SinnSyn

Jeg tror det er fjerde eller femte året jeg deltar på filosofifestivalen i Kragerø, og jeg trives like godt hvert år. Tema for festivalen 2019 var «Lykke». Som vanlig hadde de hentet inn dyktige filosofer, samfunnsvitere, psykologer og mediefolk fra hele landet, og programmet var utrolig bra. Det viste seg også at årets festival var den mest besøkte filosofifestivalen noensinne. På dette arrangementet har jeg blitt kjent med mange kloke og hyggelige mennesker, og jeg får samme rom på Victoria hotell hvert år. Det liker jeg! Jeg har også med meg deler av familien, og denne gangen var både min datter og min eldste sønn med. Det er også første gang de er med på et av mine foredrag. Sønnen min synes nok det var litt kjedelig, men min datter på 10 år satt stille og lyttet i nesten én time. Etterpå spurte jeg henne om hun synes det var greit å høre på, og hun sa det var interessant, men at jeg bruker i overkant mange voksen-ord. Det er har jeg hørt før.I denne episoden skal du få være med til en solfylt junidag i Kragerø. Det er en nesten fullsatt sal i et lokale de kaller for «Løkka». Det er ettermiddag og jeg skal snakke om "Lykke."Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Beskrivelse av dagens episode:Noen holder et høyt tempo og lever som om livet var en kamp for å tilkjempe seg mest mulig, men avslappede mennesker oppnår like mye som de med spisse albuer og høyt stressnivå.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Grunnen til at mange av oss holder et høyt tempo, opprettholder en viss beredskap og konkurrerer med andre, som om livet var en pågående katastrofe, handler ofte om en slags iboende frykt for hva som vil skje dersom vi senker skuldrene. Mange klamrer seg til en slags hverdagslig alarmberedskap og tror at det kreves for å være effektive.Richard Carlson adresserer dette tema i boken “Don´t sweat the small stuff, and it´s all small stuff” og påpeker at selv om vi skulle gå inn for å forholde oss roligere og mer vennlig innstilt til livet, betyr ikke det at vi aldri vil nå våre mål. Noen mennesker jager gjennom livet og har en slags underliggende idé om at en pause vil føre dem inn i en tilstand av latskap og apati. De er rett og slett redde for å roe seg ned da de frykter at de aldri vil komme tilbake i sitt vante tempo. Enten er det «bånn gass» eller fullstendig stillstand, noe som selvfølgelig representerer en grov feiltakelse. Carlson sitt råd er at vi må slutte å tro at vennlige og avslappende mennesker ikke kan yte på høyt nivå. De kan ofte yte på et høyre nivå enn de med de ”spisse albuene”.Denne episoden er hentet fra WebPsykologens søsterside som heter Psykolog.com. Det er en av de korte episodene som skal komme med noen konkrete tips til hvordan man kan leve et mer tilfredsstillende liv. I denne episoden snakker jeg om hvordan en mer vennlig og avslappet holdning til livet ikke gjør deg mindre effektiv, snarere tvert imot. Tekstene til denne episoden finner du her:Avslappende mennesker kan også være effektivemai 6, 2015 Innboksen blir ikke tom selv om du dørapr 24, 2015Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De som følger SinnSyn vet at jeg har hatt et lengre prosjekt hvor jeg har utfordret meg selv i kristne miljøer. Tidligere var jeg en hardnakket ateist som ikke klarte å diskutere religion på en sivilisert måte. Jeg måtte skjerpe meg, og jeg forstod det. Derfor forsøkte jeg å innlemme meg selv i kristne menigheter for å bli kjent med de troende perspektiver på alt fra meningen med livet, hva som skjer når vi dør og hvorfor vi befinner oss på denne lille kloden i dette uendelige universet. For meg ble dette en spennende reise i nye ideer og et møte med egen arroganse. Alt sammen skrev jeg ned og utga i bokform under tittelen «psykologens journal». I dagens episode skal du først få høre et lite utdrag fra denne boken. Jeg har meldt meg på en kristen sommerleir, eller en slags kristen foredrags-festival, hvor jeg må jobbe ganske mye med meg selv. Poenget med denne lille historien er å si noe mer generelt om sterke følelser, og dernest komme med noen tips om hvordan man kan håndtere følelser på best mulig måte. Overordnet sett skal episoden handle om følelsespsykologi, men innledningsvis skal jeg reflektere over følelsen av harme og hvorvidt det er sundt å utagere aggressive følelser i form av banning."Psykologens journal" kan du kjøpe til best pris med rask og gratis levering fra denne linken: https://www.webpsykologen.no/bestill-psykologens-journal/Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når du tenker mye på alt som kan komme til å skje, eller alt som har skjedd på en måte du misliker, så er du fanget av en type tanker som gjør livet til en lang negativ krampetrekning. Evnen til å leve mer i "nuet", er den sikreste veien til et mer harmonisk liv.Da har vi kommet til nok et tips som kanskje kan skape positive endringer i vårt mentale liv. Denne gangen er tipset relatert til mindfulness. Jeg har reklamert med korte episoder, men denne episoden er likevel ikke så kort. Det er fordi jeg har lagt til et segment etter det innledende tipsen som ligner et foredrag jeg har postet for noen år siden. De som mener at de har fulgt SinnSyn lenge og hørt meg snakke om mindfulness tidligere, kan stoppe avspillingen etter første segment, mens de som ikke har hørt mine foredrag om mindfulness før, eller tenker at det kan være greit med litt repetisjon, kan altså få mulighet til mer om mindfulness i andre segment.I korte trekk skal dagens tips handle om det jeg kaller for verdens viktigste klisje, nemlig at man bør tilstrebe å leve her og nå. De fleste av oss er mestere i den nevrotiske kunsten det er å bekymre seg for mange ting på én gang. Vi lar fremtidige bekymringer og tidligere problemer få lov til å dominere her-og-nå, og slik kan vi forpeste ethvert øyeblikk.Her kan du lese hele artikkelen: Lev her og nå – Verdens viktigste klisjéBli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Hvordan kan jeg leve her-og-nå?Selv om du lærer deg å leve i nuet og utvikler dine evner til oppmerksomt nærvær, betyr ikke det at du skal slutte å planlegge. Det betyr bare at du kan leve livet på et bakteppe av ”fred og ro”. Mindfulness meditasjon er så vidt jeg vet blant de beste og mest anerkjente metodene for å leve mer i ”nuet”, og dette er noe du kan gjøre når som helst. Det handler bare om å stoppe opp og legge merke til det som er akkurat nå. Personlig mediterer jeg på kvelden, og jeg følger appen til Sam Harris som heter Waking up. Det er mange gode apper på markedet, men jeg har ikke testet dem selv. For meg er Sam Harris den riktige meditasjonsveilederen, og dermed har jeg ikke søkt videre etter at jeg fant hans innfallsvinkel til meditasjon.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dagens tema er lykke. Jeg begynner med et kort innlegg jeg hadde på Filosofifestivalen i Kragerø 1. juni 2019. Dagen før holdt jeg et lengre foredrag om lykke, og da var jeg litt mer seriøst orienter. I sekvensen du snart skal få høre, var klokka over ni på kvelden, publikum var samlet i en bar, jeg hadde drukket en del øl og skulle servere mine beste tips for å leve et lykkelig liv. Det gikk sånn passe. Etter dette foredraget skal jeg presentere en liten oppsummering av den positive psykologens teorier om lykke, og en del av den forskningen som er gjort på dette område. Denne sekvensen stammer fra en artikkel vi publiserte på WebPsykologen i august 2010. Den er skrevet av Maria Therese Føll. For deg som er opptatt av hva man mener når man snakke rom lykke, og eventuelt hva man kan gjøre for å oppnå dette, tror jeg episodens andre segment vil falle i smak. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.I dagens episode tar jeg utgangspunkt i denne artikkelen:Positiv psykologi & hva er lykke?Positiv psykologi handler om velvære, tilfredsstillelse, flyt, vekst, lykke, optimisme og håp. Forskning på området spør; Hva er lykke, hvordan finner man den, og varer den evig om man først har funnet den?Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kanskje ble du litt forvirret. Du tror det er mandag fordi det er en ny episode av SinnSyn ute. SinnSyn publiserer ny episode fast hver mandag, men siden vi nå har begynt på et helt nytt år, lanserer jeg et prøveprosjekt. I tillegg til en hovedepisode hver mandag, skal jeg slippe en kortere episode mot slutten av uka. Målet med disse episodene er å presentere konkrete råd og tips man kan forsøke å implementere i eget liv. Siden denne episode slippes 1. januar 2020, vil jeg benytte anledningen til å ønske alle lyttere av SinnSyn et godt nytt år. Og så vil jeg spørre om du som hører på har et nyttårsforsett. Det bør man jo ha på en dag som i dag. Trene mer, drikke mindre, være mer med venner og prioritere familien er vanlig. Hvorvidt nyttårsforsett egentlig fungerer, er en annen sak. Her på SinSyn lanserer jeg uansett en ukentlig «ekstra-episode» som kanskje kan bli en del av et nyttårsforsett i kategorien «mental trening» eller «mentalt vedlikehold». Disse episodene skal komme med helt konkrete tips til hvordan man kan jobbe med sine psykologiske disposisjoner for å leve det livet man ønsker for seg slev og sine medmennesker.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Perfeksjonisme er som regel ingen god livsfilosofi. Å strebe etter å bli bedre i noe, og akseptere at man ikke er best underveis, kan være en veldig god ting og et meningsfullt livsprosjekt. Men de som forventer å prestere på topp umiddelbart, og ikke aksepterer faser av middelmådighet, har misforstått menneskets natur. Vi begynner som dårlige, må leve lange perioder som middelmådige, og dersom vi fortsetter å øve kan vi oppnå stadig bedre resultater. Noen tåler ikke å være middelmådige, og anstrenger seg til det ytterste for å prestere perfekt umiddelbart, selv om de ikke har lagt inn nok trening eller har de nødvendige kvalifikasjonene som skal til å for å prestere helt i toppsjiktet.Artikkelen med konkrete tips til hvordan man bekjemper perfeksjonisme heter "Alt må ikke være perfekt". Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden skal jeg tilbake til ondskap, mord, psykopati og menneskets mørkeste sider. Spørsmålet er hva som motiverer for drap. Selv kan jeg bli irritert og forbanna, men det er uhyre sjelden jeg opplever trang til å drepe noen. Jeg har likevel opplevd denne følelsen, men ikke som en påtrengende impuls, snarere som en veloverveid idé. Det finnes med andre ord mennesker, eller spesielt ett menneske, som jeg mener planeten kunne klart seg uten. Jeg ville aldri klare å drepe noen, men hvis noen dreper denne personen, hadde jeg ikke blitt videre lei meg. Som vanlig åpner jeg et alvorlig tema på en litt fleipete måte, men etter hvert dykker jeg dypere ned i materien for å se hva som ligger bak ulike typer drapshandlinger. Jeg er ikke en person som kunne drept i affekt, men dersom jeg skulle ende opp som drapsmann, hadde det nok vært av politiske årsaker. Presidenten i USA er ikke blant mine favoritt-personer.Komikeren Trevor Moore driver stand-up og uttrykker på en indirekte måte et ønske om at Donald Trump forsvant fra planeten, noe jeg har forståelse for. Likevel synes jeg det er vanskelig å forestille meg at noen har det i seg å drepe et annet menneske. På en annen side er det kanskje ikke et helt uforståelig felt. Før jeg drøfter ulike motiver for drap, skal jeg reflektere litt over forholdet mellom ondskap og psykopatologi. Er de som dreper onde eller syke? Det er et vanskelig tema som vi har vært inne på tidligere, og her finnes det ingen veldig enkle svar.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. I dagens episode bygger jeg på to tidligere artikler her fra WebPsykologen:Ondskap eller galskap?Når noen dreper, voldtar eller forulemper andre mennesker på skrekkelige måter, skal vi forstå det som ondskap eller psykopatologi? Neste spørsmål: Skal man straffe eller behandle slike mennesker? Hva motiverer for mord?Hva driver et menneske til å ta livet av et annet menneske? Årsaken til mord er et vanskelig spørsmål, men morderens "motivasjon" kan grovt sett deles inn i syv kategorier. Hva med Utøya? Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg var så vidt med i et par episoder av en programserie på TV-Agder som het «Livets ensomme dans». I første episode snakket vi om begynnelsen av livet. Hva trenger barn for å få med seg en god bagasje inn i voksenlivet? Det var hovedspørsmålet i den reportasjen, og du kan høre hva vi kom frem til i episoden som heter «Det aller viktigste for psykisk helse» her på SinnSyn. Siste del av programserien skulle handle om det motsatte av starten på livet, nemlig slutten på livet og døden. Døden er et tema jeg har vært inne på mange ganger her på SinnSyn, men mannen med ljåen dukker visst opp med jevne mellomrom. I dagens episode skal jeg lese et utdrag fra «Psykologens journal». De som følger SinnSyn vet at dette er en bok jeg skrev i møte med religion. Jeg hadde et ønske om å utforske livets mest intrikate spørsmål, nemlig døden, meningen med livet, fri vilje og mye mer. Ett av avsnittene i boken handler om hvordan troende mennesker møter døden, og det er dette avsnitt du nå skal få høre. Psykologens journal er den mest personlige boken jeg har skrevet, og det føles som en intellektuell dagbok som strekker seg over en periode på 10 år. Da psykologens journal kom ut i september 2018, var prosjektet ved veis ende, og jeg har savnet denne prosessen siden boka havnet i butikkene. De som er mer interessert i livets mest intrikate spørsmål, kan selvfølgelig ta en titt på «Psykologens journal» som anskaffes til best pris med gratis frakt og rask levering fra WebPsykologen.no.Utdraget fra «Psykologens journal» reflekterer over evig liv, altså en mulighet for å unngå døden som slutten på livet. Det fleste av oss bakser med å akseptere at døden innhenter oss på et tidspunkt, men det finnes mange mennesker som av ulike årsaker mener at det kanskje er mulig å lure Mannen med ljåen. Spørsmålet er om det egentlig er ønskelig. Det neste spørsmålet er hvilke alternativer man ser for seg. I utdraget fra «Psykologens journal» drøfter jeg tanker om et kristent himmelrike og et kunstig himmelriket. Et kunstig himmelriket er en tanke man finner i Silicon Valley hvor teknologi skal hjelpe oss å løsrive bevisstheten fra kroppen og laste den opp til en virtuell virkelighet med potensial for evig liv. I Psykologens journal har jeg forsøkt å leve meg inn i kristendom og jeg diskutert alt fra meningen med livet til døden med folk som tror på Gud, men også folk som tror på ny teknologi. Begge leire har et underliggende ønske om å lure døden, og det er vel tanker som har vært med mennesker i uminnelige tider. Er det barnslig ønsketenkning, eller finnes det en ørliten mulighet? Du bedømmer selv.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er ikke ment som kritikk altså, men jeg bare lurer på hvorfor du setter dype og flate tallerkner om hverandre i oppvaskmaskinen. Hva er egentlig passiv aggresjon?Når følelser av misnøye tilsløres, og deretter serverer andre som et passivt aggressivt og diffust ”bakholdsangrep”, vil familiesystemet gradvis bli preget av en slags ”kald krig stemning”. Det er tema for dagens episode, og det er Pernille Sørensen som introduserer problematikken.Journalister ringer meg av og til fra ulike aviser. De er hyggelige, og min erfaring er at de stort sett skrive godt. Det hender jeg må redigere litt i teksten, men det er sjelden jeg føler at de er ute etter sensasjoner eller med vilje omformulerer noe jeg sier for å oppnå en salgbar «sjokk-effekt» i artiklene. Denne gangen har jeg snakket med en journalist i VG som heter Yasmin Sfrintzeris. Hun skriver seg inn i rekken av hyggelig journalister, og som vanlig ber jeg om lov til å ta opp samtalen. Yasmin vil snakke om fenomenet som kalles for passiv aggresjon, og hun vil fokusere på hvordan vi kan verge oss mot andres passivt aggressive oppførsel og fremferd. Vi snakket i godt og vel en halvtime om fenomenet, og jeg er klar over at det er et tema jeg har vært inne på tidligere, spesielt i episode 46 som heter «passiv aggressiv tvangsrepetisjon av Freud». Jeg håper at denne episoden kan kaste enda mer lys over den typen aggresjon som lurer under en tilsynelatende blid og munter overflate. Det er en type aggresjon som treffer deg som et slags bakholdsangrep, og ofte fungerer det som en type gift du ikke merker før det er for sent.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ole Jacob Madsen har et interessant poeng når han drøfter psykisk helse i dagens samfunn. Han påpeker at vi kan studere planeten Pluto uten at den forandrer seg. Vi kan stirre på planeten, måle dens hastighet, størrelse og kanskje degradere den til en dvergplanet, men Pluto forandrer seg ikke av den grunn. Slik er det med studier vi gjør av fysiske forhold, men det forholder seg annerledes når det kommer til det psykiske. Når vi studerer menneskets psykiske liv, atferd, følelser og åndelige strømninger, legger vi merkelapper på det vi observerer, og vi risikerer at menneskene i fokus tilpasser seg de merkelappene som forskerne finner frem til. Når vi studerer mennesker vil de forandre seg. Pluto er Pluto uansett, men mennesker som blir definert som «generasjon prestasjon», «flinkis ungdom» og så videre vil bli en del av kategoriene som rammer dem inn. Ole Jacob Madsen mener at «Generasjon prestasjon» er et begrep som foreldregenerasjonen har lagt på sine barn. Aldri før har vi målt og kartlagt barna våre slik vi gjør i dag. Aldri før har vi stilt dem så mange spørsmål om livskvalitet, angst og stress. Når de kjenner etter, kan de godt merke at de er litt stresset, og langsomt har vi en generasjon som identifiserer seg som «stressa strebere» som er både vellykkede og syke. Det er en utmerket overskrift for mediene som forsterker ungdommens nye identitet, og det hele blir en selvoppfyllende profeti. I dagens episode snakker jeg med Ole Jacob Madsen om "Generasjon Prestasjon".Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I buddhismen har man en rekke anbefalte prinsipper som understøtter en sterk karakter og et godt menneske. Ett av av disse prinsippene handler om sannferdig tale. Det vil si at man er oppriktig i det man sier. Det innebærer at man avstår fra å lyve, fra splittende tale, fra fornærmende tale og fra småsnakk som bare fungerer på tomgang. Av og til kalles det for riktig tale, og en del av munkenes utfordringer og dyder handler om å avstå fra såkalt falsk tale. En munk skal holde seg til sannheten, være fast, pålitelig og ingen «bedrager av verden». Med andre ord er målet å være det stikk motsatte av Donald Trump.I følge buddhismen finnes det en åttefoldig vei som fører mennesket ut av lidelse og problemer. Det innebærer (1) riktig anskuelse, (2) riktig tenkning, (3) riktig tale, (4) riktig handling, (5) riktig levevis, (6) riktig streben, (7) riktig aktpågivenhet og (8) riktig konsentrasjon.Denne episoden skal ikke handle om buddhisme, men jeg nevner det innledningsvis fordi jeg akter å snakke om «riktig tale». Det vil si at jeg vil snakke om alle de uheldige konsekvensene av skvaldring, baksnakking, tomprat og sladring. Mennesker som bare sier noe for å fylle et rom med lyd, uten at de egentlig har noe å si, kan risikere å miste integritet og på lengre sikt miste andres tiltro. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17. oktober 2019 var jeg på teateret i Kristiansand for å drøfte livets store spørsmål med en lege og en prest. Legen heter Preben Aavitsland, og han er kommuneoverlege i Arendal og Froland og overlege ved Folkehelseinstituttet. Han er også medlem av Humanetisk forbund. Presten heter Aud Sunde Smemo, og hun er sokneprest i Kristiansand. Hun hører til i den vakre og majestetiske domkirken på torvet i byen. Hun er en forholdvis liberal teolog, men vi klarer likevel å være uenige om en hel del ting. Denne paneldebatten skulle sette fokus på livets store spørsmål, og det var Mental Helse som stod for arrangementet. Ordstyrer og primus motor bak kveldens «happening» heter Erlend Waade. Han er en utrolig fin fyr: Klok, sindig og engasjert. Han er debattant, skribent og lærer, og jeg kjenner han fra tidligere arrangementer i regi av Mental Helse.Vi skulle ikke takle enkle spørsmål denne kvelden. Erlend Waade hadde satt opp følgende agenda:Har livet en dypere mening? Er religiøs tro sunt eller usunt? Er det det samme hva vi tror og håper på?Trenger vi en ny tro for en ny tid?Kan vitenskapen erstatte religionene? I første del av dagens episode skal du få være med på paneldebatt om livets store spørsmål. Deretter kommer salen til orde og stiller sine spørsmål. Det blir snakk om mirakler, døden, human etisk forbund, moral og etikk. Jeg vil benytte anledningen til å takke Mental helse for spennende og litt utradisjonelt arrangement, og spesielt takk til Erlend Waade som stødig ordstyrer. Jeg ble invitert på grunn av mitt engasjement i forholdet mellom psykologi, filosofi og religion eller religionskritikk, og du som følger SinnSyn vet at dette engasjementet har jeg dokumentert i boken som heter «Psykologens Journal». Hvis du synes denne typen tematikk er interessant, så håper jeg selvfølgelig at du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel  på WebPsykologen.noog anskaffer deg «Psykologens Journal» til best pris med gratis frakt og rask levering.Vel møtt til en ny episode av SinnSyn!Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

NAV sliter med norgeshistoriens største trygdeskandale. Kan det hende at NAV er blitt så komplisert at ingen helt forstår systemet? Hvordan er det å være syk når du skal ivaretas av en velferdskoloss uten oversikt? Det er tema for denne "bonusepisoden" av SinnSyn.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.NAV For 6 år siden skrev jeg flere kronikker om at «Krisen i NAV er dødsalvorlig», og dessverre opplever jeg at refleksjonen fra den gang er like relevante i dag. Dette blir en episode uten om de faste publiseringene her å SinnSyn. Jeg synes det er på sin plass å gjenta at krisene i NAV virkelig går på helsa løs for enkeltindividet, og spesielt for de som allerede er i en sårbar situasjon når de trenger bistand fra NAV. Her kommer utdrag fra tidligere kronikker og et eldre foredrag med overskriften «Selvmord, NAV og økonomisk utrygghet». Jeg forsøker å male frem et eksistensielt og evolusjonspsykologisk perspektiv på krisen i NAV, og jeg vil fokusere på opplevelsen til den som blir så uendelig liten i møte med et uoversiktlig velferdsmonster.Denne episoden baserer seg på følgende artikler her fra WebPsykologen.no:Krisen i NAV er dødsalvorlig - Når man er syk og sosiale velferdsordninger svikter, blir mennesket truet på sin eksistens og frykten for egen overlevelse kan bli utmattende. Krisen i NAV er dødsalvorlig.Enkeltindividet i NAV- byråkratiet - NAV befinner seg i en innbyrdes konflikt mellom ulike målsetninger. De skal bevare helse, øke sysselsetting og etterleve regler som ivaretar likebehandling. I dette spenningsfeltet oppstår det problemer.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For noen episoder siden kunne du høre en samtale jeg hadde med en Journalist i Vårt Land, Morten Marius Larsen. Han spurte meg om den siste boken jeg skrev, «Psykologens Journal», og overskriften på artikkelen ble «Hardnakket ateist psykolog testet kristenlivet». I den episoden skrev han på maskinen sin mens vi snakket, noe som forstyrret lyden ganske kraftig. I denne episoden skal jeg litt tilbake i samme tematikk. «Psykologens journal» er en slags «intellektuell dagbok» hvor jeg møter mennesker som tenker helt annerledes enn meg selv om livets store spørsmål. Jeg var interessert i nye perspektiver på døden, livet og ikke minst meningen med livet. Er mennesker utstyrt med en fri vilje, og hvordan kan det i så fall forklares innenfor et naturalistisk verdenssyn. Kanskje lar det seg ikke forklare. Kanskje vi ikke har fri vilje, eller kan det hende at dette er en av de sidene ved mennesket som ikke kan begripes innenfor de tradisjonelle naturvitenskapelige rammene. Slike spørsmål ligger i grenselandet mellom psykologi, filosofi og teologi, og det har vært blant mine hovedinteresser siden jeg begynte på universitetet på slutten av 90-tallet. I 2018 kom «Psykologens Journal» som et resultat av et prosjekt jeg har hatt gående i over 10 år. «Psykologens journal» er en beskrivelse av det vanskeligste, mest spennende og interessante jeg har gjort innenfor et psyko-filosofisk-teologisk-antroplogisk domene. I denne episoden skal jeg belyse litt mer av mine holdninger til kristendom. Jeg er fortsatt en religionskritiker, men jeg har også en tendens til å forsvare religion i mange sammenhenger, noe som gjør at jeg opplever kritiske kommentar, både fra ateister og troende.Min reise i kristendom har blant annet involvert hundrevis av timer i samtale med en pastor som heter Rune Tobiassen. Vi er gode venner, men uenige om mange av livets mest sentrale spørsmål. I dagens episode skal jeg fokusere på hvorfor jeg mener at bibelen kan være en særdeles dårlig livsveileder, samtidig som jeg mener at den kan være en uhyre god livsveileder. Bibelen kan være en kilde til dyp innsikt og en slags evig visdom, samtidig som den kan brukes som legitimering av ekskluderende holdninger og undertrykkende påbudsfilosofi. Dette er åpenbart motstridene, og det krever en oppklaring. Målet mitt er å gjøre det i denne episoden. Først skal jeg lese et lite sammendrag fra «Psykologens Journal» og deretter skal du få høre meg i debatt med Rune Tobiassen.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I fraværet av ytre påbud om hva som er riktig å gjøre, får selvhjelpslitteraturen en fortrolig plass i stadig flere menneskers liv. Er det er god ting? Jeg tar debatten med Ole Jacob Madsen.Jeg har altså vært på besøk hos Ole Jacob Madsen i Moss. Han er både psykolog, forsker og filosof, og han har skrevet tre interessante bøker som jeg gjerne ville diskutere med ham. I denne episoden skal jeg snakke med Ole Jacob om to bøker skrevet som en kritikk mot selvhjelp, selvutvikling og popularisering av psykologifaget.Både i sin første bok, «Den terapeutiske kultur», og oppfølgeren, «Det er innover vi må gå» utfordrer Ole Jacob Madsen psykologiens og selvhjelpsindustriens til tider vel positive selvbilde. I den siste utgivelsen retter Ole Jacob et kritisk blikk mot populære livsoppskrifter, og gransker selvhjelpskulturens ideologiske og moralske slagsider. Begreper som selvledelse, selvfølelse og selvkontroll blir satt under lupen, sammen med retningene nevrolingvistisk programmering, oppmerksomt nærvær (mindfulness) og kognitiv terapi. Ole Jacob sier at det er «innover vi må gå», men denne tittelen er ironisk. Jeg mener vel at det faktisk er innover vi må gå, og jeg mener det på ramme alvor. Med andre ord er jeg midt i skuddlinjen for det Ole Jacob kritiserer. Jeg har skrevet en bok om selvfølelse, og Ole Jacob vier het helt kapittel til kritikk av bøker om selvfølelse. Jeg gledet meg til å diskutere dette med Ole Jacob, som er en utrolig hyggelig og jovial person. Vi setter oss til rette på kontoret til Ole Jacob, han serverer kaffe og så diskuterer vi tematikken i nesten to timer uten tissepause. Jeg liker å snakke med Ole Jacob. Jeg innser at vi ser litt forskjellig på en del ting, men på en annen side er jeg tilbøyelig til å være enig i mye av det han sier. I dagens episode skal vi diskutere «Den terapeutiske kulturen» og «Det er innover vi må gå». I en senere episode skal vi konsentrerer oss om hans siste bok som heter «Generasjon prestasjon»Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Jeg var med på Dialogisk, som er podcasten til Dag Sørås og Gunnar Tjomlid. Det foregikk på Østsia, som er scenen til studentsamfunnet ved universitetet i Kristiansand. Dialogisk er er en av de podcastene jeg selv følger, og jeg har møtt både Dag og Gunnar før. Vi hadde to timer før showet hvor vi snakket om alt mellom himmel og jord. Det var god stemning og jeg liker disse gutta godt, men min rolle denne kvelden var spesiell, og jeg er veldig usikker på om jeg fikset den på en god måte. I samarbeid med psykolog Tor Åge Eikerapen hadde vi testet Dag og Gunner med Neo Pi personlighetstest, best kjent som «Big Five». De skulle få tilbakemeldingen på scenen. Selv er jeg veldig usikker på hvordan dette egentlig gikk. For det første føler jeg hat jeg var veldig direkte med gutta. Jeg måtte finne en balanse mellom en nyansert fremstilling og formuleringer satt litt mer på spissen for underholdningens skyld. Dette tenkte jeg skulle gå greit, men jeg hadde dårlig samvittighet i etterkant. Både Dag og Gunnar er morsomme, de tenker raskt og serverer interessante skråblikk som illustrerer hovedpoengene i dialogen fra det ene tema til det andre. Dette er styrken til Dialogisk, og de leverte på scenen i Kristiansand. Min uro er at jeg var litt for uforsiktig med tilbakemeldingene, og samtidig vet jeg at jeg brukte alt for lang tid. Vi satt på scenen i over to timer, og det blir rett og slett alt for lenge for det stakkars publikummet som hadde stilt opp. Dette er en av de opptreden jeg selv har gjort hvor jeg i etterkant følte at jeg sviktet, gjorde en dårlig jobb og var etisk og moralsk sett litt over grensen. Dermed har jeg følte uro i månedsvis på grunn av det opptaket du skal få høre i dag.Jeg opplever både Dag og Gunnar som utrolig interessante og hyggelige. De tar meg imot på en særdeles fin måte, og når de skårer litt ekstremt på enkelte fasetter i Big 5, kunne jeg gjort en litt bedre inntast for å forklare og nyansere bilde. Dette beklager jeg, og vil understreke at min profesjonelle (psykologiske) evaluering av Dag og Gunnar er to mennesker med unike personligheter som borger for ideer, humor og dynamikk som er dyp, genuin og eksepsjonell, og jeg opplever dem som gode mennesker med intellektuell brodd. Jeg var glad for å få lov til å være med i dialogisk, men altså skuffet over egen innsats.Dersom du hører denne episoden, og har tanker om dette, så hadde det vært fint med tilbakemeldinger i kommentarfeltet på webpsykologen hvor denne episoden er postet.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg ble oppringt av Morten Marius Larsen fra avisen Vårt Land. Han er journalist og ville vite litt mer om «Psykologens journal». De som følger SinnSyn vet at «Psykologens Journal» er mitt største bokprosjekt, og det baserte seg på 10 år av mitt liv hvor jeg begynte som en hardnakket ateist og dernest utfordret mine ateistiske perspektiver ved å engasjere meg i kristne menigheter. Jeg ønsket å bli litt mer ydmyk, samtidig som jeg ønsket en slags arena for å diskutere livets store spørsmål. Jeg er opptatt av psykologi og filosofi, og kanskje speilet opptatt av spørsmål som berører våre eksistensielt grunnvilkår. Et engasjement i menighetslivet ble en perfekt arena for å gjøre en litt diffus interesse mer håndgripelig. Morten Marius Larsen skriver for en kristen avis, og han har også filmet en debatt jeg hadde med en svensk religionsforsvarvr for noen år siden. Vi snakket nesten et time om livet, døden, tro, tvil og vårt behov for en mening med livet. Jeg tror ikke du trenger å være interessert i verken religion eller ateisme for å få noe ut av dagens episode. Selv om rammen rundt mitt prosjekt var ateisten versus den troende, så er det først og fremst de psykologiske og filosofiske aspektene som ble viktig i boken som altså heter «psykologens Journal». I denne episoden skal du får høre samtalen med Morten Marius, men før det skal jeg presentere artikkelen han skrev på bakgrunn av denne samtalen. Morten Marius Larsen var en svært hyggelig mann og en god journalist.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Psykologens JournalDenne episoden er altså basert på boken hvor jeg selv forsøker å utforske forholdet mellom ateisten og den troende, og jeg gjør det med meg selv som "prøvekanin". Er det mulig at store meningsforskjeller, i kraft av ulike livssyn, kan møtes for å oppnå noe mer en krangling og evinnelig debatt? Min hypotese var at dialog mellom mennesker med ulike perspektiver kan ta oss dypere inn i livets mest sentrale spørsmål, og det er nettopp det jeg har forsøkt i boken Psykologens Journal. Liker du forholdet mellom psykolog, selvutvikling, psykisk helse, filosofi, tro og tvil, så håper jeg at du klikker deg inn på linken her for å anskaffe deg "Psykologens journal" til best pris med gratis frakt og rask levering. Takk for at du hører på SinnSyn.Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no og SinnSynVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å sko seg på andres godtroenhet og ulykke er ikke god stil. I denne episoden går vi i dybden på sjarlatanens lumske teknikker, og jeg blir nødt til å si noe om Märtha Louise, Durek Verrett og Donald Trump.Du kan tjene gode penger på å lure mennesker. Det har folk vært klar over og drevet med siden tidenes morgen. Kanskje skulle vi tro at moderne mennesker er mer opplyste og vanskeligere å lure, men det er lite som tyder på det. Vi lar oss ikke nødvendigvis lure fordi vi er dumme, men fordi en god løgn kan gi håp og en følelsesmessig tilfredsstillelse, noe vi er villig til å betale for. Dette er noe jeg har snakket om i mange tidligere episoder.Denne episoden deler jeg inn i tre deler. I første segment skal jeg spille av et innslag fra NRK nyhetene. Tema er sjamaner med spesielt fokus på Sjaman Durek som altså er kjæresten til prinsesse Märtha Louise. Jeg har ment litt om Märthas engler i tidligere episoder, men jeg har ikke fått anledning til å snakke så mye om kjæresten hennes. Egentlig har jeg forsøkt å unngå tematikken, men i dette innslaget får jeg cirka 30 sekunder på å si det jeg mener om sjamaner. Kort sagt er jeg ikke veldig imponert over new-age sjamanisme eller engleskoler, for den saks skyld.I første del av episoden skal vi altså til et innslag på NRK Nyhetene hvor jeg fikk noen tilmålte sekunder for å si noe om Sjamanisme og Durek. Det er vel ingen overraskelse at jeg anser mye av dette som kvakksalveri av verste sort. I andre del av dagens episode skal jeg presentere en kronikk jeg hadde i Fedrelandsvennen tilbake i 2018. Her er det alternativindustrien som er gjenstand for min irritasjon. Jeg skal avslutte dagens episode med et utdrag fra «Psykologens Journal». Den boken beskriver mitt møte med religion, men den beskriver også mitt møte med det alternative og New-Age. I boken skriver jeg et helt kapittel om dette, men i denne episoden skal jeg kun gi deg en oppskrift på hvordan du selv kan bli en sjarlatan og tjene gode penger på andres ulykke. Hvis du ikke har moralske skrupler, er dette en rask og effektiv vei til høy inntekt, og det det beste av alt: Alle kan bli en sjarlatan ved å lære seg noen enkle grep og tekniker. Med andre ord trenger du ikke å være prinsesse eller kjæreste med en prinsesse for å lure folk for egen vinning.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg lager en større reportasje til VG om nære relasjoner, mer spesifikt er det krevende, nære relasjoner man bruker mye tid og krefter på - uten å få noe igjen for det. Det kan være nye eller gamle venner, eller bror/søster/forelder som legger beslag på tiden og suger en tom for krefter.I den forbindelse lurer jeg på endel ting, og lurte på om du hadde mulighet for å svare på noen spørsmål? Kunne det passet at jeg ringte deg en av de nærmeste dagene når du har tid?I så fall lurer jeg på følgende:1. Er det en vanlig problemstilling å ha en venn eller et familiemedlem som egentlig ikke er «bra» for en? 2. Hva kjennetegner et slikt forhold som ikke er «bra»? Og når kan man selv forstå at det har blitt mer enn «ikke bra», altså at relasjon er blitt så destruktiv at man bør komme seg ut og bort fra den? 3. Bør man gjøre det «slutt» med vedkommende og forteller at han eller hun ikke er «bra» for en, og at man derfor må avslutte relasjonen? Er det viktig for egen mentale helse? Eller kan man heller bare unngå personen og være så ullen at relasjonen svinner hen av seg selv over tid? Hva er dine råd - og hvorfor?På forhånd tusen takk for all hjelp!»Dagen etter har jeg Christine på tråden, og vi snakker om relasjoner. Denne samtalen skal du få høre i andre del av dagens episode. I første del skal jeg tilbake til John Gottman. Han regnes som en av verdens mest ledende eksperter på parforhold, jeg skal innlede med en oppsummering av Gottmans viktigste poeng, og noe som minner mest om en slags oppskrift på et godt parforhold. I siste del snakker vi ikke så mye om gode relasjoner, men snarer om de relasjonene som på en eller annen måte tapper oss for krefter.Uansett hvordan man vrir og vender på det, er evnen til å opprette og opprettholde gode relasjoner noe de fleste av oss kan bli bedre på. Noen kaller det emosjonell intelligens, andre kaller det sosial intelligens og det handler om våre medmenneskelige egenskaper. Mange foreslår at evnen til å lytte, ha medfølelse, empati og interesse for andre, er noe man kan trene opp. Mental trening av denne typen kan man gjøre på mange måter, men det vanligste er kanskje introspeksjon, selvobservasjon og evnen til å kaste et granske blikk på seg selv, noe jeg har snakket om i mange tidligere episoder. En annen effektiv strategi for økt empati og mental balanse, er ulike former for meditasjon og mindfulness, noe jeg også har snakket om i mange tidligere episoder. I denne episoden skal jeg snakke med Christine Guldbrandsen fra VG om de destruktive relasjonene. Hvordan skal vi egentlig forstå og forholde oss til mennesker som drenerer oss for vitalitet og krefter, men som vi likevel har en eller annen forpliktende relasjon til? Om vi finner et svar på dette spørsmålet, er jeg usikre på, men jeg tror vi klarte å reflektere litt over tematikken.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Avvæpnende om dødenLike tørrvittige er beskrivelsen av medpasientene, selvom de med fordel kunne vært mindre karikert. Blant annet medisinpusheren Tore som valser rundt i gangene med infusjonsstativet skranglende etter seg. Og Berit som jobber frivillig som likeverdsmenneske, og har funnet meningen ved livet gjennom å «svimerke de syke med sin medmenneskelighet».Selv har Wexelsen uttalt at hun lider av helseangst, og at boka er ment å få både leseren og henne selv til å ta døden mindre alvorlig. Det har hun klart. Med sine mange treffende bilder og vittige kjappe tone, virker «Hotell Montebello» avvæpnende på denne sykdommen vi alle frykter.»Dagens episode skal altså handle om både død, sykdom og ensomhet, men også hvordan vi skal klare å mestre livet på best mulig måte. Det var Iren Gressli Haugen som var ansvarlig for arrangementet, og hun hadde bestemt at overskriften på samtalen skulle være «Prosjekt: Å mestre livet». I andre del av samtalen forsøker vi derfor å spore inn på ulike perspektiver på mestring av livet, som for de fleste av oss kan være ganske utfordrende til tider, både med og uten kreft.I oppslaget til samtalen med Rebecca står det følgende om arrangementet:«I boken "Hotell Montebello" skriver Wexelsen om en hovedpersonen som får kreft og legges inn på Hotell Montebello for behandling. Da legene friskmelder henne, lyver hun på seg spredning. Hun vil bli værende på hotellet i stedet for å flytte ut og vende tilbake til livet. For det å mestre livet, det levende livet, er ikke bare enkelt.  Når du er frisk, er det ingen som passer på deg; det forventes at du skal passe på deg selv. Du skal prestere og være morsom og sosial. Du skal tjene penger og ta eksamener og forelske deg i den rette og låne mens renten er lav og spise riktig, men ikke for mye, og trene riktig, men ikke for mye. Du skal feste og aldri gå glipp av noe, og drikke, men ikke for mye.»I denne episoden skal vi altså til Hotel Norge i Lillesand for andre del av samtalen om «Hotel Montebello». I siste del av dagens episode skal jeg igjen fordype meg litt i tematikken forankret i psykologifaget. Nærmere bestemt skal jeg snakke litt om Karen Horney og hvordan hun så på avstand og isolasjon som en slags psykisk forsvarsmekanisme med store omkostninger.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne gangen har jeg lest en bok som heter Hotell Montebello. Den er skrevet av Rebecca Wexelsen og handler om kreft. Det er et alvorlig tema, men Rebecca har valgt humor-sjangeren for å belyse sykdommen. Når alt kommer til alt så handler ikke boka så mye om kreft, men snarere om tilhørighet kontra ensomhet. Boken følger Nina som studerer astrofysikk. Hun oppdager en kul på halsen og blir lagt inn på pasienthotellet Montebello for behandling. Før sykdommen inntreffer, skjønner vi at Nina ikke er så veltilpass, verken i egen familien eller blant venner. Det er en jente som ikke føler at hun passer inn. På hotellet kommer hun i kontakt med andre pasienter, og mange av dem er svært spesielle karakterer som hver på sin måte kjemper mot sykdommen. Døden ligger over Hotell Montebello som en truende skygge, mens gjestene spiser vafler, ligger i sanserom og får strålebehandling. Det oppstår vennskap og relasjoner som kanskje stikker litt dypere enn de Nina har i livet på utsiden. Da hun hun blir frisk, og man forventer at hun blir lettet og glad, blir hun snarere usikker og redd. Hun vil ikke forlate Montebello, og hun begynner å late som om hun er syk for å bli værende på pasienthotellet. Dette er en absurd roman om sykdom, ensomhet og død, men den alvorlige tematikken er pakket inn i galgenhumor. Det gjør at boken blir en fornøyelse å lese, selv om det handler om kreft. Jeg likte boka godt, og jeg lo mange ganger. I dagens episode skal du få høre første del av samtalen med Rebecca Wexelsen. Vi var på Hotell Norge i Lillesand, og som tidligere var det Irene Gressli Haugen som var ordstyrer og ansvarlig for arrangementet i regi av Forfattersentrum på Sørlandet. Det var forholdsvis godt oppmøte, og det var hyggelig å snakke med Irene og Rebecca en torsdagskveld i slutten av mars 2019. Som avslutning på dagens episode skal jeg som annonsert gå litt mer i dybden på følelsen av å være utenfor og annerledes. Jeg skal berøre dette tema ved hjelp av teoriene til Young og Klosko om negative grunnleggende leveregler. Nærmere bestemt er det snakk om et negativt livsmønster eller leveregel som de kaller for sosial isolering med en overhengende følelse av fremmedhet"Noen føler seg alltid annerledes. En usynlig vegg som stenger en ute fra fellesskapet. Slik "ensomhet" forbindes med mageproblemer, søvnproblemer, hodepine, sosial angst, depresjon og mobbing." Fra Artikkelen Jeg føler meg annerledes og utenfor.Er du mer interessert i negative grunnleggende leveregler, kan du "teste deg selv" på WebPsykologen.no. Her har vi laget et slags selvhjelpsprogram hvor du kan komme på sporet av egne negative mønstre og få tips og veiledning for å skape endring. Vi har kalt det for "Personlighetstest og selvhjelp" Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioVed å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen velger å ikke få barn. Noen ønsker seg barn, men kan ikke få barn. Noen har barn og klager over alt maset. Denne artikkelen og dagens episode av SinnSyn handler om forholdet mellom barn og et meningsfullt liv. Er det egentlig en sammenheng? Og hva er meningen med livet? Å svare på disse spørsmålene er et (over)ambisiøst mål for dagens episode.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Cicilie Hoxmark lager en podcast om å være barnløs. Hun kom på besøk til mitt kontor 19. mars 2019 for å snakke om barn og meningen med livet. Spørsmålet var dypest sett om det å få barn er meningen I forkant av samtalen sendte Cecile meg følgende spørsmål-Er barn meningen med livet?-Hva er forskjell på mening og lykke?-Hva er det som gir oss mening?-Hvorfor er vi så opptatt av at livet må kjennes meningsfylt?-Er samfunnet for mye bygget rundt barnefamilier, hva med de som faller utenfor?Jeg tror ikke vi svarte fullstendig på alle sammen, men vi holdt på i nesten halvannen time, så noe må vi ha fått med oss.Før vi går til samtalen med Cecilie, vil jeg lese et lite utdrag fra min siste bok som heter «Psykologens Journal». Det var via dette prosjektet jeg selv forsøkte å utforske meningen med livet i møte med religiøse mennesker. Jeg er selv en ateist, i beste fall en agnostiker, men jeg er interessert i livets store spørsmål, og jeg fant mange mennesker med de samme interessene i religiøse kretser.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arbeidslivet er infisert av byråkrater og mellomledere, hvis eneste oppgave er å påse at andre ikke sluntrer unna. Det medfører så mye kontroll og målinger at man ikke får tid til å gjøre jobben sin.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Jeg er fortsatt frustrert og oppgitt over at min særdeles meningsfulle jobb i stadig større grad forstyrres av meningsløse arbeidsoppgaver. Nok en gang blir det tema i en episode her på SinnSyn. Jeg skal snakke mer om byråkratiet, som vokser på samfunnet som en ondartet svulst, og hvordan byråkratiet strør om seg med stadig flere styringskrav og målepunkter som legger beslag på den tiden vi skulle brukt i pasientbehandling. Hensiktene fra ledelse og byråkrati er at tjenestene vi yter skal bli bedre, men når løsningene er mer kontroll og styring, forårsaker løsningene mer skade og mindre tid til det som er vår kjernevirksomhet. Det er en forferdelig utvikling i offentlig sektor som har pågått i åresvis. Mange frustrerte behandlere skriver til meg og forteller at de bruker 50 % av tiden sin på administrasjon og 50 % på aktiv pasientbehandling. Etter innføring av pakkeforløp i psykisk helse har den administrative delen av jobben økt opp til 60 %, og da er under halvparten av tiden vår avsatt til møte med pasienter. «Jeg er jo ikke utdannet sekretær», skriver en frustrert psykolog, og vi er mange som kjenner igjen denne frustrasjonen.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg har lest Lærerinnens sang av Vigdis Hjorth. Og jeg har møtt henne til en samtale om denne boken på Teateret i Kristiansand. «Lærerinnes sang» handler om Lotte Bøk som er lærer på kunsthøyskolen i Oslo. Hun er 57 år, har et godt forhold til sin voksne datter, bor i et murhus ved Akerselva, er lidenskapelig opptatt av Berthold Brecht og nyttevekster. Hun elsker skogen og alt den har å tilby av næringsrike delikatesser. Hun er forholdsvis tilfreds med livet, men så dukker Tage Bast opp med en frimodig forespørsel. Han er student på fjerde året, og han skal lage et prosjekt hvor han filmer noen av lærerne ved skolen, både når de er på jobb og på privaten. Lotte Bøk blir overrumplet av dette spørsmålet, og klarer ikke å si nei. Hun vet vel heller ikke helt omfanget av det hun tillater. Nå følges hun av et filmkamera i tide og utide, og hun blir bedt om å oppføre seg som normalt, men det går ikke. Så snart vi er oppmerksomme på at vi er under oppsyn, blir de fleste av oss utilpasse under selvbevissthetens byrde. Hvem er jeg egentlig i den andres blikk? Er jeg egentlig et godt menneske? Jeg tror jeg rydder litt ekstra, men lar en del nøye utvalgte bøker ligge fremme, bare for å signalisere til mannen bak filmkameraet at jeg er et interessant menneske, men er jeg egentlig så veldig interessant? Kanskje er jeg først og fremst selvopptatt og forfengelig? At jeg forsøker å imponere noen med et utvalg av høykvalitets litteratur liggende slengt på bordet, sier vel lite om hvor sofistikert jeg egentlig er, og mer om hvor usikker jeg er i mitt desperate behov for å fremstå som interessant? Denne typen grublerier overtar livet til Lotte Bøk, og langsomt går hun omtrent i oppløsning under Tage Bast sin innpåslitne linse. Når jeg leste denne boken, var det lett å tenke på gruppeterapi. Terapi handler om å bli observert og se seg selv i et nytt lys via den andre. Den Freudianske varianten av terapi oppstår i en ganske usymmetrisk relasjon hvor terapeuten analyserer pasienten. I mer moderne former for terapi er forholdet mellom terapeuten og pasienten noe mer likestilt. Her kan pasienten også oppleve terapeuten, og den gode terapeuten reflekterer over seg selv i tråd med disse tilbakemeldingene. Det vil si at moderne terapi er møte mellom to mennesker som opplever hverandre, og gir direkte uttrykk for dette uten å være bundet av sosiale koder, høflighetsfraser og konvensjoner.Når Vigdis Hjort selv snakker om dette på bokprogrammet til Brenner, virker det som om hun opplever at Lærerinnen har fått en særdeles viktig mulighet, og en mulighet de fleste av oss burde hige etter, selv om den er smertefull. Kanskje har hun rett.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden skal jeg blant annet snakke om virkelighetstuneller. Det er et tema jeg har vært innom flere ganger tidligere, men det er også et tema jeg selv må friske opp fra tid til annen. I det første segmentet skal jeg snakke om selvbevissthet, lavere og høyere former for bevissthet, Kant, Descartes, Schizofreni og hvordan man blir fange i sitt eget perspektiv. Jeg vil også presentere noen historier jeg mener kan føre oss mot et mer opplyst sinn. I andre segmentet av denne episoden skal du få være med til psykologidagene ved NTNU. Jeg skal holde et foredrag om «Elefanten i hjernen», altså noe av det samme som du finner i episode 69 fra filosofifestivalen 2018. På psykologidagene ved NTNU, snakker jeg blant annet om Flynn effekten. Det handler om at mennesker blir smartere og smartere på ganske kort tid. De som utvikler intelligenstester må stadig justere testene for at de skal ha et gjennomsnitt på 100 poeng. Dersom mennesker som lever i dag tar IQ-testen fra 1930-tallet, vil de i gjennomsnitt skåre 130 poeng. Derfor må testen justeres, altså gjøres vanskeligere, for å korrigere for at mennesket klarer testene stadig bedre. Evolusjon kan ikke gjøre regnskap for ting som skjer på så kort tid, og dermed må det været noe annet som gjør oss smartere. Kanskje lærer vi oss nye måter å tenke på, eller nye måter å bruke hodet på, og dermed vil vi i stadig større grad klare å utnytte vår kognitive kapasitet. Filosofen, Daniel Dennett, foreslår at vi hører historier, anekdoter og små filosofiske vignetter som inneholder innsikt som gir oss evnen til å tenke dypere og lengre. I foredraget snakker jeg om en del av disse historiene som kanskje gjør oss smartere, og i første del av denne episoden skal jeg nevne en del andre historier som har gitt meg mye å tenk på. Disse historiene ligger i grenselandet mellom psykologi og filosofi, og jeg har hentet dem fra den første boken jeg skrev: Selvfølelsens Psykologi. I alle mine bøker forsøker jeg å presentere ideer som kan sette oss på sporet av noe mer, noe som kan peke ut over de perspektivene vi allerede har. Er du mer interessert i dette, så håper jeg du klikker deg inn på linken for å anskaffe deg en eller flere av mine bøker https://www.webpsykologen.no/webpsykologens-bokhandel/Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Pseudoarbeid er oppgaver vi gjør på jobben som egentlig er overflødige og meningsløse. I psykisk helse er vi pålagt å dokumentere og følge prosedyrer i en slik fra at jeg mener nesten halvparten av de vi gjør kvalifiserer som pseudoarbeid. Det er tragisk!Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.I denne episoden skal jeg snakke om en av de viktigste bøkene jeg har lest i år, nemlig «Pseudoarbejde - Hvordan vi fikk det travelt med å gjøre ingenting». Den er skrevet av antropologen Dennis Nørmark og filosofen Anders Fogh Jensen. Boken er et dypt fascinerende og tragikomisk dokument som synliggjør hvordan mange av oss i stigende grad gjør oppgaver som er meningsløse. Istedenfor å behandle pasienter, som er min jobb, så bruker jeg tid på å dokumentere, journalføre, stille folk standardiserte spørsmål og følge prosedyrer både jeg og pasienten innser at er bortkastet. Vi er likevel pålagt å gjennomføre en haug av prosedyrer og rapporteringer fordi helsebyråkratene skal få data til sine målings- og kontrollsystemer, og derigjennom dokumenter at de har fått arbeidstakerne til å gjøre jobben sin. Hele systemet bygger på en ide om at folk i utgangspunktet er late, og dersom de ikke overvåkes og kontrolleres, gjør de ikke jobben sin. Jeg mener at dette representerer et menneskesyn med paranoide tilsnitt som ikke fører til annet enn enorme mengder med meningsløse rapporteringer og et arbeidsmiljø preget av mistillit. Vi kveles av byråkratiske spillfekterier som hele tiden blottlegger sin mistillit til de ansatte som har årevis med utdannelse for å gjøre den jobben de er satt til. I senere tid har jeg skrevet og uttalt meg om dette i diverse aviser, og denne debatten skal jeg gjengi i første del av dagens episode. I andre del skal du få høre et intervju jeg gjorde med verdi.no om hvordan «pakkeforløp i psykisk helsevern» er en reform som gjør vondt verre. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er ikke så sjelden at dameblader ringer for å be om en uttalelse. Ofte sier jeg nei, fordi jeg ikke vet noe om tema, men av og til sier jeg «ja» selv om jeg vet minimalt om tema. Denne gangen ringte Kamille for å snakke om Marit Sofienlund Almquist. Hun hadde visstnok et nyttårsforsett som gikk ut på å si ja til alle utfordringer. Hun skulle gjøre alt det hun i utganspunktet var redd for, og spørsmålet fra journalist Gry Hartvigsen lød som følger: Hva skjer med både hode og kropp når vi gjør noe vi er redd for? Hva er såkalte gode utfordringer (for noen ting er det rett og slett ikke forsvarlig å utsette seg selv for), mener Gry. Hvor går grensen for en sunn utfordring og det å utsette seg selv for unødvendig «fare»?Dette er et sentralt spørsmål i psykologien. Eksponeringsterapi handler om å utsette seg for ting man er redd for og gjennom eksponering avlære unødvendige fryktreaksjoner. Dette er en behandlingsform med gode meritter, men mange påstår at de har gjort ting de er redde for hele livet, og ikke oppnådd annet enn mer angst og uro. Når man gjør det man er redd for, risikerer man kanskje å bli retraumatisert og enda mer redd, i alle fall hvis man gjør det på feil måte. Da er altså spørsmålet; hvordan man utfordrer sin egen angst på en måte som gir bedre helse og mindre uro, i motsetning til utfordringer som bare gjør vondt verre. Det er altså tema i denne episoden av SinnSyn.I første segment skal jeg ta deg gjennom hovedpoengene i en bok av Susan Jeffers som heter «Feel the Fear and do it Anyway». Her snakker Jeffers om hvordan og hvorfor alle mennesker er nødt til å konfrontere sin egen frykt for å vokse som mennesker. I andre del av episoden skal du få høre samtalen jeg hadde med Gry Hartvigsen fra Kamille. Vi snakket om eksponering for frykt og spesielt knyttet opp til Kammille sin sak om Marit Almquist som tar imot utfordringer via følgere på Facebook gjennom hele 2019. Er prosjektet til Marit et psykologisk sunt prosjekt?Hovedtesen i boken til Susan Jeffers kan oppsummeres slik:"Frykt er et tegn på at du vokser og aksepterer livets utfordringer. De som prioriterer trygghet fremfor risiko, lever med større frykt for at noe kommer til å skje, og de går glipp av utviklingsmuligheter."Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden skal jeg introdusere deg for en forståelse av sosial angst basert på følelsespsykologi. Denne forståelsen vil også ha implikasjoner for hvordan man håndterer sosial angst. I andre del av episoden skal jeg gå mer inn på hvordan vi kan håndtere egen sosial angst, men også hvordan vi på best mulig måte hjelper andre med slike problemer.Ut over betraktninger om sosial angst basert på følelsespsykologi, har jeg mitt eget forslag til hvordan man blir kvitt sosial angst. Kort sagt handler det om å fokusere mindre på seg selv, og mer på andre. Noen vi si at det eneste de tenker på er andre, men ofte så tenker de på andre i den forstand at de lurer på, eller frykter, hva de andre tenker dem selv. Man har altså fokus på andre, men fokuset er likevel indirekte på hvordan vi selv oppleves (av de andre), og det er denne påtrengende selvbevisstheten som kan genererer ulike former for sosialt ubehag. Vi du vite mer om sosial angst eller sosial fobi, må du klikke på lydsporet i toppen av denne artikkelen. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Noen fakta om Sosial angstMan regner med at 2-5 % av befolkningen har sosial angst på et gitt tidspunkt. Mellom 10 og 15 % av oss vil oppleve perioder med sosial angst i løpet av livet. Omtrent halvparten av de menneskene som lider av sosial angst, har en generalisert angstlidelse med tillegg av frykt for, og unngåelse av, de fleste sosiale situasjoner. Kvinner rammes oftere enn menn (2,5:1), men like mange menn som kvinner søker hjelp for problemet. Sosial angst debuterer ofte i ung alder, hyppigste debutalder er 14-16 år. Debutalder er under 20 år i 95% av tilfellene. De som søker hjelp, har i de fleste tilfeller hatt symptomer i minst 10 år. De som sliter med sosial angst har ofte andre psykiske plager i tillegg. Over 50 % har fobier i ulike varianter eller depresjon. Mellom 15 og 20 % av sosialfobikerne har et alkoholproblem.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden skal blant annet handle om humør. Humøret vårt skifter fra dag til dag, og noen ganger fra time til time. Humøret har en sterk påvirkning på våre opplevelser, holdninger, selvbilde og motivasjon. Siden humøret svinger, risikerer vi at alt annet vi foretar oss svinger i takt med humøret. De klokeste av oss lar ikke vår egen selvfølelse påvirkes av humøret vårt fra dag til dag, ettersom det innebærer at vi får en svært svingende og ustabil selvfølelse. Det kan også vært lurt å la andre faktorer som motivasjon, holdning og livsgnist være så fristilt som mulig fra humørsvingninger. Det finnes selvfølgelig også de som har et ganske stabilt humør, noe som kanskje gjør at det er lettere å oppretthold mental balanse. Dersom humøret er en avgjørende faktor for psykologisk likevekt og velbefinnende, er spørsmålet i hvilken grad vi kan være med på å regulere vårt eget humør. Det spørsmålet er det skrevet mange bøker om, og i det første segmentet i dagens episode skal jeg oppsummere en av dem. Det er boken til Robert E. Thayer som heter ”The Origin of Everyday Moods: Managing Energy, Tension, and Stress ” fra 1996. Kanskje er det måter å leve på som stabiliserer humøret på et forholdsvis positivt nivå. Hvilke faktorer spiller inn, og hvilke grep kan vi gjøre for å klatre opp til et stabilt godt humør?Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Selvfølelsens PsykologiDeler av denne episoden er hentet fra boken «Selvfølelsens Psykologi». God selvfølelse handler selvfølgelig ikke bare om god selvdisiplin, men det er ett av mange aspekt knyttet til selvfølelse. Er du mer interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling, håper jeg du vurderer bøkene til WebPsykologen som er skrevet i samme takt og tone som denne podcasten. I bøkene går jeg litt lenger og litt dypere, og de inneholder til sammen over 50 øvelser du kan gjøre for å styrke din selvfølelse og ditt selvbilde. Bøkene er skrevet for fagfolk og folk flest. Er du en terapeut som ønsker å hjelpe dine klienter med problemer knyttet til selvfølelse, håper og tror jeg at du kan finne mange nyttige tips, innfallsvinkler og øvelser i disse bøkene. Er du en person som er interessert i selvutvikling på vegne av deg selv eller noen du kjenner, tror jeg også at du kan ha god nytte av disse bøkene. Klikk deg inn på linken herhvor bøkene er til salgs med best pris, fri frakt og rask levering.Første segment i denne episoden er basert på denne artikkelen:Slik påvirkes humøret dittVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg var på besøk hos DPS Nidaros som hadde en samling på Kvilhaugen gård på toppen av Trondheim, 25. januar 2019. I denne episoden kan du få med deg siste del av mitt innlegg. Det dreier seg mye om ulike typer grupper og innfallsvinkler til å få det bedre når man sliter med psykisk helse. Mer generelt handler det om hva man bør gjøre for å leve best mulig, og jeg har et forslag, du som hører mye på SinnSyn, har hørt før. Jeg mener at dersom du har fire timer i uka til deg selv eller til helsefremmende aktiviteter, så er det dumt å bruke alle timene på én ting. Her har jeg støtte i forskning som sier at såkalt «cross-training» gir deg bedre og raskere resultater på flere parameter enn spesialisering på ett området. Dette gjelder ikke  nødvendigvis innenfor idrett, men det gjelder i forhold til selvutvikling. Det vil si at fire timer i uka på et helsestudio vil ha en god og forebyggende effekt mot depresjon, samtidig som det sannsynligvis vil gi deg mer energi og kanskje en høyre grad av tilfredsstillelse ved livet. Men dersom du isteden fordeler dine fire timer slik at du bruker en time på meditasjon, en timen på trening, en time til selvobservasjon eller introspektiv kontemplasjon og en time til å lese om noe du ikke kunne fra før, så er det en mer potent kombinasjon hvis målet er selvutvikling. Denne ideen er noe jeg har forsøkt å implementere i sykehuset og ved psykiatrisk poliklinikk, og jeg mener det har en veldig god effekt. Både i de forrige og i dagens episode snakker jeg om dette, og det er noe jeg brenner for.Etter foredraget på Kvilhaugen Gård i Trondheim, skal jeg gå litt mer formelt gjennom en del aspekter ved gruppeterapi som er viktig både for terapeuter og for de som eventuelt vurderer denne behandlingsformen. Det utgjør det siste segmentet i denne episoden. Filosofien bak gruppeterapi er omfattende, men grunntanken er at mange av våre konflikter, problemer og utfordringer oppstår i møte med andre mennesker. Det er i relasjoner til andre mennesker (venner, familie, kolleger) at følelser står på spill og vi blir satt på mellommenneskelige styrkeprøver. Vår evne til å håndtere det sosiale samspill henger tett sammen med vår egen selvfølelse og indre balanse. I gruppen spiller våre evner og mangel seg ut, og vi får en glimrende anledning til å utforske nye sider ved oss selv. Gruppeterapi er en krevende behandlingsform, men den personlige investeringen man gjør i et slikt prosjekt vil som regel gi resultater både på kort og lang sikt. I dagens episode inviteres du til gruppeterapi "Backstage".Er du mer interessert i gruppeterapi, så finner du alt jeg har tenkt og skrevet om dette herBli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gruppeterapi er en spennende og utfordrende prosess. Som terapeut er jeg utrolig takknemlig for alle de menneskene jeg har vært sammen med i gruppeterapi. Jeg er særlig glad for de relasjonene med motstand, usikkerhet, krangling og turbulens, hvor vi har holdt ut med hverandre i timevis på dypt vann, men likevel kommet trygt i land på andre siden. Jeg kan ikke tenke meg noe mer lærerikt og selvutviklende.Denne episoden ble så lang at den måtte fordeles over to episoder. Jeg har dreve med grupper i 13 år, og jeg håper jeg kan gjøre det resten av min yrkesaktive liv. Som psykoterapeut er det i gruppeterapi jeg har funnet min plass. I denne episoden skal du få et gjenhør med denne formen for terapi. Mye av dette har jeg sagt før, og jeg har snakke om det i tidligere episoder, men her får du en lengre innføring i den behandlingsformen som ligger mitt hjerte nærmest. Kanskje er dette for spesielt interesserte, men som vanlig håper jeg at det også kan være relevant for «folk flest». Du skal få være med til et foredrag jeg holdt i Trondheim i januar 2019.i 2014 ble jeg inspirert til å skrive om egne opplevelser fra gruppeterapi etter flere sterke episoder fra terapirommet. Jeg følte meg takknemlig og dypt berørt av de menneskene jeg møtte i terapi. Det var det strevende mennesket som jobbet iherdig med seg selv. Det var den vanskelige prosessen, full av sterke følelser, angst og uro, og reisens ende hvor både jeg og den andre har blitt litt bedre kjent med oss selv. Det føles som en berikelse å møte mennesker på denne måte.ER du mer interessert i gruppeterapi, så finner du alt jeg har tenkt og skrevet om dette herBli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.KilderKarterud, Sigmund (1999): Gruppeanalyse og psykodynamisk gruppepsykoterapi. Pax Forlag A/S, Oslo. (Pris november 2005: 398,-)Anbefalt faglitteratur i forhold til gruppeterapiSe WebPsykologens videoforedrag om hvordan man jobber terapeutisk med seg selv.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode gjester jeg et seminar på Universitetet i Agder. Vi befinner oss i et auditorium i 3. etasje med mange interesserte sosialfaglige studenter. Mitt bidrag er i form av en samtale med Tore Johnsen. Vi har ingen konkret plan for vår samtale, men lar vår intuisjon og interesse vise vei. Det ender med at vi snakker mye om hjelperollen, samfunnet og hvilke faktorer som enten svekker eller styrker menneskers psykiske liv. Et vanlig problem i hejperollen er at man hjelper for mye. Dette er kanskje også et generelt problem hos mange mennesker.Når vi eksempelvis skal støtte en venn, en kollega eller et familiemedlem som har det vanskelig, ser vi det ofte som vår oppgave å ”fjerne” den vanskelige følelsen. Kanskje er vi for raske til å si at ”det går bra” eller ”du må ikke tenke slik” og så videre. Faren er at vi ikke gir rom til de følelsene som faktisk er til stede, men isteden ivrer så mye etter å avhjelpe den andres smerte at vi rett og slett undergraver den andres opplevelse. Kanskje er det en form for flukt fra følelsesmessig ubehag som karakteriserer den ”dårlige hjelperen”, mens den ”gode hjelperen” i større grad tåler følelser. Kan hende det er slik at den ”gode hjelperen” illustrerer hvordan man kan være i følelsen, undersøke den og akseptere den uten å gå til grunne. Den gode hjelperen tar ingen lette utveier, tilbyr ingen ”quick fix”, unngår ikke problemet eller flykter fra følelsene som er på spill, men utviser et følelsesmessig mot som gir den andre trygghet og styrke til å stirre problemene i hvitøyet, kjenne på smerten, akseptere smerten og leve forbi den.I mange tidligere epsidoer av SinnSyn har jeg sagt at en god hjelper finner balansen mellom å støtte folk og utfordre dem. Det er et tema vi som mennesker og medmennesker stadig må reflektere over, og her finnes det sjelden entydige svar. Men de som evner å manøvrere i dette landskapet er også de menneskene som fungerer best i helperollen, og kanskje i rollen som et godt medmenneske. Jeg påstår at disse menneskene er oppriktige, følesesmessig modige og samtidig sensitive for den andres psykiske tilbøyeligheter. Når hjelper vi på en god måte? Hvilken type hjelp fungerer? Når gjør vi folk bjørnetjenester? Når presser vi andre for hardt, og når presser vi de så lite at livet sementeres og blir til depressiv stillstand eller kronisk angst og en opplevelse av å være et offer for omgivelsene, i motsetning til å være en selvstendig aktør i eget liv.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Karin Moe Hennie er danser og tekstforfatter og jobber med diverse kunstprosjekter. Jeg kjenner henne ikke, og jeg har vel heller aldri møtt henne, men jeg var med på et par TV-opptak i forbindelse med ett av hennes prosjekter. Prosjektet het «Livets ensomme dans», og første episode handlet om livets begynnelse. Jeg var gjest i programmet og snakket med psykiater Karl Erik Karlsen om hva som skal til for å bli et trygt barn som igjen kan bli en trygg, sunn og modig ungdom og voksen. Tilknytning er nøkkelordet samtidig med begrepet relasjon. I musikkvideoen hører vi Per Fugelli undre seg over hva som skaper det gode møtet mellom to mennesker. Han snakket mye om hva som var elementærpartiklene i det intersubjektive feltet.I denne episoden skal jeg først snakke litt om hva som gir det beste utgangspunktet for en trygg og god oppvekst. Deretter spiller jeg av samtalen med Karl Erik Karlsen som handler om starten på et menneskeliv. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Livets ensomme dans«Livets ensomme dans» går på TV-Agder, og her snakker jeg med programlederen som heter Karl Erik Karlsen. Han har tidligere vært min sjef, og det er virkelig en fargerik psykiatri med utrolig mange jern i ilden. Kunst og kultur ligger hans hjerte nær, og mye av det han gjør som fagperson dreier seg om å nå ut til folk flest med et viktig budskap om menneskers indre liv. Han har stor tro på at kunst og kultur er en arena som kan bidra til menneskets mentale helse på en like viktig måte som psykisk helsevern i regi av et overdrevent vitenskapelig orientert sykehus. Her kommer første episode av «Livets ensomme dans».Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det ble nesten full sal på Arkivet i Kristiansand den 24. oktober 2018 da Mental helse arrangerte en samtale med overskriften «Er jeg eller verden gal?». Primus motor bak arrangementet og kvelden ordstyrer heter Erlend Waade. Han er lærer og skribent. Jeg skulle snakke med kulturredaktør i Fedrelandsvennen Karen Kristine Blågestad. Vi hadde mange spørsmål på agendaen:- Har psykiske plager blitt vår tids epidemier?- Er det vi som ikke tåler livets utfordringer lenger? - Er samfunnet blitt sykt? - Har vi mistet selve meningen når vi er overlatt til å finne vår egen mening? - Fungerer hjelpeapparatet som det skal? - Trenger vi flere eksperter, eller har vi for mange?Jeg tror vi var innom alle problemstillingene og noen til. Sosiale medier kom naturlig nok opp, og her er jeg som en gammel gubbe å regne, mens Karen Kristine er litt mindre bekymret for vår tiltagende bruk av skjerm i ulike fasonger.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.KritikkDa vi var ferdige men en samtale om kultur, psykologi, religion og psykisk helse, var det mange som takket for en fin kveld, og ingen kom bort til oss med kritikk eller misnøye. Misnøyen kom noen dager senere på mail. Det er ikke så ofte jeg utsettes for veldig kritikk, og det synes jeg egentlig er litt rart, men denne kvelden ble litt for mye for enkelte. Jeg hadde en opplevelse av at de fleste var fornøyd. Det viste seg imidlertid at her var min magefølelse litt i utakt med virkeligheten. Det kom inn noen kristiske stemmer i etterkant, og særlig er det min behandling av religion som møter motstand. Selv mener jeg at Psykologens Journal, som altså er den boken hvor jeg beskriver mitt møte med religion, illustrerer en utvikling hvor jeg har fått stadig mer forståelse og respekt for religion, men det viser seg at mange fremdeles opplever meg som nedlatende på dette området. Jeg får også en del tilbakemeldinger på at jeg snakker for fort og for mye, noe jeg er klar over og stadig vekk forsøker å korrigere for uten å lykkes helt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I flere tidligere episoder har jeg snakket om humor som et viktig element for psykisk helse. Jeg opplever humor som en slags leken holdning til tanker og følelser, og jeg mener det kan være noe av det mest forebyggende og velgjørende som finnes for menneskets mentale liv. Mange utviklingspsykologiske teorier vektlegger leken som en sentral forutsetning for å modnes som menneske. Barna i parken og på lekeplassen husker, gynger, spiller fotball, jager hverandre, roper og ler. Det er en helt naturlig atferd for sunne barn. Mellom barnas indre fantasiverden og den ytre virkeligheten finnes det et rom hvor leken spiller en viktig rolle som bindeledd.Det er ikke så vanlig at voksne mennesker leker på samme måte som barn, og for meg personlig er det helt unaturlig å leke på denne måten. Likevel anser jeg meg som en ganske leken person. Ofte har jeg en leken tilnærming til mye av det jeg foretar meg, og her spiller humor og evnen til å sjonglere med ideer en viktig rolle. Det er denne typen lek jeg ofte sikter til når jeg snakke om lek i forbindelse med psykisk helse. Dessverre er det slik at en oppvekst preget av mye usikkerhet vil forkrøplet barnets evne til lek og nysgjerrighet. Det kan også hende at muligheten for lek i barndommen stimulerer de mentale musklene vi trenger for å leke også i voksen alder, og dersom de understimuleres i vikte utviklingsfaser i barneårene, risikerer vi at den voksne personligheten får en slags stiv, engstelig eller gravalvorlig preg. I et liv som har vært fokusert på å tilkjempe seg trygghet eller unnvike trusler, har leken fått lite plass. Vi risikerer et liv uten lek, og på en slik bakgrunn kan man kanskje si at det motsatte av lek er angst, depresjon og psykiske lidelser.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I god psykoterapeutisk ånd har jeg tenkt at det vi er mest redde for, er det vi bør utforske, og derfor har min egen dødsangst fungert som en slags kilde til mange av mine skriveprosjekter og nysgjerrighet rundt menneskets eksistensvilkår. Spørsmålet er om dette er riktig vei å gå.Bør man tenke mer på døden for å forsone seg med sin egen dødelighet? Lever vi friere dersom vi slipper å bruke masse energi på å distrahere oss selv fra livets mest grunnleggende realitet, nemlig det faktum at vi ikke lever evig. Kan en underliggende dødsangst være kimen til et langt liv på flukt fra noe vi uansett ikke kan flykte i fra?I så tilfelle kan det hende at døden er noe vi må stirre i hvitøyet, og noe vi må lære oss å tåle for å leve på en god måte. Det kan også hende at tanker om døden eskalerer dødsangsten og gir oss et langt liv i panikk for det uunngåelige. I så tilfelle kan det hende at vi er best tjent med å tenke minst mulig på døden, og heller ta et glass whisky når tanker om døden melder seg i vår bevissthet. Man kan argumentere for begge deler, og i dagens episode forsøker vi å resonnere oss frem til den beste løsningen.Hvordan blir man egentlig kvitt dødsangst? Jeg ha også skrevet om døden, dødsangst og muligheten for å forsone seg med sin egen dødelighet i «Psykologens Journal», som altså kom ut på Cappelen Damm høsten 2018 og kan bestilles på linken her. Jeg er veldig glad for at flere av dere allerede har bestilt bøkene mine, og det er med på å støtte dette prosjektet og gi SinnSyn mulighet til å publisere nye episoder hver uke i tiden fremover. Takk til dere! Madeleine hadde nok håpet at møte med meg skulle opplyse henne om tematikken rundt døden, men jeg er redd for at jeg skapte mer forvirring enn oppklaring. Det er vel fordi jeg fortsatt er ambivalent til døden, og samtidig tror jeg at jeg er langt bedre til å skrive om dette tema enn til å snakke om det. Det er mange temaer jeg kan snakke med letthet om, men døden er ikke ett av dem. Hvis du vil vite mer om hva jeg tenker om døden, håndtering av dødsangst, og hvordan jeg forholder meg til min egen dødsangst, er alt sammen utførlig dokumenter i «Psykologens Journal», som altså er en slags faglig, eksistensiell, dokumentarisk, sakprosa bok med innslag av selvbiografiske elementer.Eller vil jeg nok en ganske take alle som hører på SinnSyn. Liker du podcasten, blir jeg glad for tilbakemeldinger i iTunes og veldig glad for alle som anbefaler podcasten til venner og bekjente, eller deler episoder og linker til SinnSyn i sosiale medier.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I flere tidligere episoder har jeg snakket om egoisme, narsissisme, antisosial eller dyssosial personlighetsforstyrrelse, sosiopati og psykopati. Det er ikke bare kjært barn som har mange navn. I denne episoden skal jeg fortsette i dette sporet, men denne gang med fokus på mordere, seriemordere og spørsmålet om tilregnelighet. Jeg vil nevne flere kjente seriemordere, men du skal bli best kjent med David Berkowitz som opererte under navnet Son of Sam. I løpet av sommeren 1976 drepte han seks personer i New York. Han påstod at han var beordret av deomoner, ønsket å klassifiseres som utilregnelig på grunn av psykose, men ble til sist avslørt.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Personlighetstrekk hos mordereMan kan ikke plassere en morder i en definert psykologisk årsakssammenheng, men narsissistiske trekk er ofte til stede. Dvs. mønster av grandiositet, stort behov for beundring og mangel på empati.Innenfor psykologi jobber man med å forstå motivasjonen bak menneskers tanker og handlinger. Men desto mer sosialt avvikende symptomene fremstår, desto mer utfordrende er det å forstå dem. Jack the Ripper, Theodore Robert Cowell (Ted Bundy), Gary Ridgeway (Green River killer), Dennis Rader (bind, torture, kill) og David Berkowitz (Son of Sam) er alle sammen menn som har drept mange mennesker. Deres grufulle gjerninger gir oss grunn til å anta at de mangler en del essensielle humane kvaliteter. Det kan virke umulig å etablere en innfølende forståelse for disse menneskenes morderiske handlinger.22. juli 2011 står Norge ovenfor tilsvarende dilemmaer. Drapene på AUFs medlemmer på Utøya og bombene i regjeringskvartalet har skaket hele Norge med ringvirkninger over hele verden. Hvordan kan noen ta livet av så mange mennesker, tilsynelatende uten å nøle? Man kan ikke gi noe svar på dette spørsmålet så lenge man ikke kjenner til Brevik på andre måter enn gjennom hans terrorhandlinger og planer. Psykologien har imidlertid en del teorier og forklaringsmodeller som i noen tilfeller kan bidra til å forstå psykologiske ekstremtilfeller og drap på et mer overordnet plan. Det er det skrekkinnjagende tema for denne episoden.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Negative følelser og smerte er helt sentralt i et meningsfullt liv. Det er mer tilfredsstillende å fullføre et maraton enn å spise opp en sjokoladekake, selv om et maraton er forbundet med blodslit og smerte. Når målet er nytelse og positive tanker, går vi glipp av dybden som gjør livet edelt og verdifullt.Sommeren 2018 leste jeg boken til Mark Manson - «The subtile art of not giving a fuck - A counterintuitive approach to living a good life». Jeg fikk anbefalt boken av en venn som heter Kjetil Nordbø. Det var en New York Time bestselger på den tiden, noe som passer meg bra, ettersom jeg har for vane å lese de mest solgte populærpsykologi-bøkene.Mark Manson begynte som en litt uansvarlig og rampete ungdom som lærte av sine feil. Han begynte å blogge om egne livserfaringer, og gradvis ble han klokere og klokere for egen maskin, men sannsynligvis har han supplert med en del litteratur for å komme til en del artige innsikter. Mark Manson skriver på en måte en anti-selvhjelpsbok, som likevel er en selvhjelpsbok, noe som er ganske vanlig nå for tiden. Han angriper en litt karikert form for positiv psykologi, og han mener at beskjeden om å tenke positivt er naiv og fordummende. Av og til er livet helt for jævlig, og det må vi klare å leve med, ikke undertrykke med søtsaker, cupcakes og positive vrangforestillinger.Manson tar ikke ideene sine ut av løse luften, men understøtter dem med forskning, psykologisk litteratur og egne erfaringer. Boken er full av små historier som illustrerer poengene hans godt. Mark Manson poengterer at ikke alle mennesker kan lykkes. De færreste av oss er ekstraordinære, selv om vi stadig hører at vi kan bli akkurat hva vi vil, bare vi vil det nok. Det er ikke sant, sier Manson, og her får han støtte av mange, blant andre Dagfinn Lyngbø i hans siste show som heter «Supersmuud». Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tema er Mayers-Briggs personlighetstest. Er det bare humbug, eller kan det gi oss mer (selv)innsikt? WebPsykologen har tatt testen selv, og her blottlegger han sin egen personlighetsprofil.I denne episoden, og i denne artikkelen, skal jeg undersøke Myers-Briggs personlighetstest. Du skal få innblikk i testen, muligheten til å ta den, og mot slutten har jeg testet meg selv. Min personlighetsprofil finner du mot slutten av dagens episode eller i bunn av denne artikkelen.I en tidligere episode her på SinnSyn administrerte jeg en personlighetstest på min egen sjef, Per Egeland. Den gangen baserte vi oss på den såkalte fem-faktor-modellen eller «Big 5» som den også kalles. Den skårer mennesker på graden av åpenhet for nye erfaringer, medmenneskelighet, følelsesmessig ustabilitet og graden av negative følelser, samt planmessighet og personens tendenser til å være innadvendt eller utadvendt. I denne episoden fikk du en introduksjon til Big 5 av organisasjonspsykolog Tor Åge Eikerapen. I dagens episode skal jeg ta for meg den andre av de mest kjente og utbredte personlighetstestene, nemlig Myers-Briggs Type Indicator som forkortes MBTI. Myers-Briggs personlighetstest refererer både til en teori og et tilsvarende mål for personlighetstyper, basert på en typologi introdusert av psykiater Carl Jung tidlig på 1900-tallet. Denne testen karakteriserer folk ved deres holdning til den indre og den ytre verden. En av fasettene i denne testen dreier seg om Extraversion kontra Introversion, noe som altså korrelerer ganske sterk med den tilsvarende fasetten i Big 5. De neste punktene i testen handler om kognitive preferanser satt opp i ulike dikotomier. Bruker vi for eksempel følelser når vi fortolker verden, eller bruker vi fornuften?Det underliggende prinsippet i MBTI er altså en kognitiv teori, mens Big 5 baser seg på en leksikalsk hypotese som hevder at alle vesentlige trekk hos mennesker vil komme til uttrykk i språklige kategorier. De som har utviklet «Big 5» har gått gjennom ordbøker og samlet alle ordene som beskriver personlighetstrekk og deretter sett på hvilke som brukes synonymt, og til sist anvendt faktoranalyse for å ende opp med fem hovedfaktorer og flere underfasettter i hver hovedkategori. Det vil si at Big 5 er en ikke-teoretisk modell, men en måte å sortere egenskaper på basert på språklig praksis. Siden MBTI derimot er bygget på en kognitiv teori, kategoriserer den personlighet i forhold til hvordan individet tar inn og behandler informasjon. De to modellene er altså veldig forskjellige, og i dagens episode er det Mayers-Briggs personlighetstest vi skal undersøke.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen følelser er tunge og bære, og slike følelser fanges opp av menneskets psykiske forsvarsmekanismer. Noen ganger legger vi ubehagelige følelser over på andre, og det forstyrrer relasjoner og fungerer som roten til mange mellommenneskelig konflikter.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.I dagens episode skal vi til andre del av samtalen jeg hadde med Arendal kommune på Bystranda Hotell i Kristiansand i desember 2018. Vi snakket mye om evnen til å forstå og reagere hensiktsmessig på alt det som foregår i underteksten i vårt eget "psykologiske liv" og alt det som utspiller seg i møte mellom mennesker. I denne sammenheng er følelser et sentralt tema, og ikke minst det fenomenet som kanskje kan kalles for følelsesmessig manipulering, eller følelsesmessig utpressing som jeg kalte det i episode 65 på SinnSyn. Nok en gang er dette en episode som springer litt hit og dit rent tematisk sett, men en vesentlig del av samtalen på Bystranda dreide seg om forståelse av følelser og det faktum at vi av og til opplever oss følelsesmessig presset til å gjøre noe som egentlig byr oss imot.Ofte handler dette om en type primitiv forsvarsmekanismesom kalles projeksjon. Det vil si at mennesker ikke makter å bære egne følelser på egne skuldre, og dermed iscenesetter en situasjon hvor andre mennesker får overført følelsene på sine skuldre. Det høres kanskje litt merkelig ut, men det forekommer mellom mennesker hele tiden. Et eksempel på dette kan være dynamikken som skjuler seg i de «psykologiske kulissene» hos mennesker som plutselig befinner seg i rollen som syndebukk. Syndebukkens psykologi er et interessant fenomen som vi kan lære mye av å forstå på en dypere måte. Jeg skal ikke behandle dette tema til bunns i dag, men ta med noen tanker fra familiepsykologien.I noen familier hender det at én person blir bærer av alle familiens problemer. Det er som om familien har funnet en knagg for alle ubehageligheter, og personen fanges i rollen som syndebukk. Det kan du få vite mer om i dagens episode av SinnSyn som altså heter: "Syndebukken og følelsesmessig manipulering".Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Omgivelsene våre påvirker oss kanskje mer enn vi tror. I så fall er det lurt å omgi seg med elementer som gir innsikt og et godt liv. Gode bøker og smarte podcaster kan kanskje stimulere deg i svært positive retninger. Det er en av ideen bak biblioterapi.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Dagens episode skal handle om biblioterapi. Det er sannsynligvis ikke den mest utbredte formen for terapi i dagens helsevesen, men det er noe jeg selv driver med stor interesse og entusiasme. Jeg har mange tanker og mye teori på hvorfor jeg mener at biblioterapi er en svært potent medisin for menneskets mentale utfordringer. Blant annet tror at mennesker har en rekke kapasiteter som er mer eller mindre velutviklede hos den enkelte. I «Frames of mind» skriver Howard Gardener (1983) om flere typer intelligenser. Andre har utviklet dette konseptet (multiple intelligences), og jeg synes det er interessant. Jeg ser for meg at mennesket har en motorisk intelligens, en emosjonell intelligens, en sosial intelligens, en musikalsk intelligens, en moralsk intelligens, en kinestetisk intelligens og en kognitivt intelligens og sannsynligvis mange flere. Hver og en av oss er mer eller mindre intelligente på de ulike områdene, men jeg tror ikke vår kapasitet innenfor de ulike fasettene er statiske. Jeg tror vi kan utvikle oss og bli smartere innenfor de ulike utviklingslinjene, og dermed ser jeg for meg selvutvikling som en praksis hvor man stimulerer ulike «intelligenser». I biblioterapi, slik jeg driver det, hvor vi først og fremst leser og hører psykologisk litteratur, er det den kognitive delen av vårt psykologiske liv som stimuleres. I tillegg mener jeg at vår evne til mentalisering kan utvikles gjennom biblioterapi. Det vil si vår evne til å forstå oss selv, andre mennesker og relasjonen mellom mennesker i et psykologisk lys. Men hva er egentlig biblioterapi?Biblioterapi handler om å lese noe, forstå det vi leser, snakke om det, utvikle vår forståelse, utvide våre horisonter og bruke denne innsikten til å lodde dybden i oss selv. Jeg tror at alle de nevnte typene av intelligenser er særdeles viktige, men jeg opplever at evnen til å tenke og forstå seg selv er i særklasse fordi den er en forutsetning for å forstå at vi i det hele tatt har mange ulike fasetter som trenger vår oppmerksomhet. Det er hensiktsmessig for oss å være moralske, medmenneskelig og sosialt intelligente, men for å utvikle disse sidene ved oss selv må vi forstå hvorfor. Og denne forståelsen får vi gjennom innsikt som formidles i bøker og andre medier. Vi må ha gode evner til å tenke kritisk og ta til oss stadig flere perspektiver for å finne veien til et rikt liv. Sokrates har sagt at det livet man lever uten å reflektere over det, er ikke verdt å leve. Selvrefleksjon og innsikt ligger som en bærebjelke i menneskelivet, og det er en kapasitet vi kan trene opp og utvikle, nesten på samme måte som vi trener og utvikler kroppens muskulatur på gymmen. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Personlighetstester kan lodde dybden i oss selv dersom de administreres på en god måte. I dag skal jeg teste min egen sjef med "Big Five" og tilbakemeldingen skjer for åpen scene.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Dette er siste innslag på vår fagdag ved Distriktspsykiatrisk senter Solvang. Dagen ender opp med et julebord senere på kvelden. Jeg stod ansvarlig for innholdet på fagdagen, og i de forrige episodene kan du høre filosofiprofessor Ole Martin Moen, psykiater Terje Thesen og meg selv diskutere psykedeliske stoffer. Deretter kom organisasjonspsykologen Tor Åge Eikerapen på besøk for å snakk eom endringer i bedrifter og siste post på programmet skal du få høre i dagens episode. Det er rett og slett en personlighetstest av min sjef, Per Egeland. Selv om man ikke kjenner Per, kan det likevel være både lærerikt, underholdene og interessant å høre en tilbakemelding på den såkalte «Big Five personlighetstesten». Per har svart på over 100 spørsmål, og nå skal han få dommen foran alle sine ansatte. Det er virkelig ikke alle sjefer som hadde gått med på dette, men Per Egeland er heller ikke en vanlig sjef, noe du kommer til å få innblikk i den neste timen.Men hva er egentlig en personlighetstest? I dagens episode drar vi veksel på den såkalte femfaktormodellen, populært kjent som Big Five. Den består av fem hovedfasetter og en rekke underfasetter, og dette utgjør en taksonomi som tar sikte på å dekke de fleste aspekter av personlighet. De fem hovedfaktorene er:Åpenhet for nye erfaringerPlanmessighet og kontrollEkstroversjons som handler om hvor utadevent man erMedmenneskelighetNevrotisisme som handler om følelsesmessig stabilitet eller graden av negative følelserPer er flink til å sette meg fast, og han er flink til å sno seg unna de fleste konfrontasjoner. Jeg liker min sjef utrolig godt, og det er derfor jeg synes det er forsvarlig å la ham gjennomgå en personlighetstest for åpen scene. At jeg har både respekt og tillit til Per håper jeg skinner igjennom, og jeg håper at lyttere av SinnSyn også kan lære noe nytt om menneskets indre liv når Tor Åge Eikerapen og jeg utreder og personlighetstester Per Egeland live på Hotell Norge i Kristiansand Sentrum.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Antropolog David Graeber hevder at 37 % av oss har bullshitjobber. Jeg tror at mange av helsebyråkratene hører til denne gruppen. Stadig vekk finner de på nye reformer for å løse problemer de ikke forstår, og alt for ofte gjør de vondt verre.I forrige episode fikk psykolog Fredrik Mikkelsen og meg selv passet vårt påskrevet av en kollega som arbeider innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi. Det var Tor Åge Eikerapen som snakket med oss om forandring og hvordan de konservative og sidrumpa behandlerne ved psykiatrisk poliklinikk hadde problemer med omstilling og krav. Han portretterte oss som vanedyr uten evne til å tilpasse oss nye omstendigheter, og derfor var det veldig vanskelig for arbeidsgiver å få til positive endringer på arbeidsplassen. At folk har neofobi eller fobi for alt som er nytt, er et velkjent psykologisk fenomen, og noe jeg selv kan kjenne meg igjen i. Men når det kommer til psykisk helsevern, er min motstand mot det som foregår ikke bare forankret i mine konservative tilbøyelighet og frykt for alt som er nytt. Min motstand mot det som foregår i psykisk helsevern med Bent Høie på toppen, er forankret i min faglige forståelse, klinisk praksis og erfaring med pakkeforløp og feilslåtte kvalitetsmodeller.Jeg var inne på det i forrige episode, men ble ikke ferdig med det. Psykisk helsevern fungerer ikke optimalt, og regjeringens forsøk på å forbedre dette forsterker problemet. Det er mange årsaker til at vi ikke yter den beste hjelpen ved et Distrikst Psykiatrisk Senter (DPS), og ett av hovedproblemene handler om vår forståelse for hva det innebærer å ha en psykisk lidelse. I dagens episode skal jeg snakke om såkalte pakkeforløp, recoverey og hva det vil si å ha en psykisk lidelse. Psykiske plager er ikke det samme som kreft eller blindtarmbetennelse, selv om helsemyndighetene later som om det er omtrent det samme. Det siste som har ramme oss fra "byråkratenes tåkeheim" er pakkeforløpene. Det er en måte å strukturere og forbedre pasientens behandling i sykehussystemet. Det har fungert godt i forhold til kreft, og tanken er at det dermed kan fungere like godt innenfor psykisk helsevern. Det gjør det ikke, og det kom ikke som en overraskelse på de som jobber med behandling av psykiske plager. Å strømlinjeforme et utrednings- og behandlingsforløp i psykisk helsevern egner seg ikke, simpelthen fordi "depresjon" og "depresjon" kan være to vidt forskjellige ting.I denne episoden kan du høre et klipp om MTU. Det er laget av Frode Gallefoss og Anette Strømsbo Gjørv ved Sørlandet sykehus for Akershus universitetssykehus.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Systemet har OCDOCD eller tvangslidelse er jo en psykisk sykdom, og jeg mener at systemet jeg jobber for kvalifiserer for denne diagnosen, noe som selvfølgelig går ut over meg og mine kollegaer. Spesielt er det stadig mer omseggripende tvangshandlinger som preger systemet. Hvert gang det skjer en liten glipp, lager systemet nye prosedyrer som alle skal følge for å unngå at det skal skje noe galt igjen. Mengden prosedyrer og krav øker for hver dag, og systemet vil at alt skal bli så effektivt som mulig, og de tror at det målet oppnås ved å detaljstyre arbeidstakerne. Det som i realiteten skjer er at vi som jobber klinisk ikke har tid til å bli kjent med de menneskene vi skal møte fordi vi er pålagt å stille hundrevis av spørsmål, fylle ut skjemaer, dokumentere at vi har stilt de rette spørsmålene, og deretter lage behandlingsplaner, sørge for å informere samarbeidspartnere, utnevn en koordinator som skal påse at alle prosedyreren opprettholdes, fullføres og dokumenteres etter standarden som stå i EKWeb. Systemet er livredd for feil, og enhver hendelse som ikke er etter boka må elimineres med kontroll og enda flere prosedyrer og pålegg. Dette ligner beskrivelsen av tvangshandlinger slik de beskrives på ANANKe sin hjemmesider. Der står det: «Tvangshandlinger er noe man gjør for å dempe ubehaget ved tvangstankene eller for sikre at de negative hendelsene disse omhandler ikke inntreffer. De vanligste tvangshandlingene er overdreven vasking eller sjekking. Andre har tvangshandlinger knyttet til overdreven orden, symmetri eller gjentakelse. Det er også vanlig og gjentatte ganger be om forsikringer eller betryggelser fra andre personer.» Når behandlingen er sentrert rundt en betydningsfull relasjon mellom to mennesker, slik den ofte er i psykiske helsevern, vil rigide regimer kvele et godt terapeutisk klima. Jeg kan også innbilde meg at systemet lider av ortoreksi, altså «riktig vekst». Det vil si at man er så opptatt av at alt er korrekt, effektivt og plettfritt at man ikke klarer å kjenne på en eneste spontan følelse for livet. Folk med ortoreksi er så opptatt av at alt skal være perfekt at de mister enhver glede ved livet. Plikt og orden overskygger glede, spontanitet, nysgjerrighet, åpenhet for nye ting og velbehag. Jeg opplever at jeg jobber i et sykt system, og det er litt som å ha syke foreldre. Jeg opplever meg selv som en nærmeste pårørende til et byråkratisk systems som detaljstyrer sine ansatte på en måte man kjenner igjen fra mennesker med OCD som febrilsk forsøker å kontrollere alt og alle rundt seg. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg har invitert filosofiprofessor, Ole Martin Moen, til en samtale om psykedelika. Det er i forbindelse med en fagdagen ved distriktspsykiatrisk senter Solvang som er en del av Sørlandet Sykehus.  Vi har allerede snakket en times tid om tema, noe du kan høre i episode 104 på SinnSyn. Nå har vi hatt en liten pause, og det har dukket opp mange spørsmål jeg er interessert i å drøfte.Kan psykedelika være en potent behandling for depresjon, tvangslidelser, avhengighet og angst?Kan disse stoffene forbedre livet til folk som i utgangspunktet har det greit?Hva skjer med hjernen under påvirkning av psykedelika?Hva er forholdet mellom meditasjon, religiøse opplevelser og de psykoaktivt stoffene?Hvis det er så virkningsfullt, hvorfor har forskningen ligget i dvale siden 60-tallet?Bad tripI samtalen med Ole Martin Moen ble det så vidt nevnt muligheten for å administrere psykedelika i kombinasjon med beroligende medisiner for å unngå en såkalt «bad trip». Jeg registrerer at noen holder dette opp som en muligheten, men også at fagfolk som den Tsjekkiske psykiateren Stanislav Grofmener at det er en dårlig idé. Han er en av opphavsmennene til transpersonlig psykologi, han har administrert over 4500 psykedeliske behandlinger og han har forsket på menneskets bevissthet og ulike bevissthetstilstander i en mannsalder. Han mener at en såkalt «bad trip» er et problem som må forstås og løses, og dersom vi demper det med medikamenter, sementeres også problemet. Det vil være tilsvarende det man tenker i psykoterapi om motstand og unnvikelse. Det er selvfølgelig ønskelig for oss å unngå det som er ubehagelig, men ofte er det en uheldig vei å gå. Ofte er det slik at det som er vondt og vanskelig er det vi blir nødt til å se nærmere på. Dette er i tråd med Jungiansk dybdepsykologi som mener at det vi trenger aller mest, finner vi der vi helst ikke vil lete. Siden vi er tilbøyelige til å unngå smerte, mister vi også den informasjonen og innsikten som gjemmer seg i smerten. Derfor mener Stanislav at mennesker som får panikk og store psykologiske kvaler under påvirkning av psykedelika, befinner seg midt i en livsviktig eksistensiell eller emosjonell konfrontasjon. Man kan forsøke å støtte dem og berolige dem så godt man kan, påpeke at det ikke vil vare så lenge, men ikke kontre beskjedene fra bevissthetens dyp med beroligende midler som tilslører opplevelsen. Her er det sikkert mange meninger og perspektiver, og jeg merker at jeg ikke er ferdig med det psykedeliske feltet riktig ennå. Jeg synes det er spennende og samtidig litt skrekinnjagende. Jeg håper at jeg kan fortsette å utforske dette i senere episoder. Det vil også dukke opp flere artikler om psykedelika her på WebPsykologen.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stanislav Grof sier at psykedelika kan gjøre det samme for psykisk helse som mikroskopet gjorde for biologien eller teleskopet gjorde for astronomien. Vi undersøker dette i samtale med filosofiprofessor Ole Martin Moen.7. desember 2018 arrangerte jeg en fagdag på et hotell i Kristiansand. Nærmere 100 mennesker fra min arbeidsplass var samlet for faglig påfyll med en dose underholdning. Siden ingen var spesielt interesserte i ansvaret for denne dagen, tok jeg initiativ under visse forutsetninger. Jeg skulle få lov til å bestemme helt selv hva denne dagen skulle inneholde. Jeg fikk også lov til å invitere to gjester jeg hadde lyst til å snakke med. Det var en helt idelle situasjon for meg, og jeg hadde store forventninger til dagen.Pollan er en av USAs mest anerkjente forfattere, og han tar oss på en sinns-endrende reise til grensene for den menneskelige bevissthet. Da LSD ble først oppdaget på 1940-tallet, virket det som om forskere stod på trappene til en psykologisk revolusjon. Psykedeliske stoffer var uhyre potente og det kunne virke som om de åpnet for ny innsikt i bevissthetens dype mysterier. Samtidig kunne de ha helbredende effekt på en rekke psykiske plager og avhjelpe rusmisbruk. Men på 1960-tallet oppstod det sterke krefter som ville tvinge hippie-bølgen i kne, og dermed ble mye av forskningen på LSD tatt med i fallet, og siden ble det mer eller mindre forbudt. I de siste årene har imidlertid arbeidet og interessen for psykedeliske preparater fått en slags renessanse, og man begynner å utforske det fantastiske potensialet for LSD, psilocybin og DMT på nytt. Er det mulig at disse stoffene kan forbedre menneskers psykiske helse på dramatisk vis? Kan de fungere som en portåpner til en helt ny form for bevissthet? Det er nettopp denne typen spørsmål jeg ønsket å behandle på første del av fagdagen ved Distrisktspykiatrisk senter på Solvang. For å trenge inn i dette feltet, inviterte jeg en person jeg både beundrer og frykter litt. Det er en person jeg har møtt tidligere på filosofifestivalen i Kragerø, og det er en person jeg har skrevet en del om i den siste boken min, Psykologens journal. Det er professor i filosofi, Ole Martin Moen.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.noVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det skal handle om sårbarhet, helseangst, generell angst, livsangst og prestasjonsangst. Mange mennesker har irrasjonell frykt, men er det hensiktsmessig å klassifisere vår frykt i tråd med en diagnosemanual for psykiske plager?I episode 80 snaket jeg om Angst. Den gangen lovet jeg å komme tilbake til tema, og det skal jeg altså gjøre i dagens episode. Første del skal handle om sårbarhet, helseangst, generell angst, livsangst og prestasjonsangst, mens i andre del sjekker vi inn på universitetet i Agder for del to av seminaret om psykisk helse. En av studenten spør om angst som diagnostisk begrep er så lurt. Faktum er at langt de fleste mennesker er redde i mange situasjoner, og denne frykten vil ofte fortelle oss noe viktig. Dersom vi klassifiserer all frykt vi ikke forstår som et tegn på psykisk lidelse, går vi kanskje glipp av et signal fra vårt følelsesliv som burde vært undersøkt og forstått, snarere enn diagnostisert og medisinert. Jeg er delvis enig i denne kommentarer og føler at mange normaltilstander hos mennesket blir påklistret en merkelapp og tatt inn i psykisk helsevern for behandling. Frykt på avveie eller angst er ikke nødvendigvis en «sykdom», men en reaksjon vi må ta til etterretning. Hvis vi tenker på angst som en negativ emosjonell tilstand vi burde bli kvitt, og ikke som et signal fra vårt indre liv som sier noe viktig om måten vi tenker, føler og handler på, så risikerer vi å gå glipp av den informasjonen vi trenger for å navigere på en god måte i eget liv. Jeg er nok generelt sett skeptisk til diagnoser, noe jeg tror skinner gjennom i flere episoder her på SinnSyn. Jeg er klar over at mennesker bekymrer seg alt for mye om alt for mange ting, og gjerne ting de uansett ikke kan kontrollere. Dette tror jeg mange med fordel kan endre på, men da må de forstå at det er krisemaksimering de driver med, og at de tankene som fører til den overdrevne frykten ofte er uhensiktsmessige. I en slik forstand er malplassert frykt et tegn på at vi må undersøke våre egne holdninger, og ikke et tegn på at vi trenger medisiner som demper den ubehagelige følelsen.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.noVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg har lest romanen «Så mye hadde jeg» av Trude Marstein. Det er den beste romanen jeg har lest på mange år. Som forfatter har Trude et uhyre skarpt blikk for alle de små, men betydningsfulle tingene som oppstår rett foran nesen på oss hele tiden, uten at vi legger merke til det. Trude Marstein lodder dybden i levd liv på samme måte som en vinkjenner beskriver alle nyansene i god vin. Denne boken er et gigantisk maleri av Monika fra hun er 13 til 57 år. Sjelden har en roman satt så dype spor i meg, og den er både kritikerrost og prisbelønnet. Jeg var så heldig at jeg skulle lese boken med den hensikt å snakke med forfatteren på et arrangement som heter «Fakta om Fiksjon». Jeg ble invitert av Irene Gressli Haugen som jobber for norsk forfattersentrum på Sørlandet. Arrangementet gikk av stabelen 5. februar 2019 på Teateret i Kristiansand til full sal. Mange kom for å kjøpe billett, men måtte snu i døra. I dagens episode skal du få være med til teateret og høre samtalen jeg hadde med Trude Marstein og Irene Gressli Haugen som ordstyrer.Boken til Trude Marstein handler om Monika, og vi følger henne fra hun er 13 til hun er godt voksen. Hun lever ganske intenst, impulsivt og involverer seg i mange forhold på jakt etter tilhørighet og betydning, uten vilje til å oppgi frihet, og hele tiden uten å finne det hun leter etter. Det er som om hun alltid er på jakt etter noe nytt, og da går glipp av kvaliteten ved det hun har. Tittelen på vår samtale var i tråd med dette: «Det moderne begjær etter alt».Forholdene til hovedpersonen, Monika, er mange og ender ofte i utroskap. Roar, Tollef, Øystein, Geir, Trond Henrik og Lars. Med Geir får Monika datteren Maiken, men også det forholdet tar slutt, og Maiken blir et vanskelig barn, en enda vanskeligere tenåring. Ved romanens ende er Monika en middelaldrende kvinne i slutten av femtiårene. Foreldrene er døde, datteren er voksen. Hva slags liv har hun levd? Hva sitter hun igjen med? Et sted i romanen oppsummerer Monika det slik: «Alt jeg hadde. Kunne jeg miste det? Ja, det var mulig. Men var jeg redd for det? Definitivt, men da sto redselen og lidenskapen og stanget mot hverandre.»Velkommen til SinnSyn og fakta om fiksjon. I dag skal du få møte en av Norges desidert beste forfattere. Etter å ha lest den siste boken henne, "så mye hadde jeg",og møtt henne til samtale på teateret i Kristiansand, så skjønner jeg godt at hun rangeres på elitenivå som skjønnlitterær forfatter. Jeg gledet meg virkelig til denne samtalen, og jeg ble ikke skuffet.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette blir den andre episoden om psykopati eller antisosial atferd. Jeg har snakket om egoisme i flere tidligere episoder, og siden hatt en egen episode hvor jeg begynte å pirke i overflaten på en mer alvorlig variant av egoisme, nemlig psykopati. I dag skal jeg fortsette litt i dette landskapet og begynne med en begrepsavklaring. Hva er egentlig forskjellen på en psykopat, en sosiopat og en person diagnostisert med dyssosial personlighetsforstyrrelse. For å utforske dette feltet, baserer jeg meg mye på min kone, som er det motsatte av dyssosial, altså empatisk, omsorgsfull og sosial, men hun vet mye om tema. Hun har nemlig skrevet en rekke artikler om kriminalitet og antisosial oppførsel, og disse artiklene finner du i en egen kategori på her på WebPsykologen.no. Dette er også et tema som har opptatt mange, og det er det gode grunner for. I forrige episode om psykopaten, som jeg tror var episode 96, nevnte jeg at opp mot 1 % av befolkningen kan klassifisere som psykopater, og mennesker som oppfører seg uten etiske retningslinjer og samvittighet, kan potensielt sett skade oss. Derfor er det kanskje ikke så dumt å vite litt mer om denne typen folk, om ikke annet enn for å unngå dem og sørge for at de ikke tar plass i vårt eget liv. Det neste spørsmålet jeg vil lufte i dagens episode, er behandlingspotensialet ved antisosiale forstyrressler. Er det egentlig mulig å behandle eller kurere en psykopat? Her er det litt forskjellige meninger, men behandlingsresultatene er ikke spesielt lovende eller oppløftende.Forholdet mellom arv og miljø i utviklingen av psykopati er selvfølgelig komplekst, og dette er også et tema jeg undersøker i dagens episode. Jeg bruker et kjent eksempel for å illustrerer noen av poengene. Det kjente eksempelet er Tony Soprano.Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Døden, den usle: Terapi forgjengelighet og det siste arbeidPsykologspesialist Harald Victor Knutson var min veileder når jeg begynte å jobbe som psykolog i 2005. Han fulgte meg i godt og vel fem år, og det var særdeles viktig for min tilpasning til og utvikling av psykolog-rollen. Harald er en person jeg beundrer, en person jeg setter høyt og en person som har vært utrolig viktig for meg i i flere faser av mitt yrkesaktive liv. Nå har han skrevet bok om døden, og dette er et tema han har støtt på jevnt og trutt i løpet av sine 40 år som klinisk psykolog og psykoterapeut. Harald Knutson skrev en doktorgrad i 1980 om identitet og fortvilelse, og andre menneskers fortvilelse er noe han har jobbet med nesten hele sitt liv. Jeg gledet meg til denne samtalen, selv om den skulle handle om et dystert og skremmende tema. Harald er en klok mann, en god venn og i dagens episode snakker vi mye om selvmord.Harald har skrevet en bok som heter «Døden den usle: Terapi, forgjengelighet og det siste arbeid». Han har skrevet den sammen Eivind Berthelsen som er teolog fra Universitetet i Oslo. Bertelsen skrev en doktorgrad med tittelen «Far vel» i 2010, og den handlet om fortolkninger av pleiepersonalets erfaringer med det å pleie døende og å stelle avdøde. Berthelsen har arbeidet som prest siden 2001.Det er forlagshuset Commentum som har gitt ut boken, og jeg anbefaler den på det varmeste. Denne boken berørte meg, både rent menneskelig, men også som fagperson. Min vurdering av boken er nok ikke helt objektiv. Jeg betrakter Harald som en god venn og en særdeles viktig kollega og veileder. Som du hørte gjennom dagens episode er han en klok, varm og ydmyk person, og måten han skriver på reflekterer dette. Også den delen som er skrevet av Eivind Berthelsen imponerte og berørte meg. Dette er en prest med en dyp innsikt i mennesket eksistensvilkår. Er du interessert i å anskaffe boken, kan du søke opp Commentum forlag, eller gå inn på din favorittbokhandel på nett. Er du interessert i å høre mer om hva jeg tenker om døden, meningen med livet og relaterte temaer, er dette noe jeg har skrevet mye om i «Psykologens journal». Den boken får du til best pris med rask levering og gratis frakt fra linken her. Før jeg setter endelig punktum for i dag, må jeg ta brodden av et dødsalvorlig tema med et humoristisk innslag. Det er den amerikanske komikeren George Carlin, som for øvrig døde i 2008, som utforsker selvmordet på sin måte.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.KildeKnutson, H. V. & Berthelsen, E. (2018).Døden, den usle - terapi, forgjengelighet og det siste arbeid. Sandnes: Forlagshuset CommentumVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.