Rekk opp hånda!

Hver uke deler Merete Henden læreres egne historier i sosiale medier. Hun er selv lærer og vet hva det vil si å stå i klasserommet og hvilke utfordringer vi lærere kommer opp i. Hun har vært norsk- og engelsklærer i ungdomsskolen og videregående skole i 20 år. Med lærerfortellingene har hun et hårete mål: Å redde læreryrkets fremtid! Vi snakker om sterke historier fra lærerlivet og hva det vil si å være lærer i ukens episode av Rekk opp hånda!

Fra 1990 til 2008 fikk grunnskolen over 1000 timer ekstra på timeplanen. Det finnes ingen undersøkelser som gir et fullgodt svar på hvilken effekt det har hatt. Blir vi smartere av å gå flere år på skolen og ha flere timer? Elise Farstad Djupedal er stipendiat ved NTNU og skapt en viss furore den siste tiden. Hun skriver på en doktorgrad med (foreløpig) tittel Grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens kunnskapsinnhold fra 1959 til 2016. I dette arbeidet har hun blant annet funnet en hel del ekstra timer som har kommet til underveis, 1359 timer for å være nøyaktig. 7 av 10 kjeder seg på skolen og 1 av 4 gruer seg til å gå på skolen ifølge Ungdata-undersøkelsen. Er det en sammenheng mellom økt kjedsomhet og mistrivsel på den ene siden, og dagens ensretting av skolen på den andre siden? Elevene går lenger på skolen - men lærer de mer av den grunn?

Aski Raski har etter hvert etablert seg som et solid og godt opplegg for leseopplæringen for de yngste elevene. I startpakken fra Aski Raski møter elevene en kombinasjon av digitale, papirbaserte og praktiske aktiviteter. Disse optimaliserer samspillet mellom leseteknikk og teknologi. Nøkkelen til å lære å lese, er å høre alle lydene i ordene. Den fonologiske bevisstheten er derfor viktig når det gjelder både lesing og skriving. Elevene trener seg på å lytte ut første lyd, telle stavelser og ord og gjøre analyse av stavelser, ord og setninger. Ingunn Vatshelle Bratberg er kursansvarlig og innholdsutvikler i Aski Raski. Vi snakker om god leseopplæring i ukens episode av Rekk opp hånda.

Noen ungdommer trenger et alternativ til den tradisjonelle skolen. For eksempel folkehøgskole - men det har vanligvis vært for de som er ferdig med videregående. Per Gunnar Hamnøy er rådgiver og lærer i arbeidslivsfag ved Sjøholt folkehøgskole i Ålesund. Og der er halvparten av elevene 16-åringer. Vi snakker om motivasjon, mestring og gode opplevelser i ukens episode av Rekk opp hånda.

Drama- og teaterpedagogene har lansert en splitter ny digital læringsressurs, med mål om å gi lærere hjelp til å ta i bruk interaktive, estetiske læringsmetoder i skolen. Denne digitale læringsressursen har som mål om å gi lærere hjelp til å ta i bruk interaktive, estetiske læringsmetoder i skolen. Læringsressursen og innholdet i de ulike undervisningsforløpene er aktuelt med tanke på LK20, tverrfaglighet, og fokus på estetisk- og sosial læring. Ukens gjester er Marie Haug Myhr som er utdannet skuespiller, dramapedagog og spesialpedagog. Og Kari Strand som er daglig leder i Drama- og teaterpedagogene som har utviklet opplegget. Her finner du opplegget: https://dramaogteater.no/laeringsressurs/

Øyvind Børven er rektor og lærer i medieutvikling ved Akademiet vgs i Fredrikstad. Han er dessuten er kjent for oss skolefolk gjennom podcasten Et bedre skole-Norge - der han titt og ofte deler suksesshistorier og andre relevante saker for oss som jobber i skolen. Nå er han også aktuell med boka “Hvordan skape en god skole. Preget av mestring, fellesskap og relevans”.

Alle lærere bruker mye tid på å planlegge undervisning. Både enkelttimer og perioder, men også halvårsplaner. Hvordan kan dette arbeidet bli enklere å håndtere. Kan det bli skikkelig gøy? Går det an å involvere elevene? Kan planleggingen bli mer effektiv? Ja, mener Ida Dahl og Hanna Karlsen som har utviklet Neddy Planlegger. Målet er å få til kreativ læring på elevenes og lærernes premisser. Sjekk det ut her: https://planlegger.neddy.no/

Hvor mange beskjeder gir du i løpet av en dag? Hvor mange kommer helt frem? Tenk om du kunne ha gule lapper på telefonen din. Tenk deg at alle beskjedene du gir som lærer i løpet av en dag faktisk blir sett og hørt og lest. Kan alle beskjedene du du gir i løpet av dagen være med på å skape gode relasjoner? Se for deg denne situasjonen: Lærer Anne i 4A ser at to av gutta i 5B er ugreie mot hverandre i den først pausen. Dette har hun lyst til å si fra om, men er ikke sikker på om hun rekker det før neste time begynner. Denne situasjonen står alle skolefolk i flere ganger i uka. Det er frustrerende å ikke rekke å gi beskjed. Neddy Notis løser dette problemet. Det er helt nytt verktøy, en digital notatblokk for enkel og trygg oppfølging. Så enkelt at det faktisk blir brukt. Hanna Karlsen og Ida Dahl holder på med dette på heltid. De er ukens gjester i Rekk opp hånda.

- Jeg tror at alle egentlig digger vitenskap. Vitenskapen må bare bli presentert på rett måte. Og det er her jeg kommer inn i bildet, sier Veronica Danielsen. Hun er utdannet fysikkdidaktiker og vitenskapsformidler ved ViteMeir, Vitensenteret i Sogn og Fjordane. Hun brenner for et bedre samarbeid mellom skole og og alle de gode vitensenterne rundt om i landet.

- Medienes søkelys på resultater og opptakstall speiler tendenser vi har sett siden 1990-tallet, der Norge meldt seg på i et race der det først og fremst er om å gjøre å forbedre konkurranseevnen i den internasjonale kunnskapsøkonomien. Det skriver professor i historie Merethe Roos og Kim Helsvig, også professor og historiker. - Hva ønsker vi å oppnå med utdanning? spør ukens gjester i Rekk opp hånda.

Nå har det allerede gått to år siden siden fagfornyelsen ble innført. Hva vet vi om hvordan det har gått så langt? Hvordan vet vi at elevene lærer bedre i og med den nye læreplanen? Er det noe som kunne vært gjort annerledes? Berit Karseth er professor på institutt for pedagogikk ved universitetet i Oslo og ukas gjest i Rekk opp hånda. Hun er prosjektleder for Evaluering av Fagfornyelsen som skal undersøke intensjoner, prosesser og praksiser. 

Hvordan kan eleven få best utbytte av Operasjon Dagsverk? Magnhild Beate Orvik er leder av Operasjon Dagsverk og ukens gjest i Rekk opp hånda. Hver høst arrangeres Operasjon Dagsverk og internasjonal uke. Men; OD er mye mer enn en dag der ungdommer jobber inn penger til årets prosjekt. OD er en solidaritetsaksjon og holdningskampanje av og for ungdom der målet er å bevisstgjøre elevene på internasjonale spørsmål.

- Kunnskapsnivået vårt om samisk kultur er for lavt, mener samerettsforsker Hadi Strømmen Lile. - En stor andel nordmenn har heller ingen interesse av å gjøre noe med sin mangel på kunnskap. Hadi Strømmen Lile er rettssosiolog og samerettsforsker. Han jobber som førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. Lile har doktorgrad fra Juridisk fakultet ved UiO, og skrev en rettssosiologisk avhandling om i hvilken grad niendeklassinger i Norge lærer det de skal om det samiske folk. Hva er de viktige å lære om det samiske folk? Hvem var samenes Martin Luther King? Hvordan snakke om, og undervise i samisk kultur er tema i ukens episode av Rekk opp hånda.

- Risikofylt og utforskende lek er en nødvendig kilde til læring og mestring, sier Øyvind Kvalnes. Han er  forfatter og filosof som har spesialisert seg på moralfilosofi, ansatt som  professor i organisasjonsatferd på BI. Før sommeren skrev han en artikkel i Bedre skole som het “Risikofylt lek i skolen” sammen med professor Ellen Beate Hansen Sandseter (NTNU). De har også skrevet boka “Risikofylt lek: En etisk utfordring” (Universitetsforlaget, 2022) sammen.

Skriving og lesing er grunnleggende ferdigheter. Og begynneropplæringen selvfølgelig viktig. Det finnes mange mnåter å gjøre dette på. - Begynneropplæringen må være basert på trygghet, kreativitet og mestring, sier Elvedahl. Det er mye som skal skje de første årene på skolen. Et godt læringsmiljø er et mål i seg selv. Hvordan skaper vi et godt og trygt læringsmiljø? Hvordan kan vi skape en skole som barna husker med glede? Dette snakker vi om i ukens episode av Rekk opp hånda.

Faget innsats for andre blir muligens behandlet noe stemoderlig i norske skoler. Et fag enkelte mener kan være litt trasig å få tildelt. Sånn bør det selvfølgelig ikke være. Fredrik Skalstad har tanker om dette. Han er lærer på to forskjellige skoler i Oslo; Teglverket skole og Wang ungdomsskole der han er musikklærer, trener og veileder rettet mot vurderingspraksis. Vi snakker om å gjøre noe for andre, lærerstreiken og vurderingspraksis i denne episoden av Rekk opp hånda.

Hvordan ser et godt planlagt tverrfaglig prosjekt ut? Hvordan jobber man best på tvers av fag? Hva er den pedagogiske gevinsten for elevene (og lærerne)? - Når grensene mellom fagene i skolen brytes, vil fagene berike hverandre og styrke elevenes læring og utvikling. Det hevder forfatterne av boka "Kunsten å bryte grenser. Tverrfaglig opplæring i skolen", Dag Johannes Sunde og Hans-Marius Fløtre Christensen.

Det er oppsiktsvekkende lite forskning om om uro i klasserommet. Temaet blir i liten grad nevnt i stortingsmeldinger og andre politiske dokumenter. Likevel skal alle elever i skolen ha rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. - Hva lærere og ledelse skal gjøre med uro i klasserommet har fått for lite oppmerksomhet, sier universitetslektor Magnar Ødegård. Magnar Ødegård forsker på den menneskelige væremåte. Rett mann til å diskutere uro i klasserommet med, tenker jeg. 

Det er ikke bare enkelt å være nyutdannet lærer og stå foran klassen sin for aller første gang. Det er mye å sette seg inni: Foreldremøte, utviklingssamtale, klasseledelse, kollegasamarbeid, kontaktlærerrollen, vurdering med og uten karakter, IOP, elever med utfordrende atferd, plikter og forventninger, og midt oppi det hele: undervisningen. Heidi Granberg er lærer og forfatter og har vært gjest i Rekk opp hånda en rekke ganger. Hun har skrevet boka "Kontaktlærer i grunnskolen" der hun blant annet deler gode tips til lærere som står i klasserommet for første gang.

I denne episoden av Rekk opp hånda får du greie alt du trenger å vite for å komme i gang med blogging med elevene dine i klasserommet. Å la elevene blogge i klasserommet er en skikkelig god ide. På Engebråten skole i Oslo er de nå i gang med dette. Ved å la elevens stemme blir publisert på denne måten sørger du både for god skriveopplæring og demokratisk praksis. Ukens gjester: Kenneth Bareksten er lærer ved Engebråten skole, har vært gjest i Rekk opp hånda flere ganger tidligere - blogger selv også. Sveinung Bjørkøy er rektor ved Engebråten skole.

Hvor lenge må man egentlig jobbe i skolen for å få fast stilling? Og holder det med en femmer i matte? Terje Boklund er lektor i Oslo-skolen på tiende året, men er fremdeles ikke fast ansatt. I en kronikk i Aftenposetn skriver han: Mangelen på faste stillinger må være en av de mest alvorlige problemstillingene vi står overfor i skolen. Man skulle tro at det var bra for skolen at læreren var fast ansatt. Det motsatte fører til mangel på forutsigbarhet - både for elever og læreren.

Det finnes et hav av ulike digitale verktøy skoler kan ta i bruk. Det kan være vrient å finne ut hvilken man skal velge - jeg sliter hvertfall med det. Og ikke minst hvordan man bruker dem på en best mulig måte. Curipod er ett av dem. - Nysgjerrighet er den nye oljen, hevder de. Jens Aarre Seip er grunder og daglig leder i Curipod. Curipod er en slags blanding av Kahoot og power point. - Hensikten er å pirre nysgjerrigheten og skape diskusjon, sier han.

Man sier ofte at ungdommen er stengt på grunn av ombygging. Men i hjeren skjer det en hel del. Nevrolog Marte Roa Syvertsen er aktuell med boka "Ungdomshjernen: Vill og visjonær" (Bonnier forlag, 2022). Hun er ukens gjest i Rekk opp hånda. Hjernen er et fantastisk organ: 86 milliarder nevroner er i sving. Vi vet mer og mer om hjernen og nå vet vi etter hvert ganske mye mer om ungdomshjernen også. Ungdom er nemlig mer åpne for endringer, nye mennesker og nye løsninger. Potensialet for læring er dessuten på topp når vi er ungdom. Hvorfor er det sånn?

Jan Gamre og Steiner Sevje fra Kreasjon er ukens gjester i Rekk opp hånda. Kreasjon bistår av kompetanseprosjekter med eLæringskurs og workshoper. De leverer egen kurskatalog til skoler, og vi bidrar overfor eksterne oppdragsgivere som bygger egne kurs. De ønsker å være med i dialogen om bruk av teknologi i skolen – særlig utforskende og skapende elevaktiviteter og en vurderingspraksis som støtter oppunder at elevenes eierskap på egen læring.

I denne episoden gir jeg deg 10 tips til nettsteder du kan bruke i naturfag. Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner, som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag. På nettstedene og oppleggene under finner du mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang.

For en stund siden leste jeg en kronikk med tittelen "Oppmerksomheten glipper når telefonen bipper". For hva er det egentlig som skjer med konsentrasjonsevnen vår når telefonen tar mye av oppmerksomheten? Hva skjer med evnen vår til å lese? Kari Spjeldnæs er doktorgradsstipendiat ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. Hun er litteraturviter med mer enn tretti års arbeidserfaring fra norsk bokbransje. Hun arbeider nå med en doktorgrad der hun skal forske på endringer i lesevaner og konsekvenser av digitalisering for litteraturlesere og -utgivere. Forskningsprosjektet heter “Invaderende medier, ambivalente brukere og digital detox”. Det er selvfølgelig interessant for oss skolefolk.

Læring foregår i både formelle og uformelle situasjoner og på tvers. Begge er like viktig for elevenes læring. Men hva er egentlig læringsidentitet - og hvordan utvikles den? Øystein Gilje er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og faglig leder av FIKS. Nå er han aktuell med boka "Læringsidentitet" (Universitetsforlaget, 2022). Hva er pedagogikk? Trenger begrepet en utvidelse for å favne den tiden vi lever i nå? Hva er det som definerer formell utdanning og læring? Hva er læringsidentitet? Hva er frihetsgrader?Dette er spørsmål vi forsøker å besvare i ukens episode av Rekk opp hånda.

To år med pandemi har rammet barn og unge ekstra hardt. Skolevegring, spiseforstyrrelser og forsterking av andre psykiske plager er noen av konsekvensene vi nå ser slår inn hos mange barn og unge. Derfor trenger vi gode opplegg i skolen! Nå lanserer UNICEF et gratis undervisningsopplegg om psykisk helse: SAM - Sammen og aktiv med mening. Ellen Sandøe og Kristin Oudmayer jobber begge i UNICEF Norge. Ellen er skolefaglig rådgiver for skole og barnehage, Kristin er direktør for barns rettigheter og bærekraft. Og har dessuten skrevet flere viktige bøker om mobbing som skolefolk burde ha i bokhylla. De er gjester i ukens episode av Rekk opp hånda.

Om digitalisering fører til bedre læring er et spørsmål som egentlig står ubesvart? Er det sant at vi husker vi bedre når vi noterer med penn og papir? Fører tastaurskriving til kjedeligere tekster? Det skal snakker vi om i denne episoden. Ingeborg Stana er professor i visuelle fag ved Institutt for estetiske fag ved OsloMet og kunster. Hun har skrevet flere vitenskapelige artikler om kreativitet, men også fagbøker og lærebøker. Hun har også undervist i tegning i mange år både på videregående og i høyere utdanning. Debatten om digitalisreing i skolen er på ingen måte over. Ingeborg Stana snakker om fordelene ved analog skriving i ukens episode av Rekk opp hånda.

Sara Eline Eide er ukens gjest i Rekk opp hånda. - Alle skolefraværssaker kan løses,sier hun. Saker som gjelder skolefravær, skolevegring og skoleangst kan være en utfordring å jobbe med. Det er ofte vanskelig og lykkes. Hvordan bør lærere og skolen jobbe med elevene sånn at vi kommer frem til en felles forståelse og til de tiltakene som virker? Skal målet alltid være å komme tilbake til skolen? Sara Eline Eide er forfatter, foredragsholder og coach gjennom sitt eget firma UngOppvekst. Nå er hun aktuell med boka "Skolefravær" (Cappelen Damm Akademisk, 2022).

Bærekraftsbiblioteket startet allerede i 2019 - og er et opplegg for skoler, biblioteker og andre organisasjoner til å arrangere lesesirkler for barn i alderen 6-12 år Bærekraftsbiblioteket består av boklister med aktiviteter til alle 17 bærekraftsmålene, og tilbyr deltakerne en litterær og samtalebasert forståelse av verdens felles arbeidsplan. Ayse Koca er forfatter, mangeårig lærer og pedagogisk veileder for lærerstudenter. Hun er utdannet adjunkt med tilleggsutdanning fra Universitetet i Sørøst-Norge. Hun er prosjektleder i Bærekraftsbiblioteket.

Elevmedvirkning burde være navet som skolen dreier seg rundt: Elev Med Virkning. Ikke alle får det til. Men på Bryne videregående skole på Vestlandet tar de dette på alvor med elevbasert profesjonsutvikling og læringsråd. Det er hele fire gjester i denne episoden av Rekk opp hånda: Ingunn Folgerø, rektor på Bryne vgs og leder av lærerprofesjonens etiske råd.Christina Finne som er avdelingsleder. Og elevene Oda Nord-Varhaug Ånestad og Sandra Kristensen.

Eksamen er avlyst for tredje år på rad, men arbeidet med å utvikle eksamen fortsetter selvfølgelig. Nå er Udir i gang med både digitalisering av eksamen og med de nye kartleggingsprøvene som startet i mars. Gjester i ukens episode av Rekk opp hånda er Per Kristian Larsen-Evjen, avdelingsdirektører for læreplan videregående opplæring, og Marthe Akselsen som er avdelingsdirektører for prøve- og eksamenstjenesten i Utdanningsdirektoratet. Vi snakker om digitalisering av eksamen og eksamens- og prøvesystemet, og hva som skjer med eksamen i fremtiden. Vi snakker også om de nye kartleggingsprøvene som startet opp i mars. Hvordan kan lærere bruke disse på en god måte?

Erlend H. Markussen er matematikklærer, samfunnsfaglærer, musikklærer og teknologioptimist. Han skrev nylig kronikken "Løsninga på den digitale skolen". Endelig kommer altså svaret på det alle lurer på! - Det er en skandale at hovedfokuset har vært på hvordan digitale enheter kan erstatte læreboka, som konsumentverktøy, når det største potensialet ligger i produksjon – altså mer som erstatning for kladdeboka og pennalet, sier Markussen.

Jakten på gode ressurser og opplegg er en evig jakt for alle lærere. I denne episoden gir jeg deg tips til 10 nettsteder du kan bruke i KRLE-faget. Blant kjerneelementene i faget er kjennskap til religioner og livssyn, utforskning av eksistensielle spørsmål og svar, og etisk refleksjon. Nettstedene jeg tipser om dekker flere av områdene og kompetansemålene i faget. Mange av nettstedene har dessuten lenker til flere ressurser og undervisningsopplegg.

Feiring videregående skole i Eidsvoll kommune er en spennende skole. De er en skole for elever som har lærevansker eller psykiske eller fysiske utfordringer som gjør at du trenger særskilt tilrettelagt opplæring. - Våre elever har en historie knyttet til en sykdom, eller vært utsatt for mobbing, sier Ellen Grue. Mange av elevene våre har kjent på en annerledeshet, mens hos oss har alle kjent på det samme. Det er normalen hos oss. Elevene på Feiring har på grunn av psykiske/fysiske utfordringer eller lærevansker behov for mer tilrettelegging i utdanningen enn det offentlig skole kan gi dem. Målet til skolen er læring og fullføring for alle elevene. Gudrun Fodstad er rektor ved skolen. Eivor Grue kontaktlærer er yrkesfagleder i Helsefagarbeiderklassen. Har studert pedagogikk og norsk og er sykepleier. De er gjester i ukens episode av Rekk opp hånda.

- Ikke vær bekymra for at temperaturen går opp. Du må legge til rette for at eleven kan være uenige, sier Beate Goldschmidt-Gjerløw. Ifølge en undersøkelse blant lærere gjennomført for et par år siden, viser det seg at blant temaene flest lærere har unngått av frykt for at det kan virke støtende på enkeltelever, er religion, seksualitet og rasisme. Hvorfor er det sånn? Hva kan vi gjøre for å motivere lærere til å snakke om vanskelige tema i klasserommet? Beate Goldschmidt-Gjerløw er en av redaktørene av boka "Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen" og ukas gjest i Rekk opp hånda. Beate Goldschmidt-Gjerløw er statsviter og doktorgradsstipendiat i samfunnsfagsdidaktikk ved Universitetet i Agder (og en forskerstilling Universitetet i Oslo som evaluerer fagfornyelsen). Hun er tidligere samfunnsfaglærer i videregående skole og i lærarutdanninga. Nå forsker hun på undervisning om seksuelle krenkelser, og er interessert i demokratiseringsprosesser, sosial rettferdighet og menneskerettighetsopplæring.

Sahar Memarpour og Øyvind Amundsen Østby er lærere ved Sofienberg ungdomsskole i Oslo som vant årets Benjaminpris. Vi snakker om antirasistisk undervisning i ukens episode av Rekk opp hånda. - Vi jobber mye tverrfaglig på skolen vår, sier Memarpour. Vi har jobbet med temaer som inkludering, og seksualitet og identitet. - Vi har et godt felleskap med elevene våre, sier Østby. Vi har et elevmangfold som er veldig sunt på Sofienberg.

Jeg håper jeg har alle lærere og skolefolk med meg og at vi sammen står i solidaritet med folket i Ukraina som kjemper mot en aggressiv, brutal og meningsløs invasjon - og med russerne som demonstrerer mot en korrupt og hensynsløs Vladimir Putin.

Hopp for hjertet heter hoppetaukonkurransen i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Konkurransen er for mellomtrinnet og går ut på å hoppe hoppetau så mye som mulig både i pausene og i klasserommet. Påmeldingsfrist er 10. mars - og det er selvfølgelig gratis å delta! Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen og er ukens gjest i Rekk opp hånda. Vi snakker om om hoppetaukonkurransen, frokostspising (ja, det er veldig viktig!) og litt om kunsten å holde taler.

Høyre har nylig foreslått en helhetlig ungdomsskole-reform i Stortinget. Senterpartiet og SV har også kommet med lignende forslag. Senterpartiet vil styrke arbeidslivsfaget. SV vil ha en en mer praktisk og variert skoledag. Trenger vi egentlig en ny reform akkurat nå? - Nei, mener Thom Jambak og Marit Himle Pedersen, sentralstyremedlemmer i Utdanningsforbundet. I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med ungdomsskolelærer Marit Himle Pedersen, som også er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. - Politikerne svikter når det gjelder rammene for utvikling, sier Pedersen. - Lærerne har ikke tid til å utvikle den gode undervisningen.

- Det er først når barn og unge møter lærerutdannede lærere at de virkelig kan få den opplæringen som de har krav på, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet er i gang med en nasjonal kampanje om lærerkrisen: “Savnet lærer”. Kampanjen skal belyse lærerkrisen og sette problemer med rekruttering i sammenheng med lærernes lønnsnivå. Lærere i skoleverket tjener mindre enn alle andre yrkesgrupper med like lang utdanning, både i offentlig og privat sektor.

Å være kontaktlærer er en stor og viktig oppgave. Men lærer du nok om det i lærerutdanninga? Er det sånn at alle lærere er forberedt på den hverdagen som møter dem når de setter sine føtter inn i klasserommet med rollen og ansvaret som kontaktlærer? Dette har Heidi Granberg snakket og skrevet mye om, både her i Rekk opp hånda og i diverse spalter. Nå har hun skrevet boka "Kontaktlærer i grunnskolen" (Fagbokforlaget, 2021). Den burde selvfølgelig bli pensum. Heidi Granberg er kontaktlærer på mellomtrinnet og ukens gjest i Rekk opp hånda.

Det er mye enklere enn man tror å komme i gang med podcast i klasserommet. Teknologien er allerede tilstede og det du må bruke tid på er planlegging og innhold. I denne episoden forteller jeg om hvordan du kommer i gang med podcast med dine elever i ditt klasserom, hvordan du kan planlegge innhold, noen tips til digitale verktøy du kan bruke, og noen pedagogiske og didaktiske tips.

Ved å legge telefonen eller nettbrettet over et bilde i læreboka begynner bildet å bevege seg. Levende skolebøker med AR-teknologi er på vei inn i norske klasserom. Eirik Wahlstrøm er daglig leder i Ludenso som jobber for å la flere elever få altoppslukende opplevelser i AR. De står bak løsningen som knytter digital visualisering og vanlige lærebøker sammen på en ny måte. I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Eirik Wahlstrøm i Ludenso om AR-teknologi og levende skolebøker.

Hva mener vi med digitalisering? Hva innebærer det for skolen? Er digitalsering en "usynlig" skolereform? Fører digitalisering til bedre læring? GrunnDig er et nytt forskningsprosjekt som skal besvare spørsmålet "hva vet vi om digitalisering skolen - og hvor skal vi?" Forskningsprosjekt skal gi lærere, skoleeiere og beslutningstakere svar på hvor vi står og hva som er veien videre i digitalisering i den norske grunnopplæringen. Øystein Gilje er professor i pedagogikk og fagleder ved FIKS (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) ved Universitetet i Oslo. Debatten om digitalisering fortsetter i Rehh opp hånda!

- Ludittene bør ta seg en titt i speilet, sier han. Å kaste ut de digitale verktøyene av skolen er like idiotisk som å droppe historie eller norsk. Hvilket verktøy som er det best til hvilken oppgave er opp til læreren å finne ut, sier Myrland: - Det er min jobb å finne ut når elevene skal bruke blyanten i boka si, når skal dem skrive med tastaturet, når skal vi lage film, når skal vi lage skuespill, når skal vi bygge roboter. Debatten om digitaliseringen i skolen fortsetter i Rekk opp hånda.

- Digitaliseringen i skolen har gått for langt. Det er på tide å hente fram bøkene igjen, skrev Lise Røsvik i en kronikk på NRK Ytring nylig - med tittelen "Digitaldiktaturet". Alt er digitalt nå: bøker, innleveringer, vurderinger. Det er kanskje effektivt. - Men det har også sin pris, mener Røsvik. Lise Røsvik er lærer ved Gvar ungdomsskole i Midt-Telemark kommune. Digitalisering av skolen er tema i ukens episode av Rekk opp hånda.

- Nok med å klemme barn inn i den samme trange boksen, skriver Maiken Marie Jordal i en kronikk i Agenda Magasin. Hun ønsker seg en mangfoldsrevolusjon i skolen. Nå! Vi snakker om skoleforståelse og læreplan ut fra begrepene horisontal og vertikal logikk. Den horisontale logikken handler om at ulikhet er en ressurs, mens den verikale logikken handler om skolen som en konkurranse med vinnere og tapere. Maiken Marie Jordal er stipendiat ved Høgskulen i Volda og ukens gjest i Rekk opp hånda.

Marte Blikstad-Balas er gjest i ukens episode av Rekk opp hånda. Vi snakker om tiltak, kvalitet på digital undervisning, trafikklysmodellen, mangelfull spesialundervisning, tapt praksisopplæring og konsekvenser av læringstap. - Litt satt på spissen er lærere kastet under bussen, sier hun. Norge er nemlig - som det eneste av de skandinaviske landene - det eneste som ikke har tatt større nasjonale grep for å bøte på koronasituasjonen, med blant annet digital undervisning eller skole fra rommet hjemme.