SinnSyn

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Når vi hele tiden lever for å tilkjempe oss noe vi føler vi mangler, lever vi som regel på en anstrengt måte. Når vi forsøker å gjøre noe godt for andre uten å forvente noe tilbake, har vi det som regel mye bedre med oss selv. Kan vi bruke denne innsikten til noe?Dette blir en av de korte «mellom-episodene» på SinnSyn, som helst skal inneholde et ganske konkret tips til hvordan man kan forbedre sin egen livskvalitet. Mange av disse tipsene har jeg også skrevet om i «Selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet». Dette er de to første bøkene jeg skrev hvor målet var å oppsummere mange av de viktigste ideene innenfor psykologifaget, og samtidig presentere noen enkle øvelser man kan gjøre for å implementere teoriene i eget liv. Jeg mener at psykologiske teorier om hvordan man lever best mulig har lite for seg med mindre de kan omsettes i praksis. Dagens tema er «stilltiende raushet»:Når vi er genuint rause ovenfor andre uten å nevne det til noen, sitter vi i igjen med de gode følelsene knyttet til den gode gjerningen, og ikke de følelsene som stammer fra andres annerkjennelse og egoets utrettelige behov for beundring.Denne episoden er basert på en artikkel fra Psykolog.com. Les hele artikkelen her:Gjør noe for andre uten å si det til noen Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På WebPsykologen.nohar jeg en egen kategori som heter Familie og samliv. Der har jeg samlet alle artiklene jeg har skrevet om strukturer og tegn på dysfunksjonelle familier. Jeg har sett på lukkede familiesystemer, familier som ikke kommuniserer følelser, hvordan noen familiemedlemmer får rollen som syndebukk, hvordan skyldforedlingkan være et maktmiddel for å kontrollere andre og hvordan barn av og til fungerer som meglere eller samtalepartnere for sine foreldre på en uheldig måte.I denne episoden, som blir del 13 i serien om familiepsykologi, skal jeg følge opp dette tema og se litt mer på ytre tegn på familieproblemer. Hvordan kan man oppdage eller kjenne igjen tegn på familier som sliter? I en tidligere artikkel, som jeg kalte Ytre tegn på familieproblemer del I, så jeg på hvordan noe familier bagatelliserer sine problemer, hvordan overinvolverte foreldre undergraver barns utvikling av selvstendighet og hvordan følelsesmessig distanserte foreldre påvirker barns utvikling. I denne episoden skal jeg fokusere på konsekvensene av dobbeltkommunikasjon og hvordan fokus på fysisk sykdom kan kuppe familiekommunikasjonen på en uheldig måte.Denne episoden bygger på følgende artikkel:Ytre tegn på familieproblemer del IIDobbelkommunikasjon kan kjennetegne dysfunksjonelle familier. Barn forvirres når kroppsspråk utrykker noe annet enn det som blir sagt. Familier har ulikt språk, og noen språkspill er uheldige.  Støtt SinnSyn på PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vennskap er noe av det viktigste vi har. Det kan fungere som bærebjelker som holder oss oppe når livet virker håpløst eller katastrofalt. Venner er våre livliner inn til livet, og det sørger for at ensomhet, meningsløshet og apati ikke får fotfeste i vårt åndelige maskineri. Imidlertid kan vennskap være vanskelig, og noen vennskap er mer belastende enn velgjørende. Noen vennskap er givende, mens andre er overfladiske. Noen vennskap er fortrolige, mens andre er praktiske. Det er mange måter å ha venner på, men vennskap krever en viss investering. Uten å investere i vennskap, blir avkastningen som regel ganske lunken. Hvordan vi skal forstå vennskap, og kanskje først og fremst de vennskapene som ikke fungerer helt optimalt, er tema i denne episoden av SinnSyn. Jeg begynner med komiker Dan Perlman som sier noe om vennskap mellom menn som jeg kjenner meg igjen i. Jeg har selv en del venner jeg har hatt gjennom hele livet, helt fra barneskolen. Vi har holdt sammen i alle år, men treffer hverandre kun et par ganger i året da vi nå bor på ulike kanter av landet. Dette er mennesker jeg trives sammen med, jeg bryr meg om dem, men jeg vet ikke så mye om hva de føler eller hvordan de har det. Jeg er heller ikke helt sikker på hvor mange barn de eventuelt har, og de vet ikke hvor mange barn jeg har. Dette er kanskje eksempler på vennskap mellom menn, som kanskje tuftes på noe litt annet en åpenhet og fortrolighet.PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som sagt i flere tidligere podcastepisoder, anser jeg mulighetene for å leve et lykkelig og meningsfullt liv som menneskets viktigste prosjekt. Finner vi veien til mening, glede og overskudd, har vi tilsvarende mer å gi til andre.Å leve et meningsfullt liv handler i første omgang om å hacke oss selv, slik at vi gjenvinner egen vilje og ikke lar oss manipulere av tidsånd og store teknologigiganter. Det kan også hende at mange av oss er utstyrt med kritiske stemmer i hodet som pisker oss rundt i livet og forhindrer muligheten til rekreasjon, velbehag og glede. I så fall må du justere disse indre stemmene, da de sannsynligvis er et ekko fra ting andre har sagt til deg tidligere i livet. Denne tematikken har jeg snakket mer om i en episode 34 på patreon.com/sinn. Episoden heter «Lykkelig og frisk eller ulykkelig og syk». I denne epiosden får du et lite utdrag fra episoden som liggr i sin helhet på Patreon.I episoden «Lykkelig og frisk eller ulykkelig og syk» reflekterer jeg løst og fast over veier og blindveier til et lykkelig liv i en times tid. Vi du høre hele foredraget, kan du altså gå til episode #34 på Patreon. Tema er nok en gang lykke. Å være lykkelig er noe de fleste anser som attraktivt. Det handler ikke bare om å smile og føle seg psykisk oppstemt, men også vår fysiske helse er sterkt påvirket av vårt nivå av lykke. Hver gang vi opplever positive følelser, pumper hjernen vår ut nevrotransmittere som på folkemunne kalles for lykkehormoner. Disse hormonene har også en svært velgjørende effekt på en rekke av våre kroppslige funksjoner. Når man opplever mange positive følelser, øker altså nivået av lykkehormoner, men samtidig reduseres nivået av stresshormoner som Kortisol. Kortisol har en kjent negativ innvirkning på menneskers immunforsvar, og mye stress har vist seg å fremskynde aldring, gjøre huden vår mer sårbar og tynn, samt svekke styrken på skjelettet. Kort sagt vil mer lykke føre til mindre stresshormoner som igjen forbedrer vår helse på dramatisk vis. Dermed bør mennesker ha et sterkt insentiv for å finne veier til en form for harmoni som besørger en følelse av tilfredshet ved livet. Vi du høre mer om dette, er altså patreon.com/sinnsyn og episode 34 et sted du kan høre mer. På min Patreon side finner du i tillegg over 100 andre poster fra denne podcasten. Her er det flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcasten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vaner er en investering i en fremtidig versjon av deg selv. Hver dag innkasserer du eller betaler priser for dine gode og dårlige vaner.James Clear har skrevet en bok som heter «Atomic Habits». Det er en fascinerende reise i utviklingen av både gode og dårlige vaner. Clear påstår at atomene, eller de minste bestanddelene, i et godt liv er vaner. Gode vaner sørger for at tiden jobber for oss. Våre gode vaner forrenter seg og blir til et godt liv, mens uvaner gjør det motsatte. Har vi mange uvaner, er tiden vår verste fiende. For hver dag som går, graves gropa vi sitter i litt dypere. Å endre en liten vane vil ikke gjøre så mye for livet ditt i dag eller i morgen, men om tre måneder kan små justeringer få store konsekvenser. Det er vanskelig for oss mennesker implementere denne enkle og åpenbare innsikten i livet vårt. Vi forventer at mye av det vi gjør vil ha en umiddelbar effekt, mens alt de vi gjør om til gode vaner, har ingen umiddelbar effekt, men det er som å legge inn aksjer i et godt liv som langsomt stiger i verdi. Dagens episode skal handle om vaner og uvaner, og jeg baserer meg en del på boka til James Clear.James Clear skriver om en ingeniør fra Irland som visste at han måtte trene mer for å unngå livsstilssykdommer, men manglet motivasjon og viljestyrke nok til å trene på ukentlig basis. Han var imidlertid lidenskapelig opptatt av filmer og serier, og brukte mye tid på Netflix og HBO. Hans løsning, i kraft av sine ingeniør kunnskaper, ble å hacke TVen slik at den ble koblet til en ergometersykkel og kun viste Netflix når han var aktivt syklende i et visst tempo. På denne måten ble sykling noe han så frem til, på samme måte som sirkeltrening er blant ukens høydepunkter for meg. På dette området er det bare fantasien som setter grenser. Selv er jeg heldig fordi lydbok, podcaster og musikk er noe jeg elsker, og det kan jeg koble opp mot alt fra tøyvask, husmaling, trening og hjernedødt kontorarbeid.Dagens samtale skal altså handle om «vanenes psykologi», og kanskje plukker du opp noen tips til endring av uvaner og fostring av gode vaner. Velkommen til en ny episode av den vanedannende podcasten SinnSyn. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kunst- og uttrykksterapi eller bildeterapi handler om å oppdage følelser, kommunisere følelser og finne et uttrykk for psykisk ubehag på en kreativ måte. Terapiformen er spesielt godt egnet for de som har angst og depresjon som følge av undertrykte følelser. Evnen til å kanalisere kraftige følelser på en konstruktiv måte, er et viktig kjennetegn på psykisk sunnhet.Kreativitet kan være forløsende på mange måter. Flere av våre beste forfattere og malere brukte et labilt sinn som den viktigste drivkraft i sine verk. Et indre uhåndterbart kaos kan ofte bli mer begripelig og forvaltningsmessig enklere å ha med å gjøre hvis det får en slags fysisk fremtoning. Med andre ord kan bildeterapi gi kompliserte og forvirrende følelser en mer forståelig form.Siste del av denne episoden var kun en kort vignett fra en lengre forelesning om Sigmund Freud, kastraksjonsangst og psykiske konflikter. Hvis du ønsker å høre hele foredraget, som kun ble presentert med et lite utdrag her mot slutten av episoden, så finner du altså dette foredraget under overskriften «Kastraksjonsangst og andre psykiske konflikter» på www.patreon.com/sinnsyn. PatreonPå min Patreon side har jeg også postet mange flere foredrag og forelesninger i sin fulle lengde. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side og gi deg tilgang på mye ekstramateriale eksklusivt for dem som velger å være medlem på mitt mentale treningsstudio på Patreon.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg ble kontaktet av Alexander Kristensen fra podcasten «Generelt sett» Litt av målet med podcasten til Alexander (ved siden av hyggelige samtaler) er å gi lytteren bredde i kunnskapsbasen sin, derfor forsøker han i første omgang å snakke generelt, forståelig og overordnet og om rekke ulike temaer.Alexander viste seg å være en veldig hyggelig fyr med en spennende podcast, og vi avtalte et møte. Hans ønske var å snakke generelt om angst og depresjon, noe vi også gjorde i nærmere halvannen time. I forkant la han frem følgende spørsmål han ønsket belyst:- Visste du alltid at du ville bli psykolog? Om du kan fortelle litt om din vei dit du er i dag?- Hvorfor pleier man å snakke om angst og depresjon i samme sammenheng egentlig? - Angst og depresjon er sånne begrep som sikkert for noen blir kastet litt rundt... mens for andre er det blodig alvor. Kanskje vi kan snakke litt om:   -hvor vanlig det er,   -hva som ligger i begrepene og   -litt om "spekteret" om man kan kalle det det? Nedstemthet og selvmordstanker virker som de er langt unna hverandre.- Meditasjon og mindfulness kan hjelpe, men noen opplever vel også at det blir verre til å begynne med. Kan vi snakke litt om det å bli "bevisst" følelsene på en ny måte?Dette ble utgangspunktet for en prat om litt av hvert, som ikke er helt uvanlig for denne podcasten, og i dagens episode skal du få være med på et møte mellom «Generelt sett» og «SinnSyn». Takk til Alexander for en hyggelig prat om angst og depresjon og en del andre mer eller mindre relaterte emner.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva konstituerer et godt liv? Hvordan blir man lykkelig? Disse spørsmålene er så komplisert, og samtidig så viktig, at de vil hjemsøke denne podcasten så lenge den lever. Jeg forestiller meg, med ganske godt belegg i litteraturen på området, at «det gode liv» også handler om en god balanse mellom velbehag og mening. La oss si du blir tvunget til å se på din favorittserie på Netflix resten av livet. I utgangspunktet er dette noe du gjør med glede, men dersom det blir det eneste du gjør, vil det oppleves uutholdelig kjedelig. Trolig vil du se på serien i noen dager og langsomt oppleve at livet er meningsløst. Egentlig er det så meningsløst å se denne serien dag ut og dag inn, at du kunne like gjerne brukt livet på en middelmådig jobb.I denne episoden (avspilleren øverst) kan du høre et utdrag fra en episode på patreon.com/sinnsyn. Episoden inneholder en ganske konkret øvelse for å oppøve evnen til å leve mer meningsfylt og tilfredsstilende. Jeg har kalt episoden «Øvelse 15 - Den lykkelige balansen».I den episoden reflekterer jeg løst og fast over veier og blindveier til et lykkelig liv i en times tid. Vi du høre hele foredraget, kan du altså gå til Øvelse 15 - Den lykkelige balansen. Tema er nok en gang lykke. Det er ikke sikkert at velbehag, vellyst og glede er de eneste ingrediensene i et lykkelig liv. For å avgjøre hvorvidt vi selv er lykkelige, eller eventuelt finne veien til et lykkeligere liv, gjelder det å vite hva som egentlig menes med et lykkelig liv. Det er ikke umiddelbart så lett å utlede, da ulike filosofiske berømtheter har debattert det «gode liv» i tusenvis av år uten å bli enige. Vil du høre mer om dette, er altså patreon.com/sinnsyn og episoden som heter «Øvelse 15 - Den lykkelige balansen» et sted du kan høre mer. På min Patreon-side finner du i tillegg over 100 andre poster fra denne podcasten. Her er det flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcasten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I møte med andre bringer vi mye til torgs. En del vet vi om, men mye har sneket seg med på lasset. Evnen til å sortere bidrag fra alle parter, legger grunnlaget for en god relasjon.Helvete er andre mennesker skrev Sartre, og denne setningen har blitt et slags slagord for de introverte eller de som har opplevd konflikter i familien. Egentlig er dette sitatet som regel misforstått, men det er unektelig en ganske fin catchfrase.Relasjoner er komplisert, og noen mennesker driver oss til vanvidd. Noen mennesker egger konstant til konflikt, mens andre mennesker er umulig å forstå. Noen mennesker er så hyggelige at det grenser mot irriterende, og noen mennesker er utrolig fascinerende og interessante. Hvordan vi opplever andre, handler like mye om oss som om dem. Relasjonen er det som oppstår i samspillet, og vi kan ikke unngå å legge til vårt eget bidrag. Det er spesielt i de nære relasjonene at det kan oppstå en del friksjon. I dagens episode skal jeg snakke om relasjoner og hvordan vi kan håndtere ulike samspill på best mulig måte. Her er det ingen enkel oppskrift, men kanskje noen tanker man kan ta med seg inn i de forholdene som lugger litt ekstra. Velkommen til en ny episode av SinnSynFor den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal vi tilbake til Universitetet i Agder og samtalen med filosof Håvard Løkke. Dette blir siste del i denne miniserien om identitet. Hvis du er enda mer interessert i denne tematikken, har jeg tidligere laget to episoder, henholdsvis episode #42 og #43, om identitet hvor jeg snakker om fenomenet fra litt andre vinklinger enn dem du finner i denne serien. I dag får du høre slutten av samtalen med Håvard Løkke og Andre Sundbø Olsen. Vi har nå snakket sammen i over 3 timer, og vi begynner nok å bli litt slitne i hodet. Defor springer samtalen mer, og den er ikke like spisset inn ot identitet som de foregående avsnittene. Jeg tar den likevel med her for å sette punktum for en hyggelig og interessant samtale under mangfoldsuka på Universitetet i Agder. Det er midt i januar 2021, og vi snakker sammen mens Biden blir tatt i ed som ny president i USA.Som nevnt er identitet også knyttet til kjønn, politiske ståsteder, religiøse overbevisninger og mange andre ytre eller kulturelle faktorer. Disse faktorene endre seg i tråd med bevegsler og bølger i det kulturelle farvannet, neo som også påvirker hvordan vi identifiserer oss. Jeg innleder dagens episode med noe poeng i denne retningen fremført av komikeren Sean Lock. Velkommen til den syvende og isse delen i serien om identitet.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Følelsen av sammenheng og identitet kan forstyrres av et svært svingende følelsesliv. Hvem er jeg når følelsene og tankene jeg har i dag, er diametralt motsatt av dem jeg hadde i går?Vi fortsetter samtalen på Universitetet i Agder, og tema er identitet. Jeg snakker med filosof Håvard Løkke og filosofistudent Andre Sundbø Olsen. Denne gangen innleder vi med en diskusjon rundt alvorlige psykiske plager og identitet. Vi snakker spesielt om ustabil personlighetsforstyrrelse av borderline type. Spørsmålet er om en person som føler så sterkt, og svinger mye i sine følelser, opplever en mindre grad av kontinuitet i seg selv, og at dette avstedkommer en følelse av en usammenhengende og svak identitet. Sterke følelser farger våre perspektiver, og når følelsene svinger kraftig, svinger våre oppfattelser og meninger tilsvarende, og en slik tilstand skaper en følelse av psykisk uforutsigbarhet som er vanskelig å sjonglere, spesielt i relasjoner.Jeg vil begynne dagens episode med en kort introduksjon til denne såkalte personlighetsforstyrrelsen som handler om et svært ustabilt og svingende følelsesliv.Emosjonelt ustabil («borderline») personlighetsforstyrrelse regnes som en forholdsvis alvorlig psykisk lidelse med høy mortalitet, selvskading og selvdestruktiv atferd. Alle mennesker har en tendens til å fanges av følelser på en måte som hindrer et mer nyansert perspektiv. Det er noe som blant annet oppstår i krangler og konflikt for de fleste av oss, men når denne tendensen blir noe som berører personen hver dag og flere ganger om dagen, begynner man å se konturene av noe som kvalifiserer for en diagnose i psykisk helsevern. Det er ikke en sykdom, men et reaksjonsmønster, som alle kjenner til, men som hos borderline-personen blir mer toneangivende enn hos andre og dermed problematisk. Tilstanden er forbundet med en lang rekke negative livshendelser, som tidlig uførhet, familieproblemer, inngripen fra barnevern, vold, ulykker, rusmisbruk, høy frekvens av andre psykiske lidelser, sosial mistilpasning, lav livskvalitet og redusert livslengde.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Våre opplevelser av oss selv og verden filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er installert og modifisert i takt med våre tidligere erfaringer. Har man opplevd mye kritikk, mobbing og svik, møter man ofte nye mennesker med mistenksomhet og mistillit. En slik innstilling kan holde andre mennesker på avstand og hindre fortrolige relasjoner. Den sviktede personen får sånn sett bekreftet sitt perspektiv som forteller at andre mennesker ikke bryr seg og vil komme til å trekke seg unna. Dermed blir personens mistenksomme tolkningsmønster en slags selvoppfyllende profeti som former hans sosiale virkelighet og gjør ham ensom. På ett eller annet nivå er summen av alle våre tilbøyeligheter, våre typiske reaksjoner, tenkemåter og atferdsmønstre, nettopp det som kjennetegner oss, og dermed en variant av det vi kjenner igjen som en del av vår identitet - Altså en type karaktertrekk som viser seg å være ganske vedvarende.Vi har alle et psykisk operativsystem som dikterer vår selvoppfattelse og livsperspektiver uten at vi egentlig er klar ovr dette. Noen lever godt med sine livskonstruksjoner, mens andre har vonde erfaringer fra fortiden som ødelegger muligheten for en mer åpen og trygg holdning. Mange sliter med lav selvfølelse og dårlig selvtillit, noe som ofte hindrer dem i å påta seg nye utfordringer. De stiller seg bakerst i køen, lar hensyn til andre komme foran egne behov og på den måten visker de seg gradvis ut av det sosiale landskapet. Når de ikke hevder sine behov eller tar sin plass, blir de ofte tatt for gitt av sine omgivelser, noe som igjen forsterker den dårlige selvfølelsen.Poenget er at vi skjærer verden i et bestemt snitt. Vi ser oss selv på en bestemt måte som ikke nødvendigvis medfører riktighet. For å slippe ut av destruktive ”virkelighetstunneler” må vi slutte å leve i pakt med vår ubevisste autopilot, og ta et skritt tilbake. Vi må stoppe opp og observere oss selv. Vi må undersøke våre tanker, følelser og impulser slik de oppstår i bevisstheten fra det ene til det andre øyeblikket. Vi må avsløre den automatikken som hele tiden styrer våre følelser, tanker og måten vi håndterer livet på. Se deg selv utenfra og forsøk og observer prosessene som ustanselig foregår i ditt mentale operativsystem. Dette er essensen av mye psykoterapi, og det er en svært sentral del av selvutvikling.Dette blir den femte episoden i miniserien om identitet. Jeg fortsetter samtalen med filosof Håvard Løkke, og vi starter med å snakke om forholdet mellom identitet og tro.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan starte en umulig samtale? Cornelius går på videregående, spiller fotball og fester med venner. Han er snart atten, livet har egentlig gått fint til nå. Men en dag blir han kvalm, og det går ikke over. Han aner ikke hva det kommer av, men skjønner at han ikke er syk. Etter litt går det opp for ham: Han er redd. Men hva skal han gjøre når han er «for frisk» til å få hjelp, og for syk til å finne ut av alt på egen hånd? Jeg har lest boken «Litt redd, bare» av Alexander Kielland Krag (tippoldebarnet til Alexander Kielland, som altså er en av de fire store i norsk litteraturhistorie). Jeg møtte Alexander på biblioteket i Kristiansand. Vi skulle snakke om angst med hans nye bok som bakteppe. Alexander viste seg å være en særdeles klok og hyggelig ung mann, og han er åpenbart en dyktig forfatter. Boken han har skrevet, som er hans andre bok, er en personlig og nær historie om å oppleve angst for første gang. Det er en bok om å være redd, om frykten for å miste seg selv, og om hvor vanskelig det er å åpne seg om de viktigste tingene. I dagens episode skal du også få møte Alexander. Vi skal inn i et landskap hvor en ubestemmelig frykt slår ned i en ung gutt. Vi møter et menneske som plutselig får livet snudd på hodet i form av en psykisk knyttneve i magen. Det er ingenting som skulle tilsi at Cornelius skulle oppleve angst. Han kommer fra et trygt hjem, har mange venner, er flink på skolen og god i fotball. Hvordan skal vi forstå dette? Dagens samtale er arrangert av Kristiansand Folkebibliotek med Randi Berge Wandrup som primus motor. Jeg vil takke for anledningen til å snakke med Alexander om et viktig tema. Jeg synes det ble en fin samtale, rundt et viktig tema med en svært god bok som utgangspunkt. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcasten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En traumatisk hendelse påvirker oss dersom den får stor plass i vårt psykiske liv. Dersom vi klarer å dempe hendelsens avtrykk, kan vi leve videre uten symptomer.På forskning.no kan vi lese en artikkel som forteller at minnene om en traumatisk hendelse, som blir et referansepunkt i livet ditt, kan forlenge lidelsene. Det viser forskning på personer som var på jobb i regjeringskvartalet 22. juli 2011.Blant dem som var på jobb da bomben eksploderte utenfor regjeringskvartalet, opplever noen hendelsen som et referansepunkt og et vendepunkt i livet. For andre har ikke hendelsen fått en så sentral del i livshistorien.Forskere kaller dette fenomenet sentralitet. Nå viser forskning at det er en klar sammenheng mellom sentralitet og høyere nivå av posttraumatisk stress (PTSD).Mange som gjennomgår noe dramatisk, føler at hendelsen blir et slags vendepunkt. De opplever at de ser annerledes på verden etter det som skjedde. Fra tidligere forskning vet vi at sterke emosjonelle opplevelser oftere blir sentrale i livshistorien, og virkelig overveldende hendelser kan skape «huller» i livshistorien fordi vårt psykiske forsvar kobler ut virkeligheten for å skjerme seg mot overveldende følelser. Når vi opplever noe svært dramatisk, kan disse minnene bli liggende som løsrevne bruddstykker i vår psyke, og plutselig kommer de til overflaten med full styrke og tar oss tilbake til den dramatiske hendelsen. Det er dette man kalle flashbacks og det er et vesentlig symptom på PTSD.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Referanser:Blix, I.,mfl. The Launching and Ensnaring Effects of Construing a Traumatic Event as Central to One’s Identity and Life Story. Applied Cognitive Psychology, april 2016.Blix, mfl. Centrality of event and symptoms of posttraumatic stress disorder after the 2011 Oslo bombing attack. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ser oss selv og verden fra et bestemt perspektiv. Vi må ha et sted å stå for å betrakte noe, men det er ikke sikkert at vi har den beste utsikten. Veien ut av et snevert perspektiv, går via en analyse av dette perspektivet. Når vi undersøker våre egne oppfattelser, kan vi oppdage mangler, misforståelser og forvrengninger som også påvirker vår selvoppfattelse og til syvende og sist vår identitet. Dersom vi oppdager store misforståelser i vår egen oppfattelse av oss selv, risikerer man det som kalles en identitetskrise.Identitetskrise er et uttrykk skapt av den tyske psykologen Erik H. Erikson på 1920-tallet. Erikson forsøkte å videreføre Freuds teorier om barndommen til ungdomsstadiet, og skapte ordet for å beskrive unges problemer med å føle tilhørighet. Denne betydningen spredte seg i etterkrigstiden fra psykologien til samfunns- og humanvitenskapene og har blitt tatt opp i dagligspråket siste 30-års tid. Identitetskrise betyr i praksis at en person ikke finner seg helt til rette i det samfunnet og den sammenhengen personen lever i. Det handler også om at man begynner å tvile på sine egen fortellinger om seg selv. Hvis ikke jeg er den personen jeg trodde jeg var, med den betydningen jeg trodde jeg hadde, hvem er jeg da?Vi skal tilbake til Universitetet i Agder. Jeg er sammen med filosof Håvard Løkke og filosofistudent Andre Sundbø Olsen. Vi er kommet frem til den tredje episoden i denne miniserien om identitet.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg har selv utbasunert min motstand mot NPM i flere episoder her på SinnSyn, er du spesielt interessert, kan du få med deg dette i episoden som heter #124 – Pseudoarbeid og pakkeforløp kveler oss. I den episoden snakker jeg mye om at pseudoarbeid er meningsløse arbeidsoppgaver. I psykisk helse er vi pålagt så mange prosedyrer og dokumentasjonskrav at halvparten av det vi gjør ikke kommer pasienter til gode. Vi drukner i pseudoarbeid.På grunn av min harme i ulike kronikker, fikk jeg til slutt selveste Bent Høie i tale, uten at det førte med seg noen form for endring eller enighet. Det kan du høre mer om i episode #127 – Irritert og nervøs med Bent Høie. Der klager jeg på at Arbeidslivet er infisert av byråkrater og mellomledere, hvis eneste oppgave er å påse at andre ikke sluntrer unna. Det medfører så mye kontroll og målinger at man ikke får tid til å gjøre jobben sin.Selve spydspissen i New Public Management, slik den rammer oss rett i hjertet i psykisk helsevern, heter pakkeforløp, og det har jeg angrepet i episode #107 – Pakkeforløp fra helvete. Helsebyråkrater finner stadig vekk på nye reformer for å løse problemer de ikke forstår, og alt for ofte gjør de vondt verre.Nå skal jeg ikke klage mer, for det kommer mer enn nok klaging i den følgende timen, men jeg vil advare deg litt mot mitt humør denne dagen. Jeg blir bøs når jeg føler med undervurdert, oversett og overstyrt. Jeg blir litt barnslig og litt vulgær, både fordi det gjør underholdningsverdien litt høyere, men også fordi jeg mangler litt impulskontroll. Alt sammen kommer til overflaten i mitt møte med den fabelaktige komikeren, Lars Berrum, som var ordstyrer denne dagen, og Linn Herning som virkelig har innsikt i fenomenet New Public Management. Mens jeg opererer mest på en magefølelse av at noe er galt i helseforetaket, kan Linn Herning gi meg den faglige begrunnelsen som bekrefter min magefølelse. Velkommen til en dag om NPM i Førde, Sogn og Fjordane. Selv sitter jeg hjemme da jeg dessverre ikke hadde mulighet for å reise til Førde denne fredagen, 20. august 2021, men jeg deltar så aktivt jeg kan via digitale løsninger, men disse løsningen gjør at lyden på min stemme er ok, men lyden fra Førde er dessverre ganske dårlig. Jeg velger likevel å sy sammen en episode om NPM basert på denne dagen, da jeg mener det er en uhyre viktig sak som ligge ved kjernen av all den misnøyen både behandlere og pasienter opplever ukentlig i sine møter. Et tykt lag av byråkrater, økonomer og skolerte ledere sitter i sykehusene og måler aktiviteten, og sjøsetter uendelig mange prosjekter for å øke effektivitet, men det vi skal produsere er kvalitet, mening, omsorg og helse for folk i svært vanskelige situasjoner, og kvalitet er ikke så lett å måle. Derfor bommer dette tykket laget av ledere, byråkrater og mellomledere på skiva, noe de forsøker å korrigere for ved enda flere prosjekter, målinger og dokumentasjonskrav som stjeler vår tid fra tiden vi skulle hatt med pasienter. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til andre del i miniserien om identitet. Jeg snakke videre med filosof Håvard Løkke på Universitetet i Agder. Det er Philosophia, linjeforeningen for filosofistudentene på UiA, campus Kristiansand, som arrangerte og planla denne samtalen om identitet. Andre Sundbø Olsen var ordstyrer, men han slapp nesten ikke til.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å bruke sosiale medier er som å leve i behaviorismens bur - Du blir observert, analysert og manipulert, og du fungerer som ufrivillig salgsvare for teknologi-giganter.Sosiale medier er ikke noe som bare innvaderer vår verdighet, moral, følelser og privatliv, men det fratar oss i tillegg fornemmelsen av å være et unikt menneske. På de digital-sosiale plattformene er du ikke noe annet enn et kjøtt-vesen diktert av mentale algoritmer som bestemmer din atferd. Algoritmene kan hackes og du kan styres på linje med en hvilken som helt annen teknologisk duppedings. Hvis du vil ha sjelen din tilbake, må du nesten slette Facebook.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er første episode i en serie om identitet. Ordet Identitet kommer fra det latinske idem, som betyr «det samme», og det refererer til aspekter ved en person (eller fenomen) som antas å være mer bestandig eller uforanderlig over tid.I dagligspråket har begrepet to adskilte betydninger. I snever betydning refererer det til muligheten for å sikre entydig identifikasjon av en person. Det handler om å legitimere seg i kraft av personnummer eller annet legitimasjon som identifikator for å sikre at det refereres til riktig individ. Det er ikke denne typen identitet jeg skal snakke om i denne serien, men snarere identitet i en mye videre forstand. Sammen med en usedvanlig hyggelig filosof skal vi forsøke å dykke ned i ulike forståelser av identitet som kulturelt og psykologisk uttrykk for det som en person oppfatter seg selv som, eller av andre oppfattes som (relativt) konstant. Ordet betegner da hva en person føler tilhørighet til og ikke minst hvordan de overordnet sett forstå seg selv og sine toneangivende trekk og tilbøyeligheter.I denne serien om identitet er jeg så heldig å få snakke med filosof Håvard Løkke. Han er spesialist på antikkens filosofi og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Han er en en avbalansert, klok og vennlig mann, og han har mange interessante ideer. Vi har snakket om identitet i mange timer, og disse samtalen kan du nå få med deg her på SinnSyn i en miniserie om Identitet. De fleste episodene på SinnSyn kan høres hver for seg, og rekkefølgen skal ikke spille så stor rolle, men akkurat denne serien om identitet, kan det lønne seg å høre i rekkefølge. Jeg publiserer en ny episode om identitet hver uke i månedene fremover, og hver ny episode bygger på den forrige.I første episode skal vi blant annet snakke om hvordan identitet skriver seg fra oppveksten og historiene vi skaper om oss selv i samspill med omgivelsene våre. Det er kanskje ikke så mange som bevisst går inn for å utvikle en bestemt identitet, men i ung alder er man stadig ute etter andres aksept og anerkjennesle for å etablere en følelse av hvem man er, og dermed er det alltid i relasjon til omgivelsene og andre mennesker vi utvikler fortellingen om oss selv.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ambisjon betyr plan eller mål for noe. Man kan for eksempel ha store eller høye ambisjoner for karrieren sin, eller ha ambisjoner om å bli forfatter. En person som har ambisjoner, er ambisiøs. Det hender vi møter mennesker som brenner for noe. Det er noe vitalt og engasjerende ved denne typen mennesker. De bærer på en sterk motivasjon, og denne motivasjonen synes viktig for å leve et liv med retning og mening. Kanskje tror vi at disse menneskene er født sånn, men de fleste studier og psykologiske teorier mener at dette er noe man kan utvikle, og ikke noe man enten har eller ikke har. Akkurat som kondis er noe man kan trene opp, er motivasjon en psykologisk egenskap som kan oppøves.En ambisjon er rett og slett det man gjør når man velger å følge en bestemt retning i livet. Man søker mot noe større, ønsker å vokse, og vil gjennom erfaring, trening og standhaftighet nærme seg sine mål og ambisjoner. Uten ambisjoner er livet som et havarert skip som flyter målløst rundt på et uendelig hav. Med ambisjoner, kan man imidlertid sette en kurs for denne skuta, og vår psykologiske motor driftes vel av det som kalles motivasjon.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal jeg innlede med en tenker som påstår at det er grunn til en viss optimisme. Han heter Steven Pinker, og han mener at det går ganske godt på flere områder her på planeten.Steven Pinker har skrevet flere bøker om tingenes tilstand, og han påstår altså at verden har det bedre enn man kanskje skulle tro. I boken «Enlightenment Now» viser han oss hvordan vi er beheftet med en såkalt negativitets-bias eller tankefeil. Det vil si at vi i langt større grad legger merke til og henger oss opp i alt som er negativt og potensielt sett farlig. Det har en overlevelsesverdi å være oppmerksom på trusler, men det kan også gi oss et unødvendig pessimistisk livssyn. Innledningen til dagens episode baserer jeg på boka til Pinker.Han begynner å fortelle oss at nyhetene kjemper om vår oppmerksomhet, og da er det lurt å ha overskrifter som til en viss grad spiller på trusler og farer. Derfor er nyhetsbildet preget av en slags krisemaksimering. Det er ikke slik at det som kommer i norske nyheter ikke stemmer, men bildet som tegnes opp gir uforholdsmessig stor plass til alt som går galt, og det betyr at vi i mindre grad blir oppmerksomme på alt det som er positivt. I følge Pinker lever vi i en tid som er bedre enn alt som har passert før oss i historien.Hvis vi ser på vold, sult og fattigdom på verdensbasis, er dette fenomener som er redusert dramatisk i omfang, mens levealder og menneskers tilfredshet er på sitt høyeste noensinne.Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring det litt ubalanserte forholdet mellom vår oppfattelse av det negative og det positive. Vi du høre hele foredraget, som også handler mye om å gi og motta kritikk, kan du gå til episode #31 på Patreon. Denne episoden heter «Kritikerne på godt og vondt» og som sagt går den mer i dybden på hvorfor menneskehjernen fungerer som en slags svamp på det negative, mens den lett overser alt som er positivt. I tillegg finner du over hundre andre poster fra denne podcasten inne på min patreon-side. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Intimitet, kvalitetstid, aksept og god selvfølelse er et utvalg ingredienser som må til for et godt parforhold. I tillegg bør forholdet understøttes av et nevrokjemisk klima i hjernen hvor det er rikelig med dopamin og fenetylamin. Ikke den enkleste oppskriften i den psykologiske kokeboka.Paula Hall snakker om at intimitet er viktig i et parforhold. Hun differensierer mellom emosjonell, intellektuell og fysisk intimitet. Det handler om å være åpen med hverandre om følelser og behov, kjenne hverandres måter å resonnere, reflektere og tenke på (intellektuell intimitet) og det handler om berøring og sex, altså den fysiske intimiteten. De fleste parforhold er gode på noen områder, men kan forbedres på andre. Alle områdene er like viktige, og derfor er det avgjørende å kjenne til nyansene i den intime delen av våre nærmeste relasjoner. Litt senere i boka til Paula Hall tematiseres evnen til å akseptere forskjeller. Det er kanskje en selvfølgelighet, men forskningen til blant andre ekteparet Gottman (to ledende spesialister på parforhold) viser at mindre velfungerende parforhold kaster bort enorme mengder energi på å forandre hverandre. Naturlig nok er mennesker på ingen måte helt like. Vi kan ligne hverandre, men vi vil alltid divergere på vesentlige punkter. Det er viktig å akseptere dette, poengterer Paula Hall i «relasjoner for dummies». For det første er det atferdsmessige forskjeller. Du og din partner stabler litt ulikt i oppvaskmaskinen, handler mat utifra ulike rutiner, tilbereder et måltid på forskjellige måter eller bruker ulike strategier når dere krangler. Dette er selvfølgelig helt naturlig, men likevel er ikke dette noe vi alltid aksepterer. Mange av oss bruker mye krefter på å innføre våre egne metoder på vår partner, og det er ikke så sjelden at den andre tviholder på sine egne strategier og avviser våre velmenende korrigeringer.Jeg vil også benytte anledningen til å takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet i denne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring parforholdets psykologi. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #26 på Patreon. Her finner du episoden som nettopp heter «Parforholdets psykologi». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med ordenspatologi er man kontrollerende, bekymret, ufleksibel og rigid. Med kaospatologi er man utsvevende, impulsiv og grenseløs. En balanse mellom orden og kaos er viktig for en godt liv.Vi engasjerer oss i spill for å gi livet et skinn av mening, men spillene har flere funksjoner. Blant annet bidrar de med forutsigbarhet. Disse tankene slo meg sist gang jeg besøkte alternativmessen. Jeg ble sittende i et telt med en spåkone. Hennes styrke er at hun kan lese fremtiden i dine hender. Hun gjør det uforutsigbare forutsigbart, og det er mange villig til å betale mye for. Alt som er usikkert, skremmer oss. Plutselige hendelser kan sette oss helt ut av kurs, og det stiller store krav til omstilling og fleksibilitet. Vi liker alt som er forutsigbart, og de som selger forutsigbarhet, har utvilsomt en god forretningsidé.Ett av menneskets mest grunnleggende problem handler om hvordan vi skal leve i en verden hvor vi ikke kjenner alle fakta. Ofte er det slik at vi mangler den informasjonen vi ønsker oss mest. Eksempelvis kan vi ikke vite noe sikkert om vår egen fremtid. Vi kan planlegge så godt det lar seg gjøre, men likevel vil det være mange tilfeldigheter utenfor vår kontroll. Kanskje er det på grunn av livets uforutsigbarhet at mennesket liker spill og regler. Når vi spiller et spill, opplever vi gjerne en form for guddommelig allvitenhet. I spillets lille univers kan man til en viss grad «se fremtiden», og det gir oss velbehag. Selvfølgelig blir vi raskt lei av de enkleste spillene. Når spillerne lærer av sine feil og forstår virkningen av alle trekk, blir forutsigbarheten kjedelig.Bli Patreon medlemSiste del av denne episoden var kun et kort utdrag fra en lenger episode som er postet i sin helhet på https://www.patreon.com/sinnsyn. Vil du høre en hel time til om forholdet mellom orden og kaos, og ikke minst hvordan behovet for forutsigbarhet eller perfeksjon og orden kan frarøve et menneske alt som ligner på glede og livskvalitet, kan du altså besøke min patreon-side, som jeg også kaller mitt «mentale treningsstudio». Der inne finner du en episode som heter #30 - Perfeksjonismens forbannelser. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned, kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Man begår ikke selvmord to ganger, og derfor er døden det mest alvorlige valget som finnes. Jeg mener at en slik beslutning aldri er godt nok gjennomtenkt. Jeg har hørt folk si at døden er som en nødutgang i livet. Uten muligheten for selvmord, vil de leve med en slags kronisk livsklaustrofobi. Komiker og programleder Bill Maher mener at selvmordet er en slags protest mot Gud. Beskjeden til Gud er tydelig: Du kan ikke sparke meg, jeg slutter! Å gi opp livet er et valg mellom 600 og 700 mennesker tar i Norge hvert år. Det er et katastrofalt valg, og jeg mener at det alltid er mulig å finne en vei ut av mørket, men ofte trenger man en veiviser.I dagens samtale om selvmord snakker jeg med Anne Giljebrekke. Hun har skrevet boken «Å miste en sønn i selvmord». Denne boken skrev hun kort tid etter at sønnen tok sitt eget liv sommeren 2019. Parallellt med å skrive boken har Anne startet Selvmordspodden som er en podcast med et bestemt formål - forhindre at unge menn tar sitt eget liv. Jeg anbefaler alle å lytte til de ulike episodene i podcasten og lese boken hennes. Anne har, midt i sin store sorg, bestemt seg for å kjempe mot tausheten og åpne opp for å skape et samfunn som aksepterer og tar i mot også de mørke sidene i livet. Slik at ikke andre skal oppleve å miste en av sine kjære i selvmord. Hennes arbeid formidler et håp om at åpenhet kan redde liv. I den forbindelse kontaktet hun meg for en samtale om selvmord. I hennes podcast intervjuer hun mennesker med ulike innfallsvinkler til selvmord. Vi snakket sammen en times tid om vanskelig tematikk, men også en tematikk som jeg tror er relevant for de fleste. Det handler ikke bare om å velge bort livet, men om å bekjempe destruktive og depressive mentale mønstre ved å tilstrebe flere perspektiver og en en videre horisont.Hvorvidt en person bestemmer seg for selvmord, handler tilsynelatende lite om heldige eller uheldige livsomstendigheter. Du kan være velykket på de fleste områder og velge døden, eller leve et miserabelt liv bombardert med den ene tragedien etter den andre, men du velger å leve videre uten å vie selvmordet en eneste tanke. Det betyr at selvmord handler om en rekke andre og mer subtilt psykologiske faktorer, og dermed er det duket for den 15. episoden om selvmord her på SinnSyn.Bli Patreon-medlemVil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal jeg snakke om vennskap og relasjoner. Dette er et stort felt, og her er det mye å si. Dagens episode skraper litt i overflaten, men tematikken vil dukke opp igjen i senere episoder, både her på den åpne podcasten, og på patreon.com/sinnsyn hvor du kan tegne et abonnement for å få flere episoder og masse ekstramaterialet fra denne podcasten. Før jeg åpner for fri refleksjon rundt «vennskapets psykologi», skal jeg kort innom Big Bang Theory hvor Sheldon visstnok har funnet algoritmen for vennskap. Det er fascinerende når noen med autistiske trekk begynner å regne på hvordan man utvikler gode relasjoner. Kanskje er han inne på noe viktig.Det siste segmentet i denne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring vennskapets psykologi. Hva kjennetegner et godt vennskap? Hvordan blir man en god venn? Vennskap er noe av det viktigste vi har. Det kan fungere som bærebjelker som holder oss oppe når livet virker håpløst eller katastrofalt. Venner er våre livliner inn til livet, og det sørger for at ensomhet, meningsløshet og apati ikke får fotfeste i vårt åndelige maskineri. Imidlertid kan vennskap være vanskelig, og noen vennskap er mer belastende enn velgjørende. Noen vennskap er givende, mens andre er overfladiske. Noen vennskap er fortrolige, mens andre er praktiske. Det er mange måter å ha venner på, men vennskap krever en viss investering. Uten å investere i vennskap, blir avkastningen som regel ganske lunken. Hvordan vi skal forstå vennskap, og kanskje først og fremst de vennskapene som ikke fungerer helt optimalt? Vil du vite mer om denne tematikken, kan du høre hele foredraget i episode #35 på Patreon. Denne episoden heter rett og slett «vennskapets psykologi», og der forsøker jeg å gå litt mer i dybden enn denne kortere teaser episoden her fra den åpne podcasten. Hvis du bestemmer deg for å ta en titt på min Patreon-side, eller det jeg kaller mitt mentale helsestudio, vil du tillegg til episoden om «vennskapets psykologi» finne nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode peiler jeg meg inn på forholdet mellom negativitet og positivitet. Disse tankene springer ut fra en bok som heter «The Power of bad» av sosialpsykologen Roy Baumeister og New York Times skribenten John Tierney. En bok om negativitet høres kanskje ikke så spennende ut, men egentlig er den ganske morsom. Den tar for seg såkalte negativitets-bias, og hvordan vår gravitering mot det negative kan forstyrre vår livskvalitet og gi oss et unødvendig destruktiv syn på tilværelsen. Samtidig viser boken hvordan vi på ulike måter kan forstå vår egen hang til det negative, og på sett og vis «finte» denne tankefellen så den ikke blir en bremsekloss på livskvalitet, men snarere noe vi kan brukte til vår fordel. Hvorvidt jeg får frem alt dette i denne episoden, er jeg usikker på, men boken er herved anbefalt.Poenget er at en tendens til å legge merke til alt som er negativt (farlig eller truende) har en åpenbar overlevelsesverdi. Alt som er positivt, velsmurt og velfungerende krever ikke vår oppmerksomhet på samme måte som utfordringer, mangler og feil. Derfor legger vi let merke til det negative, lar det overskygge det positive, og lever et liv i klørne på misnøye, usikkerhet, pessimisme og håpløshet. Det er ikke spesielt lurt, men mange av oss havner lett i et slikt spor. Det viser seg at positive hendelser må oppstå fem ganger så ofte som det negative for at vi skal oppleve en situasjon som ok. Eksempelvis må vi i et parforhold ha fem gode dager for å tåle en krangel. Dersom vi krangler mer en en femtedel av tiden, vil vi oppleve parforholdet som uutholdelig og skilsmissen ligger sannsynligvis rundt hjørnet. Dette kommer jeg tilbake til senere.Bli Patreon-medlemVil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Paula Hall har skrevet boken «Relasjoner for dummies» hvor hun presenterer ulike tips og triks for å styrke parforhold og vennskap. De fleste av oss har mange typer av relasjoner. Noen mennesker gjør oss stressa, irriterte eller rolige. Vi kan ha venner, kjæreste, barn eller svigerforeldre, og det er bare noen få eksempler på livets mangfoldige relasjonelle bånd som binder oss til livet og fellesskapet. Dessverre er det slik at relasjoner kan være ganske komplisert, og de færreste av oss opplever at relasjoner alltid blomstrer eller går på skinner, snarere tvert imot. Av den grunn er det et enormt marked for bøker som skal hjelpe deg til bedre relasjoner, og som kjent har jeg vært en ivrig leser av selvhjelpsbøker, og «relasjoner for dummies» har også lært meg ett og annet. I dagens episode skal jeg åpne med hovedpoengene fra boken til Paula Hall, og deretter skal du få være med til et slags foredrag hvor jeg reflekterer videre over relasjonenes gaver og forbannelser. Vel møtt til en ny episode av SinnSyn.Jeg vil også takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring parforholdets psykologi. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #26 på Patreon. Her finner du episoden som nettopp heter «Parforholdets psykologi». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vi høres forhåpentligvis igjen om noen få dager! På gjenhør!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvis du lurer på om du er en perfeksjonist eller ikke, er det en god sjanse for at du faktisk er det, i alle fall til en viss grad. Og hvis vi skal være helt ærlige, er det også en god sjanse for at en del av oss investerer en del av vår identiteten i å være perfeksjonist på grunn av de positive konnotasjonene av ordet "perfekt" - hvem vil ikke være perfekt?Det kan være viktig å lære seg hva perfeksjonisme er for et fenomen og hvorfor det blir sett på som en negativ ting. Mange hadde fått et langt bedre liv, men mindre stress, dersom de kvittet seg med deler av sin perfeksjonistiske mentalitet.Problemet med perfeksjonisme, er at perfeksjonister faktisk har en tendens til å oppnå mindre og stresse mer enn vanlige mennesker med en viss grad av suksess. Den perfeksjonistiske mentaliteten gjør det mer anstrengende å delta i ulike aktiviteter og vanskeligere å nå sine mål uten å slite seg helt ut.Perfeksjonister kan ligne mennesker vi ser på som effektive og suksessrike, men det er noen viktige forskjeller. Som innledning til dagens episode skal jeg liste opp 10 tegn på at du eventuelt har perfeksjonistiske trekk. Deretter skal du få være med til en refleksjonsrunde hvor jeg drodler mer over perfeksjonismens finurlige vesen. Men før det altså, 10 tegn på at man er fanget i perfeksjonismens klør.PatreonVil du høre enda mer om perfeksjonisme, kan du gå til episode #30 på min patreon-side. På patreon.com/sinnsyn kan du finne en hel time til om perfeksjonismens finurlige og potensielt sett skadelige natur. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. På Patreon ligger masse eksklusivt ekstra-materiale fra denne podcasten. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Mitt mål er å spre kunnskap, interesse og engasjement rundt menneskets sjelsliv til så mange som mulig, for jeg tror det er viktig med en viss grad av innsikt i menneskets mentale operativsystemer (det jeg kaller for SinnSyn). Men podcasten er et krevende prosjekt å holde i gang over tid, men med støtte fra dere kan prosjektet både vokse, utvikle seg og leve lenge. På patreon kan du bidra med et selvvalgt beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er som sagt kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste mennesker har en underliggende følelse av mangel og selvforakt som gir næring til ulike former for psykiske plager, og spørsmål om hva som er meningen med alt strevet, er ikke enkelt å besvare.Før jeg går til dagen hovedsegment, hvor jeg altså snakker om negativt tankegods, skadelige ideologier og eksistensiell angst, skal du få høre Jordan Petersen i en liten vignett om eksistensialismens viktigste budskap. Det er smerte og vanskeligheter innbakt i våre eksistensielle grunnvilkår. Vi lever ikke evig, og vi må forsone oss med vår dødelighet. De fleste vil unngå å tenke på livets endelighet fordi det kan anstifte en ganske formidabel angst, men eksistensialismen anbefaler oss å tenke på alt det som virkelig er tungt og angstprovoserende. I denne tradisjonen heter det seg at svaret eller løsningen på dine verste frykter ligger nettopp i frykten. Du må altså oppsøke frykten for å finne en forløsning, men det er naturlig for oss mennesker å unngå denne typen konfrontasjoner, og dermed lever vi et liv på flukt fra det vi frykter mest, men også på flukt fra svaret på våre eksistensielle dilemmaer. Med andre ord: Det du trenger mest, finner du der du helst ikke vil lete.Takk for at du hører å SinnSyn. Hovedsegmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring menneskets underliggende følelse av mangel og selvforakt som gir næring til ulike former for psykiske plager. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #27 på Patreon. Her finner du episoden 27 som heter «Alle er litt avhengige». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Det var det jeg hadde om negativt tankegods og en underliggende eksistensiell murring. Jeg har adressert min egen eksistensielle uro ved flere anledninger her på podcasten, og jeg har skrevet et hel bok om mitt uavklarte forhold til døden, meningen med livet, frihet og de andre gigantiske spørsmålene som alltid vil hjemsøke vår eksistens. Det er boken som heter Psykologens Journal, og jeg avslutter dagens episode med noen utsagn som oppsummerer det ubehaget jeg også i denne episoden forsøkte å si noe om. Takk for følge og på gjenhør i neste episode.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg møter mennesker som ofte går langt for å tilfredstille andres behov. De tilstreber å legge til rette for andre, varte dem opp, utvise omsorg og hjelp så langt det lar seg gjøre. Dette er gode gjerninger, og man fornemmer at det kommer fra omtenksomme personer. Disse mennesker er altså ekte og elskverdige mot andre, men noen av dem oppfører seg som psykopater mot seg selv. De behandler seg selv nedsettende og bedriver en form for mobbing av seg selv på daglig basis. De elskverdige menneskene er også de mest fryktinngytende mobberne man kan tenke seg, men de mobber bare seg selv. Å være så god utad, og så ond innad, er et ganske vanlig fenomen, og i mildere fasong kaller vi det selvkritisk.Støtt SinnSyn på PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til min Patreon-side. Her finner du over hundre poster med eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, masse videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal du få være med tilbake i biblioterapi. Du hører meg reflektere rundt menneskers empatiske evner. Hva vil de si å være mindful, emosjonelt intelligent og empatisk? Er empati en utelukkende positiv egenskap, eller er dette også et slags emosjonelt navigasjonssystem som kan være feiljustert? Hvis du lurer på om du kan karakteriseres som en empatisk person, finnes det en test du kan ta i sidebar på WebPsykologen underover skriften "Hvor empatisk er du?". Den gir deg ikke et entydig svar på kvaliteten av dine empatiske evner, men den sier noe om hvor god du er til å lese følelser i andres ansikt. Den er litt gøy, selv om den ikke må tillegges alt for mye vekt.Før vi drar igang med dagens hovedsegment, som også er delvis basert på boka til Paul Bloom, «Against empathy», skal du få høre litt hva den fremragende og intellektuelt oppegående norske komikeren, Dag Sørås, tenkte da han leste «Against Empathy». Det er hentet fra showet hans, «Emokrati», fra 2018, og dersom du vil høre hele showet, er det tilgjengelig på Youtube. Ett av poengene i dagens episode, og hovedpoenget til Dag Sørås, er at empati ikke nødvendigvis er så prisverdig som man forestiller seg. Er egentlig mye empati kjennetegnet på en moralsk høyverdig og altruistisk person, eller er det egentlig et karakteristisk trekk hos egoister. Er de empatiske menneskene egentlig selvsentrerte empati-egoister?Støtt SinnSyn på PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til min Patreon-side. Her finner du over hundre poster med eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, masse videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Før jeg avslutter episoden, skal du få en klok definisjon på empati fra en ledende amerikansk professor, Brené Brown. Her presenterer hun fire fasetter ved empati, og som vanlig serverer hun dette med innsikt og tyngde. Jeg anbefaler dere å sjekke ut Brené Brown, enten på Youtube, Tedtalks, hennes egen podcast eller noen av bøkene hun har skrevet. Dette er en dame med integritet og en vanvittig god formidlingsevne.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg ble kontaktet av journalist Inga Vinje Engvik rett før jul 2020. Hun skriver følgende i en mail:Jeg skal skrive en artikkel om forholdet mellom foreldre og barn, med utgangspunkt i Arne Svingens bok "Min Sønn". Boka tar opp temaer som hvor langt er egentlig foreldre villig til å gå for barna sine, selv om det er uetisk.Hun stiller et ganske intrikat spørsmål, og jeg tror at psykologien som vanlig blir entydige svar skyldig. Forholdet mellom foreldre og barn mediers blant annet av det man kaller tilknytningsteori. En trygg og stabil tilknytning regnes ofte som utgangspunktet for en solid og bærekraftig modningsprosess, mens ustabile eller fraværende omsorgspersoner sørger for en mer vaklende og skjør psykologisk profil. I et slikt lys kan man forestille seg at foreldre som prioriterer sine barn i første rekke, nesten uansett hva, i alle fall agerer på en måte som gjør at barnet føler seg prioritert og ivaretatt. Hvis foreldre prioriterer andre hensyn før sine egne barn, selv om disse hensynene kan være moralsk prisverdige, kan man risikere at tilknytningen til egne barn svekkes. I dette spenningsfeltet oppstår det sannsynligvis en rekke moralfilosofiske spørsmål man kan diskutere i hundrevis av år, men Inga og jeg diskuterte dem bare i 45 minutter. Hvis du vil se videoversjonen av hele samtalen mellom Inga og meg, finner du den på Patreon under overskriften «foreldre og barn». For dere som er nye her på SinnSyn, kan jeg kort informere om at Patreon er en side hvor du kan støtte podcasten med et selvvalgt beløp i måneden. Som takk for din støtte, får du et medlemskap på SinnSyns mentale treningsstudio. Det vil si at du får mye mer SinnSyn hver måned. Du får tilgang til mange eksklusive ekstra-episoder, du kan høre meg lese min egen bok «Selvfølelsens Psykologi», se en rekke videoeforedrag som ikke er publisert andre steder og du kan få en ny mental øvelse hver måned som har til hensikt å styrke «mentale muskler». Så snart du tegner et abonnement, vil du åpne alt ekstramateriale som tilhører ditt abonnement umiddelbart. Det vil si at du plutselig får mer enn 100 poster fra SinnSyn som åpenbarer seg i en egen app eller ved å legge inn din eksklusive feed i din favoritt podcast-spiller. Finner du verdi her på SinnSyn, har lyst og mulighet til å støtte prosjektet, og kan tenke deg mye mer materiale fra denne podcasten, så er patreon.com/sinnsyn stedet for deg. Tusen hjertelig takk til alle dere som allerede støtter meg på Patreon. Det er lyttere som dere som gjør det mulig for meg å lage nye episoder hver uke! Tusen hjertelig takk!Vi har hatt epoker hvor foreldre og lærere var lite involvert i barnas sosiale liv, og den største trusselen barn opplevde var andre barn. I dag er både lærere og foreldre langt mer involverte, og noen ganger er det helt nødvendig og viktig, men av og til kan det grense mot overinvolvering. Noen ganger er foreldre så opptatt av barnas ve og vel at de løser alle konflikter som oppstår mellom barna på «foreldrenivå», og i verste fall frarøver vi barna den erfaringen det er å løse konflikter på egenhånd. Jeg har også hørt lærere si at de bruker enorme ressurser på megling mellom barn, konfliktløsning og involvering i sosialt drama på skolen, noe som kan gå på bekostning av undervisning i andre fag.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Evnen til å skape mening i livet, viljen til mening, er helt sentralt i forhold til livskvalitet. Noen eksistensfilosofer sier rett og slett at vi er dømt til å skape mening i eget liv. Frykt, vonde erfaringer, kritikk, mobbing, krig og smerte kan legge beslag på hele vårt mentale apparatur og stenge for glede, mening, lyst, kreativitet og vitalitet. I slike tilfeller risikerer man at meningsløshetfarger livet i dystre toner.For å stange innflytelsen av destruktive følelser har mennesket mange strategier, og noen er mer skadelige enn andre. Eksempelvis kan rusmisbruk tilfører oss en midlertidig opplevelse av glede, velvære og mening, men bivirkningene er store. Det er helt bestemte deler av vår hjerne som koder for de positive og livskraftige egenskapene vi har, og når rusmidler kommer inn og stimulerer disse hjernesentrene på en kunstig måte, slutter hjernen å generere ”lykkelig nevrokjemi” på egenhånd. Dermed risikerer man å falle veldig dypt når man slutter å ruse seg. Å bli nykter handler blant annet om å skape mening og engasjement i eget liv uten kunstige hjelpemidler, og det kan være en vanskelig prosess, men ikke en umulig prosess. Samtidig er dette noe vi alle må arbeide med gjennom hele livet. Evnen til å installere mening i livet, og inngå i betydningsfulle relasjoner til andre mennesker, er uten tvil svært selvmordsforebyggende. Når vi møter mennesker på ”kanten av livet”, er håp kanskje noe av det mest verdifulle vi kan formidle. Her må man imidlertid passe på at man ikke presser seg på med håp og positivitet på en måte som undergraver eller ignorerer opplevelsen av fortvilelse hos den andre. I verste fall blir det en ”tenk positivt” strategi som får den andre til å føle seg ennå mer mislykket. Håp er en viktig ingrediens, men som supplement til andre faktorer som handler om å se, lytte og forstå den andre på dens premisser.Tema i dagens episode er mening og meningsløshet. Dette er også en tematikk jeg diskuterer langt mer inngående i boken som heter "Psykologens journal". Er du interessert i eksistensielle spørsmål, og hvordan vi takler våre grunnleggende livsvilkår på best mulig måte, så er det mulig du finner noen gode innspill i "Psykologens journal". Kjøp den til best pris med gratis frakt og rask levering fra WebPsykologens bokhandel.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal jeg tilbake til Arendal for andre del av foredraget som heter «Alt du tenker og føler er feil». Innledningsvis vil jeg snakke om en tematikk som blir sentral i dagens episode: Hva menes egentlig med mental trening? Jeg har ofte uttalt at jeg misliker å kalle psykiske plager for sykdom. Det er mange årsaker til psykiske plager, og det handler mest om hvordan vi takler livet. Noen mangler kapasitet til å takle livets utfordringer på en god måte på grunn av oppvekst, rusmisbruk eller andre omstendigheter. De er ikke syke, men de har ikke trent opp sine mentale muskler på en  måte som gjør dem istand til å håndtere livet på optimalt vis. Hvor mye dritt livet kaster i trynet på oss, er forskjellig fra person til person. Noen er heldige, og andre er uheldige, men de beste av oss tåler å være uheldige fordi de evner å møte motgang og faenskap med stor mental styrke. Hva innebærer denne typen styrke? Hvorfor er noen bedre rustet i møter med livet enn andre? Ligner det kondisjon? Det er lett å forstå at noen løper fortere enn  andre i et maraton. De som løper fortest er som regel de som har trent mest eller mest effektivt? Kan det hende at dette også er tilfelle ved mental styrke, eller mental kondisjon? Er de mulig å kjøre en slags «psykisk bakke-intervall» hver tirsdag for å vinne over neste livskrise?Dagens episode er også hentet fra den siste boken jeg holder på å skrive. Så snart den er ferdig, finner du den i min nettbutikk på werbpsykologen.no. Liker du denne tematikken, så håpe jeg selvfølgelig at du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og kjøper én eller flere av bøkene mine til best pris med gratis frakt og rask levering. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Mentalt treningsstudio på PatreonHvis du ønsker å melde deg inn i et «mentalt treningsstudio», så foreslår jeg Patreon. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil støtte prosjektet og trene mentale muskler med mer materiale fra denne podcasten, er Patreon stedet for deg. På min Patreon-konto finner du over 30 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning. Du kan selv velge beløp (50, 80 eller 130 nok) per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Siden 2017 har jeg skrevet på den tredje boka i trilogien om selvfølelse. Denne boka er egentlig ikke om selvfølelse, men om selvforståelse. Det handler kort sagt om alle de feilslutningene som skjer i menneskets tanker og følelsesliv, og ikke minst hvordan dette påvirker alle våre opplevelser. Boka skal ta for seg tematikken som er gjennomgående her på SinnSyn, og jeg har tenkt at den skal ha undertittelen «alt du tenker og føler er feil». Muligens er denne boka allerede publisert når denne episoden går på lufta. I så fall håper jeg at du sjekker ut WebPsykologens bokhandel for å skaffe deg et eksemplar fra min nettbutikk.Tematikken i dag er hentet fra denne boka, og jeg skal begynne med et utdrag fra et kapittel om såkalte tankefeil eller feilslutninger. I andre segment skal du få høre litt mer om denne typen feilslutninger fra et foredrag jeg holdt for humanetisk forbund i Arendal 22. januar 2020. I det foredraget gjentar jeg en del av poengene du kanskje har hørt tidligere, men nå er du advart. For deg som hater gjentakelser, så bør du stoppe dagens episode etter første segment.I første del skal jeg snakke om to spesifikke biaser eller tankemessige feilslutninger som kalles for glorie-effekten og horn-efekten. Det skal handle om utseende, og hvordan utseende påvirker vår helhetlige vurdering av et annet menneske.Mentalt treningsstudio på PatreonHvis du ønsker å melde deg inn i et «mentalt treningsstudio», så foreslår jeg Patreon. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil støtte prosjektet og trene mentale muskler med mer materiale fra denne podcasten, er Patreon stedet for deg. På min Patreon-konto finner du over 30 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning. Du kan selv velge beløp (50, 80 eller 130 nok) per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi går rundt med «psykiske målestokker» hvor vi leser av vår egen verdi. Hva som definerer høy verdi som menneske, kommer an på hvilke målestokker vi bruker. Dette er en tragisk misforståelse av egenverdi.Mentalt treningsstudioEllers vil jeg takke deg for at du hørte På SinnSyn. Vil du ha mer materiale enn det du finner her på den åpne podcasten, eller i sosiale medier, kan du tegne et eksklusivt abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det gjør du ved å gå inn på https://www.patreon.com/sinnsyn. Min Patreon konto er en side for deg som finner verdi her på SinnSyn og ønsker å støtte prosjektet med en liten sum i måneden. Det er tid- og kostnadskrevende på drive denne podcasten, men for tiden for jeg ekstra ressurser fra mange av dere som støtter prosjektet på Patreon. Det setter jeg utrolig stor pris på, og dere skal vite at det er dere som holder hjula i gang her på podcasten uke etter uke. Uten noe bidrag fra dere lyttere, hadde jeg ikke hatt kapasitet til å drifte podcasten så aktivt. Men jeg elsker å gjøre dette, og er derfor utrolig takknemlig for alle dere som er mine trofaste Patreon Supportere. Som takk for støtten, får alle supportere et abonnement med ganske mye ekstramateriale fra meg og SinnSyn. Det vil si lydbøker, ekstra episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videoforedrag og intervjuer med mere. For deg som ikke har økonomiske muligheter til å støtte prosjektet, er det helt i orden. Målet mitt er å spre interesse og kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal ikke la seg begrense av økonomiske vanskeligheter. Derfor skal det meste av det som foregår på SinnSyn ligge åpent for alle som følger denne podcasten i sin podcast app, og ikke minst i de ulike sosiale kanalene. Av og til vil du få en episode av denne typen, som du finner i avspilleren øverst, gjerne på en lørdag, hvor jeg ønsker å samle noen shots av SinnSyn, og jeg håper dere opplever det som viktig bruk av tid, og ikke bare som digital tidtrøyte. Takk for følge og velkommen tilbake i en helt nye episode om kun noen få dager. På gjenhør!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når vi tenker på avhengighet, tenker vi ofte på rusmidler, men det er en ganske snever innfallsvinkel til menneskets avhengige tilbøyeligheter. I dagens episode snakker jeg om avhengighet, og jeg baserer meg tidvis på tankene til Gabor Mate. Mate er et usedvanlig vennlig vesen med et særdeles empatisk blikk på menneskers lidelse. Han er lege, født i Ungarn på slutten av 2. verdenskrig, men praktiserer i Kanada. Han har lang erfaring med familieterapi og har en spesiell interesse for utviklingspsykologi og traumer, og ikke minst deres potensielle livslange innvirkning på fysisk og mental helse.Dr Gabor Mate er også en av verdens mest anerkjente tenkere rundt avhengighetens psykologi.I den prisbelønte moderne klassikeren som heter «In the Realm of Hungry Ghost» tegner Gabor Mate oppe en helhetlig og medfølende tilnærming til avhengighet, enten det gjelder alkohol, narkotika, sex, penger eller noe annet selvdestruktivt. Han presenterer det ikke som et fenomen begrenset til noen få ulykkelige sjeler, men som et kontinuum som går gjennom (og til og med underbygger) samfunnet vårt; ikke som en medisinsk "tilstand", men snarere et resultat av et komplekst samspill mellom personlig historie, emosjonell utvikling, kulturelle vinder, kapitalismens hegemoni og hjernekjemi.Jeg har selv hatt stort utbytte av å lese Gabor Mate, og jeg har hatt utbytte av å se ham på youtube eller høre ham på podcaster. Det er en mann med en sympatisk fremtoning og mange fine tanker om vår menneskelige eksistens. Det blir dagens anbefaling fra SinnSyn, og nå går vi over til refleksjoner rundt alt det vi mennesker foretar oss for å unngå noe annet. I dag vil jeg se på avhengighet som alt vi gjør som gir en tilfredsstillelse i øyeblikket, men straffer seg på lengre sikt dersom det blir et mønster i vår atferd. Når vi ser på avhengighet på et kontinuum, og ikke som en lidelse man enten har eller ikke, blir fenomenet relevant for oss alle.Vi du høre mer om denne teamtikken, har jeg laget en eksklusiv epiosde på Patreon. Den heter #27 - Alle er litt avhengige. Takk for at du hørte på. Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hjula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supporter!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi lever i en tid hvor en rekke kulturkritikere klager på at mennesker er selvsentrerte, selvbevisste og på stadig jakt etter selvrealisering på bekostning av mer sosiale hensyn. Kanskje er det en treffende kritikk, men det er også en annen historie som spiller inn i dette bilde, og det handler om hvor strenge mange mennesker er mot seg selv. I min jobb møter jeg til stadighet mennesker som pisker seg selv for små feiltrinn, bedømmer seg selv mot skyhøye standarder og bedriver en kronisk form for selvkritikk som gjør at livet bades en overveldende følelse av fiasko og tilkortkommenhet. Ettersom jeg stadig møte mennesker som har det sånn, har jeg lest en bok av Kristin Neff som heter Self-Compassion. Det er nok en bok i selvhjelps-sjangeren, men som mange selvhjelpsbøker, baserer den seg mye på studier fra psykologi og sosiologi.Dagens episode skraper kun i overflaten på selvkritikkens og perfeksjonismens forbannelser. Vi du høre mer om dette, har jeg leget en timeslang episode på https://www.patreon.com/sinnsyn. På min patreon-side, som jeg også kaller mitt «mentale treningsstudio» finner du en episode som nettopp heter #30 - Perfeksjonismens forbannelser. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned, kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Empati er broen inn til et annet menneske. Empatisk innlevelse er viktig for gode relasjoner, men disse følelsene kan også overvelde oss og anspore til handlinger som gir en lettelse i øyeblikket, men forsterker problemer på lengre sikt. Jeg har snakket med Christian Moen om empati. Christian er en usedvanlig hyggelig fyr med sin egen podcast som heter «Fysioformidlingen». Som det fremgår av navnet på podcasten er han fysioterapeut med stor interesse for forholdet mellom kropp og sinn. I forkant av samtalen sendte Christian meg noen stikkord han gjerne ville innom i løpet av samtalen.Hva er empati?Hva er forholdet mellom empati og moral? Flere følelser er "moralske", men empati er kanskje den man ofte forbinder med moral. Hva er utfordringene med å bruke emosjoner, spesielt empati, for å ta moralske valg? Spørsmålet kan knyttes opp mot strukturelle valg vi tar i helsevesenet (hvem bør få hjelp og hvordan), og personlige valg, både privat og i terapeutrollen (hvordan vi vurderer og investerer i pasienter).Velkommen til en ny episode av SinnSyn, sammen med fysioterapeut Christian Moen.Takk for at du hørte på. Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hjula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supporter!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hver uke møter jeg nye mennesker som er søkt inn til gruppeterapi ved poliklinikken. Jeg møter dem, blir kjent og deretter forteller jeg litt om hvordan gruppeterapi fungerer. Samtidig forteller jeg litt om hvilke andre faktorer som kan være virksomme i terapi. Jeg kan snakke om gruppeterapi i tre dager i strekk, men jeg kan også forsøke å få med det viktigste i løpet av 45 minutter. I dagens episode skal jeg gi deg den korte versjonen. Denne episoden er spesielt for de som vurderer gruppeterapi som behandlingsform, terapeuter som vurderer å henvise pasienter til gruppeterapi, men også til «folk flest» som bare er nysgjerrige på hvordan man ser for seg at mennesker kan utvikle seg psykologisk i møte med andre. Selv om du ikke på noen måte har psykiske plager, men hører på SinnSyn fordi du er interessert i psykologi og filosofi, kan det hende at dagens episode også tilfører deg noen nye ideer du kan sjøsette i eget liv. Velkommen til en gruppeterapeutisk episode av SinnSyn.I det store medisinske leksikon har Ulrik Malt skrevet godt, kort og konsist om hovedtrekkene i gruppeterapeutisk behandling.Nå skal jeg møte en ny pasient som har ytret et ønske, eller meldt en viss interesse, for deltakelse i gruppeterapi. Han har vært en stund i individualterapi uten ønsket effekt, og innser at han er nødt til å utfordre seg selv litt mer for å skape endringer i eget liv. Da han sliter med isolasjon, depresjon, sosial angst, følelsen av å være dum, ikke klarer å formulere seg godt nok, ikke strekke til i møte med andre, anse andre som viktigere og mer verdifull enn ham selv, så tenker han i utgangspunktet at gruppeterapi er sist på hans ønskeliste, men han har forstått at det vi trenger aller mest, finner vi ofte der vi helst ikke vil lete. Gruppeterapi er med andre ord ikke et sted han ønsker å lete etter bedre psykisk helse, men han har altså skjønt at psykiske plager ikke forsvinner av seg selv i komfortsonen, eller dersom vi forsøker å unngå den med ulike fluktforsøk, men snarere at veien til et rikere liv er via en dypere forståelse av smerte, inn i smerten og deretter ut på andre siden. Derfor stiller han opp på mitt kontor, vi hilser og det du nå skal få høre, er den delen av timen hvor jeg forteller litt om hva denne personen kan vente seg i vårt gruppeterapuetiske program, som ikke bare består av mentaliseringsbasert gruppeterapi, men også en rekke andre gruppeterapeutiske settinger. Jeg rekker ikke å si så veldig mye, men jeg tilstreber å lage en kondensert fremstilling av det vi driver med ved gruppe-enheten på dette distriktspsykiatriske senteret som ligger ved foten av Ravnedalen og Baneheia, noen få kilometer utenfor Kristiansand Sentrum. Hvis du vil høre den lange, mer faglige og detaljerte versjonen av mine tanker rundt gruppeterapi, finner du dette i episode#119 - Gruppeterapi del 1#120 - Gruppeterapi del 2#16 - Livet i gruppeterapiJeg har også skrevet i det vide og det brede om gruppeterapi i en egen seksjon inne på WebPsykologen.no. Du finner relevante linker her:GruppeterapiVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvis ikke du vet hvordan du havnet i depresjon, er det vanskelig å finne veien ut. Som regel er en depresjon forårsaket av tusenvis av små unnvikelser, snarveier og tilfeldigheter. Depresjon er en tematikk jeg har snakket om før, men det er også en ganske omfattende tematikk. De aller fleste har opplevd vanskelige perioder med nedstemthet, lite energi og mangel på initiativ, håpløshet og borderline suicidalitet eller en dyp følelse av meningsløshet. Dette tilhører vår art. For at depresjon skal klassifdisre som en psykisk lidelse, må den vare minst to uker med deprimert humør eller tap av interesse i nesten alle aktiviteter.Depresjon kan beskrives som en følelse av tristhet, mangel på motivasjon eller sinne, som påvirker ens hverdag.Her er noen av tegnene på depresjon:Gjentakende tanker på død og selvmordMangel på håp og optimisme, eller skyldfølelseLav selvtillitManglende interesse for vanlige aktiviteterLite energiDårlig konsentrasjonsevneEndringer i søvn og appetitt.Det finnes ingen enkel årsak eller forklaring på hvorfor noen blir deprimert, og som regel har enhver depresjon tusenvis av ulike faktorer som til sammen kulminerer i en depressiv tilstand. For å komme seg tilbake til god fungering og livslyst, må man forstå sin egen unike depresjon. Det er tema i dagens episode. Hvis vi kan forstå vår egen depresjon på en nyansert måte, kan vi etablere tiltakene som må til for å gjenvinne livet.I dagens episode skal du få være med inn i biblioterapi. Det skal handle om hvordan vi forstår en depresjon, hva vi kan gjøre for å få det bedre og hvordan depresjon forebygges. Det verste du kan gjøre for en solid og langvarig god livskvalitet, er å gi deg så snart symptomet er borte. Selv om du har kommet deg til en dag med solskinn, etter ukevis i stummende mørke, må du ikke bare puste lettet og og gå videre. Her er det mye å lære, og hvis vi går glipp av den lærdommen, vil de mørke dagene returnere før vi aner det. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Takk for at du hørte på. Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hjula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supporter!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finnes det spøkelser? Mange tror det. Selv tror jeg at spøkelser finnes på en måte, men ikke på en annen måte. Hva jeg mener med det, vil bli klarere mot slutten av dagens episode. I dag skal jeg tilbake til en tematikk jeg har snakket om før, men også en tematikk som interesserer meg dypt og inderlig. Det skal handle om psyko(myto)logi. I våre store fortellinger finner vi beskrivelser av både spøkelser, monstre, drager og annet skrømt. Er det fortellinger som skal avsløre åndeverden for oss mennesker, eller er det fortellinger som bare har til hensikt å bidra med en litt skremmende underholdning. Det kan også hende at historiene snakker til oss om noe viktig, og at spøkelser og gjengangere faktisk er et fenomen vi må ta hensyn til.Ordet Spøkelse kommer fra middelnedertysk spôkenisse, av spôken, som referert til å «å gå igjen» eller « utføre trolldom»). Spøkelser er også kjent som gjengangere, gjenferd, dauding, skrømt og gespenster i folketroen på paranormale skapninger og avdøde mennesker hvis sjeler går igjen på jorda i etterlivet. Hvorfor hjemsøker disse gjenferdene oss mennesker? Mulige grunner til dette sies for eksempel å kunne være spesielt tragiske og/eller voldelige dødsfall, eller en stor trang til å fullføre noe en ikke fikk gjort før sin død. Forestillinger om dødes ånder og tilsvarende overnaturlige vesener er kjent i alle kulturer, og bygger på troen på at de levende har en sjel som eksisterer uavhengig av kroppen. Folklore og trosforestillinger omkring spøkelser varierer imidlertid sterkt i forskjellige kulturer og til forskjellige tider. Historier om spøkelser har til alle tider vært populær underholdning. Spøkelsesfortellingen er til og med en egen litterær sjanger.Siden vi alltid har hørt om spøkelser, til alle tider og i alle kulturer, kan det bety at de finnes? Tja, det skal jeg reflektere over mot slutten av dagens episode. Vi avslutter med en liten spøkelsesjakt som fører oss inn i hodet på mennesker. Velkommen til en ny episode av SinnSynDet var det jeg tenkte om det jeg kaller for psyko(myto)logi for denne gang. Spøkelser finnes, men de finnes ikke på den måten som mange tror de finnes. Dt er i alle fall mitt ståsted i debatten om spøkelser. Jeg synes imidlertid det er veldig spennende å snakke om historier, eventyr og mytologier å denne måten.Takk for at du hørte på. Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hjula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supporter!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En journalist fra VG, Andrea Schrøder Karlsen, ringer med noen spørsmål om gjerrige menn. Hun lurer på om de er mindre attraktive for kvinner, og det vet jeg strengt talt ikke så mye om, men jeg kan gjette med litt dra hjelp fra psykologisk teori. Jeg vil anta at gjerrige folk er mindre attraktive som partnere,, rett og slett fordi gjerrighet som regel er forankret i egosentriske tilbøyeligheter, og egosentrisme er på mange måter det motsatte av kjærlighet. I dagens episode skal su altså få høre en samtale om gjerrighet og parforhold. I etterkant har jeg undersøkt dette fenomenet ytterligere, og da kan jeg lese på flere useriøse sider at gjerrige menn gjør det dårlig på dating-fronten. DinSide.no skriver blant annet følgende:Et irriterende fakta for mange ikke-så-veldig-rike menn er at til og med den mest umaterialistiske kvinne innrømmer at hun ikke liker gjerrige menn. Grunnene til dette kan overraske deg. Det har lite med selve pengene å gjøre - for kvinner representerer det dine karaktertrekk.Givende personlighetDu skjønner, damer følger med på hvordan en mann bruker penger - eller ikke gjør det. Pengebruken hans blir sett på som en direkte refleksjon av hvor sjenerøs og givende han er som person. For eksempel, en mann som snur på hver eneste krone og sjelden spanderer noe på kjæresten eller vennene sine, blir sett på som en som setter sin egen økonomi over alt annet.Damer vil også gå ut fra at dette karaktertrekket gjelder for alle andre deler av mannen, blant annet hvor åpen han er om følelsene sine og hvor mye kjærlighet han er i stand til å gi.Dette betyr ikke at damer sidestiller kjærlighet og penger, men at de blir mer tiltrukket av en mann som er givende både i ånd og finanser.Jeg tror nok at disse betraktningene kan stemme. Det betyr ikke at man må ha mye penger for å skaffe seg en partner, men man må være raus, og rausheten må være ekte. Man må virkelig føle at man bryr seg genuint om den andre personen, og ønsker vedkommende vel, og det representerer i seg selv en raus holdning. Evnen til å bry seg om andre på en litt selvforglemmende måte tror jeg er en fasett ved kjærlighet, og den kan lett drukne i møte med gjerrige tilbøyeligheter.Velkommen til en ny episode av SinnSyn, og velkommen til enda en prat om gjerrighetens psykologi. Hvis du blar tilbake i SinnSyn katalogen finner du flere episoder om både gjerrighet og egoisme, men nå skal det handle om gjerrighet i parforhold. Det er en formiddag i november 2020, og jeg sitter på kontoret og skal egentlig skrive journal, men så ringer VG, og jeg velger å slå av en prat med den hyggelige journalisten.Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra epiosder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supportere!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På min Patreon-side, som jeg kaller et «mentalt helsestudio» finner du masse ekstra-materiale fra SinnSyn. Blant annet finner du min første bok «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes» som lydbok. Jeg har lest inn ett og ett kapittel over en periode på ett år, og nå er hele boken tilgjengelig som lydbok. Dermed starter jeg på neste prosjekt, som er å lese inn min andre bok «Jeg, meg selv og selvbildet». Disse bøkene inneholder til sammen over 50 øvelser som er laget for å styrke våre «mentale muskler». Jeg ser at innsikt og selvinnsikt i vårt psykologiske liv er noe vi trenger, og noe mange har, men evnen til å implementere denne innsikten i eget liv, er tilsvarende viktig. Det vi kan må brukes, og jeg mener at øvelser kan hjelpe oss å sette teorien inn i hverdagslivet. Av den grunn fungerer mine to første bøker som en slags «treningsmanual» på mitt «mentale helsestudio». Vi du ha med deg hele «Selvfølelsens Psykologi» og de 20 øvelsene som hører til i denne boka, og nå være med på gjennomgangen av «Jeg, meg selv og selvbildet» (jeg leser et kapittel hver måned) så kan du tegne et abonnement på Patreon.I tillegg til lydbøker, får du masse ekstra-episoder av SinSyn, videomateriale og foredrag fra meg, webpsykologen.no og SinSyn. Som supporter av podcasten er du også med på å støtte prosjektet, og det er patreon-lyttere som sørger for at jeg kan prioritere dette prosjektet hver eneste uke. Takk for støtten! Eller… Velkommen som medlem! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn og andre del av samtalen mellom forfatter Erlend Waade, pårørende etter selvmord og forfatter Anne Giljebrekke og enhetsleder ved DPS Arendal Hilde Thomassen. I forrige episode snakket vi om selvmord, og nå skal du få høre fortsettelsen. Vi hadde mange spørsmål på agendaen, og jeg tror vi svarte på ganske mange av dem. I tillegg fikk vi nå en rekke spørsmål fra publikum. Vi forsøkte å svare eller reflektere over det som kom av spørsmål, i tillegg til vår egen spørsmålsliste som hadde følgende punkter.Er det noe forskning på hva er de vanligste årsakene til at et menneske velger døden som løsning? Hva er de vanligste metodene?Hva tenker dere om at åpenhet om selvmord i media (og ellers) kan føre til at flere tar livet sitt?Hvilke tegn bør man se etter, hvis man lurer på om noen har selvmordsplaner?Kan institusjoner i psykisk helsevern gå for langt i forhold til å fjerne alt som kan brukes av pasienter som ønsker å ta livet sitt. Er det en rettighet å få lov til å ta sitt eget liv?Får de som skrives ut etter behandling på institusjon, for lite/tilfeldig oppfølging?Hva med forestillingen om at det er de tøffeste, kuleste og modigste som tar livet sitt? Er det en vanlig forestilling?Hvor skal man lete etter årsaken til at antallet selvmord har gått opp, og ligger konstant høyt: i helsevesenet, i medisinbruken, i prestasjonssamfunnet, i overbeskyttelsen, i rusmidlene, i manglende mening/tro/håp(Gud er borte), kjendiser som tar livet sitt….Hvilke tanker har vi om hjelpeapparatet? Fungerer det? Stemmer det at man må si at man har konkrete selvmordsplaner for i det hele tatt å få hjelp?Som sagt forsøkte vi å reflektere over så mange punkter som mulig, og nå skal du få være med til Teateret i Kristiansand. Det er torsdag 15. oktober 2020 og klokken nærmer seg halv ni på kvelden.Takk for følge og takk til alle dere som støtter denne podcasten på Patreon. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte prosjektet, kan du gå inn på SinnSyns Patreon-konto og bli medlem av mitt mentale treningsstudio. På Patreon får du masse ekstramateriale og eksklusive episoder som tak for støtten. På gjenhør i neste episode.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selvkritikk, eller tendensen til å være opptatt av egne feil og mangler, kan være en sunn måte å øke selvbevissthet og oppnå personlig vekst, men det kan også vise seg å være en alvorlig barriere for ens selvfølelse, selvtillit og sjelefred. Selvkritikk kan imidlertid bidra til at vi lærer av feil og skjerper oss på områder vi må utvikle, men i det selvkritikken blir overveldende, og de kritiske stemmene får hegemoni i vårt eget hode, vil selvkritikken gjøre langt mer skade enn godt.Selvkritikk oppleves vanligvis som negative indre tanker om seg selv, eller mer spesifikt om ens oppførsel eller egenskaper. Når selvkritiske tanker gjelder bredt i stedet for å fokusere på en bestemt oppførsel, kan det være mer sannsynlig at de påvirker trivsel og livskvalitet på en nedslående måte.Her er noen eksempler på selvkritisk babling som til stadighet får overtaket i menneskers indre liv:"Jeg er en fiasko.""Jeg kan ikke gjøre noe riktig.""Jeg er ikke bra nok.""Jeg blir aldri bedre.»her er noen andre eksempler på selvkritikk son antar en litt annen karakter:"Jeg burde ikke ha vært våken så sent i går kveld."«Jeg så for mye på TV og studerte ikke til eksamen. Jeg kan ikke gjøre det lenger. "“Jeg skjelte ut sønnen min for hardt. Jeg bør være rolig mens jeg korrigerer ham i fremtiden. ”“Hvis jeg fortsetter å kjøre fort, kan jeg skade noen eller få en bot. Jeg burde redusere farten. "Takk for at du hører å SinnSyn. Hovedsegmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring menneskets underliggende følelse av mangel og selvforakt som gir næring til ulike former for destruktive mestingsstrategier. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #27 på Patreon. Her finner du episoden som heter «Alle er litt avhengige». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når oppimot 700 mennesker tar livet sitt, og ti ganger så mange prøver, vil også ti til tyve ganger så mange bli berørte i rollen som pårørende og venner av personen som tar eller forsøker å ta sitt eget liv. Med andre ord er tusenvis av mennesker berørt av selvmord her til lands hvert eneste år. I dagens episode skal jeg snakke med tre mennesker om selvmord. Det var et arrangement på Teateret i Kristiansand i regi av Mental helse. Det kom i kjølvannet av verdensdagen for psykisk helse 2020 som hadde overskriften «Spør mer». Verdensdagen var sentrert rundt en oppfordring til alle om å spør mer til andres liv og utfordringer. Det var også en oppfordring til å spørre mer om folk er så nede at de vurderer selvmordet som eneste utvei. Skal vi egentlig spørre oftere og tydeligere til noen som sliter, om de har tenkt på å ta livet sitt? Er det riktig for alle å spørre om det? I hvilke situasjoner passer det å spørre? Hva med de som absolutt ikke vil snakke om det fordi det er å dø de vil? Er det både gode og dårlig måter å spørre på? Dette var tematikk vi ønsket å reflektere over denne kvelden. Ingressen til dagens arrangement lyder som følger:Er det kanskje på tide å bryte tausheten omkring selvmord? For at noe er vanskelig å snakke om, betyr kanskje nettopp at det bør snakkes om. Regjeringen har nå sin nullvisjon mot selvmord. Men er en nullvisjon bare en naiv drøm, eller trengs en så ambisiøs målsetting for å redusere antall selvmord i landet vårt? Når alt for mange tar livet sitt hvert år i velferdslandet Norge, er det kanskje på tide å stoppe opp og ta noen nye grep? Trafikkdøden har blitt kraftig redusert de siste 50 årene. Hovedsakelig pga massive sikringstiltak og kampanjer. Mens antall selvmord har økt i samme periode. Antall selvmord i Norge nå ligger på mellom 6 og 700 hvert eneste år. Og registrerte selvmordsforsøk er det tidobbelte. I tillegg er mørketallene store. Hvorfor får dette så lite fokus? Er ikke selvmordsofre like verdifulle som trafikkofre? Og hvorfor tar så mange unge livet sitt; ikke minst gutter og unge menn? Må vi kanskje begynne å snakke mer om de sårbare guttene/mennene? Og hvor skal vi lete etter årsaker? I helsevesenet, i konkurransesamfunnet, i familien, i sosiale media, i medisinbruken eller i rusmidlene? Og: har den som velger å avslutt livet sitt, også et ansvar.Denne episoden utgjør første del av vår samtale på teateret. Midtveis tar vi en liten pause, og deretter vender vi oss til spørsmål fra publikum. Det blir også en interessant debatt, noe du kan få med deg i neste episode av SinnSyn. Takk for følge og takk til alle dere som støtter denne podcasten på Patreon. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte prosjektet, kan du gå inn på SinnSyns Patreon-konto og bli medlem av mitt mentale treningsstudio. På Patreon får du masse ekstramateriale og eksklusive episoder som tak for støtten. På gjenhør i neste episode. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til en ny episode i serien som heter Shots av SinnSyn. Shots av SinnSyn har også blitt en egen podcast, og den finner du der du hører på podcaster. Her får du små komprimerte og poengterte argumenter fra psykologiens verden. I små vignetter forsøker jeg å oppsummere noen av de viktigste poengene fra podcasten SinnSyn. Jeg er ambivalent til å bruke sosiale medier som kanal, men har tenker at følgende klisjé er ganske riktig: If you cant´t beat them, join them! Når jeg lager en episode på SinnSyn, bruker forholdsvis mye tid på research, og jeg skriver lengre tekster som inneholder de poengene jeg vil ha frem. Det er ikke plass til det jeg vil si på Facebook, Instagram, Twitter og TikTok, men kanskje kan du likevel få noe fornuftig ut av mine oppsummeringer på 1 minutt. Hvis du synes at en enkel tematikk er interessant, vil du også ha muligheten til å koble deg ut av det sosiale mediet og inn på en podcast-app for et dypere dykk i et lengre format som tar deg inn i menneskets psykologiske avkroker.Ellers vil jeg takke deg for at du hørte På SinnSyn. Vil du ha mer materiale enn det du finner her på den åpne podcasten, eller i sosiale medier, kan du tegne et eksklusivt abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det gjør du ved å gå inn på https://www.patreon.com/sinnsyn. Min Patreon konto er en side for deg som finner verdi her på SinnSyn og ønsker å støtte prosjektet med en liten sum i måneden. Det er tid- og kostnadskrevende på drive denne podcasten, men for tiden for jeg ekstra ressurser fra mange av dere som støtter prosjektet på Patreon. Det setter jeg utrolig stor pris på, og dere skal vite at det er dere som holder hjula i gang her på podcasten uke etter uke. Uten noe bidrag fra dere lyttere, hadde jeg ikke hatt kapasitet til å drifte podcasten så aktivt. Men jeg elsker å gjøre dette, og er derfor utrolig takknemlig for alle dere som er mine trofaste Patreon Supportere. Som takk for støtten, får alle supportere et abonnement med ganske mye ekstramateriale fra meg og SinnSyn. Det vil si lydbøker, ekstra episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videoforedrag og intervjuer med mere. For deg som ikke har økonomiske muligheter til å støtte prosjektet, er det helt i orden. Målet mitt er å spre interesse og kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal ikke la seg begrense av økonomiske vanskeligheter. Derfor skal det meste av det som foregår på SinnSyn ligge åpent for alle som følger denne podcasten i sin podcast app, og ikke minst i de ulike sosiale kanalene. Av og til vil du få en episode av denne typen, som du finner i avspilleren øverst, gjerne på en lørdag, hvor jeg ønsker å samle noen shots av SinnSyn, og jeg håper dere opplever det som viktig bruk av tid, og ikke bare som digital tidtrøyte. Takk for følge og velkommen tilbake i en helt nye episode om kun noen få dager. På gjenhør!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gratulerer med dagen. Denne episoden publiseres på selveste 17. mai. På denne dagen i 1814 ble Norges Grunnlov datert og undertegnet av presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll, og over 200 år senere feirer vi dagen med pølser, is og potetløp. Det er fascinerende. Det er ikke så mange land som feirer seg selv på denne måten. For de positive og lettsindige er dette en dag full av hygge og hurrarop, mens skeptikere føler at feiringen stinker av nasjonalisme og selvgodhet. Jeg har det stort sett hyggelig på denne dagen, men husker at jeg skammet meg litt da jeg bodde i Danmark og gikk i et forholdsvis kort 17. mai tog i Aalborg. Danskene synes det var en merkelig tradisjon. Jeg håper uansett at du får en fin dag i dag, og selv om det er 17. mai, er det også mandag, og det betyr en ny episode av SinnSyn. Jeg lager derfor en liten 17. mai episode. Den blir ikke direkte dedikert til 17. mai tematikk, men den inneholder litt snakk om musikk-korps, og da tenker jeg vi er i passe 17. mai ånd. I dagens episode håper jeg å servere deg en psykologisk metafor som jeg selv har god nytte av.I dag skal jeg faktisk ta deg med inn i biblioterapi. Det vil si at jeg har anskaffet meg en mikrofon som kun tar opp min stemme, og kansellerer deltakernes stemmer. Jeg kan ikke dele andres innspill, men ved behov vil jeg gjøre konteksten tydelig ved å spille inn hva som ble sagt så min respons ikke kommer helt ut av det blå. Dagens tema er lidelse og mening, og jeg snakker mye om hvordan jeg betrakter mitt eget indre liv som en skoleklasse. Men i anledning 17. mai, kan jeg like gjerne tenke på mitt indre liv som et musikkorps. Jeg kan oppleve at min egen psyke er som et kaotisk musikkorps hvor jeg må holde styr på en broket forsamling av musikanter med ulike behov. Jeg er dirigenten, og hvis jeg ikke klarer å styre mitt indre liv på en taktfull og harmonisk måte i musikalsk tempo, blir musikken skjærende og sur, både for meg selv og alle som hører på. Hvis jeg ser på mitt indre liv som en skoleklasse, tenker jeg at jeg må være den læreren som alle hørte på og alle hadde respekt for. Jeg må være læreren med naturlig autoritet som styrte klassen med en vennlig, forståelsesfull, men også bestemt tone, og hvis jeg ikke klarer det, risikerer jeg å miste kontrollen på klassen, og da kan det blir ganske kaotisk. Hva er det med lærere som har en slag naturlig autoritet og evnen til å holde de rastløse elevene konsentrerte over lengre tid og dempe konflikter uten å bli rasen? Jeg tror at vi må være en slik lærer i møte med vårt eget indre liv, og jeg tror det kan være vel så utfordrende som det å være klasseforstander for 6. klasse på Bøler, eller leder for musikkorpset som har med seg musikanter fra 8 til 30 år. Å betrakte sitt indre liv som en skoleklasse eller et musikkorps er en metafor jeg synes er ganske nyttig, og når alt kommer til alt er gode metaforer blant de beste psykologiske verktøyene vi har. Selv tenker jeg nok mye i bilder og metaforer, og det hjelper meg til å utlede ulike aspekter og tilbøyeligheter som ligger i skyggen eller utenfor mitt eget SinnSyn. Av og til er gode forklaringer eller metaforer som en lykt vi kan bruke for å lyse opp sider ved oss selv som hittil har ligget i mørket. Håper du kan bruke bildene som tegnes opp i dagens episode.Vi du gå enda grundigere inn i dagens teamtikk, har jeg laget en epiosde #23 - Du må være en god lærer for å få kustus på din egen psyke på Patreon/sinnsyn. På Patreon kan du bli medlem av mitt mentale treningsstudio, støtte podcasten og få masse ekstramateriale. Takk til alle som allerede er Patreon-Supportere! Dere er med på å holde hjula i gang her på podcasten.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.