SinnSyn

I denne episoden skal jeg tilbake til et tema jeg har behandlet tidligere. Det dreier seg om det jeg anser som en grunnleggende misforståelse av psykisk helse. Mange forstår seg selv som syke når de har det vanskelig i livet. Vi kaller angst og depresjon for sykdommer, noe jeg mener er misvisende. Det legger opp til en veldig snever forståelse av psykisk helse. Og dersom vi har en snever forståelse av fenomenet, er det sannsynlig at behandlingen reflekterer den snevre forståelse. I verste fall fungerer ikke det vi driver med i det hele tatt. I denne episoden forsøker jeg å overbevise legene ved Sørlandet Sykehus om den store misforståelsen av psykisk helse. Det er onsdag morgen 28. august 2019 kl. 08.00 og legene fra ulike avdelinger samles for undervisning. Jeg har en halvtime på meg for å si noe fornuftig om psykisk helse. Når jeg har stramme tidsfrister, fungerer jeg ikke helt optimalt. Jeg gjorde likevel så godt jeg kunne, og du skal få høre argumentene mine i første del av denne episoden. Til deg som har fulgt SinnSyn over lengre tid, er dette kjent stoff. Jeg gjentar det likevel fordi jeg mener dette er det viktigste som kan sies om psykisk helse. Det har implikasjoner for hvordan vi behandler pasienter og det påvirker holdningene våre til psykisk helse. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudioEr du mer interessert i mennesket indre liv og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får en eler flere av bøkene mine i posten i løpet av få dager.Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler, og forhåpentligvis vil en sterkere psyke gi færre «bad-hair-days». Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Teespring. Takk for følge og takk for støtten!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det sosiale livet er fullt av koder og spilleregler. Noen blir så fanget av spillet at de glemmer å kjenne etter på hvem de er bak masken. Utfordringen er å bli mer seg selv, istedenfor å leve som en sosial refleksjon. Hvordan gjør man det?Blant de bøkene som har fulgt meg fra første gjennomlesning, er «Walden» eller «Livet i skogen» av Henry D. Thoreau. Av en eller annen grunn ble jeg nesten besatt av hans kjærlighet for naturen, roen ved innsjøen i Concord, Massachusetts, og ikke minst hans underliggende kritikk av forbrukersamfunnet. Samtidig ble jeg opptatt av hans tanker om hvordan kulturen gjennomsyrer oss og påvirker alle våre holdninger og opplevelser av livet. For å finne tilbake til egne preferanser og en renere opplevelse av oss selv og livet, måtte man ut av den kulturelle smeltedigelen, og Thoreau gjør dette ved å flytte alene ut i skogen. Jeg har tre barn og kan ikke flytte ut i skogen for meg selv. Men selv om jeg ikke har muligheten til å leve som en eremitt utenfor allfarvei, så har jeg mulighet til å tenke litt mer over hvordan miljøet, andre mennesker, konformitet og sosiale krav påvirker meg. På den måten kan jeg kanskje unngå å bli det Thoreau kalte for en sosial refleksjon eller en slags kopi av alle andre.Dagens episode skal ikke handle om naturen og miljøvern, noe som ofte assosieres til Thoreau, men snarere fokusere på muligheten for å bli den man er, fullt og helt, og ikke bare være en konform nikkedukke eller et sosialt produkt. I siste del av episoden skal jeg også gi deg en kort oppsummering av en "psykologisk klassiker", nemlig «On becoming a person» av Carl Rogers. Rogers er kjent som opphavsmannen til humanistisk psykologi, og han revolusjonerte terapifeltet med en metode han kalte for klientsentrert terapi. Rogers er kjent som en varm og empatisk terapeut, og på sett og vis var det nettopp denne empatiske stilen som ble hjørnesteinen i hans terapeutiske virke. Rogers var opptatt av at mennesker ofte skjulte seg bak ulike forsvarsverk og påtatte væremåter for å beskytte seg selv, men at dene beskyttelsen stort sett førte til avstand og usikkerhet mellom mennesker. Dette var også hovedtematikken i min bok som heter «Jeg, meg selv og selvbildet», og Carl Rogers var her en vesentlig inspirasjonskilde. Hvis du liker dagens episode, eller er mer interessert i denne typen tematikk og psykologi, så håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologen.noog kjøper boka til best pris med gratis frakt og rask levering. Jeg maser mye om salg av egne bøker, men det er fordi det er min eneste inntektskilde for drift av denne podcasten. Det koster meg enormt med tid og en del penger å holde podcasten vedlike og gående hver uke. Derfor er du med på å støtte prosjektet dersom du kjøper bøkene mine fra WebPsykologen.no. Fra min egen nettside får jeg mer tilbake fra salget enn dersom du kjøper bøkene fra bokkilden eller lignende. Takk for din støtte, og velkommen til en ny episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg var innom Norges Glasset på NRK P1 for å snakke om dr. Phil. Jeg hadde akkurat hørt ham på podcasten til Joe Rogan, og jeg innrømmer at dr. Phil er en mann som har interessert meg i mange år. Jeg har dessverre sett få av sendingene på TV, men jeg har lest boken hans som heter «Life strategier». Det var en interessant bok av en forfatter og psykiater som snakker «rett fra levra». Dr. Phil er en konfronterende terapeut, og i visse henseende kjenner jeg meg litt igjen i en slik terapeutisk stil eller holdning. I denne episoden skal du først få høre et utdrag fra Norges Glasset hvor vi drøfter dr. Phil, og deretter skal jeg gjøre litt rede for kognitiv psykologi, og hvordan det kan avhjelpe depresjon. Jeg skal rett og slett gjengi hovedpoengene fra en av de første og mest toneangivende bøkene innenfor den kognitive terapien, nemlig boken til Albert Ellis og Robert Harper som kom i 1961 og heter «A guide to rational living».Dr. Phil tilhører også den kognitive skolen når det kommer til mange av hans terapeutiske teknikker, og han har dessuten en tydelig forankring i atferdsterapi. Selv har jeg aldri identifisert meg som en kognitiv terapeut. Jeg er nok mer forankret i psykodynamisk teori, mentalisering og dybdepsykologi i mitt terapeutiske virke. Det jeg eventuelt har til felles med dr. Phil, er en tendens til å si ting rett ut, og spørsmålet er om det egentlig er en god terapeutisk strategi. Dette reflekterer jeg over i et foredrag på universitetet i Agder den 12. mars 2019, og et utklipp av dette foredrag utgjør siste segment i denne episoden av SinnSyn. Etter innslaget fra Norges Glasset med dr. Phil som tema, skal jeg altså oppsummere «A Guide to rational living», og som tittelen antyder, handler det om å forholde seg så rasjonelt som mulig til sitt indre liv, og dersom vi klarer å følge Ellis og Harper sine anbefalinger, mener de at vi vil unngå både angst, depresjon, stress, lav selvfølelse og indre uro.Dersom vi forstår hvordan enkelte irrasjonelle tanker fører til negative følelser, har vi nøkkelen til å unngå depresjoner og andre utmattende følelsessvingninger. Ellis og Harper har angivelig skrevet en veileder som kan frita oss for depresjon. Dette, og mye mer, er tema for denne episoden av SinnSyn.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no og SinnSyVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Barn må leke for å utvikle seg både mentalt og fysisk. Kan det hende at voksne også må finne en måte å leke på for å unngå at livet blir gravalvorlig, bekymringsfullt og stressende? Kanskje er det også avgjørende for parforhold?Jeg har tidligere påstått at det motsatte av lek er engst og depresjon (se episode 115 på SinnSyn). Lek er noe vi assosierer med barn og barndom, og utviklingspsykologien påstår at barns lek er helt avgjørende for deres utvikling. Leken er det rommet hvor kreativitet, fantasi og barnets indre liv kan møte virkeligheten i en ufarlig sone. Det er i leken vi utforsker livet og våre egne tilbøyeligheter, og de som aldri får leke, mister seg selv. Leken har kanskje visse paralleller til drømmen. I drømme har vi også en slags kreativ og utforskende arena hvor vi både bearbeider og forbereder livet i den ytre verden. Leken er imidlertid noe som foregår i bevisst tilstand, og gjerne noe vi initierer av egen vilje og lyst. I så måte skiller det seg fra drømmeland. Hovedgrunnen til at barn ikke får anledning til å leke, er frykt. Hvis barnet ikke opplever at de lever i et trygt miljø, vil all deres mentale energi være bundet opp i trygghetssøkende aktiviteter og kontinuerlig monitorering av farer. Livet blir alvorlig og farlig. Det gir lite handlingsrom og mental fleksibilitet, og det blir vanskelig å leve. Leken er kanskje et slags overskuddsfenomen som blir mulig når vi har gode relasjoner og et rimelig trygt utgangspunkt. Senere i livet tror jeg vår evne til å leke kommer til uttrykk på andre måter. Musikk, fotografering, filosofering, debattering, kunst, litteratur og andre kreative arenaer er de voksne menneskenes tumlerom og lekeplass. Denne ideen finner man også igjen i objektrelasjonsteori, og kanskje spesielt hos Winnicott. Donald W. Winnicott legger til at leken er grunnlaget for hvordan mennesker organiserer seg som kulturvesen og eventuelt som kunstnerisk vesen. Når vi som voksne for eksempel hører på musikk, vil vi på samme tid utfolde vårt indre liv av tanker, følelser og forestillingsbilder samtidig som vi berikes av musikken som noe «virkelig» forankret i den ytre verden. På samme måte kan man tenke om religion og myter som eksisterende kulturobjekter som vi utfolder våre følelser, ideer og lidenskaper i nært og gjensidig berikende forhold til. I slike litt diffuse formuleringer tror jeg vi nærmer oss en slags forståelse for lekens verdi. I denne episoden er spørsmålet om leken som et slags psykologisk vedlikeholdsfenomen kan tjene en viktig funksjon i parforhold. Jeg blir oppringt av frilansjournalisten Johanna Håland som skal skrive en sak om lek og parforhold. Hun har intervjuet et lekent par som blant annet spreller rundt på gulvet før de legger seg, og mener at denne typen leken utfoldelse er helt avgjørende for deres parforhold. Å sprelle på gulvet kan jeg over hodet ikke relatere meg til, og jeg tror en slik aktivitet ville oppleves som mer anstrengende enn lekent for min del, men folk er forskjellige. Det mer overordnede spørsmålet er om lek kan være viktig for parforhold, og det spørsmålet tror jeg det er mulig å reflektere fornuftig over ved hjelp av psykologi og psykologiske teorier. Johanna hadde følgende spørsmål:Hvordan kan lek være positivt i et forhold? Hva kan leken gi oss både som par og som enkeltindivider?Hvilke tanker har du om det å leke i voksen alder?Og hvordan gjør vi det? Hvor, hva, når? Hvem er de lekende mennesket? Hvem er det som får dette til?Jeg tror det er mange måter å leke på, og kanskje er kunsten å finne den måten som ligger oss nærmest. Utfordringen blir hakke kvassere når vi skal finne en form for lek som stimulerer to personer og fungerer i parforholdet. Disse teamene forsøker vi å belyse i dagens samtale om lek og parforhold.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange har hodet fullt av stemmer som snakker dem ned. Evnen til å holde en respektfull takt og tone i sitt eget hode, er det samme som god psykisk helse. Selvkritikk er noe de fleste av oss driver med i ganske stor utstrekning. Mange har indre stemmer som poengterer feil og mangler i tiden og utide, og noen har stemmer som forteller oss at vi kommer til å mislykkes uansett, og noen har stemmer som påstår at vi er mindre verdt enn andre eller ute av stand til å fungere som en normalt menneske. Å ha en viss porsjon selvkritikk er ikke uten verdi. Vi kan lære av feil og forebygge fremtidige feil med en slags pågående evaluering av oss selv, men når denne selv-evalueringen antar en mer ufyselig og nedlatende tone, som om vi mobber oss selv, begynner vi å leve i frykt for våre indre kritikere. Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring alle stemmene som snakker til oss fra vårt indre liv. Vårt indre liv er fullt av karakterer og tilbøyeligheter, og vi bør ha en viss oversikt og kustus for å unngå kaos, panikk eller psykisk diktatur. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #23 på Patreon. Denne episoden heter «Du må være en god lærer for å få kustus på din egen psyke» og som sagt går den mer i dybden på tonefallet vi anlegger mot oss selv. Det er ikke sikkert vi hører alle disse stemmene fra vårt indre klasserom, men de fleste av oss har et flertall av meninger som påvirker oss i møte med utfordringer eller livet generelt. I tillegg finner du over 80 andre poster fra denne podcasten inne på min patreon-side. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her er det flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcasten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi kjenner ikke alltid vår egen motivasjon, og veldig ofte tar hjernen snarveier som forkludrer vår oppfattelsesevne. Alle våre opplevelser er beheftet med mentale feilkoblinger. Er det et problem?Jeg har skrevet på en bok i nesten 10 år. Jeg har skrivet nå og da, men i januar 2019 begynte jeg å forhandle med forlaget. Jeg begynte å bli ferdig med manus, og boken skulle handle om hvordan hjernen lurer oss til å se oss selv og verden på en feilaktig måte. Jeg tenkte at boken kunne hete «Hjernen er en løgnhals» eller «Alt du tenker og føler er feil». «Bullshit» var også en tittel jeg tenkte på. Akkurat nå vet jeg ikke hva boken kommer til å hete, men når denne podcasten kommer på lufta, håper jeg at boken er til salgs i min bokhandel på WebPsykologen.no. I første segment av dagens episode skal jeg lese et lite utdrag fra boka. Det handler om våre mentale feilslutninger og hvordan de påvirker livet vårt i ymse retninger. I andre segment skal jeg poste et foredrag som blir repetisjon. De som ikke liker repetisjon, kan avslutte episode etter første segment, men de som har lyst til å høre mer om hvorfor mennesker opplever ting på en litt forvrengt måte, og da med en del referanser til Sigmund Freud, kan velge å beholde hodetelefonene på i en time til. Velkommen til en ny episode av SinnSy.Hjernen er en løgnhalsVi blir bedratt av våre egne resonnementer, og fenomenet kalles bias på fagspråket. Bias er et engelsk ord og det finnes ingen god norsk oversettelse. Bias betyr flere ting, men i psykologisk forstand handler det om at vi er forutinntatte. I forhold til enkelte saker, synspunkter og ideer har vi bestemte preferanser, noe som kan føre til at vi tolker en situasjon på en partisk måte. Siden bias egentlig betyr «skjevhet», og ikke kan oversettes direkte på denne måten, har jeg valgt å kalle det for tankefeller. Skjevhet er også et begrep som er delvis treffende fordi det handler om «skjevhet» i våre fortolkninger, men fenomenet refererer til så mange ulike typer fortolkningfeil at skjevhet ikke blir tilstrekkelig uten flere presiserende ord i tillegg.De fleste av oss har møtt mennesker som er fullstendig irrasjonelle, men likevel overbevist om at de har rett. Det er en tendens som finnes i oss alle, og som regel trenger vi en tredjepart for å avsløre våre feilkoblinger. Ingen av oss er fritatt fra kognitive bias eller tankefeller. Det er et fenomen som påvirker vår oppfattelsesevne, vår hukommelse og fortolkning av hendelser. Kognitiv bias fører til systematiske feil i vår tenkning og det kan skape misforståelser mellom mennesker og forstyrre individets oppfattelse av verden rundt seg. Hvorfor er vi utstyrt med slike feilkoblinger?Første segment i denne episoden er et utdrag fra min siste bok, og hvis du følger SinnSyn, vet du at denne boken er for salg eller kommer for salg på min egen bokhandel. Og hvis du kjenner noen som ikke vet det, så håper jeg du informerer dem. Takk for hjelpen! I avspilleren over kan du etter denne innledningen få med deg mer snakk om Freud, Anna Freud, forsvarsmekanismer og ulike former for tankefeil.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er alltid noe du burde ha gjort, men uansett hvor mye du gjør, dukker det alltid opp nye gjøremål. Hvis du ikke slapper av før du har gjort alt på lista, kommer du aldri til å senke skuldrene.Dersom man tenker at livet skal nytes så snart man har fått gjort alt på listen over ting som skal eller bør gjøres, har man sannsynligvis gått i en av de vanligste livsfellene. For de fleste blir listen over gjøremål aldri tom. I fjord på disse tider begynte jeg en serie med korte episoder med konkrete tips for å unngå de vanligste livsfellene. Siden den gang har jeg sporadisk publisert episoder i denne sjangeren, men nå er det en stund siden. Her kommer imidlertid en ny typisk «selvhjelpsepisode». Jeg tilstreber en kort og konsis argumentasjon for å overbevise deg om at lange lister over ting du må få gjort kan være en dårlig livsstrategi.I serien episoder om ”Tips for et rikere liv” har jeg altså kommet til et ganske utbredt fenomen: Nemlig ideen om at livet dypest sett handler om å få gjort alt vi skal. Mange lever på en underliggende tanke om at de skal slappe av så snart de blir ferdig med å male huset, lande et prosjekt på jobb, få ferdig utdannelsen, få unna selvangivelsen eller tusen andre ting som dukker opp på listen over nødvendige gjøremål. Richard Carlson minner oss på at dette er et utspekulert spill vi aldri kan vinne. Selv om vi jobber til sent på kvelden, står opp tidlig og utsetter samvær med våre nærmeste til fordel for prekære gjøremål, blir vi aldri ferdige. Vi lurer oss selv når vi tror at vi skal bli lykkeligere og roligere så snart vi kan huke av på alle punktene over listen med gjøremål. Som regel blir denne listen aldri tom, og dersom vi utsetter glede, rekreasjon og samvær med våre elskede til listen er tom, går vi sannsynligvis glipp av det som er viktigst i livet.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det finnes enkelte karaktertrekk som forbindes med selvmord. Impulsivitet, aggresjon og introversjon er blant disse. Hvordan henger dette sammen med tanker og handlinger som fører til død?Rent overordnet sett opererer litteraturen med noen overordnede årsaksforklaringer men hensyn til selvmord. Det er snakk om det planlagte selvmordet, det impulsive selvmordet og de selvmordene som befinner seg et sted mellom impuls og mer reflekterte overveielser. I løpet av denne episoden skal vi utforske denne tematikken litt grundigere.Flere studier knytter impulsivitet til selvmordsfare. I en innledende vignett fra et gammelt foredrag snakker jeg om forholdet mellom impulsivitet og selvmord. Evnen til affektregulering, og evnen til å koble inn refleksjon mellom impuls og handling, er en viktig markør i forhold til psykisk sunnhet. Å handle på en impuls i håpløshetens navn kan være dødelig.Denne episoden er basert på følgende artikkel:Karaktertrekk og selvmordsfareSpørsmålet er om noen mennesker er mer utsatt for selvmord enn andre? Og i så fall er utfordringen å kjenne igjen disse menneskene slik at man kan iverksette hjelpetiltak så tidlig som mulig.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er den tredje episoden med shots av SinnSyn. Jeg håper at disse forholdsvis korte episodene med poengterte budskap i raskt tempo kan fungere som en repetisjon for faste lyttere og som en introduksjon til nye lyttere. Materialet er hentet fra mine stunts i de raske sosiale mediene. I høst etablerte jeg en Instagram konto hvor jeg blant annet lager korte filmer hvor jeg ved hjelp av video gir budskapet fra SinnSyn en visuelle dramaturgi, noe jeg synes er litt gøy. Av og til trenger man også en visuell fremstilling av poengene jeg forsøker å formidle. Det visuelle har alltid vært viktig for meg. I mine to første bøker, Selvfølelsens Psykologi og Jeg, meg selv og selvbildet er det bilder på nesten hver side. Meningen er at hvert bilde skal fungere som en liten oppsummering i seg selv, eller som en knagg hvor den aktuelle tematikken kan henge. Jeg henger selv mye av mine tanker på visuelle knagger i hodet, og derfor har jeg bygd opp bøkene mine på samme måte. En podcast er først og fremst lyd, selv om jeg legger mye arbeid i å finne illustrasjonsfoto til hver episode. I mine stunts på Instagram, Facebook, Youtube og TikTok akkompagnerer jeg budskapet i podcasten med en film på rundt 1 minutt. Dette arbeidet stimulerer meg kreativt, og jeg håpet at det skulle gi meg litt mer oppmerksomhet hos et yngre publikum, som ofte trenger en form for anvendt psykologi i alle strabasene mot voksenlivet. Dog ser jeg at de raske sosiale mediene ikke er min plattform, og jeg begriper ikke hvordan folk klarer å tilkjempe seg tusenvis av følgere på Insta og TikTok - Sannsynligvis er det en kombinasjon av utseende, talent og alder, og her er det flere faktorer som ikke nødvendigvis spiller på lag med meg. Stjernene i de sosiale kanalene har nok også en helt egen teft for appellerende materiale, og det er ikke så lett å gjøre Freud super-sexy. Nå har jeg likevel prøvd et halvt års tid, og jeg har ikke gitt opp riktig enda. Er du blant de som ikke følger meg å Instagram, abonnerer på Yoytube kanalen og liker SinnSyn på Facebook, så hadde det vært fint å få deg som følger om ikke annet for å bøte på min følelse av tilkortkommenhet i sosiale medier. Det er også veldig viktig at du abonnerer på SinnSyn i din podcast-app, da det er i podcastformatet jeg trives best.Få mer SinnSyn hver måned!Finner du verdi her på SinnSyn, ønsker å bidra til å holde hjulene i gang, støtte prosjektet og få et medlemskap på mitt mentale treningsstudio med mer SynnSyn hver måned, kan du gå inn på Patreon. Takk til ale dere som allerede støtter SinnSyn på Patreon!Disse små vignettene fra Shots av SinnSyn, har også blitt en egen podcast som nettopp heter Shots av SinnSyn. Den hviler på en plattform som heter Soundcloud, og du kan finne den i iTunes. Abonner gjerne på "Shots av SinnSyn" i din podcastapp så får du ukentlige tilskudd av syn på sinnet. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi kan oppfatte oss selv eller andre som dumme, men ofte handler det ikke om intelligens, men om en dårlig kalibrert psyke. Den toneangivende måten vi tenker og føler på karakteriserer oss, men hvordan ble vi den vi er?Noen påstår at mennesker er dumme. Faktum er at 10 % av jordens befolkning befinner seg i nedre del av normalområdet når det kommer til intelligens, men det er ikke nødvendigvis hvor et menneske befinner seg på en normalfordelingskurve som bestemmer hvordan vi opplever vedkommende. Ofte er det vi kaller dumme mennesker, egentlig mennesker som har en normal intelligens, men forvalter sine følelser og tanker på en måte som virker forstyrrende inn på en relasjon. Det er også mulig å møte mennesker som objektivt sett skårer dårlig på en IQ-test, men som vi oppfatter som varme, imøtekommende, motorisk velitviklende, sosialt kompetente og og sånn sett vil bli vurdert som et menneske langt over gjennomsnittet, selv om de ikke får full uttelling på Wechsler Adult Intelligence Scale. Ofte er det hvordan vår psyke er kalibrert som bestemmer hvordan vi oppfattes av andre og hvordan vi håndterer det sosiale samspillet. Hvis du stadig møte mennesker du synes er irriterende og dumme, kan det også hende at det egentlig er du som er irriterende og dum. I dagens episode foreslår jeg at den vesentligste forskjellen på oss mennesker handler om vårt psykologiske operativsystem, hvordan vi har lært å forstå oss selv og verden gjennom oppveksten og hvordan våre unike opplevelser farger våre sammenstøt med andre mennesker. Det finnes egentlig ikke dumme mennesker, men det finnes veldig mange mennesker som er dårlig kalibrert.I noen situasjoner reagerer vi på primitive måter. Vi oppfører oss umodent, skylder på andre eller nekter å innrømme feil. Hvordan faller vi ned på et slikt nivå? Hva kan man gjøre for å unngå det? I dagens episode skal jeg tilbake til de klassiske psykodynamiske teoriene om menneskets utvikling. Jeg vil innlede med en kort oversikt over vårt psykiske forsvsrsverk, og deretter spille av et lengre segment fra en forelesning jeg holdt ved Universitetet i Agder i januar 2020. Dette er tematikk jeg har publisert tidligere her på SinnSyn, og denne episoden må derfor betraktes som en repetisjon. Jeg har ikke postet dette foredraget før, men innholdsmessig ligner det tidligere episoder fra SinnSyn. En del vil imidlertid være nytt, og for deg som liker de psykologiske teoriene som kaster lys over «the games people play», håper jeg dette kan være en god oversikt eller et godt tilbakeblikk på teorier jeg har undersøkt tidligere. Dagens episode handler rett og slett om hvordan vi mennesker danser sammen i det sosiale landskapet, og ikke minst hvordan og hvorfor vi stadig mislykkes og ryker uklare med hverandre. Jeg skylder på deg, og du skylder på meg og så går det ut over en kollega eller barna. Følelsene våre undertrykkes eller bobler opp der de ikke hører hjemme. Hva skjer og hvorfor skjer det?For å forstå dette, kan man blant annet undersøke menneskets psykiske forsvarsmekanismer. Det primitive og nevrotiske forsvaret opererer på sett og vis utenfor vår bevisste oppmerksomhet, og på den måten kan det skape konflikt og problemer som vi selv ikke er i stand til å oppdage. Selvutvikling handler blant annet om å identifisere slike tendenser hos seg selv. Evnen til å se seg selv utenfra, og andre innenfra, er på sett og vis et kjennetegn på psykisk sunnhet. For at vi skal klare å leve oss inn i andre mennesker og forstå deres reaksjoner, og for at vi skal klare å se hvordan vi selv håndterer vanskeligheter, kan det hende at kunnskap om de ulike forsvarsmekanismene kan gi oss et viktig utgangspunkt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Moderne mennesker har sin oppmerksomhet plantet i smarttelefonen. Vi tar hundrevis av bilder av oss selv og legger det ut i sosiale medier. En stusselig form for samhandling. Sosiale medier gjør samhandlingen mellom mennesker fattig, og kanskje eskalerer en følelse av ensomhet og utenforskap i vår tid. I verste fall ender ensomhet og isolasjon på selvmordsstatistikken. Dette blir en ny episode i serien om selvmord, men den blir ikke like fokusert på selvmordet. Jeg kommer til å snakke om tilhørighet, narsissisme, selfier og selvmord. Men først og fremst vil jeg fokusere på et bestemt psykologisk aspekt som forårsaker selvmord og selvmordstanker, nemlig en følelse av å være utenfor fellesskapet. Noen føler aldri at de går i samme takt som andre, uansett hvor mange venner de har, er det en opplevelse av en usynlig vegg som hindrer nær kontakt. Selvmord er et trist tema, men det det er også et tema som setter oss på sporet av de psykologiske komponentene som fører mennesket på villspor, og i verste fall helt ut av livet. I første segment skal jeg snakke om selvpsykologi og menneskets behov for tilhørighet. Det blir et kort utdrag fra en forelesning ved Universitetet i Agder.Andre segment av denne episoden er basert på følgende artikkel:Kjernen i vårt psykiske livFreud mente at mennesket var styrt av dyriske drifter, mens Kohut mente at mennesket motiveres av streben etter fylde, helhet, harmoni og opplevelse av mening. Hva ligger i kjernen av vårt psykiske liv? Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nytt år og nye muligheter. I tidligere episoder har jeg etterlyst et litt bredere fokus på menneskets helse. Jeg har blant annet foreslått at psykiske utfordringer ikke nødvendigvis bør diagnostiseres, men snarere betraktes som perioder med litt svak «mental kondisjon». Mange psykiske plager, stress, angst og depresjon er ikke sykdommer, men signaler vi må lytte til for å kalibrere vårt eget mentale maskineri. Det er signaler som forteller oss at vi ikke vedlikeholder og utvikler våre mentale muskler på en tilfredsstillende måte. Symptomer av psykisk karakter forteller oss at vi ikke har god nok mental kondisjon til å håndtere livets utfordringer,  men hva skal vi gjøre med det? Hvis jeg sliter med kondisjon, vet jeg at jeg må trene og vedlikeholde trening over lang tid for å gjenvinne pusten og unngå påfølgende livsstilssykdommer. På samme måte tror jeg at vi kan trene vår «mentale kondisjon» for å tolerere stress, følelser, konflikter og kriser av mer eksistensiell karakter. Det er imidlertid lett å vite hva man skal gjøre for å forbedre oksygenopptak og løpe langt uten å stryke med av åndenød. Det er dessverre ikke fullt så enkelt å vite hvordan man skal bygge opp sin mentale kondisjon, og det er tema for dagens episode.Kanskje har du allerede et nyttårsforsett. Hvis du er interessert i hvordan du kan etablere en god plan for mentalt vedlikehold, så har jeg i dagens episode en oppskrift. Denne oppskriften har jeg snakket om tidligere, men både i mitt yrkesaktive og private liv finner jeg frem denne modellen ved begynnelsen av et nytt år. Den hjelper meg å orientere seg i skogen av gode forlaga for å leve et rikere liv. I tillegg hjelper den meg å lage et slags «livsstilsprogram» som passer for meg. Dagens episode mener jeg kan fungere som et helhetlig kart over ulike aspekter ved menneskets liv og helse. Det er en oversikt som skriver seg fra Platon, og den viser oss at menneske er et resultat av både kropp, sinn og samhandling med andre. Hvis vi skal tilstrebe balanse i eget liv, må vi sørge for å ha et øye for alle fasettene som inngår i det typisk menneskelige. Hvis du har et ensporet nyttårsforsett, er det ikke sikkert at det vil tjene deg på en god måte. Fordel tiden du har til rådighet på ulike aktiviteter. I andre segment av dagens episode skal du få et gjenhør med mitt forslag til en helhetlig ivaretakelse av både kropp, psyke og relasjon. Det er et foredrag jeg holdt på legekonferansen i Agder i januar 2020. Salen huset 120 leger som sannsynligvis hadde kjennskap til alt jeg sa, men likevel satte pris på en påminnelse. Håper du får samme opplevelse.Forholdet mellom fysisk og psykisk helseI første del av dagens episode skal jeg snakke direkte til deg som vil vite mer om fordelen ved fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet er viktig for mental helse, og hvordan det fysiske og det psykiske henger sammen, blir i dag opptakten til et enda mer holistisk perspektiv på helse. Min erfaring er at pasienter med psykiske plager, som supplerer samtaleterapi med regelmessig fysisk aktivitet og trening, har bedre progresjon, gjenvinner god livskvalitet raskere og har mindre tilbakefall. Dette er ikke så merkelig, og forskning kan forklare oss hvordan dette henger sammen.Første del av denne episoden er basert på følgende artikkel:Treningsgrupper & psykisk sunnhetMin erfaring er at pasienter med psykiske plager, som supplerer samtaleterapi med regelmessig fysisk aktivitet og trening, har bedre progresjon, gjenvinner god livskvalitet raskere og har mindre tilbakefall.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rett rundt juletider 2020 hadde jeg en hyggelig prat med en venn og kollega, Tor Åge Eikerapen. Han driver en podcast som heter lederpodden, og den er verdt å få med seg hvis man er interessert i arbeids- og organsisasjonspsykologi, lederskap og generelt sett menneskets psykologi in action. Tor Åge er en sprudlende og engasjert psykolog, og vis snakket litt om alt som falt oss inn på slutten av året. Jeg hadde akkurat kjøpt tidenes beste julegave, vi diskuterte status på Covid-19, digitale samværsformer, fraværet av nærkontakt, ensomhet, konspirasjonsteorier, menneskelige feilslutninger og alt annet som er verdt å snakke om på en onsdag i desember. Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle lyttere av SinnSyn et godt nytt år, og virkelig takke dere for følge så langt. Jeg håper dere henger med videre, for tradisjon tro kommer jeg med de viktigste psykologiske tipsene for 2021 i neste episode. Stay tuned!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er mulig å være ensom sammen med mennesker. Det er også mulig å være fremmed ovenfor seg selv. Isolasjon og ensomhet er ofte en vesentlig faktor ved selvmord.Selvmord er alvorlig, men teamtikken veier så tungt at det nesten er umulig å håndtere den uten at man lener seg på galgenhumor. Jeg spiller inn denne episoden i kjølvannet av Ari Behns Selvmord. Han tok sitt eget liv 1. juledag 2019, og for mange preget det hele romjulen og begynnelsen av det nye året. Det gjorde også et sterkt inntrykk på meg, kanskje fordi jeg også hadde lest Inferno - Et skrekkinnjagende manus hvor Ari Behn allerede i 2018 varsler sitt selvmord i en bok som blir mørkere og mørkere for hver side man leser. Jeg fikk et inntrykk av en mann som gjorde depresjonen og selvmordet om til performance kunst, og det vakte en viss uro i meg. Særlig fordi jeg så at dette selvmordet fikk enormt mye oppmerksomhet, og gjerne oppmerksomhet av typen forståelse og gode ord, noe som nesten virket inspirerende på enkelte skjebner som allerede gikk rundt med suicidale tanker. Akkurat nå sitter jeg på jobb og skal møte flere mennesker på kanten av livet. Oppstyret rundt Ari Behn har på sett og vis aktivert lignende tanker i andre mennesker, og januar 2020 har virkelig vært preget av selvmordstanker for mennesker jeg har tett på meg her ved psykiatrisk poliklinikk. Jeg kan ikke huske at selvmordet har preget en januarmåned like mye som januar 2020, og noen av mine pasienter uttaler eksplisitt at det blant annet var den opplevde aksepten rundt Ari Behns selvmord som gjorde tankene om døden mer presserende.Dagens episode skal bli en kort refleksjon over ulike diagnoser vi assosierer til selvmord, samt noen betraktninger rundt den viktigste faktoren til at folk begår selvmord, nemlig ensomhet. Jula er en periode hvor dem som ikke har så mange relasjoner blir minnet på dette i stor skala. Jeg vet at folk som føler tilhørighet, har en flokk som venter på dem, et fellesskap som oppleves meningsfullt, sjelden tar sitt eget liv. Vi kan alle forebygge selvmord ved å ta kontakt, strekke ut en hånd, invitere inn eller møte et blikk. Dette må være den innledende oppfordringer til dagens episode. For de som eventuelt føler seg støtt av humorinnslag i en episode om selvmord, vil jeg beklage, men påstå at dette er et tema som alle bør vite noe om, og da må man kanskje formidle det med grep som gjør at det ikke blir for tungt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forrige episode handlet om ensomhet. Jeg var inne på ulike former for ensomhet og snakket så vidt om julen som ensomhetens høysesong. Det er ikke lett å være alene i en sesong som er bygd opp rundt fellesskap og familie. Følelsen av ensomhet kan være en skrekkinnjagende blanding av angst og tristhet og en slags desperat følelse av å være forlatt i en verden som tilsynelatende ikke bryr seg. I dag skal jeg snakke om det motsatte. Det er forferdelig vanskelig å være ensom, men det er ikke så lett å være i parforhold heller. Konflikter i et parforhold har ikke nødvendigvis samme høye temperatur på skalaen for eksistensiell angst som ensomhet, men det kan være tøffe tak mellom mennesker som egentlig liker hverandre, og spørsmålet er hvordan vi skal klare å vokse sammen, snarere enn å gli fra hverandre. Hvordan skal vi løfte parforholdet opp til stadig bedre nivåer, snarere enn å trekke hverandre ned? Når skal man jobbe videre med en vanskelig relasjon, og når skal man gi opp mens leken er god? Dette er også et aktuelt tema i julen da vil gjerne skal tilbringe litt mer tid sammen med våre nærmeste enn vanlig. I tillegg er forventningene høye med hensyn til rolig musikk, harmoniske barn, lukten av pepperkaker og julestemning, men det er ikke uvanlig at dette bildet forstyrres av krangling og kaos. Julen skal være en fin høytid for raushet, familie og noen tanker om Jesus for de som er kristne, men for mange er julen en utrolig vanskelig tid. Det er vanskelig å være alene, og det kan være vanskelig å være tett på våre nærmeste. Det finnes sannsynligvis en liten harmonisk minoritet som mestrer den julen vi alle ønsker oss, men jeg tror et stort flertall føler mer på press og stress som reduserer evnen vi har til å koble oss på partner og familie på en god måte. Dagens episode skal handle om parforhold, og det skal handle om hvordan vi forstår denne konstellasjonen med et psykologisk blikk. Hva kan vi gjøre for å styrke parforholdet? Når bør vi satse på parforholdet? Det er mange spørsmål, og jeg håper jeg kommer innom de viktigste i løpet av den neste timen. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Takk for at du hørte på. Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hjula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supporter!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ensomhet er et finurlig, dyptgripende eksistensielt og potensielt sett truende fenomen. Vi kan ikke leve uten andre mennesker. Vi trenger å bli sett, bekreftet, få hjelp, gi hjelp, ha betydning og dele opplevelser for å gi dem mening. Når vi mangler relasjoner, enten fordi vi omgås andre med en maske, eller fordi vi sliter med angst og isolerer oss, eller fordi det er en pandemi på gang som krever isolasjon eller av andre årsaker, er denne mangel på en genuin kontakt til andre mennesker alvorlig for vår psykiske helse. I dagens episode skal det handle om ensomhet. Hva er det? Hvorfor oppstår det, og hvorfor opplever mange å ha et stort sosialt nettverk, men likevel en sterk følelse av ensomhet.På Helsenorge står det flere artikler om ensomhet. Der står det at ensomhet dreier seg om en ubestemt lengsel eller et savn etter andre mennesker. Særlig høytider og begivenheter som forbindes med fellesskap og sosiale opplevelser kan bli vanskelige dersom du ikke har noen å dele dem med. Dette er høyst aktuelt akkurat nå. Vi har en pandemi som sannsynligvis eskalerer følelsen av ensomhet over hele landet. Eldre mennesker blant de mest utsatte gruppene, og noen står ovenfor en situasjon hvor de lever litt lengre fordi de unngår Covid-19, men prisen de betaler i psykisk helse og fravær av sine nærmeste på slutten av livet, er høy. Når jeg skriver dette er det heldigvis en vaksine på trappene, og vi håper at 2021 ikke blir et år hvor vi aktivt går inn for å isolere oss, men snarere har forstått viktigheten av relasjoner og prioriterer dette høyt når smittefaren er over. Bare det at vi ikke kan ta på hverandre, skaper en liten avstand, og det er små gester av denne typen som kaster flere gubber på ensomhetsbålet. I tillegg er det jul og høytid som også er høysesong for ensomhet. Jeg vet ikke hvor mange pasienter som sier følgende til meg i disse dager: Også den helvetes jula…Som vanlig er ensomhet noe som treffer dem som ikke har det så bra fra før, og man kunne tenke seg at et virus i utgangspunktet er blind for sosioøkonomisk status, men Covid-19 sparker mest på dem som allerede ligger nede.Nå skal du få være med på et dypdykk i ensomhetens psykologi. Enten man føler på ensomhet eller ikke, så er ensomhet et slags underliggende eksistensielt vilkår som vil feste seg som en klo i magen på de fleste av oss ven en eller annen anledning. Jeg mener også at det er en tematikk som sier mye generelt og viktig om det å være et følende og relasjonelt vesen i verden.I denne episoden får du høre det jeg tenkte om ensomhet en formiddag i november 2020. Nå er det høysesong for denne problematikken, og jeg håper at vi som medmennesker kan gjøre en liten innsats for å bekjempe dette psykologiske viruset som ledsages av det andre viruset som kalles Covid-19. Vi kan gjøre en forskjell for andre mennesker, og en følelse av en forbindelse til andre eller til et fellesskap, er blant de mest antidepressive opplevelsene som finnes. Ensomhet er den mest tungtveiende faktorene som ligger bak selvmordsstatistikkene, og dermed kan vår interesse og håndsutstrekning potensielt sett være livreddende.Takk for at du hørte på. Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hjula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supporter!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Aggresjon er en vanskelig følelse. Undertrykt aggresjon kan bli eksplosivt, enten utover eller innover. Innadvent aggresjon kan i verste fall kulminere i selvmord.Det er ikke noe enkelt svar på hvorfor noen plages av selvmordstanker. Årsaksforholdet bak et selvmord er som regel svært sammensatt. Likevel går det an å si noe om tendenser i forhold til psykologi og det selvmordstruede sinnelag. I denne episoden fortsetter jeg å utforske selvmordets psykologi. Jeg er overbevist om at kunnskap om dette tema i seg selv kan ha en positiv effekt dersom man befinner seg i en situasjon hvor man er langt nede eller kjenner noen som trenger hjelp og støtte. Midt i en krisesituasjon bør man først og fremst forholde seg til retningslinjene i artikkelen Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker, men det kan også hende vi stiller sterkere i en vanskelig situasjon dersom vi har mer kunnskap i bakhånd.Mange studier viser en sammenheng mellom aggresjon og selvmordsfare. De som er ”varmblodige” og lett affekterte har en høyere risiko i forhold til selvmord. Dette henger sammen med det impulsive selvmordet som jeg skal beskrive senere i dagens episode. Samtidig finner vi en annen ”psykologisk makup” hvor såkalt innadvent aggresjon representerer en risiko for selvmord. Even til å uttrykke sine følelser på en måte som ikke er til skade for oss selv eller andre, er på sett og vis et av livets viktigste kunststykker. Noen reagerer raskt med sinne ved minste motstand, mens noe sier aldri fra i møte med situasjoner som plager dem. Noen er rett og slett usikre og redde i møte med kraftige følelser, unngår konflikt, trekker seg unna, og holder aggressive følelser på god avstand. Dette kan i verste fall føre til kraftige psykiske spenninger som kulminerer i et slags raseriutbrudd vendt innover. Og noe av det mest aggressive man kan gjøre mot seg selv, er kanskje suicid. Innadvent aggresjon er noe jeg kommer tilbake til i andre segment av denne episoden. Før dette skal jeg snakke om det impulsive selvmordet, og i den forbindelse spiller jeg av et foredrag fra 2010. Dette er et foredrag foran et publikum, og da er det alltid fare for at jeg sier noe dumt eller ubetenksomt. Ber om forståelse og forlatelse for dette på forhånd.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Av og til rammes jeg av en overveldende angst. Jeg er bevisst min plass i livets bokholderi, og denne innsikten har jeg visstnok arvet fra Adam og Eva. Denne selvbevisstheten er også en byrde, og med et team bestående av prest, psykolog og forfatter diskuterer vi denne tematikken.Troen på en dypere mening med livet kan være med på å sette hverdagslivets utfordringer og plager i perspektiv. I min jobb som psykoterapeut ved en psykiatrisk poliklinikk møter jeg ukentlig mennesker som først og fremst sliter med en følelse av meningsløshet. De kan ikke se at de selv eller livet har noen betydning, og de makter ikke å skape mening i eget liv. De preges av likegyldighet og har ofte tanker om at det kan være like greit å dø. Som terapeut er det ikke så lett å snakke den nihilistiske pasienten tilbake til livet. En del kristne teologer har hevdet at moderniteten representerer en avvisning av teisme, og at en slik avvisning innebærer en form for nihilisme. Noen forstår altså vår tids meningsløshet som et resultat av sekularisering. Når livet mister sin åndelige overbygning, står mennesket alene tilbake på en tilfeldig planet i universet, blottet for mening.I boken som heter «Psykologens journal» har jeg jobbet, eller skrevet, mye om min egen eksistensielle angst, og min verste fiende er meningsløsheten. Jeg opplever at livet mitt er veldig meningsfullt. Jeg har 3 barn, kone, familie, venner, jobb og hobbyer og alt sammen fyller meg med en voldsom følelse av takknemlighet og mening. Hver gang jeg ser inn i barnas øyne, fylles jeg av beundring og enorm glede. Disse følelsene er helt fantastiske, og jeg opplever dem blant livs største høydepunkter. Om kvelden leser jeg for barna før vi slukker lyset og sier god natt. Siden den mellomste er i en litt utrygg fase, liker han at jeg ligger i sengen til han har sovnet. Jeg ligger og ser på barna idet de sovner inn, og jeg kan kjenne på kjærlighet, fascinasjon og takknemlighet, men så plutselig druknes de gode følelsene i en flodbølge av panikk og uro. «Hva har du gjort?» sier en stemme inni meg. Du er ansvarlig for at disse små uskyldige menneskene har kommet inn i denne verden som kanskje kollapser innen kort tid. Og det er ikke det verste. Det verste er at de kan få det veldig bra, bli lykkelige og glede seg over livet, for så å innse at alt er helt meningsløst. Vi er bare en ubetydelig biologisk prosess som fødes, lever og dør i et kaldt, mekanisk univers som ikke har noen omtanke eller omsorg for noe som helst.Takk for at du hørte på. Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hjula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supporter!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg undersøker flere årsaker til selvmord. Når dette spilles inn, tar Ari Behn farvel med verden. Det blir også tema i en litt dyster episode av SinnSyn.Dette blir en ny episode i serien om ulike perspektiver på selvmord. Depresjon, fortvilelse, lav selvfølelse, overveldende skyldfølelse, kroniske smerter, tap av verdighet, jobb eller relasjoner er blant de utallige årsakene ti selvmord. I denne episoden skal vi ha fokus på en litt annen variant av årsakene bak selvmord. Ideer og ideologisk tankegods er også en årsak til selvmord som ikke er helt uvanlig. Vi kan rett og slett henledes til å tro fullt og fast på en idé som ansporer oss til å ta vårt eget liv. Kanskje kan man forstå det som et slags «virus på tanken».Virus og bakterier gjør mennesker syke, men det kan ofte behandles. Virus på tankegangen er vanskeligere å behandle, og selvmordsbomberen i Stockholm er bare ett eksempel på hvor galt det kan gå.Dette ble også en episode hvor jeg er nødt til å snakke litt om Ari Behn. For lyttere av SinnSyn vil Aris selvmord være noe som skjedde for lenge siden, men når jeg spiller inn denne episoden, har det akkurat skjedd. Ari Behns død gjorde et forskrekkelig inntrykk på meg. Jeg ble nødt til å snakke om det i dagens episode, noe som kanskje gjør episoden litt usammenhengende. Ari Behn: R.I.P. Jeg er dypt fascinert av Ari Behn, og spesielt hans litterære karriere.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg mener at man risikerer å bli overfladisk, dum og ukonsentrert av å bruke for mye tid på raske sosiale medier, men likevel har SinnSyn en konto både på Facebook, Instagram, Twitter, Youtube og TikTok. Når jeg lager en episode på SinnSyn, bruker forholdsvis mye tid på research, og jeg skriver lengre tekster som inneholder de poengene jeg vil ha frem. Det er ikke plass til det jeg vil si på Facebook, Instagram, Twitter og TikTok, men kanskje kan du likevel få noe fornuftig ut av mine oppsummeringer på 1 minutt. Hvis du synes at en enkel tematikk er interessant, vil du også ha muligheten til å koble deg ut av det sosiale mediet og inn på en podcast-app for et dypere dykk i et lengre format som tar deg inn i menneskets psykologiske avkroker.Jeg synes faktisk det er ganske gøy å produsere korte videoer med et så konsist budskap som mulig. Dersom du følger SinnSyn på Facebook, Instagram, Twitter, Youtube og TikTok kan du få med deg dette innholdet hvor det visuelle også blir en viktig faktor. I dagens episode får du ikke med deg det visuelle, men jeg skal gi deg noen shots av SinnSyn som forhåpentligvis får deg til å tenke på noe helt nytt, eller tenke annerledes om ting du har tenkt på mange ganger før. Eller vil jeg takke deg for at du hørte På SinnSyn. Vil du ha mer materiale enn det du finner her på den åpne podcasten, eller i sosiale medier, kan du tegne et eksklusivt abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det gjør du ved å gå inn på https://www.patreon.com/sinnsyn. Min Patreon konto er en side for deg som finner verdi her på SinnSyn og ønsker å støtte prosjektet med en liten sum i måneden. Det er tid- og kostnadskrevende på drive denne podcasten, men for tiden for jeg ekstra ressurser fra mange av dere som støtter prosjektet på Patreon. Det setter jeg utrolig stor pris på, og dere skal vite at det er dere som holder hjula i gang her på podcasten uke etter uke. Uten noe bidrag fra dere lyttere, hadde jeg ikke hatt kapasitet til å drifte podcasten så aktivt. Men jeg elsker å gjøre dette, og er derfor utrolig takknemlig for alle dere som er mine trofaste Patreon Supportere. Som takk for støtten, får alle supportere et abonnement med ganske mye ekstramateriale fra meg og SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I hvilken grad menn og kvinner er forskjellige, er kanskje et åpent spørsmål, men mange vil mene at menn og kvinner forvalter vennskap på litt ulike måter. Kvinner er nære, går dypt og prioriterer relasjoner høyt, mens menn holder litt mer avstand og foretrekker konkurranser fremfor dype samtaler? Stemmer dette? Eller er det en villfarelse født av utdaterte stereotyper?I forrige episode kunne du høre journalist Kjersti Skotheim og meg diskutere vennskap. Samtalen varte i over én time, noe som ga Kjersti ganske mye redigeringsjobb. Hun sendte et utkast til meg, og jeg hadde behov for å gjøre en del endringer. I dagens episode skal du først få presentert Kjersti sin artikkelen som kom på trykk i Dagbladet. Det du sjal få høre her er en versjon hvor mine innspill er redigert av meg, noe som senere ble redigert videre av Kjersti. Hun hadde intervjuet flere fagfolk og gjort grundig research for å komme i dybden på dysfunksjonelle vennskap. Hun var altså interessert i venner som «tapper oss for energi». Med andre ord var hun ute etter en forståelse av den «dårlige vennens psykologi».I sine undersøkelser ønsket hun altså svar på hva som kjennetegner det hun kaller «energityver», og i første segment av dagens episode får du høre en tidlig versjon av Kjersti sin sammenfatning. I andre segment skal jeg konsentrerer meg om et annet interessant fenomen, nemlig hvorvidt man finner kjønnsforskjeller i vennskap. Forvalter menn og kvinner sine vennskap på forskjellige måter?Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen venner tapper deg for energi og egger til konflikt. Noen kommer under huden på deg, dominerer eller styrer deg med skyldfølelse. Hva kan vi si om de dårlige vennskapene?Denne gangen har jeg snakket med journalist Kjersti Skotheim fra Dagbladet. Hun henvender seg med følgende mail:«Hei! - Jeg jobber med en sak om såkalte energityver, venner som utmatter deg og i verste fall «spiser» deg opp. I den forbindelse vil jeg gjerne intervjue Sondre eller Janne Risholm Liverød.»Jeg er på juleferie, men finner tid til å snakke med Kjersti. Det blir en lang samtale om vennskap. Hvordan blir man en god venn? Hva kjennetegner gode venner? Hva er det med mennesker som ikke fungerer som venner. Hvordan kan vi forstå mennesker som «bruker opp» vennene sine. Går det an å si noe generelt om dette? Kjersti kaller det for «energityver», og jeg har tidligere kalt det for «psykiske vampyrer». De fleste av oss har opplevd vennskap som tar mer enn de gir, og her finnes det mange mulige forklaringer. I dagens episode skal du få høre vår samtale om ulike aspekter ved «Vennskapets psykologi».Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selvmordet er ikke alltid forankret i en personlig tragedie. Det finnes selvmord som i langt større grad reflekterer kulturelle strømninger og ideologiske overbevisninger.Finnes det situasjoner hvor selvmordet representerer et godt valg? Har vi lov til å ta vårt eget liv? Selvmord handler ikke bare om personlige kriser og psykologi, men også om livssyn og sosiologi. Dette blir nok en episode i serien om selvmord. Jeg anser at tematikken er viktig fordi den pirker i menneskets eksistensielle grunnvilkår, og på verdensbasis er forekomsten av selvmord høy. Med andre ord er det en vanlig dødsårsak. Wikipediahar lister rystende data fra de litt usikre selvmordsstatistikkene:Verdens helseorganisasjon anslår at det blir begått i alt over en million selvmord i verden hvert år. Det er flere som dør av selvmord enn av krig, vold og kriminalitet til sammen. Selvmordsforsøk og selvskading er nært forbundet med selvmord og øker problemets omfang ytterligere. Et problem med å kartlegge antall selvmord, er at siden emnet er tabubelagt kan statistikken enten være forskjønnet, eller det kan være en underrapportering av antall selvmord.De høyeste selvmordsratene finner vi i enkelte østeuropeiske land mens land i Latin-Amerika og Asia ofte kan vise til lave selvmordsrater. Det er imidlertid vanskelig å sammenlikne forekomst av selvmord over landegrensene, fordi registreringen av selvmord varierer fra land til land og dødsårsaksregistrene vanligvis er ufullstendige. Bortsett fra på den kinesiske landsbygda, er det flere menn enn kvinner som tar livet sitt.Selvmord er en tragisk og komplisert affære. Finnes det situasjoner hvor selvmordet representerer et godt valg? Har vi lov til å ta vårt eget liv? Hvordan havner mennesker i en livssituasjon hvor livet fremstår så dystert at suicidet representerer den eneste utgangen? Selvmord handler ikke bare om personlige kriser og psykologi, men også om livssyn og sosiologi. Det viser seg at risikoen for selvmord øker når solidaritet og samhold i en bestemt gruppe svekkes eller forandres. I denne episoden skal vi se nærmere på selvmordet som fenomen og presentere noen av de synspunktene ulike kulturer og filosofiske tradisjoner har hatt på det ultimative valget mennesket har når det kommer til liv eller død.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg har besøk av en forsker som skal kikke terapeuten i kortene. Hva tenker jeg om terapi, angst, mening og møte mellom mennesker. Mange har behov for noe som er større enn dem selv, men er det plass i terapirommet?I dagens episode skal jeg først lese et kort utdrag fra siste del av min bok som heter «Psykologens journal». Det er i denne boken jeg opptrer mest personlig, mest naken, og det er her jeg reflekterer mest over min egen rolle i møte med andre. Det er også i denne boken jeg reflekterer mest over livssyn, og hvordan det påvirker tanker, følelser og handlinger. Etter et kort utdrag fra «Psykologens journal», skal du få høre samtalen jeg hadde med Lars. Gjennom samtalen sikter vi i stadig større grad mot de eksistensielle sidene ved livet. Selv har jeg en type angst som er altoppslukende. Den rammer meg som en slegge, og fjerner alle farger fra livet. Den er så mørk og skrekkinnjagende at jeg er nødt til å flykte når den viser seg. Den gir meg kvalme og brekningsfornemmelser. Kanskje bør jeg bli kjent med den, og det var også målet med «psykologens journal», men stadig vekk er jeg for redd, så liten og maktesløs i møte med noe som uendelig stort og svart.Utdrag fra Psykologens JournalNår man som terapeut forsøker å lede mennesker ut av relasjonsproble- mer, angst, depresjon, fortvilelse, sinne, bitterhet, forakt og andre mørke sinnstilstander og livssituasjoner, vil man at de skal slutte å unngå det som oppleves forferdelig. Som venn vil man kanskje foreslå at personen skal tenke på noe annet, gå en annen vei, ikke bry seg eller leve mer lettsindig, men som terapeut foreslår man altså det motsatte. Du må vie mer oppmerksom- het til det som gjør vondt. Av alle psykoterapeutiske strategier er dette på toppen av listen over de tingene som bidrar til bedre psykisk helse. Jeg har jobbet 14 år som psykoterapeut og møtt hundrevis av mennesker som ikke kjente til dette budskapet. Jeg var heller ikke klar over dette før jeg leste Jung på universitetet. Dybdepsykologien var tydelig på at det du trenger mest, finner du der du har minst lyst til å lete. Jeg mistenker at mange moderne mennesker mangler kontakt til «universets sanger» eller veiledningen til selve livet, og da er det ikke selvsagt at man bør oppsøke mer smerte når man allerede føler seg overbelastet. Kanskje tilhører vi en tid som attpåtil gir oss den motsatte beskjeden. Vi får høre at vi skal følge våre interessert, lyster eller magefølelsen for å realisere oss selv. Det er lett, og hvis det fungerte, hadde alle vært opplyste og selvrealiserte. Jungs innfallsvinkel er motsatt. Han sier at du skal gjøre det som er meningsfullt, være oppmerksom, være oppriktig, bevisst og følge sannheten, og det vil ta deg til et sted som er verre enn du noensinne har forestilt deg. Det er den vanskelige veien som gjør deg til et opplyst menneske. Det er fascinerende at Jung utledet dette ved å studere religion og mytologi, og det er like fascinerende at erfarne klinikere og psykoterapiforskning kan bekrefte at mer bevissthet er den beste medisin for sjelelige plager. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For nye lyttere er dette en kort introduksjon til SinnSyn, og hva du kan forvente å finne på denne podcasten. For gamle lyttere blir dette en liten cocktail av innspill fra ulike episoder. Jeg kaller det shots av SinnSyn.Jeg er overbevist om at hjernen er noe som kan og bør trenes på lik linje som resten av kroppen, men hvordan gjør man det? Man bruker hodet sitt, og SinnSyn har som mål å utforske dette terrenget. På SinnSyn forsøker jeg å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på.SinnSyn handler om å se sitt eget sinn. Det er i slekt med begreper som mentaliseringsevne og selvbevissthet. Hjernen vår fabrikkerer alle våre opplevelser av oss selv og livet, og denne prosessen er påvirket av fortidens erfaringer, tilfeldige humørsvigninger, blodsukker, tendens til pessimisme eller optimisme og mye mer. Valøren i våre opplevelser bestemmer i høy grad hvilke valg vi tar, hvordan vi lever livet og vår livskvalitet. Derfor er det viktig å være litt oppmerksom på hjernefabrikkens aktivitet, og psykologi handler om denne typen oppmerksomhet. På SinnSyn forsøker jeg å formidle psykologi til fagfolk og folk flest, og målet er å beskrive menneskers indre liv på en måte som kan stimulere til selvrefleksjon og en dypere innsikt i menneskers motivasjon og oppførsel. Her kommer en kort beskrivelse av et tyvetalls episoder som du finner på podcasten. På SinnSyn har jeg publisert langt over 200 episoder, og alle sammen tilstreber å lodde dybden i menneskets indre liv og sette ord på det som er usagt i relasjonen mellom mennesker. Er du litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, kan det hende SinnSyn er podcasten for deg. Vil du følge med på aktiviteten, må du abonnere på podcasten i din podcast-app, like webpsykologen og SinnSyn på Facebook, Instagram, Twitter, Youtube og TikTok. I de raske sosiale mediene lager jeg korte videoer som oppsummerer en del av hovedpoengene fra podcasten, og jeg kaller det shots av SinnSyn. På YouTube finner du lengre foredrag og forelesninger i samme takt og tone som alt annet materiale fra webpsykologen og SinnSyn. Hvis du vil har mer av SinnSyn enn det du finner i disse kanalene, kan du skaffe deg et eksklusivt abonnement på SinnSyns mentale treningsstudio. Siden denne episoden postes som en trailer, og ikke som en selvstendig episode, skal du nå få et titalls shots av SinnSyn som en smakebit på noe jeg håper du vil ha mer av, eller som en kort oppsummering for deg som allerede er fast lytter av SinnSyn. Følgende gir deg altså en kort innføring i et tilfeldig knippe av temaer du finner på SinnSyn, og ikke minst hvor du finner dem. Dette er langt i fra hele katalogen, men det representerer tematikken du kan forvente å finne på denne podcasten. Velkommen til SinnSyn og hold deg fast, for dette går fort!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen mennesker har uforholdsmessig høye krav til seg selv. Kanskje tror man at høye ambisjoner er synonymt med et vellykket liv, men ofte er det motsatt. Man risikerer å løpe gjennom livet uten tid eller evne til å nyte det. Hva er vitsen med det?Noen mennesker knytter følelsen av egenverdi, indre fred og lykke opp mot prestasjoner. Da risikerer man at livet blir et pliktløp preget av et ustanselig press for å være god nok - På livets tredemølle uten pause. I dagens episode skal jeg innlede med noen tanker om perfeksjonisme, stress, krav og press. Dette er også en episode som skriver seg inn i serien om selvmord. Selv om mange menneske føler seg både presset og stresset, er det ikke nødvendigvis en mentalitet som ansporer til selvmord, men det kan representere en risikofaktor. I følge teoretikerne bak den såkalte skjematerapien, Young og Klosko, kan mennesker som føler et kronisk jag etter å prestere perfekt, være i faresonen for en rekke stressrelaterte sykdommer, samtidig som de selv er oppmerksomme på en forhøyet selvmordsrisiko i denne gruppen. Dagens episode innleder med en del refleksjoner rundt en galopperende mentalitet som gjør livet anstrengende, og deretter skal jeg spille av en liten vignett fra et foredrag jeg hold ti 2013 om denne tematikken.I denne episoden får du også høre om en dame som forsøkte å ta sitt eget liv, men utrolige omstendigheter førte til at hun overlevde. Det ble et vendepunkt for denne dama. Gjennom mental trening og mindfulness klarte hun å frede noen øyeblikk fra tankenes tyranni, og her åpnet det seg en liten pause hver dag. Denne pausen utvidet hun fra uke til uke, og meditasjon ble en viktig del av hennes livspraksis. Terapi med fokus på introspektiv selvforståelse i kombinasjon med meditasjon klarte å endre hennes fokus. Langsomt etablerte det seg en slags ny holdning til livet hvor det var mulig å hvile og føle glede uten å være best, ha full kontroll, prestere perfekt eller fungere som superkvinne.Slike fortellinger viser oss at det er mulig å forandre livet ved å endre fokus, og mindfulness kan være et viktig verktøy i en slik prosess. Er du mer interessert i mindfulness, anbefaler jeg min samleside som kalles Lær deg mindfulness her på WebPsykologen.no. Du finner linken til denne siden i sidebar. I denne episoden har jeg også fokusert på såkalte negative leveregler. En negativ leveregel er et mønster som utvikler seg fra tidlig alder og får gjenklang gjennom hele livet. Det er som om våre tidligste erfaringer på sett og vis blir toneangivende for vår videre livsførsel. I verste fall lever med svært negative leveregler som påvirker måten vi tenker, føler og handler på. Teoretikerne bak ideen om negative leveregler har definert og beskrevet et tiltalls negative livsmønstre. Er du mer interessert i leveregelpsykologi, kan du sjekke ut den såkalte  ”selvhjelpstest” med fokus på å kartlegge eventuelle negative leveregler i ditt eget liv inne på webpsykologen.no. Inne på siden finner du en link i sidebar med den litt misvisende tittelen «personlighetstest».Selvmord er også noe jeg har skrevet mye om på webpsykologen, og du finner alle våre artikler om dette tema under kategorien Selvmord.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Suicidologi er vitenskapen om selvmord, selvdød, frivillig død eller suicid. I denne episoden vil jeg se på psykologiske, sosiologiske og filosofiske perspektiver på en aktiv handling med døden til følge.Kanskje, men mange vil hevde at man kan leve forbi selv de mest håpløse livskriser og den dypeste smerten. Selvmord er ingen utvei. Dette er absolutt ikke et enkelt spørsmål, men i dagens episoden skal vi forsøke å tenke rundt denne tematikken. Dette blir nok en episode i serien om selvmord. Selvmordet er et komplisert fenomen med utrolig mange kompliserte spørsmål. Her på SinnSyn har jeg en ambisjon om å utforske selvmordet i en serie med flere episoder som kaster lys over tematikken fra ulike perspektiver. I dag skal vi undersøke om det egentlig finnes selvmord som kan begrunnes på en rasjonell måte. I prinsippet vil jeg påstå at det finnes få eller ingen rasjonelle grunner til å ta sitt eget liv, men når dette er sagt, så innser jeg at det finnes situasjoner hvor selvmordet kan fremstå som et rasjonelt valg. Kroniske smertetilstander uten utsikt til bedring kan sannsynligvis være helt uutholdelig. Kanskje finnes det flere tilfeller. Det kan for eksempel hende at Breivik ikke ville overlevd en brist i sitt eget verdensbilde. Hvis han innser at det var ubeskrivelig feil og grusomt å drepe over 70 uskyldige mennesker, kan det hende at han ikke ser noen annen utvei enn døden under tyngden av samvittighet, men når det kommer til selvmord som følge av psykiske lidelser, nekter jeg å gi opp håpet. Om ikke annet vil jeg påstå at man bør teste ut flere ulike behandlingsformer, og dersom mikrodoseringø av psykedeliske preparater ikke er forbudt når denne episoden kommer på lufta, så ville jeg forsøkt det også.Denne episoden baserer seg på følgende artikkel:Finnes det logiske selvmord?Finnes det situasjoner hvor det er logisk eller forståelig at man tar sitt liv? Kanskje, men mange vil hevde at man kan leve forbi selv de mest håpløse livskriser og den dypeste smerten. Selvmord er ingen utvei.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ved hjertestans trenger vi å vite noe om hjerte- og lungeredning. På samme måte bør vi vite litt om selvmord for å redde en venn eller oss selv i en mørk stund.I denne episoden skal jeg se på risikofaktorer og varseltegn på selvmord. Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker og hvordan vurdere selvmordsfaren? Dette er vanskelige spørsmål, og nærmest umulig å lage en fullverdig «oppskrift». Jeg gjør likevel et forsøk. I en serie kortere episoder har jeg valgt å sette selvmordet på agendaen. Hvert år er jeg på kurs i hjerte- og lungeredning, noe som gjør meg i stand til å starte gjenopplivning på en person med hjertestans. Imidlertid er det et faktum at verken trafikkulykker, overdoser eller kreft tar like mange liv som selvmord blant unge voksne i Norden. Kanskje er det like viktig å lære seg en type førstehjelp ved selvmordsfare. I alle fall kan det være lurt å ha tenkt litt på selvmordet før vi eventuelt møter fenomenet, enten hos oss selv eller hos noen andre. Det er ikke så uvanlig å ha selvmordstanker i perioder av livet, men heldigvis er det mer uvanlig å handle på selvmordstanker. Ofte er selvmordstanker et symptom på et dypereliggende problem, og hvis vi kan nøste oss innover til kjernen i problemet, kan det hende vi finner en bedre løsning enn døden. Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker?Her ser vi på risikofaktorer og varseltegn på selvmord. Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker og hvordan vurdere selvmordsfaren? Kilder1) Thomas E. (2005) Why People die by Suicide. The President and Fellow of Harvard University. Hentet fra: http://books.google.com/books?id=C7uiA5EB5GAC&pg=PA70&lpg=PA70&dq=suicide++identity+Joiner&source=bl&ots=L3BeYpmZG7&sig=rGmjDKw-dIVPZwl1UZzmomoyTWA&hl=en&ei=Tl4hS9qjIYjIlAei1LiFCg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=7&ved=0CCMQ6AEwBg#v=onepage&q=&f=false2) All About DepressionStaff (2009).Suicide and Depression. All About Depression [online]. Hentet fra http://www.allaboutdepression.com/tre_10.html3) American Foundation for Suicide Prevention Staff Writer (2009) Risk Factors for Suicide. American Foundation for Suicide Prevention [online]. Hentet fra http://www.afsp.org/index.cfm?fuseaction=home.viewPage&page_id=05147440-E24E-E376-BDF4BF8BA6444E764) American Foundation for Suicide Prevention Staff Writer (2009) Depression and Suicide Prevention. American Foundation for Suicide Prevention [online]. Hentet fra: http://www.afsp.org/index.cfm?fuseaction=home.viewpage&page_id=050CDCA2-C158-FBAC-16ACCE9DC8B7026C5) Conroy, David L. (2009). Nine ways to help a suicidal person; and Suicide Warning Signs. Metanoia [online]. Hentet fra http://www.metanoia.org/suicide/whattodo.htm6) Conroy, David L. (2009) Handling a call from a suicidal person. Metanoia [online]. Hentet fra http://www.metanoia.org/suicide/sphone.htm7) American Foundation for Suicide Prevention Staff Writer (2009) When You Fear Someone May Take Their Life. American Foundation for Suicide Prevention [online]. Hentet fra http://www.afsp.org/index.cfm?fuseaction=home.viewPage&page_id=F2F25092-7E90-9BD4-C4658F1D2B5D19A08) Suicide Staff (2009)Norway Suicide Hotlines. Suicide[online]. Hentet fra http://www.suicide.org/hotlines/international/norway-suicide-hotlines.html Av PsykologspesialistSondre Risholm LiverødWebPsykologen.noVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi tror ikke lenger på Gud, og teknologiske fremskritt i naturvitenskapens navn har gitt kloden "feber". Vi er mette og vet ikke hva vi skal gjøre. Hva er meningen med livet nå?Hans-Martin Helle studerer journalistikk ved Mediehøyskolen på Gimlekollen. Han stakk innom mitt kontor for å snakke om livssyn. Han hadde hørt litt på SinnSyn og i den forbindelse hadde han noen spørsmål om mitt ståsted i ulike livsfilosofiske spørsmål. Gjennom årene har jeg tenkt mye på livssyn, men blir alltid litt usikker når jeg skal redegjøre for mitt eget ståsted. Jeg tror jeg vil kalle meg sekulær humanist, men jeg har også en viss sympati med religion og de store fortellingene. Jeg har i perioder lent meg på rasjonalitet, naturvitenskap og positivisme, men faget mitt er psykologi, og psykologien mister sin dybde i et rent naturvitenskapelig paradigme. Før Hans-Martin banket på døra, i slutten av november 2019, leste jeg en artikkel jeg selv har skrevet fra 2010. Den handlet om hvordan jeg tenke om livet og livssyn på den tiden, og det var interessant å lese noe jeg skrev for nesten 10 år siden. Artikkelen fra 2010 fokuserte på de litt mindre attråverdige aspektene ved naturvitenskapens idealer om objektivitet, noe jeg altså har mye sympati for. Jeg vil innlede dagens episode med denne artikkelen som hadde overskriften «Moderne tids dødelige sykdommer». Det blir en innleding hvor jeg går litt i strupen på et fullstendig rasjonelt verdensbilde.Første segment i dagens episode baserer seg på følgende artikkel:Moderne tids dødelige sykdommer”Pass opp for teknologene, de lar livet begynne i et reagensrør og lar det dø i smellet av en atombombe”. Vitenskapen kaster mytologi og Gud ut med badevannet. Ligner det et sofistikert selvmord?Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bli medlem på PatreonDenne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hver måned leser jeg et par kapitler, og på slutt av hvert kapittel vil jeg utfordre deg til å implementere de psykologiske og filosofiske ideene i ditt eget liv ved hjelp av konkrete øvelser. Jeg er overbevist om at hjernen er en muskel som trenger trening, på lik linje med resten av kroppen. Har du sterke muskler i armer og bein, klare du kanskje å løfte tunge kasser. Har du solide mentale muskler, klarer du å stå i utfordringer, håndtere stress, lodde dybden i deg selv og skape et meningsfullt liv med gode relasjoner. På SinnSyns mentale helsestudio inviteres du til flere dypdykk i menneskets indre liv, og det gjøres i samme takt og tone som du er vant til fra den åpne podcasten. Jeg håper at du vil bli medlem på Patreon dersom du er en person som finner verdi i dette prosjektet, og som derfor har lyst til å støtte meg med et lite beløp i måneden.Jeg liker å jobbe med SinnSyn og WebPsykologen, men jeg bruker enormt med tid på dette. I tillegg er det mer kostnadskrevende enn man skulle tro rent økonomisk sett. Hvis du setter pris på det du får her på SinnSyn, og har mulighet og lyst til å bli medlem på Patreon med et lite beløp i måneden,  kan du bidra til å holde hjulene i gang her på podcasten, og dersom flere av dere støtter podcasten med en liten sum, kan jeg gradvis øke både kvalitet og kvantitet på hele prosjektet. Som takk for søtten, vil du også få mye ekstramateriale. Denne korte episoden innledet med en smakebit fra et lengre lydopptak og filmopptak som altså er publisert i sin helhet på Patreon og venter på deg som blir medlem på SinnSyns mentale helsestudio. Håper å se deg på Patreon. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen selvmord er av impulsiv karakter, noen er nøye planlagte og noen selvmord kommer som følge av depresjon eller kronisk stress. I dagens episode diskuterer jeg omstendigheter som kan føre til selvmord, men før det snakker jeg med journalist Kari Byklum som vil vite litt om hvordan man bør forholde seg i møte med mennesker som vurderer suicid. Hvordan skal man forstå det? Hva bør man si?Selvmordet er alltid vanskelig og alltid uhyggelig. Her på SinnSyn har jeg nå en plan om å lage en liten serie av episoder om selvmordet. Det er et ubehagelig tema, men det er likefullt et viktig tema. I 2018 døde 674 mennesker av selvmord i Norge. 472 var menn og 202 var kvinner. Verken trafikkulykker, overdoser eller kreft tar like mange liv som selvmord blant unge voksne i Norden. Det er et stort problem, og selvmordsraten ser ikke ut til å gå ned. Objektivt sett har vi stort sett det vi trenger til livets opphold. I vår del av verden har vi et omfattende tilbud på de fleste områder, men likevel eksisterer det et mismot som rammer mange mennesker hvert år. Årsaksforholdene bak selvmord er komplisert, og kanskje vil man aldri klare å lodde dybden i dette destruktive fenomenet. I en serie litt kortere artikler skal jeg gjøre et forsøk på å dekke selvmordet så godt jeg kan. I denne episoden skal jeg snakke litt om «opptakten til selvmordet». Hva fører mennesker frem til den fatale handlingen? Men før det skal du få høre samtalen jeg hadde med Kari Byklum fra Fædrelandsvennen. Vi snakket mest om hva man bør gjøre i møte med mennesker som befinner seg på «kanten av livet» og ser selvmordet som eneste utvei. Dette er vitterlig et tungt tema, men det finnes en moden psykisk forsvarsmekanisme som hjelper mennesker å håndtere livets mørkesider. Jeg tenker på humor, og humor er jo et element jeg forsøker å inkludere i de fleste episoder her på SinnSyn.Denne episoden er blant annet basert på følgende artikkel:Opptakten til selvmordNoen selvmord er av impulsiv karakter, noen er nøye planlagte og noen selvmord kommer som følge av depresjon eller kronisk stress. Her diskuterer vi omstendigheter som kan føre til selvmord. KilderAlters, Sandra & Schiff, Wendy (2005). Essential Concepts for Healthy Living. Jones & Bartlett.Henden, John (2008). Preventing Suicide: The Solution Focused Approach. Wiley.Robinson, Rita (2001). Survivors of Suicide. Career Press.Schleifer, Jay (1999). Everything You Need to Know about Teen Suicide. Rosen.Blumenthal and Kupfer (1990). Suicide over the Life Cycle. American Psychiatric PublishersVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finnes det et godt tidspunkt for en skilsmisse? Hvordan takle barna det i ulike aldere? Å skille seg trenger ikke være feil, men det er mulig å skille seg på feil måte.Denne gangen har jeg snakket med journalist Christine Guldbrandsen. Hun ville vite litt om barn og skilsmisser, og hun stilte en del spørsmål jeg over hodet ikke klarte å svare på: Rett og slett fordi jeg er usikker på om det finnes gode svar. Helt spesifikt lurte hun på om det er et tidspunkt i barnets alder hvor det takler en skilsmisse på best mulig måte. Er det lurt å vente til barna blir eldre, skille seg så fort som mulig mens barna er små eller er det andre faktorer man bør tenke på dersom man vet at man går mot separasjon. Dessverre har jeg ingen veldig gode råd i denne sammenheng, men vi fikk likevel til en prat rundt tematikken. Ved skilsmisser er det mange hensyn å ta, og kanskje klarte vi å belyse noen av dem. Denne episoden inkluderer jeg i serien av episoder om familiepsykologi. Tema er familier i oppløsning: Hvordan håndtere en skilsmisse på best mulig måte? Hva skal man si til barna og finnes det egentlig et godt tidspunkt for en skilsmisse?Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Få med deg alt på PatreonDette var kun innledningen til en lengre episode om gjerrighet kontra raushet som er publisert på min Patreon side. Jeg er ikke en opplyst person med overveiende uselviske karaktertrekk, snarere tvert imot. Jeg kan bli irritert, smålig og oppjaget over bagateller. Det er fordi jeg er et menneske, og jeg tror de fleste av oss har noen mindre attraktive egenskaper som kanskje er kimen til både stress, usikkerhet og dårlige relasjoner. Jeg mener imidlertid at det er mye man kan gjøre for å bli den personen man ønsker å være. Jeg tror nærmest det er et slags moralsk imperativ og se for seg en variant av oss selv som er litt rausere og mer harmonisk enn den vi lever som nå. I alle fall er det en del av målsetningen på det jeg kaler mitt "Mentale treningsstudio".Vil du høre min strategi for å bli en rausere og mer balansert person, finner du resten av denne episoden på Patreon.com/sinnsyn. Det du har hørt så langt, var kun innledningen til en lengre episode som kulminerer i en øvelse. For å få med deg hele episoden og øvelsen, må du altså skaffe deg et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Der kan du søke opp episoden som heter "Øvelse 7 - Gjerrigknarkens Psykologi". Den er publisert i sin helhet på Patreon sammen med en masse annet ekstramateriale.På www.patreon.com/sinnsyn kan du støtte denne podcasten med et selvvalgt beløp i måneden. Det er ressurskrevende å drive en podcast, men heldigvis er det flere av dere som har valgt å støtte SinnSyn på Patreon. Det hjelper meg å holde hjula i gang både på webpsykologen.no og på SinnSyn. Som takk for støtten får du et eksklusivt medlemskap i mitt mentale treningsstudio. Det innebærer mange flere episoder av SinnSyn, mine bøker i lydbokversjoner, videomateriell som ikke publiseres andre steder og ikke minst en rekke øvelser som har til hensikt å forankre den psykologiske teorien i praksis. Vil du ha mentale treningsøvelser, mer SinnSyn hver måned og en mulighet for å gi din støtte til podcasten, da er Patreon/sinnsyn stedet for deg. Her finner du også denne episoden i sin helhet. I denne versjonen, som du finner i avspilleren øverst i artikkelen, spilte jeg kun av innledningen, mens på Patreon får du høre mer om gjerrighet versus raushet og hvilke øvelse jeg anbefaler for å tippe seg selv litt mer over i raushet, og ikke minst hvilke psykologiske helsegevinster den innebærer. Personlig opplever jeg at nettopp denne øvelsen har hjulpet meg mye i mitt eget liv. Håper å se deg på Patreon!Ellers kan du vente deg en ny episode her på SinnSyn om kort tid! På gjenhør.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dårlig fungerende familier gjenkjennes på karakteristiske trekk i samspillet. Bagatellisering av problemer, følelsesmessig distanse, overinvolvering eller ekstrem renslighet er noen eksempler. Dagens episode blir en slags oppsummering av tidligere episoder, samt noen ytterligere refleksjoner rundt de vanskeligste samspillsmønrtrene som avstedkommer konflikter og problemer i familien.I kategorien Familie og samlivpå webpsykologen.nohar vi en serie artikler om dysfunksjonelle familier. Veldig mye psykologisk teori og praksis fokuserer på enkeltindividet, men ofte er enkeltindividet en uløselig del av et familiesystem. Man påvirker og påvirkes av sin familie, og terapeutisk sett kan det være klokt å ha et blikk for hele familien i behandling av psykiske lidelser og følelsesmessige problemer. Mennesker som bor sammen er i et tett samspill, og ofte er det i våre tetteste relasjoner vi føler mest. Dersom familien evner å håndtere følelsesmessige konflikter på en god måte, er familien ofte individets sterkeste støttespiller, men hos familier hvor følelsesmessige anliggende blir oversett, unngått eller avvist, kan familien bli en arena full av uavklarte følelser, skyldfordeling, rigide rollemønstre, syndebukkdynamikk og manglende evne til å ivareta eller tilgodese enkeltindividets behov.I denne serien med korte episoder om familiepsykolog har jeg beskrevet typiske strukturer og psykologiske problemer i dysfunksjonelle familier. I denne episoden skal jeg se litt på hvordan man kan kjenne igjen familier med store problemer når man møter dem. Her er det snakk om en del karakteristiske mønstre i samspillet mellom familiemedlemmene og deres samspill med omverdenen. Denne episoden bygger også på boken, Dynamisk psykiatri i teori og praksis, av den svenske psykiateren, Johan Cullberg.KilderCullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Fifth edition. Oversatt avKjølbye, Morten og Sørensen, Per: De psykiske forsvarsmekanismer. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov.)Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Krangling er sjeldent veldig konstruktivt, men det har en viss underholdningsverdi. Uenigheter skaper dynamikk, og dersom man klarer å holde den emosjonelle temperaturen på et rimelig nivå, kan man lære mye av meningsbrytninger. Denne episoden skal handle om krangling og meningsutveksling i det offentlige ordskifte. I november 2019 var jeg litt rappkjeftet i Fædrelandsvennen. En av Norges rikeste menn, Einar Rasmussen, donerte 15 millioner kroner til en stiftelse som kalles for BioCosmos. Denne stiftelsen, med informatikkprofessor Steinar Thorvaldsen i spissen, skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål. Teorien om intelligent design går ut på at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig, men er et resultat av ingeniørkunst. Det handle med andre ord om Gud. Er vi her på kloden av naturlige årsaker, eller er livet et resultat av Guds vilje og skaperkraft. Plutselig skal en av våre mest veldokumenterte trioer utfordres av den kristen skapelsesberetning, og da begynner det å kile litt i min irritasjonsmuskel. Jeg synes det er hårreisende at 15 millioner kroner skal brukes på undervisning av kreasjonisme, og det er enda verre at målet for denne typen propaganda er unge mennesker. Da setter jeg meg foran tastaturet og harmer sammen en kronikk som går i strupen på både Einar Rasmussen og BioCosmos. Det skal vise seg å få konsekvenser. I etterkant av min kronikk blir jeg møtt med nærmere 10 andre innlegg som virkelig sabler meg ned, stiller spørsmålstegn ved min integritet, forstand og egnethet som psykolog. Jeg har aldri møtt så mye irritert motstand i det offentlige ordskiftet noensinne, og det kommer som et resultata av mitt forsvar for evolusjon. For deg som lytter til dette utenfor Sørlandet, er dette sikkert vanskelig å forstå, men her på Sørlandet er lever kampen mellom tro og tvil i beste velgående. I dagens episode skal jeg åpne med mitt forsvar for evolusjon. Deretter skal vi se litt på denne kampen mellom de troende og de ikke-troende i form av en debatt mellom Pastor Rune Tobiassen og meg selv ved Gimlekollen Mediehøgskole. Vi besøker en klasse med journaliststudenter for å snakke om fordeler og ulemper ved å være uenige, og hvordan vi har utforsket våre ulike livssyn gjennom en debatt-podcast som vi kaller for «Pastoren og Psykologen». Andre del av denne episoden blir derfor et utdrag for podcasten jeg har sammen med Pastor Rune Tobiassen, og deler av samtalen pensler inn på kontroversene rundt evolusjon versus kreasjonisme. Etter samtalen med journaliststudentene, skal jeg vende tilbake til munnhuggeriet i Fædrelandsvennen og presentere deg for et av de krasse svarene jeg fikk på mitt innspill om evolusjon. Jeg skrev også et svar på dette, men sendte det aldri inn til avisen. Jeg orket rett og slett ikke den veldig høye temperaturen i debatten, som sikkert var min feil i utgangspunktet, men det ble nesten ubehagelig å få så mye negativ oppmerksomhet. Èn ting er argumentene som dukket opp mot meg i avisen. Det har jeg ikke problemer med å takle, men alle de sinte e-postene og meldingene i sosiale medier ble litt i overkant.Med denne innledningen ønsker jeg velkommen til en episode om evolusjon og krangling, og som annonsert både innleder og avslutter jeg med debatten om evolusjon versus intelligent design.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Narsissisme er et fenomen som berører oss alle. Vi kjenner noen som har sterke narsissistiske trekk, eller vi er selv fanget i et selvsentrert perspektiv på tilværelsen. Vi har alle narsissistiske tilbøyeligheter, i den grad narsissisme handler om manglende evne til å innta et større perspektiv. Evnen til å ta men andres meninger, følelser og behov i vurderinger, kjennetegner et modent og sosialt tilpasset menneske. Narsissisme betyr at vi først og fremst er opptatt av oss selv, og vi prioriterer egen vinning fremfor sosiale hensyn. Når vi er følelsesmessig presset, eller befinner oss i en anstrengt situasjon, er det naturlig at vår kapasitet for omsorg og omtanke for andre begrenser seg, men sunne mennesker kan returnere til en rausere og mer empatisk posisjon når krisen er over. Narsissistisk personligheter, hvor narsissisme er en slags modus operandi,  befinner seg stort i en selvsentrert modus, og det er i den forstand vi betrakter det som en psykisk lidelse eller personlighetsforstyrrelse. De kan fremstå som empatiske, hyggelige og sjarmerende, men det er først og fremst fordi de mener å høste en gevinst hos andre med sin imøtekommende væremåte. I dagens episode skal vi i dybden på den narsissisteke personligheten. Dette var bare innledningen til en lengre episode om Narsissisme, psykopati og lederskap. I den neste timen diskuterer jeg narsissisme med en kollega, og vi går virkelig i dybden på de mørke sidene i det selvsentrerte sinnelag. Vi du bli med på dette, så får du full tilgang til hele episoden på patreon.com/sinnsyn.Dette er altså å regne som en såkalt «teaser-episode» hvor jeg vil forsøke å lokke deg over som medlem på mitt mentale treningsstudio. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Her finner du også halvannen time til om narsissisme hvor jeg og en psykolog-kollega drøfter tematikken med referanser til klinisk praksis, men også til arbeidsliv og lederskap.Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side. Som medlem får du tilgang på mye ekstramateriale i form av eksklusive episoder, videomateriell, og du får bøkene mine i lydbokversjon. Hver måned leser jeg fra «selvfølelsens psykologi» og avslutter opplesningen med en øvelse. Mine bøker regner jeg som «mentale treningsprogram». I bøkene presenterer jeg psykologisk teori, men jeg tilstreber også å foreslå øvelser som kan implementere teorien i hverdagslivet. Derfor kaller jeg min Patreon-konto for et «Mentalt treningsstudio». Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I en tidligere episoder av denne serien om familiepsykologi, snakket jeg om foreldre som lever gjennom barna. I denne episoden vil jeg ta opp denne tråden før jeg fortsetter med to andre familiepsykologiske fenomener knyttet til dobbeltkommunikasjon og «sykdoms-snakk» Dobbeltkommunikasjon innebærer at man sier noe med ord, men uttrykker noe annet i kroppsspråk. Det er en form for løgn hvor man sier det som er riktig, men følelsesmessig mener noe helt annet. Mottakeren av dobbeltkommunikasjon blir lett forvirret, og denne typen kommunikasjon er særlig ødeleggende for barn. Etter en kort innføring i dobbeltkommunikasjonen psykologi, skal jeg si noe om det jeg kaller for sykdoms-snakk. Det er noe jeg selv har opplevd hjemme hos flere familier da jeg jobber i ABUP, altså avdeling for barn- og unges psykiske helse. I noen familier har man en slags «mellommenneskelig valuta» hvor man er nødt til å ha vondt eller en fysisk sykdom for å være berettiget støtte, trøst og omsorg. Når barn har psykiske utfordringer, er det ofte vanskelig å uttrykke hvis man ikke har et «psykologisk språk». Noen familier mangler et psykologisk språk, og dermed blir all smerte uttrykt i somatisk terminologi. Å føle seg mobbet eller utestengt på skolen gir hodepine eller magesmerter, hvorpå man utredes ved gastromedisisnsk poliklinikk eller nevrologisk avdeling, mens man egentlig burde vært i psykisk helsevern eller hos en forståelsesfull helsesøster som kunne oversatt magesmertene til en følelse av utenforskap og utrygghet. Dette blir del 10 i serien med korte episoder om familiepsykologi.Serien om familiepsykologi her på SinnSyn er i alle vesentlighet basert på et psykodynamisk teoretisk rammeverk. Blant annet er teorien rundt menneskets psykiske forsvarsmekanismer svært relevant for familieterapien. Er du mer interessert i denne typen forståelser av mennesker, og ikke minst samspiller mellom dem, så er dette noe jeg driver mye om i både "Selvfølelsens Psykologi" og "Jeg, meg selv og selvbildet". Takk for at du hører på SinnSyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Freud hevdet at mennesket er styrt av ubevisste krefter, og nyere forskning kan bekrefte at han var inne på noe. I 1999 hadde Bargh og Chartrand en gjennomgang av mye vitenskapelig forskning på menneskets ubevisste liv. De konkluderer med at 95 prosent av mennesket styres fra et ubevisst nivå. Det betyr at store deler av det vi foretar oss i løpet av en dag ikke er oppe til bevisst vurdering. Daniel Kahneman skriver om det fortellende Selvet som har til oppgave å lage sammenhengende historier om oss selv, og disse historiene er ingrediensene i vår identitet eller selvforståelse, men historiene er diktert av ubevisste krefter forankret i tidligere erfaringer. Vår selvbiografiske hukommelse er ganske skrøpelig. Vi husker bare små bruddstykker av vår egen fortid, men det fortellende selvet kommer oss til unnsetning med konstruerte sammenhenger i vår egen historie om oss selv. Når vi forteller om oss selv, opplever oss selv i sammenheng med vår egen fortid, er det aldri en helt objektiv forståelse vi har. Da er det interessant å se på hvordan det fortellende selvet velger å presentere oss. Det fortellende selvet fungerer som et slags kommentatorspor til hele livet. Det snakker til oss hele tiden, men vi hører det ikke. Det påvirker oss og styrer våre tanker, følelser og handlinger på bakgrunn av en mer overordnet idé om hvem vi er. Det fortellende selvet lager gode og sammenhengende historier, og da må det være en viss kontinuitet mellom den vi var før, måten vi reagerer på i dag og hvilke ambisjoner vi kan våge å ha for fremtiden. Med andre ord er det fortellende selvet toneangivende for vår forståelse av oss selv, noe som inkluderer både selvbildet, selvfølelse og identitet. Men faktum er at det fortellende selvet ikke snakker helt «sant», men har som oppgave å konstruere fortellinger med en slags intern logikk. Det fortellende selvet har utviklet sin unike stemme i samspill med erfaringer og miljøet rundt oss, og dermed kan man påstå at dette selvet alltid tolker nye opplevelser i lyset av de gamle. Det er her Freud hevder at fortiden alltid lever i nåtiden. Og det er på dette punktet at utviklingspsykologien kan hjelpe oss å forstå hvordan vi psykologisk sett ble den vi er i dag. Utviklingspsykologien er full av teorier på ulike aspekter som spiller inn på den særegne melodien i vårt fortellende Selv. For eksempel har noen mennesker installert et sett med tanker og følelser som sørger for at de møter nye situasjoner med skepsis, usikkerhet eller forventning om fiasko. Alle nye inntrykk filtreres gjennom dette livsperspektivet eller fortellerstemmen, og naturlig nok kan et slikt ”mentalt filter” blokkere for vekst og utvikling. Måten vi tenker, føler og handler på går mye på automatikk, og når denne automatikken forsyner oss med negative opplevelser, frykt og usikkerhet, har vi et mentalt klima som borger for lav selvfølelse og psykiske plager.I dagens episode skal vi tilbake til Lyngdal og Rosfjord hotell. I forrige episode holdt jeg et innlegg om selvbildet, og i denne episoden skal publikum slippe til. Jeg synes det ble en spennende dialog om alt som kan påvirke våre oppfattelser av oss selv og livet, og dersom du ikke helt husker mine vanligste teorier på selvbildet, selvfølelse og identitet, så bør du kanskje høre gjennom forrige episode før du tar fatt på denne. Dette er oppfølgeren hvor vi kommer dypere inn i tematikken ved hjelp av innspill og nysgjerrige spørsmål fra publikum. Takk til Blindeforbundet for en fin kveld i Lyngdal.KilderBargh, J. A. & Cartrand, T. L. (1999). The unbearable automaticity of being. American Psychologist, 54, pp. 462-479. Kahneman, D. (2013). Tenke, fort og langsomt. Oslo: Pax.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er stor forskjell på å uttrykke sine følelser og utagere følelser. Det første er psykisk sundt, mens det andre kan være skadelig.Evnen til å uttrykke sine følelser betraktes gjerne som et tegn på mental styrke, men det er forskjell på å uttrykke følelser og bli emosjonell. Når vi blir emosjonelle, overveldes vi av følelser, og sjansen for at vi handler overilt er mye større. Følelser er en viktig del av vårt psykologiske liv, men når de overstyrer alle andre prosesser, havner vi i følelsenes vold. Det er sjelden bra.Sinne er blant de følelsene som kan være vanskelige å uttrykke på en adekvat måte. For noen er sinne en følelse som får overtaket, og   ansporer til en form for utagering man angrer på i etterkant. Dersom vi klarer å uttrykke sinne uten å bli overveldet, kan det være en god måte å sette grenser på eller markere seg.Siste del av denne episoden var kun en kort vignett fra en lengre forelesning om Sigmund Freud, kastraksjonsangst og psykiske konflikter. Hvis du ønsker å høre hele foredraget, som kun ble presentert med et lite utdrag her mot slutten av episoden, så finner du altså dette foredraget under overskriften «Kastraksjonsangst og andre psykiske konflikter» på www.patreon.com/sinnsyn.På min Patreon side har jeg også postet mange flere foredrag og forelesninger i sin fulle lengde. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side og gi deg tilgang på mye ekstramateriale eksklusivt for dem som velger å være medlem på mitt mentale treningsstudio på Patreon."Merche" fra SinnSynEn annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Teespring.Takk for støtte og takk for følge! KildeGoleman, D. (2002) Emosjonell intelligens, Oslo: Gyldendal. Goleman, D. (2003) Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama, Danmark: Borgens Forlag. Stone, D., Patton, B., & Heen, S. (1999) Difficult Conversations: How to Discuss What Matters Most, New York: Viking. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden kommer andre del av samtalen jeg hadde med filosofene Hans Herlof Grelland og Håvard Løkke med Vegard Møller som programleder. Dette var en liveinnspilling på student scenen til Universitetet i Agder for podcasten som heter Skråblikk. Det er forøvrig en glimrende podcast med mange interessante temaer innenfor filosofi og samfunn. I første del av samtalen snakket vi mye om angst, og vi diskuterte valg og valgmuligheter.De fleste av oss opplever at vi har fri vilje og mange valg. Noen vil også hevde at moderne mennesker har mer frihet og flere valg enn noensinne. Eksistensfilosofien hevder sågar at et moderne menneske er dømt til frihet. Det betyr at mennesket i stor grad må velge og utforme sitt eget liv på egenhånd. Tidligere ble mennesket styrt av religion, familiebånd, tradisjoner og sosiale forventninger, men i vår tid står individualisme og friheten til å velge i høysetet, i alle fall i vår del av verden og i den «vestlige kulturen». For noen oppleves dette som en enorm mulighet til å realisere seg selv, uten for mye motstand fra sosiale forventninger og ytre begrensninger. Men for andre kan denne friheten føles som et himmelropende ansvar som medfører en indre usikkerhet. Når man hele tiden må velge ut ifra seg selv, uten at man har noen retningsgivende prinsipper eller livsveiledere å forholde seg til, kan det bli en tung bør å bære. Og hvis det ikke ligger noen føring for hva man skal velge blant de utallige valgmulighetene, kan livet virke nærmest tilfeldig – og dermed meningsløst. På den måten kan for mye frihet ramme mennesket med en indre uro som kanskje kan kalles eksistensiell angst. Hvem er jeg, og hvordan skal jeg velge mitt liv? Er det mitt ansvar å gi livet mening? Hvordan skal jeg klare det? Er livet meningsløst?Fra mange valg og potensiale for angst, kan men bevege seg over i meningsløshet og depresjon. Dagens episode utgjør altså andre del av samtalen med Hans Herlof Grelland og Håvard Løkke om Psykisk helse på Universitetet i Agder den 13. november 2019. Første del av samtalen finner du i episoden som heter «Skråblikk på angst» her på SinnSyn. I dagens episode fortsetter vi i samme spor som sist, men vi beveger oss altså fra angst til depresjon.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tvangsnevrotikeren forholder seg til fornuft og orden på bekostning av følelser og spontanitet. Det er et psykisk forsvar som opptrer både hos enkeltindividet, men også i familiesystemet.I denne episoden skal jeg snakke om tvangsnevrotisk personlighet og familier som bruker mye energi på en plettfri fasade. Skal vi tro den psykoanalytiske og psykodubamiske skolen går overdreven renslighet og ryddighet i et hjem ofte hånd i hånd med dårlig følelsesmessig kommunikasjon. Av og til kan rydding og orden være noe familien tyr til som en symbolsk eller vikarierende handling for å holde følelsesmessig kaos på avstand. Dette blir ennå et avsnitt i serien om familiepsykologi, og jeg det skal altså andre om følelser som undertrykkes ved hjelp av «rydding på overflaten» og «nymalte stakittgjerder».Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13. november 2019 var jeg invitert til å delta på en «live podcast» på Østsia ved Universitetet i Agder. Østsia er den lokale scenen til universitetet, og det var der jeg blant annet personlighetstestet Dag Sørås og Gunnar Tjomlid fra Dialogisk for et par år siden. Den seansen kan du finne igjen i episode 134 her på SinnSyn. Denne gangen var det Philosophia, studentorganisasjonen til filosofistudentene som inviterte til samtale om psykisk helse. Opptaket ble gjort for podcasten deres som heter Skråblikk. Det er forøvrig en veldig spennende podcast, som ofte har interessante gjester, og sannsynligvis vil den falle i smak blant dere som hører på SinnSyn.I dagens episode har jeg stjålet er utkast fra samtalen vi hadde om psykisk helse. Det er Vegard Møller som er vert og ordstyrer. Han er ansvarlig redaktør for studentavisen Unikum og fast programleder i Skråblikk. Han er motstander av nynorsk og har mange studiepoeng i filosofi. Han hadde invitert meg sammen med to filosofer for å diskutere psykiske helse. På andre sien av bordet satt Hans Herlof Grelland som tidligere har undervist i blant annet faget "eksistensialisme" på UiA og har faglig interesser innen eksistensfilosofi, følelsenes filosofi og fenomenologi i sammenheng med fysikk og psykologi. Han er både fysiker og filosof, og jeg har hørt ham forelese ved flere anledninger, og jeg anser han som en særdeles klok, velartikulert og fengende foredragsholder. Jeg gledet meg til å snakke med ham, og det viste seg at vi var litt uenige på en del områder. Ved min høyre side satt en annen filosof som heter Håvard Løkke. Han er førsteamanuensis i filosofi ved UiA og underviser her blant annet i faget «filosofi og psykologi». Løkke har stor interesse for psykologi, begynte som fagfilosofi med fokus på klassikerne innenfor gresk filosofi, men ble forelsket i Fred for cirka 10 år siden, og dette utviklet seg til et lengrevarigv forhold. Håvard Løkke var en fantastisk fin person. Han var lun, underfundig klok og en svært god samtalepartner. Alt i alt opplevde jeg dette som en spennende kveld i godt lag, og i andre segment i dagens episode skal du få være med til første del av samtalen vi hadde, og tematikken omkranset angst.I første del av denne episode skal jeg kort si noe om eksistensiell angst, og da fortrinnsvis hos barn. Grelland er kjent som en eksistensfilosof, og samtalen vår ble stadig peilet inn på de mer eksistensielle perspektivene ved angst. Da passer det å sette scenen med noen betraktninger rundt angstens eksistensielle utgangspunkt. Første del av denne episoden er hentet fra følgende artikkel:Eksistensiell angst hos barn og ungeBarndommen har sårbare faser. Barnet gjennomlever stadig nye trinn i sin utvikling, og ved hvert utviklingssprang økes tilbøyeligheten til angst og uro. ”Friske barn” kan også utvikle symptomer i perioder.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste har opplevd en situasjon hvor man føler seg hjelpeløs, prisgitt omgivelsene eller uten evner til å takle utfordringer. Vi kaller det sårbarhet, og noe har det i flere situasjoner enn andre.Vi er redde for ulykker, vi har flyskrekk og noen frykter fattigdom, mens andre er redd for å miste forstanden. Hypokonderen frykter sykdom. Engstelse kan handle om lav selvtillit. Hvordan forstår og håndterer vi dette? I forrige episode snakket jeg med forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold om sårbarhet, men det var mange elementer som ikke fikk plass i den samtalen. I dag skal jeg se litt nærmere på hva psykologien rundt negative leveregler kan fortelle oss om sårbarhet. I denne sammenheng er sårbarhet i stor grad knyttet til frykt, og det er ofte et resultat av oppvekst i et miljø med engstelige omsorgspersoner. Dersom vi lever livet på en slags psykologisk grunnmur av usikkerhet, vil symptomene ofte kanaliseres inn i frykt for sykdom, økonomisk ruin eller naturkatastrofer. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg har lest to bøker av Kjersti Annesdatter Skomsvold, og jeg har møtt henne på teateret i Kristiansand for å snakke om sårbarhet. Bøkene var fascinerende, og jeg gledet meg til å møte forfatteren. Hun er kritikerrost, bøkene hennes er oversatt til mange språk og hun har vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap. Det er ikke ufortjent. Hun skriver på en måte som er uventet, litt skakt, enkelt, dypt og oppsiktsvekkende. Det er sjelden jeg klarer å forutse hva karakteren skal tenke, si eller gjøre i neste setning, noe som gjør bøkene originale og blottet for klisjeer. Samtidig er det litt vanskelig å leve seg inn i karakterer som har et såpass annerledes perspektiv på tilværelsen. I dagens episode kan du få med deg samtale på teateret i Kristiansand 14.november 2019. Planen var å snakke om de to første bøkene til Kjersti Skumsvold: «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» og «Monstermenneske».Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foreldre som er overambisiøse på barna vegne, lever gjennom barna, eller legger føringer for barnas livsløp på bakgrunn av egne preferanser og ønsker, er en viktig tematikk, men vanskelig å få grep om.Både på TV og i media ser vi stadig små jenter som skal bli skjønnhetsdronninger før de har lært å gå. Noen foreldre har store ambisjoner for sine egne barn. Her risikerer man selvfølgelig at barnas egne egenskaper, interesser og behov undergraves på bekostning av foreldrenes hensikter og prosjekter på barnas vegne. I arbeid med barn og unges psykiske helse er det ikke så sjelden man møter barn som dirkete eller implisitt løper foreldrenes ærend. De er på sett og vis utpekt som foreldrenes delegater, hvis hensikt er å virkeliggjøre det foreldrene selv aldri har oppnådd, men alltid har drømt om.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange mennesker er mottakelig for anklager som anstifter skyldfølelse og dårlig samvittighet. Noen ganger blir dette utnyttet av mennesker som søker kontroll gjennom manipulasjon.”Jeg er ikke sint, bare skuffet”. Skyld binder og straffer mer effektivt enn sinne, og den i familien som kan pålegge skyld, er alltid den med mest makt. Vi ser videre på dynamikker i dysfunksjonelle familier.Familien kan noen ganger fungere som et følelsesmessig reservoar. Sammen med venner og bekjente forsøker vi som regel å regulere oss selv ut i fra sosiale hensyn. Vi uttrykker ikke alltid våre følelser på en umaskert måte i sosiale situasjoner. Blant våre nærmeste og innad i familien stiller det seg imidlertid litt annerledes. Ofte er det i kontakt med de som står oss nærmest vi våger å føle mest, og dermed er det også her det ofte oppstår de sterkeste gnisningene.Innenfor psykologifaget er det en lang tradisjon som ser på individets psykiske konflikter og hvordan individet relaterer seg til andre mennesker. I praksis har man derfor hatt en tendens til å neglisjere fokus på familie og drevet individualterapi. Salvador Minuchin skrev en bok som het Familier og familieterapii 1974, og denne har deretter vært med på å øke fokus på familiens sentrale rolle i menneskets psykologiske landskap.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den som smiler når det går ham ille, har allerede funnet ut hvem han skal skylde på (A. Bloch). Noen familier har en fast syndebukk.I en familie kan noen tillegges rollen som syndebukk, og den ”ubevisste” hensikten er som regel å avlede oppmerksomheten på konflikter som tilhører familien som system. Istedenfor at den enkelte tar følelsesmessig ansvar for sin del av det som foregår i familien, plasserer man (feilaktig) årsaken til problemene hos én person.Igjen handler det om ubevisste og subtile mønster som fanger mennesker i roller de gradvis tar innover seg og identifiserer seg med. Syndebukken tar skylden og vil i verste fall utvikle dårlig selvtillit og lav selvfølelse som følge av rollen som den ”taktløse” problemmakeren. Mistenker du at familien har en tendens til å legge skylden hos én person, kan det hende du kan få litt innsikt i problematikken i løpet av dagens episode. Jeg starter med et utdrag fra en forelesning jeg holdt i 2012. Det er gammelt materiale, men selv om kvaliteten er så som så, synliggjør det tematikken for dagens episode. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.Noen mener at psykiske lidelser svært sjeldent opptrer som et isolert fenomen i individet. Tradisjonelt sett har psykodynamisk orientert psykologi beskjeftiget seg med konflikter og psykiske spenninger i individet, og individets evne til å inngå i relasjon med andre. Det handler om hvordan vi psykologisk sett står i forhold til oss selv, og ikke minst hvordan vi relaterer oss til andre. Det er med andre ord et vesentlig fokus på individet.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen ganger er symptomer hos en person et tegn på problemer som stikker dypere, og kanskje konflikter som tilhører hele familien som system.I disse litt kortere episodene ønsker jeg å sette fokus på familieproblemer. Familien er et system med sin egen psykologi. De fleste tilhører en familie eller har tilhørt en familie, og sannsynligvis er det slik at denne familien har påvirket oss som menneske. Familier har sin egen kultur, og på ett eller annet nivå blir vi en del av denne kulturen, enten vi vil eller ikke. Og dessverre er det slik at et familiesystem kan fanges i uheldige mønster, noe som kommer til å påvirke alle familiemedlemmene.Det finnes en rekke samspillsmønstre som kan ende opp i forskjellige familieproblemer. I disse episodene vil jeg ta deg gjennom de vanligste ”familiefellene”. Målet er å identifisere problemet slik at vi kan endre kurs og få familien på et spor som gir frihet og vekst.I en familie kan underliggende konflikter komme til overflaten i maskert form. I noen tilfeller er det slik at ett av familiemedlemmene utvikler en form for atferd eller symptom som gestalter de underliggende problemene. Hvis vi forstår det utelukkende som et problem isolert til personen med symptomer, risikerer vi å gå glipp av kompleksiteten og de relasjonelle komponentene som lurer under det som kommer til uttrykk. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvis familien presser oss inn i en bestemt rolle, kan det være vanskelig å slippe unna. Familier har syndebukker, klovner, glansbilder, urokråker og så videre. Noen ganger blir enkelte medlemmer bærere av et problem som egentlig tilhører hele familien som system.Rigide rollegrenser betyr at medlemmene i familien har fått tildelt forskjellige roller som de ikke kan unnslippe. Det kan hemme både familien og individet med hensyn til selvrealisering, identitetsdannelse og vekst.I noen familier blir den enkelte tillagt en bestemt rolle. Slike roller kan være utviklende og utfordrende for individet, men fastlåste rollemønstre i en familie kan også hemme både familien og enkeltindividets muligheter for utvikling og vekst. I denne episoden skal jeg se litt på hvilke psykologiske mekanismer som ligger bak familier hvor familiemedlemmene på sett og vis fanges av bestemte forventninger og roller som begrenser livet og hindrer selvrealisering. Den kjente familien, Soprano, tjener som et eksempel på en familie som sliter med psykisk ubehag som følge av ganske rigide relasjonsmønstre.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.