SinnSyn

Jeg har en ganske fast strategi på hvordan jeg lærer meg nye ting, men også hvordan jeg lærer meg selv å kjenne. Jeg leser ofte om noe, så skriver jeg om det, og deretter snakker jeg om det. Det er gjennom disse tre fasene at nye perspektiver tar bolig i meg og kan brukes ved en senere anledning. Hvis jeg bare leser noe, går det ofte i glemmeboka. I denne øvelsen vil jeg oppfordre deg til å bruke skriftspråket mer aktivt som et verktøy for selvutvikling. Denne episoden er også inspirert av Programmet til den kjente og litt kontroversielle psykologen Jordan Peterson. Han har et program som handler om å «forfatte seg selv». I følge Peterson, som mener at hans program er evidensbasert, vil mennesker som bruker tid på å skrive nøye om seg selv, blir lykkeligere, mindre engstelige og mindre deprimerte og fysisk sunnere. De blir mer produktive og evner å etablere et høyere engasjement for livets små og store gjøremål. Dette er fordi det å tenke på hvor du kom fra, hvem du er og hvor du skal, hjelper deg med å kartlegge en enklere og mer givende vei gjennom livet.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal jeg snakke om en problematikk som, i likhet med mange andre psykiske utfordringer, stammer fra en grunnleggende følelse av skam og tilkortkommenhet. Narsissisten sliter ofte med et splittet selvbildet. På den ene siden har personer med sterke narsissistiske trekk et oppblåst selvbilde preget av overdreven stolthet og hovmod, mens de på den andre siden skammer seg over å ikke strekke til. Denne splittelsen gjør dem svært følsomme for kritikk, selv når tilbakemeldingene er velmenende og konstruktive. Med utelukkende positiv respons fra andre, greier narsissisten å skyve det negative selvbildet godt under teppet. Det skal likevel ikke mer til enn én kritisk kommentar til, før intense følelser av selvbebreidelse og skam trigges.Andre narsissister har vokst opp uten grenser og ikke lært seg å innta andres perspektiver. De forventer særbehandling, og når dette ikke blir møtt av omgivelsene, reagerer de med et umodent raseri og ender opp med et såret selvbilde.Med andre ord er det mange forståelser og varianter av narsissistisk problematikk. Narsissisme er selvfølgelig noe som bor i alle mennesker, og hvordan våre narsissistiske krenkelser spiller seg ut i livet vårt, er forskjellig fra person til person. I dagens episode skal jeg adressere en fem-seks ulike varianter av narsissistisk patologi. Blant annet er det en form for introvert narsissisme, altså ikke en selvgod person som vil ha all plass i rommet, men snarere en mer stilltiende variant som sitter i et hjørne og irriterer seg over andre som ikke ser hvor fortreffelige de egentlig er.Velkommen til en selvsentrert episode av SinnSyn.SinnSyns mentale treningsstudio Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Som abonnent får du tilgang til mitt såkalte mentale treningsstudio. Det vil si masse mer SinnSyn, mentale øvelser, kurs, lydbøker, videoforedrag, innføring i mindfulness og meditasjnsveiledning og planene for dette prosjektet vil bare eskalere i tiden fremover. Forhåpentligvis vil dette mentale treningsstudioet også kunne lastes ned i app-format så snart jeg får det tekniske på plass. Men hvis du ville vite mer om ulike varianter av narsissisme, så har jeg altså laget en eksklusiv episode om dette på det mentale treningsstudioet. Det er episode 86 som heter «Skammen som driver narsissismen». Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når de tar Nissene over skog og hei vekk fra skjermen, for deretter å ombestemme seg, blir jeg både litt forvirret og litt irritert. Jeg forstår ikke hvorfor Ernst Øyvind er en representant for krefter som opprettholder rasisme. Jeg er også usikker på om Ali fra Borettslaget er bensin på rasistbålet, eller om Borettslaget egentlig uttrykker en kjærlighet for det allmennmenneskelige og flerkulturelle Norge. Jeg skjønner at dette oppleves som et ekko fra fra en forferdelig Blackface-tradisjon som hadde til hensikt å dehumanisere melatoninrike mennesker, men å fjerne forholdsvis godhjertet komedie fra våre kulturelle arkiver, er det veien å gå for å bekjempe rasisme? Jeg er på tynn is i denne episoden, men jeg er villig til å blottlegge mine uerkjente rasistiske tilbøyeligheter for å bli litt mer opplyst. Det klarer jeg ikke i denne episoden, men her begynner jeg et prosjekt som kommer til å vare utover året.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skam er en følelse som ofte legger beslag på menneskets psykiske liv. Skam fungerer som en slags tåke som demper og hemmer andre følelsesuttrykk. Det man kaller grunnleggende skam skriver seg som regel fra erfaringer på å ikke bli møtt. Kanskje er man ivrig, entusiastisk og stolt, men blir møtt av en kald skulder eller noen som himler med øynene. Kanskje er vi engasjerte og selvbestemte, men blir møtt med avvisning eller tvunget i kne. Når våre livskrefter blir sanksjonert på en eller annen måte, kan vi lett komme til å føle at vi tok for mye plass, at vi var for mye, og denne følelsen oversettes til setninger som «jeg er dum» eller «jeg er feil». Spesielt er denne typen erfaringer på avvisning noe som kan skade barnets selvfølelse, og mange erfaringer på at andre ikke tar en imot, kan kulminere i en grunnleggende skam som dominerer vårt psykiske liv. Det vil si at man føler seg feil hvis man er glad, stolt eller ivrig, og man føler seg feil hvis man tar sin plass og hevder sinn rett. Til slutt blir nesten alle følelser som dukker opp vage og uklare i tåka av skam. Det er ikke engang sikkert at mennesker opplever følelsen av skam, man at den selvkritiske tendensen kun oppleves som en følelse av å være motløs, sliten, energifattig og depressiv.Skam er en vanskelig og hjerteskjærende tematikk dersom man dykker ned i mekanismene som ligger bak. Se for deg barnet som strekker ut armene, ler og viser seg frem, men blir oversett eller hysjet på av foreldrene. Følelsen er hardtslående: «Jeg trodde de ville møte meg, men så dum jeg er som trodde det». Mange episoder av denne typen kan altså installere en slags grunnleggende skam i mennesker. Det kan man ta med seg videre gjennom livet, og det gjør mennesker hypersensitive for avvisning. Mennesker med mye skam er mellommenneskelig lettskremte. De er hele tiden på vakt og monitorerer for følelsen av å ikke bli møtt, og denne vaktsomheten skaper uro og turbulens i relasjon til andre. En krigsveteran kan være sårbar for høye lyder og smell, og lett reagere med alarmberedskap også i fredstid, mens en person som kvalifiserer for en type personlighetsproblematikk av det man kaller borderline type, er like sensitiv for avvisning. Det viser seg at skam er sentral i veldig mange psykiske utfordringer, og den er spesielt sentral i det man kaller for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, og det er nettopp det vi skal se på i denne episoden av SinnSyn.Vil du høre herom skam, har jeg laget en episode til om dette. Den heter #84 - Skammens psykologi. På patreon.com/sinnsyn kan du tegne et abonnement å få tilgang til hele episoden samt hundrevis av timer med ekstramateriale fra denne podcasten. På mitt mentale treningsstudio får du et mentalt treningsprogram, mine bøker om selvutvikling i lydbokversjoner, over 80 premium episoder av SinnSyn og ikke minst innføring i mindfulness og meditasjonsveiledning. Forhåpentligvis kommer også dette mentale helsestudioet i en App-versjon, og når dette publiseres, kan det hende at appen allerede er ute. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, og kunne tenke deg å støtte prosjektet slik at jeg kan fortsette å jobbe med denne podcasten, så er et abonnement på mitt mentale treningsstudio av stor verdi. Takk til alle dere som allerede er supportere av podcasten. Det er lyttere som dere som sørger for at lyset er på her inne på SinnSyn hver uke.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dagens tema er lidelse og mening, og jeg snakker mye om hvordan jeg betrakter mitt eget indre liv som en skoleklasse. Jeg kan oppleve at min egen psyke er som en kaotisk skoleklasse hvor jeg må holde styr på en broket forsamling av elever med ulike behov. Jeg er læreren, og hvis jeg ikke klarer å styre mitt indre liv med en vennlig, forståelsesfull, men også bestemt tone, risikerer jeg å miste kontrollen på klassen, og da kan det blir ganske kaotisk. Hva er det med lærere som har en slag naturlig autoritet og evnen til å holde de rastløse elevene konsentrerte over lengre tid og dempe konflikter uten å bli rasen? Jeg tror at vi må være en slik lærer i møte med vårt eget indre liv, og jeg tror det kan være vel så utfordrende som det å være klasseforstander for 6. klasse på Bøler. Å betrakte sitt indre liv som en skoleklasse er en metafor jeg synes er ganske nyttig, og når alt kommer til alt er gode metaforer blant de beste psykologiske verktøyene vi har. Selv tenker jeg nok mye i bilder og metaforer, og det hjelper meg til å utlede ulike aspekter og tilbøyeligheter som ligger i skyggen eller utenfor mitt eget SinnSyn. Av og til er gode forklaringer eller metaforer som en lykt vi kan bruke for å lyse opp sider ved oss selv som hittil har ligget i mørket. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste vurderinger og opplevelser er basert på «psykologiske algoritmer» lokalisert i dypet av vår bevissthet. Du kan forandre livet ved å endre algoritmene.I psykologien er det alminnelig å anta at alt vi gjør, tenker og føler til en viss grad er influert av noen mentale regler som opererer i bakgrunn eller fungerer som algoritmer i vårt mentale operativsystem. Hvis du vil endre livet ditt, må du endre reglene som du mer elle mindre ubevisst forholder deg til. Brorparten av disse reglene og algoritmene er vi ikke klar over. Det er rett og slett ikke synlig for oss, akkurat som kildekodene i appene vi bruker på telefonen er utilgjengelige for de fleste uten veldig høy IT-kompetanse. I dagens episode skal jeg se på fire leveregler som kan innføres i livet for å skape positiv endring. Kanskje må vi oppdage noen destruktive regler som styrer oss, men det kan også være fornuftig å installere nye, velvalgte og gjennomtenkte leveregler som på sikt kan overstyre gamle og utdaterte regler. Dette er tema i dagens episode, og jeg baserer meg på en litt suspekt selvhjelpsbok av Don Miguel Ruiz som heter «De fire leveregler» eller «the four agreements». Hør mer om temaVil du høre mer om disse levereglene, kan du dykke ned i dagens episode eller melde deg inn i mitt mentale treningsstudio og søke opp episode #84 - Fire leveregler. Det siste du hørte i denne episoden var kun et veldig kort utdrag fra en lengre episode på mitt mentale treningsstudio.Hvis det var dette med hvordan vi mennesker fortolker alt vi opplever via et mer eller mindre fordømmende mental operativsystem, som fattet din interesse, så kan du altså høre en timeslang episode til om dette på mitt mentale treningsstudio: Den aktuelle episoden heter som sagt: #84 - Fire leveregler. I denne episoden kan du høre mer om hvordan psykisk programvare installeres, hvordan fungerer slike programmer og hvordan kan vi eventuelt avinstallere programmer som fungerer dårlig? Vi bruker her en datametafor på menneskets psykiske liv, noe som kan virke litt mekanistisk, men samtidig kan det fungere som et godt bilde på vår indre verden og samtidig formidle viktige aspekter knyttet til vekst og selvutvikling.På patreon.com/sinnsyn kan du tegne et abonnement å få tilgang til hele episoden samt hundrevis av timer med ekstramateriale fra denne podcasten. På mitt mentale treningsstudio får du et mentalt treningsprogram, mine bøker om selvutvikling i lydbokversjoner, over 80 premium episoder av SinnSyn og ikke minst innføring i mindfulness og meditasjonsveiledning. Forhåpentligvis kommer også dette mentale helsestudioet i en App-versjon, og når dette publiseres, kan det hende at appen allerede er ute. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, og kunne tenke deg å støtte prosjektet slik at jeg kan fortsette å jobbe med denne podcasten, så er et abonnement på mitt mentale treningsstudio av stor verdi. Takk til alle dere som allerede er supportere av podcasten. Det er lyttere som dere som sørger for at lyset er på her inne på SinnSyn hver uke.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har alle en del av oss selv som ønsker å være lykkelige og realiserte, men denne delen kan være godt begrav under stress, dårlig selvtillit og andre destruktive krefter. Hva skal til for å vekke de sunne sidene i oss?Denne episoden inngår i et lite knippe episoder om endringsprosesser. Mange av ideene i disse episodene er hentet fra to teoretikere som heter Jeffrey E. Young og Janet S. Klosko. De har utarbeidet en omfattende teori om noe de kaller negative grunnleggende leveregler. De er opptatt av hvordan mennesker kan endre seg og skape positiv vekst i eget liv, og de er opptatt av alle de synlige og usynlige hindrene man støter på i en slik utviklingsprosess. I boken som heter «Gjenvinn livet ditt» har Young og Klosko samlet en beskrivelse av 12-13 skjemaer, moduser eller negative leveregler som ligger i skyggen av vårt mentale operativsystem og styrer oss bestemte retninger, anstifter negative følelser, stress, usikkerhet og andre plager som hindrer vekst og utvikling. Jeg anbefaler bøker til pasienter ganske ofte, men jeg opplever sjelden at mine anbefalinger blir fulgt eller at den andre opplever anbefalingene som videre hjelpsomme. Imidlertid er boka til Young og Klosko blant de bøkene flest pasienter faktisk har fått noe ut av, og mange har virkelig endret seg i møte med ideene om negative leveregler. En pasient skriver følgende:Jeg har vært på selvmordets rand mange ganger og deprimert siden jeg var fem år gammel. Jeg har brukt 40 år i terapi og er på en cocktail av medisiner. Jeg har hatt ECT-behandlinger med varierende suksess. Jeg var klar til å gi opp terapi og teste ut noe veldig alternativ, men min psykolog var imot dette.Så fant jeg denne boken. Det hele virker kjent. Det er ikke noe radikalt å lese i boka, men å se livet mitt, valgene mine, opplevelsene mine som refleksjoner av bestemte skjemaer eller leveregler, tillot meg å se meg selv på en helt ny måte. Jeg kjente meg igjen som en underdanig person. Jeg har alltid opplevd at jeg må tilpasse meg andre for ikke å bli avvist eller mislikt. Jeg ble oversett og tatt for gitt av alle, og det knuste alt jeg hadde av selvfølelse og selvrespekt. I boken fikk jeg en klar beskjed om å jobbe med selvhevdelse. Det var ikke lett, men det var heller ikke umulig. Jeg begynte å sette egne behov litt lenger frem i køen, også begynte jeg å være ærlig med meg selv. Jeg innså at jeg oppførte meg passivt aggressivt. At all min innestengte selvhevdelse hadde stivnet og blitt til bitterhet og forakt for alt og alle som klarte seg bedre enn meg. Jeg var indirekte irritert på alle, men smilte så godt jeg kunne uansett. Jeg var falsk. Når jeg var mer ærlig med meg selv, og ga litt mer direkte uttrykk for hva jeg mente, og trengte, begynte de depressive symptomene å avta. Young og Klosko beskriver ulike livsspor, og disse sporene kan virkelig føre deg på ville veier hvis ikke du oppdager at livet ditt er ute av kurs, ofte på grunn av mye «dritt» som har skjedd tidligere i livet.«Gjenvinn livet ditt» er en bok full av innsikt. Den kan hjelpe oss å identifisere selvdestruktive mønstre som kan ha dukket opp i tidlig barndom og fortsetter å forårsake ødeleggelser i vårt voksne liv. De forskjellige «livssporene» eller negative levereglene, som forfatteren kaller dem, er beskrivelser av ugunstige atferdsmønstre som en voksen kan gjenta uten å oppdage dynamikken i sine valg og relasjonelle uvaner. Dette kan føre til elendige parforhold, store problemer i arbeid og familieliv. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Erik Erikson hørte til i avdelingen blant såkalte Ego-psykologer. De utviklet sine ideer i kjølvannet av Freuds psykoanalyse. Erikson er kjent for sin utviklingsmodell som beskriver menneskets bevegelse fra vugge til grav. Erikson mente at hvert stadium i utviklingen inneholder en slags prototypisk krise eller utfordringen som mennesket må løse. Dersom konflikten blir løst på en god måte, styrker det menneskets ego, hvorpå det kommer over i neste fase og neste «utviklingskrise» med et godt utgangspunkt. Motsatt kan konflikter man løser på en uhensiktsmessig måte, eller faser hvor man mangler sosial støtte og nok omsorg, skrive seg inn i personligheten vår på en negativ måte og få gjenklang utover i livsløpet. Jeg synes at Eriksons beskrivelse av menneskets åtte faser, eller åtte aldere som han kalte det, er en fin og megetsigende modell over menneskets utvikling. Jeg synes også at modellen fungerer som et kart over typiske menneskelige utfordringer, og sånn sett kan kartet hjelpe oss å manøvrere i våre egne utfordringer. Selv om utviklingsfasene tilhører spesifikke aldre, fra barndom til alderdom, kan de samme konfliktene som hørte til på et tidligere trinn gjenta seg gang på gang i livet. Eriksons teorier kan hjelpe oss å utlede hoved-tematikken i disse konfliktene, og sånn sett fungerer det som et godt verktøy når vi skal se vårt eget sinn (sinnsyn).SinnSyns mentale treningsstudioVil du enda dypere i Eriksons teorier, kan du få med deg et videoforedrag i tre deler om denne tematikken på patreon.com/sinnsyn. På min Patreon-side finner du dessuten masse ekstramateriale: Videoforedrag, ekstra-episoder av SinnSyn, introduksjon til meditasjon og mindfulness, meditasjonsveiledning, lydbøker og et mentalt treningsprogram. Her inne kommer det nytt materiale hver måned, og det hele dreier seg om å lodde dybden i oss selv og trene «mentale muskler» på SinnSyns mentale helsestudio.Hvis du finner verdi her på SinnSyn, ønsker mental trening, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Hvis du er privatperson, kan du altså tegne et abonnement via patreon.com/sinnsyn, men nå har jeg også etablert et bedriftsabonnement. Hvis du jobber i en bedrift, har lyst til å få mer SinnSyn å jobbe med hver måned, kan du nå tipse din sjef. Hvis sjefen er interessert i dette, kan vedkommende gå inn på webpsykologen.no og laste ned en brosjyre hvor jeg forklarer konseptet og presenterer tilbudet. Der er det også kontaktinformasjon.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden skal jeg dra veksel på en teori om personlighetsutvikling fra psykologen Dan McAdams.Han mener at menneskets personlighet legger seg i ulike lag, og at disse lagene interagerer seg imellom på en komplisert og unik måte som til sammen utgjør den enkeltes personlighet. I denne episoden skal jeg gå gjennom de ulike lagene i personligheten og ha et særlig fokus et overbyggende lag i menneskets personlighet som McAdams kaller den selvbiografiske historiefortelleren. Dette kalles også det narrative selvet, og her begynner vi å lage historier om livet vårt, og disse historiene legges over våre mål og verdier, som igjen legges over de grunnleggende personlighetstrekkene våre som er delvis biologisk forankret og delvis forsterket og kultivert gjennom erfaringer. Så på en måte kan man si at personligheten «tykner» etter hvert som personligheten utvikler seg og får nye lag, og på toppen finner vi det narrative selvet som syr sammen en helhetlig fortelling basert på alle de kompliserte faktorene og hendelsene som spiller inn på enkeltmenneskets stil i møter med livets utfordringer.Dan McAdams var interessert i hva som kjennetegner mennesker som fortsetter å utvikle seg på en positiv måte gjennom livet. For å finne ut av dette, utviklet han et slags livsløpsintervju hvor deltakerne skulle dele livet sitt inn i et passe antall kapitler. I hvert kapittel skulle man beskrive oppturer, nedturer og sentrale vendepunkter. Vendepunktene skulle beskrive episoder hvor man løste en konflikt og forstod noe nytt om seg selv og sitt potensial. Tanken er at måten man forteller om egen konfliktløsning på, legger grunnlaget for historiene vi forteller om oss selv. Fortellingene om våre konflikter og løsningene vi fant, danner også grunnlaget for de forventningene og graden av mestringstro og selvfølelse vi har med oss inn i fremtiden og nye konflikter. Det er kanskje viktigere enn vi tror å bli kjent med vår egen fortellerstemme, da den tross alt er med på å skape vårt liv, hvordan vi husker det, og hva vi forventer av fremtiden. De fleste av oss legger ikke eksplisitt merke til hvordan det narrative selvet forteller sine historier om oss, men hvis vi lytter og skriver det ned, kan vi bli mer oppmerksomme på denne prosessen. Her tror jeg det er mye innsikt å hente, og kanskje oppdager man noe ved sin egen fortellerstemmen som med fordel kan korrigeres. Blant annet er det avgjørende om denne stemmen er preget av selvmedlidenhet eller selvmedfølelse, noe jeg også skal inn på i denne episoden av SinnSyn.Hvis du finner verdi her på podcasten, ønsker å støtte prosjektet og bli medlem av mitt mentale helsestudio som involverer masse ekstramateriale fra SinnSyn, kan du gå til min Patron-side for medlemskap. Hvis du ble mer interessert i spørsmålet om personlighet og det narrative selvet, har jeg også laget en egen episode om dette på mitt mentale treningsstudio. Episoden heter #81 - Myten om meg. Nå er det også mulig for bedrifter å skaffe seg et medlemskap for sine ansatte på SinnSyns mentale helsestudio. Få et tilbud ved å sende meg en mail på [email protected] du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det å være motivert for å gjøre eksempelvis en arbeidsoppgave betyr at du har et ønske om å gjøre noe. Det at handlingene våre er motivert av noe, betyr at vi sikter mot å nå et bestemt mål. Når vi snakker om motivasjon er det viktig å skille mellom to hovedtyper av motivasjon, indre og ytre motivasjon. Her regner man med at motivasjonen som kommer innenfra er langt mer bærekraftig og solid enn den motivasjonen som kommer utenfra. Det viser seg at mennesker ofte jobber litt mer iherdig dersom de får en type belønning ved fullført oppgave, men denne typen motivasjon har en tendens til å avta raskt. Når vi ikke gjør noe fordi vi selv har valgt det og synes det er meningsfullt, men snarere fordi vi vinner berømmelse, premie eller bonus, lever vi på en slags lånt, midlertidig eller svak motivasjon, og den vil gjerne forvitre ganske raskt. Dermed er spørsmålet hva som konstituerer indre motivasjon.Undersøkelsen viser at motivasjonsfaktorer som autonomi, kompetanseopplevelse og kollegial støtte har en positiv sammenheng med indre motivasjon. Særlig var sammenhengen mellom kollegial støtte og indre motivasjon sterk.Freud har også noe å si oss om motivasjon, og han mener at vi driftes av livsdriften (herunder seksualitet) og dødsdriften (herunder aggresjon og destruktivitet). Driftene har etter hans mening en begrenset mengde energi til rådighet, men kan ellers forvandles, bindes til ulike objekter, tøyles, sublimeres, eller komme til uttrykk gjennom ulike nevrotiske symptomer. Når vi mister motivasjon, kan det handle om en slags blokkering av driftene. Freud hevder videre at driftene våre er i en stadig konflikt mellom ytre begrensninger, kulturelle føringer, moralske forpliktelser, takt og tone og alt annet som borger for sivilisert atferd. Kulturen regulerer samspillet mellom mennesker, men risikerer å legge beslag på menneskers driftsliv på en måte som skaper store psykiske spenninger og symptomer på både angst og depresjon. I tillegg er det slik at nesten alle psykologiske teorier har sine forståelser og perspektiver på menneskelig motivasjon. I dag skal jeg pensle innom et eksklusivt utvalg. Dermed er det duket for en motiverende episode her på SinnSyn, og velkommen skal du være.Hvis du vil støtte dette prosjektet, få masse ekstramateriale fra denne podcasten og hører mer om forholdet mellom indre og ytre motivasjon, så kan du åpne for en hel verden full av "SinnSyn" ved å tegne et abonnement på mitt mentale treningsstudio. I episode #80 - Hvordan og hva motiverer mennesker? Kan du høre mer om motivasjon, og kanskje finner du da motivasjon til å gå videre med mental trening på SinnSyns mentale helsestudio. Du er herved invitert!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste har opplevd å befinne seg i en situasjon hvor de vet hva de bør gjøre, men gjør det motsatte. Hvorfor skjer det?26. oktober var jeg på besøk ved avdeling for rusbehandling i Kristiansand. Ansatte leger i systemet har ukentlig undervisning innenfor ulike områder, og dette året har de hatt fokus på psykiatri. De hadde invitert meg til å snakke om psykisk helse og Psykologens journal. Psykologens journal er boka hvor jeg forsøker å lufte livets store spørsmål i samtale med mennesker som ser verden på andre måter enn meg selv. Hva er meningen med livet, og hvorfor gjentar vi til stadighet fortidens tabber stod sentralt i samtalene denne ettermiddagen. Jeg snakke også en del om våre mentale algoritmer som ofte er feiljusterte, men likevel styrer livet vårt i ulike retninger. De fleste har opplevd at de befinner seg i en situasjon hvor de vet hva de bør gjøre, men gjør det motsatte. Hvorfor skjer dette? Som vanlig er det tusen årsaker til alt vi tenker, føler og foretar oss, og jeg inviterer deg herved til en ny omgang med dissekering av vårt indre liv i møte med leger som jobber med rusmisbrukere.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skolevegring er visstnok et økende fenomen. Noen mener at opptil 3,7 % av barn og unge sitter hjemme i en måned eller mer. Egentlig vil de gå på skolen, men de makter ikke. Dette er altså noe annet enn skulk. Men hva er det?I dagens episode skal jeg drøfte to ting: Jeg skal undersøke skolevegringsmysteriet basert på boka til psykolog og filosof Ole Jacob Madsen og arkitekt Gaute Brochmann. Hypotesen er at skolevegring sier noe sentralt om kulturen vår og det subtile presset vi utsettes for, selv om vi tilsynelatende lever i verdens beste velferdssamfunn fullt av goder tilgjengelig for de fleste.Deretter skal jeg se litt mer på fenomenet angst, og hvilke hovedtyper av angst som beskrives i litteraturen. Kan det være en sammenheng mellom presset de unge føler på, og stadig flere tilfeller av angst i den øvrige befolkningen?Det er denne typen spørsmål jeg skal grave ned i den neste timen her på SinnSyn. Hvis du er mer interessert i tematikken, har jeg laget en supplerende episode på mitt mentale treningsstudio. Ved å melde deg inn der, vil du være blant podcastens venner, støttespillere og en viktig bidragsyter til at jeg kan fortsette dette prosjektet. Som takk for støtten, får du masse ekstra episoder fra SinnSyn i tillegg til mentale øvelser, lydbøker, meditasjodsveiledning, mentalt treningsprogram og mye mer. Hvis det er spørsmålet om skolevegring og angst du er på jakt etter, finner du den på mitt mentale treningsstudio som episode «79 - Fem hovedtyper angst og skolevegring». Hvis du er interessert i en bedriftsabonnement her på SinnSyn, kan du kontakte meg på [email protected] for et tilbud til din bedrift.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Enkelte mener at det mangler noe innenfor psykologien som fagfelt, og da er det ofte de spirituelle og åndelige sidene ved livet som savnes.Psykosyntese er en integrativ psykologi som kombinerer østens visdom om selvet med vestens innsikt i det ubevisste. Dens formål er å formulere en visjon for menneskeheten og vårt potensiale.Som psykolog har jeg vært opptatt av etterrettelighet og godt belegg for det man uttrykker av psykologiske påstander om mennesket. Behandling og teorien bak behandlingen bør være solid forankret slik at man ikke sklir over på banehalvdelen til kvakksalvere og alternative guruer. Mye av det alternative er bra og fornuftig, men siden de mangler metoder som skiller klinten fra hveten, er landskapet broket og sjansen for å havne med forhåpninger i en krystallkule er til stede, noe jeg er skeptisk til. Imidlertid har jeg flørtet med det spirituelle på min egen måte. Jeg har utforsket ulike religiøse tradisjoner i forbindelse med mitt bokprosjektet, Psykologens journal, og jeg mener at enkelte høydepunktsopplevelser av natur eller sammenheng kan ha et slags spirituelt tilsnitt. I behandling ved poliklinikken har vi grupper som driver med mindfulness meditasjon og medisinsk yoga. Dette er elementer hentet fra de Østlige visdomstradisjonene, og dette blir i stigende grad et integrert behandlingstilbud i psykisk helse. Da Psykosyntesen ble populær på 70-tallet, og siden har eksistert som en slags subkultur innenfor psykoterapeutisk praksis, var det kontroversielt å kombinere Østen og Vestens tradisjoner. Derfor ble psykosyntesen sett på som alternativ, og til en viss grad er den også det. Jeg vil likevel lage en episode om psykosyntese basert på en artikkelen av Maria Therese Føll som skrev på WebPsykologen tilbake i 2011.Ingressen lyder som følger: Psykosyntesen er en holistisk og transpersonlig psykologi som også rommer individets åndelige sider. Målet er vekst gjennom dyp innsikt i egen personlighet med fokus på vilje og ressurser. Bli kjent med deg selv!Dette lyder som noe man kan finne på et koldtbord på alterantivmessen, og kanskje hører det hjemme der. Jeg vil likevel bruke litt tid på å redegjøre for tankene i psykosyntese, da det har interessert meg fordi det baserer seg mye på Sigmund Freud. Frykten for at jeg propagerer en alternativ teori, som virker ekskluderende fra det gode selskap, er til stede. Men ta denne episoden med en klype salt, hør ut argumentene, og så kan du vurdere selv. Jeg tror ikke det er så mye nytt og kontroversielt i psykosyntesen at vi berører å avskrive den som humbug. Sannsynligvis har den en del kloke elementer, også har det enkelte ideer som overskrider akademiske rammer, og kanskje bør vi la de ligge. Jeg vil jo nødig assosieres med det alternative, i alle fall slik det fremstilles i populærkulturen.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da den amerikanske journalisten Michael Pollan prøvde psykedeliske stoffer, oppdaget han at han ikke er det han tenker og føler. Han opplevde at hans eget ego gikk i oppløsning, men samtidig kunne han observere denne oppløsningen fra et høyere «Selv». Det er nettopp denne innsikten man ofte tilstreber i terapi og meditasjon. Pollen, som er en prisbelønnet og gravende journalist, fant denne innsikten ved hjelp av en kjemisk nøkkel, nemlig psykedeliske stoffer. I senere tid har forskningen å psykedelika fått sin renessanse. Spørsmålet er hvorfor ble stoffene så tabubelagt at all forskning på dem stanset i flere tiår? Og hvilken rolle kan de spille i fremtidens psykiatri?Da LSD ble oppdaget på 1940-tallet, opplevde leger og forskere at vi stod overfor en psykologisk revolusjon. LSD bar på et løfte om å skape en forståelse av hva bevissthet er, samt å lindre psykisk lidelse. Så kom 60-tallet, hvor en politisk motreaksjon til hippiebevegelsen satte en stopper for videre forskning. Psykedeliske stoffer ble stigmatisert og kriminalisert. Evnen til å knekke noen av menneskelivets største gåter, bevissthet og psykisk lidelse, forsvant. Michael Pollan er en av verdens fremste vitenskapsforfattere. I «Psykedelisk renessanse» tegner han et portrett av en ny generasjon forskere som strever med å knuse mytene rundt psykedeliske stoffer. Han går dypt inn i bevisstheten for å forstå hvordan vi kan redusere angst, stress og avhengighetsproblematikk. I dagens episode baserer jeg meg på boka til Michal Pollan, samt egne erfaringer med pasienter jeg har henvist til denne typen behandling. Boken til Pollan er en modig granskning av den pågående medisinske og vitenskapelige revolusjonen rundt psykedeliske stoffer. Pollan forteller også den fascinerende historien om sine egne, livsendrende erfaringer med psykedelika.Jeg er ikke sikker på om man skal forsøke seg på psykedelika, i alle fall ikke uten kyndig veiledning, men jeg synes at forskningen på området er uhyre interessant, og jeg synes den kaster nytt lys over hva det vil si å ha depresjon, angst eller andre psykiske utfordringer. Vi du høre mer om mulighetene og forskningen på psykedelika, så har jeg laget en egen episode om dette på SinnSyns mentale treningsstudio. Episoden heter #78 - Psykedeliske undergrunnsterapi.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når hovedfokus er å utkonkurrere andre for egen vinnings skyld, lever du på en måte som muligens gir suksess i næringslivet, men du går relasjonelt konkurs.Narsissisme er et fenomen som berører oss alle. Vi kjenner noen som har sterke narsissistiske trekk, eller vi er selv fanget i et selvsentrert perspektiv på tilværelsen. Vi har alle narsissistiske tilbøyeligheter, i den grad narsissisme handler om manglende evne til å innta et større perspektiv. Evnen til å ta men andres meninger, følelser og behov i vurderinger, kjennetegner et modent og sosialt tilpasset menneske. Narsissisme betyr at vi først og fremst er opptatt av oss selv, og vi prioriterer egen vinning fremfor sosiale hensyn. Når vi er følelsesmessig presset, eller befinner oss i en anstrengt situasjon, er det naturlig at vår kapasitet for omsorg og omtanke for andre begrenser seg, men sunne mennesker kan returnere til en rausere og mer empatisk posisjon når krisen er over. Narsissistisk personligheter, hvor narsissisme er en slags modus operandi, befinner seg stort i en selvsentrert modus, og det er i den forstand vi betrakter det som en psykisk lidelse eller personlighetsforstyrrelse. De kan fremstå som empatiske, hyggelige og sjarmerende, men det er først og fremst fordi de mener å høste en gevinst hos andre med sin imøtekommende væremåte. I dagens episode skal vi i dybden på den narsissisteke personligheten. Vi skal også se på narssisisme og lederskap. Kan det tenkes at folk i lederstillinger er mer disponert for narsissisme? Tall fra USA antyder at så mange som 13% av amerikanske ledere har narsissistiske trekk. Det er dog viktig å presisere at kun 5% antas å tilfredstille kriteriene for å kunne defineres som en narsissist. (the 2016 HR@Moore Survey) Kan det være en fordel å ha narsissistiske trekk som leder? Er spisse albuer, lite omtanke for andre, 100 % fokus på egen vinning og få moralske skrupler oppskriften på suksess i næringslivet? Kanskje det er slik, og da er det uendelig trist, men det kan også hende at moderne ledere hviler på en lit annen og mindre selvisk motivasjon i sin lederstil. Dette skal vi se nærmere på i andre segment av denne episoden om Narsissisme og den onde tvillingbroren som heter psykopati.Hvis sterke narsissistiske trekk hos en leder gir et konkurransefortrinn i markedet, kan det også hende at dette er noe arbeidstakerne ikke nødvendigvis nyter godt av, men kanskje de lider under slikt lederskap. Hvis vi har en narsissistisk leder, som kjører sitt eget løp uten omtanke for de ansatte, eller trakasserer sine omgivelsen uten omtanke for hva det forårsaker av smerte hos andre, hva gjør vi da? Det er mange spørsmål og forhåpentligvis dukker det opp noen svar underveis i dagens episode.Før vi dykker ned i de mørke sidene av menneskets personlighetstrekk, vil jeg kort oppsummere hvilke diagnostiske kriterier som må være til stede for å kvalifisere for en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Som sagt er narsissistiske trekk noe som bor i oss alle, og de vil gjerne komme til overflaten når vi føler oss pressa. Når vi prioriterer oss selv og agerer egoistisk i en presset situasjon, forlater vi kanskje noen moralske prinsipper vi normalt sett følger, men dersom vi returnerer til en mer medmenneskelig og sosial modus når krisen er over, kan vi ikke kalle det for en personlighetsforstyrrelse. Det blir en forstyrrelse når trekkene er vedvarende på tvers av tid og situasjon. Følgende symptomer karakteriserer en narsissistisk personlighetsforstyrrelse i følge diagnosemanualen. Dette er også de trekkene man leter etter når man utreder personlighetsforstyrrelser med SCID-II, som altså er det strukturerte kliniske Intervjuet for kartlegging av personlighetsforstyrrelser.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Man utvikler dataprogrammer ved hjelp av programmeringsspråk. Konstruksjon av kildekoder gir maskinen nye muligheter og et stadig større potensial. Hjernen ligner i visse henseende på en datamaskin, og vi har i prinsippet tilgang til kildekodene. Kan vi som mennesker analysere våre egne kildekoder, oppdage «bugs» i systemet, forestille oss hva vi egentlig ønsker oss ut av livet, hvilke verdier vi vil kultivere og dermed «programmere oss selv» slik at det er mulig å virkeliggjøre våre ønsker og forestillinger?Kanskje lever mange av oss som brukere av vårt eget mentale operativsystem, og sånn sett er vi prisgitt de kildekodene som er installert i oss gjennom alle erfaringer og relasjoner vi har hatt gjennom livet. Dersom noen av algoritmene sørger for angst, uro eller stadige konflikter, trenger vi kanskje å justere lit på disse mentale-algoritmene. I så fall må vi logge inn som superbruker på oss selv. Denne måten å se menneske på er kanskje litt «amerikansk», men til en viss grad tror jeg det er en nyttig og viktig analogi. Akkurat nå kan du lukke øynene og observere ditt eget sinn. Hva legger du merke til? Man kan faktisk observere sin egen psyke «in action».Men med en gang man begynner å vurdere eller dømme det man ser, har man falt fra superbruker til bruker-modus. Jeg tror mange som påstår å ha mye selvinnsikt eller bruke mye tid på å reflektere over seg selv, egentlig bare spinner rundt i ulike brukere fra et bruker-perspektiv, mens virkelig utvikling kan kun finne sted i superbruker-modus. Hvorvidt dette medfører noen grad av riktighet skal jeg utforske i dagens episode. Velkommen til SinnSyn og superbruker modus.Hvis du er mer interessert i denne måten å forstå menneske på, kan du høre en hel episode til om amme tematikk på mitt såkalte mentale treningsstudio. Her kan du skaffe deg et privat abonnement på patreon.com/sinnsyn, eller du kan tipse sjefen din om muligheten for et bedriftsabonnement. Uansett hvilken tilgang du eventuelt får, kan du bla deg frem til episode 77 som heter «Superbruker i eget mentalt operativsystem». Som medlem på SinnSyns mentale treningsstudio får du masse ekstra episoder av SinnSyn, mentale øvelser, et nøye gjennomtenkt mentalt treningsprogram, innføring i mindfulness og meditasjonsveiledning. Og som medlem vil du også støtte dette prosjektet som nettopp handler om å skape en viss interesse og nysgjerrighet på menneskers indre liv, da vi i neste omgang mener at et slikt fokus kan ha veldig positive konsekvenser for menneskers psykiske helse. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange identifiserer seg i for stor grad med egne tanker og følelser, som om de inneholder sannheten om hvem vi er og definerer vår verdi som menneske. Dette kan være utmattende og kanskje roten til psykiske plager?I selvhjelpslitteraturen finner man mange tips som handler om å håndtere stress. Blant annet kan man lese til det kjedsommelige at ingenting handler om hvordan man har det, men hvordan man tar det. Det vil si at stress er noe vi dypest sette påfører oss selv. Det betyr ikke at vi befinne oss i en situasjon som er så overveldende og så full av krav og stimuli at hjernen kortslutter, men at vi forholder oss til den overveldende situasjonen på en uhensiktsmessig måte. Siden dette er et mantra i den positive psykologien, og gjentatt av så mange av selvhjelpsguruer at konsepter har blitt klisje, så kulle jeg nesten ønske at det ikke var sant, men jeg tror det stemmer. Når man opplever stress og uro kan man velge å trekke seg unna situasjoner som ansporer til stress, eller man kan lære seg å beholde en annen form for ro i møte med krevende livssituasjoner eller livsfaser. Dagens episode blir et kort innspill til denne tematikken, og spørsmålet er om det finnes en «psykologisk formel» som forhindrer stress. Jeg skjønner at man kan bedrive en slags forebygging av stress ved å unngå livsprosjekter eller oppgaver som kan medføre litt høy puls, men jeg er redd for at man kan gå glipp av ganske mye når vi baserer oss på unnvikelse som hovedstrategi.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

SinnSyns mentale helsestudio på SinnSyn-appenhttps://www.sinnsyn.no/download/Privat abonnement på SinnSyns Mentale treningsstudio:https://www.patreon.com/sinnsynBedriftsabonnement på SinnSyns mentale treningsstudio:https://www.webpsykologen.no/innhold/SinnSyn-for-bedrifter-PDF-.pdfDagens episode skal handle om kreativitet, mental frihet og mental fleksibilitet. Jeg mener at min innsats på helsestudio, altså der jeg trener muskler og kondisjon, har en overføringsverdi til livet for øvrig. Med sterkere muskler, blir det lettere å bære inn ved til peisen om vinteren. Min fysiske styrke er altså ikke en egenskap jeg stimulerer og utvikler som kun kan brukes på en romaskin i et lokale hvor jeg har betalt meg selv inn, men styrken jeg opparbeider meg, kan jeg bruke i helt andre sammenhenger. Dette er selvfølgelig, men er dette selvfølgelige eksempelet overførbart til «mentale muskler». Kan jeg trene på å tenke mer kreativt, mer fleksibelt, snu et problem på hodet for å oppdage nye løsninger fra en annen vinkel, og dersom jeg blir mer mentalt fleksibel og kreativ, kan det styrke meg i møte med livets vanskeligheter? Det vil jeg utforske i dagens episode, og mitt neste spørsmål er som følger: Dersom det viser seg at det er mulig å overføre mental fleksibilitet fra et mentalt helsestudio til livet for øvrig, hva består de mentale øvelsene i? Hvordan løfter man mentale vekter? Dette er et spørsmål jeg har undret meg over mange ganger, men nå lurer jeg altså på dette igjen, og kanskje dukker det opp noen nye svar i dagens episode.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I mai 2020 får jeg en mail fra Ingrid Marie Bruun som skal lage en podcast om psykisk helse for Gjensidige. Det er altså et forsikringsselskap som vil sette fokus på psykisk helse, og de ville gjerne ha meg som gjest i en episode med fokus på: Angst og bekymring: Økonomi, arbeid og fremtid.Det var litt artig eller pussig at et forsikringsselskap ville lage en podcast om bekymringstanker. Jeg var usikker på om de hadde noen skjulte insentiver i dette, men forstod raskt at Ingrid Marie Bruun var en selvstendig og pålitelig aktør med stor interesse for folkehelse og folkeopplysning. Vi skulle ha en åpen dialog om bekymring, og vil skulle ikke formidle at det er lurt å bekymre seg mye, slik at man ville oppleve et stadig større behov for dyre forsikringer. Verken jeg eller Ingrid Marie ble kjøpt og betalt, og jeg fikk ingen føringer for hva jeg skulle si om angst og bekymring. I mailen fra Ingrid Marie stod det imidlertid litt om hennes ønsker for samtalen:Hun ville blant annet snakke med meg om følgende tematikk:– Hva angst og bekymring er, forskjellene– Hvordan økonomi påvirker den psykiske helsen– Litt i forhold til korona og krisen, både nåtiden og «etter effekten» av krisen i forhold til angst og bekymring– Hvordan man kan hjelpe seg selv og andre som opplever angst og bekymring i større eller mindre gradDette var interessante spørsmål, og jeg sa ja til en dialog over Microsoft Teams tirsdag 2. juni 2020. I dagens episode skal du få høre denne samtalen, men jeg vil innlede med noen faktaopplysninger om angst fra Norsk helseinformatikk.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Onkel P og de Fjerne Slektningene sang om Styggen på ryggen og sangen ble en megahit i Norge da den kom i 2014. Sannsynligvis fordi den gir gjenklang i mange mennesker. Selvkritikk er et fenomen de fleste er kjent med. Det er til en viss grad sunt å ha noe selvkritikk. Det er via vår evne til å se oss selv utenfra, at vi kan justere oss til flokken og passe inn. Når vi gjør ting som ødelegger for oss selv eller andre, kan vi oppdage dette og tilpasse oss. Derfor er det lurt å høre på den indre selvkritiske stemmen, men kun hvis den kommer med konstruktive innspill. Etterhvert som vi utvikler oss, erfarer nye ting og internaliserer kulturens idealer og skyhøye standarder, er det mange som utvikler en indre kritiker som jobber på høygri. I verste fall får kritikeren et slags flertall i ditt mentale styre og overkjører deg med negative innspill i alt for mange situasjoner. Din indre kritiker kan da få deg til å skamme deg, føle deg mindre verdt og få deg til å ville gjemme deg eller skjule sider ved deg selv fra omverdenen. Den kan si ting som: «Du er stygg, dum, tjukk. Ingen liker deg. Du er ikke verdt noen ting». Den kan få deg til å ville gi opp allerede før du har prøvd å få til noe, og gjøre at du får lyst til å bare gjemme deg under dyna og ikke vise deg for andre.I et slikt tilfelle er kritikeren blitt din verste fiende og en slags bremsekloss på alt fra livslyst, engasjement, vitalitet, glede og kreativitet. I dagens episode skal jeg undersøke forholdet mellom kreativitet og graden av selvkritikk.Er kreativitet en unik egenskap som noen mennesker har eller er født med? Mens andre mennesker er mindre kreative? Jeg mistenker at alle mennesker potensielt sett er ganske kreative, men at noen mennesker får utløp for sin kreativitet, mens andre holdes tilbake. Jeg mistenker rett og slett at det å være kreativ handler om å være fri. Det handler om å våge å dagdrømme, leke med tanker, følge sin nysgjerrighet, utforske det som føles vitalt og la seg oppsluke av det man driver med. Mange mennesker klarer ikke dette fordi de lever med en indre kritiker som sier at man må passe på, ikke være for ivrig, ikke være åpen (da man kan bli avvist og såret), alltid tenke på hva andre mener, gjøre sine plikter, ikke slurve, ikke tro man er noe, ikke tro at man kan få det til bra nok, ingenting er egentlig bra nok og så videre. Med andre ord tror jeg at kreative mennesker er det samme som mennesker med god psykisk helse. Og mennesker med god psykisk helse, er mennesker som har et godt forhold til sine indre stemmer og sin indre kritiker.Velkommen til en ny episode av SinnSyn!Mer om selvkritikk og kreativitetKreativitet er sannsynligvis ikke en medfødt egenskap, men kommer med nysgjerrighet og engasjement. Mye selvkritikk kveler vitaliteten som skal til for å være kreativ. Vil du høre mer om denne tematikken, har jeg laget en egen episode på min patreon-konto. Den heter «75 - Kreativitet og selvkritikk». Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og ønsker å støtte prosjektet, kan du tegne et abonnement på mitt mentale treningsstudio og få tilgang på flere episoder og selvkritikk i tillegg til masse ekstra-episoder og ekstra-materiale fra denne podcasten. Tusen tak til dere som allerede er patreon-supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at denne podcasten kan produsere nye episoder hver uke.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Pessimisten dreper den drift som oppildner menneskene til å kjempe mot fattigdom, uvitenhet og forbrytelser, og tørker ut alle verdens kilder til glede - Helen KellerMisnøye kan fører til sjalusi, men kjernen i misnøyens vesen er ofte en frykt for å prøve nye ting. Frykten paralyserer mennesket og forhindrer fremgang. Misnøye gjør oss egoistiske og blender oss for livets muligheter. I forrige episode annonserte jeg kynisme som tema. Det kommer, muligens på den vanlige podcasten, mens i denne episoden skal jeg dykke ned i en følelse som hører til i samme nabolag, nemlig misnøyen, som også er i slekt med pessimisme. Noen mennesker går rundt og tror at noen vil drite dem ute, bokstavelig talt, nesten hele tiden, og en slik forventning bader livet i pessimisme og negativitet.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal jeg innlede med kognitiv psykologi. Jeg har lest noen selvhjelpsbøker, som ikke rangerer blant de beste jeg har lest, men jeg bruker dem som springbrett for å se litt på hvordan den kognitive psykologien betrakter menneskesinnet. Kognitiv psykologi handler om å identifisere måten man tenker på, holdningen man har og perspektivene man inntar i ulike situasjoner. Det sies at nærmere 50.000 tanker løper gjennom hodet på en dag, og vi er ikke i stand til å høre etter på alt de sier. Likevel påvirker de både våre følelser og handlinger, og dermed er det lurt å legge litt mer merke til tankegods som ikke tjener oss på noen god måte. Når vi identifiserer hva og hvordan vi tenker, kan vi agere som påtalemyndighet ovenfor vår egen tankevirksomhet. Er det hensiktsmessig å tenke på denne måten? Er tankene en god refleksjon av tingenes tilstand? Er det andre måter å tenke på som er mer tilpasset de faktiske forholdene? Og med denne typen spørsmål borrer man inn i destruktivt tankegods og avslører tankefeil, negative livsmønstre, og psykisk materiale forkludret av lav selvfølelse og annet mentalt støy. Men… Hvor kommer tankene fra? Siden det går 50.000 tanker gjennom hodet i løpet av en dag, er det åpenbart at dette er tanker som oppstår i hodet, men hvorfor akkurat disse tankene? Det som viser seg i vår bevissthet av tanker som igjen styrer måten vi handler og føler på, er trolig driftet av elementer som ligger utenfor vår bevissthet, altså i det ubevisste. Hvis vi virkelig vil til bunns i destruktive tanker, kan det hende vi må undersøke de bakenforliggende forholdene, altså drivkreftene i vårt ubevisste sjelsliv. Det blir også andre del av dagens episode: Hvordan få tilgang til det ubevisste?Her vender jeg meg til Freud som skrev sitt monumentale verk om drømmetydning i 1900. Freud er kanskje mest kjent for uttalelsen om at kongeveien til det ubevisste er via drømmen og drømmetydning.I dagens episode skal vi altså fra det bevisste til det ubevisste via drømmene. Vi skal se på hvordan vi kan forstå og dra veksel på de krypterte meldingene som viser seg på natta når vi drømmer. Velkommen til nok en reise i menneskets sjelsliv her på SinnSyn. Tusenvis av ting påvirker alt vi tenker, føler og foretar oss uten at vi er klar over det. Hvis vi vil ha en dypere forståelse for alt som ligger i skyggen av vår motivasjon, våre tanker og følelser, kan en dypdykk i drømmenes fortettede uttrykksform kaste viktig lys over oss selv. Hør hele foredraget om denne tematikken på mitt «Mentale treningsstudio». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag, mentale øvelser og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv. Hvis du ønsker å høre mer om alt som gjemmer seg bak sceneteppet i psykens teater, og gå via veien via drømmetydning, kan du bla deg frem i patreon-episodene av SinnSyn og finne nummer #74 - Kryptert rapport fra det ubevisste. I tillegg finner du en øvelse basert på denne episoden som heter Øvelse 31 - Drømmetydning.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er ikke bare ettertenksomme og rasjonelle vurderinger som styrer vår atferd, snarere tvert imot. Mesteparten av det vi foretar oss er diktert av ubevisste krefter. Vi kan oppleve at vil gjør veloverveide beslutninger, men alt det vi tenker, føler og foretar oss er alltid influert av årsaker vi ikke er fullstendig klar over. I tillegg er vi sosiale vesner som er koblet til andre mennesker. Når vi tar avgjørelser, og tenker at vi agerer så selvstendig som mulig, vil alltid konteksten, kulturen og ande mennesker ha en synlig eller usynlig finger med i spillet. Som forberedelse til dagens episode har jeg nok en gang lest en populærpsykologisk bok. Jeg opplever at det kan være spennende å ta utgangspunkt i litt mer pop-psykologi for deretter å koble de litt spissede poengene til den mer akademiske og kliniske psykologien. Denne gangen har jeg lest boken «The social animal» av Times-spaltist David Brooks. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Tusenvis av ting påvirker alt vi tenker føler og foretar oss uten at vi er klar over det. Hør eller se hele foredraget om denne tematikken på mitt «Mentale treningsstudio» på https://www.patreon.com/sinnsyn . På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvis du liker deg selv, har tro på egne evner og egen verdi, fungerer det som en motor i møte med livet. Uten en slik selvaksept, er det vanskelig å motivere seg til noe som helst. Uten tro på egen verdi, er det vanskelig å motivere seg, og med overdreven tror på seg selv blir man monomant opptatt av egne prosjekter uten hensyn til andres behov. I dagens episode skal jeg dykke ned i narsissisme og basere meg på boken til Craig Malkin fra 2015 som heter Rethinking Narcissism. Den gir noen interessante perspektiver på det vi vanligvis forstår som arroganse eller forfengelighet. Boken plasserer narsissisme både historisk og kulturelt, og forklarer spekteret av narsissisme og dets forskjellige former. Boken gir også nyttige strategier for å gjenkjenne og håndtere narsissistene du kanskje kjenner. Å være overdrevet selvopptatt er selvfølgelig ikke en modus hvor man skaper den beste kontakten med andre mennesker og lever et optimalt sosialt og sivilisert liv, men å mangle tro på seg selv, og i verste fall ikke like eller «elske» seg selv over hodet, er også en uhyre vanskelig posisjon. Dermed er det nok best å elske seg selv sånne pass.Er du blant de som synes tematikken er interessant, og gjerne vil høre mer, har jeg laget en episode til om narsissisme på min Patreon-konto. På Patreon kan du abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Hvis du melder deg inn nå for å dykke videre ned i narsissismens psykologi, kan du bla deg frem i premium-katalogen på Patreon og finne episode #72 - Elsk deg selv sånn passe. Eller du kan se min miniserie i tre deler (et videoforedrag) som jeg rett og slett bare har kalt «narsissisme». Takk for at du hører på SinnSyn, og velkommen til mer SinnSyn på Patreon. Nå skal vi inn i narsissismen skjøre landskap. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hjernen fabrikkerer sine egne opplevelser på bakgrunn av alt vi tidligere har erfart og forstått i møte med foreldre, kultur, religion etc. Dermed er vi alltid farget, men ikke alltid på en god måte. Don Miguel Ruiz har skrevet en selvhjelpsbok basert på ideene til Toltekerne. Det var en gammel indiansk stamme som levde i Mexico mellom 10. og 12. århundre e. Kr. Don Miguel var opprinnelig lege og kirurg, men fikk en type spirituell åpenbaring som henledet han tilbake til sine forfedre og visdommen fra Toltekerne. Don Miguel ender opp som en slags sjaman, og jeg har forsøkt å reflektere litt over den visdommen han ønsker å formidle fra sine forfedre. Han sier at det finnes fire leveregler som kan setter deg fri fra «kulturens» psykologiske lenker. Er det noe i dette, eller er det spirituelt vrøvl fra nok en new age guru? Jeg vet ikke, men mye av det han sier ligner mer mainstream psykologi, men han formulerer seg litt annerledes, hvorpå ideene hans kanskje kan gi oss noen nye verktøy i den psykologiske verktøykassa. Vi får se.Hør mer om temaVil du høre mer om disse levereglene, kan du dykke ned i dagens episode eller melde deg inn i mitt mentale treningsstudio og søke opp episode #84 - Fire leveregler. Det siste du hørte i denne episoden var kun et veldig kort utdrag fra en lengre episode på mitt mentale treningsstudio.Hvis det nå var dette med aksept og hvordan vi mennesker fortolker alt vi opplever via et mer eller mindre fordømmende mental operativsystem, som fattet din interesse, så kan du altså høre en timeslang episode om dette på mitt mentale treningsstudio: Den aktuelle episoden heter: #84 - Fire leveregler. I denne episoden kan du høre mer om hvordan psykisk programvare installeres, hvordan fungerer slike programmer og hvordan kan vi eventuelt avinstallere programmer som fungerer dårlig? Vi bruker her en datametafor på menneskets psykiske liv, noe som kan virke litt mekanistisk, men samtidig kan det fungere som et godt bilde på vår indre verden og samtidig formidle viktige aspekter knyttet til vekst og selvutvikling.På patreon.com/sinnsyn kan du tegne et abonnement å få tilgang til hele episoden samt hundrevis av timer med ekstramateriale fra denne podcasten. På mitt mentale treningsstudio får du et mentalt treningsprogram, mine bøker om selvutvikling i lydbokversjoner, over 80 premium episoder av SinnSyn og ikke minst innføring i mindfulness og meditasjonsveiledning. Forhåpentligvis kommer også dette mentale helsestudioet i en App-versjon, og når dette publiseres, kan det hende at appen allerede er ute. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, og kunne tenke deg å støtte prosjektet slik at jeg kan fortsette å jobbe med denne podcasten, så er et abonnement på mitt mentale treningsstudio av stor verdi. Takk til alle dere som allerede er supportere av podcasten. Det er lyttere som dere som sørger for at lyset er på her inne på SinnSyn hver uke. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal jeg snakke om angst i ulike fasonger. Noen lever med internaliserte standarder som er ubalanserte og urealistiske. Vi lever med noen krav, påbud og formaninger som gjør livet anstrengende og slitsomt. Hvis vi ikke lever opp til standard, trues vår selvfølelse, og psyken reagerer med en form for angst i møte med trusler om tap av selvverd og selvfølelse. Det er mange måter å forstå angst på, og i denne episoden skal jeg innom flere.Jeg har også laget en egen episode om angst på min patreon-konto. Som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videoforedrag, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning og mye mer. Hvis du melder deg inn nå for å dykke videre ned i angstens mørke dyp, kan du bla deg frem i premium-katalogen på Patreon og finne episode #70 - Ulike forståelser av ANGST. Takk for at du hører på SinnSyn, og velkommen til mer SinnSyn på Patreon.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Misunnelse kan være grunnlaget for folkemord, grensetvister, forbrytelser og uvennskap i familier og mellom venner. Misunnelse gjør mennesker umettelige og misfornøyde. Hvordan oppstår denne følelsen?Misunnelse er en følelse, og noen mener det er den mest ondsinnede følelsen i menneskets emosjonelle repertoar. I bunn og grunn er misunnelse et ønske om å ha en annens egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Misunnelse må altså ikke handle om ting og eiendeler, men det dreier seg om en bevissthet om at andre er i en bedre situasjon enn man selv er i.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med en kode på 4 bokstaver fra Mayers-Briggs personlighetstest, kan du virkelig forstå mer av drivkreftene i den mentale motoren du har under pannebrasken. Mayers-Briggs personlighets indikator kan gi deg verdifull innsikt i hvordan du forholder deg til verden på linje med og til forskjell fra andre. Det er utrolig interessant! Med en kode på fire bokstaver fra Mayers-Briggs kan man dykke ned i personligheten sin og avdekke seg selv på helt nye måter.Har du noen gang hørt noen beskrive seg selv som en INTJ eller en ESTP og lurt på hva disse kryptiske bokstavkodene kan bety? Det disse personene referer til, er personlighetstypen deres basert på Myers-Briggs Type Indicator (MBTI). De er fire bokstaver som refererer til egenskaper de typisk bruker når de forholder seg til verden, tar avgjørelser eller lærer nye ting. Vi kan se at det står eksempelvis V6 3,8l på en bil, og dersom du ikke er mekaniker, er det ikke sikkert at denne koden sier deg så mye. Men for en bilmekaniker sier dette mye om motoren som skjuler seg under panseret på en bil. Tilsvarende kan bokstavkodene fra Mayers-Briggs fortelle veldig mye om drivkreftene i et menneske. Mayers Briggs kan kaste lys over mange aspekter ved livet. Det viser seg at ulike mennesker forholder seg til relasjoner, problemer, følelser, utfordringer, læring og relasjoner på ganske ulike måter, og at de ulike strategiene i møte med livet kan være kilde til både konflikt og misforståelser. Hvis vi forstår menneskers favoritt strategier, og hvordan disse ligner eller skiller seg fra våre egne, kan man oppnå en bedre forståelse for hverandre, noe som sekundært kan avstedkomme mer toleranse og bedre relasjoner. I dagens episode skal jeg altså fokusere på Mayers-Briggs personlighetstest. Hva sier den? Hvordan kan den brukes? Jeg har laget en episode om denne tematikken tidligere her på SinnSyn, og den finner du i Episode 111 - Personlighetstest: Mayers-Briggs Type indikator. Jeg har også laget en egen episode om dette på min patreon-konto. Som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videoforedrag, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning og mye mer. Hvis du melder deg inn nå for å dykke videre ned i Mayers Briggs personlighets-typologi, kan du bla deg frem i premium-katalogen på Patreon og finne episode #71 - Personlighetsprofiler. Takk for at du hører på SinnSyn, og velkommen til et dypdykk i menneskets personlighet via Mayers-Briggs.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Onkel P og de Fjerne Slektningene sang om Styggen på ryggen og sangen ble en megahit i Norge da den kom i 2014. Sannsynligvis fordi den gir gjenklang i mange mennesker.Selvkritikk er et fenomen de fleste er kjent med. Det er til en viss grad sunt å ha noe selvkritikk. Det er via vår evne til å se oss selv utenfra, at vi kan justere oss til flokken og passe inn. Når vi gjør ting som ødelegger for oss selv eller andre, kan vi oppdage dette og tilpasse oss. Derfor er det lurt å høre på den indre selvkritiske stemmen, men kun hvis den kommer med konstruktive innspill. Etterhvert som vi utvikler oss, erfarer nye ting og internaliserer kulturens idealer og skyhøye standarder, er det mange som utvikler en indre kritiker som jobber på høygir. I verste fall får kritikeren et slags flertall i ditt mentale styre og overkjører deg med negative innspill i alt for mange situasjoner. Din indre kritiker kan da få deg til å skamme deg, føle deg mindre verdt og få deg til å ville gjemme deg eller skjule sider ved deg selv fra omverdenen. Den kan si ting som: «Du er stygg, dum, tjukk. Ingen liker deg. Du er ikke verdt noen ting». Den kan få deg til å ville gi opp allerede før du har prøvd å få til noe, og gjøre at du får lyst til å bare gjemme deg under dyna og ikke vise deg for andre.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Angst og tristhet er ubehagelige følelser, men også verbale kategorier som vi kan evaluere som gode, dårlige, fæle og uutholdelige. Problemet er at vi kan oppfatte slike evalueringer som absolutte egenskaper ved opplevelser og oss selv, ikke som evalueringer. De fungerer bokstavelig; vi reagerer på dem som om de er absolutte egenskaper som er uavhengige av vår evaluering. Med andre ord tror vi på våre tanker og følelser, noe store deler av psykologien advarer oss imot. Jeg påstår at alt du tenker og føler er delvis feil, og i denne episoden skal jeg utforske dette ytterligere med hjelp av konsepter fra ACT (Acceptance and commitment therapy). Jeg skal snakke om problemene som oppstår når vi fusjoner med tanker, altså vikler oss inn i våre egne tanker på en måte som gjør at de fremstår som sannheter, og ikke som evalueringer. Når vi fusjoner med vårt indre liv, glemmer vi at verden ikke er noe vi oppdager, men at våre egne verdensbilder er noe som også konstrueres av hjernen. Vi lager forståelser og inntar bestemte perspektiver, og i denne prosessen legger hjernen til og trekker i fra aspekter, hvorpå vi ikke opplever verden slik den egentlig er, men slik den konstrueres av oss. På samme måte konstruerer vi vår egen selvforståelse, og når vi innser dette, at konseptene vi har om oss selv og vår egen verdi er konstruksjoner, har vi vunnet en verdifull mulighet for mer kreativitet, mental fleksibilitet og psykisk frihet. Med ande ord har vi defusjonert med tanker og følelser, noe som er helt avgjørende for god psykisk helse i følge ACT.Vi du høre mer om hvordan hjernen din konstruerer tanker, følelser og opplevelser, og hvordan disse påvirker deg, så har jeg laget en egen episode om dette på Patreon. Det er episode 69 som heter "Når vi fusjonerer med tanken". Ellers er patreon, som jeg kaller et mentalt treningsstudio, fullt av ekstra episoder av SinnSyn, meditasjons øvelser, andre mentale øvelser for å styrker vårt indre liv, bøkene mine som lydbøker og masse videoforedrag. I tillegg finner du altså meg som meditasjonsveileder på Patreon; Så hvis du er blant de som virkelig vil trene mentale muskler med verktøyene vi kjenner fra mindfullness tradisjonen, så kan et abonnement på min Patreon-side være noe for deg. Finner du verdi her på SinnSyn, ønsker å støtte dette prosjektet og dermed få tilgang til masse ekstramateriale, så håper jeg du tar turen inn om min Patron-side og blir medlem i klubben.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Utagering er et psykisk forsvar hvor man reagerer på skuffelser og mellommenneskelige konflikter ved å handle impulsivt og uten omtanke, istedenfor å reflektere over den emosjonelt smertefulle situasjonen.Mennesker drikker, skader seg, skifter partnere, jobber overtid eller kjefter på folk de er glad i når underliggende konflikter ikke blir løst med refleksjon og ettertanke. Utagering er et psykisk forsvar hvor mennesker handler impulsivt uten omtanke for konsekvensene for å "flykte unna" følelsesmessig ubehag der og da, men denne strategien har store omkostninger.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen ganger lever vi etter ideer og tanker som er feilaktige eller destruktive. Gjennom oppveksten påvirkes vi i relasjon til våre medmennesker, og det vi blir fortalt om oss selv som barn, inkorporeres ofte som en del av vår identitet og selvfølelse gjennom resten av livet. Hjernen er selve datamaskinen, men det psykiske operativsystemet vi bruker for å orientere oss i tilværelsen, er noe som installeres i takt med våre erfaringer og våre nærmeste relasjoner. Omsorg, empati, ros og bekreftelser gir barnet som regel en solid programvare som fungerer godt i møte med verden, mens mye kjeft, kritikk, ignoranse, ydmykelse, mobbing og lignende, kan installere svært negative tankemønstre, akkompagnert av destruktive følelser, i barnets ”mentale datamaskin”. I denne episoden skal jeg kort se på hvordan menneskets psykologiske programvare kan tolke opplevelser på en nedslående, skremmende, trist, pessimistisk, urealistisk, fatalistisk, selvkritisk måte, og ikke minst hva vi eventuelt kan gjøre for å unngå at livet forpestes av vårt eget mentale operativsystem. Her er det mye å si, og jeg har sagt mye om det tidligere her på podcasten, så i dag skal jeg kun nevne et kort og viktig poeng: Den viktigste veien ut av destruktive tanker og følelser er aksept. Mange av de store visdomstradisjonene påpeker at aksept er nøkkelen til et mer harmonisk liv, men jeg tror mange av oss misforstår hva det vil si å akseptere.Det siste du hørte i denne episoden var kun et veldig kort utdrag fra en lengre episode på mitt mentale treningsstudio. På patreon.com/sinnsyn kan du tegne et abonnement å få tilgang til hele episoden samt hundrevis av timer med ekstramateriale fra denne podcasten. På mitt mentale treningsstudio får du et mentalt treningsprogram, mine bøker om selvutvikling i lydbokversjoner, over 80 premium episoder av SinnSyn og ikke minst innføring i mindfulness og meditasjonsveiledning. Forhåpentligvis kommer også dette mentale helsestudioet i en App-versjon, og når dette publiseres, kan det hende at appen allerede er ute. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, og kunne tenke deg å støtte prosjektet slik at jeg kan fortsette å jobbe med denne podcasten, så er et abonnement på mitt mentale treningsstudio av stor verdi. Takk til alle dere som allerede er supportere av podcasten. Det er lyttere som dere som sørger for at lyset er på her inne på SinnSyn hver uke. Hvis det nå var dette med aksept og hvordan vi mennesker fortolker alt vi opplever via et mer eller mindre fordømmende mental operativsystem, som fattet din interesse, så kan du høre mer om dette i episoden som heter #84 - Fire leveregler. Og den finner du altså på mitt mentale treningsstudio. I denne episoden kan du høre mer om hvordan psykisk programvare installeres, hvordan fungerer slike programmer og hvordan kan vi eventuelt avinstallere programmer som fungerer dårlig? Vi bruker her en datametafor på menneskets psykiske liv, noe som kan virke litt mekanistisk, men samtidig kan det fungere som et godt bilde på vår indre verden og samtidig formidle viktige aspekter knyttet til vekst og selvutvikling.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Støtt podcasten og få med deg masse ekstramateriale på https://www.patreon.com/sinnsynPerfeksjonisme kan påvirke mange områder av en persons liv, og disse områdene blir ofte referert til som domener. Noen ganger påvirker perfeksjonisme bare ett domene, mens andre ganger påvirker det flere domener. Her vil jeg nevne noen av de vanligste domenene hvor perfeksjonismen kan få et destruktiv fotfeste.På arbeidsplassen eller på skolen: Folk som er perfeksjonister på skolen eller på jobben kan bruke lengre tid enn andre på å fullføre en oppgave. De kan også unngå å starte en oppgave de ikke føler seg trygge på. Dette skyldes ofte et ønske om å fullføre oppgaven perfekt. Prokrastinering er dermed nærliggende for perfeksjonister. Frykten og de vanskelige følelsene forbundet med å ikke prestere perfekt, gjør at ethvert prosjekt blir skjebnesvangert, og derfor noe man gjerne utsetter for å unngå den smerten ved et resultat som ikke lever opp til standard.Intime forhold eller vennskap: Perfeksjonisme kan få folk til å sette sine urealistiske standarder på sine kjære, noe som gir ekstra stress og press inn i forholdet.Fysisk aktivitet: Sport og friidrett oppmuntrer eller forverrer ofte perfeksjonisme. I individuelle idretter, som gymnastikk eller løping, kan perfeksjonisme være spesielt utbredt, siden utøveren ofte konkurrerer mot seg selv.Miljø eller omgivelser: Dette kan inkludere behovet for at ens hus eller hage skal være ulastelig til enhver tid. Det kan føre til at en person bruker store mengder tid og energi på å holde sine umiddelbare omgivelser ryddige eller i tråd med deres estetiske standarder.Hygiene og helse: Ironisk nok kan denne typen perfeksjonisme forårsake helseproblemer. Denne typen perfeksjonisme kan også føre til spiseforstyrrelser som orthorexia nervosa, der individer føler seg tvunget til å holde seg til et strengt kostholdsregime, trene uforholdsmessig mye eller bedrive andre helsefremmende aktiviteter i en så ekstrem grad at det går ut over evnen til å slappe av, nyte livet og ha det bra.Hvordan man snakker eller skriver: Når en person er perfeksjonistisk når det gjelder hvordan de snakker eller skriver, kan kvaliteten på språkbruken eller skriften reduseres. Det kan føre til at de snakker svært lite eller unngår å skrive i frykt for å gjøre en feil.Fysisk utseende: Denne typen perfeksjonisme kan føre til at noen bekymrer seg overdrevent om deres personlige stell eller stil. De kan bruke timer på å velge hva de skal ha på seg eller hvordan de skal style håret. Perfeksjonisme rundt fysisk utseende kan også føre til spiseforstyrrelser eller treningsavhengighet.Perfeksjonisme er også en mentalitet som er forbundet med enormt mange av de mest kjente psykiske plagene. Dette er med andre ord en slags innstilling til seg selv og livet som virkelig forpester livskvalitet, vekst og utvikling.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Spørsmålet er om moral betinger en Gud. Må vi ha en utenforstående lovgiver for å finne ankerfeste for våre moralske føringer? Dersom moral ikke er diktert av Gud, men noe mennesker finner på underveis, blir moral en litt flyktig størrelse? Som vanlig setter jeg scenen med et utdrag fra «Psykologens journal» hvor jeg drøfter menneskers atferd på den såkalte moralske motorveien. Det er en metafor som synliggjør hvorfor troende og ikke troende har ulikt syn på moral, og ikke minst hvorfor de troende mener at moral må være forankret i noe større enn menneskers tilfeldige tilbøyeligheter. Denne episoden følger også i forlengelse av øvelse 2 fra SinnSyns mentale helsestudio.Der var utfordringen å finne aktiviteter og "livsspill" som gir livet dybde og mening. Denne episoden representerer et av mine egne "livsspill" som i stor grad har utfordret og stimulert meg på en meningsfull måte. Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I gruppeterapi får man støtte og man blir utfordret, man kjenner seg igjen i andre og forstår at man ikke er alene om problemene. Kort sagt kan man si at det psykologiske arbeidet i gruppeterapi omhandler selvforståelse og interpersonlig læring. Hvordan virker jeg på andre, hvordan virker andre på meg, hva føler jeg om det og hvorfor føler jeg det akkurat sånn? Dette er typiske spørsmål vi undersøker i gruppeterapi. Terapi dreier seg mye om å være ”detektiv” i eget liv, men hvordan kan det ha seg et ”psykologisk detektivarbeid” kurerer symptomer og plager? Jeg skal tilbake til gruppa i dagens episode. Som mange kanskje vet, bruker jeg nesten hver arbeidsdag i gruppeterapi. Jeg trives veldig godt med denne formen, og jeg mener den kan være svært virkningsfull. Jeg mener dessuten at erfaringer fra gruppeterapi også kan gi oss noen viktig innspill til de gruppene vi møter i hverdagen. For faktum er at de fleste av oss inngår i ulike fellesskap, og dersom vi kan forstå gruppers dynamikk, andres deltakelse og vår egen investering i gruppa på en mer nyansert måte, tror jeg at det kan ha stor verdi for oss selv og våre medmennesker. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Vi du høre mer om grupper, gruppedynamikk og psykologien i møtet mellom mennesker, så har jeg laget en egen episode om dette på Patreon. Det er episode 67 som heter "Effekten av grupper". Ellers er patreon, som jeg kaller et mentalt treningsstudio, fullt av ekstra episoder av SinnSyn, meditasjons øvelser, andre mentale øvelser for å styrker vårt indre liv, bøkene mine som lydbøker og masse videoforedrag. I tillegg finner du altså meg som meditasjonsveileder på Patreon; Så hvis du er blant de som virkelig vil trene mentale muskler med verktøyene vi kjenner fra mindfullness tradisjonen, så kan et abonnement på min Patreon-side være noe for deg. Finner du verdi her på SinnSyn, ønsker å støtte dette prosjektet og dermed få tilgang til masse ekstramateriale, så håper jeg du tar turen inn om min Patron-side og blir medlem i klubben.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"Den troende og vitenskapelig orienterte apologeten Roy Abraham Varghese har sagt at vitenskapelig teori ikke kan bygge bro over gapet mellom den totale intethet og et ferdig utviklet univers. Han hevder at spørsmålet om universets opphav er et metavitenskapelig spørsmål. Det er med andre ord et spørsmål vitenskapen kan stille, men ikke besvare.Spørsmålet om hvorfor det er noe, fremfor ingenting, er svimlende. Hvorfor er vi akkurat her, på denne planeten, i et tilsynelatende uendelig stort univers? For hver dag som går, vet vi litt mer om vår egen situasjon, men ny viten genererer også flere spørsmål. Vi kan si at menneskets forhold til naturen er noe som utvider seg og innskrenker seg på samme tid. Vi kom- mer lenger og lenger ut i kosmos, noe som også forsterker en følelse av å være helt ubetydelige. Fenomener som sort materie og eksistensen av andre solsystemer og planeter var lenge utenfor vår horisont. Nå vet vi at det finnes der ute, men det er umulig å komme seg dit. Foreløpig er det praktisk umulig å utforske eller utnytte dette terrenget. Vi er fanget i vårt eget lille hjørnet midt i ingenmannsland."Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Begrepet om psykiske forsvarsmekanismer stammer fra Freud, men det var hans datter, Anna Freud, som videreutviklet konseptet innenfor en retning som kalles egopsykologi. For Freud spilte forsvaret en sentral rolle ved utviklingen av symptomer. Han forstod forsvaret som ubevisste mentale mekanismer, hvis oppgave var å holde uakseptable følelser og tanker på avstand. Med andre ord var det forsvarets oppgave å passe på at våre mindre attråverdige impulser og innskytelser ikke presset seg inn i bevisstheten og skapte unødvendig mye uro. Freud påpekte at uakseptable eller forbudte impulser fremkaller signalangst (det er fare på ferde), noe som deretter aktiverer en slags avvergingsmekanisme som bestreber seg på å holde impulsene utenfor bevisstheten.Denne prosessen er komplisert, og mens hensikten er å beholde en slags sjelefred, ender det ofte opp mer en forvrengt oppfattelse av eget «selv» og verden omkring. I dagens episode skal jeg dykke ned i menneskets motstridende krefter og se på hvordan vi klarer å forholde oss til paradoksene i oss selv på en mer eller mindre sunn måte.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Og deretter kan du fortsette på min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Dersom du ønsker å gå dypere ned i dagens tematikk, kan du sjekke ut episode #82 - Motstridende krefter i den menneskelige psyke hvor jeg reflekterer videre over de motstridende og tidvis paradoksale kreftene i menneskets sjelsliv som kjemper på grensen mellom det bevisste og det ubevisste. Ellers er målet med SinnSyns mentale helsestudio å finne øvelser hvor den psykologiske teorien kan forankres i hverdagslivet. Ved hjelp av en rekke psykologiske tradisjoner forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Nå har jeg også et tilbud til bedrifter på dette mentale treningsstudioet. Man kan forebygge sykefravær ved å styrke den enkeltes psykiske helse. I tillegg vil en bedre psykisk helse gi seg utslag på en positiv måte i arbeidsmiljøet. Det kan øke den enkeltes energi og entusiasme og styrke relasjonene mellom de ansatte. Av den grunn tilbyr jeg nå medlemskap for bedrifter på SinnSyns mentale helsestudio. Er du leder i en organisasjon, en kommune eller en bedrift eller lignende, kan du kontakte meg på [email protected] for å be om et tilbud. På WebPsykologen.no finner du også en beskrivelse tilbudet på helsestudio.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er en klar sammenheng mellom økonomi og helse. Det er også en klar sammenheng mellom overfladiske verdier, basert på statussymboler, utseende og penger, og vår kollektive psykiske helse. Vi lever i en verden hvor sosiale medier har lagt beslag på vår oppmerksomhet i en slik grad at de kan observere oss, analysere oss og manipulere oss et sted mellom tre og fire timer per dag - Hvis man er en ung gjennomsnittsbruk av sosiale medier. Disse plattformene er styrt av utspekulerte algoritmer som fanger vår oppmerksomhet mer enn noensinne.Poenget her er at algoritmene er adaptive med den hensikt å analysere vår atferd ned til minste detalj, slik at de kjenner alle våre triggerpunkter, lyster og frykter, og deretter integrere denne kunnskapen for så å skreddersy innhold som beslaglegger vår oppmerksomhet i mest mulig grad. De blir smartere og smartere, og deres eneste mål er vår oppmerksomhet, for det er det de selger. De har ingen etiske retningslinjer for hva de viser oss på skjermen for å beholde oss så lenge som mulig, og dersom det innebærer å få oss til å kjenne på frykt eller mindreverdighet, er det nettopp det de gjør for å tjene mer penger på vår tid og vår oppmerksomhet. Det er som å prostituere seg mentalt uten å få betalt for det. Det er ikke noe som heter en «gratis lunsj», og når vi ikke betaler for bruken av disse plattformene, er det vi som er produktet. Her er nok ulike plattformer mer eller mindre moralsk korrupte. Jeg mener å huske at TikTok, Snapchat og Facebook er blant verstingene.Akkurat dette med sosiale medier er noe som plager med ofte og mye, men denne episoden skal ikke handle så mye om dette. Jeg skal snarere se på psykologien i status, og hvilke forhold som fører til det som kalles status-angst. At vi hele tiden sammenligner oss med andre mennesker i global skala på de sosiale mediene, gjør at vi får skyhøy standarder for hva som er godt nok, og dermed strekker vi aldri til. Vi levnes i en miserable sinnsstemning som de store selskapene er fornøyde med, ettersom det er når vi føler oss som verst at vi tar frem telefonen for hvileløs scrolling.I dagens episode skal jeg også snakke om forholdet mellom økonomi, dårlig råd, statusjag og psykisk helse. Her er det noe som angår oss alle, enten vi er bemidlede eller ei. Velkommen til en samfunnskritisk episode av SinnSyn.Hør merVi du høre mer om fattigdom, selvfølelse, psykisk helse og forholdet mellom økonomi, status, opplevelsen av egenverdi og livslyst, så har jeg laget en egen episode om dette på Patreon. Det er episode 65 som heter "Angst og sosiale hierarkier". Ellers er patreon, som jeg kaller et mentalt treningsstudio, fullt av ekstra episoder av SinnSyn, meditasjons øvelser, andre mentale øvelser for å styrker vårt indre liv, bøkene mine som lydbøker og masse videoforedrag. Finner du verdi her på SinnSyn, ønsker å støtte dette prosjektet og dermed få tilgang til masse ekstramateriale, så håper jeg du tar turen inn om min Patron-side og blir medlem i klubben.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noceboeffekten er placeboeffektens onde tvilling. Ved nocebo er det negative forventninger som avstedkommer en negativ effekt. De fleste medisisnke preparater kommer med et vedlegg hvor alle mulige og umulige bivirkninger er listet opp. Dersom man leser om alt man potensielt sett kan pådra seg ved å ta medisin, trenger man ikke være veldig nevrotisk for å kjenne en viss engstelse. I verste fall utvikler man symptomer som følge av bekymring, og dette er noceboeefektens finurlige vesen. Noceboeffekten kan med andre ord være fenomenet som tipper hypokonderens grunnløse bekymringer over til faktisk sykdom.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Personligheten vår er en komplisert størrelse med mange ulike faktorer som trekker oss i ulike retninger. For å skape en følelse av sammenheng og forutsigbarhet i konglomeratet av insentiver i et menneske, er vi utstyrt med et såkalt narrativt selv. Det vil si et selv som forteller historien om hvem vi har vært og hvordan det henger sammen med den vi er i dag og hva vi kan forvente oss i morgen. Med andre ord er mye av livet vårt styrt og formet av historiene vi forteller om oss selv. Noen vil gå så langt som å si at vi er mytene vi forteller om oss selv. I dagens episode skal jeg se litt på dette narrative selvet, som altså forteller vår historie, og disse historiene blir også fortalt til andre. Noen mennesker forteller om seg selv og sine utfordringer og høster empati, omsorg og medfølelse, mens andre kan fortelle om sin ulykke og kun møte antipati fra andre. Kan det hende at det er måter å fortelle om seg selv på som er lang mer hensiktsmessige enn andre? Kan det tenkes at det er noe med kvaliteten på den enkeltes fortellerstemme som enten styrker relasjonen til andre eller skaper avstand? Kan det tenkes at forholdet mellom selvmedfølelse og selvmedlidenhet kan kaste lys over denne forskjellen?Her kommer et lite utdrag fra psykologisk.no som skriver om selvmedfølelse og selvmedlidenhet. Selvmedlidenhet Både selvmedfølelse og selvmedlidenhet handler i bunn og grunn om hvordan vi forholder oss til motgang og lidelse. Effekten av de to tankemåtene er derimot vidt forskjellig.Selvmedlidenhet tapper oss gjerne for krefter og skaper en opplevelse av å være isolert og frakoblet. Selvmedlidenheten sier:«Ingen lidelse kan måle seg min.»«Ingen kan forstå hva jeg har vært igjennom.»«Hvorfor skjedde dette med akkurat meg.»«Jeg», «meg» og «min» er altså selvmedlidenhetens credo.En slik selvfokusert oppmerksomhet kan fyre opp under følelser av sinne, bitterhet og resignasjon. Det kan også gjøre det vanskeligere for andre mennesker å komme i posisjon til å hjelpe. Hvordan kan man vel forstå noen som ikke ønsker å gjøre seg forstått?SelvmedfølelseSelvmedfølelsen er derimot forbundet med det stikk motsatte tankesettet, altså at lidelse er et fellesmenneskelig fenomen som knytter oss tettere sammen. Selvmedfølelsen sier:«Lidelse er en naturlig del av livet.»«Lidelse er noe jeg har til felles med alle mennesker.»«Alle har sitt å stri med.»En slik tankegang kan forvandle en vond situasjon til å bli en anledning for å koble seg på felleskapet. Det er en motgift mot bitterhet, og en mulighet til å transformere noe som er vondt til noe som er vakkert.PatreonHvis du vil høre mer om den menneskelige personlighet og forholdet mellom selvmedfølelse og selvmedlidenhet, kan du gå til episoden som heter #81 - Myten om meg på mitt mentale treningsstudio. Som medlem får du masse ekstramateriale, ekstra episoder, videoforedrag og lydbøker fra psykolog Sondre Liverød og podcasten SinnSyn. Hvis du finner verdi her på podcasten, vil ha mer materiale hver uke og ønsker å støtte prosjektet, slik at arbeidet med podcasten kan fortsette, er et abonnement på SinnSyns mentale helsestudio av høy verdi.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er de moderate optimistene som har funnet den optimale vrangforestillingen for best livskvalitet. Hvorfor er det sånn? Det skal vi utforske i dagens periode av SinnSyn.Optimistene blir anklaget for å være blåøyde og naive, mens realistene skryter av sine mer treffsikre estimater. Pessimistene mener at de har rett med sine dystre perspektiver og utsikter, men hvem lever best? Kanskje tenker man at realisten er tettest på de faktiske forholdene og at det er en ubetinget fordel i møte med livets utfordringer. Svaret er at moderate optimister er de som lever best. Det vil si at de trener litt mer, røyker litt mindre, jobber litt mer, lever litt lengre, lykkes litt mer og rapporterer bedre livskvalitet. De har et litt overdrevent positivt syn på seg selv og livet, men det viser seg at denne typen moderate vrangforestillinger har en del fordeler. Optimister lykkes mer og de lærer mer av de feilene de gjør. Hvorfor er det sånn? Det er mange ting ved optimisme som er både interessant og kontra intuitivt. Derfor har jeg viet dagens episode til et dypdykk i optimismens psykologi.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mennesker har den eminente egenskapen at de kan ”binde tid”. Erfaringer kan formidles i språket og føres videre, noe som gjør at vi ikke ene og alene er prisgitt nedarvede overlevelsesmekanismer. Vi kan tilegne oss verdens erfaring fordi den er tilgjengelig i språket og skriftspråket.Hvis Moses, Confucius, Buddha, Mohammed, Jesus og St. Paul kan betraktes som influensere, og det var de, er det bare fordi «signalene» deres er blitt videreført til oss ved hjelp av menneskets symbolsystem. Jeg tror ikke det er mulig å overdrive språkets betydning for menneskeheten.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg hørte en episode av podcasten til Sam Harris hvor han snakket med filosofen Kieran Setiya. Han hadde skrevet boken med tittelen Midlife: A Philosophical Guide (Princeton University Press). Denne boken hadde mange aspekter som omkranset mulighetene for å leve et meningsfullt liv, og blant det Setiya diskuterer i boka er forholdet mellom såkalte teliske og ateliske aktiviteter. Dette henter han fra Aristoteles som sa at det er to brede kategorier av aktiviteter som kan gjøre livet meningsfullt: teliske og ateliske aktiviteter.Telos på gresk betyr formål, eller mål. Teliske aktiviteter varierer fra ganske vanskelige og prestisjetunge prosjekter, som å komme inn i den olympiske troppen for en bestemt idrett eller skrive en bok, til de mer vanlige ambisjoner om å ta en høyskolegrad eller få en forfremmelse på jobben. Problemet med teliske aktiviteter er at de genererer et paradoks: Hvis du mislykkes, er du ulykkelig fordi du mislyktes. Men hvis du lykkes, så forsvinner gleden du fikk av å nå målet ditt akkurat i det øyeblikket du oppnår det, eller kort tid etterpå.De fleste av oss har opplevd antiklimakset ved å oppnå et mål. Jeg har skrevet ferdig tre bøker, og hver gang har jeg forventet en veldig tilfredsstillelse, men følelsen var mer i retning av tomhet, etterfulgt av spørsmålet om hva jeg skal gjøre nå. Denne utfordringen er sannsynligvis enda mer presserende for profesjonelle idrettsutøvere. Du jobber hele ditt tidlige liv for å vinne World Cup, US Open eller spille på landslaget. Svært få mennesker oppnår faktisk den slags målsetninger. Men når du først har gjort det, stirrer du på resten av livet ditt, hvor du neppe gjentar den bragden, og selv om du gjentok det, ville det ikke vært det samme. Uansett vil sannsynligvis ikke kroppen din tåle den typen behandling og treningsregimer, så du må "pensjonere deg" i en alder der de fleste bare begynner å få etablert en fast kurs i livet.Så poenget er at teliske aktiviteter kan være svært meningsfulle for folk, men de kan ikke opprettholdes som en varig kilde til mening, og de genererer misnøyeparadokset nevnt ovenfor. Hva så?Aristoteles foreslo at den andre formen for aktiviteter kan komme til unnsetning, ateliske aktiviteter. Dette høres først merkelig ut. Du mener at jeg skal få mening i livet mitt ut av ting som ikke har noe mål? Hva pokker?Men her er det likevel en del viktige elementer: Ateliske aktiviteter gjøres for deres egen skyld, ikke for å oppnå et bestemt mål. For eksempel å gå på tur bare fordi du liker å gå. Eller hvis du ikke driver med en sport fordi du ønsker å bli profesjonell, imponerer andre og lignende, men fordi du liker det. Aktiviteten er sin egen belønning. Og - i motsetning til teliske aktiviteter - er den potensielt sett uendelig fornybar.Uten tvil er de viktigste ateliske aktivitetene i et menneskes liv å tilbringe tid med partneren sin, barna sine (hvis man har noen) og vennene sine. Dette er ting du gjør for deres egen skyld, ikke fordi du sikter mot et fjernt mål. Og de er behagelige, meningsfulle og varer potensielt sett livet ut.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er ikke sikkert vi lyver så mye med overlegg, men små unndragelser som tilslører sannheten tror jeg er vanligere enn vi tror, og det er mye som tyder på at selv små løgner skader både vår integritet, selvfølelse og våre relasjoner.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsynVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hos ensomme mennesker er koblingen til verden og andre mennesker forstyrret. Det er en alvorlig tilstand med store negative helsekonsekvenser. Ensomhet er noe de fleste har kjent på, og for noen er det som en mørk sky over hele livet. Derfor er ensomhet en tematikk jeg alltid vil vende tilbake til, og en tematikk jeg aldri blir ferdig med. Eksistensfilosofer sier at vi mennesker dypest sett er redde for ensomhet, meningsløshet og død, og for meg er meningsløsheten verst. Samtidig opplever jeg at ensomhet og meningsløshet er kusiner, og begge deler lurer i skyggen av et eller så hyggelig familieselskap.Vi kan snakke om en overgripende og ekistensiell ensomhet, eller vi kan snakke om en mer hverdagslig ensomhet.Noen trives med å møte nye mennesker hele tiden, og har et stort nettverk, mens andre foretrekker noen få gode relasjoner. For noen er bestemor viktigst i verden, for andre er pappa viktigst, for atter andre er det bestevenninna eller naboen gjennom 50 år. Og med endring i livssituasjon flyttes hovedvekt fra den ene til den andre.At noen viser interesse for det du driver med, og det å ha noen du kan dele små og store opplevelser, gleder og sorger med, er en kilde til livskvalitet og trygghet. Sosiale bånd handler ikke bare om de private båndene som trekkes mellom mennesker, men også om trådene som binder oss alle sammen, også vi som ikke kjenner hverandre. Styrken i båndene regulerer hvordan vi møter hverandre og tilliten vi viser hverandre.De aller fleste har noen i livet sitt som de kan regne med hvis de får store personlige problemer, eller hvis de trenger praktisk hjelp. Samtidig kjenner en god del av oss på ensomheten. Hvis vi ber folk tenke tilbake på de siste 14 dagene, svarer 16 prosent at de har vært plaget av ensomhet.Ensomheten treffer oftere de unge, enn dem som er midt i livet. Samtidig ser vi at de som bor alene etter fylte 45 år oftere er mer ensomme enn de aleneboende som er under 45 år. Ensomhet er også vanligere blant dem som er lavt utdannet, arbeidsledige, uføre eller som har lav inntekt. Dette er grupper som dels overlapper hverandre. De som lever i parforhold er i mindre grad ensomme enn de som bor alene. Enslige forsørgere er også sjeldnere ensomme enn de som bor alene, men oftere enn personer i parhusholdninger.Denne episoden skal altså handle om ensomhets psykologi, jeg skal snakke litt om hvorfor såkalte «flyt-opplevelser» kan fungere som medisin mot ensomhet. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg tar utgangspunkt i at hjernen er plastisk, noe som betyr at den kan forandre seg avhengig av hvordan den brukes. For å finne ut av hvordan vi bruker vårt eget hodet, hvordan hjernen forfatter nye opplevelser i lyset av gamle erfaringer, og hvordan stress eller kraftige følelser påvirker våre tanker, valg og handlinger, må vi observere vårt eget indre liv. Vi må se vårt eget sinn, og det er nettopp det jeg kaller SinnSyn i podcasten ved samme navn. En annen måte å se det på, er at vi som mennesker må logge inn i oss selv i Superbruker-modus, og som sagt er det en slik analogi på menneskesinnet jeg skal utforske i denne episoden. Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er en klisje, men jeg tror på dialogen. I mange år har jeg diskutert så fillene fyker uten tilstrekkelig innsikt i den andres perspektiver, og uten tålmodighet til å høre den andre ut. Særlig har jeg kranglet om livets store spørsmål, nemlig hva skjer når vi dør? Hva er meningen med livet? Hva er grunnlaget for å si at noe er godt eller ondt? Har vi en fri vilje, eller er det en illusjon? Er vi egentlig styrt av et konglomerat av faktorer uten å være klar over det, eller er vi utstyrt med en metafysisk kvalitet, en slags sjel, som forklarer våre særegne opplevelser av noe som er mer enn summen av delene? I dag skal jeg enda en gang få anledning til å tenke på ting som er vanskelige sammen med kloke mennesker fra ulike livsorienteringer. Vi hadde følgende spørsmål på kveldens agenda:- Hva vil det si å tro, psykologisk sett?- Hva er forskjellen på tro og livssyn?- Hvordan mister/skifter noen tro/livssyn?- Kan tro/livssyn bli noe destruktivt?- Dekker troen/livssynet et trygghetsbehov?Det var rimelig godt oppmøte denne kvelden. Et interessert publikum og en hyggelig gjeng på scenen. I dag skal du få være med til samtalen som gikk av stabelen 20. oktober 2021 på Cinemateket (gamle teateret) i Kristiansand Sentrum. Velkommen til en litt dypere og mer personlig episode av SinnSyn.Takk for følge! Som nevnt har jeg skrevet en bok som beveger seg i dette landskapet, og den boken heter «Psykologens Journal» og du finner den til best pris med gratis frakt og rask levering på min bokhandel på webpsykologen.no Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det sies at kun 1 av 5 tanker vi har om oss selv er positive. Dette er selvfølgelig individuelt, og kanskje helt umulig å måle, men de fleste vil kjenne seg igjen i en «indre kritisk røst». I løpet av en dag løper det mange tusen tanker gjennom hodet vårt. Mange av dem får vi ikke med oss, men de kan likevel være med på å styre humøret, følelsene, handlingene og motivasjonen vår gjennom en dag. Mye av den psykoterapeutiske litteraturen anbefaler oss å legge litt mer merke til disse tankene. Utviklingspsykologiske teorier viser oss hvordan måten vi tenker, føler og handler på er et resultat av erfaringer med andre mennesker gjennom oppveksten. Det vi til enhver tid tenker om oss selv, er som regel aldri en sannhet, men snarere et ekko fra fortiden. Likevel er det mange som lar negative tanker få lov til å definere oss som mennesker, og dette er mye av kjernen i lav selvfølelse, dårlig selvtillit og i verste fall forstyrrelser i personligheten.Og spørsmålet er da hva motgiften er? Hva kan modifisere overdreven selvkritikk? Det er blant spørsmålene jeg vil lufte i denne episoden, og velkommen skal du være!Mer om selvkritikk og kreativitetKreativitet er sannsynligvis ikke en medfødt egenskap, men kommer med nysgjerrighet og engasjement. Mye selvkritikk kveler vitaliteten som skal til for å være kreativ. Vil du høre mer om denne tematikken, har jeg laget en egen episode på min patreon-konto. Den heter «75 - Kreativitet og selvkritikk». Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og ønsker å støtte prosjektet, kan du tegne et abonnement på mitt mentale treningsstudio og få tilgang på flere episoder og selvkritikk i tillegg til masse ekstra-episoder og ekstra-materiale fra denne podcasten. Tusen tak til dere som allerede er patreon-supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at denne podcasten kan produsere nye episoder hver uke.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er mange tiltak som avhjelper depresjon. Muligens kan psykedelika også vise nye veier i en bevissthet preget av depresjon.I denne episoden skal jeg innlede med noen studier på depresjon, og deretter skal jeg reflektere litt ovr en spesiell depresjonsbehandling, nemlig behandling med psykoaktive stoffer som LSD, Ketamin, Psilocybin, Meskalin og så videre. Dette er stoffer som lenge har vært forbudt og assosiert med narkotika, men faktum er at disse stoffene har helt andre egenskaper enn mer giftige og avhengighetsskapende stoffer som heroin eller amfetamin.Vi du høre mer om psykedelika, kan du høre en hel episode om denne tematikken på min Patreon-konto. Her kan du gå til episode #78 - Nøkkelen til bevissthetens mysterier.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De finnes måter å møte angst på som forsterker angsten, og det finnes metoder som avhjelper nerver i spenn. Lær deg forskjellen! 25 % av nordmenn vil, i løpet av livet, oppleve angst på et nivå som tilfredsstiller kriteriene for en angstlidelse i den psykiatriske diagnosemanualen. Angst er vanlig og det er i utvikling. Vi lever i en verden som blir tryggere på veldig mange måter, men samtidig opplever flere og flere mennesker angst. Det er et slags psykisk-helse-paradoks som trolig har mange forklaringer. I dagens episode skal jeg tilbake til angst og uro. Jeg skal snakke om alt det vi forsøker å gjøre for å bli kvitt bekymring, uro, stress og angst som ikke fungerer, og hvorfor det ikke fungerer. Dernest skal jeg snakke om noen strategier som faktisk fungerer. Det er en vei ut av indre uro og angst, og veien er både enkel og veldig komplisert. Du trenger ikke ha en pågående angstlidelse for å ha utbytte av disse teknikkene. De fleste av oss vil oppleve perioder med stress, bekymring, indre spenninger, uro, psykisk ubehag og litt frynsete nerver i løpet av et år. Ikke nødvendigvis på et nivå som kvalifiserer for en diagnose, men på et nivå som likevel skaper sterkt ubehag. Uro og psykisk ubehag er altså et fenomen som berører de fleste, og mange sliter med å finne veien ut av av den labyrinten man ofte beveger seg inn i når angsten først har fått grep. Imidlertid finnes det altså noen ganske universielle prinsipper som avhjelper angst og uro, og disse prinsippene kan være gull verdt for alle med en pågående angstlidelse, men ofte like anvendelige for «folk flest» som bare sliter litt med bekymring og uro i enkelte perioder.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.