Rekk opp hånda!

Hvem var Anna Rogstad, og hvordan bidro hun til både norsk skolehistorie og kvinners rettigheter? Willy Aagre gir oss et innblikk i denne pionerens liv og kamp i sin nye bok "Kampen for en mer praktisk skole". Fremskrittet kommer ikke av seg selv. Det trengs modige folk som tør ta kampen for at ting skal bli bedre for alle. Ofte hører vi om djerve menn - men det er selvfølgelig mange damer som er minst like tøffe. Willy Aagre er aktuell med boka  om Anna Rogstad og kampen for en mer praktisk skole. Hvordan klarte Anna Rogstad å balansere sitt arbeid som en seriøs profesjonsutøver, skolepolitisk stemme, og en aktiv kvinnesakskvinne gjennom en periode preget av store samfunnsmessige endringer? Boka kaster lys over Anna Rogstads bidrag til norsk skolehistorie og kvinners rettigheter.

Vi snakker om å gjøre bøker, lesing og samtaler, attraktivt og tilgjengelig for barn og unge i ukens episode av Rekk opp hånda. Jeg elsker å lese bøker. Mest skjønnlitteratur, men også sakprosa hvis jeg er ekstra nysgjerrig på noe. Derfor er det en glede å snakke med Merete Lie om lesing og leseglede. Merete Lie er bibliotekssjef i Oslo, det vil si for Deichman som er Oslo kommunes bibliotek og Norges største folkebibliotek. Det har hun vært siden 2018. Hvorfor er det viktig å starte lesefremmende tiltak allerede i barnehagealder? Hvordan kan foreldre spille en rolle i å skape en kultur for lesing hjemme? Hvordan jobber Deichman for å gjøre biblioteket og lesing attraktivt for ungdommer? Hvilken rolle spiller bibliotekene med utvikle seg for å fortsatt være en sentral aktør i å fremme leseglede?

Martin Farstad Jenssen er kritisk til det han mener er en innføring av språkmodeller i skolen som er basert på floskler og tomme fraser, men ikke på vitenskap. Kunnskap og fakta er byggesteiner for tenkning. - Lærerens jobb er å lære elevene å tenkte så dypt som mulig, sier Martin Farstad Jenssen. Språkmodeller som ChatGPT og Gemini setter denne oppgaven på prøve. Nå kan enhver med tilgang til språkmodeller levere en maskingenerert tekst. Det er ikke alltid lett å avsløre om det er eleven eller maskinen som har skrevet teksten. Farstad Jenssen er lektor ved Lillehammer videregående skole og styremedlem av Norsk lektorlag Innlandet, og sier at mange lærere fortviler over AI-genererte robotsvar fra elever.

Inkludering er åpenbart viktig for at elevene skal trives på skolen. Hva skal til for å skape en inkluderende skole? Hva skal til for at elevene skal oppleve gode skoledager? Gjester er Elin Eika Bringa og Peder Haug. Vi snakker om inkludering i skolen, alternative læringsarenaer og om stillesitting, uro og en overakademisk skole. Hvordan er dagens tilnærming til inkludering i skolen?

Kan elevmedvirkning føre til store endringer på en skole? På Akademiet i Drammen blir elevenes stemme hørt og tatt på alvor. Endre Helsem er lærer i bånn og rektor på Akademiet Drammen Sundland. Han er ukas gjest i Rekk opp hånda. På Akademiet deltar elevene aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin egen faglige og sosiale utvikling. Men hvordan jobber de? Hvordan organiserer skolen dette i praksis?

Nytt år og ny sesong - vi feirer begivenheten med episode nummer 300! Hver måned kommer det tusen nye AI-verktøy. Det sier seg selv at det ikke er mulig verken å teste alle sammen eller å ha full oversikt. Hva må skolen gjøre for å henge med i denne utviklingen? Elin Måge er lærer ved Rud videregående skole i Bærum. Hun kommer rett fra en time der elevene har brukt ChatGPT for å få hjelp til å skrive et essay.

Ny episode av Rekk opp hånda: Kunstig intelligens som læringspartner: Hva kan ChatGPT lære oss om å skrive? Kan ChatGPT være til hjelp til å komme i gang med skriveprosessen? Terje Pedersen lot en gruppe elever jobbe med et skriftlig arbeid der de brukte ChatGPT som læringspartner i et prosessorientert skrivearbeid. De har brukt modellen til å generere ideer, brainstorme og få tilbakemelding på arbeidet sitt. Språkmodeller kan være et verdifullt verktøy for elever som ønsker å forbedre skriveferdighetene sine. Terje Pedersen og Kim Aarberg er ukens gjester i Rekk opp hånda.

- Språkmodeller som ChatGPT er blant de mest nyttige og anvendelige verktøy menneskeheten har skapt, hevder Per Kristian Bjørkeng. ChatGPT fyller ett år i disse dager. Og mye har skjedd siden da, for å si det forsiktig. Etter lanseringen har det haglet både med begeistring og bekymring. Hva vil disse språkmodellene ha å si for undervisningen? Er de til å stole på? Må vi tenke helt nytt? Per Kristian Bjørkeng er teknologijournalist i Aftenposten og forfatter av boka "Knekk ChatGPT-koden". Hn er ukas gjest i Rekk opp hånda.

Etter kraftig motstand fra friskolene, endrer regjeringen forslaget om å kutte i støtten. En ny innretning på pengestøtten vil bli laget, og friskolene får delta i arbeidet. Imidlertid vil regjeringen fortsatt fjerne det doble tilskuddet som friskoler med både barne- og ungdomstrinn har mottatt.  Sunniva Sandanger har sjekket tallene og undrer seg over hvor "det doble tilskuddet" kommer fra. Hun har ikke funnet det i skolens budsjetter. Sunniva Sandanger er daglig leder på Nyskolen i Oslo. Det er en friskole, en liten 1 til 10-skole med i overkant av 100 elever fordelt på 10 trinn. Nyskolen har fokus på fokus elevmedvirkning og har en egen læreplan i demokrati og demokratisk deltakelse. 

Friskolene har vært under kraftig press den siste tiden etter at regjeringen har foreslått kutt i finansieringen. Spesielt vil dette gå utover 1. til 10.-skoler. Regjeringen har nå satt prosessen på pause - foreløpig. Ivar Smit er lærer og daglig leder i Steinerskoleforbundet. Det finnes 34 steinerskoler i Norge fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord, med over 5000 elever og rundt 800 lærere. Og ganske mange foreldre. – Vi har behov for en garanti for at det skal skje noe, med en rettferdig tilskuddsmodell som gir en permanent løsning og som gir tryggheten regjeringen også ønsker, sier Smit. Ivar Smit og Steinerskoleforbundet har et klart budskap til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Det får du høre i ukens episode.

Hvorfor utelates lektoren og læreren i klasserommet når kunnskapsgrunnlaget om skolen og klasserommet dannes? spør leder i Norsk Lektorlag, Helle Christin Nyhuus. Lederen av Lektorlaget er skeptisk til at lektoren og læreren i klasserommet ikke er inkludert når kunnskapsgrunnlaget om skolen og klasserommet dannes. Her må det skje en endring. - Det er behov for å spørre lærerne og lektorene hva de har behov for av kunnskap, og det er behov for å inkludere dem i kunnskapsinnsamlingen, sier Nyhuus.

Hvordan skal vi brygge broen mellom teori og praksis? Jeg snakker med Maiken Risan om hennes forskning på lærere i kombinasjonsstillinger. Risan har funnet at disse lærerne har en unik kompetanse som kan bidra til å forbedre lærerutdanningen.

Denne episoden av Rekk opp hånda er viet krigsofre på begge sider av alle konflikter i verden. Til ukrainere og russere, til palestinere og israelere. Og til alle andre ofre for krigens meningsløshet - og særlig til barna, som ikke er skyld i noe som helst. Dette vil jeg gjøre på to måter: Første lese et diktet "Kvarandre" av Jon Fosse og så ett minutts stillhet.

Hvordan vurdere skriftlig arbeid i skolen når elevene kan bruke språkmodeller i arbeidet? Det er det store spørsmålet som lærere over hele verden stiller seg i disse dager. Vurdering og kunstig intelligens er tema i ukens episode. I denne episoden snakker jeg om hvordan du kan vurdere skriftlige arbeider når elevene bruker store språkmodeller som ChatGPT og Bard. Jeg har tidligere hatt ChatGPT som gjest, i denne episoden er det Googles Bard som får den store æren. Kunstig intelligens i skolen er nemlig en mulighet for å gjøre læringen bedre, men også en utfordring for vurderingsarbeidet. Kunstig intelligens kan gjøre læring mer personlig, effektiv og mer inkluderende, men det stiller nye krav til undervisning og vurdering og gjennomføring.

Lær elevene å se sammenhenger gjennom tverrfaglig undervisning. Lær elevene å se sammenhenger mellom ulike fag og samfunnet de lever i. Hvordan lykkes med tverrfaglige temaer i klasserommet er tema i ukens episode. Anniken Furberg er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og leder av studien "EVA2020: Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser". Hun er ukens gjest i Rekk opp hånda. For å gjøre tverrfaglig undervisning meningsfull og relevant for elevene, er det viktig å involvere dem aktivt i læringsprosessen. Dette kan gjøres ved å gi dem mulighet til å la elevene dele sine tanker og erfaringer, og koble sammen kunnskap fra flere fag.

I denne episoden diskuterer vi hva kvalitet i læring betyr. Panelet består av en lærer, en rektor, en skoleeier og en forsker. Hva skal til for å lykkes? - Gøy og utfordrende, aktive og medvirkende elever, og læring som gir mening er stikkord når panelet blir utfordret til å beskrive kvalitet i læring. Høstens Skoleforum fant sted på Holbergs plass i Oslo forrige uke. I panelet satt representanter fra hele skoleløpet: lærer Eldar Skjørten, rektor Jarle Blikken, skoleeier Marianne Mette Stenberg, og forsker og lærerutdanner Marte Blikstad-Balas. Hvor er de største pedagogiske mulighetene, og hva skal til for å kunne realisere dem på tvers av norske klasserom? Hvordan kommer dette til syne i klasserommet, for lærerne, for elevene. Endring av praksis er en vrien nøtt. Det tar tid. Relativt ferske læreplaner og nye teknologier krever mye av skoleledere og lærere. Så hva er status og hvordan støtter vi skolene i å utvikle en praksis med god kvalitet? Det snakker vi om i denne panelsamtalen.

Skolen må tilpasse seg en verden i endring for å gi elevene de ferdighetene de trenger i dagens og morgendagens samfunn. Lærere må forberede seg på å undervise i en verden der AI blir stadig mer integrert. Kunstig intelligens, ChatGPT, Google Bard, Bing Chat. Den nye AI-teknologien har funnet veien til klasserommet, og vi står overfor en tid med store endringer i måten vi underviser og lærer på. Noen er bekymret, mens andre er begeistret. Uansett må lærere må forberede seg på framtidens klasserom. Kenneth Bareksten er lærer ved Engebråten skole i Oslo. Han er aktuell med e-boka "Kunstig intelligens for lærere" og er ukens gjest i Rekk opp hånda. - Med forståelse for teknologiens prinsipper og enkle ledetekster, kan kunstig intelligent programvare skape og tilrettelegge for god læring for elever og tid til å gjøre det for lærere, sier han.

Hver høst arrangeres OD. OD er en solidaritetsaksjon og holdningskampanje av og for ungdom der målet er å bevisstgjøre elevene på internasjonale spørsmål. Tobias Dahle er leder av hovedkomiteen i OD og er ukas gjest i Rekk opp hånda. OD 2023 går til å støtte ungdommer i Columbia til å stå imot rekruttering til kriminalitet og til å påvirke sin egen fremtid. - Målet er å få ungdommen ut av skuddlinja, sier Tobias Dahle. Årets aksjon har nemlig overskriften "Skuddsikker framtid".

Skoledebatten er ofte mer opptatt av å kjempe om ideologiske posisjoner enn av å finne ut hva som er best for elevene.  Hva slags debatt ønsker vi? Willy Aagre og Simon Malkenes er gjester i ukens episode av Rekk opp hånda. Hva slags skoledebatt ønsker vi? Hvilken debatt er mest konstruktiv og til det beste for elever og lærere? Vi snakker om tre mulige debatter i ukens episode. Hva skal til for å lykkes med skolen?

Det råder en slags dommedagsstemning over barn og unges lesevaner. Flere elever enn før leser ikke bøker frivillig. Samtidig øker tida de bruker på å lese på skjerm. Hva skal vi gjøre med det? Det er økende bekymring rundt barn og unges lesevaner. Flere og flere elever velger bort frivillig boklesing, mens tiden de tilbringer foran skjermen øker. Hvordan bør vi forholde oss til dette? David Kvamme Høvik er litteraturformidler ved Årstad videregående skole i Bergen. Han har nylig startet podcasten "Årstad leser" hvor elever diskuterer både nye og gamle bøker.