NB:arrangement

Arrangement 2.9.2017 i Nasjonalbiblioteket Kong Haakon og dronning Maud var nære slektninger av tsar Nikolai II og keiserinne Alexandra. En natt i juli 1918 ble Russlands siste tsar henrettet sammen med sin familie, tjenerne og livlegen. I arbeidet med biografiverket om Haakon og Maud ble Tor Bomann-Larsen kjent med nye kilder knyttet til det russiske keiserhuset, blant annet et stort antall brev stemplet Slottet i Kristiania. Bomann-Larsen ga i 1999 ut romanen «Livlegen», som nå gis ut på nytt, basert på dr. Botkins fiktive dagbok. I dag får vi høre både om livlegens uskrevne dagbok og det siste brevet tsaren sendte til Norge i februar 1917, da kulden senket seg over St. Petersburg og brødkøene var endeløse. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement 25.10.2017 i Nasjonalbiblioteket Kaja Schjerven Mollerin om Aleksandra Kollontaj og den nye tids seksualmoral. Den russiske politikeren, ambassadøren til Norge og forfatteren Aleksandra Kollontaj spilte en viktig rolle under revolusjonen i Russland i 1917. Hun kom også til å bli sentral for kvinnebevegelsen, og ikke bare i sin egen samtid. Utover 1970-tallet fikk Kollontajs ideer om politikk og seksualmoral en renessanse, også her i Norge. Hvordan leser vi henne i dag? Litteraturkritiker og forfatter Kaja Schjerven Mollerin ser i dette foredraget nærmere på Kollontajs tekster om den private og den politiske kjærligheten. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement 26.9.2017 i Nasjonalbiblioteket Christian Krohgs Albertine kom ut på Huseby & Co mandag 20. desember 1886. Dagen etter ble den beslaglagt av politiet etter ordre fra justisdepartementet. Noen få dager senere anmeldte kritikeren Margrete Vullum boka i Verdens Gang. Hennes dom lød som følger: «’Albertine’ er en dejlig Bog». Hva var det som skilte hennes vurdering så radikalt fra justisdepartementets vurdering av denne romanen? Professor emerita Irene Iversen, advokat Cathrine Grøndahl og forskningsbibliotekar Trond Haugen tar saken. Arrangementet er en del av serien «Litteraturkritikkens historie». Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement 14.10.2017 i Nasjonalbiblioteket Frå fridom, likskap og brorskap til fred, brød og jord. Det var ikkje berre i politikken dei nye framtidsretta ideologiane vann fram i åra frå den franske revolusjonen i 1789 til den russiske i 1917. Utover 1800-talet blei musikk ei individuell og sanseleg oppleving. Komponistane gjorde seg uavhengige av den politiske eliten, og musikken skulle ikkje lenger gje prakt og ære til makta, men forme og styrkje det sosiale fellesskapet mellom innbyggjarane. Dei politiske konfliktane i tida sette likevel djupare og større spor i musikken etter kvart som borgarskapet blei utfordra på fleire hald. Historikar og musikkritikar Erling Sandmo fortel om musikken mellom to revolusjonar, frå Marseillaisen til Internasjonalen. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

DEL 3/3 | FAGSEMINAR 11.10.2017 Paneldebatt I sin seneste bok «Revolution of the ordinary. Literary studies after Wittgenstein, Austin, and Cavell» hevder litteraturprofessor Toril Moi at lesning kan forandre livene våre. Boken går i kritisk dialog med det dominerende postmoderne, monolittiske litteraturbegrepet i humaniora, som har redusert lesning til formalisme og mistankens hermeneutikk. Ved å vende tilbake til den hverdagsfilosofiske tradisjonen etter Ludwig Wittgenstein, talehandlingsteoretikeren J. L. Austin og den amerikanske filosofen Stanley Cavell, presenterer Moi nye svar på grunnleggende litteraturkritiske spørsmål om forholdet mellom tekst, verden og lesning. Etter Mois foredrag blir det innlegg og diskusjon fra forfatter Vigdis Hjorth, professor i litteraturvitenskap Anniken Greve (UiT), professor i kulturhistorie Helge Jordheim (UiO), professor i nordisk Christine Hamm (UiB) og forskningsbibliotekar Trond Haugen (NB). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

DEL 2/3 | FAGSEMINAR 11.10.2017 00:00:13: Trond Haugen 00:26:03: Christine Hamm 00:46:21: Helge Jordheim I sin seneste bok «Revolution of the ordinary. Literary studies after Wittgenstein, Austin, and Cavell» hevder litteraturprofessor Toril Moi at lesning kan forandre livene våre. Boken går i kritisk dialog med det dominerende postmoderne, monolittiske litteraturbegrepet i humaniora, som har redusert lesning til formalisme og mistankens hermeneutikk. Ved å vende tilbake til den hverdagsfilosofiske tradisjonen etter Ludwig Wittgenstein, talehandlingsteoretikeren J. L. Austin og den amerikanske filosofen Stanley Cavell, presenterer Moi nye svar på grunnleggende litteraturkritiske spørsmål om forholdet mellom tekst, verden og lesning. Etter Mois foredrag blir det innlegg og diskusjon fra forfatter Vigdis Hjorth, professor i litteraturvitenskap Anniken Greve (UiT), professor i kulturhistorie Helge Jordheim (UiO), professor i nordisk Christine Hamm (UiB) og forskningsbibliotekar Trond Haugen (NB). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

DEL 1/3 | FAGSEMINAR 11.10.2017 00:00:13: Intro 00:02:54: Toril Moi 00:59:02: Vigdis Hjorth 01:21:06: Anniken Greve I sin seneste bok «Revolution of the ordinary. Literary studies after Wittgenstein, Austin, and Cavell» hevder litteraturprofessor Toril Moi at lesning kan forandre livene våre. Boken går i kritisk dialog med det dominerende postmoderne, monolittiske litteraturbegrepet i humaniora, som har redusert lesning til formalisme og mistankens hermeneutikk. Ved å vende tilbake til den hverdagsfilosofiske tradisjonen etter Ludwig Wittgenstein, talehandlingsteoretikeren J. L. Austin og den amerikanske filosofen Stanley Cavell, presenterer Moi nye svar på grunnleggende litteraturkritiske spørsmål om forholdet mellom tekst, verden og lesning. Etter Mois foredrag blir det innlegg og diskusjon fra forfatter Vigdis Hjorth, professor i litteraturvitenskap Anniken Greve (UiT), professor i kulturhistorie Helge Jordheim (UiO), professor i nordisk Christine Hamm (UiB) og forskningsbibliotekar Trond Haugen (NB). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement tirsdag 5. september. Camilla Colletts Amtmandens Døttre fra 1854–55 regnes som Norges første moderne roman. For ettertiden står den støtt i en stolt tradisjon av bøker som belyste kvinners erfaringer, som George Sands Lettres d’un Voyager (1834–37)Charlotte Brontës Jane Eyre (1847) og George Eliots Middlemarch (1872). Hvordan ble romanen lest da den kom? Diskusjon ved forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg, professor Tone Selboe fra Universitetet i Oslo og professor Erik Bjerck Hagen fra Universitetet i Bergen. Arrangementet er en del av serien «Litteraturkritikkens historie». Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement fredag 8. september. Hvordan vi nedtegner verden forteller mye om samfunnet vi lever i. Gamle kart kan si noe om hva folk en gang trodde på, hva vi visste og hva vi drømte om den gangen verden fortsatt var ubeskrevet. Hvilke byer var viktige nok til å tegne inn på kartet? Og hvordan så man for seg det som lå bortenfor havene og landene man kjente til? Sjøfolk, handelsreisende og eventyrere tegnet inn fjord etter fjord, fjell etter fjell langs norskekysten og verdenshavene, før kartene lenge etter fant veien til arkivet. Nå har Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre invitert med seg Nasjonalbibliotekets kartekspert Benedicte Briså til en samtale om verden slik den så ut for folk som kom før oss. Arrangementet er en del av serien «Arkivert». Dypt inne i hvelvene åtte meter under bakken på Solli plass finner man de mest fantastiske ting fra den norske kulturhistorien. Bøker, musikk, kart, bilder og trykk som forteller historien om oss. I Nasjonalbibliotekets nye programserie «Arkivert» snuser nysgjerrigper-ene Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre seg gjennom arkivene etter det mest spennende og kuriøse de kan finne. Med ujevne mellomrom stikker de hodet opp og inviterer med seg en gjest som kan tilfredsstille nysgjerrigheten og fortelle oss alt vi trenger å vite om de forunderlige tingene de finner. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da bind én av «Min kamp» kom ut i 2009, insisterte Karl Ove Knausgård på at alt i boken er sant. Samtidig kalte han boken en roman. Hva er en roman, og hva er «Min kamp» om den ikke er en roman? Kan dagens debatter omkring forholdet mellom fiksjon og sakprosa – som memoarsjangeren, historieskriving og personlige essay – hjelpe oss til å forstå Knausgårds prosjekt i «Min kamp»? Og hvordan bidrar Knausgårds verk til disse debattene? Litteraturprofessor og forsker II ved Nasjonalbiblioteket Toril Moi viser i dette foredraget at «Min kamp» utfordrer veletablerte dogmer omkring forholdet mellom språk og virkelighet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement torsdag 23. mars «Essayet er den viktigste litteraturformen i vårt samfunn», skrev Georg Johannesen. «Det er den jeg tror mest på.» Essayet er en litterær sjanger som vekker sterke meninger – ikke bare for sitt innhold, men også for sin funksjon og form. Hva er det med essayet som gjør at det virker så sterkt? I Ole Robert Sundes sprenglærde tekster trekkes selvrefleksjonen inn i historien og kulturen. Sammen med litteraturprofessor Kjersti Bale møter de litteraturviter og forfatter Kaja Schjerven Mollerin til samtale om det norske essayet før og nå. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement torsdag 23. februar Dramatikk var lenge ein av dei heilt sentrale litterære sjangrane i Noreg. Gjennom dialogar blei sjela granska, samfunnet kritisert og lesarane opplyste. Kva rolle spelar den dramatiske teksten i det offentlege i dag, og kva forhold har samtidsdramatikarane våre til kjempene frå fortida? Arne Lygre og Cecilie Løveid er blant dei mest tonegjevande og anerkjende dramatikarane våre, som på kvar sine vis har utforska og utfordra dramatikktradisjonen. Therese Bjørneboe er teatermeldar og redaktør for tidsskriftet Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, og dei tre møter no Alfred Fidjestøl til samtale om den litterære sceneteksten. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement torsdag 9. mars Med Amtmandens Døttre (1854–55) fikk Norge sin første moderne roman. Siden har den vent seg bort fra samfunnsrealismen, inn i det psykologiske, gjennom modernismen, mellom det politiske og tilbake til virkeligheten. Hvilke verk har vært viktige for sjangerens utvikling, og hvordan virker romanen i Norge i dag? Romanens mulighet til å utforske relasjoner mellom mennesker var noe av det Tone Selboe undersøkte i sin bok Hva er en roman?. Sjangerens kjennetegn og funksjoner blir også tema når hun møter Rune Christiansen og Johan Harstad, to romanforfattere som på ulike vis nærmer seg den språklige innsikten sjangeren kan gi. Møt de tre i samtale med redaktør i Bokmagasinet Karin Haugen. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement måndag 13. februar Fortetta røyndom, klarsyn og konsentrasjon er ord som ofte blir brukte til å skildre den norske novella. I nyare tid har også den fabulerande og ekspanderande stilen vore sentral. Den moderne forma for noveller braut ikkje gjennom i Noreg før mot slutten av 1800-talet, men har vore viktig for mange av dei fremste forfattarane våre. Kvar står sjangeren i dag? Gunnhild Øyehaug og Hans Herbjørnsrud har begge fordjupa seg i moglegheitene og tradisjonane for novella, og har vore viktige for utviklinga av sjangeren. Saman med prof.em i litteraturvitskap Hans H. Skei møter dei Kaja Schjerven Mollerin til samtale om kva vegar desse korte tekstane har teke gjennom litteraturhistoria. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement onsdag 1. februar Litterær sakprosa skal skildre virkeligheten med særlig grad av etterrettelighet. Men hva er sant og virkelig? Og er skillet mellom fiksjon og ikke-fiksjon tilstrekkelig som sjangerdefinisjon? Ivo de Figueiredo er en av dem som har utforsket sakprosaens muligheter i en tid der virkeligheten stadig oftere skildres med skjønnlitterære og subjektive virkemidler. Kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås har den siste tiden rettet pennen mot nettopp disse grensene, mens Anders Heger også kan belyse diskusjonen fra et forleggerperspektiv. Sammen med Cathrine Sandnes diskuterer de sakprosasjangerens utvikling og fremtid. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement torsdag 26. januar Fra drottkvætt, heltedikt og stev via barokke salmer av Dorothe Engelbretsdotter til Henrik Wergelands brudd med klassisismen. Sigbjørn Obstfelders fremmedgjøring, Arnulf Øverlands sosiale engasjement og Rolf Jacobsens moderne byer. Etterkrigstid med Olav H. Hauge og Halldis Moren Vesaas. Triztan Vindtorns surrealisme. Bærer samtidslyrikken med seg sin litterære sjangerhistorie, og hvilke muligheter og grenser finner vi i poesien i dag? Øyvind Rimbereid og Inger Elisabeth Hansen har allerede skrevet seg inn i litteraturhistorien som to av våre mest innflytelsesrike poeter. De møter litteraturviter Trond Haugen, som nylig bidro i NRKs kåring av Norges beste dikt, til en samtale om poesien som sjanger, ledet av Cathrine Strøm. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement 16.11.2016 Jazzmusikeren Arve Henriksen har vokst opp mellom vestlandske fjell og fjorder. Nylig oppdaget han familierøtter som strekker seg langt mot nord, helt til det kvenske og finsknorske, og har nå lett i Nasjonalbibliotekets folkemusikkarkiv etter sin kvenske musikkarv. Hvordan forandrer folkemusikken seg fra fjordene i vest til finnene i nord? Den prisbelønte Henriksen har spilt med blant andre Supersilent, Trygve Seim Ensemble og David Sylvian, han står bak en rekke soloprosjekter og har bidratt til mer enn 140 plateutgivelser. Nå snakker han med Kari Slaatsveen og forskningsbibliotekar Hans-Hinrich Thedens om å nærme seg et nytt klangbilde, og gir oss smakebiter på mer ukjente folketoner. Foto: Moers C. Oliver Heisch Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement 22.11.2016 Dei særprega og vakre mellomalderballadane ber med seg dramatiske historier om alt frå død, valdtekt og blodhemn til vakker kjærleik og erotisk humor, frå religiøse visjonar og historiske hendingar til havfruer og snakkande dyr. Utstillinga «Piri mitt mitt parian» (22.11.–14.1.) trekkjer fram tre sentrale balladar – «Draumkvedet», «Villemann og Magnhild» og «Tordivelen og flua». Kva kan dei fortelje oss om korleis vi har levd før i tida, og kva vi har vore opptekne av? Prof.em. Olav Solberg er balladeforskar og har vore knytt til balladeprosjektet. Saman med kvedar Øyonn Groven Myhren, stortingspresident og kulturpolitikar Olemic Thommesen og musikar Knut Reiersrud samtalar han med redaktør i Bokmagasinet Karin Haugen om mellomalderballadar og arven dei ber med seg. Arrangementet er del av Nasjonalbiblioteket si lansering av tolv bind med mellomalderballadar: «Kråkevisa», «Bendik og Årolilja», «Per spelemann» og hundrevis av andre typar mellomalderballadar har bergteke og mora oss i fleire hundreår, og har etter kvart blitt ein viktig del av den norske kulturarven. Sidan folkeminnesamlarar byrja å skrive ned desse visene på midten av 1800-talet, har det vore arbeidd med å publisere balladane i ei vitskapleg utgåve. No har Nasjonalbiblioteket gjort ferdig det store arbeidet og lanserer denne hausten dei siste av tolv verk med melodiar, tekstar, songar- og samlarbiografiar og innleiingar om dei ulike balladetypane. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement 12.10.2016 Dei levde på kant med lover og reglar og fekk aldri noka gate eller nokon staseleg plass kalla opp etter seg. Dei kunne kanskje håpe på ei lita vise, der livet og levemåten deira blei skildra med nokolunde rettvise. Det er utskota i samfunnet det skal handle om denne kvelden, både fiktive og ekte. Hilde Louise Asbjørnsen er musikar, låtskrivar, skodespelar og kabaretartist, og gav i 2015 ut sitt tiande studioalbum Don’t Stay for Breakfast. No vier ho kvelden til viser om fyll, kriminalitet, prostitusjon og anna fanteri, i samspel med programleiar Kari Slaatsveen og forskingsbibliotekar Liv Kreken. Arrangementet er ein del av programserien Støv og stjerner. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement 16.9.2016 Visste du at då kong Karl Johan døydde i 1844, komponerte Emma Dahl melodien til ei nyskriven vise av Henrik Wergeland på berre ein time? Eller at Petter Dass skreiv «Det hender seg ofte» som ei bryllaupsvise til gode vener i 1703? Leilighetsviser er meir enn naudrim på rosa papir, og i visearkivet til Nasjonalbiblioteket finn du haugevis av slike ført i pennen av kjende forfattarar og gamle tanter, skrivne til jubilé, firmafestar eller rakefisklag. Eldar Vågan syng som regel om livet ved Mjøsa saman med Vazelina Bilopphøggers. No framfører han leilighetsviser og samtalar med Kari Slaatsveen og forskingsbibliotekar Liv Kreken. Arrangementet er ein del av Oslo Kulturnatt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement 7.11.2016 Språk er makt. På Eidsvoll i 1814 var det ord, og ikke våpen, som grunnla den nye norske nasjonalstaten. Etter dansketid og reformasjon i de fire forrige århundrene handlet revolusjonen på 1800-tallet også om språket og om hvem som skulle definere den nye norske identiteten. Mona Ringvej er forfatter og historiker, og har blant annet skrevet boken "Makten og ordene. Demokrati og ytringsfrihet fra Athen til Eidsvoll." Hun møter språkforsker og direktør for Språkrådet Åse Wetås til en samtale som ledes av journalist Jens Kihl. -- Samtalen er del av en arrangementsrekke om språk og historie på Nasjonalbiblioteket i høst. Språk viser hvem vi er og hvor vi kommer fra. Utviklingen av det norske språket er også historien om Norge. Hvordan har historiske hendelser påvirket språket vårt? Og kan måten vi skriver og snakker på, endre samfunnet? I tre arrangementer på Nasjonalbiblioteket i høst har en språkforsker og en historiker møttes for å snakke om samspillet mellom språk og historie. Samtalene ledes av journalist Jens Kihl. Tidligere har Arne Torp og Jón Viðar Sigurðsson fortalt om Norge og Island i middelalderen, mens Agnete Nesse og Erling Sandmo har snakket om språket i tiden før og etter reformasjonen. Samtalen med Åse Wetås og Mona Ringvej er siste arrangement i serien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement 20.10.2016 Då reformasjonen kom til Noreg i 1536, fekk kyrkja ei hand på daglegliv, moral og samfunn. Gudstenester og skule fann stad på latin, og dansk blei det administrative språket. Samstundes gjorde boktrykkjarkunsten sitt inntog, bønder lærte å lese og skrive, og kontinentet kom nærare. Erling Sandmo er historikar med dansketida som eit av spesialfelta sine. Han har arbeidd med mange av dei same skriftlege kjeldene som det språkforskar Agnete Nesse har gjort, når ho dei siste åra har jobba med hanseatane og forholdet mellom skrift, tale og samfunn. No snakkar dei med Jens Kihl om korleis språk og identitet endra seg i tida før og etter reformasjonen. Samtalen er ein del av ei arrangementsrekkje om språk og historie på Nasjonalbiblioteket denne hausten: Språk viser kven vi er, og kvar vi kjem frå. Utviklinga av det norske språket er òg historia om Noreg. Korleis har historiske hendingar påverka språket vårt? Og kan måten vi skriv og snakkar på, endre samfunnet? I tre arrangement på Nasjonalbiblioteket i haust møtest ein språkforskar og ein historikar til samtale leia av journalist Jens Kihl om samspelet mellom språk og historie. 22. september kjem Arne Torp og Jón Viðar Sigurðsson for å snakke om Noreg og Island i mellomalderen, 20. oktober fortel Agnete Nesse og Erling Sandmo om dansk og norsk i tida før og etter reformasjonen i 1536, medan Åse Wetås og Mona Ringvej 7. november ser på rolla språket spelte i nasjonsbygginga på 1800-talet og korleis språk kunne gje politisk og demokratisk makt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement 22.9.2016 Noreg og Island stod i eit sterkt kultur-fellesskap i mellomalderen. Nordmenn hadde teke med seg språk og skikkar då dei busette seg på øyane i vest rundt år 870, og handel med norske kjøpmenn var naudsynt for Island. Men då dei svarte skipa kom med pesten til Bjørgvin i 1349, tok dei tette banda slutt. Og når konge og verdsleg makt blei samla i Danmark nokre tiår etter, tok det ikkje lang tid før islendingar og nordmenn ikkje lenger forstod kvarandre. Kva skjedde med språket då kontakten blei broten? Historikar Jón Viðar Sigurðsson og språkforskar Arne Torp møter Jens Kihl, politisk journalist i Klassekampen og mållagsmann, til samtale om språk og samfunn i mellomalderen. Arrangementet er ein del av Nasjonalbiblioteket si arrangementsrekkje om språk og historie hausten 2016: Språk viser kven vi er, og kvar vi kjem frå. Utviklinga av det norske språket er òg historia om Noreg. Korleis har historiske hendingar påverka språket vårt? Og kan måten vi skriv og snakkar på, endre samfunnet? I tre arrangement på Nasjonalbiblioteket i haust møtest ein språkforskar og ein historikar til samtale leia av journalist Jens Kihl om samspelet mellom språk og historie.22. september kjem Arne Torp og Jón Viðar Sigurðsson for å snakke om Noreg og Island i mellomalderen, 20. oktober fortel Agnete Nesse og Erling Sandmo om dansk og norsk i tida før og etter reformasjonen i 1536, medan Åse Wetås og Mona Ringvej 7. november ser på rolla språket spelte i nasjonsbygginga på 1800-talet og korleis språk kunne gje politisk og demokratisk makt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement 26.5.2016 Europa er midt i den største flyktningkrisa og folkevandringa sidan den andre verdskrigen. Det er denne røyndomen visesongar Lars Bremnes har som bakteppe når han tek oss med på ei reise inn i emigrantvisene si verd og visearkivet til Nasjonalbiblioteket, i følgje med forskningsbibliotekar Liv Kreken og programleiar Kari Slaatsveen. Emigrantviser kan enten beskrive sjølve reisa til fjerne land, fortelje om hardt arbeid og tapte draumar i det håpefulle landet, eller om heimlengt og sakn. I Nasjonalbiblioteket sitt visearkiv finn ein fleire hundre slike meir eller mindre ukjende viser om emigrasjon frå Noreg. «Emigranten» frå byrjinga av 1900-talet er ei av dei, som Bremnes i kveld spelar med heilt ny melodi særskild laga for anledninga. Bremnes har sjølv skrive om det å vere flyktning, i visa «Elias sang», som i løpet av nokre månader blei kjent over store delar av verda. Bremnes syng «Elias sang» denne kvelden, men ho vil óg bli urframført på arabisk av Noregs første fribymusikar Abazar Hamid, i den syriske flyktningen Gassan Gaisson si omsetjing. Hamid kom til Harstad i desember 2014, etter å ha flykta frå heimlandet Sudan på grunn av sine politiske songar med bodskap om fred. Arrangementet er ein del av konsertserien Støv og stjerner. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement 29.4.2016 What happens when a contemporary musician delves into the Norwegian folk music archives? It is perhaps not traditional music and typical Norwegian tones one first thinks of when one hears works by composer Maja S. K. Ratkje. With electronic musical instruments and her own voice, she has performed around the whole world as a solo artist and with art installations in groups, such as SPUNK. Now Ratkje meets program host Kari Slaatsveen and research librarian Hans-Hinrich Thede to talk about what she found in the National Library's folk music archive, before she shows what can happen when the present meets the past. The event is a part of the concert series Dust and Stars (“Støv og stjerner”). ----------------------------- Kva skjer når ein samtidsmusikar dykkar ned i det norske folkemusikkarkivet? Det er kanskje ikkje tradisjonsmusikk og rotnorske tonar ein fyrst tenkjer på når ein høyrer verka til komponist Maja S. K. Ratkje. Med elektroniske musikkinstrument og eiga stemme har ho spela over heile verda, både som soloartist og med kunstinstallasjonar i grupper som SPUNK. No møter Ratkje programleiar Kari Slaatsveen og forskingsbibliotekar Hans-Hinrich Thedens til samtale om kva ho fann i Nasjonalbiblioteket sitt folkemusikkarkiv, før ho viser kva som kan skje når samtida møter fortida. Arrangementet er ein del av konsertserien Støv og stjerner. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement 10.3.2016 Dette er historien om den norske motkulturen på trykk, fortalt av en som var et helt annet sted. Var motkulturen for eller mot kultur? Kan man være ikke-røykende hasj-sympatisør? Var pønkerne frikere med kort hår? Sånne ting. I en serie foredrag denne vinteren kåserer, funderer, spør, forteller og viser Knut Nærum hva han har funnet i Nasjonalbibliotekets kjeller. Mimring garantert. Usammenhengende rør kan forekomme. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement 11.3.2016 Musikktradisjoner fra to sider av Atlanteren møtes denne kvelden når gitarist og multi-instrumentalist Geir Sundstøl henter inspirasjon i Nasjonalbibliotekets folkemusikkarkiv. «Forestill deg den filmaktige atmosfæren hos Ry Cooder og Bill Frisell […] med et umiskjennelig islett av østnorsk hillbilly», skrev Dagens Næringsliv om solodebuten Furulund i fjor. Sundstøl møter programleder Kari Slaatsveen til samtale, før vi får høre helt nye tolkninger av norsk folkemusikk fra et hjerte fylt av country og blues. Arrangementet er en del av konsertserien Støv og stjerner. (Foto: Kalleklev Management) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Utstillingen "IMAGE - Norske forfatterportretter, fra kobberstikk til silverprints" åpnet tirsdag 8. mars 2016. Hør hele arrangementet som lydopptak her. Morten Krogvold skaper sterke visuelle møter med menneskene han fotograferer, og har nå tatt en serie helt nye forfatterportretter som stilles ut på Nasjonalbiblioteket i tillegg til den historiske delen av utstillingen. Linn Ullmanns romaner har fått enestående mottakelse både i Norge og internasjonalt, også hennes siste bok, De urolige. Ullmann er en av dem Krogvold har fotografert til utstillingen, og nå møter de redaktør for Bokmagasinet Karin Haugen til samtale. Hva oppstår i møtet mellom fotografiet og den litterære teksten? Hvordan er det å bli portrettert for en som ellers lever av å skildre andre? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement 25.2.2016 Når Nasjonalbiblioteket inviterer singer-songwriter Maria Solheim inn i visearkivet, kan man regne med at hun finner de hemmeligste skattene og gjør dem til sine. Artisten fra Vesterålen ble ansett å være et stort talent allerede som 15-åring, og er kjent for sin personlige stil og sine tekstbevisste låter. Sammen med Nasjonalbibliotekets musikkarkivarer har hun lyttet og lest, og lett frem de aller veneste visene. Hvordan det gikk, forteller hun til programleder Kari Slaatsveen, før hun fremfører sine helt egne versjoner av gamle, norske viser. Arrangementet er en del av konsertserien Støv og stjerner. Foto A. Sillankorva Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement 15.1.2016 «Kjære Medmennesker, tilgiv en Synder saa grov, / Som fra sin Ungdom ei brød sig om Lov.» Det var anger og tilgivelse det handlet om da folk sang på skafottet i gamle dager. Senere ble dødsvisene ofte mer fandenivoldske, som hos Dybvads «Mannen som hengte seg» og Prøysens «Koleravisa». Stian Carstensen er en av landets fremste multi-instrumentelle musikere, med blant annet trekkspill, gitar, fløyte, gaida og banjo for hånden. Nå møter han programleder Kari Slaatsveen til samtale før han spiller groteske og humoristiske dødsviser fra arkivet på sitt helt egne vis. (Foto: Stian Carstensen) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangement 20.11.2015 Hva gjør tiden med vår lesning av skjønnlitteratur? Nasjonalbiblioteket startet i høst en serie om fortidens folkelesning, hvor Dag Solstad var først ut med et foredrag om Olav Duun. Lørdag 28. november deltok Solstad på arrangementet “Samtiden i ettertidens lys” sammen med historiker Erling Sandmo, kritiker Janneken Øverland og forfatterkollega Kjersti Skomsvold. Seminaret ledes av direktør for Nasjonalbiblioteket Aslak Sira Myhre. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

(Audio in English) Teknologien utvikler seg fortere enn vi kan snu oss. Google gir oss uendelige mengder informasjon. Hva vinner vi med denne raske utviklingen? Hva går tapt? Og hvordan kan bibliotekene – kunnskapsformidlerne – bruke endringene til sin fordel? Bokhistoriker Robert Darnton er foregangsmann i den amerikanske debatten om digital litteratur. Et digitalt verdensbibliotek hvor kulturarven er åpen for alle er opplysningsfilosofens drøm, hevder han, og det naturlige skrittet videre i bokens historie. Darnton er en bejublet historieprofessor tilknyttet en rekke prestisjetunge universiteter, som nylig takket av som direktør for Harvard University Library. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.