NB:arrangement

På en kafé på Grønland i Oslo i 2014 fikk forfatter Marte Michelet overrakt et slitent og krøllete ark. Det var en mørk kopi av et brev fra 1978, sendt til motstandsmannen Arvid Brodersen fra historiker Ragnar Ulstein. Brevet inneholdt opplysninger som satte norsk okkupasjonshistorie og hjemmefrontens innsats for norske jøder i et helt nytt lys. Michelet samtaler med Nasjonalbibliotekets Ola Innset om brevet som ble starten på arbeidet med den omveltende boka Hva visste hjemmefronten?. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 27. mars 1980 veltet boligplattformen Alexander L. Kielland. 123 oljearbeidere mistet livet. Så begynte kampen om sannheten, og om hvilke konsekvenser ulykken skulle få for norsk oljeutvinning. Professor Marie Smith-Solbakken, journalist Tommas T. Skretting og pårørende og mangeårig leder for støttefondet Kiellandgruppen, Kian Reme, samtaler med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre om hendelsen som virket så sterkt at den trakk Nordsjøen inn på det norske fastlandet. Under vignetten «Hendelsen» går Nasjonalbiblioteket inn i viktige begivenheter i norgeshistorien. Hva slags ringvirkninger skapte de, og hvorfor fortsetter noen hendelser å virke langt utover sin tid? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gatene som binder folk sammen, romanpersonenes bevegelser, stedene som betyr noe. I Lars Saabye Christensens trilogi Byens spor flettes menneskene sammen med byen de bor i, til en stor fortelling om hvem vi er og hvem vi vil være. Hvordan ser romanpersonenes kart ut, og hvordan forholder forfatteren seg til byens kart når han skriver? Erling Sandmo er leder for Nasjonalbibliotekets kartsenter og vil sammen med litteraturforsker og forfatter Janne Stigen Drangsholt møte Saabye Christensen til en samtale om faktiske og forestilte kart, både i litteraturen og utenfor. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det finst vel ikkje ei betre gåve enn når nokon med omsut har vald ei god bok å lese høgt frå for deg. I høve 500 års-jubileet til den norske boka, manar Nasjonalbiblioteket forfattarar og godtfolk til å dele eit stykke dei har stor kjærleik til, med eit lyttande publikum. Denne dagen kjem Linn Ullmann, Erlend Loe og Gunnar Stålsett for å lese og fortelje om boka dei har vald seg ut, saman med prosjektleiar for Bokåret 2019 Liv Gulbrandsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Denne bok er et stykke Norge,» skriver Agnar Mykle i Lasso rundt fru Luna fra 1954. Fortsettelsen, Sangen om den røde rubin, kom to år etter. I 1955 ga Jens Bjørneboe ut Jonas. Hva forteller disse berømte, beryktede og kanoniserte bøkene oss om Norge i 1950-årene? I 1955 skrev den amerikanske antropologen David Rodnick at nordmenn er redde og sjenerte fordi de desperat ønsker å bli likt, men tviler på at de vil bli det. Denne nasjonens kultur, skrev han, oppmuntrer ikke folk til å uttrykke seg fritt. Likevel hører de frittalende og opprørske forfatterne Mykle og Bjørneboe hjemme i det Norge han skildret. Deres romaner handler om seksualitet og begjær. Men de handler også om familieliv, vaner, holdninger, politikk og kulturliv i 1950-årene. Litteraturprofessor Toril Moi undersøker 50-årenes Norge på jakt etter forståelse av landet hun selv ble født i. Hvordan bidro dette tiåret til å forme en jente som vokste opp ved en veiløs fjordarm på Vestlandet? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under fanen «Levende brev» hentes utvalgte brev frem fra den norske kulturhistorien. Kari Slaatsveen loser oss gjennom kveldens nedskrevne ulykker, Toralv Maurstad, Ingrid Bolsø Berdal, Ine Marie Wilmann og Mattis Herman Nyquist står for opplesningene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. Dommedagsprofetier og ideer om at sivilisasjoner står foran undergangen er ikke noe nytt i menneskehetens historie. Helt siden jordbruksrevolusjonen for nesten ti tusen år siden har menneskets forhold til ressursgrunnlaget endret naturen og formet samfunnet og idéhistorien. Hvordan kan de lange linjers økologihistorie kaste lys over dagens klimaspørsmål? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under fanen «Levende brev» hentes utvalgte brev frem fra den norske kulturhistorien. Kari Slaatsveen loser oss gjennom kveldens nedskrevne ulykker, Toralv Maurstad, Ingrid Bolsø Berdal, Ine Marie Wilmann og Mattis Herman Nyquist står for opplesningene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. På 1900-tallet flyttet verdens tyngdepunkt seg til Amerika, og tidvis i konkurranse med Sovjetunionen ble USA den ledende stormakt – en supermakt. Det internasjonale bistandssystemet under USAs ledelse skulle erstatte kolonialismen, og bringe den «underutviklede» del av verden inn i moderniteten. Mot slutten av århundret vokste Kina på nytt fram som en global aktør. Hvordan bør denne utviklingen forstås? I dette foredraget plasserer Tvedt USAs og Kinas roller i et langt historisk perspektiv, og trekker opp linjer i en rivalisering mellom to stormakter: Kollisjonen mellom Kinas økonomiske vekst og voksende internasjonale ambisjoner, og et USA som fortsatt har verdens sterkeste økonomi og militære overmakt, men som enkelte mener er en supermakt «på hell». Hvordan kan man kaste lys over denne avgjørende utviklingen for hele verdens fremtid? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. Et av de mest debatterte temaene i vår tid er vurderingen av det europeiske kolonisystemet. På den ene siden er kolonialistene blitt sett som sivilisasjonsbærere og som utviklere av tilbakeliggende folkeslag. På den andre siden har de fått rollen som enarmede banditter, utbyttere som bare tok og aldri ga. Er det mulig å komme til en mer nyansert forståelse? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. Hva skjedde da den industrielle æra erstattet jordbrukssivilisasjonenes dominans? Hvorfor var det Vest-Europa som tok makten og kunne spre kapitalisme til hele verden? Og ikke Kina eller det osmanske riket? I dette foredraget presenteres en ny forklaring på den moderne verdens framvekst. I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. Hvordan var maktforholdene i verden før Columbus’ epokegjørende ferd og «de store oppdagelsene» rundt 1500? Hva kjennetegnet det kinesiske Ming-dynastiet og de muslimske imperiene som vokste fram fra og med 600-tallet? Og hva skjedde med de storslåtte Maya- og Inka-sivilisasjonene? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. De første sivilisasjonene oppsto i Midtøsten og Asia for ca. 5000 år siden. Hvorfor vokste de fram langs elvebredder i dagens Irak, Pakistan og Egypt? Og hvorfor kollapset flere av disse sivilisasjonene, for så å forsvinne ut av historien? Hva kan de fortelle vår samtid? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forskningsprosjektet "Literary Citizens of the World. Tracing the Transnational Crossroads of Books in Early Modern Norway" (LitCit) arrangerer den internasjonale bokhistoriske konferansen Literary Citizenship, som inngår i Nasjonalbibliotekets 500-årsjubileum for de første bøkene trykt for Norge. En rekke bokhistoriske forskere fra ulike land gjester Nasjonalbiblioteket. Dette foredraget holdes av Roger Chartier professor i tidligmoderne europeisk historie og kultur, École des Hautes Études en Sciences Sociales og Collège de France, Paris og Universitetet i Pennsylvania. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Humor er ein viktig og tidlaus del av kvardagen, som han også var i glansdagane til skillingstrykka. Det ser ein mange prov på i Nasjonalbibliotekets skillingstrykk. Kveldens arrangement undersøker kva humoren gjekk ut på den gongen, og om den var annleis enn i dag. Kva lo folk av, og kva var humor då som me ikkje kan le av i dag? Professor emeritus i nordisk og forfattar av «Den omsnudde verda. Ein studie i dei norske skjemteballadane», Olav Solberg, møter Kari Slaatsveen til samtale, saman med ein av landets mest allsidige komikarar, Espen Beranek Holm. Holm bidreg også med musikalske innslag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den russiske misjonæren Trifon av Petsjenga (ca. 1495–1583) kristnet skoltesamene og grunnla verdens nordligste ortodokse munkesamfunn et par mil fra den nåværende norsk-russiske grensen. Trifon er omtalt i en rekke samiske sagn fra Sør-Varanger. Men hvem var den myteomspunne russiske munken som til dels virket i områder som i dag er norsk territorium? Og hvilken betydning har denne helgenskikkelsen som skoltesamer, russere, ortodokse finner og enkelte nordmenn regner som sin, i dag? Caroline Serck-Hanssen er kunsthistoriker og har arbeidet ved flere museer i Nord-Norge. Hun har skrevet boka «Helgen i grenseland – arven fra Trifon av Petsjenga», utgitt på Orkana forlag i 2017. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For 500 år sidan, i 1519 – berre nokre få tiår etter at Gutenberg fann opp boktrykkarkunsten – tok erkebiskop Erik Valkendorf initiativ til det som blir rekna som dei to første norske trykte bøkene. I over hundre år har desse bokskattane lege bevarte djupt under bakken på Nasjonalbiblioteket, før dei har vore på Noregs-turné og no blir løfta fram på heidersplass i utstillinga «Lause typar og stramme bind. Norske, trykte bøker i 500 år». Men kva står eigentleg i desse bøkene? Kven las i dei, og korleis ser dei ut? Kva er historia deira? Bente Lavold og Espen Karlsen er forskingsbibliotekarar ved Nasjonalbiblioteket, og har studert dei to bøkene med lupe. No møter dei historikar Erling Sandmo og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til samtale. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er bøkenes historie? Før boka møter leseren, går den fra forfatter til forlegger, til designer og trykkeri, til presse og bokhandel. I bøkenes egen verden formes bokas fysiske uttrykk, og tekster plasseres i ulike sosiale kretsløp. Hvordan har denne verdenen sett ut til ulike tider gjennom historien, og hva betyr den for måten vi leser på, og bøkenes rolle i samfunnet? Det var blant spørsmålene den amerikanske professoren Robert Darnton forsøkte å besvare da han i 1982 markerte starten på «den nye vendingen» i bokhistorisk forskning. Men hva var dette nye? Forfatter og litteraturprofessor Tore Rem har tidligere skrevet om Alexander Kielland, Henrik Ibsen og en rekke andre med et bokhistorisk blikk. Nå tar han oss gjennom noen av de ulike vendingene i bøkenes mangfoldige historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor gikk egentlig Odyssevs´ reise? Den norske presten og historikeren Jonas Ramus hevder i sitt verk «Ulysses et Otinus Unus & idem» (1716) at Odin og Odyssevs var én og samme, og at Odysseen til dels finner sted i Norge. Hans påstand er at malstrømmen i Lofoten, Moskenesstraumen, er Odysseens egentlige Karybdis. Med dette som forelegg vil Daniel Mendelsohn snakke om Odyssevs’ historie fra renessansen og fremover, samt om kart som kilde til å forstå resepsjonen av klassisk litteratur i tidlig moderne tid. Mendelsohn har med bøker som «Forsvunnet» og «En odyssé» nådd et stort internasjonalt publikum. Han er professor i antikkens kultur ved Bard College i New York og regnes blant USAs fremste kritikere. Foredraget holdes på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Eit kart kan vere så mangt, alt frå eit par strekar og nokre slette symbol til ein nydeleg versjon av verda. Historia til karta er også ei historie om korleis verda har blitt sett, skapt og forstått, ho syner oss kva som til kvar tid har utgjort rammene for verda. Felles for dei tre gjestane i kveld er ein stor kjærleik for kart. William Ginsberg er forretningsmannen som blei kartsamlar, men korleis, og kvifor? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Utferdstrong og heimlengt, eventyr og frustrasjonar, skiftande vêr og framande hamner. Nasjonalbibliotekets brevsamling gjev mange innblikk i livet på reisefot: anten det er poetiske skildringar av sydlandske himmelstrok, iskalde tog og glidande skip eller knappe rapportar frå ugjestmilde polpunkt og møte med fiendtlege innfødde. Frå både fjern og nær har nordmenn skrive heim. Gisken Armand, Mads Ousdal, Øystein Røger, Selome Emnetu og Lasse Kolsrud levandegjer brev om reiser og liv i eksil. Programleiar Vigdis Hjorth losar oss gjennom kvelden, akkompagnert av Pål Moddi Knutsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Utferdstrong og heimlengt, eventyr og frustrasjonar, skiftande vêr og framande hamner. Nasjonalbibliotekets brevsamling gjev mange innblikk i livet på reisefot: anten det er poetiske skildringar av sydlandske himmelstrok, iskalde tog og glidande skip eller knappe rapportar frå ugjestmilde polpunkt og møte med fiendtlege innfødde. Frå både fjern og nær har nordmenn skrive heim. Gisken Armand, Mads Ousdal, Øystein Røger, Selome Emnetu og Lasse Kolsrud levandegjer brev om reiser og liv i eksil. Programleiar Vigdis Hjorth losar oss gjennom kvelden, akkompagnert av Pål Moddi Knutsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Heilt sidan filmgrøssaren De dødes tjern i 1958 har nordmenn elska å bli skremde når dei går på kino. Kva er det med skrekkfilmen som lokkar så mykje? Kvifor er det så frydefullt å bli redd? Regissør Pål Sletaune er ein av dei som har fått nakkehåra våre til å reise seg med filmar som Naboer (2005) og Babycall (2011). Skodespelar Viktoria Winge gav skrekken eit ansikt før ho døydde ein blodig død i Fritt vilt (2006). No møter dei Christer Bakke Andresen, som har forska på historia til skrekkfilmen i Noreg, i ein samtale som blir leidd av filmmeldar Einar Aarvig. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan vi vasket klær og sengetøy, feide gulv og stelte fjøset, og om folk flest vasket seg med såpe eller lut, var blant de mange tingene Eilert Sundt kartla på sine reiser rundt i Norge på 1800-tallet. Folkelivsgranskeren skrev flere bøker om husflid, renslighet og dødelighet og var blant de første til å systematiskere kunnskapen om hvordan folk flest levde. Lege og direktør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg ser nærmere på hvordan Sundts kartlegging av helse og hygiene fikk betydning for folkehelsa før og nå. Foredraget er en del av Nasjonalbibliotekets markering av samfunnsforskeren Eilert Sundts 200-årsjubileum. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den tidlige spiren til Eilert Sundts forfatterskap og kartlegging av sosialt folkeliv, lå i hans interesse for det reisende folket. I sin første avhandling, Beretning om Fante- eller Landstrykerfolket i Norge (1850), gikk han inn for å løse «gåten» rundt deres historie og tradisjoner i en tid da vandringene ble oppfattet som et sosialt problem. Hvilke konsekvenser og følger fikk hans forskning for reisende folk i Norge, og legger den også føringer for holdninger i dag? Folklorist og forfatter Thor Gotaas har skrevet en rekke bøker om reisende i Norge, blant annet Taterne – livskampen og eventyret. I dette foredraget starter han i Sundts forskning, før han trekker de lange kulturhistoriske linjene for reisende folkeliv. Foredraget er en del av Nasjonalbibliotekets markering av samfunnsforskeren Eilert Sundts 200-årsjubileum. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva fortel fortida oss om kven vi er i dag? Menneskja handlar og lever i fellesskap og samfunn som mellom anna byggjer sin identitet på korleis vi tolkar og skriv historia. Kva funksjon har historia hatt i samfunnet før oss, og kva funksjon har ho i dag? Historieprofessor og forskar II ved Nasjonalbiblioteket, Erling Sandmo, tok i boka Tid for historie (2015) for seg historia si eiga historie. No ser han nærare på kvifor det er så viktig å forstå fortida, og korleis historie verkar i eit samfunn. Arrangementet er ein del av serien «Historisk» Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med eit parodisk blikk på byråkratiet, innpåslitne naboar og krangling med handverkarar, sette filmen Norske byggeklosser den norske, husbyggjande folkesjela under lupa. Filmarkivar Bent Bang-Hansen har vakse opp både bak og på lerretet til Norske byggeklosser, med ei rolle i denne og fleire av filmane til Pål Bang-Hansen. No får klassikaren ein oppfølgjar, der Atle Antonsen står for både manus og elleve av rollene. Antonsen er ikkje framand for å lage humor av tungrodd byråkrati, med tv-seriar som Etaten og NAV bak seg. Også Erlend Loe set ord på den sære norske folkesjela og byråkratiet, mellom anna i tv-serien Kampen for tilværelsen og romanen Fvonk. No møter dei tre Tonje Skar Reiersen til samtale, før det blir filmframsyning under open himmel. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I november 1919 la britiske astronomar fram målingar som støtta den generelle relativitetsteorien til Albert Einstein frå 1915. Nærast over natta blei Einstein verdskjend. Våren året etter inviterte Studentersamfunnet han til Noreg og Kristiania. Nils Voje Johansen er universitetslektor ved Matematisk institutt ved UiO og har gjeve ut ei rekkje bøker og artiklar om norsk vitskapshistorie. No fortel han om bakgrunnen for besøket frå Einstein, om kva han snakka om då han var her, og om kvifor nordmennene blei dei fyrste som fekk høyre han snakke offentleg om den banebrytande teorien sin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva slags krefter kan ei vise sette i gang? Kan musikk bidra til å skape solidarisk engasjement? Birgitte Grimstad har i mange tiår vært en av våre fremste visesangere. Gjennom et langt artistliv har hun også vært ambassadør for toleranse, solidaritet og fredsarbeid. Hun har stått på barrikadene for alt fra fred til utøvende kunstneres rettigheter. Biskop emeritus Gunnar Stålsett har gjennom hele karrieren som politiker og teolog vært kjent som en frittalende og engasjert samfunnsrefser med tanke for enkeltmennesker og deres levevilkår. Grimstad og Stålsett møtes til en samtale som ledes av Liv Kreken. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«I postombærernes vesker reiste brevene langt. Avstandene var ubegrensede, og brevene kom til å bli den viktigste kilden til folks kunnskap om hvordan det var andre steder», skriver historiker Erling Sandmo i forordet til første bind i bokserien "Fortidens stemmer". Idéhistoriker Siv Frøydis Berg ved Nasjonalbiblioteket har skrevet innledende tekster til hvert enkelt brev, og nå møter de nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til samtale om tiden og historiene – og om brevets rolle som samfunnets bindevev. Anne Marit Jacobsen, Henrik Mestad, Laila Goody og Eindride Eidsvold leser brev fra boken. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«I postombærernes vesker reiste brevene langt. Avstandene var ubegrensede, og brevene kom til å bli den viktigste kilden til folks kunnskap om hvordan det var andre steder», skriver historiker Erling Sandmo i forordet til første bind i bokserien "Fortidens stemmer". Idéhistoriker Siv Frøydis Berg ved Nasjonalbiblioteket har skrevet innledende tekster til hvert enkelt brev, og nå møter de nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til samtale om tiden og historiene – og om brevets rolle som samfunnets bindevev. Anne Marit Jacobsen, Henrik Mestad, Laila Goody og Eindride Eidsvold leser brev fra boken. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den yngre Edda, skriven av Snorre Sturlason omkring år 1220, er ei hovudkjelde til kunnskap om norrøn mytologi og skaldskap. Her finn vi ei samla framstilling av den norrøne gudelæra, med meisterlege gjenforteljingar av dei gamle mytane, så som Tors fiske og Balders død. Liv Gulbrandsen har sveitta og studert gudar og kenningar, og tek oss no med på ei forrykande reise frå urtida via Ragnarok til livet i Åsgard. Gulbrandsen har tidlegare gjort suksess med mellom anna Knausgårds Min kamp på 90 minutt og Fifty Shades of Grey på 50 minutt, men no er det altså Edda som skal til pers. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Eit menneske med implantert teknologi som har erstatta eller forbetra organiske funksjonar – ein kyborg. Sidan 60-åra har kyborgen levd i beste velgåande i våre førestillingar. I science fiction-tradisjonen finst både positive og skrekkinngytande visjonar om menneske-maskina, men vil kyborgen nokon gong kunne stige ut av førestillinga og inn i røynda? Kan den menneskelege hjerne bli ei «elektronisk maskin»? Den danske vitskapsformidlaren og hjerneforskaren Lone Frank er aktuell på norsk med boka «Lystlegen», om historia og teknologien bak djup hjernestimulanse. I samtale med nevrolog og skribent i Morgenbladet Lasse Pihlstrøm brukar dei førestillinga om kyborgen som bakteppe for å seie noko om dei etiske spørsmåla og vitskaplege moglegheitene ein står framfor i moderne hjerneforsking. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Var jeg når alt kom til alt likevel av det slaget som evnet å se sannheter?» I Troll skal temmes (1990) skriver Kim Friele om da hun høsten 1963 mønstret på totusentonneren «Alecto» med kurs mot Latin-Amerika. Et verdenshav, en verdensdel – et helt nytt verdensbilde – åpnet seg. Tre uker tidligere hadde hun tatt første steg inn i enda en ny verden, fra en regnvåt benk ved Holmenkollbanen. En som lå nærmere hjemme, men som kunne virke like langt unna. En politisk bevissthet vokste fram i møtet med sosial urettferdighet og makttyranni på andre siden av verden. På samme tid åpnet døren seg inn mot kampen for homofiles rettigheter her hjemme. Høsten 1963 rev ned vegger mellom Frieles liv og de andres. Erfaringer som preger enkeltliv, skriver seg også inn i den større fortellingen om oss. Hvordan husker vi disse små og store hendelsene? Friele møter Ida Berntsen, direktør for kulturformidling ved Nasjonalbiblioteket, til samtale om det som har formet holdninger og idealer i hennes eget liv og i vår felles historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skillingstrykkene var lenge vårt eneste virkelige massemedium. På 1800-tallet ble de også kalt gateviser eller kjøkkenpikeviser, og trykkene ble av mange regnet som annenrangs. Men anerkjente kunstnere, blant annet Wergeland, benyttet seg av sjangeren og bidro til at ulike samfunnslag fikk eierskap til skillingsvisene. Flere sangskatter, blant annet Bjørnsons Norsk Fædrelandssang («Ja, vi elsker»), finnes som skillingstrykk i våre samlinger. Leder ved Ibsenmuseet Erik Edvardsen og musikkhistoriker ved Nasjonalbiblioteket Anne Jorunn Kydland møtes til samtale om hvordan skillingsvisene var bindeledd mellom samfunnslagene. Musikalske innslag ved Lydia Hoen Tjore, sopran ved Den Norske Opera. Samtalen ledes av Kari Slaatsveen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er målføra så svekte som språkforskinga meiner, og er dei samstundes så styrkte som bruken i songtekstar og sosiale medium kan tyde på? I den uvanlege språkhistoria til Noreg har dialektane spelt ei særs viktig rolle, frå 1600-talet til i dag, heile tida med songtekstar som eit viktig uttrykks- og lagringsmedium. Håvard Rem drøftar Oslo-dialekter og dagens songtekstar i samtale med språkforskar Karine Stjernholm og artistane Don Martin (Martin Ahzami Raknerud) frå austkanten og Lars Lillo-Stenberg frå vestkanten. Arrangementet er ein del av serien «Dialektferda», eit samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og Dag og Tid. Ferda går i hovudsak til stader Ivar Aasen vitja under dialektinnsamlinga si i 1840-åra. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nasjonalbiblioteket inviterer i tiden framover forfattere av memoarbøker, fra ulike deler av den norske offentligheten, til å fortelle om viktige hendelser fra sitt eget liv – slik de husker dem. Hendelser der de sto i begivenhetenes sentrum, eller som spilte seg ut på sidelinjen. Fortellinger som skriver seg inn i en tid, og inn i historien om oss. Som 20-åring reiste Kåre Willoch med Tysklandsbrigaden til Hamburg og Kassel, en reise som ga ham innblikk i verdenskrigens rystelser. Onsdag 24. april forteller han om denne erfaringen og hva vi kan lære av dette i dag. En reise er også sentral i Kim Frieles historie. Mandag 13. mai kommer hun til Nasjonalbiblioteket for å fortelle om året 1963 og hvordan et tilfeldig møte på en benk ved Holmenkollbanen og en reise med totusentonneren «Alecto» begge åpnet blikket hennes for en annen verden. Arrangementet er en del av serien «Slik jeg husker det». Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skillingstrykkenes overdrevne kjærlighetserklæringer og beinharde klassekamp etterlater ofte et inntrykk av at menn er det sterke og kvinner det svake kjønn. Noen viser bryter med denne oppfatningen, som for eksempel i visa «Frk. Top», ungjenta som helst vil kaste snørelivet og drive med sport og røke sigar. Kjønns- og medieforsker Wencke Mühleisen og viseforsker Trond Haugen diskuterer kjønnsroller og stereotyper i skillingsvisene i samtale med Kari Slaatsveen. Tuva Syvertsen bidrar musikalsk med sterke personligheter fra skillingstrykkene. Arrangementet er en del av serien «Allmuens opera – skillingsviser i Norge» Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På 1800-talet blei syfilis stadig vanlegare, og før penicillin var dette ein sjukdom mange døydde av. Lenge var det i staden kvikksølv, eller «mercury», som var den føretrekte medisinen, noko som ofte må ha gjort vondt verre for pasientane. Prostituerte og folk frå lågare sosiale lag blei oftast ramma, og historia om syfilis er i så måte også ei forteljing om fattigdom og tragiske menneskeskjebnar. Lege og forfattar av boka Gleden med skjeden, Ellen Støkken Dahl, skriv om syfilis i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Allerede i siste halvdel av 1800-tallet opptrådte svarte amerikanere på norske scener – blant annet som sangere, dansere, musikere og «blackface»-komikere. De nye taktene ble møtt med både fascinasjon og forakt, lovord og latterliggjøring. I boken Charleston i Grukkedalen, som Nasjonalbiblioteket gir ut i vinter, har musikkviter Erlend Hegdal samlet fotografier, anmeldelser og illustrasjoner fra epoken. Boken trekker frem et delvis glemt kapittel i norsk kulturhistorie og er en fortelling om både rasisme og frigjøring, mediehistorie og musikkglede. Også medieforsker og forfatter Elisabeth Eide har skrevet om «fremmede» i norsk mediehistorie, og hun møter Hegdal og musiker Earl Wilson til en samtale ledet av kulturhistoriker Richard Gjems. Musikalske innslag ved ragtimepianist Morten Gunnar Larsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Radesjuken er ein ukjend sjukdom for dei fleste i dag, men på 1700-talet var den Noreg sitt største helseproblem. Sjukdomen var ikkje kjend frå andre stader og fekk difor tilnamnet «den norske». Radesjuken sine herjingar gjorde at det blei oppretta 16 sjukehus rundt om i landet, og desse danna grunnlaget for det moderne sjukehusvesenet. På 1800-talet var radesjuken på retrett, men eitt spørsmål står likevel att: Kva var eigentleg radesjuken? Anne Kveim Lie er utdanna lege og idéhistorikar og fyrsteamanuensis i medisinsk historie. Ho skriv om radesjuke i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bøkene om roboten Matilda har underholdt barn i nærmere 40 år. Matildas «far», Philip Newth, har nå gitt arkivet sitt til Nasjonalbiblioteket, og med utgangspunkt i dette vil han snakke om forfatterskapet sitt. Newth blir også intervjuet av Eirik Newth – sønn, astrofysiker og forfatter. For første gang deler han scenen med sin far! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva hadde norsk science fiction vært uten Tor Åge Bringsværd? Allerede på universitetet møttes Bringsværd og Jon Bing i en felles fascinasjon for science fiction, og utover i 1960-årene ble de drivende krefter i arbeidet med å få anerkjent science fiction som en seriøs litterær form. Senere introduserte de også begrepet «fabelprosa» som betegnelse på alle former for fantastisk diktning, en diktning som hele veien har stått sentralt i Bringsværds rikholdige forfatterskap. Men hvor kommer denne fascinasjonen fra? Hva er det med science fiction-sjangeren han finner så tiltalende? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Opp gjennom historia har hjartet blitt sett på som eit mystisk organ, som styrer tankar og kjensler. Gradvis fekk vi meir kunnskap om hjartet sin funksjon, og i dette oppdagingsarbeidet var ikkje norske legar bakpå. Faktisk er det mykje som tyder på at Vesten sin fyrste hjarteoperasjon blei gjennomført av den norske kirurgen Axel Hermansen Cappelen på Rikshospitalet i Kristiania i 1895. Wasim Zahid er lege og spesialist i indremedisin og kardiologi, så vel som skribent, føredragshaldar og forfattar. Han har skrive om hjartemedisinen si historie i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag i anledning lanseringen av digital utgave av fire skjønnlitterære fragmenter av Sigrid Undset. Nobelprisvinneren Sigrid Undset etterlot seg fire korte påbegynte tekster, begynnelser til noe skjønnlitterært som hun etter noen sider har forkastet. Alle foregår i hennes samtids Kristiania. Fragmentene er udaterte, men må være skrevet i en tidlig fase av forfatterskapet (ca. 1908–1912). De ligger i Undsets arkiv i Nasjonalbiblioteket og utgis for første gang i bibliotekets digitale serie «NB kilder». På dette seminaret presenterer Tone Modalsli og Liv Bliksrud utgivelsen og setter Undsets fragmenter inn i en større sammenheng. https://www.bokselskap.no/boker/undsetfragmenter/tittelside Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag i anledning lanseringen av digital utgave av fire skjønnlitterære fragmenter av Sigrid Undset. Nobelprisvinneren Sigrid Undset etterlot seg fire korte påbegynte tekster, begynnelser til noe skjønnlitterært som hun etter noen sider har forkastet. Alle foregår i hennes samtids Kristiania. Fragmentene er udaterte, men må være skrevet i en tidlig fase av forfatterskapet (ca. 1908–1912). De ligger i Undsets arkiv i Nasjonalbiblioteket og utgis for første gang i bibliotekets digitale serie «NB kilder». På dette seminaret presenterer Tone Modalsli og Liv Bliksrud utgivelsen og setter Undsets fragmenter inn i en større sammenheng. https://www.bokselskap.no/boker/undsetfragmenter/tittelside Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Utroskap, slåsskamp, dødsfall og smaken av krigsrasjonert kattekjøtt. Nasjonalbibliotekets brevsamling gir mange innblikk i livets skyggesider: forfattere og kunstnere som i mørke øyeblikk har delt sorger, spredt trusler og varslet katastrofer. Gisken Armand, Mads Ousdal, Øystein Røger, Nader Khademi, Henrik Rafaelsen og Anne Krigsvoll levendegjør brev om sorg, sinne, krig og kriser fra blant andre Edvard Munch, Lise Lindbæk, Jens Bjørneboe og Sigrid Undset. Programleder Kari Slaatsveen leder oss gjennom kvelden. I programserien «Levende brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesninger av brev fra den norske kulturhistorien. Først tok vi kjærligheten, denne gangen er det katastrofen som står for tur. Henrik Rafaelsen leser brev fra Anton Johansen Nader Khademi leser brev fra Edvard Munch Gisken Armand leser brev fra Lise Lindbæk Mads Ousdal leser brev fra Valentin Hegersborg Øystein Røger leser brev fra Jens Bjørneboe Anne Krigsvoll leser brev fra Sigrid Undset Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Min vilde skogfugl!» «Min Sølvmorsperle!» «Arme djævel!» Kjærligheten kan være voldsom og lykkelig, rasende og desperat. Og den finnes i mangfold i Nasjonalbibliotekets store brevsamling. Åse Kleveland leder oss gjennom kvelden med fortellingene bak de aller sterkeste kjærlighetsbrevene fra arkivet. Anne Marit Jacobsen, Mattis Hermann Nyquist, Gisken Armand, Iselin Shumba, Espen Klouman Høiner, Andrine Sæther, Bjørn Floberg, Anders Baasmo Christiansen og Mads Ousdal leser brev fra elskere og ektefeller, og Ingrid Olava spiller. Arrangementet er en del av programserien «Levende brev». I årene som kommer inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesninger av brev fra forfattere, kunstnere og vitenskapsfolk fra den norske kulturhistorien. Brev mellom venner og fiender, om hverdagsutfordringer og de helt store følelsene. Og først ut er kjærligheten. Mads Ousdal leser Sigbjørn Obstfelders brev til Ingeborg Weeke Iselin Shumba leser Eva Sars Nansens brev til Fridtjof Nansen Espen Klouman Høiner leser Hans Jægers brev til Oda Krohg Anne Marit Jacobsen leser Hulda Garborgs brev til Arne Garborg Mattis Herman Nyquist leser Agnar Mykles to brev til Jacqueline Kennedy Anders Baasmo Christiansen leser Vidkun Quislings brev til Maria Quisling Andrine Sæther leser Halldis Moren Vesaas’ brev til Tarjei Vesaas Bjørn Floberg leser Knut Hamsuns brev til Lulli Lous Gisken Armand leser Amalie Müllers brev til Erik Skram Mads Ousdal leser telegramsvaret fra Erik Skram Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Min vilde skogfugl!» «Min Sølvmorsperle!» «Arme djævel!» Kjærligheten kan være voldsom og lykkelig, rasende og desperat. Og den finnes i mangfold i Nasjonalbibliotekets store brevsamling. Åse Kleveland leder oss gjennom kvelden med fortellingene bak de aller sterkeste kjærlighetsbrevene fra arkivet. Anne Marit Jacobsen, Mattis Hermann Nyquist, Gisken Armand, Iselin Shumba, Espen Klouman Høiner, Andrine Sæther, Bjørn Floberg, Anders Baasmo Christiansen og Mads Ousdal leser brev fra elskere og ektefeller, og Ingrid Olava spiller. Arrangementet er en del av programserien «Levende brev». I årene som kommer inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesninger av brev fra forfattere, kunstnere og vitenskapsfolk fra den norske kulturhistorien. Brev mellom venner og fiender, om hverdagsutfordringer og de helt store følelsene. Og først ut er kjærligheten. Mads Ousdal leser Sigbjørn Obstfelders brev til Ingeborg Weeke Iselin Shumba leser Eva Sars Nansens brev til Fridtjof Nansen Espen Klouman Høiner leser Hans Jægers brev til Oda Krohg Anne Marit Jacobsen leser Hulda Garborgs brev til Arne Garborg Mattis Herman Nyquist leser Agnar Mykles to brev til Jacqueline Kennedy Anders Baasmo Christiansen leser Vidkun Quislings brev til Maria Quisling Andrine Sæther leser Halldis Moren Vesaas’ brev til Tarjei Vesaas Bjørn Floberg leser Knut Hamsuns brev til Lulli Lous Gisken Armand leser Amalie Müllers brev til Erik Skram Mads Ousdal leser telegramsvaret fra Erik Skram Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Anton Martin Schweigaard (1808–1870) var jurist, økonom og politikar, og blir rekna som ein av dei viktigaste intellektuelle storleikane i Noreg på 1800-talet. Med avhandlinga Indførselstolden og dens Historie la han i 1836 grunnlaget for ein norsk frihandelspolitikk, og lærebøkene han skreiv, prega norsk rettsvitskap og rettspraksis lenge etter han var død. På Stortinget stod Schweigaard fremst i kampen for utbygging av jernbanar, post og telegraf, og han hadde avgjerande innverknad på utforminga av den norske handels- og toll-lovgjevinga. Rune Slagstad er sosiolog, idéhistorikar og rettsteoretikar. I dette føredraget ser han nærare på korleis den nasjonale strategen A.M. Schweigaard har prega den økonomiske og rettsvitskaplege tenkinga i Noreg. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om norske vitskapspionerar. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.