Litteraturhusets podkast

Verdens første kvinnelige rederi ble startet i 1909 av Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs, to kvinner som skilte seg ut ved å drive handelsbedrift, spekulere i aksjer, kle seg i manneklær og aldri gifte seg. Romanen Det hvite kartet følger de to kvinnene fra de treffer hverandre på Karmøy på slutten av 1800-tallet, til stiftelsen av rederiet Torgersen & Brummenæs og gjennom to verdenskriger, og skildrer deres arbeid med å utforske ny mark både geografisk og sosialt.Cecile Enger debuterte med romanen Nødvendigheten i 1994, og har siden utgitt en rekke kritikerroste bøker. I forfatterskapet sitt baserer hun seg ofte på historisk materiale – som i romanene Himmelstormeren, Kammerpiken, Mors gaver, og nå Det hvite kartet – og henter fortiden inn i vår tid. Enger skriver nært og eksistensielt uten at det blir sentimentalt eller utleverende, og forteller historien om de store samfunnsendringene som fant sted ved forrige århundreskifte, gjennom de små historiene fra hverdagen.Kaja Schjerven Mollerin er forfatter og litteraturkritiker, og har blant annet skrevet bøker om Susan Sontag, Vigdis Hjorth og Jan Erik Vold. Nå møter hun Enger til samtale om krise og hverdag, om historisk inspirasjon og om å fortelle noen andres historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23.september 2021 døde forfatter Kjell Askildsen, 91 år gammel. Med sin svarte humor og sin knappe konsise stil, regnes han som en av Norges fremste forfattere og en mester i novellekunsten. Da hele forfatterskapet høsten 2009 kom ut på nytt i forbindelse med hans 80-årsdag, inviterte Litteraturhuset til en kveld i Askildens tegn. Kvelden ble ledet av Cathrine Sandnes og der er også hun som intervjuer Askildsen i dette arkivopptaket.Kjell Askildsen har vunnet alle store norske litteraturpriser og dessuten Svenska Akademiens nordiske pris for sin betydningsfulle innsats. Om man teller sider, kan man komme til å si at Askildsens forfatterskap er lite. Teller man derimot fullendte noveller og litterære opplevelser, er det få som kan konkurrere med hans stille slagkraft. Tittelnovellen fra Askildsens debutsamling, Heretter følger jeg deg helt hjem, gjør uutslettelige inntrykk på stadig nye lesere, mens boka Thomas Fs siste nedtegnelser til almenheten i 2006 ble kåret av Dagbladet og en prestisjetung jury til den viktigste skjønnlitterære utgivelsen her i landet de siste 25 år. Professor Per Thomas Andersen hevdet den gang at Askildsens stil er «i slekt med fransk nyroman, med Hemingway – og kanskje med sagafortellingen». «Mitt ideal for en novelle er at det ikke skal være noe mer enn nødvendig, og ikke noe mindre enn nødvendig», sier Askildsen selv om saken i et stort intervju i Samtiden nr. 3/09. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne samtalen skulle ha funnet sted på Litteraturhusets scene - i stedet er den et digitalt møte midt under nye smittervernstiltak.Er det mulig å forstå hvem man har vært? I Linn Ullmanns nye roman Jente, 1983 møtes to personer: den 16-årige jenta og kvinnen hun skal bli nesten fire tiår senere. Ullmann trekker opp linjene som binder et livsløp sammen i en rå og naken fortelling som finner sted i Oslo, New York og Paris.Det er knyttet stor internasjonal forventning til Jente, 1983, som tar opp tråden fra De urolige (2015). Her fortsetter Ullmann sin utforskning av hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Jente, 1983 er en sjangeroverskridende bok som beveger seg mellom ungdom og aldring, gjennom minner og glemsel.Linn Ullmann har bakgrunn som journalist og debuterte i 1998 med romanen Før du sovner. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For De urolige mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Under pandemiens lockdown sto hun bak den internasjonale samtale-podkasten How to proceed sammen med Litteraturhuset. Linn Ullmanns bøker er oversatt til 20 språk.Med sin syvende roman befester Linn Ullmann sin posisjon som en av Nordens aller viktigste forfatterstemmer. På telefonlinje møter hun den anerkjente danske kritikeren, forfatteren og kulturjournalisten Klaus Rothstein. Han skriver bl.a. for Weekendavisen og leder litteratur- og musikkprogrammet Mesterværker i Danmarks Radio. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er et hus det samme som et hjem? Det er et av spørsmålene Deborah Levy utforsker i sin ferske bok Real Estate, den tredje og siste i hennes serie «levende selvbiografier» – det vil si selvbiografier som skal skrives mens livet stormer, og ikke i stille kontemplasjon mot slutten av livet.Behovet for et eget sted – enten det er et fysisk sted eller i skrivingen – kan leses som et gjennomgangstema i alle de tre levende selvbiografiene. Sånt jeg ikke vil vite (til norsk ved Anne Cathrine Wollebæk) skildrer oppvekst i Johannesburg og London, og Levys vei inn i skrivingen. I 2018 kom The Cost of Living, der Levy beskriver forsøket på å finne en ny identitet – og et nytt sted å skrive – etter en skilsmisse.I de tre bøkene utforsker Levy sammenhengene mellom det personlige og det politiske, kvinne- og morskapsrollen, og går i dialog med kunstnere som George Orwell, Marguerite Duras, Simone de Beauvoir og Virginia Woolf.Det er kritiker og tidligere Vinduet-redaktør Maria Horvei som snakker med Levy i dette opptaket fra 22. september 2021. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er det som gjør at The Sandman appellerer til både tegneserienerder, fantasy-fantaster og litteraturvitere?Tegneserien er skrevet av Neil Gaiman og utgitt av Vertigo Comics mellom 1989 og 1996, og har blitt en prisvinnende kultklassiker – og kommer også som TV-serie høsten 2021.Historien følger The Sandman (også kjent som Drøm, Morpheus og en rekke andre navn) og hans seks søsken på tvers av tid, rom og kulturer, og kontrasterer klassisk kulturhistorie, gotisk romantikk og 90-tallets urbane grunge-estetikk. Litterært trekker den på en rekke mytologier, legender og klassiske verk fra litteraturhistorien, og markerer også Gaimans gjennombrudd som den mesterlige historiefortelleren han blitt kjent som.Tre The Sandman-entusiaster møtes til samtale: Skaperen av seriesuksessen Nemi Lise Myhre, journalist og forfatter av blant annet Tegneserienes historie Øyvind Holen, og forfatter, dramatiker og tegneserietegner Knut Nærum.Arrangementet inngikk i Oslo Kulturnatt.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er den «riktige» måten å være funksjonshemmet på, å være synlig minoritet på? Hva skal til for å møte aksept fra storsamfunnet, for at det offentlige skal åpne dører og gi deg muligheter?I Jan Grues prisbelønnede bok Jeg lever et liv som ligner deres brukte han ordet «funksjonshemmet» bare en gang, helt bevisst. I høstens bok, Hvis jeg faller, forteller han hvorfor: «Jeg ville distingvere meg fra de forventningene som gjaldt funksjonshemmede, det vil si, de fleste funksjonshemmede, de andre funksjonshemmede.»Grue forteller om fordommer og forventninger som ligger der, både hos ham selv og hos storsamfunnet. Om det usynlige arbeidet som stadig må utføres for å kunne mestre hverdagen. Detaljplanleggingen, alle søknadsskjemaene.Det usynlige arbeidet Camara Lundestad Joof beskriver i boka Eg snakkar om det heile tida er et annet: Å navigere de små og store rasistiske holdningene og hendelsene i hverdagen. Å ikke gjøre majoritetsnordmenn ukomfortable, balansere samtalen. Passe på hvor du sitter på t-banen, være den rolige pedagogen som forklarer hvorfor det ikke er greit å bruke n-ordet.I høst er Lundestad Joof aktuell med stykket De må føde oss eller pule oss for å elske oss på Nationaltheatret. Det er et korverk av tre kvinnestemmer som er grundig lei av å stadig måtte leve med og forhandle med omverdenens blikk på dem.Jan Grue er forfatter og professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Camara Lundestad Joof er forfatter, scenekunstner og dramatiker. Nå møter de daglig leder ved Litteraturhuset, Susanne Kaluza, til samtale om majoritetssamfunnets trange rammer, minoritetsrollen og det usynlige arbeidet som kreves. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den fransk-amerikanske forfatteren Anaïs Nin (1903-1977) er best kjent for de dypt personlige dagbøkene hun skrev over flere tiår. Som kvinnelig forfatter som beskrev primært kjente mannlige figurer på nært hold, har dagbøkene hennes bidratt med et balanserende perspektiv på 1920-tallets kunstneriske miljøer i Paris.Som 17-årig utvekslingselev trålte Erlend Loe rundt i Paris og var sulten på livet, litteratur og nye inntrykk. Det var da han oppdaget Nin og hennes famøse dagbøker. Han begynte selv å skrive dagbok, og dagbøkene ble skriveskolen hans. I dette kortforedraget forteller Loe om Nins betydning for han og skrivinga hans.Dette er ett av fire kortforedrag der forfattere blir invitert til å snakke om en avdød forfatter de har et spesielt litterært slektskap til. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tove Ditlevsen (1917–1976) var en av Danmarks mest markante kulturpersoner, som ofte blandet det offentlige og det private og bevisst lekte med sin egen offentlige person i media. For Vigdis Hjorth har hun vært en viktig litterær følgesvenn, og hun har flere ganger gått i dialog med litteraturen til Ditlevsen, blant annet i romanen Om bare og essaysamlingen Fryd og fare. I dette kortforedraget forteller Hjorth om sitt forhold til Ditlevsen, og hvorfor hun stadig vender tilbake til akkurat dette forfatterskapet.Arrangementet er ett av fire kortforedrag der forfattere blir invitert til å snakke om en avdød forfatter de har et spesielt litterært slektskap til. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den amerikansk-britiske krimforfatteren John Dickson Carr (1906-1977), også kjent under pseudonymene Carter Dickson, Carr Dickson og Roger Fairbairn, skrev kriminalromaner med gåter, tilsynelatende umulige løsninger og skarpe detektiver som likevel løser dem. For Knut Nærum representerer han en krimretning der man spilte på overnaturlige elementer, som etter hvert viste seg å være menneskeskapte – mens det i dagens krim ofte faktisk er omvendt. I dette kortforedraget forteller Nærum om hva han beundrer ved Carr, hva han har stjålet fra ham, og hvordan krimsjangeren har endret seg de siste hundre årene.Arrangementet er ett av fire kortforedrag der forfattere blir invitert til å snakke om en avdød forfatter de har et spesielt litterært slektskap til. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den danske forfatteren Carsten Jensen har vært en av sitt lands tydeligste krigsmotstandere, en av de tydeligste kritikerne av invasjonene i Afghanistan. I 2014 skrev han reportasjeboka Alt dette kunne vært unngått sammen med journalist Anders Sømme Hammer, der de oppsummerer krigsinnsatsen i Afghanistan som en massiv katastrofe. Romanen Den første sten fra 2016 følger en gruppe danske soldater på oppdrag i det sønderrevne landet, og der virkeligheten hele tiden spilles ut mot soldatenes opplevelse av inautentisitet. Er det krig på ordentlig, eller spiller de bare TV-spill?Carsten Jensen møtte Norges tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre på Litteraturhusets scene, til en samtale om norske og danske soldaters opplevelse av krig og verden. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 2. mars 2016. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kjenner du noen barn som har startet skoleferien? Litteraturhuset har laget en ny podkast for barn, som heter Borte i Boka. Der snakker vi MED bøkene, og ikke bare OM dem. Møt marsvinet Gnurre og kattungen Martin, som reiser inn i forskjellige bøker i hver episode. Her kan du høre prologen om hvordan det hele startet for Gnurre og Martin. Selve podkasten "Borte i boka" finner du her! Stemmer:Gnurre: Petter WintherMartin: Mari Hauge EinbuMamma: Camilla KuhnManus, musikk og regi: LitteraturhusetProdusert av Litteraturhuset og Fremantle Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mine venner, Monica Isakstuens nye roman, åpner med en sjeldent inspirert voldsfantasi: Jeg-fortelleren ser for seg hva som kan skje med venninnen hvis hun faller ned en trapp. Men idet hun konkluderer med at vennskapet må og skal avsluttes umiddelbart, viser det seg at venninnen har invitert til overraskelsesfest for å feire jeg-fortellerens bursdag. Deretter følger en vond, sint og morsom undersøkelse av hva et vennskap i voksen alder innebærer, og der alle de forskjellige vennenes stemmer slipper til. Hvilke versjoner gir de av jeg-fortelleren? Og hva sier vennene våre om hvem vi er, kjenner de oss? Monica Isakstuen er både romanforfatter, poet og dramatiker og har vært en av de toneangivende yngre forfatterne i en årrekke. Med titler som Vær snill med dyrene og Rase har hun problematisert den moderne kvinne- og morsrollen, tosomheten og også gitt et språk til det kvinnelige raseriet. Førstnevnte ble hun også tildelt Brageprisen for. Ordene treffer som små glassplinter, den språklige presisjonen er imponerende og humoren utleverer både Isakstuens hovedkarakterer og dem rundt henne. Forfatterkollega Marie Aubert har gjort det skarpt med utgivelsene Kan jeg bli med deg hjem og Voksne mennesker, og i likhet med Isakstuen beskriver også hun ubehaget og de usagte tingene i nære relasjoner med humor og sylskarpe vendinger. På Litteraturhuset snakket Isakstuen med forfatterkollega Marie Aubert om både Mine venner og tidligere utgivelser. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det en god eller dårlig ting at selskapet Twitter kan utestenge USAs president fra det som er blitt en global debattarena? Og gjør det noe at nettbutikken din skjønner at du er gravid før du har fortalt det til dine nærmeste? Hva hvis teknologien brukes til å utestenge hele grupper fra debatten, eller manipulere hvem du stemmer på ved valget?Den amerikanske professoren Shoshana Zuboff lanserte begrepet «overvåkningskapitalisme» for å beskrive teknologi-gigantenes forretningsmodell, bygd på kjøp og salg av vår personlige data.De fleste av oss vet at vi betaler for bruken av tjenester som Facebook og Google gjennom å gi dem informasjon om oss selv og våre vaner på nett, men aksepterer det som en grei byttehandel. For hva er egentlig alternativet? Og hvem orker å lese de lange dokumentene om «brukervilkår» før de trykker «jeg godtar»?Anja Salzmann er stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. I dette foredraget forklarer hun hva «overvåkningskapitalisme» er, og tar for seg hvordan teknologi-gigantenes forretningsmodell påvirker ytringsfrihet, personvern og demokrati – i dag, og dersom teknologien skulle havne i gale hender. Ikke minst forteller hun hva vi kan gjøre for å hindre en slik utvikling. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selvsagt vet hun at jeg skriver. Det er derfor hun hele tiden forsøker å få tak i meg. For å nå inn til meg igjen, for å avbryte det jeg gjør. Sandra Lillebø romandebuterte med utgivelsen Tingenes tilstand, som tar for seg belastningen ved å vokse opp som barn av en psykisk syk mor. Grepet en mor har på en datter, selv etter at datteren har blitt voksen og har brutt kontakten. Det å kjenne på måten de to er filtret sammen på, det klamme grepet og den umulige oppgaven det er å slippe fri. Kritikerne har omtalt utgivelsen som rystende, viktig og har trukket fram tekstens store litterære alvor. Danske Peter Øvig Knudsen er sakprosaforfatter og mest kjent for sine kritikerroste og hardt debatterte utgivelser om terrornettverket Blekingegade-saken (Blekingegadebanden). Hans siste tittel, Min mor var besatt. Da jeg møtte depresjonens demon, åpner med at moren dør. Noen timer senere, på spørsmål fra kjæresten om hvordan han føler seg svarer han: «Jeg er i et ganske fabelagtigt fremragende humør». Lettelsen han føler på er enorm. Ikke lenge etter bestemmer han seg for å skrive en bok om henne. Etter å ha holdt moren på en armlengdes avstand helt siden ungdomsårene, går han inn i hennes liv, hennes mørke. Men i forsøket på å formulere hennes historie, mister han sitt eget språk. Han klarer ikke skrive, knapt å leve og holder på å bli fortært av mørke hans også. To sylskarpe utgivelser om barndom i skyggen av psykisk sykdom, og hvordan foreldres bagasje setter seg i barnekropper. Er det mulig å bruke skriften for å bli fri fra en belastende oppvekst? Og hvor går grensen for hva man kan skrive om sine nærmeste? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Hvis data er den nye oljen, er algoritmene de nye oljeraffineriene,» skriver Silvija Seres i sin ferske bok Staten og dataen. For å forstå mer av hvilke muligheter og trusler som ligger i teknologien, må vi forstå hvordan algoritmer fungerer, mener hun. Hva er egentlig denne matematikken som så mye av dagens og framtidens teknologi baserer seg på? Algoritmer virker praktiske når de har lært deg så godt å kjenne at de kan foreslå neste sang eller serie på Spotify eller Netflix. Men hva skjer med den offentlige samtalen når algoritmene bare viser deg nyhetssakene du liker hos nettavisen, og hva skjer med likestillingen når algoritmer forsterker allerede eksisterende diskriminering i ansettelsesprosesser? Silvija Seres har forsket på algoritmer ved Oxford og vært med på å utvikle søkemotoren Alta Vista i Silicon Valley. Hun lager podkasten Lørn.tech og ga ut boka Staten og dataen i 2020. I dette digitale foredraget gir hun en enkel innføring i hva algoritmer er, og hvordan de kan brukes til skade eller gagn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«For ikke så lenge siden skrev avisene om en viss skandale på Litteraturhuset i Oslo: Da man åpnet for debatt etter en samtale om ved og vedhogging i norsk litteratur, som to av våre fremste samtidsforfattere hadde deltatt i, ble talerstolen nærmest kuppet av en middelaldrende, eller eldre mann som lirte av seg en serie med bannord, ulyder og slibrigheter som de færreste hadde hørt maken til». Slik åpner Lars Saabye Christensens nyeste roman, som bærer tittelen En tilfeldig nordmann. Her stifter vi bekjentskap med byråkraten Gordon Mo, som med jevne mellomrom tar inn på hotell for å få utløp for et helt vanvittig sinne. Etter å ha skreket seg hes og rasert rommet, drar han tilbake igjen til leiligheten og jobben i Landbruksdepartementet for å fortsette sitt vanlige liv, og ingen vet noen ting om denne siden ved ham. Men det kan jo ikke fortsette slik. Det gjør det heller ikke. Ting begynner å skli ut for alvor den dagen Gordon Mo skal få kake på jobben. Heller ikke Litteraturhuset går umerket fra møtet med Gordon. Lars Saabye Christensen er, til stor glede for kritikere og alle hans lesere, tilbake i storform. Oslo-kronikøren, som debuterte med et brak i 1976, har mottatt en haug av gjeve priser, som Kritikerprisen, Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris, og fortjener selv å betegnes som en av våre fremste samtidsforfattere. På Litteraturhuset møter han kollega Erlend Loe til samtale. Også det en forfatter med sans for det absurde, som med blant annet bøkene om Doppler og om truckføreren Kurt har interessert seg litterært for verdien av mannlig sinne og utblåsning. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg kan ikke klandre verden for noe. Allikevel brukte jeg mange år av livet mitt til å drikke fra morgen til kveld,» skriver kunstner Sverre Bjertnæs i sin selvbiografiske bok Mine bilder, der et utvalg kunstverk han har samlet blir utgangspunktet for tekster om hans eget liv, om forholdet til kunsten og til alkoholen.Hovedpersonen Elise i Maria Kjos Fonns Heroin Chic har et kjærlig hjem og en lysende framtid som sanger. Så hvorfor begynner hun å ruse seg?Bjertnæs og Kjos Fonn utforsker på ulike måter forbindelsene mellom kunst og rus. Som kunstner skal man være ekstraordinær. Det er en størrelse det er vanskelig å leve opp til. For romanfiguren Elise og for Bjertnæs blir rusen vekselvis styrkemedisinen som får dem til å våge, og hjelperen når de vil slippe unna forventningene og ansvaret. Lener de seg også på myten om at en kunstner bør søke overskridelsen, da gjerne i form av rus, for virkelig å skape verk av betydning?Sverre Bjertnæs er en av Norges fremste kunstnere, og har vært utstilt både i USA og en rekke europeiske land. Heroin Chic er Maria Kjos Fonns tredje bok, og den ble nylig tildelt Osloprisen for beste litteratur av Natt og Dag.Bjertnæs og Kjos Fonn møter Vigdis Hjorth til samtale om kunst, litteratur og rus. Hjorth har selv skrevet om tematikken, blant annet i romanen Hva er det med mor fra 2000. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva sier egentlig forskningen om barns læring på skjerm? Hvordan bør foreldre og lærere forholde seg til skjermbruken i skolen? Hør forfatter Gaute Brochmann fortelle om situasjonen i norske klasserom, og debatten om skjermene der. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tenk at det knapt er 15 år siden smarttelefonen gjorde sitt inntog. Nå har vi nordmenn mer enn en hver oss. Hvordan har smarttelefonen endret oss? I boka Appenes planet undersøker Thomas Hylland Eriksen hvordan smarttelefonen har påvirket vår følelse av tid og rom, vår evne til å huske og planlegge. Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, og har i en årrekke arbeidet med temaer som globalisering, nasjonalisme, identitetspolitikk og klimaspørsmål. I dette digitale foredraget tar han for seg hvordan teknologi endrer samfunn, nærmere bestemt de store forandringene som har fulgt den lille dingsen hver av oss har i lomma. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gul bok er tittelen på Zeshan Shakars etterlengtede andrebok, som allerede har fått et ras av knallanmeldelser. Her treffer vi Mani, som har vokst opp i en blokkleilighet på Haugenstua. Etter sjette jobbintervju trekker han endelig det lengste strået og blir ansatt i Oppvekstdepartementet. Tidligere har Mani blitt eksponert for norsk middelklasse som student på BI. Men det har bare vært i timer av gangen, for så å kunne dra hjem igjen til Haugenstua. Med fast jobb i departementet rykker imidlertid middelklassekulturen mange hakk nærmere, og resultatet blir små og større kollisjoner mellom Manis virkelighetsoppfatning og verden slik den presenteres som en selvfølge av de nye kollegaene. Gul bok er en finmasket framstilling av å føle seg fram i en verden der man ikke kan reglene og der det vante verdisystemet er byttet ut: Tøyen er plutselig mer kred enn Frogner, og ferieturen Manis kjæreste Meena drømmer om til Dubai problematiseres av kollegaene som snakker om Dubais bruk av undertrykkelse og moderne slaveri. Shakars bejublete debut Tante Ulrikkes vei ble blant annet hedret med Tarjei Vesaas debutantpris, og handlet om de to ungdommene Mo og Jamal og deres kronglete vei ut i ungt voksenliv. Som i Shakars første bok tematiserer også Gul bok ulike opplevelser av utenforskap og minoritetsstatus, denne gangen i et kontorlandskap som rystes hardt av 22. juli-terroren. På Litteraturhuset møter Shakar litteraturkritiker Bjørn Ivar Fyksen til samtale. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sju kvinner og tre menn sitter innestengt i en villa mens en skummel sykdom sprer seg utenfor, og forteller hverandre historier for å få tiden til å gå. Det kunne ha skjedd i april 2020, men det er rammen for Giovanni Boccaccios novellesamling Dekameronen fra 1353, som foregår under svartedauden. Selv om fortellingene er langt fra nye, framstår de fortsatt friske og naturlige i dag – her er det komikk og erotikk, slående menneskeskildringer og spark til samfunnets adelige og geistlige. Hva er det med denne klassikeren som gjør at den fortsatt ikke virker utdatert? Og hvorfor er den verdt å plukke opp nå i vår egen karantene-tid?Få en innføring i en av litteraturhistoriens store klassikere fra forfatter, oversetter og kritiker Jon Rognlien. Litteraturhusets serie om pestlitteratur tar for seg utvalgte litterære verk om pest, isolasjon og unntakstilstand. Blir du fristet til å høre mer fra Dekameronen kan du høre skuespillerne Charlotte Frogner og Anders Eide lese utvalgte fortellinger fra boka. Lesningen blir sluppet som podkast de kommende dagene. I disse dager vil Samlaget også nyutgi en samling av tekstene fra Dekameronen, for dem som vil dykke dypere inn i boka. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

HBOs miniserie The Plot Against America er bygd på den amerikanske forfatteren Philip Roths roman med samme navn (2004). Her fortelles den kontrafaktiske historien om Charles Lindberghs presidentperiode. Fortellingen bygger på den reelle mannen og hva som ville skjedd hvis han, med sine fascistiske sympatier, hadde blitt president i USA rundt 1940. USA har utviklet seg i stadig mer rasistisk og polarisert retning i løpet av Donald Trumps presidentperiode. Hva er status nå, og hvordan kan man lese den amerikanske situasjonen i forhold til Philip Roths verker? Den amerikanske forfatteren og litteraturkritikeren John Freeman gir oss i denne podkasten en stemningsrapport fra dagens USA, der han både snakker om Roths forfatterskap, The Plot Against America og det amerikanske samfunnet. Hva sier Roths fortelling så om dagens USA og den krisen landet nå står ovenfor? Den faktiske Charles Lindbergh ble først og fremst et navn i verdenshistorien fordi han var den første som fløy alene over Atlanterhavet. Han hadde imidlertid en mørkere politisk side som den faktiske F. D. Roosevelt konfronterte ham med: Hvor dypt stakk Lindberghs nazisympatier? Hvor langt var USA fra å utvikle seg til en fascistisk stat? I romanen vinner Lindbergh presidenttittelen fra Roosevelt i 1940-tallets USA. Et fascistisk, antisemittisk USA vokser fram og utviklingen rammer den jødiske familien Roth hardt. Fortellingen er bygget på Philip Roths egne opplevelser fra oppveksten i Newark, New Jersey. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 11. februar 2020 var det nøyaktig tretti år siden Nelson Mandela slapp ut av fengsel. Da apartheidregimet falt, gikk Mandela inn for tilgivelse som strategi. Men slapp de ansvarlige for apartheid for lett unna? Tok apartheid egentlig slutt? Og hvor står Sør-Afrika i dag?Njabulo Ndebele vokste opp under apartheid og er en av Sør-Afrikas ledende forfattere og intellektuelle. Han er tidligere viserektor ved University of Cape Town, forfatter av skjønnlitteratur og sakprosa og kanskje mest kjent for den banebrytende boka The Cry of Winnie Mandela. Koleka Putuma er født i 1993, og dermed tilhører hun generasjonen som i Sør-Afrika kalles «Born Free». I debutdiktsamlingen Collective Amnesia, en av de mest oppsiktsvekkende og kritikerroste debutene på flere år, kan man ane sinne og frustrasjon over svekne løfter og et land hvor idealet om en regnbuenasjon langt fra er oppfylt. Putuma og Ndebele møtte kulturjournalist Elise Dybvig til samtale om Sør-Afrika i skyggen av Mandela. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 11. februar 2020. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjennom titler som Cooked, The Omnivore’s dilemma og In defense of Food har Michael Pollan, professor i journalistikk ved Universitetet i Berkeley og i sakprosa ved Harvard Universitet, markert seg som en av verdens fremste sakprosaforfattere og kronikører. Pollan er Norgesaktuell med boka Psykedelisk renessanse, som tar for seg forskningen på ulike psykedeliske stoffer. På Litteraturhuset møtte han Andreas Liebe Delsett til matsamtale onsdag 11. desember 2019. Delsett er programsjef på Litteraturhuset og forfatter av Kjøkkenveien. En bok om mat og arbeid. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Hvis staten bare fulgte sin egen grunnlov, ville ytringsfriheten vært langt bedre,» sier Anine Kierulf. Hun er jurist, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og en av Norges fremste eksperter og viktigste stemmer i debatten om menneskerettigheter og ytringsfrihet. Hun ble spurt om å lede regjeringens ytringsfrihetskommisjon, men takket nei. Heldigvis takket hun ja til å delta i Litteraturhuset sin! I foredraget sitt gir hun et historisk og juridisk tilbakeblikk av ytringsfrihetsbeskyttelsen og dagens lovgivning, før hun tar for seg tre praksiser som utfordringer som utfordrer ytringsfriheten i dag og hva vi kan gjøre med dem. Etter foredraget følger en kort samtale mellom Kierulf og daglig leder ved Litteraturhuset, Susanne Kaluza. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mødre og døtre handler om et av de 593 selvmordene i Norge i 2017. Tiril Broch Aakres roman er både er varmt morsportrett og en krass kritikk av psykisk helsevern. Komiker og forfatter Else Kåss Furuseth har opplevd å miste både moren og broren i selvmord og vunnet flere priser for sine humoristiske bearbeidelser av denne alvorlige tematikken, både for scenen og for TV. Aakre og Kåss Furuseth møtte psykiater Finn Skårderud til samtale om psykisk helse, mødre, døtre og det uutholdelige livet. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden møtest en mexicanske poeten Gloria Gervitz og den svenske poeten Athena Farrokhzad til samtale. Gervitz har skrive på det same diktet i over førti år. Langdiktet Migrasjonar tek utgangspunkt i historia til Gervitz’ eigen jødiske familie, som flykta frå jødeforfølgingane i Aust-Europa tidleg på 1900-talet. Dette er òg eit av vår tids største poetiske prosjekt – eit dikt i stadig forflytting, gjennom slekt, religion, død og seksualitet, men også gjennom stadig nye utgjevne versjonar. Gervitz blandar ulike tider, tradisjonar, språk, alfabet og røyster og tek lesaren gjennom eit mylder av fluktruter og reiser, draumar, minne og landskap. Skodespelar Iselin Shumba les frå Migrasjonar. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"Bruken av ytringsfrihetsargumentet ser ut til å innskrenke rommet for motsvar," sier Cora Alexa Døving. Hun er forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Hun har i en årrekke forsket på forholdet mellom minoriteter og majoritetssamfunn, islamofobi og rasisme. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar hun for seg ytringsfrihetsargumentet, og hva som skjer med ytringsklimaet når at noe ytres ses på som viktigere enn hva som blir ytret. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 8. februar 2020. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

’Ytringsfrihet’ er samfunnsdebattens Bob Dylan. Det er et på alle måter interessant og høyverdig tema, som jeg personlig alltid har stått på avstand fra.» sier Bjarne Riiser Gundersen. Han er høyskolelektor i journalistikk ved Høgskolen i Volda, kritiker og forfatter. I sin siste bok Svenske tilstander. En reise til et fremmed land skriver han om kulturkrig og polarisering hos Norges nærmeste nabo. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon, tar Riiser Gundersen for seg språkets makt, «svenske tilstander» og det 21. århundrets «radikaliseringsmaskin». Foredraget fant sted på Litteraturhuset 1. februar 2020. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Ytringsklimaet har forandret seg til det bedre de siste tjue årene,» mener Nils August Andresen. Han er historiker, tidligere rådgiver for Høyres Stortingsgruppe og redaktør for tidsskriftet Minerva. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar han for seg hvorfor mange av oss føler at ytringsfriheten er truet, selv om det, ifølge Andresen, ikke er tilfelle. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 2. februar 2020. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når vi snakker om ytringsfrihet, hadde det vært fint om vi iblant kunne senke skuldrene og ta oss en bolle,» sier Kjersti Løken Stavrum. Hun er administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, som er største eier i mediekonsernet Schibsted. Hun er tidligere redaktør, blant annet i Aftenposten og styreleder i Norsk PEN, som er den norske avdelingen av verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar hun for seg hva det betyr at ytringsfriheten befinner seg mellom fakta, kontekst og fastlåste posisjoner. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 2. februar 2020. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Den største trusselen mot ytringsfriheten er at mange ser på den som et redskap sterke bruker mot svake,» sier Frank Rossavik. Han er journalist, forfatter og spaltist i Aftenposten. Han har vært medlem av Kringkastingsrådet og er styremedlem i Fritt Ord. I 2019 utga han boka Best å holde kjeft? En liten bok om ytringsfrihetens krise. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar han for seg hvordan ytringsfriheten har vært avgjørende for sentrale rettighetskamper, men også hvordan teknologien bidrar til økende ekkokamre og krenkelseshysteri. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 1. februar 2020. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Offentligheten vår er midt i en revolusjon. Den er drevet av teknologi, og politikken strever med å følge etter,» sier Trygve Svensson. Han har doktorgrad i retorikk, er tidligere statssekretær for Arbeiderpartiet og leder i dag Tankesmien Agenda og var den som i desember 2018 lanserte ideen om å nedsette en ny ytringsfrihetskommisjon. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar han for seg betydningen av en bred offentlig samtale, og hvordan netthets og teknologi begrenser ytringsfriheten til mange i dag. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 8. februar 2020. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ytringsrom er hverken jevnt eller rettferdig fordelt. Det hjelper å være en hvit mann fra middelklassen som kjenner de riktige personene og har de riktige kulturelle kodene innabords,» sier Bjørn Stærk. Han er programmerer, samfunnsdebattant og forfatter. Hans siste bøker er "Ytringsfrihet. Annotert" og "Jakten på den grønne lykken". I Stærks bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon, tar han for seg hvorfor Frp og nasjonalisme har blitt mer stuerent i offentligheten, og hvordan hans eget syn på ytringsklimaet i Norge har endret seg. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 25. januar 2020. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden handler om reality-tv, matkultur, kjøkkennerder og MasterChef Australia – den soleklart beste MasterChef-versjonen. Det mener iallefall forfatter og medieviter Espen Ytreberg, musiker og skuespiller Ingrid Olava, forfatter og journalist Marta Breen og programsjef på Litteraturhuset og forfatter av Kjøkkenveien. En bok om mat og arbeid Andreas Liebe Delsett. Til sammen har de sett cirka 2400 timer med MCA og i denne podkasten forsøker de å svare på hvorfor det er akkurat den australske utgaven av mesterkokken som er den beste. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er påstanden om at ytringsfriheten er under press bare en myte som brukes til å dekke over viktigere politiske motsetninger? Dette undersøker den britisk-sudanesiske forfatteren og Guardian-spaltisten Nesrine Malik i sin nye bok We need new stories. Challenging the toxic myths behind our age of discontent. I dette foredraget, holdt 22. januar 2020, snakker Malik om ytringsklimaet i dag, og hvordan ytringsklimaet har forandret seg de siste tjue årene. Etter foredraget snakket Malik med Nazneen Khan-Østrem, forfatter av London. Blant gangstere, rabbiner, oligarker, rebeller og andre ektefødte barn av det britiske imperiet og medlem av Stortingets ytringsfrihetskommisjon i 1999. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kunst og litteratur kan betraktes som en lang samtale, et slags fellesskap på tvers av historien. Men på hvilken måte kan kunsten også sees som en protest? Og hvordan kan feil i kunsten virke produktivt, være det som gjør at kunstverket finner sin form? To nestorer i norsk kulturliv, maler Håkon Bleken og forfatter Dag Solstad møtte kritiker og forfatter Tom Egil Hverven til samtale om kunst, litteratur, mulige og umulige feil, på Litteraturhuset 9.desember 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer med språket og litteraturen når fysikken svekkes? Hvordan forholde oss til at vi tror det er våre avdøde foreldre vi ser i speilet når det egentlig er oss selv? Og hvordan holde ånden fri når kroppen tynger den ned? Psykolog og samlivsterapaut Sissel Gran og forfatter Thorvald Steen møtes til samtale om kropper som trekkes mot jorda og værens tydelighet når kroppen trer et skritt tilbake. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 27.november 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den venezulanske journalisten Karina Sainz Borgo brakdebuterte i vår med romanen Det ble natt i Caracas (oversatt av Kaja Rindal Bakkejord). Er romanen et sannferdig portrett av situasjonen i Venezuela, slik den beskriver Hugo Chavez-regimets autoritære trekk med undertrykking av egen befolkning? Eller er romanen rasistisk og høyrepopulistisk propaganda i litterær form, fra en amerikanskstøttet opposisjon? Eller er det kanskje først og fremst en roman? I denne podkasten kan du høre litterater og latinamerikakjennere Signe Prøis, Benedicte Bull og Sigrun Slapgard diskutere Karina Sainz Borgos debutroman. Samtalen tok sted på Litteraturhuset 22.november 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thomas Seeberg Torjussen og Gisle Halvorsen er serieskaperne bak ZombieLars som har gått i tre bejublete sesonger på NRK Super. Serien vant også Gullruten 2019 i klassen beste barne- eller ungdomsprogram. Serien følger ZombieLars, en såkalt levende ulevende, og vennene hans. I denne samtalen, som fant sted på Litteraturhuset 24. august 2019, snakker Seeberg Torjussen og Halvorsen med Litteraturhusets Astrid Urdal. Arrangementet inngår i Litteraturhusets barneprogram. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Agnes Ravatn regnes som en av våre fremste yngre forfattere. Dei sju dørene er tittelen på hennes sin tredje roman. Her følger vi Nina Wisløff, litteraturprofessor, som tar på seg rolla som etterforsker når leieboeren Mari forsvinn. Romanen er både en krim, et familieportrett og en undersøkelse av faren ved å holde ting hemmelig. Ravatn møtte kritiker Bjørn Ivar Fyksen, til samtale om sin nye roman og forfatterlivet så langt. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 6.november 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fastlegen Elin i Nina Lykkes nyeste roman Full spredning, har flyttet inn på legekontoret og har et plastskjelett som viktigste, og periodevis eneste, samtalepartner. I Kjersti Anfinnsen andre roman De siste kjærtegn møter vi Birgitte, en skrøpelig, pensjonert hjertekirurg, i ferd med å skrumpe inn i kjærlighetsbyen Paris, etter et langt liv og et heftig yrkesliv. Det er hemoroider å undersøke, brystbein å sage gjennom, men under frakken banker likevel et hjerte mistenkelig likt ditt og mitt. Nina Lykke og Kjersti Anfinnsen møtte Erlend Loe til samtale om menneskelig skavanker i kropp og sinn, livet og litteraturen, på Litteraturhuset 30.oktober 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Olga Tokarczuk ble nylig tildelt Nobelprisen i litteratur for 2018. Hvem er den polske prisvinneren? Hva kjennetegner bøkene hun skriver? Og hvordan skal vi forstå bøkene hennes og den posisjonen hun har i hjemlandet? Tokarczuks norske oversetter, Julia Wiedlocha, utenriksjournalist og forfatter Ingrid Brekke og forfatter og journalist Marte Spurkland møttes til samtale om Olga Tokarczuk på Litteraturhuset 16.oktober 2019. Skuespiller Andrine Sæther leste utdrag fra Tokarczuks siste utgivelse på norsk: Før plogen din over de dødes knokler. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I årene etter Sovjetunionens fall har Norge søkt en rolle som tilrettelegger i fredsprosesser i verden. En av de meste kjente av disse prosessene var den norske innsatsen i Sri Lanka. Borgerkrigen i Sri Lanka var svært blodig og langvarig. I løpet av 25 år med borgerkrig og i tida etterpå er det anslått at mer enn 150 000 mennesker mistet livet. Borgerkrigen tok slutt, men konflikten fikk ingen politisk løsning, og landets befolkning er fortsatt dypt splittet og traumatisert. Forhandlingene i fredsprosessen foregikk mellom regjeringen og tamil-tigrene, men situasjonen i landet og mellom forskjellige grupper i landet var mer komplisert enn dette, sier professor ved Kulturhistorisk Museum Øivind Fuglerud. Fuglerud er antropolog og har forsket på Sri Lanka i en årrekke. Han hevder at det er en sammenheng mellom sårene etter borgerkrigen og framveksten av radikal islam. Fuglerud er aktuell med boka: Krig og fred på Sri Lanka. Følger av en norsk fiasko. I dette foredraget, som første gang ble holdt på Litteraturhuset 28. september. 2019, søker han å gi oss nøkler til å forstå borgerkrigen, fredsprosessen og årsakene til at den norsk-ledede fredsprosessen endte i en fiasko. Foredraget inngår i Litteraturhusets serie kalt Fredsprosesser for dummies. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I over 25 år har Norge profilert seg som en internasjonal fredsaktør, med en nøkkelrolle i en rekke internasjonale fredsforhandlinger. Men hvordan ble det slik at Norge søkte denne rollen, og hva kan lille Norge bidra med som tredjepart? Hva kjennetegner Norges rolle i disse prosessene – og hva er det vi ikke kan bidra med? Norge ble for alvor kjent som en internasjonal fredsaktør da Oslo-avtalen ble signert i 1993. Siden den gang har Norge bidratt som tredjepart i en rekke konflikter. I 2016 bidro norsk fredsdiplomati til en historisk fredsavtale i Colombia. I dag er Norge involvert i en rekke nye fredsprosesser, blant annet i Venezuela, på Filippinene og i Syria. Men hvilke lærdommer kan vi trekke etter 30 år med norsk fredsinnsats? Ada Elisabeth Nissen er post doktor i historie ved Universitetet i Oslo, og dette er spørsmål Ada Elisabeth Nissen har undersøkt både i sin doktorgrad og i sin videre forskning. I dette foredraget, som først ble holdt på Litteraturhuset den 5. oktober 2019, gir hun innblikk i norske erfaringer fra Guatemala, Oslo-prosessen, Sri Lanka og Columbia og reflekterer over hvorfor Norge investerer så mye i fredsforhandlinger verden over. Foredraget inngår i Litteraturhusets serie kalt Fredsprosesser for dummies. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dag Solstad er en av våre beste og mest respekterte forfattere. Det har gått 54 år siden han debuterte med novellesamlingen Spiraler og i høst overrasket han alle med å komme med tredje, og siste roman om Bjørn Hansen, den tidligere kemneren fra Kongsberg. Boka er møtt med stor begeistring fra en rekke av våre anmeldere. I løpet av sitt forfatterskap har Solstad blitt tildelt en lang rekke priser, blant disse Brageprisens hederspris og Nordisk råds Litteraturpris, samt norsk Litteraturkritikerlags litteraturpris hele tre ganger. Onsdag 9. oktober møtte Dag Solstad en full sal på Litteraturhuset for å snakke om sin siste roman, om sitt forfatterskap, om hvordan han skriver og hvordan han tenker om det å skrive - og ikke minst om hvor lettet han ble da han oppdaget at Bjørn Hansen kunne jo drikke te av en bolle. I denne episoden kan du høre Dag Solstad i en samtale med kollega Kjersti Skomsvold. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Norge er Rachel Kushner mest kjent for romanen Flammekasterne, som foregår i New Yorks kunstverden. I Kushners nye, kritikerroste og Bookerpris-nominerte roman Mars-salongen er handlingen lagt til et veldig annet miljø. Her skildres livet til Romy Hall, som sitter inne for å ha drept en mann som forfulgte og plaget henne. Gjennom Halls tilværelse innenfor murene tar Kushner for seg «et USA som har falt i unåde. I dette landet er ingen fri; ingen har noe valg og alle er skyldige,» påpekte The Guardian i sin overstrømmende omtale av romanen. Hør Rachel Kushner i samtale med forfatter og psykiater Finn Skårderud. Samtalen fant sted 2. oktober 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Søskenrelasjoner står sentralt i Marie Auberts første roman Voksne mennesker (2019) og Trude Marsteins roman Så mye hadde jeg fra 2018. 18 september 2019 møtte Aubert og Marstein forfatterkollega Mikkel Bugge på Litteraturhuset, til en samtale om sårhet, sjalusi og søstre. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva om ens verdensanskuelse tar utgangspunkt i svarte kvinners livsvilkår, arbeiderklassens, skeive eller transkjønnedes opplevelse, og på den måten bryter med måten hvit middelklasse sier at en feminist skal være? Roxane Gays essaysamling Bad feminist gikk rett inn på The New York Times’ bestselgerliste da den kom ut i 2014. Hennes skarpe, sårbare, humoristiske stemme har gitt henne et enormt gjennomslag i flere sjangre. Hun er gjesteprofessor ved Yale, skriver skjønnlitterært og har som fast spaltist i The New York Times markert seg som en av de tydeligste stemmene i den amerikanske «Me too»-debatten. I sin memoarbok Hunger undersøker hun de bakenforliggende årsakene til egen overvekt: et traume etter at hun som tolvåring ble gjengvoldtatt. Gay møter forfatter Eline Lund Fjæren til en samtale om makt, feminisme og privilegerer. Samtalen fant sted 21. august 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når tre av Nordens mest meritterte forfattere går inn i Henrik Ibsens verker på en ny måte? Denne kvelden snakker Vigdis Hjorth, Merete Pryds Helle og Klas Östergren for første gang om sine nyskrevne Ibsen-romaner, henholdsvis Henrik Falk (Hjorth), Nora (Pryds Helle) og Hilde Wangel (Östergren). Samtalen fant sted på Litteraturhuset 11.september 2019 og ble ledet av forfatter og litteraturforsker Tore Rem. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.