SinnSyn

Snille og selvoppofrende mennesker er gode til å tilpasse seg, men det går ofte på bekostning av autensitet. En ganske enkel og god oppsummering av den mest essensielle konflikten i et menneskeliv, handler om forholdet mellom tilknytning (tilpasning) og autensitet. På den ene siden må vi ta hensyn til egne behov, kjenne oss selv, sette adekvate grenser, følge våre interesser og forankre vårt engasjement i en indre drivkraft. Noen ganger er disse behovene på kollisjonskurs med vårt behov for å tilpasse oss og høre til i fellesskapet. Noen mennesker er veldig opptatt av å passe inn. De undertrykker negative følelser, overdriver positive følelser for å fremstå som blide og sosiale, de er selvoppofrende, gjør andre til lags, er veldig opptatt av å bli likt, veldig redde for å bli avviste og dermed har de hovedfokus på tilpasning. Det undergraver egne behov for å prioritere tilhørighet og tilpasning fremfor autensitet. Denne typen mennesker fremstår ofte som svært hyggelige, medgjørlige og de holder agg og selvhevdelse på bønnhørlig avstand. I det sosiale er de lette å ha med å gjøre, men prisen de betaler er ofte mangel på autensitet. I slike tilfeller viser det seg at snille mennesker er mer tilbøyelige til å utvikle en rekke sykdommer, spesielt autoimmune sykdommer. De er snille og gode, men blir syke av det. Det er en litt urettferdig kjensgjerning som lege og professor, Gabor Maté, har vært opptatt av i mange år. Det blir også tema for dagens episode her på SinnSyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Viljestyrke er energien bak selvkontroll. Når vi forsøker å ikke handle på en impuls, holde ut i noe som er kjedelig, gjøre noe som er tungt eller fortsette en oppgave som virker uoverkommelig eller vanskelig, bruker vi viljestyrke. Denne kraften er ganske parallell til muskelstyrke. Med sterke muskler har vi mye å gi, mens svakere muskler blir fortere utmattet. Men alle muskler blir utmattet etterhvert uansett. Poenget er at viljestyrke er en begrenset ressurs. Vi har den, men når den brukes mye må den restituere og vi har mindre å gi over en viss periode.Dersom vi ikke liker jobben vår, men tvinger oss avsted hver morgen, kan det tenkes at hele dagen er driftet av ren viljestyrke. I så fall er det trolig at vi har lite å gi på ettermiddagen, noe som gjør at vi for eksempel lett blir utålmodig ovenfor barna, krangler med ektefelle om trivialiteter, ikke får gjort huslige gjøremål og henfaller til dårlige og usunne vaner. Det krever en vis mengde viljestyrke å ikke spise den potetgullposen i skapet, og det krever en viss mengde energi å overse ektefellens uvaner.I dagens samfunn rapporterer mange at de er slitene, ukonsentrerte og irritable. En hypotese er at med en mobiltelefon i lomma må vi kontinuerlig bruke viljestyrke-ressurser for å motstå fristelsen til å se på den. Vi sitter i en lunsj, er fristet til å sjekke siste push-varsel, men klarer å motstå fristelsen. Det er greit nok at vi klarte å la mobil være under en lunsj med gode venner, men kanskje vi brukte opp en del viljestyrke som vi hadde trengt senere på dagen. Kanskje vi egentlig har satt oss i en slags kontinuerlig fristelse ovenfor mobiltelefonen som gjør at vi omtrent midt på dagen går tom for viljestyrke. Vi får for lite tid til restitusjon fordi mobilen er med hele dagen, og symptomene er slitenhet, mangel på konsentrasjon, problemer med å holde ut og fokusere i hverdagen og andre symptomer som ligner de du finner hvis du googler: «Har jeg ADHD?».Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På psykologisk.no skriver Jenny Marie Baksaas om begrepet «flyt». Det er en tilstand hvor du er oppslukt av det du gjør, i ett med oppgaven, uten forstyrrelser fra selvkritikk eller gnagende selvbevissthet.Du ser på klokka. Plutselig har dagen passert, uten at du har tenkt over det. Du har helt glemt å spise, for du merket ikke at du var sulten.Noen tror at flyt handler om å gå med strømmen, finne minste motstands vei og minst mulig friksjon. Det er en misforståelse. Flyt kan oppleves som lett, men som regel er veldig hard innsats involvert.Det oppstår gjerne i en situasjon hvor du bruker alle dine evner på en oppgave som er akkurat passe krevende. Det er en situasjon hvor du bruker mye ressurser fordi oppgaven ligger i en slags sone for nærmeste utvikling. Selv om det er krevende, blir du ikke utmattet av denne typen aktiviteter, men snarere vitalisert. Man blir selvforglemmende tilstede i aktiviteten.Man kan tenke at man også vil oppleve en type flyt når man gjør enklere oppgaven, og det kan sikkert forekomme, men over tid vil for enkle oppgaver gå over til å bli kjedelige, mens for vanskelige oppgaver gjør oss motløse. Derfor er flytaktiviteter alltid i grensen for hva vi har evner til, og dermed også en sone for vekst og utvikling.– Hva skjer egentlig i hjernen under flyt?– I hjernen frigjøres mange ulike nevrotransmittere, blant annet adrenalin, som gir økt konsentrasjon og aktivering av hjernens belønningssystemer. Vi ser også at aktiviteten i prefrontal cortex stilner. Det er området i hjernen som er aktivt når du bekymrer deg for hvordan du ser ut eller lurer på hva du skal bli når du blir stor.I flytmodus jobber vi mer med det limbiske systemet, altså den dyriske reptilhjernen.– Det oppleves veldig godt for mennesket – det å få litt fri fra grubling og seg selv. Kanskje man kan betrakte det som en ferie fra seg selv.Selvbevisstheten er en egenskap som gjør oss oppmerksomme på oss selv og hvordan vi fremstår. Det gjør oss i stand til å tilpasse oss i det sosiale fellesskapet, men overdreven selvbevissthet kan bli en byrde. Som regel er en forhøyet og ustoppelig selvbevissthet forbundet med blant annet sosial angst og en tvilende livsførsel full av grubling og mental drøvtygging. Flyt står som regel i motsetning til dette. Det er en modus uten grubling og dermed fullstendig tilstedeværelse uten et mentalt kommentatorspor i bakgrunnen.Sosialpsykologen Mihaly Csikszentmihalyi utviklet teorien om «flow» allerede i 1965. Han lot seg fascinere av den transelignende tilstanden kunstnerne så ut til å være i, når de henga seg totalt til arbeidet.Senere studerte han fenomenet også hos andre grupper, som fjellklatrere, sjakkspillere og musikere. Han oppdaget at folk verden over, på tvers av alder og yrke, beskrev lignende opplevelser av å være i det som han etter hvert kalte flytsonen. Flyt er menneskets viktigste kilde til lykke, ifølge professoren.Og siden denne flytsonen er forbundet med vitalitet, god livskvalitet, kreativitet og tilstedeværelse, er det det verdt et dypdykk i flytsonen psykologi her på SinnSyn. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste er litt selvkritiske og tvilende i møte med livets utfordringer, men mestrer likevel tilværelsen. Når vi føler at andre ser oss som mer kompetente enn vi føler oss, oppstår det såkalte bedrager-syndromet.Mange personer med suksess har uttrykt at de føler seg inkompetente, og at de er bekymret for at de skal bli "avslørt". Dette kalles bedragersyndromet og kan være til hinder både på jobb og privat.Bedragersyndromet er rett og slett følelsen av at du ikke fortjener suksess eller egentlig kan ta æren for dine prestasjoner. Ofte tenker folk med bedragersyndrom at de har lykkes på grunn av flaks, eller at de på sett og vis har lurt andre til å tro at de er kompetente, men egentlig er det bare et skuespill. Resultatet er at man går rundt med en frykt for å bli avslørt, og nettopp denne varianten av uro kan ramme de fleste av oss, uavhengig av yrke, alder og erfaringsnivå. Noen studier antyder at opp mot 70 % av oss vil oppleve bedragersyndrom i løpet av livet. De som presterer veldig høyt har ofte en høyere forekomst av bedragersyndrom. Oppimot 30 % av høyt-ytende mennesker lever med en ganske vedvarende følelse av å være en bedrager. Dette er altså et vanlig fenomen, og de er tuftet på en del mentale feilkoblinger. Blant annet har mennesker en negativitetsbias som gjør at vi legger mere til alt som kan gå galt fordi det er viktigere å vite om mulige feilskjær og problemer enn å fokusere på det vi mestrer. Siden vi er disponert for oppmerksomhet mot det negative, er dette noe som ofte preger vårt selvbilde også, og dermed oppstår det en forskjell mellom hva vi føler vi kan og det vi faktisk yter i den virkelige verden. Det er jo paradoksalt at de som føler at de er falske og lurer verden til å tro at de er kompetente, veldig ofte er svært kompetente.Dette fenomenet har mange nyanser, og nettopp det skal vi undersøke i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Det skal handle om forholdet mellom selvbilde, selvtillit og selvfølelse. Jeg skal ha spesielt fokus på selvbilde, og som et utgangspunkt kan vi, i tråd med en del teorier på området, anta at selvbildet består av tre komponenter:Hvordan du oppfatter deg selv Hvordan du tror andre oppfatter deg Hvordan du selv ønsker å være Godt selvbilde handler om harmoni mellom disse tre og er den generelle oppfatningen og meninger du har om deg selv. Om avstanden mellom hvordan du selv ønsker å være ikke er i samsvar med hvordan du- eller andre oppfatter deg, og denne avstanden i oppfattelsene blir stor, vil dette gå negativt utover selvbilde.Andre mennesker kan misoppfatte oss, så det er en komponent som kanskje ikke alltid er så lett å ta eierskap til, men forholdet mellom hvordan vi ønsker å være og hvordan vi faktisk er, kan vi tilstrebe å koordinere. Her kan vi snakke om integritet. Det vil si at vi med stor grad av integritet kan bygge et godt selvbilde, nettopp fordi integritet handler om at det er samsvar mellom det jeg uttrykker og slik jeg har det på innsiden. Jeg sier ikke «ja» når jeg egentlig mener «nei». Det er det likevel mange som gjør, ofte fordi de er redde for å skuffe andre. Å ha integritet betyr at vi er mer gjennomsiktige og autentiske. Vi oppfører oss i tråd med slik vi føler oss på innsiden. Vi prøver ikke å skjule oss selv bak ulike sosiale masker, men fremstår som oppriktige. Oppriktige mennesker er det lettere å knytte seg til og lettere å stole på. Derfor kan det hende at svaret på mange psykologiske og relasjonelle utfordringer kan spores til begrepet integritet. Det skal vi utforske videre i dagens episode.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selvfølelse er et omdiskutert begrep, og et begrep som florerer i selvhjelps-litteraturen. Det er et vell av definisjoner og raske veiledere for å oppnå bedre selvfølelse, men hva vet vi egentlig om dette psykologiske konseptet? Vi hører om selvfølelse hele tiden, men ville du klart å definere det?Kort sagt kan man kanskje påstå at selvfølelse er bevissthetens immunsystem; det gir styrke, motstand og evnen til å vokse. Vi trenger kroppens immunforsvar for å bekjempe bakterier og virus, og vi trenger psykens immunforsvar for å håndtere livets vanskeligheter.Fordi selvfølelsen er såpass viktig for vår psyke, er det verdt å se nærmere på tema, og jeg vil angripe tematikken ved å bryte den ned til seks komponenter.Innledningsvis vil jeg påstå at selvfølelse i bunn og grunn er et konsept som omfavner en ganske enkel kjensgjerning eller idé – vi har alle rett til å eksistere. Av dette følger det at god selvfølelse gjør at vi hevder denne retten og tar skritt for å oppnå den. På den annen side, når vi lar vår rett til å eksistere overstyres, har vi lav selvfølelse. Med det utgangspunktet kan vi dykke videre ned i fenomenet og utforske de ulike bestanddelene i god selvfølelse. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg skal snakke om Abraham Maslow og hans konsept om menneskelig vekst og muligheter for selvaktualisering. Veien til et liv som ikke er driftet av kampen for å tilkjempe oss det vi mangler, altså et liv basert på mangel-motivasjon og en følelse av tilkortkommenhet, men snarere være motivert av overskudd, nysgjerrighet og genuin interesse og omtanke for verden rundt oss, er en kronglete vei for de fleste mennesker. På denne veien beskriver Maslow en rekke interessante detaljer som forteller mye om menneskets natur og våre ulike drivkrefter, noe som altså er tema for denne episoden her på SinnSyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ifølge Barry Schwartz, som har skrevet boken, The Paradox of choice, gjør vår frihet oss mindre lykkelige fordi vi paralyseres av det store antallet valg vi utsettes for, av ansvaret for beslutningene som tas og redselen for å bli skuffet. Jo flere valg vi må gjøre i løpet av en dag, jo vanskeligere er det for hjernen, og jo mer tilbøyelige er vi til å ta snarveier. Da blir vi impulsive og tar avgjørelser vi vet vi ikke burde ha tatt.Det man kanskje kan kalle et skikkelig I-landsproblem, er at hjernen vår ikke er spesielt god til å navigere i mange faktorer på én gang for å ta et velinformert valg. Vi prøver, men når valgmuligheten er stadig mer omfangsrike, og mulighetene er flerfoldige, blir denne prosessen enormt energikrevende. Det er som om mange valg ikke gir oss mer frihet og velstand, men at det snarere overbelaster hjernen, på samme måte som en datamaskin går tom for minne når vi kjører for mange parallelle oppgaver.Når vi skal ta beslutninger, prøver de fleste av oss å resonnere oss frem til en fornuftig løsning. Men den delen av hjernen hvor dette foregår – prefrontal cortex – er en sårbar konstruksjon. Den er ikke laget for å håndtere store mengder data på en gang. Når prefrontal cortex overbelastes, klumper den sammen innkommende informasjon for å gjøre datastrømmen mer håndterbar, noe som øker muligheten for feil.Da sliter de fleste av oss med å ta beslutninger. Når vi strever med å gjøre valg, konkurrerer ulike deler av hjernen med hverandre fordi de har mottatt forskjellige signaler. Noen ganger er denne «debatten» dominert av sterke følelser, andre ganger er den rasjonell. Det foregår en konkurranse. Nevroforskere sammenligner denne konkurransen med naturlig utvalg og seleksjon: De sterkere følelsene eller tankene fortrenger de svakere og er de som i størst grad påvirker våre handlinger. Evnen til å påvirke denne konkurransen og ta beslutninger og regulere atferd er derfor noe av det sentrale hva angår bruken av viljestyrke.Vi kan sette oss mål og ha store ambisjoner, men veien til målet er som regel ful av valgmuligheter, distraksjoner, fristelser og smarttelefoner, og derfor er det veldig lett å komme ut av kurs. Mange kommer aldri frem, men går seg vill underveis. Det krever i alle fall veldig mye selvdisiplin å navigere støtt forbi alle mulighetene underveis, og hele tiden ha øye for det langsiktige målet. Kanskje det krever så mye selvdisiplin at de fleste av oss vil komme til kort? Det spørsmålet skal vi utforske videre i dagens episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Enten vi kjøper et par jeans, velger strømleverandør, velger en fastlege eller pusser opp kjøkkenet, må vi gjøre enormt mange valg. Et vanlig hverdagsliv er fullt av beslutninger, og det blir stadig flere av dem. Et liv er fullt av valg. Noen er trivielle, mens andre handler om større utfordringer med å balansere karriere, familie og individuelle behov. Verden har blitt stadig mer kompleks på grunn av den overveldende overfloden av valgmuligheter vi blir presentert for. Vi antar at flere valg betyr bedre alternativer, mer frihet og større tilfredshet. Men det viser seg at for mange valg kan ha den motsatte effekten. mange valgmuligheter kan få oss til å stille spørsmål ved beslutningene våre før vi i det hele tatt tar et valg. Mange valg kan også gi oss urealistisk høye forventninger, noe som gjør at vi ofte ender opp med skuffelse. Når valgene ikke blir så tilfredstillende som vi hadde forestilt oss, er det lett å klandre seg selv: Hvordan kunne jeg velge noe så dumt når jeg hadde så mange muligheter?I The Paradox of Choice forklarer Barry Schwartz hvorfor overflod av valg ikke alltid er et gode, men snarere noe som har vist seg å være til dels skadelig for vårt psykologiske og følelsesmessige velvære. Schwartz baserer seg på egne erfaringer og egen forskning, og han foreslår, kanskje litt kontra-intuitivt, at vi kan bli lykkeligere dersom vi tilstreber å redusere antall valgmuligheter. Vi kan få det bedre med flere begrensninger, altså ikke gjennom flere muligheter og mer frihet. Han argumenterer for at færre valg kan redusere stress, angst og tempo i livene våre. Det er en interessant hypotese, og det er noe vi skal utforske videre i dagens episode! Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det sies at kun 1 av 5 tanker vi har om oss selv er positive. Dette er selvfølgelig individuelt, og kanskje helt umulig å måle, men de fleste vil kjenne seg igjen i en «indre kritisk røst». I løpet av en dag løper det mange tusen tanker gjennom hodet vårt. Mange av dem får vi ikke med oss, men de kan likevel være med på å styre humøret, følelsene, handlingene og motivasjonen vår gjennom en dag. Mye av den psykoterapeutiske litteraturen anbefaler oss å legge litt mer merke til disse tankene. Utviklingspsykologiske teorier viser oss hvordan måten vi tenker, føler og handler på er et resultat av erfaringer med andre mennesker gjennom oppveksten. Det vi til enhver tid tenker om oss selv, er som regel aldri en sannhet, men snarere et ekko fra fortiden. Likevel er det mange som lar negative tanker få lov til å definere oss som mennesker, og dette er mye av kjernen i lav selvfølelse, dårlig selvtillit og i verste fall forstyrrelser i personligheten.Jeg er tilbake på filsofifestivalen i Kragerø. Tidligere på dagen har jeg snakket om hvordan mange av oss fører en krig med oss selv. Det foredraget kan du høre i episode 463 her på podcasten. Nå er det kveld. Klokken er 21.00 og det er fullt hus på utestedet som heter Haven på brygga i Kragerø. Denne gangen skal jeg snakke om å være selvkritisk og i krig med seg selv, men det skal gjøres på en lettbeint og så morsom måte som mulig. Med andre ord er det duket for min årlige opptreden hvor jeg prøver å være morsom. Det er kanskje det mest angstprovoserende jeg vet om, men jeg sier likevel «ja» til oppdraget hvert år fordi jeg trives så godt i Kragerø, og jeg gjør nesten hva som helst for å bli invitert til denne fantastiske festivalen som går av stabelen i slutten av mai.Nå skal du få være med inn i Haven under hotell Victoria i Kragerø, og jeg skal snakke om mine komplekser og hvordan jeg har en tendens til å mobbe meg selv for ganske ubetydelige skavanker.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I den kognitive tradisjonen handler terapi om å oppdage «logiske brist» eller selvdevaluerende tanker på repeat. Man antar at tankene våre genererer følelser, og dersom vi stadig føler frykt, sjalusi, uro, håpløshet eller andre destruktive følelser, handler det om at setningene vi sier til oss selv er influert av negativitet, feiltolkninger, overforenklinger, grove generaliseringer, unyanserte metaforer eller lignende - Altså en form for psykisk dramatikk som ikke tjener oss vel. Sjalusi kan for eksempel komme av indre stemmer som forteller oss at vi ikke er verdifulle nok, og dermed går vi rundt med en frykt for å bli forlatt. Alle mennesker er i utgangspunktet like mye verdt, det lærer vi fra alle de store visdomstradisjonene, men mange går rundt med gjentagende tanker som overbeviser dem om at de ikke er like verdifulle som andre. Det er på sett og vis en logisk brist, eller i alle fall en unyansert beskrivelse, som frarøver oss livskvalitet og genererer et spekter av negative følelser. Den kognitive tradisjonen anbefaler oss å utfordre våre indre dialoger med en type sokratiske spørsmål. Istedenfor å leve i pakt med den indre skravlingen, skal vi stille noen kritiske spørsmål som krever at vi revurderer noen av våre grunnantakelser. Denne typen «spørsmål til seg selv» kan virke naivt, men dersom man gir det en sjanse over litt tid, blir det tydelig hvordan setningene, eller merkelappene, vi administrerer i kjernen av vårt psykiske liv, virkelig former alle våre opplevelser.Vi kan lande på månen, men ikke regulere vårt eget humør(!)Ellis og Harper lurer på hvordan det kan ha seg at mennesket har landet på månen og oppdaget atomer, men ikke klarer å hjelpe seg selv ut av dårlig humør. I forlengelsen av dette påpeker de at en depresjon alltid er en sinnstilstand. En sinnstilstand trenger ikke å være noe fastlåst, men snarere noe vi kan påvirke avhengig av hvordan vi bruker hodet. Når vi er nedstemt etter samlivsbrudd, eller etter å ha mistet jobben, er det forståelig at vi føler det slik. Men dersom vi lar denne følelsen få lov til å utfolde seg fritt, kommer den til å vokse og bli stadig sterkere. Her påpeker Ellis og Harper den såkalte ”snøballeffekten” hvor vi etter hvert blir ”nedstemte på grunn av vår egen nedstemthet”. Istedenfor å la en situasjon affektere hele livet, forslår Ellis og Harper at vi bør innta et mer rasjonelt perspektiv. I boken ”a guide to rational living” poengterer de at det er omtrent umulig å bli værende i dystre følelser dersom vi ikke aktivt opprettholder dem ved hjelp av repeterende tanker. Det vil si at repeterende negative tanker stadig gir ny næring til de destruktive følelsene. Negative tanker kan vi holde «varme» i sinnet så lenge vi gjentar dem for oss selv. Dersom vi bestemmer oss for å slutte å repetere de negative tankene, vil vi heller ikke beholde de negative følelsene.Advarsel mot medisinerEllis advarte oss mot psykofarmaka allerede på 1960-tallet. Han forklarte at medisiner kunne ha en effekt, men at det var stor sjanse for at man ble deprimert på nytt når man sluttet å ta medisiner. En varig tilfriskning krevde at man faktisk gjorde endringer i sine «mentale vaner». Det vil si at man lærte seg å identifisere mentale dialoger som førte til depresjon, og dernest at man aktivt endret de indre samtalene på en måte som dementerte det negative tankegodset. Målet var å ta kontroll på de indre dialogene slik at negativt mentale snøballer aldri fikk et tilstrekkelig momentum.Dagens episode skal nok en gang inn i «psyken operativsystem» og se litt på spissfindigheter i programmeringsspråket som utgjør vår forståelse av oss selv og verden.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Albert Camus (1913-1960) var forfatter og filosof med hovedinteresse for menneskets eksistensielle vilkår under ”total frihet”. I Sisyfos-myten (denne utg.1992) tegner Camus sitt bilde av vår eksistens og den absurde opplevelsen når livets store fortellinger frarøves sin gyldighet. Myten omhandler Sisyfos som dytter en stein opp på toppen av et fjell hvorpå den alltid ruller ned igjen. Camus forklarer at myten er tragisk fordi Sisyfos er skremmende klar over sitt forehavendes totale meningsløshet. Tidligere hvilte mennesket i troen på ideologier som rotfestet deres aktiviteter i en meningsfull kontekst. I følge Camus kan vi kanskje si at livslede er mangel på mytologi. Moderne tid har belyst, avklart, avslørt, demystifisert, desillusjonert, konstatert og demytologisert den menneskelige situasjon. I vitenskapens navn er mennesket og verden plukket fra hverandre. Psykoanalyse og sosiologi har lagt frem dystre rapporter som lodder den uutgrunnelige, ubevisste dybde i vår mangel på kontroll over egen situasjon.Pessoa er en portugisisk forfatter i samme ånd. Han er smertelig klar over konsekvensene for mennesket som tar kalkulasjon og kvantifisering som konstituenter for rasjonalitet og realitet. ”Dekadence er det totale afkald på ubevidsthed; for ubevidsthed er selve livsgrundlaget. Hvis hjertet begyndte at tænke, ville det holde op med at slå” (1997a, pp. 17). Pessoa poengterer at vi ikke kan tro med vår fornuft. Det moderne menneskets ridderferd mot sannhet med fornuften som hærfører, vil møte en verden som slår tilbake med paradokser av umenneskelig størrelsesorden. Her oppstår visse psykiske klimaendringer, og Freuds hysteriske pasienter avløses av pasienter som lider av apati, relasjonsfattigdom, depersonalisering, ensomhet, demoralisering, tomhet og eksistensiell angst (Kirsner 2003, pp. 12-13). Individualisme og frihet er satt i høysetet, men for mange betyr det at selve fundamentet for en trygg eksistens vakler. De kollektive fortellingene om livets strabaser, som man tidligere brukte som ”dannelseshistorier” og ”livsveileder”, har mistet sin betydningsfulle posisjon, og dermed står individet i større grad alene med friheten til å velge selv (!)Problemet mitt rent personlig er at jeg er redd for å dø, og derfor skulle jeg ønske at jeg klarte å tro på et liv etter døden, en høyere mening og en gudommelig plan bak livets tjas og mas. Hvis jeg virkelig trodde at det fantes et liv etter døden, så hadde det dempet min dødsangst ganske mye. Så lenge jeg ikke tror på det, må jeg håndtere mine tanker om døden på en annen måte. Fra psykologien harjeg lært at vanskelige tanker og følelser er noe vi bør tåle og forstå, istedenfor å unngå dem. Min første innskytelse i forhold til døden, er å tenke på noe annet, men jeg tror ikke det løser problemet, snarere tvert imot. Jeg tror vi må konfrontere våre eksistensielle grunnvikår, memento mori, selv om det kan være en smertefull og vanskelig prosess. Derfor vil SinnSyn av og til bevege seg ut på dypt eksistensielt vann for å lodde dybden, og du er herved invitert til et dypdykk i døden, friheten og det meningsløse. Vi fødes, strever en stund og så dør vi på lik linje med alt annet som er levende. Det er det. Her dukker det opp en ny eksistensiell «trussel», nemlig den gnagende følelsen av meningsløshet. For Camus var den materielle verden i utgangspunktet blottet for mening, og den erkjennelsen kan altså være tung å bære, men hvis vi klarer å bære den, kan den faktisk fungere som en paradoksal form for livskraft. Det skal vi se på litt senere i dagens episode. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hver dag i livet vårt bruker og hører vi metaforer: enten vi beskriver dagens høydepunkt eller en vag følelse , hjelper metaforer oss å dele levende beskrivelser av hva vi går gjennom med andre.Men metafor er langt mer enn bare et språklig virkemiddel og litterært verktøy. Det hjelper oss å kommunisere komplekse ideer og beskrive nye fenomener. Metaforer brukes av politikere, økonomer, forskere og annonsører – noen ganger for tvilsomme formål.«Livet er en berg-og-dal-bane», «Amerika er en smeltedigel» og som Shakespeares kjærlighetssyke Romeo uttalte, «Juliet er solen».Alle disse setningene er metaforer : de beskriver én ting ved å hevde at det er det samme som noe annet .Selv om metaforen ofte brukes av poeter som Shakespeare, er rekkevidden langt større enn bare litteraturens verden. Metafor er en av de viktigste måtene vi har for å forstå verden rundt oss. Det forekommer i vår skrift og tale omtrent hvert 10. til 25. ord, eller i gjennomsnitt seks ganger per minutt.Aristoteles definerte en gang metafor som "å gi tingen et navn som tilhører noe annet." Det handler om å belyse en sak fra en annen vinkel ved å sammenligne den met noe som ligner, men ikke er det samme.Metaforer kan brukes på mange måter, og innenfor markedsføring tjener de ofte som verktøy for manipulasjon, men de kan også tjene oss som verktøy for å beskrive et fenomen mer treffende og presist. I terapeutisk sammenheng er metaforer veldig viktig og det brukes i hver eneste sesjon. Noen ganger kaster mennesker metaforer rundt seg for å unngå å kjenne på vanskeligheter eller smertefulle følelser, og da er metaforene brukt i et slags psykologisk fluktforsøk. Andre ganger er metaforene noe vi bruker for å nærme oss et fenomen som er vanskelig, men lar seg behandle ved hjelp av metaforer. Og i noen sammenhenger er det en god metafor som kaster helt nytt lys over en tilstand eller et symptom. I et slikt tilfelle fungerer metaforen som et verbalt verktøy som virkelig gir oss større innsikt.I dagens episode skal jeg snakke en del om metaforenes psykologi, men også en del om hvor og når de brukes. Metaforene brukes både kroppslig, verbalt, skriftlig, visuelt og stort sett på alle områder hvor mennesket uttrykker seg. Når vi skal forstå oss selv, bruker vi introspeksjon og kan kanskje belyse egne mønstre ved hjelp av treffende metaforer, men jeg skal også foreslå at man kanskje bør bruke penn og papir når man skal forstå seg selv. Mye forskning viser nemlig at det å skrive dagbok har en rekke oppsiktsvekkende positive helseeffekter. Jeg avslutter dagens episode med «dagbokens psykologi» og ser på hvordan vi kan bruke språket og metaforene som en «psykologisk lommelykt» i oss selv for å oppdage elementer som ligger i skyggen av vår oppmerksomhet. Og ikke minst hvordan denne prosessen kanskje blir mer tydelig og nyansert hvis vi noterer ned det vi oppdager på vår ferd «innover». Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å lyve er en av de tingene som alle gjør, selv om de fleste ikke vil innrømme det uten videre. Løgn er ekstremt nyttig, enten du skylder på hunden som spiste opp leksene dine, prøver å unngå en parkeringsbot eller bare prøver å være hyggelig når noen gir deg en gave du ikke liker. Å lyve er ikke bare beleilig; det er en del av det å være menneske.Så hva er problemet?Selv den minste løgn legger aksjer i normaliseringen av et usannhetssystem, noe som igjen kan føre til mye større løgner – løgner som har potensial til å starte kriger eller få folk til å miste troen på vitenskap og forskning. I dag er kanskje en eskalerende tendens til løgn et stort problem for menneskeheten. Jeg tror det er viktig at vi sammen gjør alt i vår makt for å være så sannferdige som mulig, selv om det betyr å såre bestemors følelser når hun strikker en genser som er tre ganger for stor til deg. Hypotesen er at tilbøyeligheten til å lyve er noe som akkumuleres i takt med selv små løgner. Så lenge man anser det som uskyldig å fortelle en hvit løgn, er man likevel med på å understøtte en mer omseggripende aksept for løgn, og det er denne aksepten som kan vokse seg ut over sine grenser og bli en trussel for oss rent personlig, men også på en samfunnsnivå. Har du noen gang vært så innsauset i en løgn at du vet at du kommer til å bli avslørt? Denne følelsen av uro som oppstår når sannheten er undergravd går hånd i hånd med mye stress og angst, og den eneste måten å unngå det på er å alltid opptre så sannferdig som mulig.Det krever en betydelig innsats å lyve, siden du må holde styr på alt du har sagt. Sannheten krever derimot ingen overvåking overhodet.Uansett arten av løgnen du forteller, vil du ha en tendens til å videresende forskjellig informasjon til forskjellige mennesker avhengig av hvordan du tror de vil reagere. Det er her forvirringen oppstår: du er skjebnebestemt til å glemme hva du har sagt og til hvem.Og situasjonen kan bli enda mer komplisert. Du vil begynne å bekymre deg for om personene du har fortalt motstridende historier til vil begynne å snakke seg imellom og legge merke til inkonsekvensene. Du kan ha løyet i et forsøk på å beskytte dem mot ubehagelig informasjon, men å bli avslørt som en løgner vil som regel gjøre mer skade enn det gode løgnen din kan ha generert. Derfor er det bedre å være ærlig mot alle så du slipper å bekymre deg for å bli avslørt.Å opprettholde en fasade er hardt arbeid. Når du lyver, selv for å skåne andres følelser, hindrer du person fra å få tilgang til virkeligheten. Det er betenkelig å hevde at en person har rett til å forby noen andre fra å vite sannheten, eller bestemme hvilken informasjon de skal ha tilgang til.Like viktig som det er å avstå fra å lyve for andre, er det også nødvendig å ikke lyve for deg selv. Når du er uoppriktig om hvem du egentlig er, blir du tvunget til å kontinuerlig presentere et falskt bilde av deg selv for omverdenen. Dette kan ha en ødeleggende effekt på selvtilliten din – du vil bli stadig mer avhengig av vedlikeholdet av ditt «ansikt utad» og mindre knyttet til hvem du virkelig er. I verste fall mister du deg selv på en sosial scene. I dagens episode skal jeg snakke om løgn, bullshit og hvordan vi eventuelt lyver for oss selv. Noen ganger er vi så vant til å presentere oss på en bestemt måte, at vi nesten har mistet kontakten til den vi egentlig er bak fasaden. Jeg skal også snakke litt om hvordan vi kan komme til bunns i oss selv, eller se oss selv i et klarere lys. Blant annet er det mulig å rydde litt opp på innsiden ved å skrive dagbok, noe som viser seg å ha ganske store psykiske helsefordeler.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Chatter (2021) heter en bok av Ethan Kross som kom ut i 2021. Boken henvender seg direkte til våre indre stemmer og mentale dialoger. Mennesker utviklet en indre stemme slik at vi kunne evaluere fortiden vår og forberede oss på fremtiden. Men fra tid til annen blir disse stemmene såpass høylytte at de forstyrrer all annen aktivitet. Ofte blir våre indre stemmer til en indre kritiker, og alt for ofte skravler hjernen med en bekymret undertone som aktiverer sterke følelser, øker nivået av stresshormoner og gir oss en anspent og slitsom livsførsel. Vi har indre stemmer som skravler til oss fordi det muliggjør introspeksjon, ettertanke og selvbevissthet, men når de indre stemmene løper løpsk med panikk i et litt usammenhengende budskap, kaller vi det ofte for tankekjør, og det er noe vi trenger å dempe og få litt mer kontroll over. Boken «Chatter», som jeg har oversatt til «Mentalt pissprat» inneholder et vell av strategier for å hjelpe oss ut av negative tankespiraler når de blir overdrevent dominerende i livet vårt. Det er altså tematikken i dagnes episode av SinnSyn: Hvordan dempe skravle-hjernen når den overdriver og aldri holder kjeft?Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Erfaringene våre lagres i psyken. Noen kaller det for skjemaer. Når vi opplever en ny situasjon, noe vi gjør hele tiden, fortolkes den nye situasjonen ved hjelp av skjemaer. Vi kan ikke unngå å se nåtiden i lyset av tidligere erfaringer, og derfor sier man at fortiden lever i nåtiden. I tillegg styrer fortiden våre forventninger om fremtiden. Med mange vonde erfaringer er det lett å bruke mye av nåtiden på forskutterte kriser som kan eller ikke kan oppstå i en tenkt fremtid.De fleste av oss håndterer faktiske kriser ganske godt. De faktiske krisene krever at vi forholder oss til virkelighetens nøkterne spilleregler, mens de innbilte krisene er vanskeligere å håndtere fordi de ikke begrenses av annet enn fantasien. Mange lever i en nåtida hvor man uroer seg mye for fremtiden fordi man har opplevd kriser i fortiden. Dynamikken mellom fortid, nåtid og fremtid er sentral for oss mennesker, og ganske ofte oppstår det en litt anspent livsførsel når fortidens erfaringer griper inn i nåtiden med bekymring for fremtiden.Nok en gang skal vi tilbake til fortiden for å forstå nåtiden og kanskje avsløre energi som kastes bort på forskutterte kriser. Mye av det vi bekymrer oss for vil aldri skje, og mange av erfaringene vi gjør oss i nåtiden er farget av en fortid vi ikke engang husker. Her er det viktig å sortere litt i kronologien slik at opplevelser vi allerede har hatt ikke forstyrrer alle nye opplevelser. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«I'm Ok, You're Ok» er en bok skrevet av psykiateren Thomas A. Harris i 1969. Den er en interessant veileder for å lodde dybden i våre emosjonelle reaksjoner. Først og fremst viser den oss hvordan våre tidligste erfaringer og minner påvirker livet vårt i nåtiden. Selv erfaringer fra våre tidligste barndomsår kan hindre oss i å leve det livet vi ønsker. Erfaringer vi ikke husker kan påvirke vår livsførsel uten at vi vet det. En sentral idé fra psykologifaget dreier seg om at fortiden alltid lever i nåtiden. Hvis vi tillater dette, betyr det at alt vi tenker, føler og foretar oss er infisert av fortidens erfaringer. Vi er altså påvirket av erfaringer og vurderinger vi gjorde på et veldig tidlig tidspunkt i livet, og det er langt i fra sikkert at oss selv i barndommen var den beste kilden til fornuftige og bærekraftige avgjørelser eller reaksjoner, snarere tvert imot. I dagens episode vil jeg basere meg på boka til Harris for å konseptualisere hvordan fortiden griper inn i nåtiden, og episoden handler om hvordan du kan bruke disse konseptene for å bryte ut av fortidens mønstre og etablere deg i nåtiden uten å være lenket til barndomserfaringer du ikke engang husker. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2. juni har blitt til det man kaller «emotional awareness day», altså en dag man oppfordres til å være oppmerksom på sine følelser. Som psykolog vil man nok innvende at oppmerksomhet på egne følelser er noe man bør tilstrebe resten av året også, men det er fint med en dag som setter følelsene i fokus. På SinnSyn har jeg nærmere 30 episoder om følelser, og det er et tema som vil dukke opp her på det mentale helsestudioet i all overskuelig fremtid. I dagens episode skal jeg fokusere på det jeg mener er det viktigste ved oppmerksomhet på følelser. Jeg vil påstå at mange følelser forsøker vi å unngå da de av ulike årsaker kan forekomme oss litt ubeleilige eller ubehagelige. Hvis vi undertrykker dem over lengre tid, ignorerer dem og later som om de ikke er der, mister vi etterhvert kontakten til vårt «følelsesmessige kompass», og da blir det uhyre vanskelig å orientere seg rent psykologisk og mellommenneskelig. Undertrykte følelser er kanskje ute av syne, men som regel er de ikke ute av sinn. Følelser som undergraves kan komme til å opponere mot behandlingen vi gir dem, og da kan de skape revolusjon og opprør, altså en slags borgerkrig i vårt indre liv, noe vi ofte merker som stress eller panikkangst. Følelser vi vi ikke tar ansvar for eller gir noen oppmerksomhet, kan også skyves helt ut av vår egen bevissthet og projiseres over på andre. Da havner i vi krig med omverden, kolleger, ektefelle og så videre, og vi sier setninger som «Det er ikke jeg som er sint, det er du». Hvis ikke vi har en viss orden og kontroll på vårt følelsesliv, vil vi på sikt oppleve en form for symptomer og ubehag. Vi risikerer å ryke uklar med våre omgivelser, bli unødvendig skeptiske og samarbeid kan bli vanskelig. Derfor er oppmerksomhet på følelser ikke noe som er forbeholdt privaten, men også helt avgjørende på jobb. Det er mange studier som viser at mennesker som lykkes godt i arbeidslivet er de med høy emosjonell intelligens. Noen steder er det viktig med spisskompetanse, lang erfaring og mye kunnskap, men de færreste jobber helt alene og uten behov for samarbeid og kontakt med kollegaer, og det er nettopp den biten hvor følelsene våre spiller en viktig rolle. Idealet om å skru av følelser for å fungere rasjonelt og effektivt er ikke veldig godt begrunnet. Men evnen til å sette ord på sine følelser, tåle dem, forstå dem, ta anafor for dem og bruke dem aktiv i eget liv er kjennetegnet på en en emosjonelt intelligent person. Det er også forbudet med gode relasjoner og god psykisk helse. I dag skal jeg nemlig markere 2. juni og «Emotional awerness day» med et foredrag jeg holdt 27. mai 2023 på Filosofifestivalen i Kragerø. Arrangørene ville at jeg skulle snakke om det jeg selv anså som viktigst hva angår menneskets følelsesliv. Følelseslivet er et stort tema, og jeg endte med overskriften: «I krig med seg selv». Kort sagt skal jeg snakk om krig i menneskesinnet, og nettopp her spiller følelsene våre en helt sentral rolle. Hypotesen er at undertrykte følelser blir til borgerkrig i menneskesjelen, mens avviste følelser blir til krig med omverdenen. Dette er noe som er like viktig på arbeidsplassen som på hjemmebane, og du er herved velkommen til et dypdykk i de ubevisste krokene i mennesket åndsliv for å konfrontere en del av de følelsene vi kanskje helst vil unngå. Klokken er 16.00 og det er sommer i Kragerø. Jeg står på scenen, litt nervøs, men klar for å oppsummere hva jeg anser som det viktigste ved menneskers følelser. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen spiser chili av den typen som nesten brenner opp munnhulen og svelget. Noen kaster seg ut i iskaldt vann om vinteren og noen løper maraton med blodsmak i munn.Høres ut som straff, men det er alltid en gevinst. Det er alltid tilfredsstillelse på slutten av disse prøvelsene.Så hva er det med den følelsen – den blandingen av glede og smerte? Hvorfor mikrodoserer så mange av oss ubehagelige opplevelser av denne typen? Er dette vår måte å flørte med vår dødelighet på? Vi vet alle at på et tidspunkt vil vi møte døden, og så kanskje dette er en måte å tvinge oss selv til å huske at livet er ment å føles?I dagens episode skal jeg snakke om smerte og ubehag. Jeg baserer meg en del på boka til Paul Bloom som heter «The Sweet Spot». Det handler om å finne en passe mengde av smerte og motgang i livet. Smerten setter velbehag i kontrast, og smerte kan ta oss ut av hodet og inn i nuet. Kanskje er det flere fordeler med smerte, og dersom man forsøker å arrangere livet sitt ved å unngå så mye smerte som mulig, kan det hende at man er på et svært uheldig spor. Det er ikke nødvendigvis umiddelbart intuitivt at det å utsette seg for smerte og prøvelser kan tilføre livet noe viktig og godt, men Paul Bloom argumenterer for at en viss porsjon smerte er viktig for å ikke havne i en monoton tilværelse med depressive symptomer. Velkommen til en smertefull episode av SinnSyn.Før vi går til episoden om dosering av smerte, skal jeg si noe kort om en trend som er i vinden, nemlig isbading.Det stemmer at kroppen inntar overlevelsesmodus under isbading. I likhet med dem som driver med ekstremsport, opplever isbadere et kick som gir økt tilstedeværelse. Det skyldes hormonene adrenalin og noradrenalin, som hjernen utskiller for å takle kuldesjokket.Isbading er altså et eksempel på en svært smertefull aktivitet som stadig flere har utbytte av. Hva er det egentlig med forholdet mellom smerte og livskvalitet? Det blir det sentrale spørsmålet i dagens episode. Velkommen skal du være.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når vi ikke bruker hodet, men lar hjernen gå på tomgang, vil den ofte havne i et rastløst spor hvor den slurer rundt på tilfeldige bekymringer.Etter å ha meditert i tusenvis av timer, blir du mindre reaktiv på stressutløsere, hjernens evne til å regulere følelser forbedres og kroppen frigjør mindre av stresshormonet kortisol. Meditasjon på medfølelse resulterer i høyere nivåer av empati, noe som gjør det mulig å bedre forstå andres lidelser. I tillegg øker det sjansene for at du vil iverksette tiltak for å hjelpe mennesker i nød.Etter hvert som konsentrasjonsnivået øker, avtar tankevandringen. Dette er spesielt gunstig for mennesker som har en tendens til å bli fanget opp i sine egne liv. Når vi fanges av tanker, følelser og bekymringer, blir vi også i langt større grad selvsentrerte, noe som igjen gir oss mindre overskudd til andre.Fordelene med meditasjon er betydelige, og i dagens episode skal vi se at det er vitenskapelig belegg for slike påstander om mental disiplinerende teknikker. Det viser seg at hvileløs tankevandring, altså det hjernen gjør av seg selv når vi ikke bruker den til noe annet, er spesielt skadelig for vårt mentale liv. Når hjernen slurer på tomgang, går den gjerne til bekymringer og assosierer fritt rundt potensielle farer og vonde minner, noe som gjør at det å ikke tenke på noe, ofte blir til en rastløs bevegelse i destruktiv mental aktivitet som igjen øker stressnivået vårt. Man sier til barn at det er viktig å kjede seg, men kanskje man skal legge til at når man kjeder seg, bør man samtidig ta litt kontroll på egen oppmerksomhet, slik at den ikke blir til en rastløs dagdriver hvor to timer på sofaen gjør at vi skader selvfølelsen vår samtidig som vi kjenner på høy grad av stress. Hva skjer i hjernen når vi mediterer? Hva er fordelene ved å gjenvinne kontroll på eget indre liv, og hva vil det si å gå rundt med et rastløst mentalt maskineri, eller en «monkey mind»? Det blir sentrale spørsmål i dagens episode av SinnSyn.  Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg har snakket med journalist i Fædrelandsvennen Babak Siami om bruken av Sosiale medier. Hva gjør det med vår mentale helse? Hva gjør det rent fysisk med hjernen? Påvirker det vår fysiske helse på noen måter? Generelt sett kan man si at svaret er et entydig «JA» på disse spørsmålene, og i dagens episode skal vi se på hvordan disse sosiale appene innvirker på livet vårt.Mye av den "krisemaksimeringen" jeg selv har bedrevet i denne sammenheng, er ofte understøttet av boken til Jaron Lanier som gir deg ti gode grunner for å slette dine kontoer på sosiale medier. Mye av bekymringen min er også knyttet til klinisk praksis hvor jeg mener å se en tendens til at mennesker sliter i stadig større grad med konsentrasjon og dyp tenkning. Det er ikke sikkert det er direkte knyttet til sosiale medier, men jeg har en magefølelse på at det foreligger en link her som er viktig å ta på alvor.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal jeg reflektere over et ganske bestemt poeng: Mange av oss er tilbøyelige til å snakke oss selv ned, kritisere oss selv for små feiltrinn og tidvis mobbe, sjikanere og trakassere oss selv dersom vi gjør noe uomtenksomt, flaut eller sleivete. Vi behandler oss selv på måter vi ikke ville behandlet andre på. Hvorfor er det slik, og hva fører det til? Det er dagens spørsmål.Jeg kan med en gang si at motgiften mot ubønnhørlig selvkritikk er selvmedfølelse. Hvis du synes det høres litt kleint ut, så er du sannsynligvis blant dem som kritiserer deg selv ganske mye og holder deg selv til høye standarder. I så fall er det enda viktigere at du følger med i dagens episode. Det kan være krevende å øve opp sin selvmedfølelse når du er vant til å piske deg selv i gang. Kanskje vil du ikke bruke tid på noe som vekker assosiasjoner til selvhjelpslitteratur. Men det lønner seg. Psykolog Kristin Neff (2009) oppsummerer en rekke fordeler ved å øve opp sin selvmedfølelse. Overordnet ser man en sammenheng mellom selvmedfølelse og velvære. MacBeth og Gumley (2012) gjennomførte en metaanalyse av 20 studier, der de undersøkte sammenhengen mellom selvmedfølelse og psykopatologi. De fant da støtte for at selvmedfølelse beskytter mot angst og depresjon. Neff (2003) har funnet at dette gjelder selv når man kontrollerer for selvkritikk som variabel. Ifølge Gilbert (Gilbert & Irons, 2005) kan dette forklares fysiologisk ved at selvmedfølelse deaktiverer det han omtaler som kroppens trusselsystem og aktiverer systemer som bidrar til opplevelse av trygghet og velvære. Mennesker med høy grad av selvmedfølelse ser ut til å oppleve flere positive emosjoner – ikke fordi de skyver negative følelser vekk, undertrykker dem eller bytter dem ut med positive tanker, men fordi de omfavner dem som viktige signaler.Mennesker med selvmedfølelse ser dessuten ut til å kunne opprettholde motivasjonen i større grad i møte med motgang. Det er ikke slik at selvkritikk virker motiverende. Når en erkjenner egen sårbarhet og er komfortabel med den, blir ikke fallhøyden like stor. Med lavere fallhøyde trenger en heller ikke å gi opp i frykt for å feile. At grad av selvmedfølelse knyttes til grad av motivasjon, kan også bidra til å forklare at selvmedfølelse knyttes til (lavere risiko for) depresjon.Når vi ikke har konkrete farer å kjempe imot, skaper vi våre egne. Så hvordan kan du bli vennligere med deg selv? Begynn med å observere hva som kjennetegner din indre dialog. Er du krass og nedvurderende, eller vennlig? Forsøk å registrere dette over tid, for å bli bevisst hvordan det påvirker deg i hverdagen. Etter hvert kan du forsøke å endre dialogen. Kanskje de skarpeste kommentarene kan nyanseres?Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen forstå andres følelser, men utnytter det til egen fordel. Andre er overdrevent empatiske og har en tendens til å overta andres smerte. Begge deler er problematikk knyttet til empati og medfølelse. Emosjonelt intelligente mennesker er forståelsesfulle og lite dømmende. Det er i utgangspunktet positivt, men det kan også føre til at de overser feil og mangler hos andre – noe narsissisten gledelig benytter seg av.I dagens episode skal jeg snakke om medfølelse og empati, men samtidig skal vi se litt på det motsatte, nemlig mangel på empati og innlevelse. Noen mennesker forstår andres følelser, men de føler dem ikke selv. Hvis man kobler dette med en litt tvilsom moral, får man mennesker som er villig til å spille et spill med andres følelser for å oppnå egne fordeler. Det er det vi kaller en narsissist. På andre siden finner vi det noen kaller en empatiker. Det er mennesker som har mye empati, som lar andres følelser oversvømme dem, men som ikke helt klarer å sette adekvate grenser. De mangler filter og har en tendens til å overta andres følelser. Når de skal fungere som hjelpere, klarer de ikke å holde "passe avstand", men opplever snarere å bli "smittet" av andres smerte. De kan se ut som gode hjelpere, men de blir utbrent i løpet av kort tid. Det er i grenseoppgangen mellom narsissisme og overdreven empati vi skal bevege oss i dagens episode. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva vil det si å være klok eller vis? Det er vel ikke det samme som å være kunnskapsrik? Jeg kjenner folks som har hodet sitt stappfullt av kunnskap, men som er ganske vanskelige å forholde seg til. Noen av dem er også vanskelig å like. Når jeg i dagens episode skal snakke om klokskap, snakker jeg altså ikke om nivå av kunnskap, men om en litt annen kvalitet. Kloke mennesker er nok ofte kunnskapsrike, men de er også mennesker man graviterer mot fordi man trives, trygges, stimuleres og vokser i deres nærvær. Hva kan og har de kloke som vi andre ikke har? Det er det sentrale spørsmålet i dagens episode.På Wkipedia kan man lese at visdom kan defineres som kunnskap oppnådd av egen erfaring og dermed å kunne dømme hva som er rett handling i en gitt situasjon. Visdom kan også defineres på mange andre måter og sett i sammenheng med flere forskjellige ting, f.eks. moral, innsikt, forståelse, medfølelse og høy levealder, og anses som en sjelden, positiv, personlig egenskap, eller som en dyd i de fleste trosretninger. Intelligens, følelser og spiritualitet har også likheter med visdom, men er ikke det samme. For eksempel er det mulig å ha intelligens og derfor forstå hva noe er, men likevel mangle praktisk erfaring til å vite hvorfor det er sånn. Likevel er det ikke slått fast en bestemt definisjon om nøyaktig hva det betyr å være vis, men det finnes en bok som heter «Wiser», utgitt i 2020, av Dilip Jeste som tar for seg vitenskapelige studier av klokskap kombinert med konkrete tips om hvordan man blir klokere, og nettopp det blir utganspunktet for en denne episode her på SinnSyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stadig flere opplever oppmerksomhetssvikt og problemer med en viljestyrt kontroll over kropp og sinn. Er det noe galt med hjernen, eller er det snakk om skranten «mental kondis»?Jeg er en forkjemper for å se på hjernen som en muskel. Sønnen min har akkurat lært seg å løse en Rubiks kube i en voldsom fart. Han har hatt med seg kuben overalt gjennom en hel sommeren, og nå løser han den på under 30 sekunder. Hvis man kunne se inn i hjernen hans før og etter all treningen, vil man se noen endringer i områder som har med vissospatial kognisjon å gjøre. Han har forandret hjernen sin ved å spesialisere seg på Rubiks kube. Datteren min er ikke like rask som broren, men hun er heller ikke like dedikert. Hun lærte seg å løse kuben fordi hun tror man blir smartere av det. Sønnen min gjorde det fordi det var gøy.Vi endrer hjernen vår hele tiden avhengig av hvordan vi bruker den. Ny informasjon vil også gjøre noe med strukturene i hjernebarken, og derfor vil du også være litt annerledes i etterkant av denne episoden.Vi vet at vi kan trene bakkeintervall og langkjøring for å opparbeide oss bedre kondisjon, og vi kan løfte vekter for å styrke muskulaturen. Jeg mener at man bør ha samme holdning til sin mentale muskel. Egenskaper som konsentrasjon, problemløsning, kreativ tenkning, emosjonsregulering, hukommelse, selvdisiplin og mange andre egenskaper har sitt utspring i vår mentale muskel. Men når vi sliter med eksempelvis hukommelse, tenker vi sjelden at vi er dårlig trent. Vi tror at hjernen vår har en skavank, er svak eller eventuelt syk og på vei til å degenereres mot en tilstand av kognitive svikt. Når vi sliter med å holde konsentrasjonen på en viktig oppgave, tenker vi helle rikke at vi har forsømt oppmerksomhetstrening og bør legge oss i selene for å holde tritt på skole, jobb eller på alle andre arenaer som stiller krav til et skarpt fokus. Det er heller ikke sikkert at vi reflekterer over sammenhengen mellom mobiltelefonens ustanselige jag og forstyrrelser, og hvordan det eventuelt korrumperer vår evnen til å holde fokus over lengre tid. Å holde et intenst fokus på noe som interesserer oss dypt og inderlig er som regel ganske lett, og her kan utfordringen være å zoome ut for å håndtere parallelle oppgaver i tillegg til det vi er oppslukt av. For mange mennesker i et moderne samfunn er det ikke alltid nærliggende å tenke at man er dårlig trent med henblikk på kunsten å forvalte egen oppmerksomhet. Man tenker heller ikke at man er under digitale mediers innflytelse, og at vår oppmerksomhet er under konstant angrep fra smarte algoritmer som fanger oppmerksomheten vår i et digitalt fengsel vi kaller en smarttelefon. Isteden tenker mange moderne mennesker at manglende kustus på egen oppmerksomhet handler om en utviklingsforstyrrelse og en defekt i hjernen som må utredes, diagnostiseres og medisineres med et amfetamin derivat. Nesten halvparten av alle henvisninger til psykisk helsevern handler om folk som opplever manglende evne til konsentrasjon og et viljestyrt eierskap til viktige kognitive evner.Istedenfor å trene oppmerksomhet, får mange en medisin som vil fasilitere et skarpere fokus, og det representerer kanskje en beleilig løsning på problemet, men de fleste medisiner har bivirkninger.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det sies at venstre hjernehalvdel er logisk, analytisk, opptatt av detaljer, språkbasert og forkjemper for en slags dekonstruksjon, mens den høyre delen av hjernen er mer disponert for kreativitet, helhet, intuisjon, følelser og ikke-varbal kommunikasjon. Hjernen er uhyre kompleks, og ulike individer er koblet på litt ulike måter. Dermed blir det misvisende og tolke menneskers personlighet ut i fra en teori om en dominans av venstre eller høyre hjernehalvdel. Hjernen er en fabrikk som produserer opplevelser, og denne fabrikken har mange ulike avdelinger med spesialiserte oppgaver. Hvor i hodet disse avdelingene er lokalisert og hvordan de kommuniserer, kan man kanskje si noe overordnet om, men det foreligger store individuelle forskjeller. Hvis man er forsker på hjernen vil man vegre seg for å uttale seg mer populærvitenskapelig om lateralisering, og når man forsøker seg på denne øvelsen uten å være forsker eller nevropsykolog, vil man komme til å bli unyansert. Likevel vil jeg prøve meg på fritt-fabulerende refleksjon rundt hjernens ulike halvdeler, hvordan de kommuniserer, hva de representerer og hvordan vi kan forstå oss selv ved mer innsikt i hjernes ulike avdelinger. Dette var en episode som egentlig skulle tilbake til selvbildet og selvfølelse, og det er nettopp det sporet jeg følger, men havnet likevel ut i nevropsykologien. Jeg mener imidlertid at det ikke var et blindspor, men snarere et spor som kan kaste enda litt mer lys over det fenomenet vi kaller for selvbildet. Kanskje kan man, med et litt lavt selvbilde, ha noe å lære av nevropsykologen i kombinasjon med Østlige visdomstradisjoner. Det er i alle fall den hypotesen jeg setter opp i dagnes episode.Velkommen til en episode som egentlig handler om selvfølelse og selvbildet, mens som ender opp med løse antakelser om hvor selvbildet hører til i hjernen, og hva vi eventuelt kan gjøre av mental gymnastikk for å stimulere områder som utligner et dårlig selvbildet. Dette blir en salig blanding av nevropsykologi, østlige og vestlige idétradisjoner, kognitiv psykologi kontra meditasjon og hvis du føler deg forvirret, er det fordi hjernehalvdelene dine ikke kommuniserer godt nok, eller rett og slett fordi jeg er helt på bærtur. Hvem vet? Alt vi tenker og føler er uansett feil! Velkommen til en ny episode av SinnSyn for patreon supportere, og tusen takk for at du er medlem!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva handler sosial angst egentlig om? En redsel for å bli bedømt negativt ligger vel kanskje ved kjernen. Men lege, professor og hypokondriekspert, Ingvard Wilhelmsen, mener dette kan defineres enda enklere.Sosial angst, sier Wilhelmsen, handler egentlig om kun én ting: «Hva synes folk om meg?» Så spør han selv:– Er det egentlig viktig?En fobiker vil trolig svare ja. Men Wilhelmsen vil si nei. Fordi han vet man aldri vil få noe klart svar på hva andre tenker og mener om en.Man kan følge med på hva folk sier. Man kan tippe hva de tenker. Man kan tolke utsagn eller mangelen på utsagn.Man kan ta post mortem-øvelsen – dissekere hele selskapet i ettertid for å finne ut hva hver og enkelt synes.– Men problemet er: Du kan aldri få greie på det. Det er prinsipielt utilgjengelig. Og hvorfor skal man bruke tiden på det? Selv om du dybdeintervjuet alle som én om deres mening om deg, kan du ikke vite om de snakker sant, sier Wilhelmsen, og sannsynligvis så har han rett. Men likevel er det mange av oss som har probelemr i sosiale settinger, og kanskje er årsaksforholdet i sosial fobi litt mer komplisert enn det Wilhelmsen påstår. I dagens episode skal jeg dykke ned i sosial angst, og jeg skal relatere fenomenet til sosial status. Jeg mistenker at mange mennesker føler seg underlegne, både sosialt, økonomisk og psykologisk, og at denne følelsen avstedkommer en slags psykososial fattigdom som ødelegger helsen vår. Det viser seg at 80% av de som føler seg fattige, egentlig ikke er fattige objektivt sett, altså målt opp mot inntektsevne og fattigdomsgrensen. Men det er likefullt mange som føler seg fattige, og kanskje fordi de stadig sammenligner seg med folk som har mer. Når vi lever i en verden hvor grunnlaget for å sammenligne oss med andre blir stadig større, tror jeg mange sammenligner seg oppover og ser til folk som har mer, enten det dreier seg om popularitet, materielle goder eller sosial kapital. Sånn sett vil stadig flere av oss føle oss tilkortkomne, og denne følelsen tror jeg er med på å forsterke det vi kaller sosial angst. Dette skjer på et personlig nivå, men det kan tenkes at økende grad av sosialt ubehag også påvirkes fra et makronivå. Det er nemlig slik at verden i dag bebor stadig større forskjell mellom mennesker, med en liten minoritet av individer som har mer rikdom enn halvparten av verdens befolkning. Denne ekstreme ulikheten deler oss inn i forskjellige leire og tærer på tilliten vår til hverandre. Det gjør oss syke, ulykkelige, stressede og politisk nærsynte. Det undergraver våre prestasjoner og truer selve demokratiene våre. For å gjøre noe med denne situasjonen, så må man involvere seg i politikk og stemme for en radikal omfordeling av goder, men det er ikke gjort på en uke eller ett år. Jeg skal ikke snakke så mye om politikk i dagens episode, men se på hva vi kan gjøre på egenhånd for å unngå følelsen av å være mentalt eller sosialt fattig.Kort sagt bør du bestemme dine egne verdier og ønsker i stedet for å sammenligne deg selv med andre.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen mennesker er flinke til å håndtere livet fordi de er trygge på seg selv, mens andre mennesker er tilsynelatende like kompetente, men ekstremt utrygge. Noen barn får for mye ansvar på et alt for tidlig tidspunkt. De lære å klare seg på egenhånd, og de mestrer mye, men alt de foretar seg er akkopagnert av tvil og usikkerhet. Utenfra virker de ansvarsfulle og dyktige, men selv opplever de å seile under falskt flagg. De er stadig redde for å bli avslørt som inkompetente, men denne frykten er egentlig ubegrunnet, da de jo nettopp mestrer det meste. Likefullt lever de på en undertone av nervøsitet og mange opplever at livet er like ustabilt som et korthus. Når som helst kan alt falle sammen og de blir avslørt. Dette fenomenet kalles også for «skjult avhengighet», og det rammer mennesker som fikk for mye ansvar som barn. Vil du høre mer om dette tema, kan du spisse ørene, for nå kommer en liten time med psykologien bak det kompetente mennesket som innerst inne føler seg som en fiasko. Hvis du påpeker at disse menneskene får til det meste, kan de fortelle deg at de bare lurer «verden» til å tro at de fikser alt, men egentlig er det bare et spill for galleriet.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden skal jeg snakke om fortolkningsstil. Det viser seg at mennesker møter motgang og utfordringer på svært ulike måter. De som tenker de klarer det meste og ser lyst på fremtiden, er friskere, lykkes mer, har bedre livskvalitet et sterkere immunforsvar og bedre relasjoner. De som tror at de i mindre grad evner å håndtere livets utfordringer, og derfor ser mørkere på morgendagen, skårer dårligere på de fleste parameter man kan måle et menneske på. Kort sagt lever optimister et langt bedre liv enn pessimister, og bak disse to mentalitetene ligger det psykologiske mekanismer som er ganske interessante å utforske, og nettopp det skal jeg gjøre i dagens episode. Hvis det er slik at optimister lever så mye bedre liv enn pessimister, kan det være interessant å se på hvordan vi lærer våre barn en mer optimistisk livsorientering. Martin Seligman, psykologen bak den såkalte positive psykologien, kan fortelle oss mye om dette, og det er også hans ideer som danner utgangspunktet for denne episoden.Så hvordan kan du hjelpe barnet ditt til å være mer optimistisk? Mange foreldre og lærere tror svaret ligger i ett enkelt konsept: selvfølelse. Hvis vi oppmuntrer barna våre til å ha det bra med seg selv, vil helt sikkert optimisme og lavere risiko for depresjon følge i kjølvannet av god selvfølelse. Men koblingen mellom selvfølelse, optimisme og depresjon er kompleks.Siden 1960-tallet har skoler og foreldre fokusert på å styrke barnas selvtillit og selvfølelse. Noen skoler gjennomfører eksperimenter hvor de ber barna om å skrive ned alle grunnene til at de er spesielle, og i mer vulgære tilfeller er det eksempler på barn som får i oppgave å lage plakater som proklamerer: «Jeg elsker meg selv!» På fotballkamper står foreldre på sidelinjen og roper: "Du gjør en god jobb!" – selv når barnet spiller elendig. Den høyeste prioritet, ser det ut til, er å øke barnas egenverd. Så hvorfor er mange av barna likevel ulykkelige? Depresjon blant unge øker hele tiden, og barna våre har aldri vært mer deprimerte enn de er i dag.Hyppigheten av depresjon har økt over hele den vestlige verden siden 1950-tallet. Folk lider også av depresjon i en stadig yngre alder. Faktisk fant en studie fra 1993 at nesten en tredjedel av amerikanske 13-åringer hadde depressive symptomer.Så hvorfor viser ikke selvfølelse-bevegelsen resultater? Hvorfor føler barna våre det verre i stedet for bedre? Problemet ligger i en grunnleggende misforståelse av hva selvfølelse faktisk er.Vi får ofte beskjeden om at selvfølelse handler om hvordan barn har det med seg selv. Men følelser er bare ett aspekt av våre grunnleggende antakelser rundt egenverdi. Den viktigste komponenten er hva et barn gjør, i følge Martin Seligman.Faktisk kommer mye av selvtilliten din fra hvordan du oppfører deg, ikke hvordan du føler deg. Det kommer fra å mestre ferdigheter, holde ut med problemer, møte utfordringer og finne løsninger på kjedsomhet og frustrasjon. Selvfølelsen oppstår med andre ord som et resultat av å gjøre det bra.Ekte optimisme og høy selvtillit handler ikke om å lære barnet ditt å føle seg spesiell eller glad hele tiden, men det handler om å utsette dem for erfaringer de mestrer. Det vil tilføre barnet en følelse av herredømme over egen skjebne, og det er denne følelsen av kontroll som farger livet vårt på nesten alle områder. Motsatt vil barn som hjelpes til alt eller settes i situasjoner hvor de er maktesløse, lære seg at de har lite innflytelse på eget liv, og da er det ikke noen grunn til å gjøre en innsats. Dette kaller Seligman for lært hjelpesløshet, og det er også en del av tema for dagens episode. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg har flere ganger snakket om misforståelsen av psykisk helse her på podcasten, og jeg kommer til å fortsette å mase om kompleksiteten i dette feltet. På grunn av smale, utdaterte, ekskluderende, forenklede og dårlige forklaringer på etiologien (årsaksforholdene), prognoser og intervensjonsmuligheter ved psykiske plager, er denne typen tilstander kanskje mer alvorlig enn de trenger å være. Min kjepphest har alltid vært at psykiske plager må betraktes på en så helhetlig måte som mulig, noe som betyr at det alltid vil være perspektiver og muligheter vi foreløpig ikke har sett eller tenkt på, nesten ved enhver psykisk plage, tilstand eller blindvei, uansett hvor håpløst det oppleves. Hvis vi tror at alle smertefulle signaler fra vårt indre liv er et tegn på psykisk lidelse, og noe som trenger medisinering eller samtaleterapi, så tror jeg vil er ille ute.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Opplever du hjertebank og pustevansker i enkelte situasjoner? Hvis du ellers har god helse, kan disse symptomene være forårsaket av angst.Alle føler seg engstelige på et tidspunkt, men angst kan også ta mye mer alvorlige former.Bare ta fobier, som de fleste er kjent med; de refererer til sinnstilstander der en spesifikk situasjon eller gjenstand, som en edderkopp, gir en overveldende følelse av frykt.En annen type angstlidelse er posttraumatisk stresslidelse, eller PTSD, som kan være et resultat av traumatiske livserfaringer, som å bli misbrukt som barn eller voldsomme erfaringer fra krig. Det man kaller obsessiv-kompulsiv lidelse, eller OCD, er en annen angstlidelse der frykt driver tvangstanker. Symptomene på OCD spenner fra et tvangsmessig behov for å berøre bestemte gjenstander til bestemte tider, til personlige tics som dramatisk begrenser daglige rutiner.For mange mennesker er situasjonen kjent: du ligger i sengen, klar til å sovne, men klarer rett og slett ikke å slå av hjernen din.Faktisk opplever mange mennesker mental frykt-drevet drøvtygging som kan holde dem våkne gjennom natten og til og med utløse panikkanfall. Så spørsmålet er: Hvor kommer denne angsten fra?En vanlig kilde er katastrofe-tenkning, der angst bygger seg opp til det punktet at du forestiller deg en ellers vanlig situasjon som via fantasien kommer ut av kontroll.Si for eksempel at du har en test i morgen. I stedet for å akseptere at du har forberedt deg godt, ser du for deg å stryke på eksamen. Du fortsetter å fantasere om at du ikke kommer inn på videreutdannelsen du ønsker deg, og til slutt forestille deg hvordan du aldri vil kunne få livet ditt på rett spor. Disse scenariene, hvor ting blir blåst langt ut av proporsjoner, er vanlige.I angstens vold reduseres vår evne til refleksjon og ettertanke. Derfor hjelper det ikke å be en engstelig person om å roe seg ned. Det betyr at vi ikke kan snakke oss ut av angsten. I stedet må vi lære å omprogrammere de dypere lagene i vår egen hjerne, i alle fall når det gjelder den typen angst som slår ned i kroppen som lyn fra klar himmel. Det er den varianten av angst som er drevet av Amygdala, en liten mandel-formet del av hjernen som håndterer kroppens alarmsentral. Den reagerer uten å konsultere den språklige delen av hjernen, og den setter hele systemet på full beredskap. Her hjelper det ikke å reflektere seg ut av ubehaget. Man må rett og slett identifisere hva som trigger reaksjoner, og deretter utsette seg for lignende situasjoner mens man jobber aktivt med å roe ned kroppen. På den måten kan man gå opp noen nye spor i hjernen, etablere noen andre reaksjonsmønstre, som er mer tilpasset farenivåer i situasjoner hvor vi reagerer overdrevent på automatikk.Det finnes imidlertid en annen type angst som er driftet av Korteks, det skrukkete ytre laget av hjernen. Denne delen av hjernen operer på språk og bilder, og den kan avstedkomme mye uro dersom den henfaller til overdreven bekymring. Denne delen av hjernen forteller historier, og når historiene handler om at vi muligens har glemt å skru av komfyren, og videre at huset i så fall er i ferd med å brenne ned, og at katten trolig er i livsfare, så sender den signaler til Amygdala om å skru på full beredskap. Når angsten vår er driftet av uheldige tankemønstre, må vi håndtere den på en annen måte enn den typen angst som kommer direkte fra alarmsentralen. Dette er en viktig distinksjon, og det er viktig når vi skal forstå vår egen indre uro. Det var altså en oppsummering av denne episoden. Som sagt vil angst som tematikk dukke opp i senere episoder her på SinnSyn. Vi du ha mer SinnSyn allerede nå, så kan du selvfølgelig melde deg inn på mitt mentale treningsstudio, enten via SinnSyn-appen, som kan lastes ned både på App-Store og Google Play, eller via www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden skal handle om følelser, selvhevdelse, lukkede familier, fasader og følelsesmessig forstoppelse. Følelsene våre er en vesentlig del av vårt eksistensielle og mellommenneskelige navigasjonssystem. Når vi av ulike årsaker ikke tar hensyn til følelsene våre, ikke tåler dem, misforstår dem eller anser dem som skremmende og uakseptable, blir vi mer eller mindre hemmet i vår livsførsel. Noen vokser opp i familier som har en streng justis på hva vi kan uttrykke av følelsesmessig ubehag, og alt det vi ikke kan uttrykke, må vi bære i vår egen ryggsekk. Med en tung ryggsekk vil vi på et eller annet tidspunkt havne i knestående med smerter i både kropp og sjel.Sinne og aggresjon er en selvhevdende følelse som ofte er problematisk å forvalte på en god måte. Uten selvhevdelse blir vi lett oversett, undervurdert, tatt for gitt, utnyttet eller trakassert. Når sinne er en farlig følelse, blir vi fanget i livet uten beskyttelsen som ligger i egen selvhevdelse. Dette er en tendens som lett sniker seg inn og avstedkommer en gradvis dårlige selvfølelse, negativt selvbilde og ikke minst en fryktsom tilværelse. Hvordan blir man kjent med et forbudt eller farlig sinne. Hvordan uttrykker vi dette på en måte som setter opp nødvendige grenser for oss selv, og ikke på en måte som skader oss eller andre. Det er mange spørsmål som rulles opp i dagens episode, og forhåpentligvis finner vi frem til noe svar også. Velkommen til en emosjonelt beklemt episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Livet med angst er en konstant kamp. Noen sammenligner det med å leve med diabetes, i den grad de engstelige må håndtere smertefulle plager hver dag. I likhet med diabetikeren som hele tiden må overvåke blodsukkernivået og injisere insulin, må en klinisk engstelig person hele tiden se opp for stressende situasjoner og alltid være klar til å å finne et utvei, enten det er rus, medisiner eller andre former for unnvikelse.Dessverre er det å være engstelig en dramatisk begrensning for ens hverdag – mange engstelige mennesker er nesten fanget i sitt eget hjem, da de ofte foretrekker å være hjemme for å føle seg trygge og ha kontroll.Jeg har hatt flere pasienter som ikke kunne bevege seg mer enn maks noen kilometer unna sitt eget hjem, og en mann med kraftig panikkangst begynte å kaste opp hver gang han var mer enn ti minutter unna huset sitt. Noen ganger kastet han opp blod, og det var sannsynlig at det høye stressnivået hadde hadde en veldig skadelig effekt på det nevrokjemiske klimaet i droppe hans, og kanskje spesielt magen. Noen av livets grunnleggende krav er nesten umulige for en engstelig person å oppfylle. Mange kan ikke fly, handle mat eller snakke offentlig uten å innta en blanding av medisiner og alkohol.Tilknytning er et annet alvorlig problem for engstelige mennesker, siden de har en tendens til å bli altfor knyttet til sine kjære. Kronisk trygghetssøkende atferd kjennetegner mennesker med angst, og når et annet menneske blir representant for denne tryggheten, kan vedkommende lett bli overveldet eller føle seg kvelt. Et annet problem for engstelige mennesker er at oppførselen deres ofte er uforutsigbar og pinlig. Jeg har møt mange mennesker som har tvunget seg selv på ferie med familien, men ikke fått med seg en eneste severdighet fordi de satt på det nærmeste offentlige toalettet med diare. Angst er med andre ord forferdelig hemmende, og det er noe 1 av 4 vil oppleve i løpet av et liv. Da er det godt og vite at over 75 % får et lettere liv dersom man går inn for å kurere angsten, enten gjennom behandling eller selvhjelp.Og som du sikkert skjønner allerede, er tema for dagens episode angst, frykt, uro, spenninger, døsangst, fobier og alle de følelsene som ligger i dette spekteret. Velkommen til en engstelig episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Robert Louis Stevensons klassiske roman "Dr. Jekyll og Mr. Hyde" er en fortelling som fanger essensen av menneskelig dualitet og de indre kamper som bor i oss alle. Dette verket blir ofte brukt som en metafor for å utforske de mørkere sidene av menneskenaturen, samt vår evne til å fraskrive oss ansvaret for disse sidene. Ved å bruke denne fortellingen som utgangspunkt, kan vi dykke dypere inn i de psykologiske konseptene rundt skyggesiden, et begrep popularisert av den sveitsiske psykiateren Carl Jung, og hvordan anerkjennelsen av denne skyggen kan lede oss mot å bli et mer helt menneske.I historien om Dr. Jekyll og Mr. Hyde representerer Mr. Hyde Dr. Jekylls skyggeside – en manifestasjon av hans undertrykte lyster, aggresjon og primitive instinkter som samfunnet og hans egen moral forbyr. Jekylls eksperimenter med en kjemisk løsning som kan frigjøre denne siden av ham, viser et dypt ønske om å utforske og uttrykke deler av seg selv som er stengt inne. Dette illustrerer det Jungianske konseptet om skyggen – den delen av vår personlighet som vi, bevisst eller ubevisst, nekter å anerkjenne som en del av vårt selv.Skyggen og SelvbedragJung argumenterte for at skyggen inneholder både positive og negative egenskaper som vi ikke erkjenner i oss selv. I tilfellet med Dr. Jekyll, fører avvisningen og undertrykkelsen av hans egen skyggeside til en splittelse av hans personlighet, der hans mørkere selv, Mr. Hyde, til slutt tar over. Dette speiler tendensen mennesker har til å projisere sine negative trekk på andre, snarere enn å akseptere dem som en del av seg selv. Denne projeksjonen fører til et selvbedrag som forhindrer personlig vekst og selvforståelse.Anerkjennelse av Skyggen som Veien til HelhetAnerkjennelsen av og forsoningen med skyggen er en sentral del av individuasjonsprosessen i Jungiansk psykologi – en prosess mot å bli et helt menneske. Ved å erkjenne og integrere skyggeaspektene i vår personlighet, kan vi oppnå en dypere selvforståelse og et mer autentisk liv. Dr. Jekylls tragedie ligger i hans manglende evne til å akseptere Mr. Hyde som en del av seg selv, noe som til slutt fører til hans undergang.Implikasjoner for Moderne SelvutviklingStevensons fortelling gir oss en tidløs påminnelse om farerne ved å nekte for og undertrykke deler av vår personlighet. I en tid hvor selvutvikling og personlig vekst er i fokus, tilbyr historien om Dr. Jekyll og Mr. Hyde verdifulle innsikter. Ved å konfrontere og integrere vår egen skygge, kan vi arbeide mot en mer helhetlig forståelse av oss selv, noe som er essensielt for ekte selvutvikling og for å leve et meningsfylt liv.Stevensons verk gir oss dermed ikke bare en fengslende fortelling, men også en dyp psykologisk innsikt i menneskets natur. Det tjener som en påminnelse om at veien til selvforståelse og helhet går gjennom anerkjennelse av alle deler av oss selv, inkludert de vi kanskje helst vil fraskrive oss.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg ble invitert til en panelsamtale på Litteraturhuset i Oslo 19. januar 2023. Det var biologen og opphavskvinnen til prosjekt «åpenhet» som inviterte, og tema var forventninger. Det er et stort tema, og vi var på forhånd usikre på hvilken retning samtalen ville ta. For å ha en viss kurs på kvelden, hadde vi fått utlevert en liste med en del spørsmål vi skulle tenke på i forkant. Lista lød som følger:Hvilke forventninger hadde dere til livet?Hvor kommer forventningene fra?Hvordan kan vi justere forventningene, eller sitter de som spikret i oss?Forventninger til livet, blir det vår Identitet?Hvor fritt kan vi egentlig handle? Hvordan kan vi selvstendige valg basert på våre verdier?Hvilke forventninger har vi til kjærligheten?, parforholdet?Strenge sosiale normer i samfunnet, hva gjør det med forventningene?Forventninger til andre, hvordan de skal oppføre seg, reagere? Hva gjør det med våre relasjoner?Forventninger til samfunnet, hva samfunnet skal gjøre for oss. Er vi for kravstore?Reklame: Alle fortjener en god alderdom, Hvordan kan vi si at vi fortjener noe som helst?Hva gjør det med oss når forventninger ikke innfris?I dag som vi har alle muligheter er risikoen for å mislykkes stor. Har vi egentlig alle muligheter? Føler vi oss mer mislykkede nå enn før?Hva er positivt med forventninger?Målet var å svare på disse spørsmålene, og jeg tror vi var inno de fleste. Det var en filosof, en biolog, en teolog og meg selv som er psykolog som skulle entre scenene og forsøke å navigere i forventningenes psykologi. I dagens episode skal du få være med til Litteraturhuset. Velkommen til en forventningsfull episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En rød tråd gjennom store deler av selvutviklingslitteraturen handler om vennskap og relasjoner. Bak tilsynelatende manipulerende og sjofle titler som ”How to win friends and influence people” av Dale Carnegie eller ”People skills” av Robert Bolton, gjemmer det seg en varm og enkel beskjed: Vær medfølende og interessert i andre mennesker. Venner kan ikke vinnes, men det er noe man får ved å lytte til andre, gi dem en betydning og vise respekt.Venner er uhyre viktig, men også komplisert. Mange vennskap krever stor investering, tålmodighet, raushet, forståelse, motstand, mot, åpenhet, sårbarhet, innsikt, karakterstyrke, impulskontroll, timing og mange andre menneskelige og mellommenneskelige egenskaper. Relasjoner er det viktigste vi har, men også blant våre mest utfordrende domener. Å ha gode venner gir oss bærebjelker i livet. Å være en god venn gir oss betydning, tilhørighet og fellesskap. Gode relasjoner er som regel likestilte. Man gir og ta og denne balansen kan fluktuere litt avhengig av partenes overskudd og situasjon. Det kan være givende å være en støttespiller for et annet menneske, og det kan være livsviktig å føle seg ivaretatt når man selv står på kanten av stupet. Relasjoner hvor man bare gir, uten å kreve noe tilbake, kan imidlertid skape en form for ubalanse hvor mer destruktive følelser langsomt tærer på vennskapet. Det finnes også vennskap som vi på sett og vis har sklidd inn i, og deretter blitt værende uten overveldende gode grunner.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I november 2022 skulle jeg på et såkalt nettverksmøte i klassen til min sønn på 10 år. Det er et arrangement hvor foreldre skal møtes for å etablere en dialog, snakke om ting som eventuelt er utfordrende og gi en liten status presens på situasjon for eget barn. Det er i utgangspunktet en ganske god idé, men det er også en litt utfordrende arena. Noen vil ha felles kjøreregler for alle hva angår sosiale medier og skjermtid, mens andre får en en slags «kløe» for alt som handler om å gå i samme takt på alle områder. Noen mener at de kjenner sitt barn best og må få bestemme egne regler ut i fra det behovet barnet har, mens andre argumenterer for at felles regler for hele klassen gjør at man unngår følelsen av urettferdighet og presset som oppstår på foreldre når noen barn får lov til mer enn andre barn og så videre. Derfor er et nettverksmøte en potensielt sett utfordrende situasjon, og selv er jeg litt redd for å gå dit. Det kan handle om mange ting, men i klasser med høy moral og mange «korrekte meninger», kan man lett komme til å føle seg litt dårlige enn de andre, og det er vel den følelsen jeg forsøker å manøvrere utenom de gangene jeg velger å ikke gå på denne typen møte. Men i dag måtte jeg gå fordi jeg hadde sagt ja til å innlede hele møte med et kort foredrag om aktuell tematikk i en 6. klasse. Derfor stilte jeg opp på foreldremøte med høyere puls enn vanlig, og min oppgave var å sette scenen for en samtale mellom foreldrene i etterkant av min innledning. Så i dag har jeg en litt spesiell episode. Du skal nemlig få være med på foreldremøte, noe som kanskje ikke høres så aktuelt ut, men jeg tror at tematikken knyttet til prestasjonsangst, utenforskap, mobbing og perfeksjonisme er noe de fleste kan relatere til. Velkommen til nettverksmøte for 6. trinn på en barneskole i Kristiansand.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden reflekterer jeg løst og fast over mulighetene for å leve et meningsfullt liv, eller rett og slett muligheten for å være lykkelig. Å være lykkelig er noe de fleste anser som attraktivt. Det handler ikke bare om å smile og føle seg psykisk oppstemt, men også vår fysiske helse er sterkt påvirket av vårt nivå av lykke. Hver gang vi opplever positive følelser, pumper hjernen vår ut nevrotransmittere som på folkemunne kalles for lykkehormoner. Disse hormonene har også en svært velgjørende effekt på en rekke av våre kroppslige funksjoner. Når man opplever mange positive følelser, øker altså nivået av lykkehormoner, men samtidig reduseres nivået av stresshormoner som Kortisol. Kortisol har en kjent negativ innvirkning på menneskers immunforsvar, og mye stress har vist seg å fremskynde aldring, gjøre huden vår mer sårbar og tynn, samt svekke styrken på skjelettet. Kort sagt vil mer lykke føre til mindre stresshormoner som igjen forbedrer vår helse på dramatisk vis. Dermed bør mennesker ha et sterkt insentiv for å finne veier til en form for harmoni som besørger en følelse av tilfredshet ved livet.Mennesker som rapporterer høy grad av lykke har sterkere immunforsvar, har mindre sykefravær, oppholder seg mindre på sykehus og har generelt sett bedre helse. Når de såkalte «lykkeligste» blant oss faktisk blir syke, har de færre symptomer og tilfrisking skjer raskere. Lykkelige mennesker har også en langt lavere risiko for hjerteinfarkt. En litt spesiell, men interessant studie, er gjort blant 750 skuespillere som har vært nominert til Oscar. Studien viste at de som faktisk vant en Oscar, levde i gjennomsnitt fire år lengre enn de som bare var nominerte. Poenger er uansett at lykke ikke bare gjør deg glad, men det er også ekstremt viktig for din generelle helsetilstand. Dermed tar jeg fatt på dette tema nok en gang, og du som følger SinnSyn vet at det har vært oppe til drøfting flere ganger tidligere på denne podcasten. Men siden det er så uhyre viktig, tar vi en runde til. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er forsvarsmekanismer? Det er et spørsmål jeg har stilt her på podcasten mange ganger, men jeg stiller det nok en gang. Forsvarsmekanismer er atferd som folk bruker for å distansere seg fra ubehagelige hendelser, handlinger eller tanker. Det er en teori som virkelig kaster et interessant lys over ulike mekanismer i den menneskelige psyke, og derfor er det en tematikk som stadig dukker opp på SinnSyn.Ideen om forsvarsmekanismer kommer fra psykoanalytisk teori. Det er teoriene som betrakter den menneskelige personlighet som samspillet mellom tre komponenter: id, ego og super-ego. I dynamikken mellom psykens ulike instanser og ytre faktorer, vil det konstant oppstå ulike konflikter, og noen konflikter blir så overveldende at det psykiske forsvaret må gripe inn og eventuelt avvise enkelte av elementene for å avhjelpe konflikten. Det gjør ting enklere å håndtere, men man mister nyansene og kompleksiteten, og noen ganger blir man fremmed for de egentlige drivkreftene i egen motivasjon.Ideen om forsvarsmekanismer ble først foreslått av Sigmund Freud på slutten av 1800-tallet. Ifølge disse teoriene er forsvarsmekanismer en naturlig del av psykologisk utvikling, men mange av dem opererer ubevisst. Det vil si at vi kan få en større innsikt i oss selv og andre mennesker dersom vi klarer å identifisere det psykiske forsvaret, og nettopp det er tema for dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det finnes selvfølgelig litteratur som handler om forskjellen og forholdet mellom eksempelvis ekstrovert og introvert, intuitiv eller sansende og emosjonelt åpne mennesker og mer lukkede mennesker. Det finnes et hav av polariteter som betegner ulike aspekter ved det å være menneske, og hvert enkelt menneske befinner seg på et kontinuum mellom denne typen polariteter, og vi sklir nok litt frem og tilbake mellom ulike poler avhengig av dagsform, kontekst og tusenvis av andre faktorer. Jeg mener at polariteter som beskriver ulike holdninger eller tendenser i menneskets psykologi kan være fruktbare dikotomier for å forstå oss selv i møte med andre. Det kan kaste lys over likheter og forskjeller som bidrar til en større forståelse oss i mellom. I dag skal jeg ta for meg en slik dikotomi som er litt mer betent enn de andre, nemlig forholdet mellom det maskuline og det feminine. Kort sagt er maskuline kvaliteter assosiert med handlekraft, regler, hierarkier og dominans, mens det feminine assosieres med tilknytning, omsorg, intuisjon og relasjon. Jeg mistenker at dette er en dikotomi som opererer på en dynamisk måte i alle menneskers psykologi. Hos noen finner vi en overvekt av maskuline krefter, mens andre har en overvekt i feminin retning. For stor ubalanse kan føre til bestemte former for patologi og skjevutvikling, både hos enkeltmenneske og på samfunnsnivå. Problemet med disse begrepene er at de også gir assosiasjoner til kjønn. Det betyr at sjansen for å havne i en skuddveksling mellom de kjønnsliberale og de mer kjønnskonservative, hvis det er en betegnelse som kan brukes, er ganske stor. Og den type skuddvekslinger er ofte mer utmattende enn lærerike, mer fiendtlige enn forsonende og mer stivnakkede enn fleksible. Helst vil jeg nok utenom denne kontroversen, og forhåpentligvis klarer jeg det sånn noenlunde i dagens episode. Kanskje kan polaritetene mellom det maskuline og det feminine nesten skilles fra våre kjønnskonstruksjon, og sånn sett åpne for at dette er et dikotomi som kan kaste lys over ulike elementer i oss selv, og ikke minst samfunnet for øvrig.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva ville skje hvis Starbucks-baristaen din spurte hvordan du hadde det, og du svarte ærlig? Tenk deg at du fortalte ham at du faktisk opplever en følelse av ulmende angst og dyp sorg preget av håpløshet?Neste gang du tar turen innom Starbucks, er sjansen stor for at han smilte nervøst før han overlot deg som kunde til sin kollega. Realiteten er at selv om vi spør folk hvordan de har det, vil vi egentlig ikke vite det. Og vårt begrensede ordforråd for våre egne følelser gjør det vanskelig å beskrive dem utover «Fint», «travelt» eller bare «OK».Dette er ikke en generell kritikk av mennesker. Jeg mener ikke at mennesker er egoistiske og overfladiske på et generelt nivå, men jeg tror snarere at mange mennesker mangler en form for emosjonell kompetanse som gjør denne typen samtaler om følelser vanskelig, og alt som er vanskelig er litt anstrengende. Det er imidlertid slik at vanskelige følelser blir mindre vanskelige hvis vi klarer å gi dem et adekvat uttrykk. Hovedbudskapet i mye av psykologien rundt følelser er dermed som følger: Å tematisere sterke følelser med nøyaktighet og spesifisitet gjør dem mindre skumle eller overveldende.Følelser er komplisert, og de befinner seg i en kontekst hvor de kan ha høy intensitet, være sterke, men likevel dunkle, overveldende, skremmende, uønskede eller motiverende. Hvis du opplever en følelse med høy intensitet og denne følelsen er svært ubehagelig, er det fristene å unnslippe denne følelsen ved å distrahere seg selv, men her er det altså det motsatte du bør gjøre. Det er viktig å finne en så nøyaktig beskrivelse og forståelse av følelsen som mulig. Er du rasende, eller bare irritert? Er du redd, eller bare litt bekymret? Disse distinkte følelsesnyansene har veldig forskjellige implikasjoner på hvordan du føler deg.Mange av oss frykter å merke på disse sterke følelsene, for oss selv og andre. Det er som om å snakke høyt om dem vil gjøre dem mer ekte. Men det motsatte er sant – nøyaktige uttrykk for følelser er det første skrittet på veien for å dempe overveldende følelsers potensielle destruktive kraft.Å artikulere følelsene våre i et klart språk hjelper oss ikke bare å forstå dem, men lar oss også få hjelp. Hvis andre forstår hva vi føler, kan de være mer empatiske og villige til å gi støtte, sympati eller tilpasset veiledning. Og det samme gjelder med hensyn til vår forståelse av andre. I dagens episode av SinnSyn skal vi videre i følelsespsykologien. Vi skal se på de tre vanligste grunnene til at folk undertrykker følelser, og dernest fire konsekvenser eller omkostninger som følger i kjølvannet av et undertrykt følelsesliv. Det var en kort oppsummering av dagens tematikk. Vi du har mer SinnSyn hver måned, og tene mentale muskler ved hjelp av psykologiske vekter, håpe jeg at du besøker mitt mentale treningsstudio på patreon.com/sinnsyn eller via SinnSyn-appen som kan lastes ned fra App Store eller Google Play. Søk på SinnSyn, last ned appen og få et mentalt treningsstudio rett i lomma: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange mennesker faller utenfor dagens krevende og mangfoldige yrkesliv. De greier ikke presset og blir stresset og til slutt utbrent. Små valg og prioriteringer kan oppleves overveldende og vanskelige.Undersøkelser av hjerterytme, og andre objektive, fysiologiske og målbare funn viser positive sammenhenger mellom natureksponering og helsetilstand.Opplevelsen av egen helse og livskvalitet påvirkes altså positivt i møte med natur. Hjerterytmen endres, og følelsen av velvære stiger ved å se på naturbilder, se ut på et fint naturlandskap, eller ved å gå gjennom en park eller grønn lunge i et urbant miljø.Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap forsker de på helsegevinster knyttet til naturopplevelser. De bruker blant annet virteulle virkeligheter for å måle hvilken effekt naturskjønne landskaper har på mennesket. I dagens episode skal jeg også snakke en del om min nye «hobby», nemlig naturopplevelser i VR briller.Mennesker reagerer fysisk og psykisk på omgivelsene de utsettes for. Og vi reagerer med en gang. Men hvor lenge effekten varer, er ikke helt kartlagt enda.Da de startet disse studiene rundt 2006, ble forskerne overrasket over at forskjellen mellom “å være i” naturen og å eksponeres for naturen via bilder, ikke var større. Det er en uttalelse fra professor Gary Fry til forskning.no.Han er imidlertid ikke redd for at det å se på bilder eller filmer av flotte landskap vil føre til mindre satsning på fine og helsefremmende uteområder, men det kan nok hende at den digitale virkeligheten fanger oss så ettertrykkelig i smarttelefonen at tiden vi tilbringer i naturen blir stadig mindre. Det er i så fall en utvikling med ganske alvorlige konsekvenser hvis vi skal tro på forskningen som viser en viktig sammenheng mellom natur og helse.Biologisk og fysiologisk er vi der vi var for 10 000 år siden. Mennesket vil være ute i naturen, og for mye inneliv påvirker oss negativt.Disse konklusjonene er ganske veldokumenterte i forskningen på området, og i dagens episode skal du få være med inn i biblioterapi hvor tema er friluftsliv og psykisk helse. Har naturen en kurativ, forebyggende og velgjørende effekt på menneskers psykiske og fysiske helse? Svaret ar et rungende «JA», og nå skal du få høre hvorfor. Jeg vil også adressere forholdet mellom teknologi og natur. Det er umulig å komme forbi at vi er en teknologisk art, men skjermer, algoritmer og sosiale medier har dratt vår oppmerksomhet vekk fra naturen, og spørsmålet er om det er mulig å finne et slags kompromiss hvor natur og teknologi ikke utelukker hverandre, men snarere integreres. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Følelser strømmer gjennom kroppen vår hele tiden. De påvirker hvordan vi tenker og tar beslutninger, hvordan vi forholder oss til barna våre, og hvordan vi oppfører oss på skolen eller jobben. Ved å ta seg tid til å utvikle vår emosjonelle intelligens, bygger vi sunne relasjoner med følelsene våre. Og dette hjelper oss å bli mer motiverte, empatiske og robuste. Spørsmålet er hvordan man utvikler emosjonell intelligens. Dersom vi skal bli habile syklister eller lære oss venstrehånds hekling, må vi øve og sette oss inn i teknikkene som kreves. Vi tenker kanskje at følelser er noe vi er født med, og dermed noe vi bør mestre uten øvelse, men dessverre er det ikke slik. De fleste er også født med en grad av finmotorikk, men man må likevel øve lenge for å bli en balansekunstner. Håndtering av følelser er noe vi må lære på samme måte som vi lærer oss andre ting. Men hvis vi blir flinke på å identifisere, forstå og uttrykke våre følelser på en nyansert måte, er det en egenskap som gjør underverker for vår psykiske helse, våre relasjoner og generelt sett for vår evne til å leve et rikt og godt liv. Derfor er dagens episode her på SinnSyn viet til et dypdykk i følelsenes psykologi. Velkommen skal du være!AvslutningNår du opplever intense følelser, aktiverer kroppen din stressrespons. Dette betyr at pulsen går opp, og kroppen din blir oversvømmet med stresshormoner. For å roe ned denne stressreaksjonen, prøv å øve to minutter med oppmerksom pust. Sitt et behagelig sted, og lukk øynene. Pust deretter naturlig gjennom nesen i to minutter, med fokus på pusten. Pulsen din vil avta, og du får mer plass til å reflektere over følelsene dine. Hvis du trenger mer innsikt og veiledning i denne typen teknikker, har jeg et bibliotek med øvelser og instruksjoner på mitt mentale treningsstudio. Vi du ha mye mer SinnSyn hver uke og tilgang til alt man trenger for å komme i form både mental og psykisk, håper jeg at du sjekker ut SinnSyn-appen og blir medlem på mitt mentale treningsstudio. Takk for følge, og velkommen tilbake i neste episode!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg kan gå med på at en viss grad av selvkritikk er viktig, men det kommer altså helt an på takt og tone i måten du kritiserer deg selv på. Ofte leverer vi kritikk av oss selv på en spydig og nedlatende måte, og den typen selvsnakk er ikke spesielt oppbyggende. La oss si at du kommer for sent til en avtale. Kanskje sier man til seg selv at «dette er typisk meg. Jeg er så utrolig dum! Jeg får faen ikke til noen ting, ikke engang å stille opp på riktig tidspunkt». Denne typen beskjeder til seg selv er både sårende og nærmest fiendtlig formulert. Det kan hende at denne formen for selvkritikk motiverer deg til å sette på en alarm før neste møte, slik at du kommer på tiden neste gang, men denne typen motivasjon har sine omkostninger. Å motiveres av negativt selvsnakk baserer seg dypest sett på frykt. Vi forsøker å skjerpe oss fordi vår indre kritiker påfører oss følelsesmessig smerte, og denne smerten vil vi helst unngå. Frykt er motiverende, men også beheftet med en del andre konsekvenser.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dagens episode skal blant annet handle om tilknytningsteori, men det skal også handle om tillitsbrudd i viktige relasjoner. Jeg skal snakke om hva som skjer når barn blir sviktet av sine omsorgspersoner og hvordan deres reaksjoner kan ligne reaksjonene til voksne mennesker som blir sviktet. Jeg skal zoome inn på utroskap og hvilke utfordringer som dukker opp når to mennesker skal forsøke å gjenopprette samliv og tillit etter utroskap, og jeg skal innom ulike varianter av utroskap, men alt sammen skal rammes inn i tilknytningsteorien basert på studier av John Bolwby, Mary Ainsworth og mange flere. Som avslutning på dagens episode skal jeg også presentere en ganske interessant liste. Det er nemlig en kjent samlivsekspert og psykologiprofessor som har laget en liste med 15 spørsmål som du kan stille deg selv om din egen relasjon. Dette er et slags svar på et spørsmål denne eksperten, som heter Gary W. Lewandowski får oftest, nemlig«Hvordan vet jeg at jeg er i et forhold med den riktige personen?»Lewandowski er altså parekspert, psykologiprofessor ved Monmouth University i New Jersey, og grunnlegger av nettsiden Science of Relationships.Nå har professoren satt sammen en liste med 15 spørsmål, som skal hjelpe folk å finne svar på dette dilemmaet: Er jeg sammen med rett person? Hvis du lurer på det, kan du få med deg smørbrødlista over relasjonelle spørsmål som gir deg svaret. Hvis du svarer Ja på alle 15 spørsmålene, så er du ganske trygg. Men først skal vi altså gjennom en tilknytningsteoretisk episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Perfeksjonisme er et trekk som gjør livet til en uendelig kamp for stadig bedre prestasjoner eller et plettfritt utseende. En sunn form for perfeksjonisme kan fungere motiverende og få oss til å overvinne motgang og oppnå suksess. Når det er usunt, fungerer det som en livsødeleggende mentalitet.Det som gjør ekstrem perfeksjonisme så giftig, er ikke bare at motivasjonen er tuftet på fremtidig suksess, men også konstant fokusert på å unngå fiasko, noe som resulterer i en grunnleggende negativ orientering. Man er drevet av frykt for å feile, noe som gjør enhver handling ganske skjebnesvanger. En vaskeekte perfeksjonist klarer ikke å forholde seg lekent og nysgjerrig til livet, men lever på en undertone av frykt for fiasko og hele tiden på vei til et resultat langt der fremme. De legger ikke merke til gleden ved å være underveis, utforske nye ting, prøve og feil, korrigere seg selv og stå på videre. Veien til målet, som dypest sett er nesten hele livet, er noe perfeksjonisten bare skal gjennom, hvorpå den perfeksjonistiske livsfilosofien sørger for at livet preges av misnøye, utålmodighet og fravær av glede og livslyst.Perfeksjonisten tror ikke på ubetinget kjærlighet, og forventer at andres hengivenhet og godkjenning skal være avhengig av en feilfri forestilling.Perfeksjonisme drives hovedsakelig av et indre press tuftet på et inderlig ønske om å unngå fiasko, for å dempe en mer elle mindre innbilt fordømmelse. Det er sannsynligvis også en sosial komponent, fordi perfeksjonistiske tendenser har økt betydelig blant unge mennesker de siste 30 årene, uavhengig av kjønn eller kultur. Det antas at mer akademisk og profesjonell konkurranse spiller en rolle, sammen med den gjennomgripende tilstedeværelsen av sosiale medier og det økende antall plattformer hvor muligheten for å sammenligne seg med andre er påtrengende.Hva kjennetegner en perfeksjonist?Det kan du høre mer om ved å laste ned SinnSyn-appen her:  https://www.sinnsyn.no/download/Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fri vilje er et filosofisk begrep som beskriver bevisste individers evne til å styre tanker, valg og handlinger uavhengig av naturlige eller overnaturlige faktorer. Dette er et tema jeg har drøftet tidligere her på podcasten, men som mye av tematikken her på SinnSyn, blir man sjelden helt ferdig tenkt rundt noe som helst. Derfor vender jeg tilbake til fri vilje i dagens episode, og jeg skal snakke en del om hvorfor vår holdning til egen frie vilje spiller en helt avgjørende rolle for både psykisk helse, relasjonene våre og måten vi lever på. Evnen til fri vilje har lenge vært en viktig problemstilling innen religion, vitenskap, filosofi og etikk. Filosofer som Aristoteles, Immanuel Kant, Jean-Jacques Rousseau og Thomas Hobbes har hatt populære teorier om dette. Disse er likevel bare spekulasjoner, og fortrinnsvis basert på tankeeksperimenter og mental gymnastikk. I min bok, Psykologens Journal (som du for øvrig kan få kjøpt i min bokhandel på webpsykologen.no), skriver jeg et helt kapittel om fri vilje, nettopp fordi det er et av disse mest sentrale eksistensielle spørsmålene, som det er nesten umulig å bli klok på, men likevel en slags filosofisk gåte som kan skjerpe våre mentale evner dersom vi bryner hodet vårt på disse eldgamle dilemmaene. Og som nevnt kan måten vi tenker om fri vilje på, virkelig påvirke alt i livet. Hvis vi endrer vårt syn på fri vilje, fordi en eller annen teori om tematikken virker overbevisende, kan det få skjellsettende konsekvenser for livet vårt. «Hvorfor det?» Tenker du kanskje. Er ikke det et ganske ubetydelig spørsmål som kun angår filosofer med autistiske trekk i et bortgjemt hjørne av landets universiteter. Jeg vil på stå at det ikke forholder seg slik. Spørsmålet om fri vilje, og hvordan vi svarer på det, er virkelig av betydning for alt mellom himmel og jord, og i dagens episode skal jeg snakke om hvorfor.Mentalt treningsstudioVil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vår folkelige antakelser om narsissisten er at vedkommende er langt over gjennomsnittlig selvopptatt, selvgod og overfladisk, men bak fasaden føler narsissisten seg liten og usikker på hvem han er.I psykoanalysen beskrev Sigmund Freud to typer narsissisme. Den første kalte han «primær narsissisme» og forstod den som en naturlig tilstand hos nyfødte barn. «Sekundær narsissisme» referer til en utvikling hvor personen kom uforrettet ut av spedbarnstadiet og dermed vokser opp med udekkede behov for bekreftelse av sitt eget «Selv». Dersom man ønsker å lese hva Freud har å si om personlighet, vil jeg mene at det er hans Forelesninger til innføring i psykoanalyse som er lettest tilgjengelig og gir den beste oversikten. I denne boken sammenfatter psykoanalysens grunnlegger sine studier av sjelelivet.Vår tenker altså ofte på narsissisten som forholdsvis selvopptatte og overfladiske. Det er kanskje en ganske riktig observasjon fra et andre eller tredjepersonperspektiv, men fra narsissistens eget perspektiv finner man en overveiende usikkerhet på eget «Selv». Personen forsøker å kompensere for denne uklare oppfatningen av seg selv ved å tilstrebe bekreftelser fra omgivelsene. Han eller hun rammes av en slags følelse av kaotisk tilintetgjørelse dersom omgivelsene ikke til stadighet attesterer deres eksistens.Jeg vil kort gi deg en innføring i narsissisme-begrepets opphav. Det kommer fra gresk mytologi, og kanskje mange av dere kjenner historien, men her er det uansett: Narkissos var i henhold til gresk mytologi en jeger i Boiotia som var kjent for sin fysiske skjønnhet. Han var også stolt og foraktet de som elsket ham. En av de som forelsket seg i ham var nymfen Ekho. Gudinnen Nemesis, den som straffet hybris (som altså er betegnelsen på det at et menneske i overmot eller hovmod går ut over de grensene som gudene har satt for menneskelige handlinger) merket seg Narkissos’ oppførsel. Da Narkissos så sitt eget speilbilde i et tjern, straffet Nemesis ham med å bli forelsket i sin egen refleksjon. Ute av stand til å forlate skjønnheten i sitt eget speilbilde, mistet han vilje til å leve. Han ble fortapt stirrende på sin egen refleksjon inntil han døde. Den romerske dikteren Ovid har utvidet myten med flere detaljer. Narkissos er opphavet til begrepet narsissisme, en psykisk tilstand for en som er sykelig selvopptatt, selvforelskende, og fiksert på seg selv og sin fysiske tilstand. Dette er en gammel myte fra oldtidens Helles, men man trenger ikke å gå flere tusen år tilbake i tid for å observere dette fenomenet. Kanskje er vår moderne verden full av historier som poengterer narsissismen sørgelige tilstedeværelse i menneskelivet mer ettertrykkelig og sannferdig enn greske vandrehistorier.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skam er en følelse som refererer til den vi er som menneske. Å føle på skam er ofte litt diffust og uhåndgripelig. Det er en nagende opplevelse av å være feil eller verdiløs som menneske. Når vi føler det slik, er det mange som reagerer på en tilsynelatende fornuftig måte, nemlig ved å kritisere seg selv og svinge pisken over egen tilkortkommenhet. Det er nesten som om man tror man løser problemet med skam gjennom selvkritikk, men faktum er at man sannsynligvis kun opprettholder et psykisk økosystem hvor skammen avstedkommer selvkritikk som igjen gir skammen legitimitet og lar den vokse, som en slags psykisk kreftsvulst. Skam er tema for dagens episode av SinnSyn, men jeg skal også snakke om forholdet mellom skam og skyld, og ikke minst forholdet mellom å faktisk være skyldig kontra det å ha en subjektiv opplevelse av å være skyldig, nemlig skyldfølelse. Skyldfølelse er det du kjenner når du har gjort noe galt mot noen og du vet det. Skyld er ment å få deg til å reparere det du har gjort av skade på en viktig relasjon. Det er nært beslektet med følelsen av skam, men er gjerne mindre intens.Men i motsetning til skam er ikke ønsket å gjemme seg eller forsvinne, men heller å nærme deg den andre, reparere, vise anger, si unnskyld eller hjelpe den andre. Dette handler ikke om å sikre deg at du ikke har gjort noe galt, men heller om å bevare eller gjenopprette relasjonen til den andre. Hvis du skal si unnskyld til noen du har såret er det derfor viktig at du faktisk viser genuin anger, uten å ta for mange forbehold eller gi bortforklaringer, slik at den andre kan tilgi deg. Hvis du vil lese om hvordan du kan si unnskyld, kan du trykke her.Skyld er ganske vanlig som sekundærfølelse. Mange får dårlig samvittighet for følelser de har. Det kan typisk være å føle skyld for å ha blitt sint, for eksempel på en forelder. Da er det altså ikke snakk om skyldfølelse for å ha gjort noe galt, men for å føle seg sint. Hvis du blir sint og går til angrep på noen, så er skyld trolig en god ting. Hvis du får skyldfølelse for å ha følt som du følte, så er skylden sekundær. Man kan også kjenne mye skyldfølelse mot andre hvis du egentlig er redd for at de skal forlate deg.Overdreven skyldfølelse kan være problematisk og gjøre at du setter deg selv til side. Som oftest skyldes det at du på ulike måter har blitt fortalt at andres følelser og behov er viktigere enn dine egne. Du strever i så fall med å gjøre viktige ting for å ivareta deg selv og kanskje også de rundt deg. En viktig motgift mot problematisk skyldfølelse er selvhevdende sinne, og å stå opp for at dine behov også er viktige. Dette kalles å endre følelser med følelser.Det kan også tenkes at du i det du ikke tar hensyn til egne behov, men hele tiden gjør andre til lags, så vil du tilsynetaltende håndtere en underliggende skyldfølelse, men du vil også oppleve mer av en mer eksistensiell form for skyldfølelse. Den eksistensielle skyldfølelsen er annerledes enn den interpersonlig skyldfølelsen. Interpersonlig skyldfølelse dukker opp når vi har begått en urett ovenfor noen andre, mens den eksistensielle skyldfølelsen dukker opp når vi begår urett mot oss selv, eller når vi ikke tar hensyn til egne behov og preferanser. Dermed vil selvoppofrelse som strategi for å unngå skyld, kanskje kontre den interpersonlig skyldfølelsen, men eskalere den eksistensielle skyldfølelsen, og nok en gang er vi inne i et psykologisk økosystem som forringer vår livskvalitet betraktelig.Skyld og skam er altså tema for dagens episode av SinnSyn. Velkommen!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dagens episode skal handle om nett-troll, narsissisme og konspirasjonsteorier. Mennesker orienterer seg etter tanker og følelser, og nyanserte tanker gjør bevegelsene våre litt mer komplisert, mens ensporede verdensanskuelser forenkler tilværelsen og deler den opp i rett og galt, ondt og godt, venn og fiende. Denne typen dikotomier gjør det lettere å orientere seg, men verden er sjelden så svart/hvitt. Vi oppnår en slags orden i kaoset ved å forholde oss skråsikkert til egne ideer og perspektiver, men prisen vi betaler er dårlig oppløsning på bildene vi har av oss selv, andre mennesker og verden for øvrig. Flere nyanser gjør fiendebildene mer kompliserte, noe som aktiverer følelser av motstridende valør, noe som i neste omgang anstifter en tvil der vi tidligere var bombastiske og skråsikre. I dagens episode skal jeg begynne med å presentere en artikkel fra Psykologitidsskriftet som handler om konspirasjonsteorier. I Norge er det Asbjørn Dyrendal som er ekspert på konspirasjoner, og han kan vise til en del interessant forskning hva angår mennesker som abonnere på konspirasjonsteorier. I andre segment skal du få være med til en økt hvor jeg tenker fritt rundt ekkokamrene i den digitale sfæren, tilbøyeligheter til konspirasjonstankegang, narsissisme og nett-troll. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.