Litteraturhusets podkast

Året er 2043, og en astronom ved det sør-afrikanske romsenteret får tilsendt en pakke full av dokumenter, med en advarsel om at verden vil gå under om ti år.Dokumentene er dagboksnotater og lydfiler som skildrer oppveksten til en jente, først på 1990-tallet, mens hun lever ut ungdomstiden, utforsker egen seksualitet og forsøker å spore opp moren, som forsvant sporløst da hun var liten, og deretter når jenta har blitt voksen.Gjennom jentas historie ser vi hvordan Sør-Afrikas mørke fortid er med på å forme nåtiden, og hvordan den speiles i en dyster framtid, der miljøproblemene florerer og fattigdomsproblemer skal løses med å etablere arbeidsleire omkring i landet.I romanen Triangulum fletter Masande Ntshanga sammen ulike sjangre i en fortelling som på overbevisende vis illustrerer at Sør-Afrikas dystopiske fortid ikke er et tilbakelagt kapittel.Ntshanga er forfatter av to romaner. For debuten The Reactive vant han debutprisen Betty Trask Award, mens Triangulum ble nominert til Nommo-prisen for beste spekulativ fiksjonsroman skrevet av en afrikaner.På Litteraturhuset møter Ntshanga forlegger og oversetter Julia Wiedlocha til en samtale om oppvekst og teknologi, framtidsdystopier og kolonialismens mørke skygge.Arrangementet er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er translitteratur? Er det bare litteratur av forfattere som identifiserer seg som trans, eller kan det tenkes som en linse å lese gjennom, eller en egen type oppmerksomhet? Og hvis det er det siste: Hvilken tradisjon kan vi plassere translitteratur innenfor?I dette foredraget vil den amerikanske forfatteren Torrey Peters argumentere for at røttene til moderne translitteratur kan finnes hos tidligere verk som utforsker performativ maskulinitet, men som jevnt over har blitt lest som verk uten nevneverdig utforskning av kjønn og kjønnsidentitet. Foredraget vil hovedsakelig fokusere på Ernest Hemingway, men med små krumspring til Per Petterson, Thomas Mann, Karl Ove Knausgård, Evelyn Waugh og farmakologien bak kroppsbyggeres steroidregimer.Torrey Peters braste inn på den internasjonale litteraturscenen med debutromanen Detransition, Baby (til norsk ved Kirsti Vogt), en varm og intelligent utforskning av kjønn, foreldreskap og livet som trans. Romanen ble blant annet nominert til The Women’s Prize for Fiction, og blir hyllet for komplekse transkarakterer og for å tegne et sannferdig bilde av transmiljøet i New York. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Torrey Peters har gjort brakdebut med boka Detransition Baby, som er den første romanen av en transkvinne som når bredt ut på de internasjonale bestselgerlistene. Peters viser oss kompleksitetene i livet som trans, og sammenligner det å gå gjennom kjønnskorrigerende behandling, med cis-kvinner som gjennomgår en skilsmisse: Alt du trodde om hvordan fremtiden din skulle være må forkastes, og du må skape en helt ny identitet der samfunnet ikke har noen ferdige maler.Romanen handler om transkvinnen Reese som alltid har ønsket seg barn, hennes transkjønnede ekskjæreste Ames og hans gravide kjæreste. Kan de få til å være foreldre sammen, og hvordan skal i så fall det se ut? Hvem skal være rollemodellene? Hvordan skape et liv som transkvinne når så mange dører fortsatt er lukket?Detransition, Baby er nå ute på norsk i Kirsti Vogts oversettelse, og gir unik innsikt i hverdag og dilemmaer transpersoner står ovenfor. Romanen ble blant annet nominert til The Women’s Prize for Fiction, og blir hyllet for komplekse transkarakterer og for å tegne et sannferdig bilde av transmiljøet i New York.Carline Tromp er forfatter, litteraturkritiker og redaksjonssekretær i Klassekampen, og møter Peters til samtale om kjønn, seksualitet, familie og å begynne på nytt.Samtalen introduseres av Christine Marie Jentoft, samfunnsdebattant og rådgiver for kjønnsmangfold i FRI, som har vært en viktig stemme i den norske transdebatten i over 10 år. Hun ble tildelt PKIs Ærespris for sin innsats for likeverd for LHBT-personer i 2022, og til Årets Skeive Forbilde på Regnbuegalla i 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Hver gang vi sier det ikke kan bli verre, så blir det det,» sier forfatter Tsitsi Dangarembga om situasjonen i hjemlandet Zimbabwe.Vilkårlig arrest og fengsling av opposisjonspolitikere, aktivister og journalister har fått FNs spesialutsending til å reagere. I fjor ble Dangarembga selv dømt etter å ha deltatt i en fredelig protest med en annen aktivist i 2020. Mens store deler av middelklassen og kultureliten har forlatt Zimbabwe, har Dangarembga blitt værende og kjempet for forbedring. Nå vurderer hun for første gang å flytte.Verden over blir det stadig vanskeligere å protestere mot myndigheter og store selskaper. Miljøaktivister er særlig utsatt: I 2021 ble 200 miljøaktivister myrdet, ifølge menneskerettsorganisasjonen Global Witness.I 2016 mistet sørafrikanske Nonhle Mbuthuma en nær venn og kollega. Siden har hun også levd med jevnlige dødstrusler i arbeidet for å bevare naturen og lokalsamfunnet sitt på Sør-Afrikas østkyst.Mbuthuma og Dangarembga møtes til en samtale om situasjonen for menneskerettigheter og sivilsamfunn i Zimbabwe og Sør-Afrika. Hvordan kjempe videre for folkelig engasjement og endring under så farlige forhold?Til å lede samtalen kommer Bergdís Jóelsdóttir. Hun har jobbet med menneskerettigheter i det Sørlige Afrika i en årrekke, og er i dag leder for politikk og samfunnsavdelingen i Amnesty Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ikke før var premieren på storfilmen om Alta-saken, Ellos Eatnu/La elva leve, unnagjort, så var hovedrolleinnehaver og aktivist Ella Marie Hætta Isaksen tilbake i lenker, denne gangen utenfor Olje- og energidepartementet i protest mot at staten etter 500 dager ikke har fulgt opp Høyesteretts dom om at vindmølleparken på Fosen bryter samiske menneskerettigheter.Også sør-afrikanske Nonhle Mbuthuma har kjempet for sitt folks naturområder og rettigheter. Sammen med lokalsamfunnet sitt, urfolksgruppen i Pondoland, tok hun det australske gruveselskapet Transworld Energy and Minerals til retten – og vant.Både Hætta Isaksen og Mbuthuma kjemper en dobbel kamp, for å bevare naturen og for å bevare urfolks rett til sin kultur og sine tradisjoner.Mange urfolksaktivister ser miljøkampen som en integrert del av kampen mot ekstraktivisme – utvinning av naturressurser for eksport og salg – og kolonialisme.For Mbuthuma er kampen en naturlig fortsettelse av tidligere generasjoners kamp for det samme landet – mot kolonimakten og apartheidstaten.Mbuthuma er grunnlegger av organisasjonen Amadiba Crisis Committee, som kjemper for å bevare naturen og lokalsamfunnet i Pondoland ved østkysten i Sør-Afrika. Ella Marie Hætta Isaksen er aktivist, musiker i bandet Isák og skuespiller. I vår ble hun tildelt Fritt Ords Honnør for sin innsats for minoritetsvern og samiske rettigheter.Når de to møtes til samtale om miljøkamp og kamp for urfolksrettigheter, ledes samtalen av Silje Ask Lundberg. Hun er tidligere leder for Naturvernforbundet og rådgiver i organisasjonen Oil Change International. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Zimbabwiske Tsitsi Dangarembga har gjennom mer enn 30 år markert seg som en betydningsfull forfatter. I fjor ble hun innlemmet i det prestisjefylte Royal Society of Literature, og hun ble nylig tildelt Den Norske Forfatterforenings ytringsfrihetspris.Med trilogien om Tambu har hun skildret en brytningstid i hjemlandet, fra livet under Rhodesias koloniregime til frihetskamp og den desillusjonerte hverdagen etter uavhengigheten. Debutboka Nervous Conditions (nylig oversatt til norsk som Nervøse tilstander av Merete Alfsen) var ikke bare den første romanen utgitt på engelsk av en svart kvinne i Zimbabwe, den har blitt en moderne klassiker, og i 2018 var den med på BBCs kåring av «100 historier som formet verden». Samme år ble tredje bok i serien nominert til den prestisjetunge Booker-prisen.Men det var ikke gitt at Dangarembga skulle få en slik posisjon, og det var nære på at hun ikke fikk gitt ut sin første bok i det hele tatt. I essay-boka Svart og kvinne (til norsk ved Gøril Eldøen) vever Dangarembga sammen det personlige og det politiske når hun forteller om hvordan hun konstant har arbeidet i motbakke for å kunne høres, som svart og som kvinne.På Litteraturhuset møter Dangarembga etiopiske Maaza Mengiste til samtale. Mengiste står bak flere kritikerroste romaner om Etiopias historie, og har løftet fram Dangarembga som en av sine store litterære inspirasjonskilder. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En ung jente fra en fattig familie som må kjempe for å ta den utdanningen hun ønsker, som først og fremst er forbeholdt sønnene i familien. En vakker og verdensvant venninne som får henne ut av skallet. En regions historie som skildres gjennom en ungjentes oppvekst.Det kunne vært beskrivelsen av Elena Ferrantes Napoli-kvartett, men dette er utgangspunktet for zimbabwiske Tsitsi Dangarembgas trilogi, som ble påbegynt flere tiår tidligere. Her følger vi ungjenta Tambudzai fra oppveksten i det koloniserte Rhodesia, gjennom frigjøringskrigen og til hun forsøker å skape seg et liv i et selvstendig, men desillusjonert, Zimbabwe. Nå utgis første bok i serien på norsk, i Merete Alfsens oversettelse.Hvordan leses Dangarembgas bøker i dag? Og hvorfor er mange av de mest sentrale forfatterne fra det afrikanske kontinentet fremdeles ukjente for så mange europeiske lesere?Dangarembga har vært en betydningsfull forfatterstemme gjennom mer enn 30 år, helt fra hun med debutboka Nervous Conditions ble den første svarte kvinnen i Zimbabwe til å utgi en roman på engelsk. I 2021 ble hun den åttende forfatteren som leverte sitt bidrag til kunstprosjektet Framtidsbiblioteket, og i vår ble hun tildelt Den Norske Forfatterforenings ytringsfrihetspris.Bøkene hennes er blitt moderne klassikere, og en rekke andre forfattere har blitt inspirert av hennes nyanserte barne- og ungdomsportrett, av hvordan hun skriver om jenter og kvinners kamp for like rettigheter og hvordan hun forteller Zimbabwes nyere historie i romans form.En av dem som har latt seg inspirere av Dangarembga, er den etiopiske forfatteren Maaza Mengiste. Hun har selv benyttet romanformen for å skrive fram et lands historie med bøkene Beneath the Lion’s Gaze og The Shadow King.Marjam Idriss er forfatter av romanen Jannikeevangeliet, litteraturkritiker og oversetter av navn som Audre Lorde og Amanda Gorman. I vår har hun dykket ned i Dangarembgas forfatterskap.Tonje Vold er professor ved institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO. Hun skrev hovedoppgave om Tsitsi Dangarembga, og har siden jobbet med temaer som postkolonial litteratur og litteratur fra det sørlige Afrika.Samtalen ledes av forfatter og tidligere programsjef ved Litteraturhuset, Andreas Liebe Delsett. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan skal historiene om holocaust holdes i live? Hvilke historier er blitt fortalt, og hvilke har vi igjen å fortelle? Og hva kan bøker om holocaust lære oss om antisemittisme også i vår egen tid?Svenske Joanna Rubin Drangers grafiske dokumentarroman Husk oss til livet er blitt kalt «et et tegnet storverk om jødenes historie», «et mesterverk» og at hver side «føles som et slag mot facismen». Anmeldere sammenligner boka med mesterverk som Art Spiegelmans Maus. Fortellingen dokumenterer Drangers søken etter sannheten om hva som hendte med slektningene hennes som “forsvant” under andre verdenskrig – de som familien sjelden snakket om og visste lite til. Resultatet er en tegnet saga om ett knippe mennesker blant millioner, deres skjebner, Sverige og Norges medvirkning og ettertidens stillhet, hele tiden fortalt med tvilen og sorgen som følger med avdekkingen av personlige og nasjonale traumer. Dranger ble i år nominert til Nordisk råds litteraturpris for Husk oss til livet, som ble utgitt parallelt i Norge, oversatt av Aleksander Melli.Her hjemme har mange satt ord på norske jøders erfaringer og antisemittisme. En av dem er forfatter Ingeborg Solbrekken. Med boken om Salomon-familiens bosettelse i Vang, Jøden og jorden, har hun gitt et detaljert eksempel på hvordan norsk antisemittisme gjorde seg gjeldende også utenfor og uavhengig av okkupasjonstiden. Jøden og jorden har bidratt til å løfte viktige diskusjoner om norsk antisemittisme før, under og etter krigen.Arrangementet ledes av forfatter og redaktør Mattis Øybø. Han har lenge skrevet om etiske problemstillinger knyttet til holocaustlitteratur, og har selv bidratt til skjønnlitteraturen med romanen Den siste overlevende er død i 2021.En teknisk feil forstyrret deler av lyden mot slutten av episoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfatterne Olaug Nilssen og Marie Aubert er klare for ny sesong! I podkasten «Olaug og Aubert på Litteraturhuset» møtes de for å snakke om bøker og temaer i litteraturen. Tidligere har de blant annet snakket om utroskap, Gud, klasse, musikk og vennskap. I denne sesongen skal de snakke om dagbøker, om 90-tallet, om dystopier – og mye mer.Første episode kommer 19. mai! Du finner episoden og de tidligere sesongene i din podkastspiller, i iTunes, Soundcloud, Spotify eller på våre nettsider. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

en sort klipperakt i havetsølvstråleog ellers hvittalt hvittÁbiid eadni / Havets mor (1994)Synnøve Persen har vært en markant kunstnerisk stemme i over 40 år. Hun har utgitt 5 diktsamlinger på nordsamisk, hvorav to har vært nominert til Nordisk Råds litteraturpris. I poesien hennes møter man et univers som er både grunnleggende jordisk og dypt spirituelt. Det nordnorske landskapet står sentralt, både konkret og i metaforisk betydning, der det blir utgangspunkt for skildringer av kjærlighet, sorg og tap og en eksistensiell søken etter mening. Dyreperspektiver, samisk mytologi og kritikk av naturforvaltningen forenes i en urkraft forankret i naturen.Persen er også en anerkjent billedkunstner, og var en av initiativtakerne til den såkalte Masi-gruppen, som representerte en ny og moderne retning innen samisk kunst. Gjennom flere tiår har hun hatt en sentral posisjon i samisk kulturliv, og hun var en pådriverne for etableringen av Samisk kunstnersenter. Persen står også bak det første utkastet til det samiske flagget.Persen har mottatt en lang rekke priser for sitt arbeid, blant annet Kulturrådets ærespris, og ble i 2018 slått til kommandør av Den kongelige norske St. Olavs Orden for sitt virke som forfatter og billedkunstner, og for fremragende samfunnsnyttig innsats for norsk og samisk kultur og samisk samfunnsutvikling.Også i poesien til Kristin Berget står naturen sentralt. Nå møtes de to til en samtale om poetikk og politikk, skriving og tilhørighet.Før samtalen gir forfatter Laila Stien en introduksjon til Persens virke som samisk forfatter og kulturarbeider. Stien har i mange år vært opptatt av samisk litteratur, har redigert antologier med moderne samisk litteratur, og oversatt og gjendiktet flere samiske forfattere til norsk, blant annet Rauni Magga Lukkari, Nils-Aslak Valkeapää og Synnøve Persens første diktsamling Blå fugler flyr. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Vil du ha menn springande fritt rundt i gatene? Synest du ikkje historia har gitt nok eksempel på kor farlege dei er for oss menneske?»Nokre hundre år inn i framtida, er Danmark blitt eit matriarkat der menn er fjerna frå samfunnet. Unntaket er dei elleve prosentane som trengs for å reprodusere menneska utan innavl, som er lukka inne på eit senter så dei kan tene for sex og avl.I romanen 11% (omsett av Ingvild Holvik) teiknar Maren Uthaug eit dystopisk samfunnsportrett med skarp satire, gotisk råskap og blodig alvor. Satt i eit postapokalyptisk København som minner om både Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood og Egalias døtre av Gerd Brantenberg, utforskar ho idear om kjønn, seksualitet og makt ved hjelp av heksar, prestinner, mannedamer og gutebarn som må leve i skjul.Maren Uthaug er ein samisk-dansk forfattar og teikneserieskapar som har etablert seg som ei viktig satirisk og litterært nyskapande stemme i Danmark. Ho teiknar dagleg i avisa Politiken og er kjend for skarp humor og djupe psykologiske portrett, og har gitt ut ei rekke teikneseriebøker og prisvinnande romanar. 11% er den fjerde romanen hennar, og blei tildelt den prestisjefylte prisen De Gyldne Laurbær 2022.26. april 2023 kom ho til Litteraturhuset for å snakke med forfattar og kjønns- og medieforskar Wencke Mühleisen om å bruke litteraturen til å utforske og utfordre patriarkalske strukturar. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva mister man når et språk forsvinner?Etter nærmere to hundre år med fornorskningspolitikk, hvor de samiske og kvenske/norskfinske kulturene ble kraftig undertrykket av den norske staten, har det kvenske språket nesten forsvunnet. Først i 2005 ble det offisielt anerkjent som et minoritetsspråk, og det er fortsatt et av Europas mest truede språk.Forfatterne M. Seppola Simonsen og Kjersti Feldt Anfinnsen kommer begge fra kvensk/norskfinsk slekt, men har først i relativt voksen alder kommet i kontakt med språket og kulturen. Likevel har de begge utforsket denne tilhørigheten – eller kanskje mangelen på tilhørighet – i skrift. Hvordan skriver man i dialog med en kultur som sitter i kroppen, men som man ikke har ordene for?M. Seppola Simonsen debuterte i 2022 med diktsamlingen Hjerteskog / Syđänmettä, som ble tildelt Tarjei Vesaas’ Debutantpris. Diktene utforsker den kvenske språkløsheten og sorgen over å ha mistet kontakt med slektens kultur. Kjersti Feldt Anfinnsen er kjent for de kritikerroste romanene Det var grønt, De siste kjærtegn og Øyeblikk for evigheten, og ble i 2022 nominert til EUs litteraturpris. Hun har også skrevet flere dikt og personlige tekster rundt egen kvensk identitet og tilhørighet, og ble kåret til åres kven i 2023.Nå møtes de to til samtale med forfatter og historiker Aina Basso om kvensk/norskfinsk identitet og språkløshet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Nå drar jeg fra det som sies, nå skal nye ting sies, nye steder, nye ord, nye fortellinger.»Brita Caisa Seipajærvi er en utypisk kvinne for Finland i 1859. Hun har to sønner med ulike fedre, hun har stått i kirketukt for omgang med en gift mann, og hun har helbredende evner. Når hun og sønnene på 11 og 3 år setter ut på den lange reisen fra Sodankylä til Varangerfjorden, er det ikke bare fisken og arbeidet som kaller, men også muligheten til å starte på nytt.I romanen Kniven i ilden har Ingeborg Arvola tatt utgangspunkt i sin tipp-tipp-tipp-oldemor og hennes vei mot et nytt liv. Her skildres det harde arbeidet for å overleve i nord, konfliktene og samarbeidet mellom ulike folkegrupper, og enkeltmenneskets plass i fellesskapet. Og midt opp i alt: en intens kjærlighetshistorie.Ingeborg Arvola debuterte med romanen Korellhuset i 1999, og har siden utgitt over 20 romaner, novellesamlinger og barnebøker. Kniven i ilden er første bok i serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet, og er tildelt Brageprisen 2022, og nominert til Bokhandlerprisen, Kritikerprisen, Ungdommens kritikerpris og Nordisk råds litteraturpris.På Litteraturhuset møter Arvola forfatterkollega Tove Nilsen til samtale om å skrive ut fra egen slekt, kvensk historie, og kjærlighet utenfor rammene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det vi lærer om Afrika på skolen i Norge og Sverige, blir gjerne sett gjennom de europeiske «oppdagernes» øyne. De færreste av oss kjenner for eksempel til det store middelalder-riket som fantes i Zimbabwe, helleristningene i Namibia eller kongedømmene Benin.Det påvirker sannsynligvis vårt bilde på kontinentet, når vi tror at alt av «sivilisasjon» derfra skyldes kolonitiden, mente den svenske journalisten Amat Levin. Han savnet kunnskap om den rike historien til det afrikanske kontinentet, derfor begynte han å lese av egen interesse, og opprettet Instagram-kontoen @svarthistoria for å dele det han fant.Det viste seg snart at Levin langt fra var den eneste som ville utvide sin historiekunnskap, og prosjektet vokste til å også inkludere en podkast, og en bok, Svart historia, som ble nominert til den gjeve Augustprisen.For Levin er prosjektet både et personlig opplysningsprosjekt og en konkret måte å bekjempe stereotypiske oppfatninger om et mangslungent kontinent og menneskene som har tilknytning til det.Amat Levin møtte Michelle A. Tisdel til samtale på Litteraturhuset 18. februar 2023. Tisdel er sosialantropolog, forsker forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket med ansvar for feltene migrasjon og mangfold. Hun er grunnlegger av prosjektet Lift Every Voice (LEV), som dokumenterer antirasisme og borgerrettigheter i Norge. Nå møter hun Levin til en samtale om hvordan han forsøker å tette hullene i historien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Søren Ulrik Thomsen er en av dansk poesis ubestridte nestorer. Siden brakdebuten City slang i 1981 har han tematisert storbyen, det moderne mennesket, og kunstens rolle i en post-ideologisk tid. Han har vunnet en lang rekke utmerkelser og vært medlem av Det Danske Akademi siden 1995, og hylles av norske forfattere som Jon Fosse, Vigdis Hjorth og Niels Fredrik Dahl.I essayet Store Kongensgade 23, nå ute i Hilde Rød-Larsens oversettelse, trekker Thomsen opp linjene i forfatterskapet og i livet. 16 år gammel flyttet han fra halvøya Stevns på Skjelland til Store Kongensgade i København, et skifte som ble grunnleggende for skrivingen hans. Den litterære memoaren utforsker oppveksten med en psykisk syk mor og et sviktende behandlingstilbud, lysten til å skrive og hvor den kommer fra, og frykten for sykdom og alderdom. Og selvfølgelig: kjærligheten til storbyen og året i Store Kongensgate som forandret alt.En av Thomsens mange norske tilhengere er poeten Kjersti Bjørkmo, som stadig vender tilbake til diktene hans til inspirasjon. Nå møtes de til samtale om poesi og poetikk, psykiatri og et liv i skrift. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jamaica Kincaid er en av vår tids største forfattere av feministisk og postkolonial litteratur. I en håndfull romaner og en novellesamling har hun tematisert blant annet strukturell rasisme, utenforskap og mor-datter forhold med nøktern affekt og skyhøyt refleksjonsnivå. Hun har vokst frem som en favoritt blant både lesere og kritikere, og nevnes stadig oftere som kandidat til nobelprisen i litteratur.I Lucy (til norsk ved Åshild Lappegård Lahn) reiser en ung kvinne fra en karibisk øy til en amerikansk storby for å arbeide som au pair hos en velstående familie. Hennes nye hjem byr på kultursjokk i form av klima og byliv, men også i tydelige klasseforskjeller og rasisme. Fastlåst i hierarki og samfunnets kjønnsroller, kjenner Lucy på isolasjon og ensomhet, og må finne ut hvordan hun likevel kan vokse som person og leve et meningsfullt liv.I samtale med Kincaid er journalist og bokhandler Ida Pallin Bostadløkken. Hun har slukt Kincaids forfatterskap med glede og iver, og møter henne til samtale om Lucy, identitet og tilhørighet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Han smilte. Fornøyd, men overraska. Som om han ikke hadde skjønt at hans historier også er mine.»Når kommunen tvinger ham til å flytte utenfor Groruddalen, ønsker faren heller å reise tilbake til Pakistan, landet han emigrerte fra på 1970-tallet. Sønnen hjelper ham pakke ned det lille han eier, og forsøker i tiden de har igjen sammen å forstå faren sin og valget han har tatt.I De kaller meg ulven viser forfatter Zeshan Shakar klassereisens skyggesider. Romanen gir et portrett av en far og en generasjon innvandrere som ikke lenger kjenner igjen det Norge de jobbet hardt for å tilvenne seg. Barna deres er blitt til voksne av en annen og fremmed art, og avstanden mellom generasjonene virker umulig å lukke. De kaller meg ulven er en roman om arven man etterlater sine barn, og om det man forlater når man reiser hjem.Zeshan Shakar har med bare tre romaner rukket å bli en av Norges mest populære og betydningsfulle forfattere. Med sitt sosiologiske blikk har han skildret sider ved Norge som tidligere har uteblitt fra norsk litteratur og gitt oss universelle fortellinger om vennskap, kjærlighet, identitet og tilhørighet.I samtale med Shakar kommer journalist og forfatter Mustafa Can. Han har selv fortalt sine foreldres historie i boka Tett inntil dagene (til norsk ved Johann Grip), og har lenge skrevet om klasseproblematikk, sist i Klassekampen med essayet «Klassereisa har en pris». Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan holde på sin egen menneskelighet når verden bryter sammen?Familien Trofymchuk bor i en liten by i Donbass, regionen øst i Ukraina som siden Russlands invasjon i 2014 er hardt rammet av stadige bombinger og infrastrukturens sammenbrudd. De vil lage en film om den nye hverdagen deres, og ved middagsbordet diskuteres hvordan best gå frem for å kapre ødeleggelsene, usikkerheten og fortvilelsen krigen har medført. Men like stort er spørsmålet om hvordan vise gledene, viljestyrken og fellesskapet, i nabolaget og familien, selv i verst tenkelige omstendigheter. Hva er kunstens rolle i en hverdag fylt med grusomhet og absurditet?I dokumentaren The Earth is Blue as an Orange fra 2020 følger filmskaper Iryna Tsilyk familien Trofymchuk gjennom ett år i krigens frontlinje, for å dokumentere én families ønske om å fortelle sin bys historie. Slik lager hun samtidig et portrett av de mange tusen familiene i Ukraina som forsøker å holde på lysglimtene i en ellers mørk hverdag.Ukrainske Irina Tsilyk er en kritikerrost filmskaper, forfatter og oversetter. I over 15 år har hun skrevet og produsert filmer blant annet om krigers effekt på sivile, da særlig kvinner og familier. Filmen The Earth is Blue as an Orange har vunnet en rekke priser for hennes regi og komposisjon, som evner å komme helt innpå livet til en sjeldent slitesterk familie.Til å samtale med Tsilyk, kommer forfatter Åsne Seierstad. Hun har skrevet en rekke toneangivende dokumentarbøker som viser ringvirkningene av krig og konflikt, gjennom å komme tett på enkeltmenneskene som rammes, sist i den kritikerroste Afghanerne. Hun møter Tsilyk til samtale om familie, Ukraina og kunstens rolle i krig. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da Lea Ypi var liten, så hun på Stalin og Albanias leder Enver Hoxha som trygge farsfigurer, hun likte at lærerinnen Nora hadde enkle svar på alt, og det hun ønsket seg mest av alt var å bli pioner. Men når det kommunistiske regimet faller i 1991, forstår unge Lea at ingenting er som hun har trodd. Har hele livet hennes vært en løgn?I boka Fri. En oppvekst ved historiens ende (til norsk ved Inger Sverreson Holmes) skildrer Ypi en oppvekst utenom det vanlige: Før hun ble myndig hadde hun opplevd et kommunistisk regime og dets fall, nyliberalismen som overtok og en grufull borgerkrig. Med sanselighet, detaljrikdom og en stor dose humor gir Ypi leseren et unikt innblikk i Albanias nyere historie og brytninger mellom ideologier og politiske og økonomiske interesser.Lea Ypi er oppvokst i Albania, men er i dag professor i politisk teori ved London School of Economics, der hun blant annet underviser om marxisme. Memoarboka Fri ble tildelt Ondaatje-prisen og kåret til en av årets beste bøker, blant annet i The New Yorker og Financial Times.På Litteraturhuset møter Ypi Marianne Marthinsen til samtale. Marthinsen er forfatter av både skjønnlitteratur og sakprosa. Hun har lang fartstid fra AUF og Arbeiderpartiet, og satt på Stortinget for Arbeiderpartiet fra 2005 til 2021. Hun jobber i dag i Finans Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den verden vi lever i er i all hovedsak designet og bygd for «idealmannen»: Størrelsen på mobiltelefoner, setebelter i biler, utviklingen av medisiner – eksemplene er utallige. Og det aller meste av dette tar vi for gitt, så vant er både kvinner og menn til at mannen er normen, den universelle.Hvis noe skal endres i vår verden som systematisk overser kvinner, så må vi først bli klar over at det skjer, mener forfatter Caroline Criado Perez. I boka Usynlige kvinner gir hun oss tallenes tale: Data og statistikk fra alle samfunnsområder og en rekke land viser det samme bildet. «Når vi ser det, så ser vi det. Men noen må vise det frem,» skriver Linn Stalsberg i et essay om nettopp usynlige kvinner hos Agenda magasin. Og Criado Perez viser det fram. Hvor går vi herfra? Hvilke endringer kan vi se for oss i design og politikk dersom verden også begynner å ta kvinners erfaringer med i beregningen?Criado Perez er en kritikerrost forfatter, journalist og aktivist bosatt i Storbritannia, der hun blant annet har tatt til orde for å avbilde kvinner på britiske pengesedler og reise statuer av suffragetter.Linn Stalsberg er journalist og forfatter, blant annet av bøkene Det er nok nå og Etter pandemien.Denne kvelden vil Criado Perez gi en innføring i prosjektet for å avdekke den mannlige normen som styrer samfunnet, før hun møter Stalsberg til samtale.Arrangementet var på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ungjenta Hirut får tjeneste hos et rikt par, men havner snart i sentrum for parets mange krangler, sjalusi og sorg over tapet av et barn. Vi befinner oss i Etiopia på 1930-tallet. Bedre blir det ikke når Italia med Mussolini i spissen invaderer landet, og Hiruts herre må lede en motstandshær. Kona nekter å sitte hjemme og vente på mannen, og danner sin egen styrke, av kvinner. I hovedstaden forsøker keiser Selassie å drukne ute den prekære virkeligheten med lyden av opera.I romanen The Shadow King har forfatter Maaza Mengiste tatt utgangspunkt i et sentralt kapittel i etiopisk historie, og sin egen familiehistorie. Hun tar oss med inn i fortellingene til tjenestejenta Hirut og husfruen hennes, men også til hærføreren Kidane, den italienske soldaten Ettore og keiser Haile Selassie. Resultatet er en flerstemt roman som utfyller bildet om Etiopias motstandskrig, om enkeltmenneskenes liv i den store historien.Mengiste ble født i Etiopia, men familien hennes forlot landet på slutten av 70-tallet, under den etiopiske revolusjonen, som er tema i debutromanen Beneath the Lion’s Gaze. Både debuten og The Shadow King har begeistret kritikere, og har blitt oversatt til en rekke språk.Sofi Oksanen har, i likhet med Mengiste, skrevet fiksjon ut fra historiske hendelser, blant annet fra et Sovjet-okkupert Øst-Europa under andre verdenskrig i romanene Stalins kyr og Utrenskning. Også her står kvinnenes erfaringer sentralt.Nå er det igjen krig, både i Etiopia og i Ukraina. Sofi Oksanen møter Maaza Mengiste til en samtale om litteraturens rolle i å hjelpe oss med å forstå historien og vår egen samtid.Samtalen er på engelsk.Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når forfatteren av kult-bøker som American Psycho og The Rules of Attraction gir ut en ny roman for første gang på 13 år, er det en begivenhet av de sjeldne. For de som har lest Bret Easton Ellis’ tidligere bøker, har romanen Skår (til norsk ved Henning Kolstad) en gjenkjennelig atmosfære, og han er fortsatt ikke redd for å skrive eksplisitt om sex eller vold.Vi befinner oss i LA på tidlig 80-tall, og hovedpersonen Bret Ellis er 17 år og avgangsstudent på den prestisjefylte privatskolen Buckley. En sjarmerende ny gutt i klassen utfordrer den unge Brets forsøk på å skjule sin tiltrekning til menn.Men under den glatte overflaten lurer noe mørkt. Historien fortelles av en nå middelaldrende Bret som husker tilbake til det skjebnesvangre avgangsåret da en seriemorder dukket opp i LA. Han blar i årboka, der fem av klassekameratene mangler.Ellis liker å provosere, både i litteraturen og i offentlig debatt. Så også med Skår, som først ble utgitt i serieform på hans egen podkast med tittelen The Shards, og i likhet med Lunar Park utgir boka seg for å være en memoar basert på Ellis’ egne opplevelser. Parallelt med at sporene fra seriemorderen kommer stadig nærmere, skildrer boka også en ung Brets seksuelle og litterære oppvåkning. Slik kan boka også leses som forfatterens vei inn i skrivingen.Når Bret Easton Ellis gjester Litteraturhuset for første gang, møter han Emma Clare Gabrielsen til samtale. Hun har mangeårig bakgrunn som journalist i Natt & Dag, DN og NRK, der hun blant annet var programleder for de to første sesongene av dokumentarserien Innafor. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfatteren Knut A. Pettersen er i slutten av femtiårene og topper ikke lenger bestselgerlistene. Knut skinner ikke like tydelig som før, men det er det andre forfattere som gjør – og en av dem får stor suksess med en virkelighetsroman med Knut som tydelig inspirasjonskilde. Få setter søkelyset så sviende på egen bransje som Nina Lykke har gjort i Vi er ikke her for å ha det morsomt.For hva skjer med oss når vi ikke får det vi trodde vi hadde rett på? Og hvilke strategier tyr man til, når man som Karin er jurist i kommunen, og livet er langt mindre glamorøst enn det kunne vært? Den dyre, lånte designhytta tilhører ungdomskolens nemesis, nå skuespiller og it-jente, og hyttenaboene er suksessforfattere hun gjerne vil imponere. I Agnes Ravatns roman Gjestene møter leseren ikke bare misunnelsen, men også løgnene i hyttedøra.Agnes Ravatn og Nina Lykke er to av Norges aller skarpeste og morsomste forfattere. Ravatn går inn i de mørke sidene og lar thrillerliknende plot både skremme og fryde, og Lykke lar de kleine situasjonene filleriste karakterene sine.Nina Lykke debuterte med novellesamlingen Orgien, og andre fortellinger i 2010. Hun fikk sitt kommersielle gjennombrudd med Nei og atter nei i 2016 og befestet sin posisjon som en elegant beskriver av middelklassens skyggesider. Agnes Ravatn har gitt ut flere kritikerroste bøker, blant annet romanen Fugletribunalet fra 2013. I sine essaysamlinger har hun tatt samtiden på kornet, og med humor og omsorg skrevet fram de mest menneskelige egenskapene.På Litteraturhuset møter de journalist og kritiker Bjørn Ivar Fyksen til en prat om å irritere seg over andre, om fjonge hytter, misunnelse og bokbransjens irrganger. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En ung kvinne serverer byens løse fugler på den brune puben. En mann kjører gjennom skogene med to jenter i baksetet. En ung mann oppsøker søsterens morder i fengsel. En kvinne får tre inn i et hemmelig selskap, men snart rammer krisen den ærverdige høyborgen.I Sara Stridsbergs nyeste utgivelse, Hunter i Huskvarna, får vi elleve noveller som spenner fra realistiske til eventyrlige, alle i Stridsbergs poetiske, skinnende språk. Hovedpersonene er oftest unge jenter eller kvinner, og novellene preges av Stridsbergs varme og blikk for dem som befinner seg i utkanten av samfunnet.Sara Stridsberg er en av våre fremste nordiske samtidsforfattere. Hun står bak kritikerroste romaner, noveller og skuespill som Drømmefakultetet, Medealand og Kjærlighetens antarktis, og har blant annet fått Nordisk Råds litteraturpris, Doblougprisen og Aftonbladets litteraturpris.Kjersti Annesdatter  Skomsvold har lenge fulgt Stridsbergs forfatterskap. Nå møtes de to til samtale om dem som faller utenfor, om barndom, tap, makt og vold. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bob flytter hjemmefra og sammen med kjæresten i en liten leilighet i Vanløse og voksenlivet kan begynne, men hvordan skal dette livet være? Bob vet det ikke. Kjæresten skal studere, mens Bob har ikke de store framtidsplanene. Han lar tilsynelatende tilfeldighetene styre.I Helle Helles nye roman BOB, oversatt av Trude Marstein, møter vi igjen henne, fra romanen de (2019). Hun som i ungdomsårene måtte takle sin mors alvorlige sykdom. Men møter vi henne, egentlig? For fortelleren i romanen syns nesten ikke. Det er Bob det handler om. Det er Bob vi blir kjent med, det er Bobs interesser for gatenavn, Bobs lettdistraherte væremåte og Bobs barndomsminner vi møter. Hun fungerer som en slags allvitende, men også omsorgsfull forteller. Eller er hun angrende eller dømmende? Blikket hennes hviler uavbrutt på Bob.Helle Helles romaner har av flere kritikere blitt kalt minimalistiske, men tolkningsrommet leseren inviteres inn i er stort. Hos Helle veier ordene om mulig litt mer enn hos andre forfattere. I hennes hender får de en suggererende effekt, de er nøye utvalgt og de maner fra en stemning som er umiskjennelig Hellesk. «Det er som om ho har valt bort store deler av verktøykassa og så utnyttar ho det som er att til fulle.» skrev Marta Norheim i sin anmeldelse av BOB for NRK.Det er nettopp denne evnen som har gjort Helle Helle til en av Danmarks fermeste prosaister. Hun har blant annet mottatt Kritikerprisen, P.O. Enquists pris, og Det Danske Akademis Store Pris og bøkene hennes er oversatt til 22 språk. Hun har en stor og dedikert leserskare i Norge. På Litteraturhuset møter hun forfatter og redaktør Eivind Hofstad Evjemo, til en samtale om krystallklart språk, fortellerposisjoner og om å la seg drive med i livet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Runer, ornamentikk fra vikingtida, det norske flagget: norske nasjonale symboler brukes ofte for å styrke ideen den urnorske eller ariske overlegenheten. Middelalderkonger, polarhelter og andre nasjonale storfigurer har blitt gjort til frontfigurer for retningen, med varierende belegg. Hva slags rolle har nasjonale symboler spilt for høyreekstrem ideologi, og hvordan skiller denne bruken seg fra annen nasjonalisme? Øystein Sørensen gir en intro til hvordan nasjonale symboler har blitt brukt i nasjonalistisk ideologi, før Carl Emil Vogt går i dybden på hvordan Frithjof Nansen ble annektert av NS etter sin død. Etter disse to innledningene møter Sørensen og Vogt Mala Wang-Naveen til samtale om bruk av nasjonale symboler i høyreradikale strømninger.Øystein Sørensen er professor i moderne historie ved Universitetet i Oslo, med særlig kompetanse på politiske ideers historie. Han har utgitt en rekke bøker om politisk historie og politisk ideologi. Carl Emil Vogt er historiker, forfatter og spesialrådgiver ved HL-senteret. Han er forfatter av blant annet biografien Fridtjof Nansen. Mannen og verden og Nansens kamp mot hungersnøden i Russland. Mala Wang-Naveen er forfatter og journalist, og jobber til daglig som kommunikasjonssjef i forskningsinstituttet SINTEFArrangementet inngår i Litteraturhusets serie om høyreekstremisme i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er årsaker til at enkelte radikaliseres og tyr til vold? Begrepet «ensom ulv» benyttes gjerne for å beskrive terrorister som har handlet alene, men de er som regel tilknyttet andre høyreekstreme gjennom digitale eller fysiske subkulturer. Hvordan forhindre utenforskapet som leder disse individene mot radikaliserende nettverk? Hvordan kan vi som samfunn forebygge hatkriminalitet og terror?Anders Hammer gi oss et innblikk i en radikaliseringsprosess gjennom eksemplet Philip Manshaus, og med seg på scenen har han Ellen Ihle-Hansen, mor og stemor til henholdsvis Johanne Ihle Hansen og Philip Manshaus. Tore Bjørgo vil fortelle om forebygging av hatkriminalitet. Etter dette møter Hammer og Bjørgo Frode Bjerkestrand til samtale om forebygging av utenforskap, radikalisering og vold.Anders Hammer er journalist og dokumentarfilmskaper som særlig har befattet seg med krigen i Afghanistan. I høst er han aktuell med boka Terroristen fra Bærum. Radikaliseringen av Philip Manshaus. Her samtaler han med ()Tore Bjørgo er leder for senter for ekstremismeforskning (C-Rex) ved Universitetet i Oslo, og han har særlig forsket på voldelig ekstremisme og terrorisme, så vel som avradikalisering. Frode Bjerkestrand er journalist, forfatter og tidligere kulturredaktør i Bergens Tidende.Arrangementet inngår i Litteraturhusets serie høyreekstremisme i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mer enn ti år har gått siden 22. juli 2011 og det verste terrorangrepet på norsk jord. Dessverre var det verken første eller siste angrep fra norske høyreekstreme med dødelig utfall. Hvilken rolle har høyreekstremismen hatt i Norge i nyere tid, og hvordan bygger de nettverk i digitale og fysiske rom?Harald Klungtveit gir en innføring i høyreekstremismen i Norge i nyere tid, mens Cathrine Thorleifsson vil fortelle om den post-organisatoriske ekstremismen. Etter disse to innledningene møter Klungtveit og Thorleifsson Carline Tromp til samtale om høyreekstremismen i Norge i 2022.Harald Klungtveit er journalist og redaktør i Filter Nyheter, og har i en årrekke befattet seg med norsk høyreekstremisme. I 2020 kom boka Nynazister blant oss: På innsiden av den nye høyreekstremismen. Cathrine Thorleifsson er forsker ved senter for ekstremismeforskning (C-Rex) ved Universitetet i Oslo, og forsker særlig på ytre høyreaktivister i transnasjonale og digitale subkulturer. Hun er også leder for den nyoppnevnte Ekstremismekommisjonen.Carline Tromp er debattredaktør i Klassekampen og forfatter av boka Kulturkrig. Det nye ytre høyre og normaliseringen av det ekstreme.Arrangementet var det første i Litteraturhusets serie om høyreekstremisme i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nadifa Mohamed er forfatter av tre romaner, og de to tidligste, Svart mamba og De tapte sjelers land, er oversatt til norsk. I 2017 deltok Mohamed under Litteraturhusets somaliske dager, og under pandemien intervjuet hun Arundhati Roy og Édouard Louis i Litteraturhuset og Linn Ullmanns podkast How to Proceed. I 2013 sto hun på magasinet Grantas liste over beste unge britiske forfattere. Mohameds siste roman, The Fortune Men, ble kortlistet til den prestisjetunge Booker-prisen i 2021. Hun underviser i skrivekunst ved Royal Holloway University i London. Dette er Nadifas leseliste.Allah is Not Obliged by Ahmadou Kourouma, oversatt av Frank Wynne, Heinemann. (2006) (på fransk i 2000)Waiting for the Wild Beasts to Vote av Ahmadou Kourouma, oversatt av Frank Wynne,  Heinemann (2003)(på fransk i 1998)Home to Harlem av Claude Mckayy (1928)Banjo av Claude Mckay (1929)Romance in Marseille av Claude Mckay (2020)(1933)Amiable with Big Teeth av Claude Mckay (2017) (1941)I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.  Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård LahnRedigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Yvonne Adhiambo Owuor er forfatter og manusforfatter fra Kenya. Hun har tidligere ledet Zanzibar internasjonale filmfestival. I 2003 vant hun novellekonkurransen Caine Prize for African Writing, og i 2013 kom debutromanen Dust, som ble tildelt Jomo Kenyatta Prize for Literature. I 2015 gjestet hun Litteraturhuset, et besøk som resulterte i norsk oversettelse og utgivelse av Dust. I 2019 fulgte den kritikerroste The Dragonfly Sea. Disse forfatterne er på Yvonnes leseliste. Makena OnjericaOduor OkwiriDennis MugaaIdza LuhumyoTroy OnyangoRemy NgamijeGloria MwanigeKwame NyongoAleya KassamHaji Gora HajiI denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.  Intervjuer i denne episoden er Nosizwe Lise BaqwaRedigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Damon Galguts Bookerpris-vinnende roman Løftet (til norsk ved Johanne Fronth-Nygren) følger den hvite, sør-afrikanske familien Swart, som holder til på en gård utenfor Pretoria. Fortellingen beveger seg fra kjernefamilien i apartheid-staten, via frigjøringen i 1994 og til barna blir voksne, tett på vår egen tid. Galguts fortelling glir fram gjennom tiårene i Sør-Afrikas nyere historie, og vever inn og ut mellom de ulike familiemedlemmene – ofte skifter perspektivet mellom karakterene midt i en setning, eller det overtas av den smått spydige fortelleren. Det er en historie om en familie i oppløsning, og om hvordan livet i stor grad går videre uten de store endringene for Sør-Afrikas hvite befolkning. Damon Galgut er forfatter av en rekke kritikerroste og prisvinnende romaner og skuespill, blant annet The Good Doctor, Arctic Summer og I et fremmed rom.På Litteraturhuset møter han statsviter og artist Nosizwe Lise Baqwa til samtale om brutte løfter og en hvit sør-afrikansk familie i oppløsning.Samtalen er på engelsk.Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Warsan Shire er ein kritikarrost og prisvinnande britisk poet. I 2016 vart ho trekt fram av artisten Beyoncé som ei av hennar favoritt-poetar, og ho figurerer på albumet «Lemonade» og i filmen «Black Is King». I 2014 var ho første poet som fekk tittelen Young Poet Laureate of London.Shire er fødd av somaliske foreldre i Kenya og oppvaksen i Storbritannia, og har sagt at ho nyttar si eiga erfaring som innvandrar, så vel som erfaringar frå familie og kjende i det ho skriv.Dei to diktsamlingane hennar, Eg lærer mor mi å føde og Velsigne dottera oppdratt av ei stemme i hovudet, er begge gjendikta til norsk av Camara Lundestad Joof og Kristina Leganger Iversen. Her utforskar ho tema som oppvekst, mødrer og døtrer, svart identitet, migrasjon, familie og tru gjennom eit stilsikkert språk, der både referansar til popkultur og ord og frasar på somali er fletta inn.Athena Farrokhzad er ein svensk poet og forfattar, særleg kjent for debutsamlinga Vitsvit, om migrasjon, kvitheit og vald. På Litteraturhuset møtte ho Shire til ein samtale om poesi og marginaliserte menneske og erfaringar. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Édouard Louis 2022: Hva er forfatterens rolle i en verden dominert av informasjonskriger og statlige narrativer? Maktubalanser, utnyttelse og den sovjetiske okkupasjonen av Øst-Europas mørke historie er blant de tilbakevendende temaene i verkene til den finsk-estiske forfatteren og dramatikeren Sofi Oksanen. Hennes særegne blanding av surrealistiske elementer og virkelige politiske hendelser gir rom til en litterær utforskning av hvor politisk makt har ligget historisk og hvor den ligger i dag. Édouard Louis har lenge vært en beundrer av Oksanens forfatterskap. De to forfatterne er også politisk aktive i sine hjemland, og møtes til en samtale om å skrive politisk. Hva vil det si å være en politisk forfatter? Samtalen ble ledet av kritiker, forfatter, og kulturredaktør i Morgenbladet, Ane Farsethås. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Édouard Louis 2022: Alan Hollinghurst og Édouard Louis har lenge lest hverandres bøker med stor interesse. Mens Louis har skrevet brutalt og ærlig om å vokse opp som homofil i en homofob familie og nærmiljø, har Hollinghurst gjennom sin litteratur utforsket homofil kultur og erfaring gjennom tiårene, deriblant AIDS-krisen og livet som skeiv før avkriminaliseringen i Storbritannia. Mens Norge i år markerer 50 år siden homofili ble avkriminalisert, blir lhbt-rettigheter svekket verden over, og årets Oslo Pride endte med en dødelig skyteepisode. Hvordan er det å være homofil forfatter i en slik virkelighet? Tvinges man inn i en aktivistrolle i kraft av å være homofil? Kjenner man et press for å representere når man skriver fra et minoritetsperspektiv?I denne samtalen vil Hollinghurst og Louis snakke om forholdet til hverandres bøker, betydningen av homofil litteratur og den homofile forfatterens rolle. Samtalen ledes av Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås. Samtalen er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Édouard Louis 2022: I sin nyeste bok, Forandre seg, metode (til norsk ved Egil Halmøy), viser Édouard Louis akkurat hvor mye han som forfatter og tenker står i gjeld til den franske akademikeren og forfatteren Didier Eribon. Helt siden han tidlig i livet så Eribon forelese, har Louis og Eribon utviklet en dyp forståelse for hverandres verk og ideunivers. Eribons roman Hjem til Reims (til norsk ved Thomas Lundbo) beskriver Louis som å ha lagt grunnlaget for Louis’ debut Farvel til Eddy Bellegueule (også ved Egil Halmøy), og vennskapet har bestått siden.I dette foredraget gir Eribon sitt perspektiv på Louis’ forfatterskap, og undersøker de mange stedene der litteraturen overlapper med det politiske og utøver ekte politisk kraft.Didier Eribon er en fransk filosof, forfatter og historiker særlig opptatt av klasse. Han har skrevet flere høyt anerkjente bøker, blant annet om homoseksualitet, psykoanalyse og filosofen Michel Foucault. Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Édouard Louis 2022: Foredrag ved Maaza Mengiste med introduksjon av Édouard Louis. Hvilket ansvar har forfatteren for å dokumentere og granske volden som omgir oss? I Édouard Louis’ bok Voldens historie utforsker han volden fra synspunktet til et offer for voldtekt og drapsforsøk, men også volden som gjerningsmannen har møtt fra storsamfunnet. I romanene Beneath the Lion’s Gaze og The Shadow King, om henholdvis den blodige etiopiske revolusjonen og Italias invasjon av Etiopia, har forfatter Maaza Mengiste selv utforsket ulike former for vold – både på individ- og på samfunnsnivå.I dette personlige foredraget vil Mengiste snakke om sitt forhold til Louis’ roman og dele sine refleksjoner om forfatterens rolle i en voldelig verden.Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Édouard Louis 2022: I dette personlige foredraget deler Alan Hollinghurst sin lesning av Forandre seg. Metode av Édouard Louis, og reflekterer over temaer han selv og Louis er opptatt av, deriblant klasse, kultur og seksualitet.Et ungt, homofilt menneske forlater landsbygda på jakt etter vennskap og kjærlighet i storbyen. Det er et plot som til stadighet utspiller seg i virkeligheten så vel som i litteraturen. I Forandre seg. Metode, dykker Édouard Louis dypere ned i sin egen reise – som lesere kjenner fra debuten Farvel til Eddy Bellegueule – fra en fattig oppvekst på landsbygda til kultureliten i Paris, og de bevisste stegene han tok på veien for å forandre seg. En viktig inspirasjonkilde for denne boka var, ifølge Louis, Alan Hollinghursts prisvinnende roman Den skjønne linje. Begge bøker følger en homofil hovedperson som forsøker å passe inn i en annen samfunnsklasse enn den han ble født inn i. Alan Hollinghurst er forfatter av en rekke romaner, deriblant Den skjønne linje, Den fremmedes barn og The Sparsholt Affair.Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Édouard Louis 2022: Dette foredraget ble skrevet og holdt i anledning at Litteraturhuset symposium viet Édouard Louis’ forfatterskap. Louis mistet nylig sin eldre bror, og det er denne erfaringen teksten tar utgangspunkt i.  Få forfattere har kjempet for arbeiderklassen som Édouard Louis. I hver av sine fem romaner gir han liv til kampene og ambisjonene som preger en ofte undergravd og ignorert gruppe, gjerne eksemplifisert gjennom et familiemedlem eller seg selv. Litteraturen hans befatter seg med de psykologiske hindringene for selvrealisering, og viser hvordan den sterkeste forakten for arbeiderklassen ofte vises av menneskene som tilhører den.Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I diktsamlinga Kvit, norsk mann reflekterer Brynjulf Jung Tjønn over eigen oppvekst og identitet. Som adoptert frå Sør-Korea til ein gard i Sogn og Fjordane på 1980-talet, har livet hans vore prega av rasisme og manglande førebilete. Dikta stiller eit ubehageleg spørsmål: Kor annleis hadde livet hans vore om han var kvit?Men samlinga utforskar òg grunnane, både dei genetiske og dei som kanskje ikkje er det, til at han ikkje kunne leve opp til forventingane om å ta over garden og føre familietradisjonen vidare. Kva er eigentleg ein familie, og kva tyder det å høyre til i han?Brynjulf Jung Tjønn debuterte i 2002 med romanen Eg kom for å elske, og har sida utgitt poesi og prosa for alle alder, blant anna dei kritikarroste ungdomsromanane Så vakker du er og Smadra. Han blei tildelt P2-lytternes romanpris for Kvar dag skal vi vere så modige, og i 2022/2023 er han husdramatikar ved Dramatikkens Hus.Mala Wang-Naveen er forfattar og samfunnsdebattant, og redaktør for antologien Norsk nok. Dei møttes på Litteraturhuset til samtale om rasisme, identitet og tradisjon. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når man tenker etter, er bøker noe nesten magisk. Tenk at litt dødt tre og blekk kan inneholde så mange utrolige verdener og fantastiske erfaringer. I Claire-Louise Bennetts roman Kasse 19 (til norsk ved Bjørn Alex Herrman) er bøkene nærmest talismaner: mystiske, forføreriske, transformative og fulle av uante hemmeligheter.Kasse 19 handler framfor alt om gleden ved å lese, om når fiksjonen blir så spill levende at du tar den med deg inn i den virkelige verden. Gjennom en rekke kapitler – fortalt i jeg-, hun- og til og med vi-form – følger vi utviklingen til hovedpersonens fra liten jente til voksen kvinne, gjennom barndom, fribløding og dårlige kjærester. Samtidig er det en utvikling fra leser til forfatter, men ikke uten en rekke avsporinger og snirklete omveier: Et møte med en kunde på supermarkedet blir utgangspunktet for en detaljert historie om bakgrunnen hans. En tidlig selvskrevet historie eser ut i de underligste retninger. Claire-Louise Bennetts språk er et overflødighetshorn, og på lekent og originalt vis tar hun oss med inn i sin rike og merksnodige verden.Bennett er britisk, og bor i dag i Irland. Hun debuterte med den kritikerroste romanen Dam i 2015, og hylles av forfattere som Chris Kraus og Karl-Ove Knausgård.Amalie Kasin Lerstang er forfatter av romanen Europa og diktsamlingen Vårs, samt redaktør for blant annet diktantologien En eller to eller hundrevis av søstre. På Litteraturhuset møter hun Bennett til samtale om fantasiens kraft og skaperglede hos kunstnere og lesere.Samtalen foregår på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan former verden rundt oss historiene vi forteller om den? Det er et av de sentrale spørsmålene Daniel Mendelsohn utforsker i sin siste bok, som nå er ute på norsk i Christian Rugstads oversettelse.I Tre ringer tar Mendelsohn for seg tre forfattere som alle skrev sine hovedverker i eksil: Erich Auerbach, som flyktet fra Hitlers Tyskland; François Fénelon, som ble forvist til Cambrai av kong Ludvig XIV; og W. G. Sebald, som levde i selvvalgt eksil i England. Hvilken betydning hadde eksilet for skrivingen?Mendelsohn tar leseren med på en reise gjennom Europas kulturhistorie, og inn i hans eget tunge arbeid med to av hans tidligere bøker: Forsvunnet, der han følger sine familiemedlemmers skjebne i holocaust, og memoarboka En odyssé. En far, en sønn og et epos, som beskriver farens siste leveår.Daniel Mendelsohn er professor i klassisk litteratur, en anerkjent kritiker og forfatter av en rekke prisbelønte bøker. Opprinnelig skulle han besøkt Litteraturhust i august, men reisen ble utsatt på grunn av pandemien. Endelig kan han møte professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo, Helge Jordheim, til samtale på Litteraturhuset. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfattere som Gabriel García Márques og Isabel Allende brakte magisk realisme til europeiske lesere. En ny generasjon latin-amerikanske forfattere bryter også med realismen, men på en ganske annen måte: de skriver mørkere, med trekk fra gotisk og horror-litteratur. To av de fremste representantene for denne generasjonen er argentinerne Mariana Enriquez og Samanta Schweblin. De absurde og dystopiske fortellingene deres kan leses som en metafor for Argentinas historie og samtid.Enriquez har blitt kalt «det makrabres mester» for sine kritikerroste noveller og romaner. I 2017 kom novellesamlingen Ting vi mistet i brannen i norsk oversettelse ved Kristina Solum. Samlingen Los peligros de fumar en la cama (eng. The dangers of Smoking in Bed) var kortlistet til den prestisjetunge internasjonale Booker-prisen i 2021.Schweblin har vunnet en rekke priser for sin nyskapende og absurde litteratur. Romanen Feberdrøm (til norsk ved Signe Prøis) er også blitt filmatisert for Netflix. Nå er hun aktuell på norsk med novellesamlingen Sju tomme hus, der den menneskelige psyke og våre relasjoner til hverandre settes under lupen.Kvelden ble ledet av Ane Farsethås, kulturredaktør i Morgenbladet og en av Norges mest markante kritikere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det mulig å forstå hvem man har vært? I Linn Ullmanns nye roman Jente, 1983 møtes to personer: den 16-årige jenta og kvinnen hun skal bli nesten fire tiår senere. Ullmann trekker opp linjene som binder et livsløp sammen i en rå og naken fortelling som finner sted i Oslo, New York og Paris.I fjorårets kritikerroste Jente, 1983, som tar Ullmann opp tråden fra De urolige (2015). Her fortsetter hun sin utforskning av hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Jente, 1983 er en sjangeroverskridende bok som beveger seg mellom ungdom og aldring, gjennom minner og glemsel.Linn Ullmann har bakgrunn som journalist og debuterte i 1998 med romanen Før du sovner. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For De urolige mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Under pandemiens lockdown sto hun bak den internasjonale samtale-podkasten How to proceed sammen med Litteraturhuset. Linn Ullmanns bøker er oversatt til 20 språk.Med sin syvende roman befester Linn Ullmann sin posisjon som en av Nordens aller viktigste forfatterstemmer. På telefonlinje møter hun den anerkjente danske kritikeren, forfatteren og kulturjournalisten Klaus Rothstein. Han skriver bl.a. for Weekendavisen og leder litteratur- og musikkprogrammet Mesterværker i Danmarks Radio. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan skriver man med pulsen på samtiden, uten å vite hvor man ender? Det ville Ali Smith finne ut av da hun satte i gang med et halsbrekkende eksperiment – etter å ha overtalt redaktøren sin: Hun skulle skrive fire bøker, om de fire årstidene, på fire år.Resultatet ble de fire kritikerroste og prisbelønnede bøkene Høst, Vinter, Vår og Sommer (alle til norsk ved Merete Alfsen), der vår egen samtid siver inn i romanuniverset. Skjebnen ville ha det til at disse årene ble ganske begivenhetsrike: I Storbritannia deler brexit folket, flyktningekrisa deler Europa, Donald Trump velges til president i USA og verden rammes av en global pandemi.Kvartetten er likevel fjernt fra samtids-reportasje. De fire romanene er gjennomsyret av Smiths gjenkjennelige lekenhet i både språk og handling, og en nærmest trassig optimisme. Historiene og persongalleriene i de fire romanene krysser hverandre, Smith drar veksler på Shakespeare og Dickens, og løfter fram underkjente kunstnere som Pauline Boty, Barbara Hepworth og Lorenza Mazzetti.Skotske Ali Smith er forfatter av mer enn 25 romaner, novellesamlinger og skuespill. Hun er vinner av en rekke priser, deriblant Goldsmiths Prize, Costa Books Award og Orwell Prize for Political Fiction, og hun har vært kortlistet til den prestisjetunge Booker-prisen hele fire ganger.Maria Horvei er forlagsredaktør og litteratur- og kunstkritiker. Nå møter hun Smith til samtale om litteraturen, kunsten, håpet og tiden vi lever i. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Jeg tror det som lever omkring oss deler vilkårlige innsikter med oss. Hele tiden denne raslingen av nærvær. Men hva er uutgrunnelig i verden? Rommet hun etterlater. Bare det.»En mor som gradvis blir borte, en bevissthet som går ut og inn. En sønn som verner om henne. I diktsamlingen Jeg går i sorg glir alt over i hverandre: fortvilelse og håp, ensomhet og omsorg, bevissthet og fravær. Bruddstykker av et liv fortelles gjennom barndomshistorier og erindringer, og referanser til Edith Södergran, Eeva-Liisa Manner og Lars Ahlin. Et livslangt forhold som oppsummeres i tilsynelatende enkle ord: Jeg er sønnen din, du er moren min.Jeg går i sorg er Rune Christiansens fjortende diktsamling. Totalt har han utgitt nærmere 30 diktbøker, romaner, essaysamlinger og gjendiktninger siden debuten Hvor toget forlater havet fra 1986, og blitt tildelt blant annet Brageprisen, Doblougprisen og den franske utmerkelsen Chevalier de l’Ordre des Arts et des Lettres. Forfatterskapet er preget av en helt unik språklig presisjon og elegante referanser til både litteratur og andre kunstformer, og vender stadig tilbake til temaer som erindring og tid, menneskelighet, og de helt nære relasjonene.De samme temaene dukker også opp i forfatterskapet til Niels Fredrik Dahl, ikke minst i romanen Mor om natten, som også tar for seg forholdet mellom mor og sønn. Nå møtes Christiansen og Dahl til samtale om diktning, erindring og forsoning. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Pet» og «Bitter» av Akwaeke Emezi, foredrag ved Lara Okafor.Hva er koblingene mellom spekulativ fiksjon og den ekte kampen for en bedre verden? Ungdomsromanene Pet (2019) og Bitter (2022) handler begge om livet i byen Lucille, henholdsvis etter og før det blir et utopisk samfunn. Akwaeke Emezi har bygget verdenen på arbeidet til aktivisten Mariame Kaba, som jobber med fengselsavskaffelse, å støtte ungdomsledelse og å gjøre slutt på vold. I Pet og Bitter utforsker Emezi veien mot et ideelt samfunn, og det harde arbeidet man må gjøre for å holde monstrene vekk også når alle tror at kampen er vunnet.Akwaeke Emezi (f. 1987) er en nigeriansk forfatter. De debuterte med romanen Freshwater i 2018 til stor jubel fra både lesere og kritikere, og har allerede rukket å utgi 6 bøker siden. Forfatterskapet deres blander fantasy, mytologi og sosialrealisme, og tar for seg temaer som identitet, spiritualitet, tilhørighet og urettferdighet, med mye inspirasjon fra eget liv og egen nigeriansk (spesielt igbo) arv.Lara Okafor er masterstudent ved Universitetet i Oslo med lang bakgrunn fra den skeive aktivismen, blant annet som styreleder i Skeiv Verden Oslo og Viken og prosjektkoordinator i Salam Norge. I vår er de aktuell som forfatter i den ferske science fiction-antologien En strek gjennom tyngdekraften. I dette foredraget forteller Okafor om Emezis to ungdomsromaner og hvordan spekulativ fiksjon kan brukes til å fantasere om en bedre (skeiv) fremtid.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Zami: en ny måte å stave navnet mitt på» av Audre Lorde, foredrag ved Marjam Idriss.Zami: en ny måte å stave navnet mitt på fra 1982 er en sjangerblandende selvbiografi, definert av Audre Lorde selv som en «biomytografi», fordi den kombinerer historie, biografi og myte. Boka følger Lorde fra oppveksten i Harlem på 1930-tallet, gjennom den harde virkeligheten hun møtte som svart lesbisk kvinne, og veien inn i skriften. «Zami» betyr «kvinner som jobber sammen som venner og elskere», og illustrerer hvor gjennomgripende det kvinnelige fellesskapet var i Lordes liv og diktning.Audre Lorde (1934-1992) var en amerikansk forfatter, akademiker og aktivist. Hun er særlig kjent for poesien og essayene sine, som på hver sin måte blander det litterære og det aktivistiske i kampen mot rasisme, sexisme, homofobi og klassediskriminering. Hun lar ulike og noen ganger motstridende egenskaper stå likeverdige side om side, en tenkemåte som leder fram mot det som senere er blitt kjent som et interseksjonelt perspektiv.Marjam Idriss er forfatter og oversetter. Hun debuterte med romanen Jannikeevangeliet i 2017, og har blant annet oversatt poeten Amanda Gorman til norsk. Hun har også utgitt tegneserien Dekknavn Smørblomst og andre historier du ikke fikk høre på skolen om skeiv norsk historie med illustrasjoner av Stian Tranung. I dette foredraget forteller Idriss om Lordes litterære selvbiografi, og om hva den har betydd for henne.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Garçon manqué» av Nina Bouraoui, et foredrag ved Ellen Mortensen.Algerisk far, fransk mor. Når man er født i 1967, bare fem år etter den blodige uavhengighetskrigen, er det en byrde. Hva hvis man i tillegg ikke identifiserer seg med kjønnet man er tildelt? Romanen Garçon manqué (Guttejente) følger Yasmina – gjennom boka kjent som Nina, så Ahmed, så Brio – i jakt på egen identitet, og skildrer det desperate og smertefulle i å ikke høre hjemme noe sted. Ikke algerisk eller fransk – ikke jente eller gutt.Nina Bouraoui (f. 1967) er en fransk-algerisk forfatter. Hun har skrevet nærmere 20 bøker siden debuten i 1991, og kretser rundt temaer som rotløshet, begjær og identitet i forfatterskapet sitt. Garçon manqué fra 2000 er basert på hennes egen oppvekst, og romanen er både dypt personlig i hennes egen utforskning av kjønn, og representativ for en hel generasjon fransk-algeriere i deres jakt på tilhørighet.Ellen Mortensen er professor emerita i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, med kjønnsteori og nyere fransk og angloamerikansk litteratur som særlig interessefelt. Hun har også lang bakgrunn som feministisk og skeiv aktivist. I dette foredraget forteller Mortensen om Bouraouis selvbiografiske roman, og om hva den har betydd for henne.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skeive klassikere: «Farvel til Eddy Bellegueule», et foredrag ved Erik Eikehaug.Hvordan er det å være en feminin og følsom gutt i et miljø hvor menn skal være sterke og harde? Eddy vokser opp i en arbeiderklasselandsby nord i Frankrike dominert av fattigdom og alkoholisme, hvor «homse» er et av de styggeste skjellsordene. Han blir stemplet som homofil lenge før han selv forstår at han er det, og lever et liv i vold, utenforskap og ensomhet. Først da han begynner på videregående i en større by oppdager han andre sosiale klasser og andre måter å leve på, som blir veien til et annet liv.Edouard Louis (f. 1992) er en av Frankrikes største samtidsforfattere og politiske tenkere. Han skriver i sjiktet mellom skjønnlitteratur, selvbiografi og sosiologi, med et tydelig politisk utgangspunkt. I debutromanen Farvel til Eddy Bellegueule fra 2014 skriver han om sin egen oppvekst og om identitetsreisen fra Eddy Bellegueule til Edouard Louis. Romanen ble en braksuksess i Frankrike, er oversatt til en rekke språk og dramatisert flere ganger.Erik Eikehaug er forfatter, og debuterte i 2017 med romanen James Franco spytter når han snakker. Siden har han skrevet ungdomsboka Bare Victor i samarbeid med Victor Sotberg, og den nye romanen Skatten og Tyven er rett rundt hjørnet. Eikehaug var også del av det kunstneriske teamet da Farvel til Eddy Bellegueule ble dramatisert på norsk i 2015. I dette foredraget forteller han om Louis’ roman, og om hva den har betydd for ham.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Goodbye to Berlin» av Christopher Isherwood, et foredrag ved Johan EhnI Goodbye to Berlin fra 1939 skildrer Christopher Isherwood mellomkrigstidens Berlins frigjorte underverden, i skyggen av nazismens framvekst og Hitlers vei til makten. Her møtes kabaretartister, jøder og andre utstøtte i en dekadent og frenetisk verden som stadig blir mørkere. Boka er basert på Isherwoods egne erfaringer fra Berlin tidlig på 1930-tallet, som preget store deler av forfatterskapet hans. Senere ble den utgangspunktet for musikalen Cabaret.Christopher Isherwood (1904-1986) var en britisk forfatter av skjønnlitteratur, dramatikk, selvbiografier og dagbøker, med over 40 utgitte titler. Han var en av de første til å skrive om homofile forhold i mainstream-litteraturen, og publiserte flere selvbiografier og dagbøker hvor han skrev åpent og positivt om å være homofil.Johan Ehn er en svensk skuespiller, dramatiker og forfatter. Han er blant annet kjent for romanen Hesteguttene, som ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris, og er satt til samme tid og miljø som Goodbye to Berlin. I dette foredraget forteller Ehn om Isherwoods klassiker, og om hva boka har betydd for ham.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.