NB:arrangement

Korleis levde kvinner i mellomalderen i Noreg? Kva slags makt hadde dei, og kva slags vern hadde dei gjennom lovverket?Vi dykkar inn i livet til mellomalderkvinna – for å lære meir om ho som borgar, kone, dotter og rettssubjekt – og har samla nokre av dei fremste forskarane i landet: historikar Miriam Tveit, arkeolog Unn Pedersen og historikar Randi Bjørshol Wærdahl. Ordstyrar for kvelden er redaktør og forfattar Marte Spurkland.*Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 7.mai. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Carl Martin Eggesbø har ikke lest en eneste bok av Dag Solstad, noe han stadig oftere tenker at han må få gjort noe med. For det er få forfattere som har hatt større innflytelse på norsk samfunns- og kulturliv enn den politiske radikale og prisvinnende forfatteren. Å ha lest bøkene hans er et spørsmål om dannelse.Det er tid for en ny runde med lesesirkel på Nasjonalbiblioteket, og endelig kan Carl Martin ta fatt på i hvert fall én av de mange titlene til den sylskarpe, og alltid kritiske, Solstad. Og det skal han gjøre sammen med to entusiastiske Solstad-lesere: samfunnsdebattant og lærer Mohamed Abdi, og forfatter og Solstad-viter Vigdis Hjorth.Denne episoden er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 15.08.2023 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den prislønte forfattaren Brynjulf Jung Tjønn skreiv denne teksten i anledning Nasjonalbibliotekets arrangement Stillelesning den 26. august 2023, som ei innleiing til Yohan Shanmugaratnam si bok, Vi puster fortsatt (2020).   Brynjulf Jung Tjønn har skrive mange kritikarroste bøker for barn og vaksne og for si siste bok, Kvit, norsk mann, fekk han Kritikerprisen. Yohan Shanmugaratnam trefte svært mange med boka Vi puster fortsatt, og ho har allereie blitt omtala som eit moderne meisterverk om rasisme. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nasjonalballettens danser Silas Henriksen snakker med regissør og danselærer Kavitha Laxmi om den eldgamle tamilske dansen bharatanatyam. Hva er den symbolske og kulturelle verdien av å danse bharatanatyam i Norge i 2024, og hva krever det å bli skikkelig god? Med på scenen er også Theepika Mahesan, elev ved danseskolen KalaSaadhana. Opptaket er fra arrangementet Tamilske bølger som foregikk 30.04.2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne samtalen får vi høre unge norsktamiler diskutere hvordan det er å vokse opp med tamilsk bakgrunn og jobbe hardt for å ivareta sin kulturs språk og tradisjoner – samtidig som man skaper seg et navn på egne premisser i det norske kulturlivet.For å prate om dette: musiker og komponist Mira Thiruchelvam fra bandet 9 grader nord, matentreprenør Godfrey Manoharan fra prosjektet Middag med Godfrey, journalist og poet Rooban Sivarajah, arkivar og designer Baheerathy Kumarendiran og science fiction-forfatter Tharaniga Rajah. Klassekampen-journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam leder samtalen.Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 30.april, 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre og historiker Ole-Albert Rønning Nordby møtes på scenen for å snakke om to rettssaker fra middelalderen, og hva de kan fortelle om menneskene som levde i Norge den gangen. Den ene er en tvist om et ekteskap, den andre om en pilegrimsreise som fungerte som et slags boliglån. Anne Lise Lommerud er fortellerstemmen i historiene og Elizabeth Gaver spiller middelalderinstrumentet fiddle. Arrangementet ble spilt inn med publikum i salen 18. april 2024 og er en del av Nasjonalbibliotekets podkast Dømt - skjebner fra middelalderen. Serien tar for seg rettssaker som fant sted i middelalderen, og om ulike aspekter av middelaldersamfunnet. Du kan høre alle episodene her. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Statsviter og forfatter Kim Arne Hammerstad tar oss gjennom de mest kjente skandalene fra norsk politikk, både de mest kjente som Borten-saken i 1971 og den siste tidens fusk med masteroppgaver, men også de som er glemt og ligger lenger tilbake i tid. Hva nådde avisforsidene for hundre år siden, hva var typisk for skandalene på 90-tallet, og hvor mye påvirker disse sakene oss? Hammerstad skriver jevnlig for Agenda Magasin og i 2020 ga han ut boka «Politiske skandaler. Sex, korrupsjon og maktkamp». Dette er et opptak av foredraget han holdt på Nasjonalbiblioteket 11. april 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I år feirar vi Magnus Lagabøtes landslov. I denne lovsamlinga ligg spirene til den norske rettsstaten og ideen om folkeleg medråderett, som er ein føresetnad for demokratiet i Noreg. Men kva står eigentleg i denne lovboka?Landslova inneheld reglar som regulerer eigedomsrett, giftemål og skilsmisser, arv, æresvald og jakt og fiske – for å nemne noko. No har vi endeleg fått ei folkeutgåve av Landslova, omsett til moderne bokmål, og med rettleiande ordforklaringar, slik at alle kan lese og forstå ho. Vi har gitt teksten til tre lesarar med svært ulik bakgrunn: satirikar og komikar Javad El Bakali, jurist og mangeårig leiar av Den Norske Nobelkomite Berit Reiss-Andersen, og filmregissør Yngvild Sve Flikke. Denne kvelden møter dei kvarandre for å diskutere kor folkeleg dei meiner den nye utgåva av Landslova har blitt, og kva ho fortel om oss – på godt og vondt. Før lesesirkelen får du òg møte han som har brukt det siste året på å omsetje lovtekstane frå eldgamal tekst til moderne språkdrakt, historikar Jo Rune Ugulen Kristiansen. Ordstyrar for kvelden er forfattar, journalist og norrønfilolog Carline Tromp.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I år er det 30 år siden OL på Lillehammer. I denne samtalen mimrer skilegenden Vegard Ulvang om folkehav i minusgrader, men mener vi bør legge bort drømmen om et nytt OL.  Forfatter av den boken «16 dager på Lillehammer», idéhistoriker Magnus Helgerud, tar oss med tilbake til sportslige høydepunkter og mer glemte hendelser fra den gangen. Med i panelet er også professor i historie Eirinn Larsen, som forteller hvorfor OL ble så viktig for merkevarebyggingen av Norge.    Ordstyrer for samtalen er Marta Norheim. Hun var også på Lillehammer i 1994, som programleder i det direktesendte NRK-programmet «Vindu mot Lillehammer». Opptaket er fra 25.01.24 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historikeren, Terje Tvedt, foreleser på Nasjonalbiblioteket om verdens historie. Denne gangen presenterer han nye tolkninger om den industrielle revolusjon som rokker ved våre forestillinger om det mest avgjørende skiftet i verdens utvikling. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva spelversjonar av mellomalderen er mest korrekte, og kva er dei mest morosame og mest spennande? Dette diskuterte Nasjonalbiblioteket sin historikar Ole-Albert Rønning Nordby og gamer og rådgivar Christine Jentoft, saman med samtaleleiar Andreas Hedemann frå Nerdelandslaget.  Spelarar får ikkje nok av sverdkamp, kongar og riddarar på hest. Spel som Skyrim, Pentiment og Kingdom Come: Deliverance er døme på internasjonale suksessar som hentar inspirasjon frå mellomalderen. I spela står gjerne kampen om dei store verdiane: det gode mot det vonde, det gamle mot det nye. Nokre av spela bygger opp under myten om mellomalderen som ei ultravaldeleg, kaotisk tid. Andre spel lærer oss mykje om korleis folk faktisk levde i mellomalderen.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

To foredrag som tar utgangspunkt i Magnus Lagabøtes landslov ved professorene Hans Jacob Orning og Sigrun Høgetveit Berg.Det første tar for seg valden i og utanfor Landslova. Magnus Lagabøtes landslov av 1274 er kjend for å prøve å få bukt med valdsbruken i samfunnet. Lova omtaler borgarkrigsperioden som ei «villfaringståke», og innførte eit forbod mot ættehemn, det vil seie at det fra nå av berre var lov å hemne seg på gjerningsmannen, ikkje på hans frendar. Men kor valdeleg var samfunnet før lova blei innført? I dette foredraget diskuterer Hans Jacob Orning, professor i mellomalderhistorie, dette spørsmålet ut frå ein tese om at samfunnet før Landslova var nokså fredeleg, men at menneska hadde andre haldingar til kva vald var, enn det som kjem til syne i Landslova.  Magnus Lagabøte var sterkt inspirert av kristen tenking, og Landslova ber preg av dette, sjølv om Magnus og kyrkja ikkje vart samde om korleis kristenrettane skulle formulerast i Landslova. I det andre foredraget vil professor Sigrun Høgetveit Berg sjå på korleis Landslova og kristenrettane forsøkte å regulere ekteskap, samliv, og seksualåtferd og korleis lovene såleis påverka dei nære relasjonane til folk flest, fattig som rik. (Begynner på 48:57) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange tenker kanskje på mellomalderen i Noreg som ei tid der alt var mørkt og brutalt, men det stemmer ikkje.Nasjonalbiblioteket sin historikar Ole-Albert Rønning Nordby gir oss eit krasjkurs i denne fascinerande delen av verdshistoria, som strekker seg frå om lag år 500 til 1500. Han tar oss med inn i ei lys, levande og hendingsrik tid der vi finn spirene til dagens moderne samfunn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

 A Blaze in the Northern Sky gjorde Darkthrone til et av de mest innflytelsesrike norske svartmetallbandene på 90-tallet. Albumet fra 1992 scorer høyt på kåringer av tidenes beste metallalbum med sine enkle riff og rå lydproduksjon. Poet Martin Svedman skrev dette essayet til arrangementet Albumlytting på Nasjonalbiblioteket, der publikum hørte det 42 minutter lange albumet i sin helhet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Priya Bains har skrevet essayet Som et spill av lys som en inngang til Ruth Maiers dagbok. Essayet er skrevet til Nasjonalbibliotekets arrangement-serie kalt «Stillelesning», der publikum inviteres til biblioteket dyp konsentrert lesning, helt fritt for skjerm. Alle de oppmøtte fikk utdelt essayet og 70 sider fra den utvalgte boka.«Stillelesning» er en arrangementsserie på Nasjonalbiblioteket. Et knippe av landets fremste forfattere skriver om utvalgte tekster som har en spesiell plass i deres liv eller som har etterlatt et betydelig avtrykk i norsk kulturhistorie.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingeborg Arvola har skrevet essayet Alberte kommer løpende som en inngang til Cora Sandels roman Alberte og Jakob. Essayet er skrevet til Nasjonalbibliotekets første arrangement i en arrangement-serie kalt «Stillelesning», der publikum inviteres til biblioteket dyp konsentrert lesning, helt fritt for skjerm.«Stillelesning» er en arrangementsserie på Nasjonalbiblioteket. Et knippe av landets fremste forfattere skriver om utvalgte tekster som har en spesiell plass i deres liv eller som har etterlatt et betydelig avtrykk i norsk kulturhistorie.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ho øydelegg alle hyggjelege middagar, særleg når ho har drukke. Ho klarer ikkje å ta imot ein bukett roser på valentinsdagen utan å tyte om at romantikk er sexisme. Gratulerer du henne med dagen på 8. mars, asar ho seg opp og roper «Gratulerer med kva, då? At vi har vore undertrykte i fleire tusen år?!». Ho er forbanna. Og det med god grunn.  I sin «Festtale til sinnafeministen» tek forfattar, journalist og feminist Marta Breen oss med bak biletet av den kortklipte furia og inn i fleire hundreår med raseri.   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Klesdesigner Jenny Skavlan, motehistoriker Ragnhild Brochmann og historiker Unni Irmelin Kvam filosoferer og undrer seg over bunadens magi og utvikling. Samtalen ledes av Ida Pallin Bostadløkken. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Svartmetallen er ikke så barnslig som den kan se ut til på overflaten, sier forfatter og filosof, Helge Kaasin. Norske svartmetallband har bruker norrøn mytologi, nasjonalromantisk kunst og dikting, og 1900-tallets store filosofer og blander det inn i sin musikk og poesi. Kaasin har skrevet boka "Snø og granskog - nasjonalromantisk raseri og ideologi i norsk svartmetall" for Nasjonalbiblioteket og i denne samtalen med arrangementansvarlig Ida Pallin Bostadløkken, forteller Helge Kaasin om hvor raseriet kommer fra og hvorfor han selv er dratt mot den okkulte musikken.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Svartmetalleren er et bleikt kjellermenneske som dyrker sitt eget mørke og går i rare klær. Journalist, musiker og tidligere vokalist i Turbo, Harald Fossberg, kjenner typen. I denne festtalen får vi historien om svartmetalleren fra han først dukka opp og en analyse av hva som skjuler seg bak liksminken.    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Birkenmannen, han med raske briller som dytter vanlige folk ut av skiløypa, er godt kjent for folkeminnegransker og ihuga skiløper, Thor Gotaas. I dette foredraget forteller han om tidenes mest legendariske Birkenmenn, om historien bak rennet og om ståa i dag. Gotaas både bekrefter stereotypien og feirer ham for alt det seige slitet.   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Burde du ha lest flere av de store norske forfatterne? Ikke fortvil! Nasjonalbibliotekets lesesirkel er her for å hjelpe deg. Gro Dahle, Gunnhild Dahlberg, Amir Asgharnejad møtes på Nasjonalbiblioteket for å diskutere bøkene de har valgt. Første ut er boken Amir har valgt: Haiene av Jens Bjørneboe.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

OBS! Vi beklager svak lyd i starten av episoden. Drapsforsøket mot forfatteren Salman Rushdie 12. august viser at sinnet mot Rushdies og hans bok Sataniske vers fortsatt lever, et sinne som har vært der siden slutten av åttitallet. Nå flommer det over av støtteerklæringer på sosiale medier og boka topper besteselgerlistene. Men hvordan håndterte vi egentlig Rushdie-saken den gangen og hvor støtt står vi ovenfor liknende konflikter i dag? Bør man gi ut alt av prinsipp eller bør man trå mer forsiktig?I panelet: Ann-Magrit Austenå, forfatter av boka Arven etter sataniske vers. Den politiske kampen om religion og ytringsfrihet (2011), Marit Notaker, Salman Rushdies forlegger i 1989, historiker og forfatter Terje Tvedt og tidligere kulturminister, Abid Raja (V). Ordstyrer er journalist og mangeårig programleder i NRK, Anne Grosvold. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da den første boka om Harry Hole, Flaggermusmannen (1997), ble lansert, sa Jo Nesbø i et intervju at han ønsket å skrive en fortelling som først og fremst var drevet av mysterium og følelsen av at man ikke ser hele bildet. Dette har blitt et typisk trekk ved Nesbøs romaner. Og tydeligvis har også publikum latt seg fange inn av denne følelsen. Over 50 millioner solgte bøker sier sitt. Men hvordan skaper han denne følelsen, igjen og igjen? Vi har gitt forfatter, stortingspolitiker og Harry Hole-fan Mímir Kristjánsson oppgaven med å hale ut av Jo Nesbø hvordan han arbeider, og hva som er Jo Nesbøs metode – om den i det hele tatt finnes. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2017 fikk den anerkjente, norske bioarkeologen Cat Jarman overrakt arkeologisk materiale fra en massegrav funnet i Repton, England en gang på 70-tallet. Ved bruk av banebrytende rettsmedisinske teknikker og isotopanalyser skulle hun bevise at levningene i graven var fra tidlig vikingtid og av skandinavisk herkomst, men i den lå også en liten, oransje perle som fikk henne til å stille helt nye spørsmål. For hvordan hadde denne gjenstanden fra Midt-Østen havnet i en hedensk grav i England så tidlig som på 800-tallet? Oppdagelsen ble for Jarman starten på en spennende reise østover og bakover i tid. Gjennom utgravninger i Ukraina og med en detektivs tilnærming har hun klart å kaste lys over en del av vikinghistorien som forskere lenge har ant konturene av, men aldri funnet skikkelig bevis for. Nemlig at vikingenes tilstedeværelse i øst har vært omfattende, og av stor betydning for utviklingen av Kyivriket. I denne samtalen på Nasjonalbiblioteket tar Cat Jarman oss med på sin reise og gir oss et unikt innblikk i det arbeidet og de oppdagelsene som dannet grunnlaget for hennes internasjonale bestselger Elvekonger – en ny historie om vikingene – fra Skandinavia til Silkeveien. En bok som ble kåret av The Times til årets historiebok i 2021. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fortellingen om Sonja, og om hennes reise for å finne julestjernen som sluknet og den onde greven som prøver å stoppe henne, har vært del av juletradisjonene i norske hjem i generasjoner. Teaterstykket Reisen til julestjernen hadde urpremiere på Nationaltheatret julen 1924, der det ble en stor suksess. Og da stykket kom på film for første gang i 1976, med et stjernespekket norsk skuespillerlag, ble filmen raskt en klassiker. For den unge Hanne Krogh ble rollen som Sonja et gjennombrudd: «Eventyret mitt begynte da jeg gikk gjennom de portene, slik Sonjas eventyr begynner da hun går gjennom porthvelvingen til slottet i filmen.»Nasjonalbiblioteket gir nå ut Reisen til julestjernen på DVD, og til lanseringen møter Hanne Krogh filmkritiker Einar Aarvig til samtale om en av de virkelig store norske julefortellingene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Norge ble rundt 350 innbyggere henrettet under hekseprosessene på 1500- og 1600-tallet. De fleste av disse var kvinner, tiltalt for forbrytelsen «trolldom». Det flyr fortsatt hekser blant oss, men nå som fantasivesen i filmer og bøker, på sopelimer og med krokete neser. På hvilke måter henger vårt moderne bilde av hekser sammen med de forfulgte, historiske hekseskikkelsene? Finnes det trollfolk? Hvilke forestillinger har vi hatt om dem? Hvorfor var de nesten alltid kvinner? Og hva slags hekseskikkelser er vi omgitt av i dag?Kulturhistoriker Ane Ohrvik og historiker Rune Blix Hagen møter forfatter Liv Gulbrandsen til samtale om heksa i norsk kulturhistorie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi tenker gjerne at vi har et spesielt inderlig forhold til naturen i Norden, omringet av et variert landskap med vidder og fjell, fjorder og sjøer, daler og åkere. På hvilke måter har mennesker i Norden benyttet seg av naturen? Hva kjennetegner, og hva er det som har formet nordiske natursyn? Og på hvilke måter er disse sammensatt av selvmotsigelser og paradokser knyttet til romantikk, identitet, forbruk og ødeleggelse? Dag O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Elin Anna Labba er journalist og forfatter og Sverker Sörlin er professor i miljøhistorie ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. De møtes til en samtale om nordisk natursyn, ledet av Marius Timmann Mjaaland, professor i teologi ved Universitetet i Oslo og leder av forskningsprosjektet «Ecodisturb» ved UiO:Norden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ein gong blei den grønlandske innlandsisen sett på som ein barriere som var umuleg for menneska å komme over. Så kryssa Fridtjof Nansen isen. Seinare forsøkte han å kopiere bragda i internasjonal politikk, både gjennom humanitært arbeid og som frontfigur for Nansenpasset, som skulle bidra til å frakte flyktningar over den innlandsisen som flukt, asyl og eksil ofte utgjer i ein polarisert internasjonal politikk. I dag har vi Middelhavet som parallell, eit hav der titusen av menneske på flukt har drukna, ein innlandsis, ikkje på verdskartet, men i hjarta til folk. Kan vi i dag hente inspirasjon hos Fridtjof Nansen, eller vil ei samtidig utgåve av eit Nansenpass bli avvist som eit Nonsenspass?Carsten Jensen er ein dansk forfattar, journalist og samfunnsdebattant. Han har motteke ei rekke prisar og utmerkingar, og markert seg i kampen for menneskeverd og mot politisk undertrykking. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

80-tallet var et tiår da forandring sto på menyen i det norske kjøkken. Traust norsk mat fikk konkurranse fra «eksotiske nyheter». Avokado, ris og pasta framsto som mer spennende enn kokte poteter. Kanskje kan man si at dette var tiåret da husmoren for alvor tok bakveien ut av det norske kjøkken, og inn kom meksikansk gryte, grillet kylling, fondue, lasagne, pizza og tacos?Harald Osa er en prisbelønt kokk, Torgrim Eggen er forfatter og journalist, og det samme er Marta Breen. De møter Monica Helvig til en samtale om norsk mat på 80-tallet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I juni 1953 ble Gunvor Hofmo innlagt på Gaustad sykehus. Hvordan forholdt psykiatrien seg til at Hofmo forelsket seg i kvinner? I hvilken grad ble homoseksualiteten forstått som en del av sykdomsbildet, noe som skulle kureres? Og hva innebar åpenheten mot kvinner for Hofmo selv? Disse spørsmålene danner utgangspunktet for foredraget «Verden og buksene. Et Gunvor Hofmo-fragment». Det dreier seg om én side av Hofmos liv, men også vår felles kultur- og mentalitetshistorie. Foredrag ved Kaja Schjerven Mollerin Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi peiker ofte på det organiserte arbeidslivet som ein grunnpilar i den såkalla nordiske modellen. Men i mellomkrigstida hadde Sverige og Noreg flest streikar og arbeidskonfliktar i Europa. Korleis heng dette saman? Var dei nordiske arbeidarrørslene annleis enn andre på 1900-talet, og er dei det i dag? Kva slags politisk kraft har arbeidarrørslene vore i dei nordiske landa, og kva verktøy har dei nytta seg av? Historikar og forfattar Åsa Linderborg og skribent og fagforeiningsmann Jonas Bals snakkar om historia til dei nordiske arbeidarrørslene. Samtalen blir leia av forfattar og journalist Linn Stalsberg.Korleis blei vi Norden? Kvar kjem ideen om Norden frå, og kva er eigentleg det nordiske? I ein serie arrangement gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglege forskingssatsinga UiO: Norden utforske ideen om den nordiske fellesskapen — frå mellomalderen og fram til i dag. Kva har historisk sett ført oss nærare naboane våre, og kva slags krefter og hendingar har trekt oss frå kvarandre? Kva har leia oss fram mot den nordiske modellen — med vekt på likskap, likestilling, velferd og tillit — og korleis står vi i Norden rusta til å møte utfordringane i samtida og framtida? Gjennom foredrag, samtalar og digital formidling vil serien ta opp dei store spørsmåla om Nordens fortid og framtid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under andre verdenskrig hadde mange tusen norske kvinner omgang med tyske okkupasjonssoldater. Kvinnene ble ofte anklaget for å stå i ledtog med fienden og for å være kollaboratører. Hvem var disse kvinnene og hva kjennetegnet deres relasjoner med tyske soldater? Hvordan så Wehrmacht på disse relasjonene og hvilken behandling fikk kvinnene i sine familier, lokalsamfunn og av motstandsbevegelsen?Etter krigen ventet grove og ofte omfattende hevnaksjoner fra menigmann, og også norske myndigheter straffet mange av de såkalte tyskerjentene, på tross av at de ikke hadde brutt norsk lov. Hva skapte dette raseriet, hvordan ble behandlingen av disse menneskene begrunnet? Og hvordan har denne delen av krigshistorien blitt fortalt i ettertid?Kåre Olsen er historiker og førstearkivar i Arkivverket, Helle Aarnes har skrevet boka Tyskerjentene. Historiene vi aldri ble fortalt, og Torgeir E. Sæveraas er aktuell med boka Wehrmacht i Norge. I forbindelse med Nasjonalbibliotekets nyutgivelse av Laila Mikkelsens film Liten Ida (1981) møter de professor i samfunnsfag Claudia Lenz til samtale om «tyskerjenter» og hvordan deres historie har blitt fortalt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tor Jonsson var forfatter og journalist, lyriker, men også prosaist og dramatiker. Han ble født i Lom i 1916, hvor han vokste opp i fattige kår, og døde i Oslo i 1951, året etter at han flyttet dit. Lengselen etter kjærlighet og død går som en rød tråd gjennom forfatterskapet hans. Men hva annet finnes? Og hvordan kan man som forfatter og leser av i dag nærme seg Tor Jonssons litteratur? I sitt foredrag ser Pedro Carmona-Alvarez også nærmere på hvordan, og hvorfor, han underveis i lesningen støtter seg til Jonssons biografi, han undersøker selvmordet som litterær arv, og hvordan det har vært å erfare en slik type tidskorrespondanse; en samtale på tvers av tiden, men også et sammenstøt mellom to tider og stemmer – en skrivende og en lesende.Under fanen «Fortidens folkelesning» inviterer Nasjonalbiblioteket til et møte mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som ikke lenger leses like mye. Har bøkene fortsatt appell? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Mormor og dei åtte ungane. Kvifor appellerer denne familien med to store, åtte små og ein lastebil, til mine barn med ein familie på to store, tre små og ein el-bil?» Olaug Nilssen har lese Anne-Cath. Vestly med eit friskt og kritisk blikk. Kan vi verkeleg tru på lykka i familien med dei åtte ungane, så fattige som dei er? Finst det noko i desse bøkene som barna i dag kan kjenne seg igjen i?  Under fana «Fortidas folkelesnad» inviterer Nasjonalbiblioteket til eit møte mellom ein lesar av i dag og eit forfattarskap av eldre årgang, som i si tid var utbreidd og tonegjevande, men som ikkje lenger blir like mykje lest. Har bøkene framleis appell?  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han fekk rykte som naturskildraren framfor nokon i norsk litteratur, og var ein av våre mest folkekjære forfattarar. Mikkjel Fønhus (1894-1973) gav ut bøker med opplag på fleire titusen, og titlar som Trollelgen og Der villmarka suser stod i alle norske bokhyller. Men så stilna det kring han. «Mikkjel ser ut til å være klar over det sjølv: Han kunne dyr betre enn folk,» skriv Tore Renberg som no har lese Fønhus sine rovdyrromanar med ørneblikk. Kva er det så som openberrar seg, i dei menneskefråvende skildringane og blodstenka bileta av naturens vald? Korleis kan ein snuse seg fram til ein gløymd forfattars rytme?  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«‘Jeg er en som ikke turde gå under’, skriver han i notatene, og det tror jeg på, det kan jeg kjenne meg igjen i!» Kjersti Annesdatter Skomsvold har lest Aksel Sandemose, og skriver om det faretruende ved å forlate faste rammer til fordel for det tomme rommet foran seg, og om å forsøke å omskape det til tekst med mening og substans.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne. Vinje gjør en reise på jakt etter Norge. Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet er selve merket på både dikterens skaperkraft og nordmenns selvstendighet.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne. Vinje gjør en reise på jakt etter Norge. Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet er selve merket på både dikterens skaperkraft og nordmenns selvstendighet.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I forbindelse med at Nasjonalbiblioteket lanserer neste bok i serien «Fortidens folkelesning» med Pedro Carmona-Alvarez som leser Tor Jonsson, gjenpubliserer vi de tidligere foredragene i serien gjennom sommeren. Under fanen «Fortidens folkelesning» inviterer Nasjonalbiblioteket til et møte mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som ikke lenger leses like mye. Har bøkene fortsatt appell? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Det første kapitlets utlegging av den kristianiensiske overklassefamilien – og alle dens medlemmer som lar seg bli tatt ved nesen av Lillelord, utenom stuepiken Lilly som gjennomskuer ham – minner svakt om åpningen til det gamle greske eposet Iliaden». Ole Robert Sunde har lest Johan Borgen og skriver om å bli forført av skiftende sinnsstemninger. I forbindelse med at Nasjonalbiblioteket lanserer neste bok i serien «Fortidens folkelesning» med Pedro Carmona-Alvarez som leser Tor Jonsson, gjenpubliserer vi de tidligere foredragene i serien gjennom sommeren. Under fanen «Fortidens folkelesning» inviterer Nasjonalbiblioteket til et møte mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som ikke lenger leses like mye. Har bøkene fortsatt appell? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I forbindelse med at Nasjonalbiblioteket lanserer neste bok i serien «Fortidens folkelesning» med Pedro Carmona-Alvarez som leser Tor Jonsson, gjenpubliserer vi de tidligere foredragene i serien gjennom sommeren. Under fanen «Fortidens folkelesning» inviterer Nasjonalbiblioteket til et møte mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som ikke lenger leses like mye. Har bøkene fortsatt appell? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I sommer presenterer Nasjonalbiblioteket hver uke et gjenhør med de tidligere foredragene i «Fortidens folkelesning». Du kan høre Vigdis Hjorth om Herman Wildenvey, Ole Robert Sunde om Johan Borgen, Toril Moi om A. O. Vinje, Kjersti Annesdatter Skomsvold om Aksel Sandemose, Tore Renberg om Mikkjel Fønhus Olaug Nilssen om Anne-Cath. Vestly og Pedro Carmona-Alvarez om Tor Jonsson. Første gjenhør kommer allerede i morgen. Hør "Fortidens folkelesning"! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bare to uker før albumet Tell no tales skulle sendes til trykkeri i 1987 var TNTs Ronni Le Tekrø og Morten «Diesel» Dahl på diskotek. Der hørte de en trommerytme som gjorde at de dro tilbake til Nidaros Studio i Trondheim, og kombinerte rytmen med et gitarriff de tidligere ikke hadde visst hva de skulle gjøre med. Innspillingen av låta «10.000 lovers (in one)» inkluderte så mange som sytti (70!) «overdubs» av kassegitar og en gitarsolo med baklengseffekter. Nå kommer Ronni Le Tekrø til Nasjonalbiblioteket for å snakke om låta som akkurat kom med på plata og ble en internasjonal kjempehit. Arrangementet ledes av låtskriver og produsent Anne Lise Frøkedal, som er kjent som soloartist og fra band som I Was A King og Harrys Gym. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da en influensaepidemi brøt ut i Paris i 1889 flyttet den norske kunstneren Edvard Munch ut til forstaden Saint-Cloud. På jakt etter et kunstnerisk prosjekt skrev han korte minnetekster, blant annet om sin søster Sofies død mange år tidligere: «Hun så med sine store øine ind i lampen – det var så trist.» Scenen med det døende barnet var da godt kjent fra Munchs gjennombrudds-maleri Det syke barn fra 1886. I teksten forener Munch livet og kunsten, og den virkelige hendelsen blir blandet sammen med hans egne kunstneriske bearbeidelser av den. Hva kan en biograf få ut av en slik kilde? Hva betød sykdom og død for Munchs liv og kunstnerskap, og hvordan var han som bror?Ivo de Figueiredo er historiker, forfatter og kritiker – blant annet kjent for prisvinnende biografier om Henrik Ibsen og Johan Bernhard Hjort. I 2022 gir han ut en ny biografi om Edvard Munch, og her samtaler han med Nasjonalbibliotekets Ola Innset med utgangspunkt i en av kildene han har benyttet seg av i arbeidet.  Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Ikke før hadde jeg skrevet det foregående, og endog før jeg hadde fått tid til å postlegge det, så får jeg ditt elleville, redselsfulle dokument om hvor vårkåt du føler deg, i en alder av snart 80 år, og at du akter å komme til Oslo til syttende mai», slik innleier Agnar Mykle teksten «Brevet til moren». I brevarkiva hos Nasjonalbiblioteket og Arkivverket er det mangt eit menneske, både gamalt og ungt, som har skrive heim til mor. På både vondt og godt er og blir ho ei hamn å søke seg til i livets storm og stille. Ei å skjelle ut, eller ei å tru seg til.  Gisken Armand, Helene Bergsholm, Kingsford Siayor og Mads Ousdal levandegjer eit lite knippe av breva stila til ei kjær mor. Kari Slaatsveen losar oss gjennom programmet, og Ellen Andrea Wang toneset arrangementet.  Under fana «Levande brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesing av brev frå den norske kulturhistoria. Vi har allereie teke føre oss kjærleiken, katastrofen, reisa, ulykka, kamp og Jens Bjørneboe som brevskrivar. Denne gongen er det «Kjære mor» som står for tur.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Over 20 år etter at Fredrikssons fabrikk gikk på lufta første gang, opplevde skuespillerne fortsatt å bli stoppet på gata nesten daglig. Folk ville prate om «Fredrikssons fashion». Serien om fire streikelystne syersker som stadig er i disputt med sin svenske fabrikkdirektør, ble raskt en seersuksess. Da den første sesongen gikk på lufta i 1990, var NRK uten særlig konkurranse, men også episodene i andre og tredje sesong trakk mellom 1,3 og 1,5 millioner seere, til tross for at TV2 hadde startet opp. Hvorfor ble serien så populær? Hvilke strenger spilte de late arbeiderne og den oppgitte direktøren på, og hva sier serien om norsk humor på 90-tallet? Else Kåss Furuseth har vunnet alt fra Gullruten til Åpenhetsprisen og er en av våre fremste komikere. Nå møter hun Yousef Hadaoui til komikerprat om Fredrikssons fabrikk. Hva får oss til å le? Hvordan har humoren forandret seg opp gjennom årene, og hva kan vitsene og karakterene vi har ledd av, fortelle oss om den norske kulturen? Yousef Hadaoui har gitt ut boka Pappa elsker Fleksnes! (2019), og er kjent fra blant annet Svart humor og Satiriks. I denne serien får han med seg andre komikere på gjensyn med norske humorklassikere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag ønsker lederne for de nordiske landene at Norden skal bli verdens tettest integrerte region. Men allerede i 1397 ble Norge, Sverige og Danmark samlet under en monark, i en unionsavtale inngått i den svenske byen Kalmar. Hvilke lærdommer, inspirasjoner og advarsler kan man hente fra denne fredstiden i Nordens historie, og hvordan har Kalmarunionen blitt forstått av ettertiden? Dette er noen av spørsmålene som Tore Rem, leder av Universitet i Oslos forskningssatsing UiO:Norden stiller til professor i historie Hilde Sandvik i denne samtalen.Hvordan ble vi Norden? Hvor kommer ideen om Norden fra, og hva består egentlig det nordiske i? I en serie arrangementer gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige forskningssatsingen UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet –fra middelalderen og fram til i dag. Hva har historisk sett ført oss nærmere våre naboer, og hvilke krefter og begivenheter har trukket oss fra hverandre? Hva har ledet oss fram mot den nordiske modellen –dens betoning av likhet, likestilling, velferd og tillit –og hvordan står vi i Norden rustet til å møte samtidens og framtidens utfordringer?Gjennom foredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg de store spørsmålene om Nordens fortid og framtid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Reformasjonen er et av de store vendepunktene i europeisk historie. Hvilke konsekvenser fikk den for Norden? Luther mente at tro var et anliggende mellom enkeltindividet og Gud, og samtidig at verdslig øvrighet var plassert der etter Guds vilje. I Norden fløt kirke og fyrstemakt sammen i sterke statskirker. Dermed fikk protestantismen store følger for både politikk og kultur. Spiller dette noen rolle for utviklingen av den nordiske modellen og de nordiske samfunnene slik vi kjenner dem i dag? Tore Rem er direktør for UiO:Norden og samtaler kort om reformasjonen med Nils Ivar Agøy, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge.Hvordan ble vi Norden? Hvor kommer ideen om Norden fra, og hva består egentlig det nordiske i? I en serie arrangementer gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige forskningsatsingen UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet – fra middelalderen og fram til i dag. Hva har historisk sett ført oss nærmere våre naboer, og hvilke krefter og begivenheter har trukket oss fra hverandre? Hva har ledet oss fram mot den nordiske modellen – dens betoning av likhet, likestilling, velferd og tillit – og hvordan står vi i Norden rustet til å møte samtidens og framtidens utfordringer? Gjennom foredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg de store spørsmålene om Nordens fortid og framtid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan var kjønnsrollene i den nordiske vikingtida? Og hvordan har vikingtidas kjønnsroller blitt forstått opp gjennom historien? Er det slik at dagens forståelse av kjønn endrer våre forestillinger om hvordan kvinner levde sine liv i fjern fortid?Dette er noen av spørsmålene som Tore Rem, direktør for forskningssatsinga UiO:Norden, stiller til førsteamanuensis i arkeologi Unn Pedersen i denne korte samtalen.Bilde: By Oscar Wergeland - Guerber, H. A. (Hélène Adeline) (1909). Myths of the Norsemen from the Eddas and Sagas. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.