Litteraturhusets podkast

«Jeg kan ikke gå i tog og demonstrere mot ensomheten og det fortærende savnet etter en annens kropp, det eneste jeg kan gjøre er å betale for et tinderabonnement.»I Alt jeg frykter har allerede skjedd blir hovedpersonen dumpet av livspartneren sin. Kjærlighetssorgen er altoppslukende. Hvordan skal hun finne glede i livet nå? Eller vise seg naken for et nytt menneske igjen?Enklere blir det ikke av at hovedpersonen er 69 år, og både hun og de potensielle mennene hun kan date er på vei inn i pensjonsalder. Klarer hun tanken på sin egen eller andres gamle kropper, orker hun være åpen for nye partnere, og vil noen i det hele tatt åpne for henne?Wencke Mühleisen er medieviter, kjønnsforsker og forfatter. Hun debuterte skjønnlitterært med Jeg skulle ha løftet deg varsomt over i 2010, og har så langt utgitt fem bøker. Litteraturen hennes reflekterer ofte over spesifikt kvinnelige erfaringer, og viser hvordan de universelle menneskelige følelsene forblir de samme, uavhengig av alder. I Alt jeg frykter har allerede skjedd utfordrer hun tabuene rundt begjær og seksualitet hos eldre mennesker, analyserer ensomhetens sosiopolitiske side, og stiller spørsmålstegn ved vårt sterke behov for å leve i par.Sissel Gran er psykolog, samlivsekspert og forfatter av blant annet Men størst av alt er begjæret, Inni er vi alltid unge og Det er slutt. Hun møter Mühleisen til samtale om ensomhet, begjær og å tørre å åpne seg for kjærligheten på nytt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Året er 1949, og staten Israel er i sin spede begynnelse. Langt sør i landet, i Negev-ørkenen, har israelske sikkerhetsstyrker satt opp leir med oppdrag å «renske ut» de araberne som måtte være igjen i området etter krigen året før. De kommer over en beduin-familie, deriblant en tenåringsjente som de voldtar, dreper og begraver i ørkenen.I nåtidens Ramallah kommer en ung kvinne over denne hendelsen gjennom en liten notis i avisen. Den fanger oppmerksomheten hennes fordi hendelsen fant sted på dagen 25 år før hun ble født. Kvinnen blir besatt av å finne ut hva som egentlig skjedde der i ørkenen, og legger ut på en svært risikabel reise for å komme til bunns i historien.Adania Shibli er en kritikerrost palestinsk forfatter og har doktorgrad i medie- og kulturstudier. Hittil har hun utgitt tre romaner på arabisk. En liten detalj er den første som er oversatt til norsk (ved Oda Winsnes). Den er liten og tynn, men rommer langt mer enn hva det knappe sidetallet antyder. Her utforsker hun temaer som tilhørighet og tap, og hun skildrer absurditeten i hverdagen under en normalisert okkupasjon. Shiblis språk er presist og økonomisk, fortellingen stramt komponert. De mange utelatelsene i fortellingen skaper en dirrende uro og uhygge som bare vokser for hver side.Romanen var kortlistet til den internasjonale Bookerprisen i 2021, og vant i 2023 Tysklands prestisjetunge LiBeraturpreis. De valgte imidlertid å utsette prisutdelingen på ubestemt tid etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober og Israels påfølgende angrep på Gaza, til sterk kritikk fra internasjonalt hold.På Litteraturhuset møter Shibli forfatterkollega Maaza Mengiste til en samtale om språk, om fortiden, om grenser og om alle de små detaljene som utgjør virkeligheten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Hafni forteller…..at hun skal skilles.»Slik åpner Helle Helles nyeste roman. Her befinner hovedpersonen, en kvinne midtveis i tilværelsen, seg i en eksistensiell unntakstilstand. Hafni som forteller i første setning at hun skal skilles, legger ut på en aldri så liten roadtrip for å feire, en «smørbrødreise», som hun selv kaller det. Hvorfor hun drar ut på denne reisen, hva meningen med den skal være eller hvorfor hun forlater mannen, forblir i det usagte. Men innimellom detaljerte beskrivelser av omgivelsene og ikke minst av maten hun spiser, tegner det seg et bilde av en kvinne i sorg.Helle Helles romaner (alle til norsk ved Trude Marstein) har av flere kritikere blitt kalt minimalistiske, men tolkningsrommet leseren inviteres inn i, er stort. Hos Helle veier ordene om mulig litt mer enn hos andre forfattere. I hennes hender får de en suggererende effekt, de er nøye utvalgte og de maner fram en stemning som er umiskjennelig «hellesk».Helle Helle er en av våre aller største nålevende nordiske forfattere, kjent for å løfte fram hverdagssliterne i varme, finstemte fortellinger fra utkant-Danmark. Forfatterskapet er båret av en stram og underspilt skrivestil som beskriver det som kan ses og høres. Forfatterskapet teller både romaner og noveller, og i hver enkelt bok eksperimenteres det med språk og form på nye måter. De tre siste romanene, De, Bob og Hafni forteller, kan leses som en tematisk trilogi, og løftes av kritikere fram som et litterært høydepunkt i Helle allerede kritikerroste forfatterskap. De er morsommere og mørkere enn de tidligere romanene, samtidig som den minimalistiske skrivemåten til Helle har blitt enda ett hakk strammere.På Litteraturhuset møter Helle forfatterkollega Marie Aubert til en samtale om krystallklart språk, skilsmisser og smørbrødreiser. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«De sier at jeg ble knivstukket i en fotgjengerundergang, krøyp ut og døde under åpen himmel. Men du hører stemmen min, ikke sant?»Etter at Mio ble drept på gata, har Ruth forsøkt å skape et nytt liv for seg selv og sønnen deres. Hun har flyttet til det fine området Ixelles, vekk fra det belastede tjuesytti hvor hun og Mio vokste opp. Em, som snart er 10 år, vet ingenting om faren: ikke rollen han hadde som en gatas profet, og ikke hvordan han døde. Men Em lengter etter faren, og alt snus på hodet når det begynner å sirkulere gammeldagse CD-er med Mios stemme, som sier at han fortsatt lever.Romanen Ixelles, oversatt av Håvard Syvertsen, beskriver en verden hvor fortellinger har makt, og sannheten er formbar. Ruth jobber i «agenturet», et slags futuristisk PR-byrå, hvor hun skaper kunstige fortellinger og mennesker for å skape debatt og reaksjoner rundt merker og produkter. Er det dette hun selv blir utsatt for når hun hører Mios stemme, eller er han virkelig i live der ute, i noe han kaller «avdelingen for ingenting»?Ixelles er første bok fra svenske Johannes Anyuru siden den bejublede romanen De kommer til å drukne i sin mødres tårer fra 2017. Anyuru debuterte i 2003 med diktboka Det är bara gudarna som är nya, og har med et relativt knapt forfatterskap gjort seg bemerket som en av Nordens mest nyskapende forfattere, med en både poetisk og politisk stil, og med en lang rekke priser og utmerkelser, blant annet fire nominasjoner til den presisjefulle Augustprisen – den siste for Ixelles.Nå møter han poet og skribent Priya Bains til samtale om sannhet, om fiksjon som politisk verktøy, og om å ta et oppgjør med egen fortid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En streik bryter ut på 1930-tallet i Pajala i Nord-Sverige. På den ene siden står skogseierne, på den andre «torperne», de som ikke eier egen jord. På hver sin side står også to brødre: Wilhelm, som har arvet familiegården, og Eino, som er torper og må arbeide for andre.Stein i silke (til norsk ved Erik Krogstad) av Mikael Niemi er både en arbeiderroman, et historisk perspektiv på utbyggingen av Nord-Sverige, og en medrivende slektskrønike. Skjulte familiehemmeligheter rulles gradvis opp i generasjonene, gjennom Saaras hemmelige silkesjal, Matha som bryter med familien, og Siw som har noe mystisk i seg som drar henne nordover og bakover i tid.Svenske Mikael Niemi, kjent for Populærmusikk fra Vittula og Koke bjørn, er nå tilbake med sin kanskje mest omfattende roman, med handling som strekker seg fra 1920-tallet fram til i dag. Historien er satt til Tornedalen, som er befolket av en finskspråklig minoritet (tilsvarende kvener/norskfinner i Norge), og som danner en rød tråd gjennom Niemis forfatterskap. Stein i silke skildrer området og dens beboere med kjærlighet, om det så er hvordan man brenner tjære, det møysommelige arbeidet med å dra stubber opp av bakken, eller den uante luksusen ved et silkesjal.Jonas Bals er rådgiver i LO, historiker og forfatter av blant annet Streik! En historie om strid, samhold og solidaritet og Våre kamper. Mot rasisme og fascisme 1865-1940. Han møter Niemi til samtale om arbeiderkamp, Tornedalens historie og nedarvede hemmeligheter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi befinner oss i 1204. Massimo Gasparino er med på det som skal bli historiens fjerde korstog for å gjenvinne Jerusalem for Europas sanne kristne. Men de er ikke i Jerusalem, de er i Konstantinopel, og Gasparino er innesperret på et rom mens hans overordnede, dogen av Venezia Enricho Dandolo, gir ordren om å plyndre det som på dette tidspunktet er verdens rikeste by. Hvordan kunne dette skje? Gasparino skriver et brev til Paven for å bekjenne sviket de begge har blitt utsatt for, men vil han klare å smugle det ut?Gjennom et fortettet kammerspill tar Thorvald Steen oss i Påklederen med til en lite kjent del av vår historie, og kompliserer ytterligere vårt bilde av korsfarerne. Hvilke likheter finner vi mellom disse maktsyke og plyndrende korsfarerne og dagens «hellige krigere» – enten de ikler seg symbolene fra kristendommen eller islam? Hvorfor forsvinner enkelte hendelser fra vår kollektive historie?Thorvald Steen har gitt ut mer enn 40 romaner, skuespill, diktsamlinger og barnebøker, deriblant en rekke historiske romaner, som Kamelskyer, Konstantinopel og Løvehjerte. Bøkene hans er oversatt til mer enn 26 språk. Han har tidligere ledet Den norske forfatterforening og vært tillitsvalgt i Norsk PEN, samt instrumentell i historie- og kultursatsningen Saladindagene på Litteraturhuset gjennom mer enn ti år.En annen som har lang erfaring med å lage romaner ut av historisk stoff, er historiker og forfatter Aina Basso. Hun har fulgt Steens prosjekt med nysgjerrighet, og møter ham på Litteraturhuset til samtale om å grave fram ukjente sider av historien, om å formidle gjennom skjønnlitteraturen, og hva historien kan lære oss om vår egen samtid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jonas er fem-seks år gammel første gang Mikkola-søstrene dukker opp i livet hans. De stadig mer myteomspunne søstrene Ina, Evelyn og Anastasia flytter etter hvert inn i nabolaget hans. De er de eneste andre barna Jonas kjenner som også er halv svenske og halvt tunisiske, og blir en fascinasjon for ham. Men til tross for at livene deres stadig og på nye måter knyttes sammen, kommer han aldri helt på innsiden. Er det virkelig en forbannelse som følger søstrenes familie, og hvilke hemmeligheter er det moren deres bærer på?Jonas Hassen Khemiris roman Søstrene, oversatt av Andreas E. Østby, er en familiekrønike som strekker seg på tvers av landegrenser og over mange tiår. Samtidig skildrer romanen et Sverige i endring, og løfter spørsmål om rotløshet, fremmedgjøring og lengselen etter å høre til.I 20 år nå har Jonas Hassen Khemiri vært en nyskapende stemme i den svenske litterære offentligheten. Siden debuten Et øye rødt fra 2003 har han tematisert identitet, diskriminering, språk, makt og maskulinitet i skrivingen sin, gjennom romaner, dramatikk, noveller og avisartikler. Han har mottatt en lang rekke priser for forfatterskapet sitt, blant annet Augustprisen og P.O. Enquist-prisen, og for Søstrene ble han igjen nominert til Augustprisen.På Litteraturhuset møter Khemiri forfatter og journalist Marte Spurkland til samtale om oppvekst, tilhørighet og slektskap. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Kjersti Løken StavrumI Tyrkia, Kina, Iran og en rekke andre land risikerer forfattere lange fengselsstraffer – om ikke dødsstraff – for litteraturen de har skrevet. Også i vår del av verden har det å være forfatter blitt en risikosport. Litteratur er blitt et våpen i krig, og den angripes av et voksende antall høyrepopulistiske bevegelser. I USA er bibliotekene blitt en politisk kamparena.Hvordan har politisk og aktivistisk sensur endret seg over tid, og hvordan skal forfatterne forholde seg til denne utviklingen?Kjersti Løken Stavrum har i mange år arbeidet med ytringsfrihetens grenser og der litteratur blir satt under press. Som styreleder i Norsk PEN, redaktør i Aftenposten og leder for regjeringens ytringsfrihetskommisjon 2020–2022 har hun nasjonal og internasjonal erfaring med politiske forbud, fra innsiden av sentrale institusjoner, og vil snakke om utviklingen av politiske forbud historisk og frem til i dag.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Rebecca ScherrSensur rammer enkelte grupper hardere enn andre, særlig der litteraturen gir uttrykk for egne erfaringer. I Vesten har spesielt skeive forfattere har måttet erfare at sensuren ikke bare gjaldt bøkene de skrev, men også livene de levde.På begynnelsen av 1900-tallet i USA florerte det med skeive pulp-romaner og annen LHBT-litteratur – dette til tross for at likekjønnede forhold var ansett som avvikende, og litteraturen sterkt tabubelagt. Forfattere og forlag måtte ofte ta kreative grep for å omgå sensuren, for ikke å bli dømt for både litteraturen og legningen.Hvilke konsekvenser fikk dette for litteraturen de skrev? Hvilke spor av dette finner en i skeiv litteratur i dag?Rebecca Scherr er professor i engelsk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo, med særlig vekt på amerikansk og skeiv litteratur. Hun vil snakke om hvordan en håndfull amerikanske forfattere utfordret sensuren og samtidig bidro til verdenslitteraturen.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Trond HaugenD. H. Lawrence, Radclyffe Hall, F. Scott Fitzgerald – historien er flust med forfattere som fikk bøkene sine inndratt og forbudt for sin «umoral», men som i dag regnes som klassikere. Også i Norge har rettsakene mot Agnar Mykle og Jens Bjørneboe satt dype spor i kulturen.Men moralske forbud gjør seg fremdeles gjeldende i dag. Rushdie-affæren og den pågående biblioteksdebatten i USA, om LHBTQ-litteratur rettet mot unge viser at generelt ulike kulturer og institusjoner kan overlappe i moralpolitikken de fører med litteratur som bøtemiddel.Hvilke hovedspor finnes her i sensurens historie, og hvilke moralpolitiske krefter begrenser litteratur i dag?Trond Haugen er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, og har i lang tid forsket på historisk sensur og der litteratur møter sine politiske grenser. Her vil han holde et foredrag om moralsensurens mange former og uttrykk, og se nærmere på hendelsene som har preget verdens kulturhistorier og lovverk. I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Erle Marie SørheimOveralt der det finnes tegneserier og karikatur, finnes det en historie av forbud og sensur. Tegneserier skildrer de seksuelle, politiske, religiøse og sosiale spørsmål som preger vår samtid, spørsmål som ofte møtes med hardt politisk press. Karikaturstriden rundt Jyllands-Posten satte en eldgammel form for politisk skrift på kartet igjen, med stadig ny aktualitet.Samtidig er tegneserier kanskje den mest politisk oversette av de store litteraturformene i Norge, da den stadig faller mellom stoler i de gjeldende støtteordningene som skal bevare kulturmangfoldet.Hva er det med tegneserieformen som gjør at den blir så lett sensurert, og samtidig så lett glemt? Og hvordan har historiens karikaturstrider påvirket sjangeren, kulturen og politikken?Erle Marie Sørheim er journalist og forfatter, blant annet av boken Karikaturenes historie: fra hulemalerier til Charlie Hebdo, samt den kommende boken Tegneseriens historie. Hun vil snakke om tegneseriens og karikaturens betydning for vestlig kulturhistorie, forbudene mot dem, og hvor skoen trykker i dag.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ytringsfriheten er aldri absolutt, men er underlagt lover og sosiale normer. Trusler mot det frie ord kan komme direkte fra autoritære stater og religiøse institusjoner, men de kan også være selvforskyldt, i form av selvsensur. Begge former for sensur finner sted i demokratier så vel som i diktaturer, og ofte med stor overlapp.Særlig forfattere har blitt gjort til gjenstand for mektige institusjoners begrensninger opp igjennom historien, enten ved eksplisitt befaling eller vegring for å skrive litteratur som utfordrer og sjokkerer.Få kjenner dette landskapet bedre enn historiker, forfatter og kritiker Ian Buruma. Han har utgitt en rekke bøker om asiatisk (særlig kinesisk og japansk) kultur og historie, europeisk historie og Vestens møte med islam, og er i år aktuell med boken Kollaboratørene (til norsk ved Christian Rugstad). Buruma er i tillegg en høyt anerkjent kritiker og skribent for blant annet The New Yorker og The New York Review of Books, som han også var redaktør for.Denne kvelden vil Buruma holde et innledende foredrag om hvordan sensur har formet kunsten og politikken i både østlige og vestlige land, før han intervjues av forfatter og professor i kulturhistorie ved UiO, Helge Jordheim. Han møter Buruma til samtale om hvordan trusselen mot det frie ord har endret seg over tid, og hvilke begrensninger forfattere står overfor i dag.Arrangementet innleder Litteraturhusets serie om Forbudte bøker, som kaster lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag.Tore Renberg har skrive ei lang rekke kritikarroste og prislønte bøker for både barn og vaksne, og fleire av dei har vorte til film og teater. Mindre kjent er kanskje det sterke forholdet han har hatt til Fosse sin forfattarskap heilt sidan studietida. No vil han fortelje om sitt møte med Fosse – både mannen og orda. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag.Biskop i Oslo Kari Veiteberg har vore oppteken av forfattarskapen til Fosse i lengre tid. No vil ho ta for seg korleis Fosse skriv om religion og om døden.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag.Kathrine Nedrejord har skrive for både ungdom og vaksne – og både romanar og dramatikk. Ho har attpåtil skrive ein god del om Fosse – i masteroppgåva si. Ho vil snakke om dramatikken til Jon Fosse, og korleis det internasjonale gjennombrotet vart mogleg. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag.Vigdis Hjorth er ein av våre fremste forfattarar, med 38 prisvinnande og kritikarroste romanar, barnebøker og essaysamlingar bak seg. Ho debuterte same år som Jon Fosse og har følgt forfattarskapen hans frå starten. Ho vil fortelje om den tidlege Fosse, og om å vere ung skrivande samstundes med han. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag.Brynjulf Jung Tjønn har, som Fosse, skrive både poesi, romanar, dramatikk og bøker for barn og unge. Han er òg nyslått leiar i Den norske Forfatterforening. Han vil snakke personleg om kva Fosse sitt språk har hatt å seie for han og skrivinga hans. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

No som Jon Fosse har fått nobelprisen, bør eg vel lese noko av han, tenkjer du kanskje. Men kvar skal ein byrje? Dramatikken, poesien, eller kan hende det store verket Septologien?Til Litteraturhuset kjem tre forfattarar som har svært ulike inngangar til Fosse sin forfattarskap. Dei vil dele sine favorittar og kome med tips til kvar ein kan byrje – og fortsetje! – med Jon Fosse sine mange bøker.Tore Renberg er forfattar av ei rekke bøker for både barn og vaksne. I år kom romanen Lungeflyteprøven, som vart nominert til Bokhandlarprisen.Kathrine Nedrejord er forfattar og dramatikar. For si siste bok, Forbryter og straff, vart ho nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2023.Kjartan Fløgstad er ein av våre fremste samtidsforfattarar og har gitt ut nær femti bøker.Samtalen blir leia av Karin Haugen, forfattar og journalist i Klassekampen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det var, tenker jeg, en eventyrlig og kald oppvekst. Eventyrlig, men bare hvis du ikke var der. Barndom i Alexandria med havet som nærmeste nabo, og ungdomstid i Genève med skolekamerater fra hele Europa. Oppveksten til Niels Fredrik Dahls far høres eventyrlig ut, men med til historien hører også den altoppslukende ensomheten: Om faren, bare kalt «Dommeren», som styrte familien og huset i Alexandria med jernhånd, som sendte sønnen til et annet kontinent for å gå på skole, og bo med fremmede. Moren som sluttet å smile, og gikk endeløse timer opp og ned langs stranden.I Fars rygg forsøker Niels Fredrik Dahl å sirkle inn farens historie, som han bare kjenner bruddstykker av. Hvordan skrive fram en historie som aldri ble skrevet ned, men som likevel har ligget under familiehistorien, som en usynlig tråd av ensomhet og uro? Kan ensomhet gå i arv?Dahl dikter fram en ung gutt som er uendelig alene, som befinner seg på utsiden av alt: av familien, av vennskap, av krigen som bryter ut, av sine egne barns liv.Niels Fredrik Dahl er en av våre fremste samtidsforfattere, og står bak en rekke kritikerroste og prisvinnende romaner, diktsamlinger, gjendiktninger og skuespill. Hans forrige roman, Mor om natten, var et nært og personlig portrett av moren etter hennes død, og fikk mange lesere. Denne gangen tar han utgangspunkt i det ukjente livet til faren.På Litteraturhuset møtte han journalist og forfatter av blant annet memoarboka Meg eier ingen, Åsa Linderborg, til samtale om å sirkle inn et liv, om minner og tomrom, ensomhet og lengsel. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nordisk råds litteraturpris-nominerte Kathrine Nedrejord ga i fjor ut romanen Forbryter og straff, om et voldtektsoffers følelser i opptakten til rettssaken mot gjerningsmannen. Romanen er i stor grad basert på egne erfaringer, og er Nedrejords tiende utgivelse, den tredje som tematiserer overgrep. I et direkte, reflektert språk, i usmykket vrede skildrer Nedrejord voldens etterdønninger og går skarpt i rette med våre fortellinger om offer og overgriper, skyld og straff.Også danske Niels Frank tematiserer vold mot kvinner i sin Nordisk Råds-nominerte bok Faen ta deg. En beretning om et kvinnedrap. I 2021 blir hans søster Elin skutt på kloss hold av sin eksmann, samme dag som boet skal fordeles. Den fryktelige hendelsen endrer ikke bare Niels Frank som menneske, men også som forfatter. Teksten beskrives som et «helvetesrom skrevet på stedet», men også som et «beskyttelsesrom». Med skriften skjermer Frank seg mot de brutale hendelsene. Han bestemmer seg for at han ikke skal drive litterær rovdrift på en tragedie, men fremstille virkelighetens råskap i all sin enkelhet.Som Nedrejords roman kan Franks bok leses som et rasende partsinnlegg, et litterært anklageskrift mot et rettssystem som svikter og forvansker situasjonen for de etterlatte, og mot politiet, som ikke tar på alvor den kunnskapen som finnes om menn som begår vold mot kvinner og hva som kan gjøres for å stanse det i tide.Frank og Nedrejord møtte forfatter og jurist Cathrine Grøndahl til samtale om forbrytere, ofre, straff, hevn og litteratur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Det norske vi var et annet før og etter aids», skriver Ketil Slagstad i sin nye bok Det ligger i blodet – epidemien som forandret Norge.Aids er et traume i det homofile miljøet som fortsatt sitter i: frykten, skammen, stigmatiseringen, dødsfallene. Men historien om aids handler også om synliggjøring av flere utsatte grupper, om store endringer i det norske helsevesenet, om utvikling av nye lover og medisinske metoder, om samarbeid mellom staten og aktivister, og om dannelsen av nye foreninger og fellesskap.I Det ligger i blodet tar Slagstad for seg aidsens historie i Norge, fra midten av 1970-tallet til effektive medisiner kom på banen mot slutten av 1990-tallet. Samtidig beskriver han hvordan epidemien endret det norske helsevesenet, forholdet mellom individ og stat, og hvordan den medisinske vitenskapen så på seg selv.Ketil Slagstad er lege og historiker, for tiden ansatt som postdoktor ved Charité universitetssykehus i Berlin. Han har lenge vært interessert i historien til hiv/aids i Norge, og Det ligger i blodet er resultatet av mange år med forskning, arkivarbeid og intervjuer.Jorunn Saatvedt Prusik ble smittet med hiv tidlig på 1980-tallet, og er en av de som har levd lengst med diagnosen i Norge. Hun er også en av grunnleggerne av organisasjonen Pluss, en av forgjengerne til HivNorge. Prusik kommer for å fortelle om sin erfaring fra hiv/aids-miljøet og møtet med helsevesenet på 80- og 90-tallet.Bjørn André Widvey er rådgiver ved Skeivt arkiv, hvor han blant annet har intervjuet flere tidsvitner om aids-epidemien. Nå møtes Slagstad, Prusik og Widvey til samtale om norsk aids-historie og utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Året er 1995, og 16 år gamle Shy sniker seg ut av den landlige internatskolen for trøblete tenåringsgutter kalt «Siste sjanse». En lang historikk med småkriminalitet, utvisninger og frustrerte familiemedlemmer har ført ham hit, men nå er det snart over. I jakkelomma har han walkmanen, lastet med favorittsjangrene drum ‘n’ bass og jungle, og en marijuanasigarett. Sekken har han fylt med steiner, og i hodet renner det over av minner av alt han har gjort galt og ikke har fått til.Shy (til norsk ved Bjørn Alex Herrman) er en formmessig ambisiøs og språklig lyrisk karakterstudie med utenforskap som sitt hovedobjekt. Gjennom hyppige tilbakeblikk og tankeinnskytelser fortelles historien om en vanskelig oppvekst og en ung mann på randen av selvutslettelse. Shy er en øm og vond fortelling om depresjon og det å ikke passer inn, fortalt med stor følsomhet og omsorg. Samtidig er romanen en energisk ode til nittitallets outsidere, musikken og kulturen som omfavnet dem, de som ingen andre ville ha.Max Porter er en britisk forfatter og forlagsredaktør i forlaget Granta. Med sine eksperimentelle og nyskapende romaner, ikke minst debuten Sorg er den greia med fjær (til norsk ved Arne Ruste), har han markert seg som et av Storbritannias fremste forfattere og ervervet seg en stor tilhengerskare både blant kritikere og hos allmennheten. Også andre forfattere som Douglas Stuart, PJ Harvey og George Saunders har utpekt Porter som blant sin generasjons viktigste stemmer.En annen som har fulgt Porter med nysgjerrighet, er forfatter og forlagsredaktør Mattis Øybø. Nå møter han Porter til samtale om Shy, maskulinitet og hvordan hente inn igjen de som faller utenfor. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Karl Ove Knausgård er aktuell med fjerde bok i det store Morgenstjernen-verket, som ellers består av romanene Morgenstjernen, Ulvene fra evighetens skog og Det tredje riket. Nattskolen følger kunstneren Kristian Hadeland – en kjent skikkelse fra de tidligere bøkene – fra han flytter til London i 1985, til han 24 år senere har etablert seg som anerkjent fotograf med en større retrospektiv utstilling i New York på trappene. Hvilken pris har han måttet betale for suksessen? Faust-myten skinner gjennom i Hadelands liv, og romanen reiser spørsmål om hva en kunstner må være villig til å ofre for kunsten sin.Karl Ove Knausgård debuterte som forfatter i 1998 med Ute av verden, og med storverket Min kamp etablerte han seg som en av de store nålevende forfatterne både nasjonalt og internasjonalt. Siden har han blitt oversatt til over 35 språk, og han har vunnet flere priser i Norge og utland, blant annet Brageprisen, Kritikerprisen og Sunday Times Award for Literary Excellence. Knausgård gjestet Litteraturhuset første gang i 2009, og har siden fylt husets saler en rekke ganger. Jessika Gedin er forlegger, skribent og programleder særlig kjent for SVTs litteraturprogram Babel. I Den Norske Opera & Ballett møtte hun Knausgård til samtale om hvordan kunst skapes, hva prisen for et kreativt liv er, og hvordan menneskeliv kan ødelegges. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som barn er man i sine foreldres vold, har den svenske forfatteren Sara Stridsberg sagt. For hovedpersonene i Vigdis Hjorths siste roman, Gjentakelsen, og Lars Ramslies roman Fjellet, geværet, vannet, er det definitivt virkeligheten. De skildrer begge hjerteskjærende vonde og brutale relasjoner mellom foreldre og barn, (en kjærlighet som tåler og tåler,) der foreldrene vokser seg store og altoppslukende i sine barns liv, også lenge etter at barna har blitt voksne. Begge kretser rundt tematikk vi kan gjenfinne tidligere i forfatterskapene deres, Ramslie i Biopsi og Hjorth i Arv og Miljø og Tredje person, entall.Hvorfor er det noen minner som vender tilbake til oss, som vi aldri blir ferdige med? Hva kan litteraturen lære oss om minnets og hukommelsens kraft?Lars Ramslie har vært en markant litterær stemme helt siden debuten Biopsi i 1997, som han høstet Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Han har gitt ut en rekke kritikerroste romaner, deriblant Fatso og Uglybugly. Fjellet, geværet, vannet er hans sjuende roman.Vigdis Hjorth er en av våre fremste forfattere, og står hittil bak 38 titler, prisvinnende og kritikerroste romaner, barnebøker og essaysamlinger. Hun har blant annet blitt tildelt Gyldendalprisen, Brages Hederspris, og Aschehougprisen, og romanen Er mor død? ble i år langlistet til den prestisjefylte internasjonale Bookerprisen.På Litteraturhuset møter Hjorth og Ramslie forfatter og journalist Marte Spurkland til samtale om hvordan barndommen og ungdommen former oss, om minner og traumer, om selvdestruktivitet og litterær tankekraft. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skjønner du hvorfor jeg har bestemt meg for å fortelle deg om familien vår? Hvis historiene våre overlever, dør vi ikke, selv ikke når kroppen ikke lenger er her på jorden.Vietnam-krigen utgjorde et vannskille i den kalde krigen og i Vestens selvforståelse. Men hvordan ser historien ut fra et vietnamesisk perspektiv?I Vietnam er krigen stadig et traume. Det er dette forfatter Nguyễn Phan Quế Mai gå inn på med romanen Fjellene synger (til norsk ved Lene Stokseth). Her følger vi vekselvis jenta Huong og bestemoren Diệu Lan.Mens resten av familien er spredd for alle vinder, forsøker Huong og Diệu Lan å komme seg gjennom dagene ved hjelp av historier. Huong forsvinner inn i bøker som Pinocchio og Skatten på sjørøverøya, eller lytter til bestemoren som forteller sin livshistorie. Her tar Nguyễn oss med gjennom Vietnams historie gjennom det siste hundreåret, fra landet var kolonisert av Japan og kommunistregimets brutale reformer på 50-tallet og til de grufulle årene som er Vietnamkrigen. Er forsoning i det hele tatt mulig etter tiår med overgrep og familier som har blitt revet i stykker?Nguyễn Phan Quế Mai har en rekke poesiutgivelser bak seg på vietnamesisk, og i Fjellene synger, som er hennes første roman på engelsk, kommer bakgrunnen fra poesien tydelig fram. Hun balanserer den mørke historien med et sanselig og lyrisk språk, og med romanens flerstemmighet utfordrer hun det svart-hvite bildet vi kjenner fra historiebøker og Hollywood-filmer. For romanen vant hun blant annet International Book Awards og PEN Oakland/ Josephine Miles Literary Award.Da Nguyễn gjestet Litteraturhuset, møtte hun oversetter og kunstnerisk rådgiver ved Norsk litteraturfestival, Yukiko Duke, til samtale om minner, forsoning og Vietnams blodige historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Du ska reinne vidt og e ska reinne trongt og når veven e vové ska oss tu kåmmå att.»Med Skråpånatta avslutter Lars Mytting den storslåtte trilogien om Hekne-slekta. Trådene fra Søsterklokkene og Hekneveven knyttes sammen, og profetiene som de myteomspunne tvillingene Halfrid og Gunhild vevde inn i Hekneveven, er i ferd med å fullbyrdes. Er det vi som skaper historien, eller historien som skaper oss?Hekne-trilogien trekker lange linjer i moderne historie fra starten av 1600-tallet, gjennom Det store hamskiftet, industrialisering, og to verdenskriger. Et moderne samfunn vokser fram samtidig som det tradisjonelle beholder sin plass: folketro, nedarva kunnskap og bygdemenneskets styrke gis like stor verdi som kristendommen, ny vitenskap og europeiske stormakter. Når fortellingen nå kulminerer i Skråpånatta, den lokale versjonen av Ragnarok, er det nettopp dette samspillet som virker: er det det individenes handlinger eller skjebnevevens spådommer som leder vei?Lars Mytting debuterte med romanen Hestekrefter i 2006, som i likhet med de fleste av bøkene hans er satt til Gudbrandsdalen. Sakprosaboka Hel ved fra 2011 ble en internasjonal suksess og settes i høst opp som teaterforestilling ved Det norske teateret, og romanen Svøm med dem som drukner fra 2014 ble tildelt Bokhandlerprisen. Mytting har nå skrevet seg inn i norsk litteraturhistorie med Hekne-triologien, som har blitt folkelesning både nasjonalt og internasjonalt. Litteraturen hans kjennetegnes av stor detaljkunnskap om sagn, lokalhistorie og håndverksmetoder, og hyppig bruk av dialekt og lokale begreper gir et på samme tid enkelt og poetisk språk.Forfatterkollega Marie Aubert er en av Myttings mange entusiastiske lesere, og møtte ham på Litteraturhuset til samtale om episk historieskriving, lokalkunnskap og folketro. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I en annen verden, i et annet liv, kunne Pinto bedtmorgenbønn, holdt šaharit, bedt om å få slippe sin avskyelige lidenskap. Men den eneste bønnen som falt ham inn, var at Herren måtte hjelpe ham med å holde på Osman til tidens slutt, at stemmen hans ble det siste han hørte før han gled inn i la gran eskuridad.Rafael Pinto er en ung jødisk apoteker i Sarajevo, Bosnia, med store drømmer og en forkjærlighet til opium. En junidag i 1914 blir han vitne til attentatet på erkehertug Franz Ferdinand, og brått kastes Pinto inn i livet som soldat i første verdenskrig. I felten møter han Osman, en vakker muslimsk soldat som sjarmerer Pinto med sin modighet og talent for historiefortelling, og en grenseløs kjærlighet blomster mellom dem, som skal følge dem gjennom krigen og til verdens ytterpunkter.Aleksandar Hemons Verden og alt den rommer (til norsk ved John Erik Bøe Lindgren) er en storslått historisk roman som kombinerer fortidens fakta med en rik og fabulerende prosa. Med handlingen satt til et multikulturelt Europa i stor sosial omveltning, bruker Hemon bevisst et lyrisk språk som blander uttrykk fra alle kanter og kulturer, som viser en bred historie og reflekterer en mangfoldig verden. Resultatet er en original, men også arketypisk fortelling om urokkelig kjærlighet og én manns kamp for å berge noe å leve for når verden slik han kjenner den er i ferd med å gå under.Bosnisk-amerikanske Aleksandar Hemon er en av sin generasjons mest sentrale forfattere. Med romaner som blant annet Lazarus-prosjektet (til norsk ved Bente Lodgaard) og Nowhere Man (Knut Ofstad), i tillegg til sine mange noveller, har han skrevet seg inn i en moderne amerikansk kanon og fått lesere over hele verden. I år er han ute med Verden og alt den rommer, hans kanskje mest ambisiøse prosjekt så langt.I samtale med Hemon er kritiker, redaktør og forfatter John Freeman. Han har fulgt Hemons forfatterskap i mange år, og de to møttes til samtale om kjærlighet i krig og litteraturens sprengkraft. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En massør som stiger i gradene og blir Himmlers fortrolige. En prinsesse i herreklær som spionerer for japansk hemmelig politi i Kina. En nederlandsk jøde som personlig utleverer sine egne til nazistene og gasskamrene.Kollaboratørene (til norsk ved Christian Rugstad) er fortellingen om tre ytterst uvanlige liv, som alle tjenestegjorde for den andre siden under andre verdenskrig. Men boka er også fortellingen om deres ettermæler og hvordan historieskriving kan overlappe i historieforfalskning: Nederlenderen og spionen ble husket som martyrer, og massøren fikk Røde Kors hederstegn bare tre år etter krigens slutt.Hvorfor ble disse menneskene unntatt ettertidens skyld og sosiale oppgjør? Hvor står de i dag, og hva forteller de oss om hvordan vi husker krigen?Nederlandske Ian Buruma er forfatter, historiker og professor i menneskerettigheter og journalistikk. I over fire tiår har han skrevet populære og anerkjente bøker innen kultur og historie, med særlig vekt på Europa, Japan og Kina. Med bøker som År null og Vekten av skyld har han utforsket vestlig og østlig historieskriving og mytologisering av landssvikere. Kollaboratørene utvider forfatterskapet med et empatisk og velskrevet nærbilde av tre problematiske figurer fra andre verdenskrig.Journalist og forfatter Marte Michelet satte spørsmål om skyld blant Norges krigshelter på agendaen med boka Hva visste hjemmefronten?, som ble gjenstand for stor debatt. Hun har lest Kollaboratørene med stor iver, og møtte Buruma til en samtale om urett, skyld og ettertidens historieskriving. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I romanen Den gamle hesten (til norsk ved Bente Klinge) tas vi med til det oppdiktede landet Jidada, som er befolket med all slags dyr; brekende sauer, en selvsikker grise-predikant, blodtørstige hunder som utgjør landets sikkerhetspoliti, og helt på toppen: Den gamle hesten, som har styrt landet med jernhov siden frigjøringskrigen. Han er «den lengstsittende lederen på et kontinent av lengesittende ledere, faktisk i hele den vide verden».Forfatter NoViolet Bulawayo har hentet tydelig inspirasjon både fra George Orwells Animal Farm og den afrikanske tradisjonen med dyrefabler i sin allegoriske fortelling om Zimbabwe-president Robert Mugabes fall.I et boblende og lekent språk, der satiriske skråblikk, twitter-meldinger og sylskarpe observasjoner alle får plass, forteller Bulawayo historien om kuppet mot Robert Mugabe, slik det arter seg innad blant dyrene i Maktens Sirkel og for resten av folket. Gjennom geita Destiny, som har vendt tilbake etter mange år i eksil, får vi et utenfra-blikk på det som skjer, og i et mektig mor-datter-portrett blir vi med Destiny og moren på en reise tilbake til en del av landets blodige historie som lenge har vært tiet i hjel.Resultatet er en mesterlig satirisk fortelling der Bulawayo evner å løfte fram universelle temaer som frihet og undertrykkelse, håp og rettferdighet, og vise hvordan fortellingen er like relevant utenfor Zimbabwes grenser, der stadig flere land beveger seg i en autoritær retning.Forfatter NoViolet Bulawayo har klart kunststykket å bli nominert til den prestisjefylte Booker-prisen for begge sine romaner, både debuten Vi trenger nye navn (overs. Ina Vassbotn Steinman) i 2013 og Den gamle hesten i 2022. Hun har undervist i skriving ved Stanford University gjenom flere år, og hennes egen litteratur har vunnet en rekke priser og anerkjennelse fra kritikere.På Litteraturhuset møtte Bulawayo poet og skribent Priya Bains til samtale om fabler og dyr, litterær lekenhet og Zimbabwes nyere historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Tiden leger ingen sår, den lager flere», skriver Mazdak Shafieian i sin kritikerroste romandebut Skinnende døde. Romanen tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. Shafieian skriver fram en dramatisk barndom, hvor familien stadig må på jakt etter nye steder å bo, hvor foreldrene mister jobbene sine og familiemedlemmer forsvinner. Shafieian har tidligere skrevet både poesi og prosa, og Skinnende døde ble blant annet nominert til Kritikerprisen.En annen forfatter som ofte har tematisert barndom, hukommelse og tilhørighet, er Pedro Carmona-Alvarez, som siden diktdebuten Helter i 1997 har markert seg som en av våre mest sentrale samtidsforfattere i flere sjangre. I høst kommer hans femte roman, Chiquitita, som i likhet med Shafieians bok skildrer en traumatisk barndom. Hovedpersonen Marisol ser tilbake på barndommen sin, først mens de unge foreldrene hennes er frittlevende og velstående, og så etter at landet kollapser og familien legger på flukt. I fragmentert stil og poetisk språk forteller romanen reisen over fjellet inn i nabolandet, deretter livet i flyktningleir, og til slutt starten på et nytt liv i et nytt land.På hver sin måte gir romanene barnets blikk på store omveltninger og eksistensiell usikkerhet, og utforsker erindring, tilhørighet og forholdet mellom foreldre og barn. Både Carmona-Alvarez og Shafieian har språk og identitet som gjennomgangstema i forfatterskapene sine, og veksler mellom å skrive poesi, romaner og essays. I kveld møter de forfatter og kritiker Kaja Schjerven Mollerin til samtale om erindring og historie, tilhørighet og flukt, språk og identitet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thomas Korsgaard har gått sin seiersgang i den danske litterære offentligheten siden han debuterte bare 21 år gammel i 2017. Han står i spissen for en ny generasjon forfattere som skriver om fattigdom, omsorgssvikt og klasse, og livet i utkanten av det danske velferdssamfunnet.Debutromanen Hvis det skulle komme et menneske ble etterfulgt av En dag vil vi le av det (begge til norsk ved Hilde Rød-Larsen), og Man skulle nok have været der. For sistnevnte vant Korsgaard den prestisjefulle prisen De Gyldne Laurbær, som yngste forfatter i prisens historie. Trilogien skildrer gutten Tue og hans oppvekst med en voldelig far og en psykisk syk mor på en gård utenfor den lille byen Skive, og veien hans vekk fra denne hverdagen. Historien tar utgangspunkt i Korsgaards eget liv, og beskriver en enorm sosial, kulturell og økonomisk omveltning: en klassereise – fra den fattige og ulykkelige oppveksten, til starten på et nytt liv som forfatter i København – og en sosial og eksistensiell reise i jakten på å finne seg selv.Korsgaard har et litterært slektskap med forfattere som Édouard Louis, Tove Ditlevsen og forfatterkollega Vigdis Hjorth, som også har tatt utgangspunkt i egen oppvekst og erfaring i flere romaner. Nå møtes Korsgaard og Hjorth til samtale om vanskelige familieforhold, fattigdom, klasse og å skrive utfra seg selv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Joyce Carol Oates er en av verdens største nålevende forfattere og blir hyppig nevnt som favoritt til Nobelprisen i litteratur. Det er en stor begivenhet når Oates nå gjester Litteraturhuset og med det også Norge for første gang.Gjennom over hundre utgivelser i de fleste sjangre fortsetter den amerikanske nestoren å skrive ømt og sylskarpt om de store spørsmålene i samfunnet rundt oss.«Det motsatte av språk er stillhet og stillhet er døden for mennesker», sa Oates da hun ble tildelt den prestisjefylte National Book Award for romanen De der i 1969. Romanen regnes som et av hennes hovedverk, og kommer nå ut for første gang på norsk i Bente Klinges oversettelse. I De der følger vi en arbeiderfamilie som lever under fattigslige kår i Detroit, helt fra 1930-tallet til de blodige raseopptøyene i 1967.Flere ganger har Oates også skrevet skjønnlitteratur med utgangspunkt i virkelige hendelser og personer, som i den bestselgende romanen Blond om Marilyn Monroes liv og død, som ble filmatisert i 2022. Hennes siste roman, Barnevakten (oversatt av Bente Klinge), foregår i kjølvannet av en rekke uløste barnedrap i Detroit på 1970-tallet. Her skildres rasisme, overgrep i institusjoner og seksuell trakassering på en slik måte at historien føles aktuell også i en tid merket av MeToo og Black Lives Matter.Kjernen i hennes forfatterskap er, ifølge Oates selv, å «være et vitne» – å fortelle historiene til de som ikke har noen til å snakke for seg. Hun skriver om rasisme, misogyni, vold og sosial urett med politisk og historisk teft, kombinert med psykologisk innsikt og en bilderik litterær presisjon.Oates har vunnet en lang rekke litterære priser for sitt omfangsrike forfatterskap. Hun har vært professor i skrivekunst ved Princeton University og UC Berkeley, og en viktig litterær mentor for forfattere som Jonathan Safran Foer og Mohsin Hamid.Når forfatterlegenden nå gjester Norge og Litteraturhuset for første gang, skjer det i Universitetets aula for å sikre at flest mulig kan få med seg denne begivenheten. Her møter hun journalist og forfatter Karin Haugen til en samtale om et langt skriveliv og litteraturens virkningskraft. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2021 ble Abdulrazak Gurnah tildelt Nobelprisen i litteratur, som den første afrikansk-fødte forfatteren på nær 20 år. I begrunnelsen fra Svenska Akademin heter det at han «kompromissløst og med stor medfølelse har belyst kolonialismens virkning og flyktningers skjebne i kløften mellom kulturer og kontinenter».Verden over får stadig flere lesere øynene opp for Gurnahs forfatterskap. Romanene Paradis, Etterliv og Svik utforsker Øst-Afrikas og Zanzibars historie, mens andre, som Taushetens øy og Ved sjøen, skildrer møtet med det britiske samfunnet som migrant. Felles for dem alle er at han skriver fram minneverdige personer som ikke er helter, men som tvert imot er unike i all sin stille hverdagslighet, og som ofte kan kjenne seg fremmedgjort fra verden rundt.Gjennom disse menneskenes fortellinger gir Gurnah oss mesterlige skildringer av en region og dens historie, av kolonitid, eksil og migrasjon. I en stille revolusjon forskyver han perspektivet fra det kjente, vestlige narrativet til et øst-afrikansk utgangspunkt, og tar oss med inn i den store historien sett gjennom vanlige menneskers blikk.«Gurnahs bøker er glimrende, engasjerende og fascinerende. Han er en mester i å skrive om de menneskene som trykkes ned av urett og undertrykkelse.»Det har forfatter Leila Aboulela uttalt om Gurnahs forfatterskap, som hun har et nært forhold til. Aboulela er født og oppvokst i Sudan, og bor i dag i Skottland. Hun har utgitt en rekke romaner, novellesamlinger og skuespill, senest romanen River Spirit i 2023. Nå møter hun Abdulrazak Gurnah til samtale om hans forfatterskap, om å skrive Øst-Afrikas historie, om migrasjon og kolonihistorie, og om de unike menneskeportrettene og relasjonene han skriver fram.Arrangementet ble støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Har kunstnere noe sosialt ansvar? Eller bør kunsten være «ren» og løsrevet fra etiske eller politiske spørsmål? Hva er de ulike motstridende synene på disse tingene, og hva er egentlig kunstens rolle? Dette er spørsmål den amerikanske forfatterlegenden Joyce Carol Oates har befattet seg med gjennom et langt liv, både som forfatter og som professor i skrivekunst ved blant annet Princeton University og UC Berkeley.Oates har gitt ut mer enn hundre bøker, og står bak uforglemmelige titler som Blond, De der, Natten. Søvnen. Døden. Stjernene., Svart vann, Graverens datter, og Vi var familien Mulvany. Hun har vært blant favorittene til Nobelprisen i litteratur de siste tjuefem årene, og vært en viktig litterær mentor for forfattere som Jonathan Safran Foer og Mohsin Hamid. I dette foredraget snakker hun om kunstens rolle og inspirasjon i lys av nålevende forfattere og poeter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Det er den attende november. Hver kveld når jeg legger meg til å sove på gjestesenga i rommet, er det den attende november, og hver morgen når jeg våkner, er det den attende november.»I Solvej Balles romansyklus Om utregning av romfang, oversatt av Trude Marstein, har tiden stoppet opp. Mens Tara Selters tid går som vanlig, opplever de rundt henne den samme dagen som om det var for første gang, igjen og igjen. Med ett foregår Taras liv på et helt annet plan, noe som også endrer tilknytningen hennes til andre mennesker. Hvordan kan man leve sammen uten helt grunnleggende fellesnevnere som tid og sted?Solvej Balle debuterte med romanen Lyrefugl i 1986, og skrev seg raskt inn dansk samtidslitteratur med Ifølge loven: fire beretninger om mennesket fra 1993. Etter mange år med få utgivelser er Balle nå tilbake med et nytt storverk med Om utregning av romfang, som skal bli 7 romaner totalt. Romansyklusen om Tara Selter beskrives som et moderne mesterverk i dansk litteratur, og for de første tre bøkene i serien ble Balle tildelt Nordisk råds litteraturpris 2022.Balle møter forfatterkollega Erlend Loe til samtale om Om utregning av romfang I og II, om tid, eksistens og å leve sammen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Masande Ntshanga er forfatter og poet, redaktør for New Contrast Magazine og underviser i kreativ skriving. Debutromanen hans The Reactive vant Betty Trask Award, og hans neste roman, Triangulum, ble nominert til Nommo Prize for beste spekulativ fiksjonsroman skrevet av en afrikaner. Hans seneste utgivelse er chapboka Native Life in the Third Millennium, utgitt i 2020.Dette er Masandes leseliste:Imraan Coovadia, Tales of the Metric System                          A Spy in TimeK. Sello Duiker, The Quiet Violence of DreamsNjabulo Ndebele, Fools and Other StoriesI denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.  Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård Lahn.Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Maaza Mengiste er forfatter og fotograf, og underviser i kreativ skriving ved Wesleyan University. Debutromanen hennes fra 2010, Beneath the Lion's Gaze, skildrer den blodige revolusjonen i Etiopia på 1970-tallet, og ble kåret til en av de beste afrikanske samtidsromanene av avisa the Guardian. Hennes seneste roman, The Shadow King, tar for seg 1930-tallets italo-etiopitske krig, og ble kortlistet til den prestisjefylte Booker-prisen i 2020.Dette er Maaza Mengistes leseliste:Ama Ata Aidoo, Our Sister KilljoyMaya Binyam, HangmanMihret Sibhat, The History of a Difficult ChildTsitsi Dangarembga, Nervous Conditions (Nervøse tilstander, overs. Merete Alfsen, 2023)I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.  Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård LahnRedigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«For meg har science fiction som sjanger alltid vært koblet til kritikk av maktstrukturer,» har forfatter Masande Ntshanga uttalt. Som ung leste han mye science fiction, og hans seneste roman, Triangulum, henter flere elementer fra sci-fi-sjangeren.Science fiction, spekulativ fiksjon og afrofuturisme er litterære sjangre som er på frammarsj i mange land, inkludert her i Norge og i Ntshangas hjemland, Sør-Afrika.Hva er det som gjør science fiction til en foretrukket form for å utforske mulige framtidsscenarier eller plukke fra hverandre dagens maktstrukturer?I dette personlige foredraget vil Ntshanga snakke om hva science fiction-bøker har betydd for ham som leser og forfatter, og om sjangerens betydning for forfattere som vil forestille seg en annen verden.Masande Ntshanga er en sør-afrikansk forfatter, poet og redaktør for tidsskriftet New Contrast Magazine. For debutromanen The Reactive vant han debutprisen Betty Trask Award, mens andreboka Triangulum ble nominert til Nommo-prisen for beste spekulativ fiksjonsroman skrevet av en afrikaner. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Året er 2043, og en astronom ved det sør-afrikanske romsenteret får tilsendt en pakke full av dokumenter, med en advarsel om at verden vil gå under om ti år.Dokumentene er dagboksnotater og lydfiler som skildrer oppveksten til en jente, først på 1990-tallet, mens hun lever ut ungdomstiden, utforsker egen seksualitet og forsøker å spore opp moren, som forsvant sporløst da hun var liten, og deretter når jenta har blitt voksen.Gjennom jentas historie ser vi hvordan Sør-Afrikas mørke fortid er med på å forme nåtiden, og hvordan den speiles i en dyster framtid, der miljøproblemene florerer og fattigdomsproblemer skal løses med å etablere arbeidsleire omkring i landet.I romanen Triangulum fletter Masande Ntshanga sammen ulike sjangre i en fortelling som på overbevisende vis illustrerer at Sør-Afrikas dystopiske fortid ikke er et tilbakelagt kapittel.Ntshanga er forfatter av to romaner. For debuten The Reactive vant han debutprisen Betty Trask Award, mens Triangulum ble nominert til Nommo-prisen for beste spekulativ fiksjonsroman skrevet av en afrikaner.På Litteraturhuset møter Ntshanga forlegger og oversetter Julia Wiedlocha til en samtale om oppvekst og teknologi, framtidsdystopier og kolonialismens mørke skygge.Arrangementet er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er translitteratur? Er det bare litteratur av forfattere som identifiserer seg som trans, eller kan det tenkes som en linse å lese gjennom, eller en egen type oppmerksomhet? Og hvis det er det siste: Hvilken tradisjon kan vi plassere translitteratur innenfor?I dette foredraget vil den amerikanske forfatteren Torrey Peters argumentere for at røttene til moderne translitteratur kan finnes hos tidligere verk som utforsker performativ maskulinitet, men som jevnt over har blitt lest som verk uten nevneverdig utforskning av kjønn og kjønnsidentitet. Foredraget vil hovedsakelig fokusere på Ernest Hemingway, men med små krumspring til Per Petterson, Thomas Mann, Karl Ove Knausgård, Evelyn Waugh og farmakologien bak kroppsbyggeres steroidregimer.Torrey Peters braste inn på den internasjonale litteraturscenen med debutromanen Detransition, Baby (til norsk ved Kirsti Vogt), en varm og intelligent utforskning av kjønn, foreldreskap og livet som trans. Romanen ble blant annet nominert til The Women’s Prize for Fiction, og blir hyllet for komplekse transkarakterer og for å tegne et sannferdig bilde av transmiljøet i New York. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Torrey Peters har gjort brakdebut med boka Detransition Baby, som er den første romanen av en transkvinne som når bredt ut på de internasjonale bestselgerlistene. Peters viser oss kompleksitetene i livet som trans, og sammenligner det å gå gjennom kjønnskorrigerende behandling, med cis-kvinner som gjennomgår en skilsmisse: Alt du trodde om hvordan fremtiden din skulle være må forkastes, og du må skape en helt ny identitet der samfunnet ikke har noen ferdige maler.Romanen handler om transkvinnen Reese som alltid har ønsket seg barn, hennes transkjønnede ekskjæreste Ames og hans gravide kjæreste. Kan de få til å være foreldre sammen, og hvordan skal i så fall det se ut? Hvem skal være rollemodellene? Hvordan skape et liv som transkvinne når så mange dører fortsatt er lukket?Detransition, Baby er nå ute på norsk i Kirsti Vogts oversettelse, og gir unik innsikt i hverdag og dilemmaer transpersoner står ovenfor. Romanen ble blant annet nominert til The Women’s Prize for Fiction, og blir hyllet for komplekse transkarakterer og for å tegne et sannferdig bilde av transmiljøet i New York.Carline Tromp er forfatter, litteraturkritiker og redaksjonssekretær i Klassekampen, og møter Peters til samtale om kjønn, seksualitet, familie og å begynne på nytt.Samtalen introduseres av Christine Marie Jentoft, samfunnsdebattant og rådgiver for kjønnsmangfold i FRI, som har vært en viktig stemme i den norske transdebatten i over 10 år. Hun ble tildelt PKIs Ærespris for sin innsats for likeverd for LHBT-personer i 2022, og til Årets Skeive Forbilde på Regnbuegalla i 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Hver gang vi sier det ikke kan bli verre, så blir det det,» sier forfatter Tsitsi Dangarembga om situasjonen i hjemlandet Zimbabwe.Vilkårlig arrest og fengsling av opposisjonspolitikere, aktivister og journalister har fått FNs spesialutsending til å reagere. I fjor ble Dangarembga selv dømt etter å ha deltatt i en fredelig protest med en annen aktivist i 2020. Mens store deler av middelklassen og kultureliten har forlatt Zimbabwe, har Dangarembga blitt værende og kjempet for forbedring. Nå vurderer hun for første gang å flytte.Verden over blir det stadig vanskeligere å protestere mot myndigheter og store selskaper. Miljøaktivister er særlig utsatt: I 2021 ble 200 miljøaktivister myrdet, ifølge menneskerettsorganisasjonen Global Witness.I 2016 mistet sørafrikanske Nonhle Mbuthuma en nær venn og kollega. Siden har hun også levd med jevnlige dødstrusler i arbeidet for å bevare naturen og lokalsamfunnet sitt på Sør-Afrikas østkyst.Mbuthuma og Dangarembga møtes til en samtale om situasjonen for menneskerettigheter og sivilsamfunn i Zimbabwe og Sør-Afrika. Hvordan kjempe videre for folkelig engasjement og endring under så farlige forhold?Til å lede samtalen kommer Bergdís Jóelsdóttir. Hun har jobbet med menneskerettigheter i det Sørlige Afrika i en årrekke, og er i dag leder for politikk og samfunnsavdelingen i Amnesty Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ikke før var premieren på storfilmen om Alta-saken, Ellos Eatnu/La elva leve, unnagjort, så var hovedrolleinnehaver og aktivist Ella Marie Hætta Isaksen tilbake i lenker, denne gangen utenfor Olje- og energidepartementet i protest mot at staten etter 500 dager ikke har fulgt opp Høyesteretts dom om at vindmølleparken på Fosen bryter samiske menneskerettigheter.Også sør-afrikanske Nonhle Mbuthuma har kjempet for sitt folks naturområder og rettigheter. Sammen med lokalsamfunnet sitt, urfolksgruppen i Pondoland, tok hun det australske gruveselskapet Transworld Energy and Minerals til retten – og vant.Både Hætta Isaksen og Mbuthuma kjemper en dobbel kamp, for å bevare naturen og for å bevare urfolks rett til sin kultur og sine tradisjoner.Mange urfolksaktivister ser miljøkampen som en integrert del av kampen mot ekstraktivisme – utvinning av naturressurser for eksport og salg – og kolonialisme.For Mbuthuma er kampen en naturlig fortsettelse av tidligere generasjoners kamp for det samme landet – mot kolonimakten og apartheidstaten.Mbuthuma er grunnlegger av organisasjonen Amadiba Crisis Committee, som kjemper for å bevare naturen og lokalsamfunnet i Pondoland ved østkysten i Sør-Afrika. Ella Marie Hætta Isaksen er aktivist, musiker i bandet Isák og skuespiller. I vår ble hun tildelt Fritt Ords Honnør for sin innsats for minoritetsvern og samiske rettigheter.Når de to møtes til samtale om miljøkamp og kamp for urfolksrettigheter, ledes samtalen av Silje Ask Lundberg. Hun er tidligere leder for Naturvernforbundet og rådgiver i organisasjonen Oil Change International. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Zimbabwiske Tsitsi Dangarembga har gjennom mer enn 30 år markert seg som en betydningsfull forfatter. I fjor ble hun innlemmet i det prestisjefylte Royal Society of Literature, og hun ble nylig tildelt Den Norske Forfatterforenings ytringsfrihetspris.Med trilogien om Tambu har hun skildret en brytningstid i hjemlandet, fra livet under Rhodesias koloniregime til frihetskamp og den desillusjonerte hverdagen etter uavhengigheten. Debutboka Nervous Conditions (nylig oversatt til norsk som Nervøse tilstander av Merete Alfsen) var ikke bare den første romanen utgitt på engelsk av en svart kvinne i Zimbabwe, den har blitt en moderne klassiker, og i 2018 var den med på BBCs kåring av «100 historier som formet verden». Samme år ble tredje bok i serien nominert til den prestisjetunge Booker-prisen.Men det var ikke gitt at Dangarembga skulle få en slik posisjon, og det var nære på at hun ikke fikk gitt ut sin første bok i det hele tatt. I essay-boka Svart og kvinne (til norsk ved Gøril Eldøen) vever Dangarembga sammen det personlige og det politiske når hun forteller om hvordan hun konstant har arbeidet i motbakke for å kunne høres, som svart og som kvinne.På Litteraturhuset møter Dangarembga etiopiske Maaza Mengiste til samtale. Mengiste står bak flere kritikerroste romaner om Etiopias historie, og har løftet fram Dangarembga som en av sine store litterære inspirasjonskilder. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En ung jente fra en fattig familie som må kjempe for å ta den utdanningen hun ønsker, som først og fremst er forbeholdt sønnene i familien. En vakker og verdensvant venninne som får henne ut av skallet. En regions historie som skildres gjennom en ungjentes oppvekst.Det kunne vært beskrivelsen av Elena Ferrantes Napoli-kvartett, men dette er utgangspunktet for zimbabwiske Tsitsi Dangarembgas trilogi, som ble påbegynt flere tiår tidligere. Her følger vi ungjenta Tambudzai fra oppveksten i det koloniserte Rhodesia, gjennom frigjøringskrigen og til hun forsøker å skape seg et liv i et selvstendig, men desillusjonert, Zimbabwe. Nå utgis første bok i serien på norsk, i Merete Alfsens oversettelse.Hvordan leses Dangarembgas bøker i dag? Og hvorfor er mange av de mest sentrale forfatterne fra det afrikanske kontinentet fremdeles ukjente for så mange europeiske lesere?Dangarembga har vært en betydningsfull forfatterstemme gjennom mer enn 30 år, helt fra hun med debutboka Nervous Conditions ble den første svarte kvinnen i Zimbabwe til å utgi en roman på engelsk. I 2021 ble hun den åttende forfatteren som leverte sitt bidrag til kunstprosjektet Framtidsbiblioteket, og i vår ble hun tildelt Den Norske Forfatterforenings ytringsfrihetspris.Bøkene hennes er blitt moderne klassikere, og en rekke andre forfattere har blitt inspirert av hennes nyanserte barne- og ungdomsportrett, av hvordan hun skriver om jenter og kvinners kamp for like rettigheter og hvordan hun forteller Zimbabwes nyere historie i romans form.En av dem som har latt seg inspirere av Dangarembga, er den etiopiske forfatteren Maaza Mengiste. Hun har selv benyttet romanformen for å skrive fram et lands historie med bøkene Beneath the Lion’s Gaze og The Shadow King.Marjam Idriss er forfatter av romanen Jannikeevangeliet, litteraturkritiker og oversetter av navn som Audre Lorde og Amanda Gorman. I vår har hun dykket ned i Dangarembgas forfatterskap.Tonje Vold er professor ved institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO. Hun skrev hovedoppgave om Tsitsi Dangarembga, og har siden jobbet med temaer som postkolonial litteratur og litteratur fra det sørlige Afrika.Samtalen ledes av forfatter og tidligere programsjef ved Litteraturhuset, Andreas Liebe Delsett. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan skal historiene om holocaust holdes i live? Hvilke historier er blitt fortalt, og hvilke har vi igjen å fortelle? Og hva kan bøker om holocaust lære oss om antisemittisme også i vår egen tid?Svenske Joanna Rubin Drangers grafiske dokumentarroman Husk oss til livet er blitt kalt «et et tegnet storverk om jødenes historie», «et mesterverk» og at hver side «føles som et slag mot facismen». Anmeldere sammenligner boka med mesterverk som Art Spiegelmans Maus. Fortellingen dokumenterer Drangers søken etter sannheten om hva som hendte med slektningene hennes som “forsvant” under andre verdenskrig – de som familien sjelden snakket om og visste lite til. Resultatet er en tegnet saga om ett knippe mennesker blant millioner, deres skjebner, Sverige og Norges medvirkning og ettertidens stillhet, hele tiden fortalt med tvilen og sorgen som følger med avdekkingen av personlige og nasjonale traumer. Dranger ble i år nominert til Nordisk råds litteraturpris for Husk oss til livet, som ble utgitt parallelt i Norge, oversatt av Aleksander Melli.Her hjemme har mange satt ord på norske jøders erfaringer og antisemittisme. En av dem er forfatter Ingeborg Solbrekken. Med boken om Salomon-familiens bosettelse i Vang, Jøden og jorden, har hun gitt et detaljert eksempel på hvordan norsk antisemittisme gjorde seg gjeldende også utenfor og uavhengig av okkupasjonstiden. Jøden og jorden har bidratt til å løfte viktige diskusjoner om norsk antisemittisme før, under og etter krigen.Arrangementet ledes av forfatter og redaktør Mattis Øybø. Han har lenge skrevet om etiske problemstillinger knyttet til holocaustlitteratur, og har selv bidratt til skjønnlitteraturen med romanen Den siste overlevende er død i 2021.En teknisk feil forstyrret deler av lyden mot slutten av episoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfatterne Olaug Nilssen og Marie Aubert er klare for ny sesong! I podkasten «Olaug og Aubert på Litteraturhuset» møtes de for å snakke om bøker og temaer i litteraturen. Tidligere har de blant annet snakket om utroskap, Gud, klasse, musikk og vennskap. I denne sesongen skal de snakke om dagbøker, om 90-tallet, om dystopier – og mye mer.Første episode kommer 19. mai! Du finner episoden og de tidligere sesongene i din podkastspiller, i iTunes, Soundcloud, Spotify eller på våre nettsider. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

en sort klipperakt i havetsølvstråleog ellers hvittalt hvittÁbiid eadni / Havets mor (1994)Synnøve Persen har vært en markant kunstnerisk stemme i over 40 år. Hun har utgitt 5 diktsamlinger på nordsamisk, hvorav to har vært nominert til Nordisk Råds litteraturpris. I poesien hennes møter man et univers som er både grunnleggende jordisk og dypt spirituelt. Det nordnorske landskapet står sentralt, både konkret og i metaforisk betydning, der det blir utgangspunkt for skildringer av kjærlighet, sorg og tap og en eksistensiell søken etter mening. Dyreperspektiver, samisk mytologi og kritikk av naturforvaltningen forenes i en urkraft forankret i naturen.Persen er også en anerkjent billedkunstner, og var en av initiativtakerne til den såkalte Masi-gruppen, som representerte en ny og moderne retning innen samisk kunst. Gjennom flere tiår har hun hatt en sentral posisjon i samisk kulturliv, og hun var en pådriverne for etableringen av Samisk kunstnersenter. Persen står også bak det første utkastet til det samiske flagget.Persen har mottatt en lang rekke priser for sitt arbeid, blant annet Kulturrådets ærespris, og ble i 2018 slått til kommandør av Den kongelige norske St. Olavs Orden for sitt virke som forfatter og billedkunstner, og for fremragende samfunnsnyttig innsats for norsk og samisk kultur og samisk samfunnsutvikling.Også i poesien til Kristin Berget står naturen sentralt. Nå møtes de to til en samtale om poetikk og politikk, skriving og tilhørighet.Før samtalen gir forfatter Laila Stien en introduksjon til Persens virke som samisk forfatter og kulturarbeider. Stien har i mange år vært opptatt av samisk litteratur, har redigert antologier med moderne samisk litteratur, og oversatt og gjendiktet flere samiske forfattere til norsk, blant annet Rauni Magga Lukkari, Nils-Aslak Valkeapää og Synnøve Persens første diktsamling Blå fugler flyr. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Vil du ha menn springande fritt rundt i gatene? Synest du ikkje historia har gitt nok eksempel på kor farlege dei er for oss menneske?»Nokre hundre år inn i framtida, er Danmark blitt eit matriarkat der menn er fjerna frå samfunnet. Unntaket er dei elleve prosentane som trengs for å reprodusere menneska utan innavl, som er lukka inne på eit senter så dei kan tene for sex og avl.I romanen 11% (omsett av Ingvild Holvik) teiknar Maren Uthaug eit dystopisk samfunnsportrett med skarp satire, gotisk råskap og blodig alvor. Satt i eit postapokalyptisk København som minner om både Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood og Egalias døtre av Gerd Brantenberg, utforskar ho idear om kjønn, seksualitet og makt ved hjelp av heksar, prestinner, mannedamer og gutebarn som må leve i skjul.Maren Uthaug er ein samisk-dansk forfattar og teikneserieskapar som har etablert seg som ei viktig satirisk og litterært nyskapande stemme i Danmark. Ho teiknar dagleg i avisa Politiken og er kjend for skarp humor og djupe psykologiske portrett, og har gitt ut ei rekke teikneseriebøker og prisvinnande romanar. 11% er den fjerde romanen hennar, og blei tildelt den prestisjefylte prisen De Gyldne Laurbær 2022.26. april 2023 kom ho til Litteraturhuset for å snakke med forfattar og kjønns- og medieforskar Wencke Mühleisen om å bruke litteraturen til å utforske og utfordre patriarkalske strukturar. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva mister man når et språk forsvinner?Etter nærmere to hundre år med fornorskningspolitikk, hvor de samiske og kvenske/norskfinske kulturene ble kraftig undertrykket av den norske staten, har det kvenske språket nesten forsvunnet. Først i 2005 ble det offisielt anerkjent som et minoritetsspråk, og det er fortsatt et av Europas mest truede språk.Forfatterne M. Seppola Simonsen og Kjersti Feldt Anfinnsen kommer begge fra kvensk/norskfinsk slekt, men har først i relativt voksen alder kommet i kontakt med språket og kulturen. Likevel har de begge utforsket denne tilhørigheten – eller kanskje mangelen på tilhørighet – i skrift. Hvordan skriver man i dialog med en kultur som sitter i kroppen, men som man ikke har ordene for?M. Seppola Simonsen debuterte i 2022 med diktsamlingen Hjerteskog / Syđänmettä, som ble tildelt Tarjei Vesaas’ Debutantpris. Diktene utforsker den kvenske språkløsheten og sorgen over å ha mistet kontakt med slektens kultur. Kjersti Feldt Anfinnsen er kjent for de kritikerroste romanene Det var grønt, De siste kjærtegn og Øyeblikk for evigheten, og ble i 2022 nominert til EUs litteraturpris. Hun har også skrevet flere dikt og personlige tekster rundt egen kvensk identitet og tilhørighet, og ble kåret til åres kven i 2023.Nå møtes de to til samtale med forfatter og historiker Aina Basso om kvensk/norskfinsk identitet og språkløshet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.