Ness

Den amerikanske visepresidentens tale var et historisk forsvar for ytringsfrihet, demokrati og å slippe alle stemmer til. Det budskapet velger NRK, Erna Solberg og Jonas Gahr Støre å forvrenge.I dag lager Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness en spontan haste versjon av podkasten Ness. De mener at talen til J.D. Vance var et historisk forsvar for verdier som ytringsfrihet og demokrati, men politikere som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre mener at det er han som angriper disse verdiene.– At J.D. Vance nevner at masseinnvandring kan er en trussel mot europeisk stabilitet og demokrati, det er et budskap som gir gjenklang hos oss, men det er et budskap som det europeiske elitene i politikken, media og akademia har nektet å forholde seg til. Nå må de nok gjøre det.Ole Asbjørn Ness reagerer på hvordan NRK gjenga talen helt forvrengt og mener den var et godt eksempel på hvordan NRK gjør deg dummere.Av og til fremstår NRK en smule sovjetisk, mener våre kommentatorer. Illustrasjonsbilde fra kunstig intelligens/Grok.– Fordelen nå er at folk kan lese talen til Vance, vi har oversatt den til norsk. De kan lytte til den selv, og så kan de sammenligne dette med gjengivelsen NRK gir. Det oppfordrer vi alle til å gjøre, sier Helge Lurås.– Det paradoksale her er at NRK blir eksempelet på i hvilken grad sensuren truer ytringsfriheten i Europa, men innser det ikke selv, sier Ole Asbjørn Ness.Hør hele samtalen om den historiske talen i podkasten Ness.See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Asbjørn Torvanger, seniorforsker ved Cicero senter for klimaforsking, kommer med en beinhard dom til norsk klimapolitikk i denne podcasten. Han mener vi setter oss mål som ikke gir mening, og at politikken vår i praksis flytter utslipp fremfor å faktisk kutte dem.– Utslippene våre blir bare flyttet ut i Europa når vi slutter å fakle gass her for så å sende den til andre land. Hele ordningen i dag med prosentbaserte mål for kutt i co2-utslipp burde vært endret dersom vi ville ha ned de globale utslippene, sier han.Havvind, som skulle bli det nye norske industrieventyret, har han ikke tro på.– Du kan spøre deg selv: Hvem vil investere sine egne penger i en kraftform som produserer minst når vi har størst behov, og mest når vi allerede har nok kraft?Torvanger frykter at vi må subsidiere havvindturbinene så lenge de står oppreist, og understreker at store offentlige investering må telles med når man skal regne ut kraftprisen.– På toppen av dette kommer også systemkostnadene. Når vi ikke produserer vind- eller solkraft, så må nettet holdes oppe med annen kraft. Det kan være gass eller kull. Da blir helheten av energien vår dyrere enn man sikter seg inn på i dag.Seniorforskeren mener ikke bare at det er feil å hevde at vindkraft er billig, men at man til og med bør fire- eller femdoble kostnadsanslagene.– For å si det rett ut, så tror jeg det blir veldig vanskelig å nå klimamålene vi har satt oss uten å bygge ut kjernekraft. Dersom vi skal ned til nullutslipp, må kjernekraft også bygges i Norge, sier Torvanger.Ole Asbjørn Ness legger til at vi kan få et mye større behov for energi i fremtiden. Han mener det må planlegges for allerede i dag når vi utvikler fremtidens energiforsyning.– Det er riktig, og så må vi ikke glemme at vi kan se industri som flytter ut til andre land med lavere energikostnader. Det er en annen dimensjon til energidebatten. For ikke å glemme at vi har en tilnærming til batteriproduksjon som en del av norsk klimapolitikk, mens vi i Europa er avhengig av Kina for verdikjedene til å produsere disse batteriene. Det kan innebære risiko, antyder Torvanger.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Stortingsrepresentant Jenny Klinge (SP) reagerer på hvordan Fornybar Norge og Åslaug Haga polariserer og griser til norsk energidebatt.Det var i Nettavisens podkast Stavrum og Eikeland at Åslaug Haga antyder at Senterpartiet er inspirert av nasjonalisme og spiller på brune strenger. Nå rykker Jenny Klinge ut i podkasten Ness og tar et oppgjør med den polariserende og fordummende retorikken som Åslaug Haga målbærer.Den språkbruken liker ikke Jenny Klinge.– Jeg kjenner Åslaug Haga. Jeg vet at min tidligere partileder ikke gjør noe ubetenksomt. Når hun velger å stemple kritikere som trumpister, høyre-ekstremister, nasjonalister og brunbeise dem, da gjør hun det med overlegg, og fordi det er planlagt.Jenny Klinge har som stortingsrepresentant tatt de tøffe debattene om kjønn, kjøtt og klima, eller KKK, tilfeldigvis samme betegnelse som Ku Klux Klan, som Fornybar Norge kanskje kunne ha sagt.– Det er ellevilt å karakterisere mennesker som vil ha norsk kontroll med kraften som en slags nazister, men det er altså så lavt Åslaug Haga går.Jenny Klinge mener at denne polariserende språkbruken er farlig.– Noe har skjedd med ordskiftet. Mens man før ble møtt med argumenter og saklig uenighet så er det flere og flere som bruker stemplinger og følelser som argument. Det griser til hele ordskiftet, og gjør det vanskelig med fornuftig debatt.Hun mener at det er en karakteristikk som gjelder for oppførselen til Åslaug Haga.– Hun driver hor med ord.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Suksessforfatteren Martin Bech Holte avfeier kritikken som er kommet mot hans bok om offentlig sløsing og gal pengebruk. – De blåser opp detaljer og forsøker å avspore debatten, sier han i dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness.4. januar ble boken "Landet som ble for rikt" lansert, og for første gang i norsk historie har en bok om samfunnsøkonomi blitt en kioskvelter og en snakkis.– I boken forklarer jeg hvorfor vi i Norge har fått over ti år lang stagnasjon. Det er et bilde som vanlige kjenner, forklarer Bech Holte.Han sier at hvis regjeringen Støre-Stoltenberg eller regjeringen Solberg-Listhaug, skulle be ham lede en ny produktivitetskommisjon, og de mente alvor, så ville han takke ja.– Å kutte 5 prosent av statsbudsjettet, omlag 100 milliarder kroner, ville kunne gå fort, sier han. Hør alle hans tanker om kutt i podkasten.For husholdningene, det vil si vanlige mennesker, så betyr nemlig flate reallønner og en kronekurs som har rast, tapt kjøpekraft. Men mektige aktører trives godt under denne stagnasjonen, og oppleverer at jobbene deres blir enklere. Det kan være mye av forklaringen på stagnasjonen, ifølge Bech Holte.Både NHO og LO trives med lavere kronekurs, det er bra for eksportbedriftene og gir rom til nominelle lønnsøkninger, og det er bra for politikerne som får mer oljefondspenger tilgjengelig desto lavere kronekursen blir, og det er til og med bra for Norges Bank, hvis forvaltning av oljefondet fremstår som god bare kronekursen raser.– Men det er ikke bra for husholdningene. En lavere kronekurs betyr lavere kjøpekraft og mindre penger reelt for vanlig folk. Gjennom en lavere kronekurs subsidierer husholdningene eksportindustrien.See omnystudio.com/listener for privacy information.

iNyheters favorittkommunist heter Mímir Kristjánsson. Nå gjester han podkasten Ness og dundrer til mot Støres populisme, Tina Brus polariserende retorikk, og tar et kraftfull oppgjør med woke- og kanselleringskultur.– Arbeiderpartiets forslag om en fastpris på strøm er mye mer populistisk enn vårt forslag om en makspris, sier Rødts Mímir Kristjánsson på podkasten Ness.Han tar et humoristisk og velformulert oppgjør med en offentlighet og et kommentariat som først og fremst er opptatt av HVEM som hevder noe, og som er mye mindre opptatt av HVA de sier.– Jeg er så lei av mennesker som alltid skal argumenterer utifra at de er moralsk overlegne, sier han. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Samme dag som Senterpartiet forlot regjeringen, slapp Ola Borten Moe seg helt, helt, helt løs i podkasten Ness.Mange tenker som Ness: Ola Borten Moe er den beste partilederen Senterpartiet aldri fikk. Nyss gjenkomment fra USA og fylt med iver etter å ha sett innsettelsen av president Trump slipper han seg i denne podkasten helt løs og gir sitt syn på norsk, amerikansk og internasjonal politikk.Det er en mildt sagt spennende reise å høre hva politikere egentlig tenker. I podden går Ness og Borten Moe innom klimapolitikken som er blitt "et kollektivt selvmord", atomkrig og armageddon, fødselstall, energisystem som tillater økonomisk vekst, og mer.Er vi på kurs rett mot fjellveggen? Eller kommer "vi" til å greie oss? Det får du svar på i denne podcasten.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Samfunnsøkonom og forfatteren av besteselgeren "Oljeboka", Øystein Sjølie, og professor ved NTNU, Jonas Kristiansen Nøland, slakter i dagens utgave av podkasten Ness regjeringens forslag om en fast Norgespris på strøm.– I flere tiår har vi ført en politikk som skulle tilpasse forbruket vårt til mer ustabil produksjon, nå ved et pennestrøk endevender de denne politikken, sier Øystein Sjølie.Nå som den jevne norske strømkundene fra og med 1. oktober vil kunne regne med 40 øre (før moms og avgifter som vil presse den reelle prisen opp mot 1 krone), så vil alle andre som også ønsker stabile strømpriser, måtte betale enda mer.– Dette betyr at næringslivet, unntatt kraftkrevende industri, vil måtte betale enda mer for strømmen, sier Sjølie.Professor Nøland mener at hele tiltake minner om å ta paracet mot kreft.– Vi har et system som har dysfunksjonelle trekke, og som mister legitimitet i befolkningen, men istedenfor å gjøre noe med de underliggende problemene så prøver man seg på tidenes populistiske quick fix, forklarer han.I podkasten blir mange poeng forklart: Hvorfor et mer ineffektivt system ikke vil bli billigere, hvorfor alle som arbeider med ENØK nå vil slite, og hvordan regjeringen nå sier rett ut at velferd er viktigere enn klimapolitikken.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Trgve Slagsvold Vedum er ferdig som finansminister, men går rett til angrep på Sylvi Listhaug og Frp for å vinne nærvelgeren tilbake.I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness er gjør Trygve Slagsvold Vedum det klart at han trives i rollen som opppsisjonell.Kultur- og identitetspolitikk krigen blåses i gang ved første setning: – I Norge finnes det bare to kjønn.Dessuten: – De norske mediene må slutte å idiotforklare Donald Trump. Du klarer ikke å bli valgt amerikansk president to ganger hvis du er helt idiot, sier Vedum.Han er klar på at Senterpartiet nå vil gå først i kampen for nasjonalkontroll over den norske kraften.– Vi må ha en klimapolitikk, men det skal være en rasjonell og effektiv klimapolitikk. Ikke masse dyr sympolpolitikk.Her hele samtalene i dagens ferske podkast hvor han snakker om make Norway great again, hva som egentlig gikk galt med regjeringskvartalet, om hvor idealistisk Jonas Gahr Støre er, og om Espen Barth Eide egentlig er en rotte, for å nevne noe.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Landets mest meritterte sjeføkonom tar et voldsomt oppgjør med Martin Bech Holtes virkelighetsbeskrivelse i podkasten Ness.Suksessboken "Landet som ble for rikt" er blitt en kioskvelter, men sjeføkonom i Sparbank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, tar i dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness et voldsomt oppgjør med suksessboka.Ifølge Norges kanskje mest meritterte sjeføkonom, så tar Martin Bech Holte grovt og voldsomt feil på minst tre punkter.Det stetter rett og slett ikke at skuffende norsk produktivitetsvekst, kan forklares med sløsende politikere, forklarer Harald Magnus Andreassen.Den lavere produktivitetsveksten er ikke et særnorsk fenomen. Dessuten forklarer endringer i bytteforholdet, prisforskjellene mellom det vi kjøper og det vi selger, som er markedsbestemt, ikke politisk bestemt, den viktigste forklaringen.Hør hele det forrykende oppgjøret her.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det pleier å bli noe stort og mektig av ledere i AUF. Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Reiulf Steen er bare noen eksempler.I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness tar Gaute Skjervø til orde for at det vil være bra for Arbeiderpartiet å fortsette alene uten Senterpartiet i regjering.– Jeg tror Senterpartiet hadde tjent på å gå for seg selv, sier Skjervø. Han sier videre at Ap og Sp "skiller seg veldig i synet på tradisjonelle verdier. Det hadde vært bra for Sp å gå ut og "rendyrke sin profil", mener Skjervø, som også mener "det ville vært bra for Arbeiderpartiet å rendyrke sin og snakke som skole, arbeid og bolig".Han tror en slik skilsmisse kunne "vippe Sylvi Listhaug ut av posisjon".Men er det ikke en fare for Ap i at Senterpartiet vil skifte til borgerlig side, spør Ness.Skjervø anerkjenner at Senterpartiet historisk har vært et borgerlig parti. Men han tror samarbeid med spesielt Venstre vil være vanskelig, samt at Sp får mer igjen til jordbruket ved å samarbeide med Ap og forbli på rødgrønn side.I podkasten kommer man også inn på innvandrings- og kraftpolitikk. Skjervø anerkjenner at fascist- og rasiststemplet har sittet for løst på venstresiden og at innvandringskritikk er legitimt.Han bedyrer videre at det er idealisme og ønsket om å gjøre verden som driver ham, ikke et ønske om makt eller status.– To av mine beste venner ble drept på Utøya 22. juli. 2011. Kampen mot ekstremisme og hat, den er dypt personlig for meg.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

EUs 4. energimarkedspakke betyr nesten ingenting, likevel kan den skape regjeringskrise? Paradokset blir forklart i dagens lynpodkast.Motvinds kommunikasjonssjef Gaute Grøtta Grav er blitt hatobjekt nr. 1 for fornybarbransjen.Ifølge for fornybarbransjen så er EUs 4. energimarkedspakke plain vanilla; bra for Norge, og selvsagt. I dagens utgave av podkasten Ness forklarer Gaute Grøtta Grav, kommunikasjonssjef i Motvind Norge at det ikke er så enkelt.– Den pakken er alt annet enn easy peasy. Norge vil måtte kutte behandlingstiden til for nye vindkraftverk, vi vil kunne bli presset hvis andre land ikke oppfyller sine forpliktelser, og dessuten åpner vi dørenene for de nye direktivene som allerede er kommet, og de er helt forferdelige.Hvor forferdelig forklarer han i dagens podkast.See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Han var FrPs wonderboy på slutten av 1980-tallet, men forsvant ut i «oppgjøret» med liberalistene i FrP på Bolkesjø i 1994. Så hadde han et stint som justisminister i Solbergregjeringen fra 2018-19, men måtte trekke seg da samboeren ble tiltalt for å ha fabrikkert trusler.De har nå flyttet fra hverandre.Nå gjør finnmarkingen nok et comeback i politikken, etter mange år som godt betalt PR-konsulent i First House og har førsteplassen på Oslo FrPs liste i 2025.Derfor passer det seg med en opptreden på Norges mest populære podkast, iNyheters «Ness».Og Ness, som er født i 1974, omtaler den ti år eldre Wara som en «legende» da høyre-bølgen gikk over i en FrP-bølge og Wara fremsto som den «intellektuelle finnmarkingen» som «fortalte folk hvorfor de burde ta kontroll over eget liv».Wara kom inn på Stortinget som 25-åring i 1989. Men før det var han rådgiver.– Vi hadde et idealistisk, fantastisk utgangspunkt. Og jeg var helt sikker på at vi hadde rett.Og monopolene falt. Telemonopolet og NRK-monopolet. Og det var ikke lov å selge melk og brød etter klokken 17.Liberalistene hadde vind i seilene.Og i 1989 falt Berlin-muren.Wara var en av dem som trodde på ”The End of History” [En tese fra tidlig 1990-tall av Francis Fukuyama om det liberale demokratiets endelige, globale seier].Så gjorde han noe annet, med familie og barn. Og mer anonym jobb i kommunikasjonsbransjen.Inntil telefonen fra Siv Jensen om han kunne ta justisministerjobben.Men etter et år var han ute, og tilbake i First House. Men han hadde fått smaken på politikken. «Det var jo litt moro,» sier Wara.Selv om «det private» overskygget. Men også det lærer man av, sier han og peker hen mot situasjonen der samboeren ble tiltalt, dømt og måtte sone for truslene hun selv konstruerte.Og så kom tanken, «jeg nærmer meg 60 år, og løper på hamsterhjulet, som et konsulentselskap er med salg, og timer og leveranser, lørdager».Situasjonen var den at han ikke lenger «hadde kjærring» og forsørgeransvar. Han kunne fortsette å tjene mye penger og «kjøpe ny Porsche hvert år».– Men jeg har ikke den interessen, sier Wara. – Jeg vil mye heller ta ut velstanden i noe som er interessant, «og det er jo politikk,» sier han på finnmarksdialekten han har beholdt.Se og hør mer av denne fascinerende samtalen.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Christian Anton Smedshaug (55) har en doktorgrad i økologi, er forfatter av flere bøker og underviser på NMBU. Han skriver også fast i Klassekampen og er tidligere statssekretær for Sp.I denne podkasten hos Ole Asbjørn Ness er det de lange linjer, industripolitikk og verdikjeder, Europas akterutseiling, Trumps USA, Kina og energi som opptar tenkeren Smedshaug.– Vi er i en tideverv som er helt skjellsettende, sier Smedshaug.Han trekker paralleller til murens fall i 1989, som også innledet en ny epoke.Og den epoken er nå i ferd med å være over.– Festen i Vesten, fra 1990 til 2020, er over.Vi trodde at hvis vi bare spredde våre verdier og vår produksjon og optimaliserte inntektene i de store selskapene med varer fra Russland eller produksjon i Kina så ville dette likevel gå bra.Og at hvis folk ble rikere, så ville de bli som oss. Og hele verden ville bli et rikt, liberalt samfunn der vi alle kunne utnytte hverandres mer eller mindre naturgitte forutsetninger.Smedshaug legger til at 1990-tallet innebar store omveltninger og var vanskelig for mange mennesker. Sovjetunionen ble til mer enn ti nye stater og det var fattigdom.Under «festen i Vesten» trodde man på globalisme. Den epoken er slutt.– Vi vender nå tilbake til den historiske virkeligheten. Det har ikke vært noe globalt fellesskap. Det har vært allianser. Det har vært strategier. Det har vært ulike grupper som har stått opp imot hverandre. Du har funnet dine naturlige allierte. Og du har hatt folk du har vært mer eller mindre uenige med, og halvveis fiender slik det er i ferd med å utvikle seg mot Russland nå. Det er en tøff omstilling, sier han.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Mamma er zen-buddhist og vegan, men heldigvis er pappa litt mer normal, sier Frøya Skjold Sursæther.Hun er bare 18-år gammel, men hun har førsteplassen på Miljøpartiet De Grønne sin liste for Hordaland. Nå har hun hoppet av skolen for å slåss for stortingsmandatet på heltid.I det siste har hun dukket opp i spaltene da hun kritiserte retorikken til andre ungdomspolitikere om innvandring: "– Når de mest profilerte tungvekterne i politikken tillater seg å bli drøyere og drøyere i retorikken, så kan man banne på at kommentarfeltrollene og den alminnelige mannen i gaten kommer til å gjøre det samme," sa hu til VG.Det førte toø at Unge Høyres leder, Ola Svenneby, tok et oppgjør med henne på podkasten Ness.Nå gjester hun selv Ness, og tar et forrykende oppgjør med rasistisk retorikk, klimaskepsis, og de som tror at norsk økonomi sikres ved fortsatt utvinning av olje- og gass.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hogne Hongset gir seg aldri i kampen mot løgnene og bedragerne som ifølge ham ødelegger norsk natur og det norske strømmarkedet.I dagens utgave av podkasten Ness møter vi Hogne Hongset som i flere tiår har fulgt det norsk energipolitikk med argusøyne. Veteranen Hongset har arbeidet i både LO og Eqinor, men nå er han ute med sin åttende kriminalroman, "Svik", som er en heidundrande fortelling om hvordan fornybarbransjen forsøker å ødelegge for utviklingen av kjernekraft i Norge.Hongset er også rådgiver for Motvind, og kjøper man boken via Motvind går 50 prosent av pengene rett til Motvind.Det er ikke første gang Hognset raljerer med kraftbransjen. Hele to ord fra ham er gått inn i det norske språket.– Det første er vindbaroner, og det andre er klimaprofitører.I samtalen trekker Hognset de lange linjene og viser hvordan fremsynte en gang sikret at evigvarende vannkraft ble et mulig uendelig konkurransefortrinn, men hvordan så Statnett tok politikerne ved nesen og ga vekk hele fordelen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I en podkast-samtale hos Ness sier professor i økonomisk historie ved NHH, Ola Honningdal Grytten at den mye omtalte boken til Martin Bech Holte, «Landet som ble for rikt», tegner et stort sett riktig bilde av norsk økonomi.Vi liberaliserte økonomien fra slutten av 1970-tallet, fikk en krise på slutten av 1980-tallet, også fordi finansmarkedet ble liberalisert litt for raskt. Men fra 1990-tallet og frem til finanskrisen i 2007/08 så hadde Norge en raskere produktivitetsvekst enn mange andre vestlige land.Men deretter gikk det galt.– Vi har mistet disiplin, sier Grytten.Han kvalifiserer det likevel. Land som får store eksportinntekter fra naturressurser, pleier å gå i en valutafelle. Politikerne fristes til å bruke pengene tilbake i egen økonomi, men uten at ressursene er til stedet. Og oppnår man i stedet inflasjon. Mer penger jager de samme ressursene.Det har også Norge gjort, sier Grytten, men i mindre grad enn mange andre har gjort. Man kan kanskje si: Vi har feilet, men ikke så mye som man kanskje kunne forvente.– En viss puritansk tankegangegang har det vært: Det er ikke bra å bruke å bruke for mye. Dermed er det ingen katastrofe i norsk økonomi. Men det er faresignal, og jeg er enig [med Bech Holte, red. anm] i at vi har brukt altfor mye penger.– Hvilke faresignaler ser du? spør Ness.– At vi alltid roper etter penger, og at vi alltid vil bevilge penger. For da skal vi få det bedre. Men penger er ikke produksjonsmidler, slår Grytten fast– Penger er først og fremst byttemiddel. Et betalingsmiddel. Så når vi pumper veldig mye penger inn i økonomien, men samtidig ikke har evne til å produsere eller stå for verdiskapning som tilsvarer den ekstra pengemengden så får vi inflasjon. Vi får svekket konkurranseevne. Vi får høyere rente. Og vi får strukturelle problem med at vi putter for mye i offentlig sektor og for lite i privat, konkurranseutsatt sektor. Og det er mer produktiv sektor.Det er en felle Bech Holte sier vi har gått i, og det er jeg enig i sier økonomiprofessoren.Når det gjelder de økonomiske epokene, sier Grytten at «mange tror at Norge var veldig fattig, for eksempel i 1945, og at det var sosialdemokratiet og Gerhardsen som fikk fart på det.Men sammenliknet med andre land, hadde Norge ganske lav veksttakt i de tiårene, sier han og er også på det punktet enig med Bech Holte.– Det var olje og gass som gjorde oss rike.Når det kommer til situasjonen nå, sier Grytten så viser han til Draghi-rapporten og sier vi har «lullet oss inn i for mye planøkonomi»Grytten har også klare oppfatninger om så vel smalt ytringsrom i Norge som om innvandring.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den tidligere McKinsey-partneren og samfunnsøkonomen Martin Bech Holte har skrevet noe så sjelden som en bok om samfunnsøkonomi som har blitt en bestselger. «Landet som ble for rikt» blir nå trykket i nye opplag.Statens rikdommmen fra oljeinntektene har ikke bare blåst opp offentlig sektor, ifølge Bech Holte. Den har også svekket konkurranseinnstillingen i deler av privat sektor, som snarere enn å overleve kun ved effektivitet og kreativitet, har kunnet tigge staten om penger (subsidier). I denne podkasten diskuterer Sp-politiker Ola Borten Moe, Bech Holte og verten Ness tilstanden i landet. Hvor galt er det? og Hva kan gjøres?Det er enighet om beskrivelsen. Norge har fått svekket konkurranseevne, og det er kvaliteten på arbeidskraften som har gått ned. – Endelig ble denne boka skrevet, sier Borten Moe innledningsvis. Han mener boken er en "systematisering av noe vi egentlig har visst".Og hva er det? Jo: "Vi kaster bort penger på unyttige ting," sier Borten Moe.Og der er et av Bech Holtes kjernebudskap.Oljepengene har blitt en "honningkrukke" for politikerne, hevder Borten Moe og han sier han ikke vet svaret på om de vil kunne klare å la være å bruke det på alskens formål.Norsk politikk de siste 20 årene har ikke handlet om ressursbruk, hvordan man skal bruke ressursene mest effektivt, men om hvor mye penger man skal bruke.– Blir boka mer enn en snakkis, klarer vi å gjøre noe med det. Vel, det er et lengre lerret å bleke, sier Borten Moe.For skal vi gjøre noe med det, må innsikten i boka tas inn i de politiske partiene, i fagmiljøene og i det Borten Moe kaller den "kollektive bevisstheten i den styrende eliten i Norge og aksepteres bredt av det norske folk".– Nordmenn føler på dette her. Det er ekte for dem, sier Bech Holte om den voldsomt positive mottakelsen av boka.Han mener også politikerne har reagert positivt, men at "de ikke klarer å gjøre noe med det før velgerne ber om det".– Det boken handler om er hvordan statens rikdom har forandre belønningssystemet i samfunnet, sier forfatteren. – Og det forandre hele samfunnskulturen.Når staten bruker penger, er det arbeidskraft den legger beslag på. Og den arbeidskraften som betales med oljepenger, er arbeidskraft som ikke trenger å være konkurransedyktig. – På 1990-taller var privat sektor konkurransedyktig, og staten hadde beskrankninger. Privat sektor kunne ikke gå til staten å be om penger. Den fikk til svar: "Det er ikke slik vi operer i Norge. Gå ut og tjen pengene dine! Og hvis du ikke klarer det, må du finne noe annet å gjøre".Det var belønningssystemet den gang: Ærlig konkurranse i privat sektor. Tøffe budsjetter i offentlig sektor.– Det tvang frem å få mye for lite.Men så kom "statens rikdom" gjennom oljepengene. Og da ble det mulig å "få noen kroner fra pengesekken. Både i privat sektor og i offentlig sektor."Og utfordringen er, hvordan ha et oljefond, og samtidig "beholde rallaren i oss" som Bech Holte formulerer det.– Det er utrolig vanskelig. Og vi har ikke klart detDen "produktive" sektoren i Norge blir deretter mindre og mindre. Der næringslivet og arbeidskraften på 1990-tallet måtte bli mer effektiv for å konkurrere med utlandet, har den den de siste tiårene fått en særnorsk subsidie.– Og med en gang næringslivet ser at det kan få subsidier, så forandre mindsettet. De går fra å konkurrere til å tigge.– Og hele kulturen i et selskap forandres av det. Du tjener ikke penger i konkurranse med andre. Men fordi du skal få gaver.– Det er en helt annen måte å tenke på.Bech Holte sier at "en del av norsk næringsliv er preget av dette". Men ikke alt. "Det er fortsatt mye bra næringsliv i Norge", men i økende grad er de preget av tiggerkulturen.Og i offentlig sektor har pengebruken ført til at det ikke lenger er beskrankninger. – Det er utrolig vanskelig å komme ut av det, sier han om situasjonen såvel i privat som offentlig sektor.See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Vi skal stoppe strømprissjokket, vindkraften og all naturødeleggelsen de andre partiene vil ha i det grønne skiftets navn, sier Owe Ingemann Waltherzøe.Under lokalvalget i 2023 gikk et aldri så lite politisk jordskjelv av over landet. Industri og næringspartiet fikk 3 prosent oppslutning, og 239 kommunestyrerepresentanter. Men intern uro splittet partiet, og "gründeren" Owe Ingemann Walttherzøe satser nå friskt med Partiet DNI.– Dette er 2.0 versjonen. Alle bugsene i den første versjonen er ryddet vekk, og siden de etablerte partiene gjør så mye dumt, så tror jeg at vi har fremtiden for oss sier Waltherzøe.Han plasserer partiet trygt i sentrum.– Vi har ingen isme. Ikke sosialisme, ikke kapitalisme, men vi er et parti som skal fikse problemer, og gjør livene bedre for folk.Flaggsaken for Waltherzøe er strømpriskrisen og kampen mot vindkraft.– Det er ellevilt å se hvordan de etablerte partiene vil ødelegge norsk natur for å sende kraften til Tyskland eller ut til olje- og gassplattformer.Han mener at især Nord-Norge må våkne.– Det er bare å skru av lyset i Nord-Norge når Statnett er ferdig med nettplanene sine for Nord-Norge. Med sørnorsk strømpriser er Nord-Norge ferdig, og det samme gjelder med alt av industri i Norge, tordner han.Hør alt i podkasten Ness.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Erna Solberg økte statlig pengebruk enormt, og evnet ikke å fjerne formuesskatten. Hun har ingen nye politiske ideer, sier fondsforvalter Jan Petter Sissener i den rykende ferske utgaven av podkasten Ness.Det var Sissener som stod for årets julegave til norsk politikere. Alle stortingsrepresentar fikk Martin Bech Holte sin bok "Landet som ble for rikt" i julegave av Sissener.I den boken mener Holte at den norsk staten er blitt for stor og uproduktiv, og at vi bruker oljepengene til ikke å jobbe. Dermed faller kronekursen, og reallønnsutviklingen blir elendig.– Mitt håp var jo at de skulle få noen nye ideer, men jeg er usikker på om de har lest den, sier Sissener.I samtalen går Sissener gjennom hvor dårlig Norge har stilt seg, og hvordan vi fokuserer på helt feil ting.– Vi må slutte å være så opptatt av forskjeller. Vi må være opptatt av at alle skal ha det bra, og at hvis noen får det bedre, så er det bare bra, sier han.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Da VGs debattleder Hans Petter Sjøli mente iNyheters featureredaktør Ole Asbjørn Ness var ytre høyre, tente Ness på alle plugger. Nå møtes kamphanene i podkasten Ness. Hans Petter Sjøli er utdannet historiker, og er kommentator og debattleder hos VG. Avisen er landets suverent største nettsted, med drøyt 1,9 millioner daglige brukere, og ligger med det langt foran f.eks. NRK som kun har snaut 1,4 millioner daglige brukere.Hvis iNyheter skal vokse, så betyr det dermed at vi må spise litt av VGs enorme kake.I et et innlegg hevdet så Hans Petter Sjøli at ytre høyres eksentriske meninger nå var blitt main stream, og pekte da blant annet på iNyheters suksess med podkasten Ness.Ness følte seg utsatt for enda et tilfelle av stempling og brunbeising, og ga et svar som Sjøli mente var veldig usaklig. I dagens podkast snakker de to kamphene ut, og de for en lang samtale som sveier innom et vell av spennende temaer: Hva karakteriserer den nye høyredreiningen? Hvorfor er Ness angivelig så slem i sosiale medier? Hvor skadelig er det å bli stemplet som høyreekstremist? Og helt til AKP (Ml)-bevegelsen.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jørg Arne Jørgensen (53) er festivalsjef for Kåkånomics, som presenterer seg som «Nordens største, beste og morsomste økonomifestival». I tillegg er Jørgensen fast skribent i Stavanger Aftenblad.Mannen har jobbet som lærer og er religionsviter. Etter en kristen oppvekst omtaler han seg nå som «panreligiøs» med en forkjærlighet for hinduismen. Han er også medforfatter til en religionsbok for videregående trinn.Jørgensen oppfatter en søken etter mening i samfunnet i dag. Unge menn søker mot kristendommen, men kanskje uten å tro på teologien- Det er tradisjon og rammer man etterlyser, mer en tro på dogmene.Jørgensen mener protestantismen muligens etterlater et tomrom og bærer i seg kimen til å miste troen fordi man har rensket religion for ritualer og regler. Mennesket står alene med sin tro overfor Gud.Jørgensen mener han så en endring med de unge fra omlag 2015. I årene etter la han merke til at unge gutter ble oppmerksom på Jordan Peterson, som hans lærerkollegaer aldri hadde hørt om.I det offentlige ordskifte har Jørgensen markert seg som en kritiker av norske energipolitikk. Han mener norsk landskap er totalt uegnet til vindkraft fordi vi har så lite kulturlandskap å plassere vindturbinene i. Dermed må man rasere natur for å finne plass.Norge produsere allerede nest mest elektrisk kraft i verden per capita. Jørgensen mener det er meningsløst å hevde at vi dermed med bygge ut mer kraft her i landet.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Eivind Salen rådgiver i Motvind tror kampen mot vindkraft er iferd med å bli kronet med sier. Ifølge ham forstår flere og flere hvordan norsk energi- og klimapolitikk er en gigantisk bløff. Norsk energipolitikk blir et stadig heftigere, men rådgiver i Motvind, Eivind Salen, tror at vindkraftmotstanderne er iferd med å vinne frem, og i 2025s første utgave av podkasten Ness forklarer han hvorfor.Ifølge Salen så er det bare tull at Norge hurtig går mot et kraftunderskudd. Han mener at alle fornybarbransjens bløffer om billig, naturvennlig og stabil fornybar produksjon er iferd med å bli avslørt.– Det er jo bare å se til Tyskland og den katastrofen energiomstillingen er blitt der.Hør hele Salens grundige analyse og avlivning av fornybarbransjens mange løgner i podkasten Ness her.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Vi snakker om flere tusen saker, og det er store mørketall, sier Terje Bjøranger. Han er en av dem i Norge som kanskje vet mest om æreskriminalitet og æresproblematikk.Til daglig arbeider han hos Kripos - den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, og har arbeidet daglig med æresproblematikk i flere tiår, men det er i egenskap av kriminalforfatter han gjester den siste utgaven av podkasten Ness og forteller om hvordan titusenvis av kvinner og menn lider under en æreskultur de fleste av oss nekter å tro kan eksistere i dagens Norge.I Norge ser vi nå en fremvekst av klanbasert kriminalitet som knuser liv.I høst ga han ut kriminalromanen "Den ingen ser" som iNyheters featureredaktør Ole Asbjørn Ness er svært begeistret for. Han er ikke alene om det. VGs anmelder ga terningkast seks, og skrev: "Savner du litteratur som virkelig tør å gå inn i sin tid? Da bør du lese krimboken «Den ingen ser». Et harmdirrende oppgjør med holdninger og kulturer som gjør det mulig å undertrykke unge, nordiske kvinner på det groveste."Nettavisens anmelder var også svært begeistret og skrev: "For meg er det åpenbart at Bjøranger har politiske hensikter med handlingen han legger inn i boka. Dette er ikke bare påfunn, fiksjon og underholdning. Det er faktisk svært alvorlig - hvis han har rett.I så fall er også Norge (som Sverige) på vei til å få store parallellsamfunn der kriminelle klaner og familier bestemmer det meste. Og der ÆRE med stor Æ styrer spesielt kvinnenes liv."Hør hele den rystende samtalen i dagens utgave av podkasten Ness hvor Bjøranger innimellom æresproblematikken også gir sine skrivetips til vordende forfattere.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Milliardæren og gründeren Jens Rugseth tar et knusende oppgjør med politikere som sløser, tvinger fremtiden ut av landet, og lar skolen og annen kjernevirksomhet forfalle.– Det tok mange timer fra Titanic traff isfjellet, til det sank, sier Jens Rugseth og sammenligner dagens Norge med luksusskipet som ikke kunne synke, men som likevel sank i 1912 og hvor omlag 1500 mennesker døde.Selv har han forlatt skuta, og flyttet til Sveits, men han fortviler over politikere som ikke evner å endre kurs.Ifølge DN kunne fortelle har over 500 nordmenn med minst 25 millioner kroner i verdier allerede flyttet til Sveits, og flere gjør seg klare til å dra. – Utenlandske investorer jeg snakker med forstår ikke hva som skjer. Hvorfor skader dette vakre landet som har alt og som kunne blitt best i verden, seg selv. De forstår det rett og slett ikke, sier Rugseth.I dagens ferske utgave av podkasten Ness møter vi forretningsmannen Jens Rugseth. I løpet av førti år har han skapt tusenvis av arbeidsplasser og enorme verdier, men da han forstod at selskapene hans måtte betale 1 milliard kroner ekstra i utbytte, for at han skulle betale 50 millioner kroner i skatt, ga han kona klar beskjed. – Vi må flytte.Å årelate bedriftene i et system som straffer norsk eierskap, kunne han ikke leve med.Alternativet var å sparke masse mennesker, og droppe vekstambisjonene til selskapet. Men politikerne tror at jeg har disse pengene liggende i madrassen. Nå kunne han holdt kjeft og nydt livet i Sveits, men isteden synger han altså ut mens han er innom Norge en snartur i julen.– Jeg har seks barn og barnebarn igjen i dette landet. Jeg føler jeg må synge ut av hensyn til dem og alle andre. Politikerne forstår ikke hva jeg snakker om, men fra vanlige folk får jeg mye støtte.Han mener at dagens kurs er rett og slett farlig.– Vi har en politikk som skaper utenforskap, og politikere som sløser vekk oljefondet på tomme prestisjeprosjekter.I samtalen går Rugseth gjennom et bredt spekter av temaer: Offentlig sløsing, helsevesenet i Norge versus i Sveits, folkeavstemning, hva han tror om fremtiden.– Den største verdien vi har er menneskene i dette landet. Nå sløser vi med dem.Se eller hør hele den herlige episoden her.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva er det hellige? Hva er dødssyndene? I dagens utgave av podkasten Ness går vi i nærkamp med tilværelsens aller største spørsmål.Teologen og katolikken Kim Larsen har gitt ut boken Det sanne, det gode og det skjønne som Ole Asbjørn Ness har lest og er blitt svært begeistret for, nå gjester han podkasten Ness, og de har lang samtale som etterhvert beveger seg over i de syv dødssyndene.Har begreper som synd i det hele tatt noen relevans i moderne, sekularisert verden? Er ikke begreper som dødssynd og Gud veldig gammeldagse?Graver vi dypt nok, ender vi fort i teologien, tror Ness, som til og med må forklare sitt eget sinneutbrudd da han skulle hente Larsen med bil.Larsen snakker og skriver klokt om at vi mennesker både har behov for og lengter etter det hellige. Noe som bryter gjennom hverdagsligheten og løfter både oss selv og alle rundt oss.Sammen med Ness går han etterhvert gjennom de syv dødssyndene, hvorav Ness må innrømme å ha begått opptil flere.En samtale som passer alltid, men kanskje aller best nå i julen.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Espen Nordhus er investor i selskapet Norsk Kjernekraft, som arbeider for å få bygget kjernekraftverk i Norge.I denne podcasten forteller han at debattklimaet rundt det grønne skiftet og energipolitikken vår er i endring. Nå er det blitt mer greit å snakke om billig energi og forsyningssikkerhet enn hva det har vært tidligere, erfarer Nordhus.– Man kan ikke bare bytte ut fossile brennstoffer over natta, og det har folk begynt å forstå.Ole Asbjørn Ness skyter inn: «vi har faktisk en virkelighet vi må forholde oss til».Klimaaktivistenes løfter om billig og god energifosyning fra sol og vind får totalslakt i denne podcasten. Skal vi ha billig, stabil og klimavennlig energi, må vi satse på kjernekraft, slår Espen Nordhus fast.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Om mindre enn 30 dager tar Trump over som president. Formelt.. for i praksis synes allerede USA å bli styrt ut fra Mar-a-Lago.Så hva skjer i verden nå?Lurås siterer Trumps egen opplevelse av at alle nå vil være "hans venn". I motsetning til den første perioden. I og utenfor USA har man normalisert Trump og det han står for. Hele den politiske og kulturelle aksen har skiftet til høyre.Ole Asbjørn Ness trekker opp fire temaer for samtalen.For det første Midtøsten. – Assads fall i Syria endrer det meste, mener Lurås.Og knapt noen kunne forutse at han ville falle så raskt. Hæren besto av 200.000 mann, opprørerne var færre enn 40.000. Men Assads styrker var en papirstyrke viste det seg. Moral på bunn.Nå er Irans "motstandsakse" mot Israel bare en skygge av seg selv. Det er ikke geografisk kontinuitet til Hezbollah i Libanon, som i seg selv er kraftig svekket av israelske angrep.Det er åpent hva som skjer videre i Syria. Stabilitet er neppe det mest sannynlige. Men utvikling og utfall i Syria er langt viktigere for regionale og internasjonale aktører enn palestinernes "sak".– Det gir Netanyahu og Israel friere tøyler i Gaza og på Vestbredden, sier Lurås.Muligheten for ytterligere israelske angrep mot iranske atomanlegg er også økt. Trump er mer tilbøyelig til å gi grønt løs og den nødvendige, dyptrengende ammunisjonen.Ukraina er det andre temaet på agendaen.Trump sa på en pressekonferanse denne uken at Ukraina blir vanskeligere å få ordnet enn Midtøsten.Det er en god ting at han er realistisk på utfordringene, mener Lurås. Ness nevner at norske politikere overbyr hverandre om å sende penger dit. Er det fornuftig fra et norsk realpolitisk perspektiv å holde krigen i gang og blø Russland for menn i kampklar alder? spekulerer/spør Ness.Denne påfølgende diskusjonen bør du høre i sin helhet i selve podden.Om konkurransen mellom Kina og USA er det enighet om at det var en tabbe av USA å hjelpe Kina inn i verdensøkonomien på 1980-tallet og frem. Nå har de blitt en rival om globalt hegemoni.Men gjort er gjort.Lurås er optimistisk på at Trumps pragmatiske og ikke-ideologiske tilnærming er gunstig med tanke på å holde rivaliseringen på et så lavt bluss som mulig mellom de to gigantene.Til sist er det utenriksminister Espen Barth Eide som er temaet. Ness mener han fremstår som en byrde for Norge og er langt ute med sin ideologisk baserte kritikk av spesielt Israel.Lurås sier Barth Eide har vært en del av den utenrikspolitiske eliten i Norge siden 1990-tallet, på en tid da svært mange tenkte som ham. Problemet er at verden har beveget seg videre, men det ser ikke ut som Barth Eide har gjort det.Han fremstår derfor som en anakronisme.Lurås mener Barth Eide ikke kommer til å være særlig kompatibel med Trumps folk, og at det beste er om Støre bytter ham ut før 20. januar.Men det er ikke sannsynlig.Dette er bare et kortformat av samtalen. Den bør lyttes til i sin helhet.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fredag kveld kjørte en 50 år gammel mann med opprinnelse fra Saudi-Arabia inn i en menneskemengde på et julemarked vest for Berlin. To er drept og 15 kritisk skadd.På sosiale medier pekte mange på islamisme som motiv.Men etterhvert har det kommet fram at mannen, som kom til Tyskland i 2006 og fikk asyl i 2016 har blitt en kritiker av islam.Ole Asbjørn Ness var en av dem som var ute og pekte på islam, ironisk omtalt som "fredens religion" som det ideologiske grunlaget for handlingen.– Her er det bare å innrømme at reptilhjernen min tok kraftig feil, sier Ness om sin egen forhastede kommentering på X.Men islamister har tidligere angrepet julemarkeder i Tyskland. Det er ikke "unaturlig" at folk tok til tastaturet, eller gir de et bilde av sine egne fordommer?Hva vet vi om mannen bak, Taleb Al Abdulmohsen, og hvordan kommer nyheten om hans bakgrunn til å spille seg ut på sosiale medier?Hør diskusjonen mellom Ness og iNyheters redaktør, Helge Lurås.Lurås sier det er en meget spesiell sak der han tror omstendigheten kommer til å sette i gang en rekke konspirasjonsteorier om at det hele var iscenesatt for å diskretirere islam- og innvandringskritikere og høyresiden.Men Lurås tror mentale forhold og psykiatri hos gjerningspersonen er en mer sannsynlig forklaring.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er borgerkrig i Arbeiderpartiet, og soleklart borgerlig flertall på alle meningsmålinger, men seieren ikke gitt, advarer Kristin Clemet, leder for tankesmien Civita.– Mange jeg snakker med i næringslivet er helt overbevist om at den rødgrønne regjeringens dager er talte. De kan være for seierssikre, sier Kristin Clemet.I den ferske utgaven av podkasten NESS går Kristin Clemet, tidligere statsråd, og en av de fremste arkitektene av borgerlige samarbeid, gjennom årsakene til Frps himmelferd, regjeringens upopularitet, og hvordan hun tror valgkampen vil utvikle seg fremover.I over en time gir hun oss et dypdykk i hvorfor Høyre setter borgerlig samarbeid nesten over alt, hvordan og hvorfor Venstre har flyttet seg i innvandringspolitikken, om FrP har vært gjennom en runde i vaskemaskinen til pr-byrået First House, og om Krf og Venstre vil klare sperregrensen?I en time gir hun deg et dypdykk i den politiske situasjonen. Men betyr en borgerlig regjering at offentlige utgifter vil bli mer fornuftige? – Nei, frykter Clemet. Hør hvorfor her.See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Kutt de føkkingskablene, fødselsraten må opp, Norge skal aldri bli noe Libanon, utenlandskablene skulle aldri vært bygd, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum og slipper seg helt løs i podkasten Ness.Det hagler med kontroversielle meldinger fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Vedum lover blant at Norge aldri skal føre en slapp innvandringspolitikk slik at Norge begynner å minne om Libanon, og han skryter av at SP er mye strengere enn Frp mot kvoteflyktninger, og hva gjelder strømprissjokket sier han at hvis han fortsatt hadde vært i opposisjon så ville Vedum ha sagt akkurat det samme som Øystein Stray Spetalen: Kutt de føkkings kablene.– Frp er veldig flink til å prate om streng innvandringspolitikk, men justisminister Mehl har strammet inn mye mer enn justisminister Sylvi Listhaug gjorde, understreker han.Men problemet var en arv fra Erna Solberg og Fremskrittspoartiet, og Senterpartiet har gjort så godt de kan sammen med Arbeiderpartiet understreker han.I podkasten er Vedum veldig tydelig på de store utfordringene fremover: Norge må ha kontroll på nasjonale ressurser, men han mener at Senterpartiet fått til så godt de kunne med Arbeiderpartiet.– Husk at med Høyre ville det vært enda flere utenlandskabler.Han er enig at de norske fødselstallene må løftes, og vil ha en streng innvandringspolitikk.Er han med på et innvandringsforlig og et forlik om olje- og gasspolitikken mellom regjeringen og Høyre? Svaret på det får du hvis du hører hele den spennende podkasten som sprenger rammene for enhver Dax18 eller Debatten sending.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjeføkonom i Sparbank 1 Gruppen, Elisabeth Holvik, avlyser rentekutt fra Norges Bank torsdag. – Norsk økonomi har store underliggende problemer.I den ferske utgaven av podkasten Ness tar hun et knallhardt oppgjør med den økonomiske politikken som føres i Norge.– Politikerne ser kun på det kortsiktige bildet og lager budsjetter fra år til år. USA raser fra Europa og Norge, men i Norge trøster vi oss med at vi tross alt har et digert oljefond.Sant nok tror hun at det kanskje blir en marginal reallønnsøkning til neste år, men det må ikke skygge for det store bildet, og det er at Norge har enormt med problemer: – En gang var Norge et mini-Sveits. Et trygt og stabilt land, hvor man gjerne flyttet pengene sine. Nå er Norge blitt et land hvor pengene rømmer fra.Årsakene til at det skjer er mange: – Vi har høye skatter og stor offentlig sektor, men få tror at vår offentlige sektor er mye bedre. Vi har ikke brukt oljepengene til det vi sa vi skulle gjøre, lavere skatter og produktive investeringer, istedenfor blåser vi opp offentlig sekor, og hver gang en offentlig ansatt får høyere lønn for å gjøre samme jobb, så fremstår det i statstikken som økt produktivitet.To felter hun spesielt trekker frem er eierbeskatning og utdanningssystemet: – Vi bygger ikke eiermiljøer som kan utvikle de nye selskapene, og vi har et skolesystem som er veldig dyrt, men som gir oss veldig dårlige resultater.Hør hele den knusende analysen i podkasten Ness.See omnystudio.com/listener for privacy information.

De to eks-statsrådene Ingvild Kjerkol (Ap) og Ola Borten Moe (Sp) drømmer om gasskraftverk, strengere innvandringspolitikk, og mener at Tysklands energipolitik er klinkokos.I kveldens nye episode av podcasten 'Ness' lærer de tre at de er enige om mye, og leker med tanken om å etablere et parti sammen.– "Realitetspartiet" skal meisle ut reelle løsninger på reelle problemer! sier Kjerkol.Borten Moe tilføyer at det måtte blitt et viktig fokus for partiet å forenkle offentlig sektor og byråkratiet. Når systemet bir for stort, tregt og uforståelig, så mister folk tillit.See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

MDG-politiker Eivind Trædal tar et voldsomt oppgjør med iNyheters feature redaktør, Ole Asbjørn Ness' og hans bøllete tone på X, Trump-støtte og bagatellisering av klimatrusselen.– Jeg har blitt mildere og mer saklig, mens på sosiale medier blir du verre og verre, Ness, hevder Eivind Trædal som reagerer på å ha blitt kalt soyboy som griner over valget.Han tar et oppgjør med det han kaller det reaksjonære instinktet, hvor man polariserer, og mener at din fiendes fiende er din venn.Eivind Trædal er 4. kandidat til stortinget for Miljøpartiet De Grønn, og gruppeleder for MDG i Oslo bystyre. Det er især to standpunkter hos Ness som får blodet til å koke hos Trædal.Det første er at Ness støttet Trump ved presidentvalget.– Trump er farlig for Norge, farlig for Europa, og en mulig trussel mot demokratiet i USA, hevder Trædal.Dessuten mener han at Ness bagatelliserer og nekter å ta innover seg hvor alvorlige klimatrusselen er.– Mennesker som Ness kaller seg for realister, men med en gang det kommer til klimatrusselen så nekter dere plutselig å ta realitetene og vitenskapen innover dere.Han mener det er på overtid å våkne opp.Klimaøkningene er her allerede, konsekvensene vil bli svært alvorlige, og alt du gjør er å bagatellisere det hele, hevder Trædal.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ap-veteranen Trond Giske gjorde nylig comeback i politikken da han ble valgt som førstekandidat på Stortingslista for flykeslaget i Sør-Trøndelag.Mandag var han på besøk hos iNyheters studio og gjestet podcasten til Ole Asbjørn Ness, hvor de to snakket om velgerflukten fra Arbeiderpartiet, den norske skolen, energipolitikk og fremtiden til partileder Jonas Gahr Støre.See omnystudio.com/listener for privacy information.

NTNUs superforsker Jonas Kristiansen Nøland og den eneste energipolitikeren i Norge som kan regne, Kjell Erik Eilertsen, endevender DNVs ferske rapport om energiomstillingen i Norge i rykende fersk episode av podkasten Ness.Det finnes knapt en merkevaret som har større tyng og mer soliditet enn Det Norske Veritas. Men da iNyheteres featureredaktør Ole Asbjørn Ness leste rapporten hvor de beskriver Norges mest sannsynlige energifremtid frem mot 2050’, konkluderte han med at den var batshit crazy.– Jeg inviterte DNV til podkast, men de hadde dessverre ikke anledning, men jeg ble sittende med en underlig følelse etter å ha lest rapporten deres: Enten så er DNV helsprø, klinkokos gale som leverer en prognose om fremtiden som de vet må være feil, eller så er det jeg som er helsprø.Noe av det som provoserer Ness finner man i grafen fremover. Der spår f.eks. DNV at Norge "mest sannsynlig" i løpet av 26 år skal bygge opp hydrogenproduksjon som vil kreve 49 med TWh i året, eller omlag 1/3 av dagens kraftproduksjon.Ness ler seg fillete av den spådommen.For å vurdere om det er Ness som er sprø eller DNVs Energy Transition Outlook Norway 2024 som var sprø, eller begge, hentet Ness inn førsteamanuensis Jonas Kristiansen Nøland og MBA og sivilingeniør, Kjell Erik Eilertsen, energipolitisk talsperson for INP, til en samtale om rapporten.Da gikk det en kule varmt.Så varmt gikk det for Ness at han etterpå kom på et nytt ord for å stemple den virksomheten som gale «rapportskrivere» som DNV bedriver:– De holder på med samfunnsøkonomisk kriminalitet. De skal bygge ut masse ulønnsom kraft produksjon som skal brukes av ulønnsomme «grønne» fjaseprosjekter, og så skal Norge i tillegg eksportere enorme mengder strøm. Det er helsprøtt, sier Ness.Om Kristiansen og Eilertsen går like langt som Ness, det får dere vite ved å lytte til podkasten.DNV fikk lytte til podkasten før publisering, de har dessuten stående tilbud om å stille til podkast selv. De sendte følgende tilsvar:«Vi er glade for at våre analyser av den norske energiomstillingen engasjerer. Rapporten dere viser til beskriver DNVs syn på den mest sannsynlige utviklingen av Norges energifremtid. Funnene i rapporten er basert på vår globale fremskrivningsmodell for verdens energisystem, og dette er funn vi er glade for at får oppmerksomhet. At noen ikke er enige i og debatterer våre analyser synes vi er helt fint. Vi ønsker å understreke at rapporten er utarbeidet av vårt forskningsteam med innspill fra en ekstern ekspertgruppe fra energisektoren, og at DNV er en formålsdrevet stiftelse uten eiere eller aksjonærer. DNV bruker 5 prosent av årlig omsetning til forskning og utvikling, som inkluderer våre Energy Transition Outlook rapporter. Med vennlig hilsen, Per Busk Christiansen, Kommunikasjonssjef i DNV.»Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I en rykende fersk utgave av podkasten Ness gir historiker Hans Olav Lahlum, og Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne, forfatterrne av suksessboken Partiet, deg alt om den pågående maktkampen i Arbeiderpartiet.– Jonas Gahr Støre tror han har mye større støtte enn det han har, sier Jørgen Gilbrant.Historiker Hans Olav Lahlum trekker frem at hele fire ganger tidligere har en sittende statsminister fra Arbeiderpartiet blitt utfordret, men han tror at hele prosessen kan trekke ut i tid frem mot landsmøtet i april.Ifølge Suvatne og Gilbrant er det en stor krets av ledende tillitsvalgte som lenge har arbeidet for å få byttet ut Jonas Gahr Støre med Tonje Brenna. Planen var å få Støre til å trekke seg, men så ble alt lekket for tidlig.– Men hvis de mener at det er smart å bytte ut Jonas Gahr Støre med unge og relativt uerfarne Tonje Brenna, da må vel mange i Arbeiderpartiet være drittlei Støre på veldig mange områder samtidig, spør Ness.Svarene får du i podkasten.Uansett: Nå ruller maktkampen.Hør hva Hans Olav Lahlum, historiker som har skrevet biografier om bl.a. Haakon Lie og Reiulf Steen, og Partiet forfatterne Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne kommer frem til.– Siste setning i boka vår viser seg å være riktig: Arbeiderpartiet er maktkamp, sier Jørgen Gilbrant.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sunniva Rose er en norsk fysiker ansatt som kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft. Hun har PhD i kjerne- og energifysikk ved Universitetet i Oslo hvor hun har forsket på bruk av thorium i kjernekraftverk. Men det er skilsmissen hennes som er tema i denne podcasten.Samme dag som Russland lanserte sin fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, ble Sunniva singel. Eks-mannen ville skille seg fordi han ikke "følte noe lenger".Fysikeren som hovedsaklig har markert seg i den norske samfunnsdebatten som forkjemper for kjernekraft, forteller i denne podcasten om hvordan hun reagerte og håndterte skilsmissen.Samtalen med Ole Asbjørn Ness sporer så over til de psykologiske og naturlige mekanismene i parforholdet. – Ikke bli en rotte i parforholdet, skrev Sunniva i et innlegg på Facebook etter hun ble skilt. Derfor har vi tatt en lang prat om kjærlighet, parforhold og Vestens fremtid. Jaggu hadde kjernefysikeren mye si om dét og, skriver Ness om den nye podcasten.Sunniva Rose er også kjent for sin rosablogg, hvor hun skriver om kjernefysikk, forskingsformidling, klær, mote, interiør og datterens oppvekst. Rose er også jevnlig deltaker i forskerpanelet i programposten «Abels tårn» i radioprogrammet Ekko på NRK P2. I 2020 ga hun ut boka Vi er stjernestøv - kjernefysikk for folk flest.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Etter en dramatisk nominasjonskamp, fikk Trond Giske førsteplassen på lista til Trøndelag Ap lørdag, og har med det sikret seg plass på Stortinget.I 2018 valgte han å trekke seg fra flere posisjoner i partiet etter anklager om seksuell trakassering som kom i forbindelse med «Me Too-debatten». Giske benektet anklagene, men tok likevel selvkritikk for at han hadde oppført seg upassende overfor enkelte unge kvinner i partiet. I 2020 trakk han seg fra politikken og stilte ikke til gjenvalg til Stortinget i 2021.Journalist Jørgen Gilbrandt og forfatter Elin Ørjasæter setter seg ned for en prat med Ole Asbjørn Ness for å diskutere Giskes comeback til politikken.Har Ap-profilen fått sin straff?Hvordan var nominasjonsprosessen som ledet til at Giske fikk førsteplass på stortingslista?Og hvor alvorlige var anklagene mot Giske?Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ingrid Liland (34) er nestleder i Miljøpartiet de Grønne (MDG). Hun har besøkt "løvens hule" for å snakke med Ole Asbjørn Ness om et lite utvalg av de mange sakene de er uenig om.Hva er egentlig kjønn? For Ness er det enkelt. Det er definert utelukkende av biologien. Liland mener derimot at biologi er lite interessant. For henne er kjønnsidentitet tungtveiende, og hun vil gjerne se et Norge med en lav terskel for at alle skal få være seg selv, uten at vi deler mennesker inn i trange kjønnsroller.Skal Ness få lov å fortsette å spise kjøtt? Eller vil MDG tvinge ham til å spise vegetarburger om de får makt? Liland kan betrygge alle kjøttspisere om at partiet hennes ikke vil forby kjøtt, men at det er naturlig for politikere å blande seg inn i matvaner og å forsøke å påvirke hva folk spiser.MDG er ett av de få stortingspartiene som vil legalisere hasj. I andre vestlige land eksperimenteres det nå med både avkriminalisering og hasj. For Liland er det viktig å gå i en mer liberal retning fordi hun opplever at dagens ruspolitikk ikke fungerer.– I dag kan en 14-åring få tak i cannabis eller kokain uten at noen sjekker legitimasjon, eller at noen regulerer innholdet i stoffet, sier MDG-nestlederen.– Du tror det illegale markedet forsvinner om vi får disse stoffene inn på polet? spør Ness.– Ja. På samme måte som at vinmonopolet tidligere har tatt knekken på ulovlig alkoholsalg i Norge, betrygger Ingrid Liland.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Forfatter Elin Ørjasæter er krystallklar på at kong Harald bør bli Norges siste konge. Men hun blir rasende på Ole Asbjørn Ness da han synes synd på Marius Borg Høiby og Ari Behn.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Senterparti-politiker Ola Borten Moe har svippet innom studioet til Ole Asbjørn Ness, hvor de snakket om oljenæringen, Europas forsvarsevne i fremtiden, offentlig sløsing og Borten Moes regjerings-exit.Han gikk av som forsknings- og høyere utdanningsminister i Støre-regjeringen i 2023. Etter det har Sp-politikeren profilert seg som en kritiker av subsidier og stort offentlig forbruk. Kritikk fra bekjente som frykter han brenner broer ved å gå imot regjeringen han tidligere satt i selv, blir avvist. I februar kritiserte han sine tidligere regjeringskollegaer for å "kaste penger ut av vinduet".Kritikken var rettet mot regjeringens klimamål om å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent sammenlignet med 1990. Det skal skje innen 2030. Altså om seks år.– Staten er dårlig på å plukke vinnere, men taperne er veldig flinke til å finne staten, sier han i denne podcasten med Ness.Venstresidens lunkne holdning til olje- og gassnæringen er han også skeptisk til. Borten Moe mener Norge må fortsette med olje og gass så lenge det er lønnsomt. – Vi er en grunnrentenasjon, og sikker verdens dyreste samfunn i drift. Uten olje og gass blir det trist her.Sp-profilen mener Norge først må over på en eller flere nye energiformer før vi kan slutte med olje.– Da vi gikk fra hest til bil var det jo ikke slik at vi skjøt hestene først før vi fant opp personbilen.Offentlig sløsing engasjerer også Borten Moe. Han mener det er oppsiktsvekkende at regjeringskvartalet kan koste oss svimlende 60 milliarder kroner. Men de enorme kostnadene i offentlig sektor, som ved bygging av det nye regjeringskvartalet, tror han ikke vil kunne senkes før folket kjenner at byrden blir for tung til å bære. Først når det skjer vil vi finne oss i at feil skjer av og til, og at ingen systemer er perfekt.Ola Borten Moe sier og i podcasten at han ikke tror Europa vil klare å bli en like stor garantist for trygghet med et sterkt forsvar som USA. Denne rollen vil Amerikanerne fortsatt ha, all den tid vi ser at det er over atlanteren det finnes innovasjon og vekst.– Jeg så en meme på nettet som forklarer dagens situasjon veldig godt. Der stod det: "Amerika innvorer, Europa regulerer, Kina replikerer".På spørsmål fra Ness om demografiske endringer, med tanke på rekordlave fødselstall og høy fremmedkulturell innvandring, svarer Sp-profilen at statistikkene nå viser at vi går et "veldig annerledes" samfunn i møte. Dette er bekymringsfullt, mener han.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Geir Hågen Karlsen (57) har mange år som offiser i Forsvaret og som hovedlærer på Forsvarets høyskole. Siden 2024 har han hatt stilling som kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden Kiese. Karlsen mener krigen i Ukraina har vært mer eller mindre frosset fast siden høsten 2022. Det er mindre enn 1 prosent av territoriet som har skiftet t il russiske hender de siste månedene. Og det til en kostnad av 1500 russiske soldater som blir drept eller hardt skadd hver dag. Kombinasjonen av skyttergraver, minefelt og barriere samt masse droner i luften gjør fremrykninger enormt vanskelig og kostbare. På tross av at det skjer rask utvikling når det gjelder autonome dronesystemer med bruk av AI ser ikke Karlsen noen utsikt gjennombrudd for noen parter. Krig avgjøres i siste instans av politisk vilje, sier Karlsen. Og til tross for at Vesten besitter mange ganger den industrielle og økonomiske kapasiteten til Russland, mangler vi vilje til å mobilisere. Men den viljen har de i Russland.Karlsen mener Vesten kan opprettholde dagens nivå på støtten til Ukraina i lang tid, og at det er verdt investeringen og vil være nok til at Russland ikke vinner totalt.Gitt stillstanden tror Karlsen at en våpenhvile er mulig å forestille seg som noe Donald Trump kan gi sporen til. Trumps uforutsigbarhet kan gi mulighet til å kaste brikken om på nytt fra den fastlåste situasjonen som har oppstått. Karlsen advarer imidlertid om at det kan ta en god stund å få på plass.Det man i så fall kan se for seg er at man blir enig om å trekke tunge våpensystemer vekk fra frontlinjen og kanskje får en demilitarisert sone.Formelt vil man ikke bli enige om stort mer enn militære avtaler. Det vil ikke være snakk om noen anerkjennelse av at territoriene avgis fra Ukraina.Karlsen nevner Øst-Tyskland og Korea som eksempler på praktiske løsninger som ikke fant noen de jure løsning, og der man simpelthen lar tiden gå og se om nye muligheter for løsninger oppstår.Israel-IranKarlsen mener Israel har vist seg teknologisk overlegne og allerede har slått ut Irans luftforsvar. Netanyahu er fristet til å forsøke å slå ut de sentrale elementene av Irans atomvåpenprogram.Men disse ligger dypt i bakken og under tykke lag av betong. Karlsen tror det vil kreve amerikansk hjelp, i form av avanserte missiler som kan trenge ned for å ta det ut.Karlsen mener det er uklart hvor langt Trump er villig til å gå for å involvere USA. Igjen er det snakk om uforutsigbarhet.Trump er ikke glad i krig, mener Karlsen, men samtidig har han uttalt seg i klare ordelag om at Irans atomvåpenprogram er uakseptabelt.KinaKarlsen mener Kina og USA har tatt grep det siste året for å etablere kanaler for å avverge misforståelser rundt Taiwan eller Sør-Kina-havet. Men situasjonen er spent.Likevel mener Karlsen at ingen av partene ønsker militær konflikt. Kina er en aktør som ønsker stabilitet mener han. Både internasjonal og internt. De sliter økonomisk og ønsker ikke hendelser internasjonalt som setter handel og forsyninger i fare.Han mener videre at en invasjon av Taiwan er ekstremt vanskelig for Kina og uten garanti for å lykkes.Det fremkommer en rekke andre interessante betraktninger i denne samtalen.Geir Hågen Karlsen avslutter med å si at han er relativt optimistisk på fremtiden. Det er ingen overdreven alarmisme i hans budskap og den geopolitiske utviklingen.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ness med Hadle Rasmus Bjuland: – De unge nå føler at fremtiden er usikker og utrygg. Derfor søker vi rammer. Rogalendingen Hadle Rasmus Bjuland (24) har ledet KrFU siden 2021. Tidligere i november tapte han nominasjonen om førsteplassen på KrFs ganske sikre Rogalands-mandat til Jonas Andersen Syed. Men Bjuland har store ambisjoner i politikken. Han mener det er Høyre og FrP som er KrFs naturlige politiske følgesvenner. Når det gjelder Venstre mener han de står svært langt unna hverandre på en rekke sentrale områder, inkludert verdispørsmål. – Venstre har "singelpolitikk" og ønsker å legge til rette for at man skal bo alene. Vi vil gjøre det mer attraktivt for familier og de som ønsker barn, er Bjulands budskap. Også når det gjelder ruspolitikken er det vesentlige forskjeller, sier han. Bjuland mener videre at «liberalismen har lagt til rette for woke» fordi alle finner sine egen svar og alt dermed blir lov og mulig. KrFU-lederen mener de har medvind for tiden. – Sakene våre, verdiene våre har med appell nå enn før, sier han og mener anti-woke bevegelsen er noe de «kan spille på lag med fordi det harmonerer veldig med det KrF har stått for». Han mener de unge nå «reagerer på det politisk korrekte» og at mens KrF før fikk kritikk for å være «for konservative» så er det nå «blitt et alternativ». Som et eksempel trekker han frem kjønnsdebatten, som det for fem år siden var «veldig vanskelig å snakke om» både når det gjaldt behandling for transpersoner og at det «bare finnes to kjønn». – I dag opplever jeg at det er mye lettere for å KrF å være tydelig på disse spørsmålene, for eksempel å si at det bare finnes to kjønn, sier Bjuland. Han viser til debatten i Stortinget nå om å innføre et tredje juridisk kjønn og sier det er biologien som må bestemme også det juridiske. – Det er bare to kjønn, slår KrFU-lederen fast. Han omtaler videre de kristne verdien som Norge er bygget på som et «stødig fundament i en urolig tid med krig i Europa». Og nettopp søken etter trygghet, mener Bjuland er en tendens blant de unge nå og noe som forklarer høyredreiningen. Dagens unge generasjoner er bekymret for fremtiden, også for krig, og for første gang på lenge er de ikke trygge på at de får det økonomisk bedre enn foreldregenerasjonen. I en slik situasjon, men han, er det naturlig at man søker til røttene, det som har virket før. FamilienBjuland hevder at en vesentlig forskjell mellom KrF og den tradisjonelle sosialdemokratiske modellen i Norge, er vektleggingen av familien som en bærebjelke. Det er familien som skal gi den primære støtte og trygghet. – Familien er den viktigste byggesteinen i samfunnet. Du står ikke alene i verden, slik kanskje en liberaler vil mene, sier Bjuland, og fortsetter:– Men du har en familie rundt deg der flest mulig løsninger skal finnes.Han er også bekymret for at fødselstallene stuper og mener KrFs politikk er et svar på dette.– Vår jobb som politikere skal jo ikke være å gjøre det lettere å være single, men å gjøre det mer attraktivt å få bo sammen, stifte familie og få barn, sier Bjuland med henvisning til Venstres utspill om bedre «singelpolitikk».Når det gjelder unge norske menns relative store støtte til Trump på 47 prosent på en måling, tror Bjuland det mye handler om en motreaksjon til politisk korrekthet og den svartmalingen som har vært av Trump som de unge rett og slett finner for unyansert.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.