SinnSyn

De fleste har hørt at for mye stress er skadelig for oss. Det kan forårsake diabetes, overvekt, hjerte- og karsykdommer, hukommelsessvikt fordøyelsesbesvær og mye mer. Den mest hardtslående informasjonen om stress rapporterer at langvarig stress øker sjansen for en fortidig død med 43 %. Det er skremmende, men denne studioet sier samtidig at dette kun gjelder de som tror at stress er skadelig. De som opplever mye stress, men anser at stress er en normal del av livet, har ikke de negative helsekonsekvensene i samme grad. Det er interessant, og de antyder at holdningen vi har til stress er avgjørende. Nettopp det poenget skal vi forfølge videre i dagens episode, men først: Hva er egentlig stress?Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Grubling er som å sitte i en mental gyngestol. Tankene går frem og tilbake uten at du kommer noen vei.Dagens episode skal handle om grubling. Grubling må skilles fra annen form for tenkning som planlegging eller problemløsning. Mange kan forveksle disse tenkemåtene. Grubling kjennetegnes ved å være negativ, selvfokusert og sirkulerer rundt hvorfor negative erfaringer skjedde som det gjorde. Noen mener at grubling handler om fortiden, men bekymringer knytter seg til fremtiden. Å sette seg «mentalt fast» i fortiden kan føre til depresjon, mens uro for fremtiden kan avstedkomme angst og stress-symptomer.For å slappe av eller falle i søvn, kan man ikke fortsette å tenke aktivt på problemer. Man kan i alle fal ikke gruble seg i søvn, og derfor er det viktig at man vet hvordan man tar en mental pause, akkurat som man vet å ta en pause når man skal gå en lang tur. Det første du kan gjøre er å avsløre grublingen for det den er. I det du merker at du begynner å gruble, kan det derfor være lurt å spørre seg selv om grublingen har noen nytteverdi; og videre finnes det egentlig noe svar på det du grubler på?Er tankene som begynner å kverne av det negative slaget, som bare bidrar til å skape stress og håpløshet, eller såkalt «resirkulering av gruff», som professor ved NTNU, Hans Nordahl kaller det? Da er det viktig å la tankene passere og i stedet fokusere utover mot situasjonen du er i, her og nå.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvis alt går som planlagt, blir dette episode 400. Da har jeg holdt på en god stund, og jeg anger ikke. Jeg synes det er veldig givende å drive denne podcasten, og det lar seg gjøre med støtte fra dere som hører på. Det vil si at dere som har lastet ned appen og etablert et abonnement på mitt Mentale Helsestudio, er dere som gjør denne podcasten mulig hver eneste uke. Det samme gjelder dere som har etablert et abonnement på patreon.com/sinsyn. Jeg vil benytte anledningen til å takke for den støtten dere gir dette prosjektet.Last ned appen her:      Jeg har full forståelse for at alle ikke kan støtte dette prosjektet, og de det gjelder skal få det viktigste via denne podcasten. Hvis dere likevel liker podcasten og vil bidra, kan det gjøres ved å gi podcasten stjerner og gode omtaler i Spotify, på iTunes og kanskje særlig i App Store der du finner SinnSyn appen. Du kan også anbefale podcasten til venner og bekjente eller dele den i sosiale medier. Alt dette hjelper SinnSyn å nå et større publikum, og dermed vår mulighet til å spre interesse og kunnskap om menneskets indre liv til så mange som mulig. Og vis du ikke har lastet ned appen enda, håper jeg du gjør det nå, og kanskje tar deg tid til å gi den gode skussmål i App Store. Det betyr veldig mye. Appen kan brukes uten abonnement, så det krever ikke at du melder deg inn i mitt Mentale Helsestudio. Jeg skal ikke dvele så mye ved jubileum på 400 episoder, men gå rett på sak. Jeg skal reflektere over følelsen av anger og dårlig samvittighet. Noen mener at livet bør leves uten så se seg tilbake eller angre på noe, men psykologien vil påstå at anger sannsynligvis er en følelse med en viktig funksjon. «Nei, jeg angrer ingenting» synger den franske sangerinnen Édith Piaf.Vel, det høres kanskje forlokkende ut, men er det troverdig? Er det mulig å gå gjennom livet uten å angre på noe? Og er det lurt?Det kan være små eller store ting. Noen angrer på en one-night-stand, andre angrer på at de fikk barn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det sies at 50.000 tanker flyr gjennom hodet vårt i løpet av en dag. De kognitive selvutviklings-teknikkene anbefaler at vi skal være litt mer bevisst innholdet i disse tankene. Vi har ikke kapasitet til å oppfatte alle tankene, men selv om vi ikke hører hva hjernen skravler om til enhver tid, vil det påvirke oss i handling og følelser. Derfor er det lurt å kaste et undersøkende blikk på hjernens tankevirksomhet, og kanskje vi oppdager at en del av tankene våre er svært kritiske eller pessimistiske. Kanskje mer nedslående enn det egentlig er grunn for. I så fall har vi oppdaget en mulig årsak til at vi ikke har den entusiasmen, drivkraften og vitaliteten vi kanskje kunne ønsket oss. Det neste spørsmålet er hvorfor vi tenker, mer eller mindre ubevisst, i slike baner.Her vil dybdepsykologien foreslå at tankene er driftet av ubevisst psykisk materiale. Tankene og følelsene vi er oppmerksomme på, er variantene som viser seg for vår bevissthet, mens årsaksforholdene som ligger til grunn for denne måten å tenke på, er ofte skjult for oss og stammer fra det ubevisste. Dermed er den mer psykoanalytiske delen av psykologen opptatt av å dykke ned i det ubevisste og avsløre dybden i vår motivasjon og måten vi tenker på. Her er det ofte tolkning av drømmer som representerer den såkalte kongevei til det ubevisste. Jeg skal til Freuds monumentale verk fra 1900: Drømmetydning, og vi skal se på hvordan drømmen kan fortelle deg viktige ting om deg selv, men på en kryptert måte.Tusenvis av ting påvirker alt vi tenker, føler og foretar oss uten at vi er klar over det. Hvis vi vil ha en dypere forståelse for alt som ligger i skyggen av vår motivasjon, våre tanker og følelser, kan en dypdykk i drømmenes fortettede uttrykksform kaste viktig lys over oss selv. Hør hele foredraget om denne tematikken på mitt «Mentale treningsstudio». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag, mentale øvelser og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv. Hvis du ønsker å høre mer om alt som gjemmer seg bak sceneteppet i psykens teater, og gå via veien via drømmetydning, kan du bla deg frem i patreon-episodene av SinnSyn og finne nummer #74 - Kryptert rapport fra det ubevisste. I tillegg finner du en øvelse basert på denne episoden som heter Øvelse 31 - Drømmetydning.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagligtalen bruker vi ordet narsissist om "en person som er altfor selvsentrert, ofte forfengelig og egoistisk", men forståelsen av narsissisme har mange lag. I dagens episode skal jeg nok en gang tilbake til de overdrevent selvopptatte eksemplarene av homo sapiens.I psykiatri og psykologi har begrepet narsissisme også viktig tilleggsdimensjon, nemlig at personene ikke bare er opptatt av seg selv, men også nyter seg selv, sine egenskaper, evner, suksesser og ytelser. Dermed skiller man narsissisme fra egoisme. Sistnevnte begrenser seg til tendensen til å bare tenke på seg selv og sin egen vinning. Egoismebegrepet forutsetter altså ikke det selvnytende, selvbeundrende aspektet som ligger i narsissismebegrepet.Nødvendig med noe narsissismeGjennom barndommen og oppveksten er det nødvendig med en viss grad av positiv speiling fra andre mennesker i form av ros og anerkjennelse (narsissistisk speiling). Dette er for at personen skal utvikle en rimelig grad av trygghet og selvfølelse. Det er også i seg selv normalt at en person kan oppleve begeistring og glede over sine evner, egenskaper og ytelser, og sette pris på («nyte») at andre gir slike tilbakemeldinger (narsissistisk gratifikasjon).Når narsissisme blir et problemDet oppstår imidlertid et problem når narsissismen blir så sterk at personen mister evnen til å se og anerkjenne andre, og bruker mer og mer energi på å nyte sin egen fortreffelighet. Dette kalles en narsissistisk forstyrrelse. Hvis disse karaktertrekkene er så markerte at det involverer funksjonssvikt eller lidelse for andre, snakker man om narsissistisk personlighetsforstyrrelse.Dette skriver Ulrik Malt ved universitetet i Oslo om narsissisme. I dagens episode skal jeg innlede med noe jeg selv har skrevet om narsissisme for en del år siden, og deretter skal du få være med til et foredrag hvor jeg drodler videre over selvopptatthetens psykologi.Mer på PatreonEr du blant de som synes tematikken er interessant, og gjerne vil høre mer, har jeg laget en episode til om narsissisme på min Patreon-konto. På Patreon kan du abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Hvis du melder deg inn nå for å dykke videre ned i narsissismens psykologi, kan du bla deg frem i premium-katalogen på Patreon og finne episode #72 - Elsk deg selv sånn passe. Eller du kan se min miniserie i tre deler (et videoforedrag) som jeg rett og slett bare har kalt «narsissisme». Takk for at du hører på SinnSyn, og velkommen til mer SinnSyn på Patreon. Nå skal vi inn i narsissismen skjøre landskap.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen ganger møter jeg mennesker som gjør ting som er direkte skadelig for dem. Noen ser det selv, men det stoppe dem ikke. Hvorfor gjør vi det vi gjør? Hva ligger til grunn for vår oppførsel, våre nederlag, vår suksess, våre følelser, tanker og handlinger? Hva er årsaken til at noen sliter med psykiske plager? Er det en nevrokjemisk ubalanse i hjernen, en genfeil eller en tillært måte å tenke på som avstedkommer en dyster livsfilosofi? Svarene på denne type spørsmål er komplekse, men også interessante. Dette er også essensen av psykologifaget. I dag skal jeg nok en gang åpne panseret på den menneskelige psyken og se hva som gjemmer seg av drivkrefter i «sjelens motor». Tusenvis av ting påvirker alt vi tenker føler og foretar oss uten at vi er klar over det. Hør hele foredraget om denne tematikken på mitt «Mentale treningsstudio». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv. Hvis du ønsker å høre mer om alt som gjemmer seg bak sceneteppet i psykens teater, kan du bla deg frem i patreon-episodene av SinnSyn og finne nummer 73 - Bak sceneteppe på oss selv.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg agerer ofte som en samfunnspsykolog når jeg bruker psykologisk teori for å overdrive og karikere problemer i kulturen og menneskene.Jeg er klinisk psykolog og psykoterapeut. Jeg er opptatt av enkeltmenneskets psykologiske disposisjoner, men jeg har også en samfunnspsykolog i magen. Det vil si at jeg er opptatt av tendenser i kulturen som enten fremmer eller forstyrrer god helles hos enkeltindividet. I dagens episode er jeg mer i den samfunnspsykologiske avdelingen. Jeg snakker til 25 leger som jobber i Equinor, og samtalen springer i ulike retninger, men handler mye om holdninger og forståelser av psykisk helse i det samfunnet som omgir oss. Dette er tredje del av dette arrangementet, og vi snakker om alt fra mobiltelefoner til NAV, til ADHD og meditasjon. Det som kjennetegner en samfunnspsykolog er at vedkommende anvender psykologisk kunnskap og psykologiske ferdigheter overfor individ, gruppe, system og organisasjon på ulike arenaer, fra familie, til nabolag, arbeidsplass, og samfunnsliv. Samfunnspsykologen har fokus på kontekstuelle, fremmende og hemmende faktorer som har betydning for folks helse og utvikling. Samfunnspsykologene bidrar med faglige innspill til politiske og administrative beslutningsprosesser, og formidler psykologisk kunnskap på ulike nivå i samfunnet. Denne ganger er det på en terrasse i skjærgården utenfor Søgne jeg skyter med psykologiske kanoner for å sette ting på spissen og meisle ut noen problemområder med min sedvanlige tendens til å snakke i store ord og benytte meg av overdrivelser. Velkommen til en ny og springende assosiativ episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å ta ansvar belønnes med mestring, mening og opplevelse av kontroll, mens ansvarsfraskrivelse betales med maktesløshet.Hva er mitt ansvar? Hvor mye ansvar kan jeg ta for egne tanker, følelser og handlinger? Når jeg ikke evner å bistå barna på en god måte, blir utålmodig og irritert, er det da mitt ansvar å hente meg inn? Eller er min utålmodige natur en del av mitt sosiale og genetiske opphav, og dermed en slags disposisjon for utålmodighet påført meg av mine forfedre og min arv? Kan det hende at hjernen min ikke er konstruert for tålmodighet, og dermed vil mine forsøk på å være tålmodig mislykkes gang på gang. Det er sant at jeg mislykkes, og det er ikke usannsynlig at det er mine erfaringer gjennom livet som gir grobunn for min litt rastløse natur, men selv om årsaksforholdet ligger i årsaker jeg egentlig ikke hadde noen kontroll på, må det fremdeles være mitt ansvar å trekke pusten dypt og senke skuldrene når barna gjør alt det jeg mener de ikke burde gjøre.Dette er et vanskelig tema, og når jeg snakker om det blir jeg ofte moraliserende og litt frekk. Jeg tror egentlig at alt vi gjør har en årsak som igjen har en årsak også videre ad infinitum. Disse årsakene kan ligge utenfor vår kontroll og de kan være påført oss av rene tilfeldigheter eller av andre mennesker som igjen gjør det de gjør på grunn av årsaker utenfor deres kontroll. Det vil si at vi dypest sett ikke kan klandre mennesker for noe som helst. Hvis man nøster tilbake årsaksforholdene, handler de på bakgrunn av påvirkninger de egentlig ikke kunne noe for. På denne måten kan man unnskylde alt, og man blir et slags evig offer for årsakssammenhenger utenfor egen kontroll. Jeg tror kanskje det forholder seg omtrent slik, men jeg tror ikke det er en god holdning til seg selv og livet. Jeg tror vi bør tenke at mennesker er ansvarlige, og jo mer ansvar de våger å ta, desto mer kontroll kan de opparbeide seg og desto mer mening og herredømme over eget liv vil de føle på. Desto mer ansvar vi fraskriver oss, desto mer meningsløst og tilfeldig vil livet fremstå, og desto mer hjelpesløs vil man føle seg.  Spørsmålet er hele tiden hvor mye ansvar kan vi bære, og hva skal vi slippe å bære. Mindre ansvar gir en lettelse i øyeblikket, men på lang sikt kan det representere en mentalitet som borger for et liv preget av håpløshet og meningsløshet. mer ansvar kan avstedkomme mer mening, men for mye ansvar kan knekke oss fullstendig. Jeg tror god psykisk helse kan handle om å våge å påta seg stadig mer ansvar, og det er nettopp det jeg skal snakke om på en litt sleivete måte i dagens episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som kjennere av SinnSyn er klar over, har jeg laget en app for å huse mitt mentale helsestudio. Det er en app som inneholder alt du trenger for å bli både fysisk og mentalt sterkere. Appen er modellert etter min praksis hvor jeg kombinerer innsikt i menneskets psykiske liv med meditasjon, trening, teknikker for å redusere stress, metoder for bedre søvn og natur. Alle disse elementene er også til stede i appen, og i dagens episode skal jeg snakke om hvorfor jeg er opptatt av nettopp denne kombinasjonen av elementer i selvutvikling. Helse er komplisert, og muligheten for vekst og utvikling krever at vi tar denne kompleksiteten på alvor. Et helhetlig perspektiv på helse er viktig på SinnSyns mentale treningsstudio. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Undersøkelsen viser at en tredjedel av menn ikke går til en årlig legesjekk for å sjekke helsen, mens to av tre menn anser at de er naturlig i bedre form enn resten av menn.– Det er statistisk sett umulig at majoriteten av menn er friskere enn majoriteten av menn, sier Thomas Kelley som står bak denne studien.Ifølge de offisielle tallene mener 65 prosent av menn at de er i bedre form enn resten. Ikke nok med det. Ifølge Kelley skal de fleste menn være mer opptatt av andres helse enn sin egen.– Menn pleier å prioritere sin egen helse sist i familien, tilsynelatende også etter deres hund eller katts helse. Men skal man kunne ta vare på andre, må man også ta vare på seg selv.Dette er en en litt tragikomisk studie som sier noe om menns overmot og urealistiske forestillinger om egen helse. I dagens episode skal jeg imidlertid ikke snakke om menns helse, men om forholdet mellom trening og psykisk helse.Fysisk aktivitet er bra for oss. Ingen betviler dette. Poenget er nesten litt kjedelig og klisjé. Likevel må jeg tilbake til kropp og fysikk her på podcasten. I min praksis som psykoterapeut er jeg opptatt av å jobbe på flere områder samtidig. Jeg mener at de fleste har godt av å meditere, trene, forstå seg selv, være delaktig i meningsfulle fellesskap og reflektere litt dypere over menneskets mer eksistensielle grunnvilkår. Derfor har mine kollegaer og jeg etablert et behandlingstilbud som inkluderer alle disse fasettene, og den samme strukturen har jeg lagt til grunn for utviklingen av SinnSyns mentale treningsstudio. Hvis du vil komme i gang med en type praksis som inkluderer både selvinnsikt, eksistensielle erkjennelser, trening, fysisk fleksibilitet, meditasjon og mental disiplin, så håper jeg at du sjekker ut appen som heter SinnSyn. Der finner du mitt mentale helsestudio som nettopp inkluderer en ganske bred innfallsvinkel til helse. Last den ned i dag, enten fra App Store for iPhone eller fra Google Play for de som bruker en Android-telefon. Men nå skal vi inn i motivasjonspsykologi og hvordan det påvirker våre muligheter for gode treningsvaner. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode av SinnSyn skal jeg tilbake til de psykiske forsvarsmekanismene, og jeg skal fokusere en del på handlingsforsvar, passiv aggresjon, somatisering, skyldfordeling og projeksjon. Det psykiske forsvaret sammenlignes av og til med kroppens immunsystem. Det opererer ofte i det ubevisste og er helt avgjørende for vår psykiske overlevelse. Forsvaret sin oppgave er på sett og vis å sørge for at vi ikke overveldes av følelser. Det fysiske immunforsvaret beskytter oss mot bakterier, virus og lignende, mens det psykiske forsvaret beskytter oss mot sterke følelser som oppstår i forbindelse med indre konflikter eller konflikter mellom individet og omgivelsene. Det psykiske forsvaret sørger for å regulere den angsten som oppstår i møte med livet. Det betyr at følelser som ligger over terskelverdien for det vi makter å erkjenne blir dempet, fortrengt eller avskrevet ved hjelp av de ulike forsvarsmekanismene. Det kan sørge for å skape en viss sjelefred, men det kan også forårsake en del sekundære problemer. Målet er at vi skal beholde en mental likevekt, men det kan gå på bekostning av en mer realistisk oppfatning av ulike situasjoner, noe som deretter kan avstedkomme ytterligere konflikter eller forvirringstilstander.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den biopsykososiale forståelsesmodellen ble mye diskutert den første tiden etter at den ble lansert som et alternativ til den biomedisinske modellen for rundt 45 år siden. Den la vekt på å forstå sykdom helhetlig i lys av både biologiske, mentale og sosiale faktorer, men modellen er ikke blitt konkretisert og videreutviklet på noen systematisk måte. Jeg mener at det er uheldig. Alt for ofte tenker vi på psykiske utfordringer som avgrensede sykdommer. For meg er det noe som ikke stemmer med den forestillingen. Psykiske plager er ikke sykdommer, med reaksjoner på et konglomerat av ulike faktorer som spiller inn på et mennesket i en bestemt situasjon. Hvis vi tenker at psykiske utfordringer er sykdommer, tenker vi ofte videre snevert om behandling og helbredelse. Man ser for seg at en «sykdom» kan helbredes med en bestemt metode. Slik er det som regel ikke når det kommer til vårt komplekse indre liv. Psykiske plager har i langt de fleste tilfeller et mangefasettert opphav hvor summen av erfaringer, tilfeldigheter, genetiske disposisjoner, økonomi, relasjoner, selvforståelse, holdninger, kosthold, mengden av fysisk aktivitet og så videre spiller inn i det totale bildet. Hvis vi skal gjenvinne god livskvalitet ved tilfeller av langvarig psykisk uhelse, må nok intervensjonene speile kompleksiteten i det aktuelle menneskelige problemkomplekset. Det vil si at et hvert menneske må forstås ut i fra så mange perspektiver som mulig, og to stykker med samme diagnose kan profittere på helt ulike behandlingsopplegg. Dette blir en del av tematikken i dagens episode, men jeg skal først og fremst snakke om våre grunnleggende følelser. I hjertet av vårt psykiske maskineri har vi noen emosjonelle grunnleggende styringssystemer som suger til seg informasjon fra erfaringene vi gjør oss med livet og andre mennesker. På bakgrunn av dette vil vi utvikle et komplisert følelsesliv hvor vi ofte reagerer på automatikk uten at vi egentlig vurderer nye situasjoner. Det er derfor man sier at følelsene kan reagere på tvers av fornuften. Noen ganger er automatiske emosjonelle reaksjoner en fordel som hjelper oss å navigere i livet, mens andre ganger kan reaksjonene være i utakt med den aktuelle situasjonen. Eksempelvis kan man reagere med frykt i en ufarlig situasjon, og da kaller vi det angst. De disposisjonene som etableres i våre grunnleggende emosjonelle styringssystemer blir på sett og vis en slags bio-psyko-sosial grunnmur i måten vi tenker, føler og handler på i livet. Jeg kaller det grunnmuren i personligheten vår, og det er denne grunnmuren vi skal snakke mest om i dagens episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Boken som heter ADHD Advantage (2015) gir spennende perspektiver på ADHD, avkrefter myter og avslører de positive sidene ved denne tilstanden. I denne episoden vil jeg utforske hvordan alle med ADHD – både barn, unge og voksne – kan manøvrere i livet for å nå sitt potensial.Boken ADHD Advantage er skrevet av Dale Archer. Han er psykiater og stipendiat i American Psychiatric Association. Han har drevet sin egen private psykiatriske praksis i 30 år, og har blant annet vært utnevnt av guvernøren i Louisiana til å sitte i Medical Advisory Board. I 2013 publiserte han Better Than Normal: How What Makes You Different Can Make You Exceptional, som også ble en New York Times bestselger. Men i dagens episode er det ADHD som står på agendaen.I psykisk helsevern ser vi en stadig økning i antall mennesker som ønsker utredning for ADHD. Det er en diagnose med vind i seilene, og da er faren for overdiagnostisering stor. Det er sannsynligvis mange årsaker til at diagnosen sprer om seg i et moderne samfunn, og de diagnostiske kriteriene er sannsynligvis noe de fleste av oss kjenner igjen:Har lett for å bli distrahert.Er impulsive og rastløse.Kan ha hyperaktivitet i form av uro i armer eller ben.Ofte er dårlige til å planlegge og organisere.Kan få humørsvingninger og sinneutbrudd.Ofte søker spenning og risiko for å kunne konsentrere seg bedre.Når kravene til planlegging, impulskontroll og konsentrasjon over lengre tid blir stadig mer presserende i samfunnet, vil stadig flere oppleve å komme til kort. Når vi ikke evner å strukturerer oss på den måten samfunnet krever, antar vi at det er noe galt med oss, og symptomene vi opplever ligner det diagnosemanualen kaller for hyperkenetisk atferdsforstyrrelse. Vi antar at det må være noe nevrologisk galt med oss siden alle andre ser ut til å håndtere livet på strak arm. Men sånn er det ikke. De såkalte nevrotypiske, altså de som fungerer sømløst i en moderne verden uten vesentlige lyter, er sannsynligvis en minoritet. Nevrotypisk var opprinnelig en term brukt om mennesker som ikke var på autismespekteret. Seinere har det blitt brukt om de som har en typisk nevrologi, d.v.s. de som ikke har autisme, dysleksi, spesifikk utviklingsforstyrrelse i motoriske ferdigheter, bipolar, ADD eller ADHD. Men de av oss som går gjennom skolegang, familieliv og karriere uten vesentlige hindringer, er forsvinnende liten. Mange av oss har psykiske konflikter som skaper spenninger, uro og forstyrrelser i hverdagen, men også mange av oss har nevrologiske variasjoner som ikke alltid tjener oss vel i en moderne verden. Som art trenger vi et mangfold for å være overlevelsesdyktige, og derfor har vi enkelte mennesker med egenskaper som skiller seg litt fra andre. Hvis skolen legger opp til at alle skal være like, vil de med variasjoner komme til å føle seg mistilpassa, i verste fall utredes og få en diagnose.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagligtalen bruker vi ordet narsissist om "en person som er altfor selvsentrert, ofte forfengelig og egoistisk", men forståelsen av narsissisme har mange lag.Hvis du liker deg selv, har tro på egne evner og egen verdi, fungerer det som en motor i møte med livet. Uten en slik selvaksept, er det vanskelig å motivere seg til noe som helst. Uten tro på egen verdi, er det vanskelig å motivere seg, og med overdreven tror på seg selv blir man monomant opptatt av egne prosjekter uten hensyn til andres behov. I dagens episode skal jeg snakke om narsissisme, eller det å være glad i seg selv. Man kan forakte seg selv, eller man kan elske seg selv så høyt at man setter seg selv over ale andre. Begge deler, som kanskje representerer to poler på et større kontinuum, er problematisk. Når man er høy på narsissisme, er man ofte selvopptatt på et nivå hvor hensyn til andres behov og følelser vies lite oppmerksomhet. Selvopptatt er et adjektiv som brukes for å beskrive en person som er opptatt av sine egne ønsker og behov. Selvopptatt brukes nesten alltid negativt. Når du kaller folk selvopptatte, betyr det vanligvis at du tror de bare tenker på og bryr seg om seg selv.Begrepet brukes vanligvis for å beskrive en persons generelle personlighet (i motsetning til deres oppførsel på en bestemt dag eller på et bestemt tidspunkt). Narsissisme og egosentrisme er altså tema for denne episoden her på SinnSyn. Er du blant de som synes tematikken er interessant, og gjerne vil høre mer, har jeg laget en episode til om narsissisme på min Patreon-konto. På Patreon kan du abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Hvis du melder deg inn nå for å dykke videre ned i narsissismens psykologi, kan du bla deg frem i premium-katalogen på Patreon og finne episode #72 - Elsk deg selv sånn passe. Eller du kan se min miniserie i tre deler (et videoforedrag) som jeg rett og slett bare har kalt «narsissisme». Takk for at du hører på SinnSyn, og velkommen til mer SinnSyn på Patreon. Nå skal vi inn i narsissismen skjøre landskap. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lyden du hører i mange buddhistiske mantra er en variant av «OM». Om Mantra messes gjerne med en dyp røst ved 417Hz. OM er i følge tradisjonen universets urlyd. Det er lyden som går igjen i hele kosmos og i hver celle i kroppen vår, og 417Hz er en utrolig vakker frekvens som fungerer som etter sigende skal fungere som et rensemiddel for kroppen vår, og fjerner negativitet, negative blokkeringer og annen «gift» fra kroppen og sinnet. Hvorvidt dette stemmer rent fysiologisk sett, spiller ikke så stor rolle. Poenget er et lyden virker svært beroligende og suggererende på mennesker. Ved å fokusere på lyden, og la andre tanker komme og gå som de vil (uten å dømme dem), kan du oppnå mental restitusjon. Dette kan fungere som en slags oppmerksomhetstrening hvor du ikke deltar i aktiv tenkning og grubling, men kobler av hjernens tankevirksomhet ved å la deg oppsluke av «OooooMmmmm». Når tanker og følelser kommer, skal du bare la de være, og deretter vende tilbake til lydbilde. Samme prinsippet som i annen meditasjon hvor man eksempelvis fokuserer på pust og pusteankeret. I Vestlig og moderne behandling av stress og angst, finner vi også anbefalinger knyttet til denne lyden av «Hmmm». Dersom man rammes av panikk eller uro, er anbefalingen at man ikke skal stritte imot, men snarere møte kroppens frykt-reaksjoner med nysgjerrighet. Dersom man klarer å beholde nysgjerrighet på seg selv, og ikke begynner å kjempe imot, forsøke å skjule sin uro, begynne å bebreide seg selv for sin egen reaksjon og så videre, men altså beholde et åpent og undersøkende sinn på de som foregår i kroppen og hodet her og nå, kan man for det første roe ned hele systemet, og for det andre vil hjernens cocktail av stresshormoner utlignes av blant annet dopamin som har en velgjørende effekt og aktiverer vår hukommelse - Slik at vi kan lære noe nytt om oss selv. I møte med angst, forsøker de fleste å vri seg unna, men all angst-behandling anbefaler det motsatte. Blant annet anbefales det at man ved tegn til angst og uro skal stoppe opp og si følgende«Hmmmm…» som altså er lyden vi lager når vi undrer oss over noe.Vi skal møte tanker og følelser med undring, ikke med frykt og unnvikelse. Hvis vi klarer det, vil vi være på god vei mot et langt mer harmonisk liv. Det interessante i dette tilfellet er at «hmmmm-lyden» dukker opp her også, og en del forskning viser at den samme lyden aktiverer vagusnerven, som også er den nerven som stimuleres i Yoga og med fordel kan aktiveres når vi er stressa for å roe oss ned. Kanskje er dette tilfeldig, men jeg har gang på gang registrert at denne lyden dukker opp i forbindelse med ulike øvelser som handler om å kultivere et mer åpent og balansert sinnelag, enten det foregår i et tempel i Tibet, eller på en poliklinikk for psykiske plager i Norge.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Holdningene våre påvirker livet helt konket, og en vesentlig del av mindfulness handler om å ikke fortolke. Hva betyr det?Tema i dagens episode av SinnSyn er nettopp hvordan våre fortolkninger påvirker livet. Jeg skal snakke om placeboeffekten og noceboeffekten, som viser hvordan holdning påvirker alt fra smerteopplevelsen til virkningen av medisiner, graden av mestring i livet og til og med hvor lenge vi lever. Dette forsøker jeg å koble opp mot mindfulness og meditasjon, og spesielt den delen av meditasjonsøvelser som sentreres rundt aksept og en ikke-dømmende eller ikke-fortolkende holdning til det som dukker opp i bevisstheten. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva betyr det egentlig å være mindful? Og har det egentlig noe for seg? Jon Vøllestad, som til daglig er psykolog ved Solli distriktspsykiatriske senter i Bergen, har skrevet en artikkel om den oppsamlede kunnskapen om mindfulness-baserte tilnærminger innenfor klinisk psykologi. Artikkelen ble publisert i «narrativ review», i Scandinavian Psychologist i februar 2018.Til psykologisk.no sier Vøllestad at mindfulness dreier seg om at man får et mer bevisst forhold til egne opplevelser og et mer fleksibelt forhold til tanker og følelser. Det er med andre ord det mest vesentlig man tilstreber å oppnå i psykoterapi og selvutvikling. Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, har sin opprinnelse i buddhistisk filosofi. Frikoblet fra religionen er det blitt en metode som vesten har omfavnet. Mindfulness innebærer å aktivt regulere oppmerksomheten mot noe som skjer i øyeblikket. Det kan være å fokusere på noe så spesifikt som sin egen pust, eller det kan være å bli til stede i omgivelsene. I tillegg er det essensielt at oppmerksomheten skal være observerende og ikke-dømmende.– Mindfulness bygger i utgangspunktet på noe grunnleggende menneskelig: å være oppmerksom på det som skjer her og nå både i oss og omkring oss. Den andre hovedkomponenten er å ha en holdning av aksept eller vennlighet til det vi erfarer.Ved psykiske lidelser så ser man at begge deler er et problem. Ved psykiske plager er vår oppmerksomhet ofte på ville veier eller fanget i destruktive tankebaner og perspektiver man ikke klarer å unnslippe. Det er som om man ikke har herredømme over egen oppmerksomhet, og når oppmerksomheten da henger seg fast i negative tanke-spiraler, som generer et vell av negative følelser, er man fanget, og lidelsen er egentlig at oppmerksomheten vår er beslaglagt av et ubehagelig fokus.I tillegg ser man at mange med psykiske utfordringer bebor en rekke negative «indre stemmer» som agerer kritisk, nesten uansett hva man gjør. Det er mange som går rundt med svært negative holdninger ovenfor seg selv, og det er nesten som om man lever i en trakasserende situasjon eller en mobbe-situasjon hele tiden. Men i dette tilfellet er det ikke han skumle fyren i niende klasse som mobber, men oss selv som mobber oss selv(!) Det å innta en ikke-dømmende holdning (eller la oss si: ikke mobbete holdning) ovenfor det som oppstår i vår bevissthet, er en treningssak, og de som mestrer denne teknikken, har et verdifullt verktøy for selvutvikling. Hvis man sliter med angst eller depresjon, blir ofte oppmerksomheten rammet av en snevert fokus på farer, selvkritikk og andre dystre perspektiver. Du blir fanget i grubletanker om fortiden eller bekymrer deg mye for framtiden, og det gjør det vanskeligere å være til stede her og nå.– Det å øve opp en vennlighet, og en kvalitet av romslighet og omsorg for en selv, er en fin motgift mot selvkritikk. Mange av oss kan kjenne på at vi har strenge krav, vi kan være perfeksjonistiske. De som strever med psykiske lidelser, har ofte enormt sterke, dømmende indre stemmer.Målet med mindfulness er blant annet at man skal bli i bedre i stand til å møte tanker og følelser, uten å nødvendigvis la seg rive med.– En god del forskning tyder på at det å trene opp evnen til ikke-dømmende oppmerksomhet i møte med følelser og opplevelser, er gunstig på tvers av lidelser. Dette er kjernen i det man jobber med i mindfulness-basert behandling.I dag skal vi tilbake til mindfulness og de kurative elementene ved disse Østlig inspirerte selvutviklings-teknikkene.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når vi ikke makter å erkjenne egne motiver, eller ikke vet hva som driver oss, spiller vi ubevisste spill for å oppnå det vi ønsker.Dr. Eric Berne (1910-1970) var en fremtredende psykiater og bestselgende forfatter. Han vokste opp i Montreal, Canada, og fikk sin MD-grad fra McGill University i 1935. Han fullførte sin psykiatriutdanning i USA og gikk deretter inn i den amerikanske hæren som psykiater.Etter krigen flyttet Berne til Carmel, California. Han fortsatte arbeidet som psykiater, men følte seg stadig mer frustrert over de psykoanalytiske tilnærmingene på den tiden. Som et resultat begynte han å utvikle en ny og revolusjonerende teori, som han kalte Transactional Analysis. I 1958 publiserte han artikkelen "Transactional Analysis: A New and Effective Method of Group Therapy" hvor han skisserte denne nye tilnærmingen.Etter å ha opprettet Transactional Analysis, fortsatte Berne å utvikle og anvende denne nye metodikken. Dette førte til at han publiserte Games People Play og grunnla International Transactional Analysis Association. Han levde et aktivt liv og fortsatte sine psykoterapeut- og skrivegjerninger frem til sin død i 1970. Han etterlot seg en bemerkelsesverdig arv, inkludert etableringen av Transactional Analysis, Games People Play og 30+ andre bøker og artikler, og grunnleggelsen av International Transactional Analyseforeningen.I dagens episode skal jeg dykke ned i boken som altså heter «Games people play». Ideen i boken er at mennesker lever sine liv ved å engasjere seg i ulike “spill”. Det er ikke snakk om sjakk eller ludo, men det er snakk om mellommenneskelige spill, eller mønstre i måten å omgås på. Det er flere grunner til at mennesker spiller “relasjonelle spill”. Noen vil unngå å konfrontere virkeligheten, noen vil unngå konfrontasjon med egne følelser, noen vil unngå en erkjennelse av sine underliggende motiver, noe spiller for å rasjonalisere egne handlinger og noen spiller for å unngå for mye ansvar i eget liv.Mellom mennesker foregår det mange forskjellige spill, men vi er sjelden bevisst disse spillene. Noen spill regulerer samværet mellom mennesker på en god måte eller motiverer oss til å yte mer, mens andre spill kan ha en destruktiv effekt, og det er de destruktive mønstrene vi kan lære mer om hos Eric Berne.Velkommen til et dypdykk i motivene som lurer i skyggen av våre handlinger. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nesten alle samfunn på jorden har vært organisert gjennom et slags hierarki, fra det gamle Egypt til det moderne Norge. Du kan med rimelighet hevde at status er uunngåelig:– En naturlig del av livet. Men er det naturlig å være like stresset som vi er i dag vedrørende vår posisjon på den sosiale rangstigen?Med andre ord, har vi alltid hatt så presserende statusangst?I følge boken til Alain de Botton, som rett og slett heter «Status-angst», er det et forholdsvis nytt fenomen at frykten for å underprestere er så høy som i dag. Denne frykten er drevet av en rekke faktorer, inkludert sosial isolasjon og meritokrati. Selv om vi er mer materielt avanserte og bemidlede enn noen gang, er vi er absolutt ikke lykkeligere.Hør merVi du høre mer om fattigdom, selvfølelse, psykisk helse og forholdet mellom økonomi, status, opplevelsen av egenverdi og livslyst, så har jeg laget en egen episode om dette på Patreon. Det er episode 65 som heter "Angst og sosiale hierarkier". Ellers er patreon, som jeg kaller et mentalt treningsstudio, fullt av ekstra episoder av SinnSyn, meditasjons øvelser, andre mentale øvelser for å styrker vårt indre liv, bøkene mine som lydbøker og masse videoforedrag. Finner du verdi her på SinnSyn, ønsker å støtte dette prosjektet og dermed få tilgang til masse ekstramateriale, så håper jeg du tar turen inn om min Patron-side og blir medlem i klubben.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen mennesker kommer vi ikke overens med. Noen mennesker misliker vi, og noen mennesker misliker oss. Noen mennesker er blide og joviale, men likevel vanskelige å være sammen med. Noen mennesker er overfladiske, og noen mennesker skylder på andre for ting de selv står ansvarlige for. Alle mennesker har unoter som dukker opp i møte med andre, og gjerne hvis de er stressa eller pressa. Man kan godt si at noen mennesker har bare ikke «kjemi», og da er ikke vennskapet eller relasjonen liv laga, men kan det tenkes at det er i relasjoner med knute på tråden vi kan lære noe nytt om andre, og ikke minst oss selv. Noen relasjoner er også av den typen vi ikke kan unngå, eksempelvis familie, hvorpå vi kanskje er nødt til å forstå hva som foregår for å løse opp i relasjonelle floker. Derfor er innsikt i dynamikker mellom mennesker av stor betydning, og trolig noe som kjennetegner psykisk velutviklede personer. I dagens episode dykker jeg ned i ulike årsaker til at enkelte relasjoner hjemsøkes av konflikter og ubehag.For den psykologisk interesserteVil du vite mer om tematikken i dagens episode, altså relasjoner som «lugger» litt ekstra, har jeg laget en tilsvarende episode med fokus på ulike personligheter og deres fungering i møte med andre. Denne episoden finner du på min patreon-konto: Det er episode 63 som heter «Personlighet og relasjoner».Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Jeg lurer litt på om «generasjon prestasjon» er en slags foreldrefantasi om ungdommen, sier psykolog Ole Jacob Madsen. Foreldregenerasjonen i dag er på et vis den første generasjonen som ble flasket opp med ideer om selvrealisering og at man kan bli hva man vil, så det kan hende de nå overfører sine egne ambisjoner på barna.Barn som presterer bra, kan på et vis være et statussymbol og tegn på en vellykket familie, sier Madsen videre. Samtidig kan det hende dette er et klassespørsmål.I dag skal jeg altså fordype meg i spørsmålet dom er undertittelen på Generasjon Prestasjon, nemlig følgende spørsmål: Hva feiler det oss?Takk for følge og takk for at du hører på sinnSyn. Vil du høre min samtale med Ole Jacob Madsen om hans forfatterskap og ideer om de mer samfunnsfokuserte perspektivene på psykisk helse, kan du gå tilbake i den åpne SinnSyn katalogen og finne frem episode 135 - Det er innover vi må gå og episode 139 - Generasjon prestasjon. Ellers kan du høre enda en episode rundt samme tematikk på min patreon-konto. I episode #62 - Strever folk mer enn før med psykiske plager? løfter jeg den samme problemstillingen med noen andre innfallsvinkler.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

ACT står for Acceptance and Commitment Therapy, og uttales som det engelske ordet, ’act’. Ikke helt tilfeldig betyr det engelske ordet ’bevisst handling’. ACT dreier seg på mange måter om å lære seg å leve et meningsfullt og vitalt liv utifra dine egne verdier. Og i dagens episode skal jeg snakke en del om verdier, hvor viktig det kan være å gjøre seg bevisst eget verdigrunnlag, og deretter finne livsprosjekter som reflekterer disse verdiene. Jeg er delvis inspirert av den siste boken jeg leste om ACT, men mer eksplisitt snakker jeg med bakgrunn i boka «Den subtile kunsten å gi faen» av bloggeren Mark Manson. Manson er en litt frynsete type. Jeg ser for meg at han satt bakers i klassen og så ut som om han ikke fulgte med, men likevel fikk med seg ett og annet. I senere tid gjenforteller han det han forstod, men i en sjargong som hører til i frikvarteret på en ungdomsskole.ACT er også en terapimodell som har mye fokus på verdier. ACT-terapeuter vil at du skal stille deg selv følgende spørsmål:”hvis jeg fritt KUNNE velge, hva hadde jeg da valgt at livet mitt skulle handle om?”,”hvis jeg fritt KUNNE velge, hvilken type person ville jeg da valgt å være?” og”i den situasjonen jeg er i akkurat nå, hvis jeg fritt KUNNE velge, hvilken type person ville jeg da valgt å være?”.Slike spørsmål stilles ofte i ACT. Man er ute etter svar i verb-form, altså som handlinger, for eksempel: å ta vare på helsen, å vise omtanke for andre, å tilegne seg kunnskap, å søke sosiale relasjoner. Dine svar på slike spørsmål kan gi en god pekepinn på hva dine verdier er.Hvis du vil høre mer om verdier, Mark Manson og den edle kunsten å gi faen, så har jeg laget en episode til om denne tematikken på Patreon. Som Patreon-supporter er du med på å støtte denne podcasten, slik at jeg kan lage nye episoder hver uke, og som takk for støtten får du tilgang til mitt mentale treningsstudio med hundrevis av eksklusive poster fra denne podcasten. Hvis det er verdier og Mark Manson du er ute etter, så må du lete deg frem til episode #61 på Patreon, som rett og slett heter "Gi faen". Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lykke er et finurlig tema, men det er også aktuelt for de fleste. Hvis man har som mål å leve et lykkelig liv, blir man visstnok mindre lykkelig. Å jage eksplisitt etter lykke er dermed ingen anbefalt strategi. Men hva skal man egentlig gjøre? Jeg vender tilbake til tema i dagens episode, og som sagt er det sannsynligvis en tematikk som vil hjemsøke denne podcasten så lenge den lever. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.AvslutningLykke er som nevnt en tematikk jeg har drøftet i flere episoder her på SinnSyn. Jeg har blant annet postet to øvelser om mulighetene for å leve lykkelig på min Patreon-side. Det er «Øvelse 15 - Den lykkelige balansen» og «Øvelse 26 - Vitilitetspanelet». Disse øvelsene dykker videre ned i «lykkens psykologi» og peker på at et lykkelig liv består av gleder, men at gleder alene ikke nødvendigvis gjør deg tilfreds. Man må også gjøre det som er meningsfullt, selv om det ofte er vanskelig og slitsomt. Noen aktiviteter gir livet mening, retning, stimulerer kreativitet og aktiverer skaperkraft. Disse må vi ta vare på og aktivt vedlikeholde, men hvordan? Vil du vite mer om det, kan du melde deg inn på mitt mentale treningsstudio. Her kan du betale et selvvalgt beløp per måned og få tilgang til masse ekstra materiale fra denne Podcasten. Du finner mange ekstra episoder av SinnSyn, video fra foredrag, bøkene mine som lydbøker og en rekke øvelser som er myntet på å styrke våre "mentale muskler". Er du en som finner verdi her på SinnSyn, vil støtte prosjektet og hjelpe meg å holde SinnSyn flytende, vil du som takk for støtten få mer SinnSyn hver måned. Stikk innom min Patreon-side i dag og skaffe deg tilgang umiddelbart.Takk for følge og velkommen tilbake i neste episode!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Altruisme og godhet for andre er viktig for gode relasjoner og et godt liv, men dersom man ikke behandler seg selv med godhet og omtanke, havner man i en skadelig ubalanse, og prisen for denne typen ubalanse, er i alle fall angst, depresjon og en intens følelse av meningsløshet.Det er fantastisk å være hjelpsom, omsorgsfull, empatisk og raus, men hvis du er det mot alle andre, og ikke mot deg selv, er det en farlig livsstrategi. Jeg møter mange mennesker som lever på en underliggende holdning som sier at de må gjøre andre til lags. De må sørge for andres ve og vel, unngå konflikt, besørge sine plikter og sette andres behov foran sine egne. Kanskje er det drevet av et slags misforstått Jesus-ideal, eller det bunner i en grunnleggende tro på at man er mindre verdt enn andre, og derfor må la alle komme foran en selv i «livets kø». I dag skal jeg nok en gang snakke om det som kalles for selvutslettende personlighet. Man setter seg selv i en ubetydelig parentes, og motiveres fortrinnsvis av å gjøre sine plikter og danse etter andres pipe, noe som fører til at man undergraver sin egen vitalitet og livskraft. Hvis du er overdrevent opptatt av å bli likt, si de rette tingene og gjøre det du tror forventes av deg, på bekostning av å følge egne interesser, ønsker, behov og ideer, vil livet langsomt bli mer og mer depressivt og slitsomt. Mange motiveres av å tilfredsstille ytre krav, men denne typen motivasjon er som regel ganske hul og kortvarig, og jeg tror at virkelig mening oppstår når vi opptrer som agent i eget liv, eier våre egne livsprosjekter og følger egen intuisjon og kreativitet. Dersom man har selvutslettende tendenser, er man som regel lite orientert mot egne behov, følelser og innskytelser, og dermed også dårlig kjent med seg selv. Hva vil du gjøre hvis ingen krever noe av deg? Hva gjør du for å fylle egne batterier? Hva gjør deg glad? Hva gjør deg engasjert og ivrig? Hvordan tar du en pause? Hvordan hviler du? Hvis du ikke kjenner deg selv, er denne typen spørsmål vanskelig å svare på. Selvutslettende personer synes også det er vanskelig å si nei, ofte fordi de frykter at andre kan bli skuffet eller lei seg. Disse folka bruker mye av sin tid på å gjøre andre fornøyde, for så å finne ut at de egentlig bare blir tatt for gitt.Velkommen til en ny episode av SinnSyn som skal bore ned i selvoppofrelsen psykologi. Hvis du vil vite mer om selvutslettelse, selvoppofrelse og selvfornektelse, har jeg laget en episode til om dette på min patreon-konto. Den finner du som episode 60 under overskriften «Å annullere seg selv» på patreon.com/sinnsyn. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og vil være blant de lytterne som støtter prosjektet, som igjen er en forutsetning for at jeg kan poste episoder på ukentlig basis, så kan du tegne et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Her poster jeg øvelser for «hodet», masse eksklusive premium episoder av SinnSyn, masse videomateriale, bøkene mine i lydbokversjon og mye mer. Du kan altså få umiddelbar tilgang på hundrevis av ekstra poster fra SinnSyn ved å tegne et abonnement på SinnSyns mentale treningsstudio. Du velger selv beløp og abonnementet kan selvfølgelig kanselleres når som helst. Ingen bindingstid, men kun et tilbud for dere som finner verdi på podcasten og vil være med å sørge for at prosjektet kan rulle videre. Takk til dere som allerede støtter SinnSyn, og velkommen tilbake i neste episode, enten det er her på den åpne podcasten, eller på patreon. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange mennesker lever med frihet og demokrati, men på innsiden trakasseres de av en tyrann med diktatoriske tilbøyeligheter.Jeg opplever at mange mennesker er veldig gode mot andre, rause, forståelsesfulle og tilgivende, men forholder seg som psykopater til seg selv. Det er et vesentlig problem, og kanskje kan man forstå litt mer av dybden i denne selvkritikk-dynamikken ved å se på forskjellen mellom super-ego, skyldfølelse og dårlig samvittighet. Jeg mistenker at vi blander disse følelsene og psykiske instansene og dermed misforstår oss selv på mange skadelige måter. I dagens episode vil jeg forsøke å rydde opp i noen av disse misforståelsene og kjenne etter på den følelsen de fleste vil unngå, nemlig skyldfølelse.Jeg burde ha trent…Jeg skulle vært mer tålmodig…Jeg burde vært foreldrekontakt i år…Jeg henter for sent i barnehagen…Jeg burde gjort mer på jobb…Jeg har ikke gått ned de kiloene jeg hadde bestemt meg for…Og så videre.Får du ofte dårlig samvittighet for ting du ikke kan noe for eller du ikke får gjort noe med?Dårlig samvittighet er i bunn og grunn en av våre grunnfølelser, og en svært viktig følelse. Den er der for å hjelpe oss tilbake på rett kjøl når vi har gjort noe galt.Hvordan kan du vite når samvittigheten er berettiget, og når den ikke er det? I dagens episode foreslår jeg at vi av og til må se på oss selv som et offer for oss selv, eller vårt eget superego. Når vi piskes av dårlig samvittighet og selvkritikk bør vi tidvis betrakte dette som en type mobbing av oss selv. Når vi innser at vi er en mobber, bør vi ha en type skyldfølelse som søker å gjøre opp for dette, altså behandle oss selv bedre, med respekt og omtanke. Det er en konstruktiv bruk av skyldfølelse, men på dette området er mange mennesker svært forstyrra. Vil du høre mer om denne tematikken, kan du få med deg en hel episode til på patreon.com/sinnsyn. Her finner du hundrevis av andre poster fra denne podcasten. Du finner bøkene mine om selvbildet og selvfølelse i lydbokversjon, og du finner nærmere hundre eksklusive episoder av SinnSyn. Er du på jakt etter mer om skyldfølelse og dårlig samvittighet, må du bla deg frem til episode 59 som altså heter «Dårlig samvittighet». Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer materiale fra podcasten hver måned, og direkte tilgang på masse ekstramateriale som allerede er postet, kan du altså tegne et abonnement på mitt mentale helsestudio på patreon.com/sinnsyn. Du velger selv beløp per måned (50, 80 eller 130 kr) og det er på grunn av støtten fra patreon-supportere at jeg kan lage nye episoder av SinnSyn hver eneste uke. Tusen hjertelig takk til dere som støtter dette prosjektet. Det er dere som sørger for at lyset er tent her inne. Takk for følge og velkommen tilbake i neste episode, eller sjekk inn på mitt mentale helsestudio for masse nye episoder umiddelbart! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal jeg varme opp med noen tanker om det som kalles følelsesmessig utpressing. Det vil si at man, ofte i nære relasjoner, plutselig føler at det er vanskelig å sette egne grenser eller hevde egne behov uten å føle seg skyldig og usikker. Det hender at folk som står oss nær, og som kanskje selv opererer på en underliggende lav selvfølelse eller mindreverdighetskompleks, forsøker å kontrollere relasjonen med en form for subtil manipulasjon. Hvis dette får fotfeste som dynamikken mellom to mennesker, vil relasjonen på sikt bli direkte usunn, som regle for begge parter. Derfor er det maktpåliggende av vi oppdager og avslører det som vi i dag skal omtale som følelsesmessig utpressing.Etter et dypdykk i mekanismene bak følelsesmessig utpressing, skal jeg også snakket om en helt spesiell vrangforestilling eller fornemmelse, nemlig den at man opplever å være en del av et reality show. Dette er ofte en del av forestillingene hos mennesker som har havnet i psykose, men jeg påstår at et snev av denne følelsen er noe de fleste av oss kan fornemme fra tid til annen, og jeg vil se på en mulig årsak til denne typen opplevelser. For å sette scenen skal jeg beskrive denne vrangforestillingen som dukket opp i sin nåværende fasong i kjølvannet av en svært populær film, nemlig The Truman Show.Truman Show-vrangforestillingen, også kjent som Truman syndrom, er en type vrangforestilling der personen tror at livet deres er et iscenesatt realityprogram, eller at de blir observert av kameraer døgnet rundt. Begrepet ble innført i 2008 av brødrene Joel Gold og Ian Gold, henholdsvis psykiater og nevrofilosof, etter filmen The Truman Show fra 1998.Hvis du vil høre mer om denne tematikken, finner du en egen episoden om dette på min Patreon-konto. Episoden heter #58 - Manipulerende mennesker.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Valgets paradoks bygger på en del studier som antyder at vi tror at mange valg er et ubetinget gode, men så viser det seg at det ofte forringer livskvaliteten vår på mange måter. I stedet for at mange valg gjør folk glade og gir en følelse av å få det de vil uten videre motstand, kan mange valgmuligheter forårsake stress og problematisere beslutningstaking. Barry Schwartz skrev om de negative konsekvensene av å ha for mange alternativer i sin bok fra 2004, The Paradox of Choice: Why More is Less. Schwartz hevdet at en overflod av alternativer faktisk kan føre til angst, ubesluttsomhet, lammelse og misnøye.Intuitivt ser det ut til at det å ha et stort antall alternativer burde bety at folk til slutt kunne ta et valg som tilfredsstilte dem. I praksis kan imidlertid et stort utvalg av varer med en rekke fordeler og ulemper gjøre det svært vanskelig for folk å velge blant dem. Den vanskeligheten kan forårsake en slags mild angst som vedvarer mens de vurderer alternativer, og dette kan forlenger prosessen med å velge langt utover det som er berettiget for situasjonen. Som en konsekvens kan beslutningsprosesser bli treg, tvilsom og eventuelt stoppe helt opp. Videre, når valgene deres er tatt, kan alle valgmulighetene fortsatt forårsake stress ved at man bekymrer seg for at man tok feil avgjørelser.Schwartz diskuterer to stiler av beslutningstakere som ble identifisert av psykolog Herbert A. Simon på 1950-tallet: maksimere og de mer tilfredse. En maksimerer er en som er drevet til å gjøre det best mulige valget, noe som kan bety at de må vurdere alternativer uttømmende og likevel – paradoksalt nok – kan være mindre fornøyd med sitt endelige valg enn noen som har lagt mindre energi i sine valgprosesser. Det sistnevnte begrepet, som Schwartz kaller satisfiers, er et sammendrag laget av ordene tilfredsstille og tilstrekkelig. Tilfredsstillere er pragmatiske individer som er fornøyde med å velge alternativer som tilfredsstiller deres krav – de kaster ikke bort tid på å overtenke alternativene eller angre på valg som allerede er tatt. Det interessante er at de som er veldig opptatt av å ta gode valg, faktisk tar bedre valg. De har for eksempel litt bedre jobber med litt høyere lønn, men samtidig viser forskningen at disse menneskene er mindre tilfredse min livet sitt, jobben sin og situasjonen de befinner seg i generelt. De som ikke er så opptatt av å velge det beste, men slår seg til ro med godt nok, har litt dårligere jobber og litt mindre lønn, men de er mer tilfredse med livet. Det er interessant, og det er interessant å reflektere over hva valg egentlig gjør med oss. Nettopp det skal vi gjøre i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En skilsmisse eller samlivsbrudd påvirker alle involverte i lang tid. Barn kan påvirkes med hensyn til egne holdninger til kjærlighet og parforhold senere i livet.Konflikt er en fremtredende stressfaktor for barn, og koblingen mellom å oppleve konflikt mellom foreldre og psykiske helseproblemer er allerede godt etablert i alle type familier – gifte, samboende, skilte eller separerte. Dette kan man lese på psykologisk.no og det refereres til en artikkel av Karey O’hara i Medical Xpress.Hun er forskningsassistent ved Arizona State University, og hovedforfatter bak den nye studien.Forskerne visste på forhånd, basert på tidligere konfliktstudier hvor foreldrene var gifte eller samboende, at barn opplever foreldrekonflikt som en trussel. I den nye studien ønsket derfor forskerne å se nærmere på hvordan denne opplevelsen spesifikt var for skilsmissebarn.– Konflikt mellom skilte eller separerte foreldre predikerer at barna vil oppleve frykt for å bli forlatt av en eller begge foreldrene sier forskerne bak studien. – Denne frykten er videre forbundet med fremtidige psykiske helseplager, særlig hos de barna som hadde en sterk tilknytning til faren.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I forrige episode kunne du høre mitt innlegg på filosofifestivalen i Kragerø 2022 om fri vilje. Det var en mild vårdag 29. mai og utestedet, som heter Haven, var nesten utsolgt for kveldens arrangement. I dag skal du få være med til andre del av arrangementet, og det skal dreie seg om filosofisport. Dette er noe jeg har vært med på før, og det handler om å tenke fort, litt kreativt og spontant kunne definere både begreper og problemstillinger. Det er en morsom øvelse i å tenke så fritt man klarer under press, og jeg trives godt med denne typen mental gymnastikk. Denne gangen deltar jeg sammen med en rekke profilerte filosofer, og det er en slags ære for meg å få være med på dette arrangementet og ikke minst denne festivalen for dyp-tenkning. Jeg er selvfølgelig ganske nervøs før jeg går på scenen, og der skal jeg altså freestyle en slags mental akrobatikk sammen med Anita Leirfall, Hans H. Grelland, Ingmar Meland, Randi Gunhildstad og Thomas Hylland Eriksen. Vi skal skape mening rundt tematikken frihet så godt vi kan, og stort sett tror jeg vi klarer oss greit. Som sagt har jeg vært med på filosofisport før, og hvis du vil høre hvordan denne øvelsen gikk med tema «lykke», kan du høre episode #153 – Filosofisport i Kragerø. Hvis du vil se hvordan denne øvelsen utfolder seg med tema «tid og evighet» kan du høre episode #332 – Tenk smart fort her på den åpne podcasten. Og hvis du vil, og siden du allerede er i gang, kan du nå få være med på filosofisport rundt tema frihet, så velkommen til filosofifestivalen i Kragerø mai 2022, og velkommen til en ny episode her på SinnSyn.Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn. Du finner også en rekke episoder med «mentale øvelser», masse videomateriell som ikke publiseres andre steder, innføring i mindfulness, meditasjonsveiledning og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet – Om å bli den man er, fullt og helt. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som vanlig tar jeg turen til Kragerø 1 gang i året for å delta på årets filosofifestival. Det er lørdag kveld en ganske varm dag i slutten av mai 2022. Jeg går fra hotellrommet på hotell Victoria rundt kl 20.30, sammen med min kone, for å holde et innlegg på et arrangement ved utestedet som heter Haven. Tema for årets festival er fri vilje, og mitt innlegg skal være passe faglig, passe useriøst og passe morsomt. Jeg gjør så godt jeg kan, og i denne episoden skal du få være med på filosofifestivalen i Haven i Kragerø. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn. Du finner også en rekke episoder med «mentale øvelser», masse videomateriell som ikke publiseres andre steder, innføring i mindfulness, meditasjonsveiledning og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet – Om å bli den man er, fullt og helt. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I «orkanens øye» er det helt stille. I psykologisk forstand er det en metafor som kanskje sier noe viktig om hvordan vi forholder oss til et stressende liv. Noen reiser på hytta i ferien for å finne ro og hvile, men like viktig er det å ha et godt sted i fantasien hvor vi kan finne hvile i hverdagen.Blant de teknikkene som har god effekt på «mentale overbelastninger» og vanskeligheter med å slappe av, er evnen til å etablere et fristed i sin egen fantasi. Noen ser for seg et trygt og godt sted hvor man bare kan være, uten å tenke eller gruble. Mens meditasjon ofte handler om å konsentrere seg om pusten, nettopp for å forankre oppmerksomheten slik at den ikke virrer av sted på ulike bekymringsfulle tankebaner, er et indre rom også et «sted» hvor oppmerksomheten kan forankres for å hvile. Ofte er et slikt «mentalt fristed» inspirert av plasser vi har vært før, og ofte er de knyttet til en bestemt fornemmelse, og kanskje et lydbilde. Regn og andre naturlyder virker stress-dempende på mennesker, og derfor har vi her på SinnSyn utviklet noen «virtuelle fristeder» med den mektige naturen som bakgrunn. Kanskje kan våre designede fristeder fungere som en inspirasjon for utviklingen av ditt eget mentale landskap. Kanskje kan du hvile øynene i bildet, legge fra deg den digitale enheten og la lyden av regn omfavne deg og gi tankene fri fra bekymringer og etablere et sted i ditt indre for mental restitusjon. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fattigdom betyr at man mangler ressursene som trengs for å kunne leve et fullverdig liv. Det handler om mer enn å ha nok penger til grunnleggende ernæring. Når man sliter med å få endene til å møtes, leder det ofte til utenforskap og begrensede muligheter til å delta i samfunnet på lik linje med andre.FN anslår at rundt 10 prosent av befolkningen i Norge lever under den relative fattigdomsgrensen, som er definert etter om du tjener mindre enn 60 % av medianinntekten. Samtidig som forskjellene i samfunnet vårt øker, har vi et voksende utenforskap. Fattigdommen i Norge er ikke livstruende, men man står i risiko for både feilernæring og psykiske plager.Fattigdom er ikke nødvendigvis noe som vises på utsiden. De som lider vil ofte forsøke å skjule det, men mangler sentrale levekårsgoder som er nødvendige for å ha en akseptabel levestandard; for eksempel å eie en vaskemaskin, ha råd til å reise på ferie, delta i fritidsaktiviteter eller bursdager med gaveplikt. Hvem som helst kan bli uføretrygdet, gjeldsslave, minstepensjonist, enslig forsørger, konkursrammet, offer for familievold eller havne i rehabilitering etter uheldige livsvalg. De synlige fattige er ofte rusavhengige, hjemløse eller tiggere, men de usynlige kan være din nabo, klassekamerat, venn eller kollega.I dagens episode skal jeg snakke om forholdet mellom dårlig økonomi og psykisk helse. Jeg vil innlede med en artikkel fra Tidsskriftet fra Norsk psykologforening hvor Arnulf Kolstad har skrevet et bokessay med bakgrunn i en bok som heter Fattigdommens Psykologi av Kjell Underlid. Deretter skal du få være med på en samtale jeg hadde med journalist Maja Hagen Torjussen fra gatemagasinet ROP. Hun lurer på hvordan det er mulig å få en bedre psykisk helse når man har store økonomiske problemer. Jeg er litt usikker på om det er mulig.Vi du høre mer om fattigdom, selvfølelse, psykisk helse og forholdet mellom økonomi, status, opplevelsen av egenverdi og livslyst, så har jeg laget en egen episode om dette på Patreon. Det er episode 65 som heter "Angst og sosiale hierarkier". Ellers er patreon, som jeg kaller et mentalt treningsstudio, fullt av ekstra episoder av SinnSyn, meditasjons øvelser, andre mentale øvelser for å styrker vårt indre liv, bøkene mine som lydbøker og masse videoforedrag. Finner du verdi her på SinnSyn, ønsker å støtte dette prosjektet og dermed få tilgang til masse ekstramateriale, så håper jeg du tar turen inn om min Patron-side og blir medlem i klubben.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Allehelgensaften, i nyere tid uoffisielt også kalt Halloween, er dagen før allehelgensdag. Kvelden feires på ulike måter omkring i verden og er lagt til forskjellige datoer i ulike kirker og religiøse tradisjoner. Markeringen av kvelden er opprinnelig en hedensk feiring, den keltiske høsttakkefesten samhain, som senere ble gjort om til en kristen skikk. Feiringen har i nyere tid utviklet seg til en ikke-religiøs høytid.I Norge feires allehelgensdagen (helgemesse) første søndag i november og allehelgensaften kvelden før. I privat regi er det flere som markerer allehelgensaften etter amerikansk tradisjon 31. oktober (natt til 1. november) ved at utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri.Er Halloween noe som skremmer og skader oss, og da spesielt barn, eller er det en anledning til et vågalt møte med død og demoner som kan ruste oss i møte med det livet kaster mot oss av uro og ubehag. Kort sagt: Er det å bli skremt på Halloween en god ting for barn, en dramatisering av memento mori som hjelper oss å integrere livets skyggesider, eller er det kun en kommersiell affære som noen tjener penger på og levner barna med store mengder godteri, vondt i magen og mareritt på natta?Før jeg drøfter Hallowen og mine egne erfaringer fra denne dagen, skal jeg snakke litt generelt om menneskets fryktmekanismer.Vil du ha mer SinnSyn hver måned, og ikke minst høre resten av foredraget om Halloween og vår menneskelige uro, kan du gå til min Patreon-side og abonnere på mitt «mentale helsestudio». Der får du tilgang til masse ekstramateriale fra denne podcasten, mine bøker som lydbøker, veiledet meditasjon, videoforedrag, mentale øvelser og mye mer. Vil du høre hele foredraget du fikk en smakebit av her på slutten av denne episoden, må du søke opp episode 64 som heter "Noia og Halloween" på patreon.com/sinnsyn. Er du blant dem som finner verdi her på SinnSyn, vil få med deg alt ekstramateriale og alle ekstra episoder, og vil støtte dette prosjektet så jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, så er et abonnement på Patreon kanskje noe for deg. Takk for din støtte!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Erfaringer gjennom livet etablerer seg som strukturer i hjernen, og disse strukturene ligger til grunn for vår motivasjon, handlinger, tanker, følelser, relasjonelle stil og andre unike tilbøyeligheter. Når vi har mange vonde erfaringer i bagasjen, kan det tenkes at vi har en del mentale skript som borger for uro, mistrivsel, mellommenneskelige misforståelser og reaksjoner som ikke er hensiktsmessige. Da trenger vi å kode om våre mentale skript slik at gamle erfaringer ikke forkludrer alle våre nye erfaringer. Noen ganger har vi så mange feilslått skript i vårt psykologiske bokholderi at vi håndterer livet på en måte som klassifiserer for en personlighetsforstyrrelse. Det er tema i dagens episode av SinnSyn. I en tidligere episode snakket jeg om hjernen og selvbildet, og i dag skal jeg snakke om hjernen og personligheten.Selv om vi har en del mentale mønstre som er direkte uhensiktsmessige, betyr ikke det at vi ikke kan endre oss. Hjernen er plastisk, og det betyr at vi med bevisst innsats kan endre hjernen. Blant annet kan vi opparbeide oss innsikt i oss selv, eller etablere et skarpt sinnsyn, og sånn sett gå aktivt inn for å handle, føle og tenke på nye måter. Vi kan også drive med ulike former for mental trening som sikter på en mer harmonisk balanse i vårt mentale maskineri. I denne avdelingen er det mindfulness jeg har snakket mest om her på podcasten. Ved hjelp av mindfulness kan vi bygge om hjernen på en måte som gir mer ro og mer tilstedeværelse. Mindfulness kalles av og til for summen av buddhistisk meditasjon, og den helsebringende effekten av en slik praksis har vært kjent i tusenvis av år, men det er først nå vitenskapen kan dokumentere og forstå meditasjonens kurative kraft i stadig større grad. De oppsiktsvekkende resultatene fra forskningen gir meditasjon en velfortjent plass i ”det gode selskap”, og i dag brukes mindfulness både ved sykehus, i bedriftshelsetjenesten, i ulike organisasjoner, i fengsler, i lagsport og ved enkelte utdanningsinstitusjoner.PatreonHvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!KilderNilsonne, Åsa (2010). Mindfulness treningsredskap for hjernen. Gyldendal Akademiske.Goleman, Daniel (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Overatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Folk som sliter psykisk opererer ofte på en undertone av skam, noe man som regel har med seg fra tidligere livet. Når mennesker føler sterk skam, en slags ordløs følelse av å ikke være verdig, er det ganske vanskelig å gi god hjelp. Det er mange terapeutiske strategier som fungerer på andre følelser og psykisk ubehag, men som ikke biter på skammen. Ofte vil både ros, rasjonalisering, støtte, konfrontasjon og eksponering, som kan hjelpe på ganske mange psykiske plager, kun forsterke skammen. Hvis du gir støtte og omsorg til en som skammer seg mye, vil de føle ubehag fordi de tolker det som ufortjent. Hvis du skryter av noe de får til, vil de også føle mer skam fordi de ikke opplever gode ord som berettiget. Spørsmålet er således hva man kan gjøre for å bli komme den overdrevne skammen til livs. Det blir tema i dagens episode av SinnSyn. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, ønsker mental trening, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Hvis du er privatperson, kan du altså tegne et abonnement via patreon.com/sinnsyn, men nå har jeg også etablert et bedriftsabonnement. Hvis du jobber i en bedrift, har lyst til å få mer SinnSyn å jobbe med hver måned, kan du nå tipse din sjef. Hvis sjefen er interessert i dette, kan vedkommende gå inn på webpsykologen.no og laste ned en brosjyre hvor jeg forklarer konseptet og presenterer tilbudet. Der er det også kontaktinformasjon.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal jeg snakke om en utviklingspsykologisk teori. Utviklingspsykologien er en interessant disiplin full av beskrivelser av det å være mennesket. Jeg opplever at denne nisjen innenfor psykologi fungerer som et slags rikholdig reservoar fullt av kart over det å dannes som mennesket. I dag skal jeg vende meg til Erik Homburger Erikson, som nettopp har tegnet opp et kart over de mest presserende utfordringene mennesket står ovenfor i ulike faser av livet. Han beskriver ikke utfordringene våre på en veldig spesifikk måte, men snakker om ulike livskriser på en overordnet måte. Dermed kan vi kjenne oss igjen og forstå oss selv i lyset av Eriksons beskrivelser, noe som man ofte kan ha stor nytte av når man skal forstå og utlede seg selv og sine mer spesifikke utfordringer.Erikson forsøkte med sine psykoanalytiske teorier å forklare hvordan individer forholder seg til forskjellige sosiale omstendigheter. Han forsøkte også å forske på kjente historiske personers tankegang.Vil du være med å tyde Eriksons kart over menneskets utvikling, kan du henge med i denne episoden av SinnSyn.SinnSyns mentale treningsstudioVil du enda dypere i Eriksons teorier, kan du få med deg et videoforedrag i tre deler om denne tematikken på patreon.com/sinnsyn. På min Patreon-side finner du dessuten masse ekstramateriale: Videoforedrag, ekstra-episoder av SinnSyn, introduksjon til meditasjon og mindfulness, meditasjonsveiledning, lydbøker og et mentalt treningsprogram. Her inne kommer det nytt materiale hver måned, og det hele dreier seg om å lodde dybden i oss selv og trene «mentale muskler» på SinnSyns mentale helsestudio.Hvis du finner verdi her på SinnSyn, ønsker mental trening, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Hvis du er privatperson, kan du altså tegne et abonnement via patreon.com/sinnsyn, men nå har jeg også etablert et bedriftsabonnement. Hvis du jobber i en bedrift, har lyst til å få mer SinnSyn å jobbe med hver måned, kan du nå tipse din sjef. Hvis sjefen er interessert i dette, kan vedkommende gå inn på webpsykologen.no og laste ned en brosjyre hvor jeg forklarer konseptet og presenterer tilbudet. Der er det også kontaktinformasjon.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg har snakket med Cecilie Hoxmark som blant annet er primus motor bak prosjektet åpenhet. I boken sin om barnløshet forteller hun om hvordan hun har brukt 10 verdifulle år på å forsøke å få barn. Med et ønske om å være som andre, og leve opp til forventninger fra samfunnet og til seg selv, hadde hun klare mål i livet, og disse målene involverte barn og kjernefamilie. Men dette prosjektet måtte hun oppgi. Det er mange forventninger i livet som ikke innfris. Cecilie sleit med en komplisert blanding av sorg og håpløshet i lang tid, før hun innså at det finnes andre veier til et godt og meningsfullt liv enn barn og reproduksjon. Ved å følge verdiene våre vil vi kunne få daglige doser av hverdagslykke og føle en større tilfredshet i livet, sier hun i ett av sine foredrag. Cecilie har altså skrevet en bok om barnøløshet og hun driver en podcast om samme tematikk. I dag skal jeg snakke med henne om hennes opplevelser og refleksjoner rundt det å leve et meningsfullt liv.Boken hennes «Barnløs» handler om å ikke lykkes med det som tilsynelatende er normen i samfunnet. De fleste ser for seg en framtid med familie og barn. Slik var det også for Cecilie Hoxmark. I nesten ti år forsøkte hun altså å få barn, men fikk aldri det. I boken forteller hun om årene med IVF-behandling, om belastningen og skuffelsene, om forhold som gikk i stykker, og om å miste barn i svangerskapet. Hva gjør en voksen kvinne når livet må defineres på nytt, fordi ingenting ble slik hun hadde planlagt og håpet?Barnløs er også et dypdykk i hvorfor barn er så viktige for oss. Ved gjennomgang av forskningsstudier og intervjuer ser forfatteren nærmere på vårt familiesentrerte samfunn, og utenforskapet mange opplever som av ulike årsaker lever uten barn. Som biolog har Cecilie Hoxmark vært nysgjerrig på våre sterke forestillinger om hva som gir livet mening, og om hvorvidt barneønsket er biologisk eller kulturelt betinget. Barn eller ikke, vi har alle et iboende behov for å føle tilhørighet og være del av en flokk.Dette er også tematikken for vår samtale. Vi møtes digitalt en tidlig morgen i september 2022. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal jeg tilbake til de litt mer primitive psykiske forsvarsmekanismene. Det primitive forsvaret beveger seg rundt en mekanisme vi kaller splitting. Det betyr at angstprovoserende tanker og følelser på sett og vis forblir bevisst hos individet, men det spaltes ut eller fremmedgjøres. Fremmedgjøringen betyr at den ”fraspaltede”, problemfylte følelsen eller tanken omgjøres til noe som er ”ikke-meg”. På den måten opprettes det en barriere mellom individet og den andre. Den følelsen eller tanken individet ikke klarer å håndtere i sitt indre, blir plassert utenfor i et slags ytre rom, eller den blir plassert hos den andre. Dette gir en form for sjelefred, men det har store omkostninger, noe som er tema for denne episoden av SinnSyn.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Og deretter kan du fortsette på min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Nå har jeg også et tilbud til bedrifter på dette mentale treningsstudioet. Det er velkjent at man kan trene kroppen for å bli sterkere, mer utholdende og forebygge sykdom. Fullt så kjent er det ikke at vi også kan trene hjernen og vår «psykiske muskulatur». Mellom én av seks og én av fire vil oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år. Alvorlige psykiske lidelser er forbundet med uførhet, fysiske sykdommer og redusert forventet levealder. Psykiske lidelser utgjorde i 2019 og 2020 vel 17% av sykefraværstilfellene i Norge.Man kan forebygge sykefravær ved å styrke den enkeltes psykiske helse. I tillegg vil en bedre psykisk helse gi seg utslag på en positiv måte i arbeidsmiljøet. Det kan øke den enkeltes energi og entusiasme og styrke relasjonene mellom de ansatte. Av den grunn tilbyr jeg nå medlemskap for bedrifter på SinnSyns mentale helsestudio. Er du leder i en organisasjon, en kommune eller en bedrift eller lignende, kan du kontakte meg på [email protected] for å be om et tilbud. På WebPsykologen.no finner du også en beskrivelse tilbudet på helsestudio. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Erich Fromm var en tyskfødte psykoanalytiker som blant annet har skrevet boken Escape from Freedom. Her kommer han med en rekke skaper psykologiske forståelser av samfunnet og menneskers tendens til å unnvike smerte og ansvar. Han sier for eksempel at trossystemer er metaforiske representasjoner av våre foreldre. Når vi tilskriver en slags autoritet til en ide, frigjør den oss fra ansvar, noe som er utrolig forførende. Det indre barnet i oss alle, lengter etter assistanse, støtte, omsorg og som barn baserer vi oss på at foreldre besørger dette og gir oss de forklaringene vi trenger. Denne dynamikken ligger også som et ubevisst ønske hos voksne, noe som gjør oss sårbare for ideer presentert av metaforiske foreldrerepresentasjoner, og vår tilbøyelighet til å koble ut egen kritiske tankegang er nærliggende, samtidig som et latent ønske om å bli ivaretatt og slippe for ansvar lurer i skyggen av vår bevissthet. Dette gjør oss sårbare for å avskrive eget ansvar og droppe kritisk tenkning til fordel for å hvile i autoritetens meninger og prosjekter. Her finner man en ganske psyko-logisk forklaring på hvorfor mennesker blant annet henfaller til konspirasjonsteorier. Escape form freedom er rett og slett en skrekkinnjagende psykoanalyse av menneskers tendens til fraskrive seg ansvar, og det inkluderer ansvaret vi har for å vurdere hva som er sant og ikke sant. Ofte gir vi vekk vår kraft til å avgjøre hva som egentlig er sant, i bytte mot å regrediere til en barnets ansvarsløse posisjon, eller den komfortable posisjonen hvor vi ikke trenger å erkjenne virkelighetens harde fakta.Kulturen er full av fortellinger som tilbyr oss enkle og forløsende forklaringer som fritar oss for ansvar, smerte og en mer realistisk livsbevissthet.Jeg mener også at denne typen perspektiver er helt avgjørende for å finne ut hvordan man kan utvikle seg som menneske. Her er det mange teorier og mange øvelser som kan hjelpe oss å sjøsette innsikten vi eventuelt opparbeider oss i selve livet. Spørsmålet er altså hvilke psykologiske eller mental gymnastiske øvelser fungerer og kan implementeres på jobb og i hverdagslivet? Her har jeg etterhvert mange svar og forslag, og det er dette jeg tilstreber å presentere på mitt såkalte mentale treningsstudio. Hvis du er privatperson, kan du tegne et abonnement via patreon.com/sinnsyn, men jeg har også etablert et bedriftsabonnement. Hvis du jobber i en bedrift, har lyst til å få mer SinnSyn å jobbe med hver måned, kan du nå tipse din sjef. Hvis sjefen er interessert i dette, kan vedkommende gå inn på webpsykologen.no og laste ned en brosjyre hvor jeg forklarer konseptet og presenterer tilbudet. Hvis du er interessert i å prioritere bedriftens psykiske helse ved å tilby de ansatte et abonnement på et «mental helsestudio», kan du sende meg en mail på [email protected]. Hvis du nå vil høre mer om kartet over de ulike fasettene ved det å være et menneske, kan du som medlem på helsestudioet bla deg frem til episoden som heter #49 - Kunsten å forstå et komplisert problem.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selvhjelpsboken “How to break free from negative life patterns and feel good again” inneholder verdigull innsikt i levereglenes psykologi. Når det kommer til årsaksforhold og opprinnelse til leveregelen underdanighet, skriver Young og Klosko flere kapitler om dette, og jeg fortsetter her min analyse av de menneskene som i veldig liten grad tar hensyn til egne behov, men er på pletten for andre til enhver tid. Dersom livet handler om å gjøre sine plikter, tilfredsstille andre og utføre ordre, blir man en slags «soldat» uten selvbestemmelsesrett. Hvis man ikke setter grenser i frykt for å bli avvist, eller ofrer seg selv for andre fordi man tror man må det, risikerer man å gå så mye på kompromiss med egne følelser at man «mister seg selv». Man vet ikke hva man vil, hva man liker, ikke liker og hvordan man skaper mening i tilværelsen. Velkommen til en ny episode her på SinnSyn om den selvutslettende personligheten.Hvis tematikken om underdanighet og selvoppofrelse interesserer deg, kan du altså dykke vider ned i materien på min patreon-konto. Der finner du episode «50 - Selvhevdelse og lekeslåssing» og episode «51 - Hvor går grensa?». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hei. Fremover blir det noen små endringer her på SinnSyn. Det medfølger både fordeler og ulemper, og det er det jeg kort skal informere om i denne lille beskjeden. Takk for at du hører på SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I selvhjelpsboken “How to break free from negative life patterns and feel good again” snakker Young og Klosko om to typer underdanighet. Den første typen underdanighet er underkastelse på grunn av skyldfølelse, eller at man ønsker å lette på andres smerte. Den andre typen er underkastelse fordi man forventer avvisning, motangrep eller å bli forlatt hvis man ikke føyer seg etter andre. Velkommen til en ny episode om selvutslettende personligheter her på SinnSyn.Hvis tematikken om underdanighet og selvoppofrelse interesserer deg, kan du altså dykke vider ned i materien på min patreon-konto. Der finner du episode «50 - Selvhevdelse og lekeslåssing» og episode «51 - Hvor går grensa?». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Underdanighet som et negativt livsmønster medfører ofte en følelse av at verden kontrollerer deg. Andre folk rundt deg synes å ha styringen, du føler deg inneklemt og kontrollert. I kjernen av denne leveregel ligger en slags overbevisning om at du må gjøre alle andre til lags. Man føler at man må gjøre sine foreldre, søsken, venner, lærere, partnere, ektefeller, sjefer, kolleger, barn og selv fremmede til lags. Ofte kan vi se at personer som lider under denne leveregelen kun har ett unntak i sin regel – den eneste man ikke trenger å tilfredsstille – det er en selv. Den andre personen kommer alltid først.Hvis tematikken om underdanighet og selvoppofrelse interesserer deg, kan du altså dykke vider ned i materien på min patreon-konto. Der finner du episode «50 - Selvhevdelse og lekeslåssing» og episode «51 - Hvor går grensa?». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden handler om en følelse av å være styrt av andre. Det handler om hvordan man kan miste følelsen av å være agent i eget liv. Istedenfor at man har en iboende tro på at man kan skape sin egen virkelighet, er virkeligheten noe som bare skjer utenfor ens egen vilje og kontroll. På den måten føler man seg til dels kontrollert av andre og fanget av omstendighetene. Man føler seg ikke fri og selvstendig, men underlegen og prisgitt andre. Kjernen i denne problemstillingen er en opplevelse av at man må gjøre andre til lags. Man setter andres behov foran sine egne, og hvis dette foregår i for stor grad, risikerer man å miste seg selv. Man unngår å sette grenser og går stadig på kompromiss med egne følelser og behov. Et slikt mønster kan på sikt bli selvutslettende, og spørsmålet er hvordan man oppdager dette og hva man kan gjøre for å vinne tilbake livskraft gjennom mer selvbestemmelse.Dersom evnen til å uttrykke seg er kompromittert på en eller annen måte, kan det hende at vi utvikler et negativt mønster som vi her kaller ”underdanighet”. Hvis tematikken om underdanighet og selvoppofrelse interesserer deg, kan du altså dykke vider ned i materien på min patreon-konto. Der finner du episode «50 - Selvhevdelse og lekeslåssing» og episode «51 - Hvor går grensa?». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tenk deg at du går inn på et apotek i fremtiden og kjøper en hjelm som stimulerer hjernen din på en måte som gjør at du får lyst til å jogge hver morgen, spise sunt, håndtere barna med ubegrenset tålmodighet og elske jobben din. Du gjør alt sammen med en dyptgripende glede og motivasjon. Behovet for å spise unødvendig mye sjokolade på kvelden har forsvunnet helt, mens du isteden fyser på brokkoli og en skje med tran. Er dette science fiction, eller fremtidens psykiske helsevern?Hvis vi kan manipuleres til å like alt som er sunt, være tålmodige med barna, aldri handle irrasjonelt, alltid tenke oss om, være vennlig og smidig i kontakt med andre og så videre, ved hjelp av bio-tekniske verktøy en gang i fremtiden, setter dette vår opplevelse av fri vilje i et snodig lys. Er du blant de som synes tematikken rundt vår frihet eller mangel på frihet er interessant, og gjerne vil høre mer, har jeg laget en episode til om fri vilje på min Patreon-konto. På Patreon kan du abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Hvis du melder deg inn nå for å dykke videre ned i spørsmålet og ansvarets og frihetens psykologi, kan du bla deg frem i premium-katalogen på Patreon og finne episode #57 - Ansvar, skyld og fri vilje. Takk for at du hører på SinnSyn, og velkommen til mer SinnSyn på Patreon. Nå skal vi inn i narsissismen skjøre landskap.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mandag 1. november 2021 deltok jeg på en samtale som stilte følgende spørsmål: Sykeliggjøres livet?Det var forfatter Erlend Waade som var primus motor for arrangementet i regi av organisasjonen Mental helse og en forening som heter ROM (Råd og Muligheter). I panelet satt erfarings-konsulent Monica Strandmyr og daglig leder for ROM Agder, Anne Marie Løland. På notatblokka hadde vi følgende spørsmål, og i andre del av arrangementet var det publikum i salen som stilte spørsmål.   - Må vi slutte å kalle vanlige livs-utfordringer og følelser for sykdommer?  - Er diagnoser, terapeuter og medisiner skadelige?  - Bør det psykiske helsevernet endres totalt?  - Hjelper det bare du får "noen å snakke med?"  - Blir vi bare svakere av å beskyttes å trygges?  - Er det styrke og motstandskraft vi trenger?   - Er det viktigste av alt blitt smerte-unngåelse; “the pain avoiding society”?  - Er behandlere/terapeuter for mye generalister, og for    lite spesialister/eksperter på det problemet folk har?  - Kan lidelse ha mening? At vi må vi GJENNOM det mørke for å få det bedre/bli klokere-visere?  Velkommen til en spennende samtale som tar for seg en del viktig spørsmål knyttet til vår kollektive psykiske helse. Er vi på ville veier?Mentalt treningsstudioVil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Først et godt råd: Hvis du føler at din partner er i overkant kravstor, ikke undertrykk eller avfei denne tanken eller følelsen umiddelbart. Forsøk å kjenne etter på egne følelser, og kjenne etter spor av frykt og skyldfølelse. Dersom disse følelsen hindrer deg i å si i fra, kan det tenkes at du befinner deg i en slags emosjonell gisselsituasjon, og det er ikke bra, verken for deg eller din partner. Hvis du har vært i en situasjon hvor det var vanskelig å si nei, eller du følte deg dårlig fordi du satte grenser, kan det tenkes at du har blitt utsatt for en form for følelsesmessig utpressing, noe som faktisk er ganske vanlig blant oss mennesker.Følelsesmessig utpressing kommer ofte til syne i en fornemmelse av følgende: «Hvis ikke du gjør dette for meg, vil det få konsekvenser».Det vanligste er at følelsesmessig utpressing foregår i et parforhold hvor en av partene truer med å forlate den andre, vel vitende om at den andre bryr seg så mye om relasjonen at de ikke vil tillate et brudd. Kort sagt blir du følelsesmessig pressa dersom noen krever noe av deg som du vegrer deg for å gi, og deretter får vite at din motstand vil straffe seg.Følelsesmessig utpressing foregår som regel blant folk du kjenner aller best. Det er de som kjenner deg, som vet hvor du er mest sårbar. Eksempelvis vil en som anser seg selv for å være raus, empatisk og lojal, bli anklaget for å være grådig, egosentrisk og upålitelig av utpresseren. Det er indignerende å bli karakterisert som noe man ikke identifiserer seg som, og dersom utpresseren «lykkes» vil man i verste fall begynne å tvile på seg selv. Ofte havner vi i denne typen situasjoner fordi vi vegrer oss får å se det som foregår. Det er tross alt ganske nedslående og innse at den personen vi kanskje deler livet med og elsker høyt, driver med en form for følelsesmessig manipulasjon. Dermed er det lett å overse det, eller spille med på notene, og da er man ofte på en farlig sti mot et svært psykologisk komplisert minefelt. Det kan være vanskelig å identifisere følelsesmessig utpressing, da det ofte foregår på en subtil måte, og det skjuler seg bak tilsynelatende gode hensikter. Likevel er det verktøy som kan hjelpe oss å identifisere et slikt mønster. Følelsesmessig utpressing består nemlig av 6 punkter, og i dagens episode skal du få innblikk i disse punktene.I avspilleren kan du høre dagens episode om følelsesmessig utpressing, og dersom du vil høre hele foredraget, som kun presenteres her i et lite utdrag, kan du skaffe deg et abonnement på min Patreon-Side. Da får du tilgang til masse ekstramaterialet, og deriblant episoden som altså heter #58 - Manipulerende mennesker.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Daniel Kahneman har skrevet en svært interessant bok som heter «Thinking fast and slow». Den er full av interessante innblikk i menneskets mentale apparat, og den presenterer forskning på hjernen som er såpass oppsiktsvekkende at det kan få leseren til å endre oppfattelsen de har av seg selv. Jeg skal ikke ta for meg hele boka denne episoden, men fremføre et par interessante poeng som forteller litt om menneskets selvforståelse.Først vil jeg snakke litt om hukommelsen. Det er sannsynligvis åpenbart for de fleste at vi ikke husker ting akkurat slik de var, men husker en slags rekonstruksjon av det som faktisk skjedde. Denne rekonstruksjonen er sårbar for feil og mangler, noe som gjør hukommelsen vår delvis upålitelig. Kahneman legger til at vi husker med to ulike «avdelingen» i hjernen, og han kaller disse for hukommelses-selvene.AvslutningDet siste du hørte var kun et lite utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring ideene til Daniel Kahneman. I vårt mentale førstegir er vi intuitive og kreative, mens i andregir er vi ettertenksomme og grublende. For at vi skal fungere, må systemene jobbe godt sammen. Vil du høre mer om dette, kan du gå til episode #56 på patreon. Episoden heter rett tog slett «Spontan eller reflektert», og den inneholder hele foredraget du kun fikk en smakebit av her.I tillegg finner du over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 50 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning. Du kan selv velge beløp (50, 80 eller 130 nok) per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva vil det si å være modig? I følge Brené Brown betyr det å våge å være sårbar. Dette var jeg innom i episoden som nettopp heter «Sårbarhet», og jeg snakket mye om det i episode 55 på Patreon som heter «Sårbarhet er modig». I begge disse episodene fokuserte jeg på ideene til Brené Brown, og nå skal jeg nok en gang tilbake til denne modige kvinnen som snakker særdeles godt om skam og sårbarhet.AvslutningBrené Browns banebrytende bestselger handler altså om hvordan det å våge å være modig endrer livet vårt for alltid. Mot til å være oss selv, til å stå fram slik vi er, med sårbarhet og skavanker, til å tro på at vi er gode nok som vi er, til å tre inn i nye og usikre situasjoner. Når vi våger å leve helt og fullt, slippe kontrollen og strevet etter det perfekte, vil vi føle mer empati, tilhørighet og kjærlighet. Vi kommer vi til å endre oss når det gjelder måten vi lever, elsker og omgås familie, venner og kolleger på. Vi kommer til å være foreldre, kolleger og ledere på en annen måte. Vi befrir oss fra skam og blir gladere, helere og lykkeligere. Boka er basert på 12 års forskning på sårbarhet og et ønske om å se hva som gjør oss motstandsdyktige mot skam. Brené Brown har et av de mest sette foredrag på TED.com. Foredraget er oversatt til 45 språk, også norsk, og er foreløpig sett av over 14 millioner mennesker.For å leve et liv uten å kveles under tyngden av skam og usikkerhet, må vi med andre ord tilstrebe en ubetinget anerkjennelse og aksept av oss selv. Vi må hvile på vår iboende verdi som menneske i møte med venner, familie og kollegaer. Hvis vi klare det, betyr det at vi våger å være sårbare fordi vår egenverdi ikke baserer seg på hvorvidt vi gjør en feil eller blir avvist. Selv om vi går på en smell, blir glemt eller driter oss ut, tåler vi slike situasjoner fordi livets oppturer og nedturer ikke er direkte koblet til vår selvfølelse. Ved å omfavne vår egen sårbarhet, våge å være til stede, engasjere oss, prøve og feile, si vår mening og uttrykke våre følelser, kan vi etablere et dypere og mer solid forhold til andre mennesker. Dersom vi våger å være mer oppriktige og åpne i møte med andre, vil det få positive konsekvenser for folkene vi omgir oss med. Det gjelder på jobb, på skole og hjemme. Vil du høre enda mer om dette, kan du gå til episode #55 på Patreon. Episoden heter rett og slett «Sårbarhet er modig», og den inneholder en time til med refleksjoner rundt skammen og sårbarhetens psykologi.I tillegg finner du over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 50 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning. Du kan selv velge beløp (50, 80 eller 130 nok) per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn. Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I tidligere tider var status og velstand noe som gikk i arv. Var du fattig bonde, ble du værende i den kategorien, og dersom du ble født inn i en adelig familie, var du som regel økonomisk sikret for resten av livet. Det var lite sosial mobilitet, og forskjellen på rik og fattig var enorm. Men man trodde gjerne at dette var Guds vilje, og at man som fattig ble prøvet av Gud og ville få sin belønning i himmelen. Samtidig hadde de fattige Jesus på sitt lag, siden han åpenbart ikke var rik og velstående. Derfor var det en viss aksept for denne forskjellen på folk.På midten av 1800-tallet begynte man å se overgangen til det som kalles meritokrati, noe som skiftet ut de gamle fortellingen med nye og mer angst-induserende forståelses-rammer. Suksess og rikdom var noe du tilegnet deg gjennom hardt arbeid, intelligens og karakterstyrke, og ikke noe du bare arvet. Så hvis du var fattig, var du ikke bare uheldig og prøvet i kraft av Guds uransakelige vilje, du fortjente faktisk den lave statusen som følge av latskap og idioti. Meritokrati har selvfølgelig sine fordeler: Det tillater folk å foreta klassereiser, og man er mindre bundet av hudfarge, familieforhold, kjønn og alder. Men dessverre har det også gjort det å være fattig skamfullt.I tillegg er selvfølelsen vår i høy grad styrt av andres blikk på oss. Hvis noen ikke ler av en vits du forteller, kan det lett få deg til å føle deg dum. Det skal ikke mye til før vi føler oss sårbare og usikre på oss selv. Derfor er det ganske naturlig at vi er engstelige med tanke på vår plass i det sosiale hierarkiet. I vår verden vil status bestemme hvor mye respekt og kjærlighet vi høster fra andre, selv om vi snakker flott og høyt om respekt for alle og likestilling, noe som sekundært påvirker hvorvidt vi kan «elske oss selv» med overbevisning. Det er skadelig å føler seg skyldig for sin egen ulykke, og faktum er at ingen egentlig er det.Hvem som helst kan bli uføretrygdet, gjeldsslave, minstepensjonist, enslig forsørger, konkursrammet, offer for familievold eller havne i rehabilitering etter uheldige livsvalg. At du er «din egen lykkes smed» er en nyliberalistisk vrangforestilling som trykker de uheldige lenger ned i gjørma. Med andre ord er økonomisk trygghet en slags forutsetning for god psykisk helse. Jeg tror man kan drive terapi i hundrevis av timer uten helsegevinst dersom personen hele tiden lever med marginale ressurser, høy gjeld og få muligheter til å takle de sosioøkonomiske aspektene ved livet. I et slik perspektiv kan jeg forestille med at fast borgerlønn kunne vært et vanvittig løft i den psykiske helsen til de som lever i vanskelige økonomiske situasjoner.Du kan høre hele foredraget fra denne episoden ved et abonnement på "SinnSyn Premium". Som abonnent får du tilgang til eksklusive premium episoder av SinnSyn, og ditt abonnement vil støtte dette prosjektet slik at vi kan holde hjulene i gang her på Podcasten. Det er selfølgelig også mulig å støtte prosjektet med et medlemskap på mitt "mentale treningsstudio". Dert får du også ekstra episoder, samt en masse mer ekstramateriale fra denne podcasten.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.