Litteraturhusets podkast

Hva skjer når forestillinger om svarthet og hvithet snus på hodet? Metamorfosen av Kafka er et åpenbart litterært forelegg når den nigerianske forfatteren Igoni Barrett lar hovedpersonen i sin siste roman, Furo Wariboko, våkne opp den dagen han skal på jobbintervju og oppdage at han har forandret hudfarge: Han har blitt hvit. Rumpa forblir imidlertid svart, og av den grunn bærer romanen tittelen Blackass. Satiren og humoren er skarp i dette nyanserte portrettet som tegnes av både Lagos innbyggere og hudfarget identitetsbygging. I denne samtalen snakker Barrett med kulturredaktør i Morgenbaldet Ane Farsethås, om svarte og hvite kropper, identitet og privilegier. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 20.august 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Amerikanske Chris Kraus har tidligere besøkt Litteraturhuset med sin I love Dick, en semi-selvbiografisk roman som ble utgitt første gang i 1997, men som tjue år etter utgivelsen finner fram til stadig nye lesere. I Litteraturhusets serie «Litterære ledestjerner» blir forfattere bedt om å foredra om en annen forfatter de setter særlig høyt. Kraus forteller her om den amerikanske forfatteren Mary McCarthy. McCarthy er særlig kjent for romanen The Group, som kom ut i 1959 – en banebrytende tekst om kjønn og seksuell frigjøring som fikk mye oppmerksomhet i sin samtid. Hvordan leser Kraus McCarthys forfatterskap i dag, og på hvilken måte kan hun sies å være nyskapende også i vår tid? Romanen foreligger nå på norsk i Hilde Rød-Larsens oversettelse. Foredraget ble holdt den 7/6-2019, og foregår på engelsk. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva politiske val har leidd fram til den situasjonen me har i dag, med eit stendig veksande kjøtforbruk, aukande matimport og eit landbruk som kvar dag blir meir sentralisert? Og kvifor er det ikkje større skilnader i det politiske landskapet når det gjeld matpolitikken? Forfattar og journalist Espen Løkeland-Stai gav i 2013 ut boka En nasjon av kjøtthuer. Ni myter og en løgn om norsk landbrukspolitikk saman med Svenn Arne Lie. No tar han oss gjennom landbrukspolitikk for dummies. Foredraget fann sted 1. juni på Litteraturhuset. Litteraturhuset sin podkast presenterer bearbeida versjonar av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhuset sitt program. Meld deg på nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Onde tunger vil ha det til at den eneste forskjellen på matpolitikken til FrP og Senterpartiet er tempoet i nedleggelsen av gårdsbruk. Men hvis man enes om at Norge skal bli mer selvforsynt, at vi ønsker å kutte klimagassutslippene og ta vare på naturmangfoldet: Hva slags matpolitikk trenger vi da? Hvilke mål skal vi styre matpolitikken mot? Og hvordan kan vi skape en felles virkelighetsforståelse som gjør at vi kan jobbe i samme retning? Svenn Arne Lie er landbruksforsker og forfatter av boka En nasjon av kjøtthuer. Hildegunn Gjengedal er seniorrådgiver i Bondelaget og har god kjennskap til maktfordelingen og rammene som styrer matpolitikken både internasjonalt og i Norge. Nå møter de to Klassekampens Maria Lavik til en strategidiskusjon om framtidas norske middagstallerken. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 5. juni 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva avgjer eigentleg kva varer me tek med oss heim frå butikken? Siri Helle er forfattar og agronom og har mellom anna skrive boka Matmakt på butikken (2018). I dette foredraget ser ho nærare på kva val dei store daglegvarekjedene gjer for oss, og gjev oss gode råd på vegen mot å verte meir medvitne forbrukarar. Foredraget fann sted på Litteraturhuset 4. mai 2019. Litteraturhuset sin podkast presenterer bearbeida versjonar av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhuset sitt program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva skal vi ete i framtida? Er det no sikkert at det er betre for miljøet å erstatte kortreist norsk kotelett med avokado frå Chile? Christian Anton Smedshaug er leiar i Agri Analyse og har mellom anna teke til orde for å sjå kjøteting og -produksjon i samanheng med andre faktorar som lokalt ressursgrunnlag, kulturlandskap og biomangfald, levande bygdesamfunn og ikkje minst makt over verdikjeda. Foredraget fann sted 25. mai 2019 på Litteraturhuset. Litteraturhuset sin podkast presenterer bearbeida versjonar av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhuset sitt program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva har du tenkt om deltakarlov, råfisklov, kvotesystem og strukturering i det siste? Fisken er Noregs viktigaste fornybare ressurs. Men språket som vert nytta om det norske fiskeriet, er vanskeleg å trengje gjennom. Jahn Petter Johnsen er professor ved Norges Fiskerihøgskole/Norges Arktiske Universitet og tek på seg den vanskelege oppgåva å opne opp fiskerispråket for allmenn-publikummet, så enkelt at sjølv søringar kan forstå det. Foredraget fann sted på Litteraturhuset 11. mai 2019. Litteraturhuset sin podkast presenterer bearbeida versjonar av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhuset sitt program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Siri Hustvedts ferske roman Minner om fremtiden, går hovedpersonen, den voksne og veletablerte forfatteren S.H., i dialog med tjueåringen S.H., hennes refleksjoner, tekster, opplevelser. Hva glemmer vi, og hva kan minner brukes til? Linn Ullmann er blant forfatterne som har fulgt Hustvedts forfatterskap tett, og i sin siste bok De urolige tematiserer også hun fortiden og hvordan vi husker. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 12. juni 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Flere kvinner som har overlevd syriske fengsler og brutal seksuell vold har nå gått sammen om å saksøke myndighetene for forbrytelser mot menneskeheten. Hva betyr disse initiativene for å holde syriske myndigheter ansvarlige og for å bedre forholdene for syriske kvinner? Ibrahim Olabi er advokat direktør for Syrian Legal Development Program. Han jobber med menneskerettighetsspørsmål knyttet til Syria-konflikten, deriblant den seksualiserte volden mot kvinner. Olabi holdt Saladinforedraget 2019, april 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan skal man forstå bevegelsen De gule vestene? Hva sier politivolden mot svarte om det offisielle franske synet på svarte mennesker? «Macron, Hollande, Sarkozy, Chirac. Historien om kroppen din er historien om disse navnene som har ødelagt den etter tur», skriver Louis om farens nedbrutte kropp i sin siste roman, Hvem drepte faren min, på norsk i Egil Halmøys oversettelse. De samme ødelagte franske arbeiderkroppene finner Édouard Louis igjen i de gule vestene som preget verdens nyhetsbilde høsten 2018. Den franske akademikeren Geoffroy de Lagasnerie har særlig markert seg med den originale utgivelsen Judge and punish (2018). Boka skrev han etter å ha fulgt flere rettssaker i en årrekke. Louis og de Lagasnerie møtte programsjef ved Litteraturhuset, Andreas Liebe Delsett, til samtale om kropper, vold og makt. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 27. mai 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev her. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sara Ahmed er en fremstående forsker innenfor felt som feministisk teori, queer teori og kritisk raseteor. I et pågående prosjekt har Ahmed intervjuet studenter og universitetsansatte om deres erfaringer med å klage på manglende likestilling og maktmisbruk som trakassering og mobbing. Gjennom prosjektet har hun vendt tilbake til sentrale spørsmål om følelsenes rolle i hvordan vi aksepterer eller utfordrer autoriteter. 22. mai 2019 gjestet Ahmed Litteraturhuset for å holde foredrag om prosjektet, og møtte sosiolog og forfatter Hannah Helseth til samtale. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev her. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stefánsson regnes som en av Islands store fortellere, og er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris hele fire ganger. Han omtales også som en prosaist med nært slektskap til poesien: Han er en språklig stilist av stort format. I hans siste roman Ásta undersøker han kjærlighetens kår, både farskjærligheten og den lidenskapelige kjærligheten, i historien om Sigvaldi, hans store kjærlighet Helga og datteren Ásta. På Litteraturhuset møtte Stefansson kritiker Janneken Øverland til samtale. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 8. mai 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev her. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er en lang litterær tradisjon med å portrettere den mangfoldige byen Istanbul, både av tyrkiske og andre forfattere. Hvor plasserer tyrkiske Burhan Sönmez seg i denne tradisjonen? I hans roman Istanbul, Istanbul (til norsk ved Ingeborg Fossestøl) sitter fire politiske fanger fengslet under byen. I frykt for å ende opp med å utlevere hverandre under tortur kan de ikke snakke om personlige ting. I stedet forteller de anekdoter, gåter og historier fra verdenslitteraturen og fra den store byen over hodene på dem. Boka er både en nyskapende fengselsroman og et portrett av en verdensby. Samtalen mellom Sönmez og kritiker Janneken Øverland fant sted under Saladindagene, 4. april 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Følg med på programmet vårt og meld deg på vårt nyhetsbrev here. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

TV-serien Babylon Berlin er basert på tyske Volker Kutschers bøker og er den dyreste ikke-engelske TV-serieproduksjonen noensinne. Her skildres et vippepunkt i tysk historie. Kunne ting gått annerledes? Hvor tett ligger serien på virkeligheten? Og sover egentlig Charlotte Ritter noen gang? Forfatter og journalist Erle Marie Sørheim, historiker Ola Innset og dramaturg Matilde Holdhus dykker ned i Babylon Berlins univers. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 3. mai 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den amerikanske forfatteren Kristen Roupenian skapte furore med debutnovellen sin Cat Person, da den ble publisert på The New Yorker i 2017. Metoo var da på sitt mest brennhete, og med novellens tematisering av klein sex ble det den mest leste online-fiksjonsteksten The New Yorker har publisert noensinne. Nå er Roupenians debutbok ute på norsk, i Hilde Lyngs oversettelse, og her møter vi grøsserelementer, ubehag og finmasket humor som kommer til syne når mennesker og maktrelasjoner kles av og eksponeres i langt fra flatterende lys. Hør Roupenian i samtale med sin norske forfatterkollega Eline Lund Fjæren. Samtalen fant sted 3. april 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vikingtida er ein periode som både blir mytologisert og romantisert, men som òg er ei konkret historisk tid med grunnleggjande hendingar for Noregs framvekst. Korleis har perioden og skildringane av han forma den norske identiteten? Tore Kvævens Bragepris-vinnande roman Når landet mørknar er lagd til Grønland på slutten av 1200-talet, medan historikar og forfattar Tore Skeie har sett seg føre å skrive historia om dei store kongane i den turbulente overgangen frå vikingtid til mellomalder, og starta med Olav Haraldsson. Høyr Kvæven og Skeie i samtale med kritikar, norrønfilolog og journalist Carline Tromp. Samtalen fann sted på Litteraturhuset 20. februar 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mens vi gjør oss klare for sesongstart av Game of Thrones blir det gjenhør med Litteraturhusets dypdykk ned i serien. Dagbladets Marie L. Kleve har spurt seg om man kan være feminist når man liker Game of Thrones. Historiker Tore Skeie er interessert i seriens historiske forelegg, mens forfatter og journalist Lotta Elstad er interessert i måten den spanske politiske sensasjonen Podemos bruker serien som analyseverktøy på virkeligheten. De tre møtte Klassekampens Mímir Kristjánsson til samtale om suksess-serien. Samtalen fant sted 11.09.2015, og inneholdt flere videoklipp som er tatt vekk i denne podkasten. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I bøkene til det franske stjerneskuddet Leïla Slimani er det persongalleriets psykologiske utvikling som fanger. Vuggesang, som nå foreligger på norsk i Thomas Lundbos oversettelse, utforsker samspillet innad i en liten familie fra øvre middelklasse. Hvilke maktkamper er det som utspiller seg innenfor den parisiske leilighetens fire vegger? Hva skjuler seg i barnepikens fortid? Hvordan kan barna ende opp døde? Hør Leïla Slimani i samtale med Vinduet-redaktør Maria Horvei. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 27. mars 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er egentlig vitsen i å sortere i grønne og blå poser når det bare går verre og verre med miljø og klima? Flesteparten av oss holder klimasorgen og bekymringene våre for oss selv. Hvor skal vi finne språket for det vi opplever, og hvordan skal vi klare å endre politikk og egne handlingsmønstre så det virkelig monner? Filosof Arne Johan Vetlesen, skribent Linn Stalsberg, Framtiden i våre hender-leder Anja Bakken Riise og Morgenbladets Bernhard Ellefsen forsøker å finne svarene. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 20. mars 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den siste romanen til svenske Mikael Niemi, Koke Bjørn, kombinerer kriminalromanen og den historiske romanen i en undersøkelse av et av de mest særegne fenomenene i skandinavisk historie: læstadianismens framvekst. Flere unge jenter blir funnet drept: Er det en bjørn eller en helt annen type morder som er på ferde? Sammen med samegutten Jussi forsøker Læstadius å avsløre og stanse ondskapen som herjer i deres eget sogn. Hør Niemi i samtale med Alf Kjetil Walgermo om romanen og om da han smakte bjørnegallesprit. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 13. februar 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kunstige skyer, fabrikkerte vulkanutbrudd og oppfanging av karbon fra lufta: Inntil nylig ble dette oppfattet som utopiske og urealistiske klimaløsninger, men nå bruker stadig flere forskere tid på såkalt klimafiksing, altså klimateknologi som skal kjøle ned klimaet snarere enn å redusere klimagassutslipp. Hvordan havnet vi her? Kan vi løse klimaproblemene ved å leke Gud, eller var det den holdningen som skapte problemet i utgangspunktet? Helene Muri er forsker ved NTNU og jobber hovedsakelig med klima- og miljøaspekter knyttet til Paris-avtalen. I dette foredraget tar hun for seg den nye forskningen på klimafiksing, og noen av dilemmaene den bringer med seg. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 9. mars 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjennom et langt skrivende liv har feministikonet Suzanne Brøgger preget debatten om kjønn, seksualitet og frihetslengsel, med markante bøker som Fri oss fra kjærligheten, Crème Fraiche, Ja og Transparence. De tre sistnevnte er utgangspunktet for hennes nye roman, som også er hennes første på tjue år. Koral er en sammenslåing og gjenskriving av de tre romanene, revidert på bakgrunn av Brøggers 74 år lange liv. Den tar opp i seg deres stemmer og historier og blir en destillert fortelling om oppvekst, forelskelse og jakt på identitet i 1960- og 70-årenes brytningstid. Som tidligere i Brøggers forfatterskap er vekselstrømmen mellom kjærlighet og erotikk på den ene siden og løsrivelse og frihet på den andre et tydelig tema i romanen, men Koral er også en mer sårbar skildring som tydeligere framviser usikkerheten i kvinnerollen. Som den danske avisen Berlingske formulerte det: «Koral er ikke gammel vin på nye flasker, den er ædle dråber, destilleret over i en koralrød karaffel.» Hva var motivasjonen for å behandle stoff fra tidligere romaner i en ny form? Hvordan skifter perspektivet når forfatteren står et annet sted i livet? Og hvordan bidrar de siste tiårs feministiske seire og tilbakeslag til nye lesninger og tolkninger av Brøggers uredde kvinneportretter? I denne podkasten kan du høre Brøgger i samtale med forfatter og journalist Ellen Sofie Lauritzen. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 30. januar 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I oktober 2018 kom den foreløpig siste av rapportene fra FNs klimapanel, og der ble det slått fast at vi må gjøre endringer menneskeheten aldri før har sett maken til. Denne foredragsserien undersøker gapet mellom kunnskap og handling. Hva må til for å løse klimaproblemet? Siden 1990 har Norge konsekvent bommet på klimamålene våre. Selv om miljøvernministrene snakker varmt om Norges klimainnsats, fortsetter utslippene våre å stige, mens utslippene fra våre naboland går nedover. Verken i statsbudsjettet eller høstens politiske spill var vår tids største utfordring noe tema. Hva er grunnen til dette, og hvordan samsvarer det med vår ambisiøse posisjon internasjonalt? Finnes det noen strukturer som hindrer de nødvendige endringene? Hvordan skal vi komme oss på rett kurs framover? Åslaug Haga er tidligere leder for Senterpartiet, og har bakgrunn som diplomat, stortingspolitiker, statsråd og olje- og energiminister (2007–2008). I dag er hun direktør i Global Crop Diversity Trust. Med utgangspunkt i sine mange år i politikken reflekterer hun over Norges klimapolitikk. Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 23. februar 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I år er det 101 år siden Ingmar Bergman, en av verdens mest innflytelsesrike kunstnere, ble født. Gjennom hele jubileumsåret i fjor ble han viet mye oppmerksomhet for filmene sine, men hva med Bergmans forfatterskap? I løpet av sitt liv skrev Bergman over 150 skuespill, filmmanus, essays, artikler og skjønnlitterære verk. Den gode viljen (1991), Søndagsbarn (1993) og Fortrolige samtaler (1996) omtales ofte som «romantrilogien» fordi de alle er rene leseverk heller enn tekster skrevet for teater eller film. Men er de egentlig romaner? Tekstene beveger seg mellom memoar, fiksjon og kammerspill mens Bergman utforsker sin egen barndom gjennom erindringens lek og det dramatiske i det hverdagslige. Romantrilogien gjenutgis nå samlet på norsk, oversatt av Gunnel Malmström, Axel Amlie og Kjell Olaf Jensen respektivt. Den amerikanske professoren, kritikeren, memoarforfatteren og oversetteren Daniel Mendelsohn har skrevet et innledende essay til den nye utgivelsen, hvor han leser trilogien i lys av sine tidlige møter med Bergmans arbeider. Men hva tenker forfatter og datter Linn Ullmann om Bergmans romantrilogi? De to møter kulturredaktør i Morgenbladet og forfatter av Grenseverdier. Sannhet og litterær metode Ane Farsethås til samtale om Bergmans forfatterskap. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 7. februar 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I oktober 2018 kom den foreløpig siste av rapportene fra FNs klimapanel, og der ble det slått fast at vi må gjøre endringer menneskeheten aldri før har sett maken til. Denne foredragsserien undersøker gapet mellom kunnskap og handling. Hva må til for å løse klimaproblemet? «Det hjelper ikke hva Norge gjør, med mindre vi får på plass en internasjonal, forpliktende klimaavtale», er omkvedet i mange klimadebatter. Men hvordan står det til i den internasjonale klimadebatten? Hva kan Paris-avtalen få å si for klimapolitikken i Norge og ellers i verden, og hvordan skal målene i avtalen nås så lenge hvert enkelt land bestemmer selv hvor mye de vil bidra? Klimatoppmøtet i Polen i desember viste at rettferdighet mellom Nord og Sør fortsatt er et hovedtema. Hvordan påvirker det samarbeidsklimaet i klimasamarbeidet? Bård Lahn er forsker ved CICERO – Senter for klimaforskning og har fulgt de internasjonale klimaforhandlingene gjennom mange år. Nå gjør han opp status etter siste klimatoppmøte i Polen. Hva skal til for at verdens land tar det nødvendige ansvaret? Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 9. februar 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I oktober 2018 kom den foreløpig siste av rapportene fra FNs klimapanel, og der ble det slått fast at vi må gjøre endringer menneskeheten aldri før har sett maken til. Denne foredragsserien undersøker gapet mellom kunnskap og handling. Hva må til for å løse klimaproblemet? Første foredrag tar for seg 2-gradersmålet. FNs klimapanel har samlet tilgjengelige data om hva som blir konsekvensene dersom vi begrenser den globale oppvarmingen til 2 grader, kontra 1,5 grader, slik vi har forpliktet oss til i Paris-avtalen. Det viser seg å ha stor betydning både for mange arter, for mulighetene for å dyrke mat, for tilgangen på ferskvann og for hvor mange som blir hjemløse av havstigning. Hva gjør en halv grad fra eller til? Hvilke radikale endringer kan vi forvente oss hvis vi fortsetter i dagens spor? Marianne Tronstad Lund er seniorforsker ved CICERO – Senter for klimaforskning, der hun blant annet forsker på atmosfære- og klimamodellering og på utslipp fra transportsektoren. Nå gir hun en innføring i den nyeste klimaforskningen, og hva som må til for å unngå de verste konsekvensene. Foredraget ble holdt den 26. januar 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I løpet av en sommer blir en kvinnekropp funnet stykkevis, partert, fordelt i kofferter og dumpet ulike steder. Hodet blir aldri funnet, men kvinnens fortelling fortsetter å utfolde seg også etter døden. Hun forteller om den alkoholiserte moren, om lillebroren som druknet, om mannen hun elsket, og om da hun ble drept. Kvinnen, som var så fåmælt da hun levde, forteller historien om sitt liv, sin død og de som er igjen. Med romaner som Drømmefakultetet, Darling river og Beckomberga. Ode til min familie har Sara Stridsberg etablert seg som en av de store stemmene i nordisk samtidslitteratur. I Kjærlighetens Antarktis, oversatt av Monica Aasprong, møter vi som så ofte hos Stridsberg menneskene i ytterkanten, dem som samfunnet stilltiende aksepterer at faller utenfor og forsvinner. Med en uendelig ømhet for de tragiske skjebnene skildrer hun dem som enten ikke vil eller ikke kan tilpasse seg samfunnets rammer, jakten på den grenseløse friheten og den bemerkelsesverdige plassen døde kvinnekropper har fått i kulturen. I denne samtalen fra 23. januar 2019 møter hun redaktør i Bokmagasinet, Karin Haugen. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Poesiboka Citizen fra 2014 har blant annet blitt belønnet med den gjeve National Book Critics Circle Award og har på kort tid fått en sentral plassering i en ny bølge politisk amerikansk kunst og litteratur. Gjennom sju kapitler, i korte prosastykker og bilder, tar den for seg rasisme og rasistiske hendelser som har blitt utøvd mot forfatteren Claudia Rankine og vennene hennes, mot offentlige personer som Serena Williams og mot ofre for politiskyting, som Trayvon Martin og James Craig Anderson. Utgivelsen har blitt gjendiktet til dansk av Victor Boy Lindholm og Benjamin Nehammer og til svensk av Marie Silkeberg og Jenny Tunedal. Camara Lundestad Joof og Kristina Leganger Iversen står bak den ferske norske versjonen. Hva skjer med diktene når de leses i en nordisk kontekst? Oversetterne møttes til samtale på Litteraturhuset 12. oktober 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jan Guillou er en av Sveriges mestselgende forfattere, særlig kjent for sine spionromaner om Hamilton, men også for sine historiske romaner om korsfareren Arn. I romanverket Brobyggerne skildrer han tre brødre og Europas moderne historie gjennom det 20. århundret. I det nyeste bindet, De som dreper drømmer, sover aldri (oversatt av Bodil Engen), har vi kommet fram til det tiåret da Guillou selv ble politisk aktiv: 70-tallet. I denne samtalen kan du høre ham snakke med journalist og forfatter Simen Ekern om voldelig politikk og et Europa i endring. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 21. november 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet og dagens Europa? Tredje foredrag holdes av Cora Alexa Døving, som er seniorforsker tilknyttet HL-senteret, Senter for studium av Holocaust og livssynsminoriteter, og blant annet har undersøkt hvilken rolle et felles fiendebilde har spilt for både tidligere og nålevende fascister og høyreekstreme. Fascismens kjerneforestilling er troen på at bare en gjenfødt nasjon og etnisk ‘rent’ folkefellesskap kan stoppe samfunnsforfallet. En slik nasjonal gjenfødelsesmyte innebærer en definisjon av hvem som tilhører og, like viktig, hvem som ikke tilhører folkefellesskapet. Foredraget handler om fiendebilder før og nå, både slik de fremtrer i den tyske nazismens antisemittisme og i dagens ytterliggående muslimfiendtlige høyrelandskap: Hva betyr rase og religion i de ulike formene for fremmedfiendtlighet, og hvilken rolle har konspirasjonsteorier? Hva kan vi lære av antisemittismens historie? Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 5. mai 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet og dagens Europa? Andre foredrag holdes av Simen Ekern, som er idéhistoriker, journalist og forfatter og har skrive flere bøker om italiensk og europeisk politikk. I 2017 gav han ut Folket det er meg, der han undersøker fremveksten av den europeiske høyrepopulismen. 28. oktober 1922 marsjerte svartskjortene mot Roma. Der blei de møt av Benito Mussolini, som kom med toget fra Milano. Hvordan klarte Mussolini å manipulere massene og de demokratiske spillereglene så han fikk makta? Og kan man si at Mussolini var en av populismens pionérer? Hvilke av metodene hans inspirerer høyreekstreme i dag, og hva slags arv har han etterlatt seg i Europa? Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 28. april 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet og dagens Europa? Fjerde og siste foredrag holdes av Ola Innset, som er forfatter og stipendiat i historie ved European University Institute i Firenze. Det er bred enighet om at mellomkrigstidas økonomiske krise var en av de viktigste grunnene til at nazismen og fascismen fikk så stort gjennomslag i Europa på 1930-talet. Men hva skyldtes krisa, og hva slags politiske lærdommer kan vi trekke for å unngå at dagens økonomiske krise skal føre like galt av sted? Samtalen fant sted på Litteraturhuset 26. mai 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet, og dagens Europa? Første foredrag holdes av Elisabetta Cassina Wolff, som er førsteamanuensis i historie ved Instituttet for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo og tilknytta Senter for ekstremismeforsking. Hun forteller om hva som særmerker fascismen som ideologi og politisk retning, hvordan den oppsto og hvordan den har utvikla seg fra Mussolinis Italia og fram til våre dager. For hvor går egentlig grensene mellom fascisme og andre høyreekstreme og høyrepopulistiske retninger? Kan man for eksempel si at Trump er en fascist? Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 21. april 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kyrre Andreassens roman For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges kom ut i 2016 og ble kåret til en av årets beste bøker av både Klassekampen, Aftenposten, Dagbladet og Dagsavisen. Den ble også nominert både til Brageprisen og P2-lytternes romanpris og var en etterlengtet utgivelse for de mange som hadde ventet på Andreassens neste trekk siden Svendsens Catering (2006). Trude Marsteins roman Så mye hadde jeg kom ut nå i høst. Tidligere har hun fått mye oppmerksomhet for utgivelser som Elin og Hans, Ingenting å angre på og Hjem til meg og blitt hedret med både Tarjei Vesaas’ debutantpris, P.O. Enquists pris og Kritikerprisen. I årets bok følger man Monika i glimt fra barndommen, via ungt voksenliv og inn i de middelaldrenes rekker. Trude Marstein og Kyrre Andreassen har fulgt hverandres litterære utvikling gjennom mange år. I denne podkasten møtes de ved Litteraturhusets imaginære kjøkkenbord for å snakke om både sitt eget og den andres forfatterskap. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14. november 2019. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden er viet lesninger fra tre skarpe litterære stemmer som på ulikt vis skriver fram et samtidig Norden: Linnea Axelsson (Sverige), Amalie Karin Lerstang (Norge) og Lone Aburas (Danmark). I Linnea Axelssons mektige diktepos Ædnan møter vi tre generasjoner samiske kvinner og gjennom dem historien om det samiske i Norden i det forrige århundret, fra den rasehygieniske målingen av hodeskaller til tvangsassimileringen og nyere tids aktivistiske kamp for naturområder og egen kultur og historie. I den kritikerroste diktsamlingen Vårs viser Amalie Kasin Lerstang hvem vi skylder at vi har blitt dem vi har blitt, menneskene som bygde fellesskapet og kjempet fram rettighetene og grunnlaget for velferdsstaten. Hun skildrer industrisamfunn, vannkraft og 1. mai-tog, men også rånere, bluesband og fotballjenter i en liten flik norsk historie, om hvor vi kommer fra, og hva som er igjen av disse fellesskapene. Lone Aburas konfronterende prosadikt Det er et jeg som snakker kan sies å være en politisk og poetisk protesttale, og det er mange som må tåle hard medfart: dem som knapt tror det finnes rasisme i Norden, litteratureliten som syns det er spennende med bøker fra minoritetsstemmer, politikere som kaller båtflyktningene for «lykkejegere». Men dikterjeg-et holder også opp speilet foran seg selv og andre som forblir handlingslammede i møtet med urettferdighetene. Lesningene fant sted på Litteraturhuset 12. september 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I alle år har den etablerte fortellingen vært at den norske motstandsbevegelsen gjorde alt som stod i dens makt for å redde jødene. Fram til nå. Det var mens hun arbeidet med sin Bragepris-vinnende bok Den største forbrytelsen. Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust, at journalist og forfatter Marte Michelet mottok et dokument fra en anonym kilde, som brøt med alle tidligere framstillinger av historien. Det ble starten på arbeidet med boka Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet. Her undersøker Michelet historien om det norske Holocaust på nytt. I denne podkasten møter Michelet idéhistoriker, journalist og forfatter Simen Ekern til samtale om et av de mest betente og fortiede temaene i norsk okkupasjonshistorie. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14. november 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Per Petterson fikk sitt store internasjonale gjennombrudd i 2003 med Ut og stjæle hester. Han har vunnet Kritikerprisen to ganger og fikk Nordisk råds litteraturpris i 2009. Han er oversatt til over femti språk og er eneste nordmann som har mottatt den gjeve Independent Foreign Fiction Prize. I denne podkasten snakker han om den nyutkomne romanen Menn i min situasjon. Her er Arvid Jansen endelig tilbake som forteller. Han dukket opp første gang i Pettersons debut, Aske i munnen, sand i skoa, og var sist sett i Jeg forbanner tidens elv. Noen år er gått siden forrige gang vi traff ham: Arvid har blitt forlatt, ekskona Turid har tatt med de tre døtrene og flyttet videre for et års tid siden. Men så ringer hun plutselig og ber ham hente henne på et sted hun selv ikke vet hvor er. Hvordan kom Arvid dit at dobbeltsenga ble et så vanskelig sted at han heller begynte å sove i bilen? Her kan du høre Petterson i samtale med Bjørn Ivar Fyksen, kritiker og fungerende redaktør i Klassekampens Bokmagasinet. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 7. november 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I podkasten refereres det til videoen El Juidero av Rita Indiana y los Misterios. Både som musiker og forfatter er Rita Indiana (Den dominikanske republikk) smart, vittig og dypt politisk. Tekstene hennes behandler så ulike problemstillinger som klimaendringer, kjønnsskifter og rasisme med en sjelden litterær stilsikkerhet og originalitet, og i 2017 mottok hun den høythengende Grand Prix Littéraire of the Association of Caribbean Writers. Oversetter Signe Prøis står bak begge Indianas titler på norsk: Tjenestepiken til Omicunlé og Papi. Janneken Øverland er litteraturhistoriker og tidligere forlegger, og ga som Gyldendal-redaktør ut bøker av noen av de største navnene fra Latin-Amerika. Her kan du høre Prøis og Øverland i samtale med Morgenbladets Askild Matre Aasarød, som intervjuet Indiana for Morgenbladet tidligere i år. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 15. september 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva gjør man når man vokser opp på det myke, bløte Sørlandet omgitt av hvite hus og kristne mennesker som snakker om Gøud? For jeg-personen i Jenny Hvals nye roman Å hate Gud er svaret å kle seg i svart, søke seg til alternative undergrunnsmiljøer og å dyrke hatet mot Gud og mot Sørlandet. Her skildres outsideren og utenforskapet, men også et bandfellesskap og et heksenettverk som utfører ritualer mot maktmennesker og institusjoner. I sentrum står heksa som symbol på motstand og magi. For den danske forfatteren Olga Ravn har heksa lenge vært symbol på opprørsk skapelse. Hun trekker linjene tilbake til den amerikanske performancekunstneren W.I.T.C.H (Women’s International Terrorist Conspiracy from Hell), som på 1960-tallet brukte hekseskikkelsen for å gjøre motstand mot kapitalismen og patriarkatet. Sammen med forfatterkollega Johanne Lykke Holm har Ravn åpnet «Hekseskolen», en skriveskole som blant annet arbeider med ritualer, samlinger og heksa som protest. Hedda Lingaas Fossum er skribent, kritiker og redaktør for antologien Ulyd som kom tidligere i høst, hvor også Ravn bidro. Hun var også redaktør da tidsskriftet Fett hadde temanummer om hekser i 2016. Her kan du høre hennes samtale med Hval og Ravn om magi, skaperkraft og maktkritikk. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 31. oktober 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jean Rhys ble født i 1890 på Dominica i Karibia, men flyttet etter hvert til Europa. Lenge levde hun et omstreifende liv i europeiske storbyer og skrev noveller og romaner som i hovedsak gikk under radaren hos lesere og litterater. Sanselig og usentimentalt skildrer hun marginalisert livsførsel. Hun fikk sitt gjennombrudd seint i livet, da de få som hadde fulgt forfatterskapet stort sett hadde glemt henne. Wide Sargasso Sea (1966) åpnet publikums øyne også for resten av utgivelsene til denne kresne forfatteren. Forfatter Per Petterson sørget i sin tid for å få Jean Rhys på plass i Tronsmos bokhyller. Tone Selboe er professor i allmenn litteraturvitenskap, og har blant annet skrevet om Rhys’ forfatterskap i sin bok Litterære vaganter. Her møter de bibliotekarbeider og litteraturkritiker Cathrine Strøm til samtale på Litteraturhuset. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14. oktober 2016. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Området mellom de to amerikanske kontinentene blir stort sett bare gjenstand for verdens oppmerksomhet om det er åsted for borgerkriger, revolusjoner, naturkatastrofer, gjengvold eller utgangspunkt for migrasjonsbølger. Men den lille stripen land består av intet mindre enn seks nasjoner med fascinerende ulik kultur, natur, og økonomi. Deres historie byr på unike fortellinger om elitedominans, sosial kamp, politisk organisering og solidaritet, men har også til tider vært et prisme på globale konflikter. Benedicte Bull er professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo og gir oss i dette foredraget nøkler til å forstå dagens politiske og sosiale situasjon i Guatemala, Honduras, El Salvador, Nicaragua, Costa Rica og Panama. Foredraget fant sted 15. september 2018 under Litteraturhusets fokusdager på Mellom-Amerika og Karibia. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan arbeider syriske flyktninger i dag med å bearbeide og forstå det som skjedde både før og under krigen? Hva tenker de om situasjonen i dag? I boka We crossed a bridge and it trembled har Wendy Pearlman samlet vitnemål fra noen av de mange hundre syrerne hun har intervjuet i eksil, etter at de ble tvunget til å flykte i løpet av krigens første år. Historiene er sortert slik at de til sammen danner et sammenhengende narrativ, dog ikke uten motsetninger. Først fra livet under et autoritært regime med håp om reform, så via demonstrasjoner og et opprør som etter hvert ble militarisert og som så utviklet seg til en av de verste krigene i moderne tid. Wendy Pearlman er arabisten og Palestinaforskeren som ikke kunne gjøre annet enn å engasjere seg i livene og historiene til de mange hundre tusen flyktningene som måtte flykte til nabolandene Tyrkia, Jordan, Libanon og etter hvert til Danmark, Sverige og USA. Hør henne i samtale med Litteraturhusets programsjef, Andreas Liebe Delsett. Samtalen fant sted onsdag 10. oktober 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tyske Jenny Erpenbeck er aktuell på norsk med Alle dagers ende, en roman der hovedpersonen rekker å dø hele fem ganger, først som spedbarn, deretter som ung jente i et Europa mellom to verdenskriger, så som revolusjonær som har falt i unåde i en av Stalins fangeleirer i Sibir, deretter som feiret østtysk forfatter og en siste gang som 91-åring på et pleiehjem i et gjenforent Berlin. Erpenbeck regnes som en av vår tids ledende tyske forfattere. Originalt, skarpt og med en helt særegen stemme skriver Erpenbeck fram Europas nære historie. De jødiske pogromene i forkant av andre verdenskrig, individenes skjebnevalg i møte med vårt århundres revolusjonære krefter og hvordan ettervirkningen av disse valgene spiller seg ut i dagens Tyskland. Erpenbeck ble for første gang oversatt til norsk i 2017. Går, gikk, har gått forteller historien om en pensjonert klassisk-professors engasjement i en gruppe sultestreikende afrikanske immigranters skjebne, også der brennhet historie i en finslipt litterær form. Hør Erpenbeck i samtale på engelsk med litteraturkritiker Kaja Schjerven Mollerin. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 30. mai 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan er det å kjenne et annet menneske vokse inne i seg? Å oppleve et nytt liv ta form – både i form av barnet som kommer, og i det at ens egen hverdag endres? Hva består et foreldreskap i? I Mikkel Bugges roman Du er ny møter vi et ungt par som får barn etter kort tids forhold, og ting tyder på at i hvert fall ikke kvinnen i forholdet er klar for det. Kjersti A. Skomsvold nye bok heter Barnet; der en mor skriver henvendt til sitt nyfødte barn. Det handler om rammene barnet er født inn i: om morens og farens liv før de ble sammen, om premissene for deres kjærlighetshistorie og om et selvmord i umiddelbar nærhet som aldri slutter å gjøre vondt. Hør Bugge og Skomsvold i samtale med litteraturkritiker Cathrine Strøm om mini-livene som forandrer alt. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 5. september 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfatter Eduardo Halfon fra Guatemala regnes som en av de viktigste stemmene i en ny bølge litteratur fra Sentral-Amerika og Karibia. Den episodiske, absurde romanen Den polske bokseren beveger seg fra universitetscampusen i Guatemala City til sigøynernes Balkan via nazistenes konsentrasjonsleire. Den reisende er en universitetslektor på jakt etter en pianist som kanskje er sigøyner. Men han er også på jakt etter sin egen familiehistorie: Sentralt i fortellingen står bestefaren, som har et nummer tatovert på armen. Ikke et telefonnummer han har problemer med å huske, slik universitetslektoren ble fortalt som barn. Men derimot fangenummeret fra konsentrasjonsleiren. En gang ble bestefarens liv reddet av en polsk bokser. Hør Eduardo Halfon i samtale med forfatter og forlagsredaktør Mattis Øybø. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14.9.2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Visste du at Ludvig Holberg investerte formuen sin i slavehandel? Eller at den norske sjøhelten Tordenskiold tok sin første tur på et skip som fraktet slaver fra Afrika til Karibia? Historien til Dansk Vestindia – de tre karibiske øyene St. Croix, St. Thomas og St. John – og de til sammen 100 000 menneskene som ble fraktet dit som slaver fra afrikanske kolonier av dansker og nordmenn, er en lite kjent del av vår historie. Hvilke spor finnes i dag på de to sidene av Atlanterhavet? Lill-Ann Körber er professor i nordisk litteratur, medier og kultur ved Aarhus Universitet. I dette foredraget, som ble holdt på Litteraturhuset 16. september 2018, tar hun for seg Danmark-Norges kolonihistorie i Vestinida – sett gjennom litteraturen og forfattere som Holberg, Thorkild Hansen, Kjartan Fløgstad, Fartein Horgar m.fl. For lyttere som er nysgjerrige på hvordan åpningen av Thorkild Hansens klassiker Slavernes kyst lyder i norsk oversettelse, fins den i Nasjonalbibliotekets arkiv, her: https://www.nb.no/items/bc88f2c523424252754315b301e93d3a?page=11&searchText=thorkild%20hansen Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Valeria Luisellis romandebut De vektløse, har fått kritikerne til å sammenlikne Luiselli med størrelser som Ali Smith og Zadie Smith. Valeria Luiselli er oversatt til over tjue språk og et sentralt navn i meksikansk samtidslitteratur. Nå kommer denne utgivelsen ut på norsk i Ingrid Mefald Hafredals oversettelse. De vektløse har flere tidsplan og handlingstråder som veves sammen. I Mexico by sitter en forfatter og tobarnsmor og skriver om perioden da hun bodde i New York. En periode hun var besatt av den meksikanske poeten Gilberto Owen: en mann som levde og virket i 1920-tallets New York i utkanten av modernistbevegelsen Harlem Renaissance. Hvilke forbindelseslinjer finnes mellom forfatterens og poetens liv? Hør Valeria Luiselli i samtale med Maria Horvei, redaktør i Vinduet. Samtalen foregår på engelsk. Arrangementet fant sted 28. august 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I essayet Tell me How it Ends: an Essay in Forty Questions, undersøker den meksikanske forfatteren Valeria Luiselli latin-amerikanske barnemigranters skjebner både i og på vei til USA. Luiselli selv er bosatt i USA, og i en akutt flyktningsituasjon meldte hun seg som tolk og fikk førstehåndskjennskap til volden og diskrimineringen som flyktningene utsettes for. Fotograf, forfatter og performance-kunstner Teju Cole er født i Nigeria, men har levd store deler av livet i New York og USA. Han har flere ganger trukket paralleller mellom bølgene av latin-amerikanske immigranter som kommer til USA og båtflyktningenes skjebne i Middelhavet. Den britisk-somaliske forfatteren Nadifa Mohamed har i sine romaner undersøkt somaliernes erfaringer med marginalisering og voldelige strukturer innenfor det britiske imperiet. Hun er samtaleleder i denne samtalen som blant annet tar for seg Trumps USA, men også om historiens åpne sår: arven fra slave- og kolonitid, samt litterære fellesskap med forfatterkolleger som James Baldwin og Claude McKay. Arrangementet fant sted 29. august 2018, og samtalen foregår på engelsk. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Erindring om kjærligheten er skrevet av en gigant i det danske litterære landskapet. Kirsten Thorup er en av Danmarks mest leste forfattere og ble i 2017 hedret med Nordisk råds litteraturpris for akkurat denne utgivelsen. Tre generasjoner kvinner skrives fram i Thorups familieportrett, med Tara som nav. Den karismatiske moren, som Tara beundret grenseløst gjennom hele barndommen: Kan hun sies å være ansvarlig for datterens svake identitetsbygging? Deretter Taras relasjon til datteren Siri, grenseløs kjærlighet, men likevel mislighold og svik med alvorlige følger. Vigdis Hjorth har, som sin danske kollega, gått tett på ulike familierelasjoner i sine bøker. Hør Hjorth og Thorup i denne samtalen som fant sted på Litteraturhuset 06.06.18. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Naja Marie Aidt ble i 2008 tildelt Nordisk råds litteraturpris for novellesamlingen Bavian. Med romandebuten Stein saks papir fra 2012 bekreftet hun sin posisjon som en av Skandinavias fremste forfattere. Da sønnen døde, opplevde Aidt at språket hennes ble borte. Hennes siste utgivelse, som er oversatt til norsk av Trude Marstein, starter da også ut i den altomfattende sorgens språkløshet. I Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake motsetter Aidt seg ideen om at sorg er noe man kan jobbe seg gjennom. Det finnes bare et før og et nå – ingen ambisjoner om at sorgen over sønnen er noe hun kan gjøre seg ferdig med. Hør Aidt i samtale med forfatterkollega Kjersti A. Skomsvold. Arrangementet fant sted på 28. mai 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.