Ness

Nyhaug peker på at nordmenn i økende grad søker det trygge og forutsigbare. – Folk søker det stabile, sier Ole Petter Nyhaiug i OpinionI dagens episode av podkasten Ness deler Ole Petter Nyhaug, partner og fagansvarlig for trendanalyse i Opinion, innsikter om hva som preger nordmenns holdninger og bekymringer. Med flere tiår bak seg som en av Norges fremste eksperter på samfunnstrender, som Opinion måler jevnlig, tegner Nyhaug et bilde av et folk som søker stabilitet, trygghet og autentisitet i en verden preget av krig, uro og økonomisk usikkerhet.Trygghet som ledestjerneNyhaug peker på at nordmenn i økende grad søker det trygge og forutsigbare. – Folk søker det stabile, sier han, og beskriver en bevegelse mot midten, både politisk og i livsstil. – Vi ser en retning mot det mer konservative, ikke bare politisk, men også i en søken etter å ta vare på seg selv, sine nærmeste og økonomien. Denne trenden forsterkes av globale kriser som krigen i Ukraina og uro i Midtøsten, som topper listen over nordmenns bekymringer. – Når folk føler seg truet, fokuserer de på trygghet, forklarer Nyhaug, og legger til at dette påvirker alt fra forbruksvaner til politiske preferanser.Han trekker frem Arbeiderpartiets slagord «Trygghet for framtiden» som et eksempel på en politisk strategi som treffer tidsånden. – Det treffer ganske blink, sier Nyhaug. Samtidig ser han en taktikk i politikken der partier forsøker å fremstille motstandere som utrygge eller uerfarne for å vinne velgernes tillit.Mental helse overgår klima blant ungeMens voksne bekymrer seg for krig og global uro, har unge andre prioriteringer. Nyhaug forklarer at økonomi og helse, særlig mental helse, dominerer deres agenda. – Tidligere var mental helse og klima jevnbyrdige hjertesaker for unge, men nå har mental helse skutt fart og er langt foran, sier han. Denne endringen har blitt forsterket etter pandemien, og Nyhaug peker på en internasjonal trend der unge er stadig mer opptatt av psykisk velvære. Sosiale hjertesaker som kamp mot mobbing og økt inkludering er også høyt verdsatt.Konservativ bølge og søken etter autentisitetEn tydelig trend Nyhaug identifiserer er en konservativ bølge, særlig blant unge menn, men også i befolkningen generelt. Dette handler ikke bare om partivalg, men om en søken etter realistiske og pragmatiske løsninger. – Folk søker det kjente og trygge, og det finner de ofte hos etablerte styringspartier som Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet, sier han. Han avviser imidlertid at det er en tydelig religiøs oppvåkning blant unge, til tross for enkelte medieoppslag om dette.Samtidig ser Nyhaug en økende interesse for autentisitet. Nordmenn vender seg mot tradisjonelle løsninger og verdier, som uprosessert mat, enkle byggeteknikker og nasjonale tradisjoner. – Vi har komplisert oss bort og digitalisert oss bort, sier han, og trekker frem eksempler som japanske brannbeskyttelsesteknikker fra 2000 år tilbake som nå får ny oppmerksomhet. Denne trenden gjenspeiles også i reklamebransjen, der bedrifter går tilbake til å møte kunder ansikt til ansikt for å skape tillit.Merkevarer trekker seg fra politiske standpunkterNyhaug bemerker at merkevarer i økende grad vegrer seg for å ta politiske standpunkter. – Folk ønsker ikke at merkevarer skal være politiske, sier han, og peker på eksemplet med Bud Light, som opplevde et kraftig fall i markedsandel etter et samarbeid med en transinfluencer. Unntak finnes, som Patagonia, der bærekraft er en del av merkevarens kjerne. Men generelt foretrekker forbrukere at bedrifter fokuserer på kvalitet, pris og sosialt engasjement som oppleves nært, som å gi jobber til utsatte grupper.USA som trussel og valgkamp mot midtenEn oppsiktsvekkende observasjon fra Opinions målinger er at bekymring for USAs rolle i verden har skutt til topps på listen over nordmenns bekymringer. – For første gang ser vi at tyngdepunktet i befolkningen heller mot å oppfatte USA som en trussel mot verdensfreden, sier Nyhaug.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens episode av podkasten Ness er Jon Helgheim, førstekandidat for Fremskrittspartiet (Frp) i Buskerud, gjest. Han tar et oppgjør med kriminalitetsutviklingen i Drammen og Norge for øvrig. Tallene viser en betydelig overrepresentasjon av enkelte innvandrergrupper i ungdomskriminalitet. «Dette er dramatiske tall som krever at vi handler nå,» sa Helgheim, og understreket behovet for en tøffere integreringspolitikk og strengere tiltak mot kriminalitet og mindre innvandring.SSB-tallene viser blant annet at unge menn fra Somalia i Oslo har over 2 120 siktelser per 1 000 innbyggere i aldersgruppen 15–24 år i perioden 2020–2023 – femten ganger høyere enn befolkningen uten innvandrerbakgrunn.Helgheim mener dette reflekterer et «alvorlig integreringsproblem» og krever en ny tilnærming, inkludert strengere innvandringspolitikk og målrettede tiltak mot høyrisikogrupper.Podkastvert Ness var imidlertid kritisk til Frp’s historiske arbeid på feltet, spesielt under Siv Jensens tid som finansminister. Ness hevdet at Jensen unnlot å prioritere detaljert statistikk om innvandring og kriminalitet, noe som kunne ha gitt et bedre grunnlag for politiske tiltak tidligere.«Det var en forsømmelse som har gjort det vanskeligere å ta tak i problemene i tide,» sa Ness, og utfordret Helgheim på hvorfor Frp ikke presset hardere på for slik datainnsamling i regjering.Helgheim forsvarte Frp’s linje og viste til partiets innsats for å få SSB til å utarbeide mer spesifikke tall, som nå brukes til å belyse utfordringene.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Professor Jan Emblemsvåg ved NTNU har forsket seg frem til at gasskraft gir like lave klimagassutslipp som vindkraft på land, og det blir mye billigere totalt sett.De er de sjeldne jordartene som kreves til permanent magnetene som benyttes i moderne vindturbiner som spesielt drar utslippene i været.Emblemsvåg har fått tall fra Kina som viser hva disse er: Og da er ikke vindkraft lenger spesielt klimavennlig.Forskningen hans får stor oppmerksomhet utenfor Norge. Men i Norge er få interessert. Alt dette fremkommer i dagens episode av podkasten Ness, hvor de også går inn på lagring, hydrogen, ammoniakk, skip og luftfart. Dagens podkast er et must for alle som er interessert i energipolitikk.Emblemsvåg peker på at vindkraftens avhengighet av værforhold skaper et ustabilt kraftsystem som krever omfattende subsidier for å fungere. Systemkostnadene ikke de såkalt lcoe-kostnadene er de som spiller samfunnsøkonomisk rolle.Han trekker frem EU, som årlig bruker mellom 80 og 90 milliarder euro på subsidier til fornybar energi. «Systemet er rigget slik at det alltid trenger støtte,» sier han. Når vinden ikke blåser eller solen ikke skinner, faller kraftproduksjonen, og prisene skyter i været. Dette skaper en ond sirkel der høye priser rammer både industri og husholdninger, mens subsidier holder systemet kunstig oppe.Vindkraft og sol kannibaliserer på seg selv. Når de produserer blir prisene lave eller negative, men når prisene er høye, da kan de ikke produsere.Lagring som batterier, hydrogen eller ammoniakk er bare å glemme. Det er altfor dyrt og energitapet er altfor høyt, forklarer Emblemsvåg.Hvis hele Europa skal gjøre som Tyskland, da vil kontinentet bli avindustrialisert.Emlemsvåg illustrerer poenget med Tyskland, som har satset tungt på sin «Energiewende» – overgangen til fornybar energi. Ifølge Emblemsvåg har Tyskland redusert klimautslippene sine med omtrent 25 % fra 2002 til 2022, men prosessen har nå stagnert.Høye kraftpriser har ført til store problemer for tysk industri, som er landets største strømforbruker. «Tysk industri sliter, og husholdningene lider under høye priser,» forklarer han. Han hevder videre at Tyskland for første gang på flere tiår har blitt nettoimportør av kraft, delvis på grunn av ustabiliteten i fornybarsystemet.Emblemsvåg argumenterer for at gasskraft, når man regner med hele livsløpet – fra produksjon til drift og avhending – kommer ut som et like klimavennlig alternativ som vindkraft. I motsetning til vindkraft gir gasskraft stabil energiforsyning uten behov for subsidier i samme skala.«Gasskraft billigere og mer pålitelig, uten å gå på bekostning av kraftproduksjonen,» sier han.Emblemsvåg mener at det nåværende systemet, som er avhengig av variable fornybare kilder, fører til økonomiske og industrielle utfordringer som kunne vært unngått med en mer balansert energimiks, hvor kjernekraft er med.For ordens skyld: Ole Asbjørn Ness har arbeidet som rådgiver for Norsk Kjernekraft AS.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kunstneren Tonje Gjevjon snakker med Ness om Tinder-kulturen som minner om sexkjøp, om kjærlighet, og hvordan kjønnsforskjellene er mye større enn vi tror. Samtalen starter med et direkte spørsmål: «Hvordan er det lesbiske miljøet?» Dette sparker i gang en diskusjon om identitet, kjønnsnormer og endringer i skeive miljøer over tid. Gjevjon, kjent for sine skarpe og ofte kontroversielle perspektiver, gir et innblikk i hva det vil si å være lesbisk i dag, samtidig som hun reflekterer over fortidens lesbemiljø og dets utvikling.Et av de kontroversielle temaene hun snakker om er unge menn som kommer inn i det homofile miljøet, kan bli misbrukt av eldre menn som misbruker dem. Et tema det homofile miljøet ikke tør snakke om, ifølge henne.Hun peker på at det en gang fantes et tydelig lesbemiljø i Norge – et fellesskap der lesbiske kvinner møttes, organiserte seg og skapte sine egne rom. Dette miljøet, hevder Gjevjon, har i stor grad forsvunnet.«Det er ikke lenger et samlet lesbemiljø som det var før. Nå er alt mer fragmentert, og mange av de gamle rommene finnes ikke lenger,» reflekterer hun. Hun knytter dette til bredere samfunnsendringer, der skeive identiteter har blitt mer integrert, men også mer diffuse.Samtalen glir videre til temaer som sexkjøp og kjønnsforskjeller. Gjevjon trekker paralleller mellom moderne apper for uforpliktende sex og sexkjøp, der menn ofte søker rask tilfredsstillelse uten relasjonelle bånd. Ness undrer om ikke kvinner kan være minst like overfladiske som menn?«Hvor mye ydmykelse tåler man?» Her kommer hun inn på et kjernepunkt i episoden: Kvinner, mener hun, har høyere toleranse for krenkelser enn menn, som raskt opplever ærestap når de utsettes for offentlig kritikk eller konsekvenser av sine handlinger. «Menn mister ære når de blir tatt for noe, mens kvinner bærer det annerledes,» sier hun, og peker på hvordan samfunnet dømmer kjønnene ulikt.Episoden, som varer i drøye 44 minutter, er en blanding av personlige refleksjoner og samfunnskritikk.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens podkasten Ness deler energidebattant og forfatter Hogne Hongset sin kritiske analyse av hvordan Statnett har bidratt til Norges skyhøye strømpriser.Med flere tiårs erfaring fra energibransjen tegner Hongset et bilde av en bevisst strategi fra Statnett som har ført til økte priser for forbrukerne.Hongset, som også er rådgiver i Motvind, forklarer at Statnett, som ble skilt ut fra Statkraft i 1991, gradvis har fått en dominerende rolle i norsk energipolitikk. Ifølge Hongset har selskapet, som har monopol på overføringsnettet, brukt denne posisjonen til å bygge unødvendige utenlandskabler til høyprisområder som Tyskland og England. Disse kablene, hevder han, ble ikke bygget for å sikre forsyningssikkerhet, men for å importere europeiske strømpriser til Norge, noe som har beriket kraftbransjen på bekostning av vanlige forbrukere.– Statnett har spilt en sentral rolle. De har koblet oss til markeder med høye priser, og resultatet er at vi alle betaler mer, sier Hongset i podkasten.Han mener politikerne har blitt ført bak lyset av Statnetts kommersielle agenda, og at løsningen ligger i å ta politisk kontroll over krafteksporten. Hongset understreker at Norge har nok kraft, men at systemet må endres for å prioritere nasjonale interesser fremfor kraftbransjens profitt.Statnett fikk anledning til å høre podkasten og komme med tilsvar, men intet tilsvar kom. Det er forøvrig hjertlig velkomne til å gjeste podkasten Ness eller til en debattNESS med Hogne Hongset.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I det nye debattformatet debattNESS entrer AUF-leder Gaute Skjervø og Ole Asbjørn Ness arenaen for et oppgjør om Palestina-konflikten som er mer enn bare ordveksling – det er et parti retorisk sjakk.Med 25 minutter hver til rådighet spiller de ikke for å knuse motstanderen, men for å belyse, utfordre og lære. Her er ingen vinner basert på hvem som roper høyest, men en klok samtale som inviterer både Palestina-tilhengere og Israel-venner til å lytte og reflektere. Skjervø, med sitt engasjement for rettferdighet, løfter frem de humanitære lidelsene i Gaza og understreker at folkeretten er små nasjoners som Norges eneste vern i en kaotisk verden.Han uttrykker frustrasjon over at Ness ikke fullt ut anerkjenner dette prinsippet, men holder tonen saklig. Ness, på sin side, forsvarer Israels rett til selvforsvar som et demokrati og mener Skjervø demoniserer statsminister Benjamin Netanyahu.Han peker på jødehat som en drivkraft bak kritikken av Israel – et trekk i sjakkspillet som krever ettertanke, ikke bare reaksjon.Konfliktens bakteppe er dystert.Hamas’ helsemyndigheter i Gaza hevder at over 50 000 er drept siden oktober 2023, hvorav en tredjedel er barn, og framstiller ofrene som stort sett sivile. IDF kontrer med at over 20 000 av de drepte var Hamas-krigere, og at forholdet mellom sivile og stridende tap er én til én – et resultat av Hamas’ taktikk med å gjemme seg blant sivile i tettbefolkede områder. Disse tallene danner brettet debatten spilles på, og både Skjervø og Ness manøvrerer med presisjon for å forklare sine ståsteder uten å falle i polariseringens felle.Uenighet å bli klok avDebatten, som strekker seg over 52 minutter, er et eksempel på hvordan uenighet kan håndteres med klokskap. Skjervø spør hvordan omfattende bombing kan forsvares når sivile rammes, mens Ness trekker frem Hamas’ bruk av menneskelige skjold som en forklaring på tapene. Ingen av dem tyr til hissige utbrudd; i stedet legger de frem sine brikker – argumenter – med ro og respekt. Skjervø utfordrer Israels strategi, Ness Hamas' ansvar, og resultatet er en samtale man lærer av, ikke bare nikker eller rister på hodet til.For Palestina-tilhengere gir Skjervøs vekt på folkerett og rettferdighet et perspektiv å tygge på. For Israel-venner tilbyr Ness’ forsvar av demokratiske verdier et grunnlag for refleksjon.Dette er ikke en debatt der den som skriver mest vinner, men hvor hver brikke flyttes med omhu. Spenningen ligger i dybden, ikke i volumet. Skjervø og Ness viser at selv i en konflikt som Palestina-Israel kan man spille sjakk i stedet for å velte brettet. Lyst til å lære noe nytt? Lytt til podkasten og bli med på spillet!See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Dette er kanskje det smarteste sjakktrekket Trump har gjort på lenge, mener Ness.Donald Trump har nok en gang overrasket verden. Etter å ha presset på med aggressive tollsatser mot nær sagt hele verden – inkludert nære allierte – valgte han plutselig å gjøre helomvending og utsette innføringen for en rekke land. Hvorfor? Hva betyr det? Og hva sier det egentlig om Trumps politiske instinkter?I en fersk podkast diskuterer Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås utviklingen og konsekvensene – ikke bare for verdensøkonomien, men også for Trumps posisjon som president og strateg.Samtalen mellom Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås er en dypdykk i hvordan politikk, økonomi og strategi spiller sammen i Donald Trumps presidentskap. De snakker om alt fra Ukraina og Kina til Elon Musk og investorlogikk – og byr på både kritikk og forsvar av en av verdens mest kontroversielle politikere.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Skal verden lykkes med å nå klimamålene, må hver femte person i verden arbeide med å nå dem.Dagen før regjeringen legger frem den etterlengtede Klimameldingen i 2025, gjester klimaforsker Asbjørn Torvanger fra CICERO podkasten Ness. I episoden, som ble sluppet denne uken, retter han søkelyset mot Norges klimamål og advarer om at de ikke vil bli nådd uten en omfattende global dugnad.Torvanger, en anerkjent samfunnsøkonom og stemme innen klimaforskning, trekker frem energieffektivisering, økonomisk omstilling og internasjonalt samarbeid som sentrale utfordringer i klimakampen.Han understreker at energieffektivisering kan gi betydelige utslippskutt til en relativt lav kostnad sammenlignet med andre tiltak. «Du kan få mange timer med sparing til en veldig lav pris i forhold til det å kutte utslipp i Norge,» sier han i podkasten.Men han stiller også spørsmålet: «Hva kan samfunnet tåle av rask omstilling for å nå sånne krevende mål?» Han peker på balansen mellom å tilpasse teknologien og industriens aksept, og advarer mot risikoen for at produksjon flyttes til land som Kina og USA med mindre strenge klimakrav. «Da får du utslipp der i stedet, og det reduserer ikke globale utslipp.»Dessuten understreker han at desto mindre verden lykkes med å nå klimamålene, desto viktigere blir det å lykkes med klimatilpasning hjemme.Forskeren sammenligner omstillingen som kreves med USAs innsats under andre verdenskrig. «Det snakkes om en innsats på flere prosent av bruttonasjonalprodukt per år frem til 2050. Det er enorme tall – som å legge om økonomien for våpenproduksjon i krigstid.»Han mener mange undervurderer omfanget av ressursene som må mobiliseres, samtidig som samfunnet skal sikre energiforsyning og styrke industriens konkurranseevne. «Europa ligger etter på innovasjon, og mye produksjon har flyttet til Kina. Det har redusert europeiske utslipp, men økt dem globalt.»Torvanger argumenterer for at Norge må tenke utover egne grenser. «Å kutte mest mulig i Norge blir ekstremt dyrt og gir mindre igjen for pengene enn internasjonalt samarbeid. Vi har én promille av globale utslipp – selv om vi kutter alt, hjelper det lite hvis resten av verden ikke følger etter.»Han ser kvotekjøp og samarbeid med fattige land som en «backup-plan» dersom globale kutt uteblir, men advarer: «Uten en robust strategi som får med mer enn 7 % av utslippene, når vi ikke målene.»Med Klimameldingen rett rundt hjørnet, etterlyser Torvanger en politikk som balanserer nasjonale tiltak med globalt ansvar – ellers risikerer Norge å stå igjen med tomme løfter og et svekket klimaarbeid.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ole Asbjørn Ness, kjent for sin skarpe opptreden i NRK-programmet Debatten med Fredrik Solvang, tar nå steget videre med sitt eget debattkonsept: debattNESS.Etter å ha skapt overskrifter – og kontrovers – ved å anklage Audun Lysbakken for å stå i en antidemokratisk tradisjon med røtter til Chávez og DDR-finansierte forgjengere, er Ness klar til å revolusjonere debattformatet. Opptredenen hans i Debatten utløste en flom av reaksjoner, med over 600 henvendelser til Kringkastingsrådet, der seere kritiserte alt fra ordskiftet til saklighetsnivået i duellen med Lysbakken.Nå lover Ness en podkast som setter en ny standard, fri fra det han mener er journalisters manglende kunnskap og konfliktorientering.I debattNESS tar Ness et oppgjør med det han ser som en tabloid og kunnskapsfattig tilnærming i dagens debattprogrammer.– Jeg synes at politikere ofte er mye smartere enn journalister, og jeg tror at journalisters fokus på konflikter og oversimplifisering gjør debattene dummere og mindre informative enn de kunne ha vært, sier han.Ness vil at journalisters begrensede innsikt og hang til å jakte krangler skal ta mindre plass, og gir i stedet politikerne hovedrollen.– Kanskje de blir mer underholdende med journalister, men jeg tviler egentlig på det også, legger han til.Det som gjør debattNESS unikt, er det sjakk-inspirerte formatet. Her styrer deltakerne tiden sin selv ved hjelp av en sjakklokke, mens programlederen – Ness – holder seg i bakgrunnen.– Jeg vil gi rom til substans og la de som faktisk kan noe få snakke, forklarer han.Reglene er tydelige: Ingen sirkulære argumenter, ingen personangrep og ingen gjentakelser. Dette er et direkte svar på kaoset mange mente oppstod i Debatten, og et forsøk på å løfte debattnivået fra det Ness selv har vært en del av – og fått pepper for.I første episode av debattNESS møtes Ingrid Liland, nestleder i Miljøpartiet De Grønne, og Trygve Slagsvold Vedum, partileder i Senterpartiet, til en duell om kjønn, kjøtt og klima – tre temaer som er som bensin på bålet i norsk politikk.Kjønn vekker alltid sterke følelser, enten det handler om likestilling eller identitet. Kjøtt er en slagmark mellom tradisjon og miljøhensyn, og klima er selve eksistensspørsmålet som får pulsen opp hos både velgere og politikere.Her møtes MDG, som gjerne vil at vi alle sykler til jobb og spiser tofu, og Senterpartiet, som forsvarer biffen og traktoren med nebb og klør. Det er som å sette en veganer og en bonde i samme rom – med sjakklokke – og si «lykke til!».Med debattNESS lover Ole Asbjørn Ness en podkast som både utfordrer og engasjerer. Dette er ikke for dem som bare vil ha raske overskrifter eller høylytte krangler – det er for lyttere som ønsker å dykke dypere inn i politikken, uten journalisters filter.Første episode idag, og allerede nå er det klart at dette kan bli et friskt pust i podkastverdenen – og kanskje en måte for Ness å bevise at han kan løfte debatten etter kritikken fra NRK-seerne.Tune inn på debattNESS – her er det politikerne som får sjansen til å vise at de faktisk er smartere enn vi tror, i et sjakk-inspirert oppgjør der kunnskap skal trumfe konflikt. Blir det sjakkmatt for kjøttspisingen, eller holder Vedum stand mens Liland teller karbonutslipp? Svaret får du snart!Sjakk-inspirert debatt med klare reglerFørste episode: Kjønn, kjøtt og klima – en eksplosiv miksEn podkast å glede seg til.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I siste episode av Ness får professor Jonas Kristiansen Nøland fra NTNU fritt spillerom til å rive i filler havvind-håpet til naive drømmere som Fornybar Norge og energiminister Terje Aasland. Med sylskarp logikk og en god dose realisme erklærer Nøland at havvind aldri vil bli lønnsomt – og han har tallene til å bevise det.Nøland trekker frem Wrights lov, som de fleste i Fornybar Norge sikkert må google etter å ha hørt episoden. Teorien sier at kostnader faller når produksjonen øker, men professoren fnyser av tanken på at dette skal redde havvind, og mener svære stålmonstre i stormfullt hav følger ikke solcelle-reglene.Flytende havvind blir aldri lønnsomt, hevder professor Nøland. Kostnadene faller litt i starten, så smeller de rett i en betongvegg av logistikk og vedlikehold. Virkeligheten gir rett og slett blaffen i Aaslands grønne visjoner.Og til energiministeren og hans subsidieglade gjeng er budskapet: Dere kan pøse på med milliarder, men fysikk lar seg ikke bestikke. Dette er et direkte spark til energiminister Terje Aasland, som fortsatt surrer rundt med planer om å gjøre Norge til en havvind-stormakt, og til Fornybar Norge, som later som om alt blir gull hvis vi bare tror hardt nok.Reaksjonene lar ikke vente på seg – industrien klynker allerede om «manglende tro på innovasjon». Men Nøland står fjellstøtt og har satt fyr på debatten. Hør selv i Ness, hvis du tåler at noen sier det som det er i stedet for å selge deg grønnvasket tull.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Christian Anton Smedshaug gjester podkasten Ness og forteller om Kinas makt og Vestens utfordringer.Smedshaug er kjent som forfatter og daglig leder i Agri Analyse, er gjest i den nyeste episoden av podkasten Ness, der han analyserer geopolitikk og konkurransen med Kina.Han argumenterer for at verden opplever en ny merkantilisme – en politikk der stater prioriterer nasjonal økonomisk makt gjennom handel og ressurskontroll. Dette stiller USA, Europa og Vesten overfor et kritisk valg: Å møte Kinas strategi eller risikere å miste innflytelse i globale maktforhold.Et land uten stålproduksjon, kan glemme å styre verden eller seg selv.I samtalen trekker Smedshaug paralleller til historisk merkantilisme, men understreker hvordan Kina har modernisert konseptet med statlig dirigert økonomi og globale ambisjoner. «Kina sikrer seg råvarer og teknologi mens Vesten har sovet i timen,» sier han. Eksempler som Bidens «Inflation Reduction Act» og EUs grønne industriplan viser at Vesten nå kanskje våkner, men Smedshaug mener responsen må bli mer koordinert for å matche Kinas fremmarsj, og at det hele virker mer som notater enn som en strategi.Maktforholdene i verden står på spill, ifølge Smedshaug.Kinas økende dominans i verdikjeder og teknologi kan tippe balansen østover hvis Vesten ikke handler resolutt. «Dette er en kamp om hvem som setter premissene for fremtiden. Økonomisk selvstendighet er blitt et geopolitisk våpen,» påpeker han.Smedshaugs opptreden i Ness formulerer utfordringen: Vil USA og Europa finne en felles front for å bevare sin posisjon i en verden der økonomisk politikk igjen er maktpolitikk.?For lyttere er episoden en påminnelse om at dagens geopolitiske spenninger har dype røtter – og store konsekvenser for fremtiden.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens rykende ferske episode av podkasten Ness gjester sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen, hvor han kommenterte det markante børsfallet som har rystet verdensøkonomien den siste tiden.Årsaken? Donald Trumps nye, omfattende tariffer, som har sendt sjokkbølger gjennom globale markeder. Men ifølge Andreassen handler dette om langt mer enn bare økonomi – vi lever i en tid der geopolitikk har tatt over styringen.Andreassen pekte på den eskalerende rivaliseringen mellom USA og Kina som den underliggende driveren for uroen.– Verden er fanget i et spill der geopolitiske interesser veier tyngre enn økonomiske hensyn, sa han i podkasten.Spesielt trakk han frem konflikten rundt Taiwan som et brennpunkt. – Dette er ikke bare en handelskrig. Det er en maktkamp som kan bli varm hvis ikke en av partene gir etter – og Taiwan er kjernen i det hele, advarte han.Sjeføkonomen understreket at en løsning virker fjern så lenge begge stormaktene står steilt på sitt, og at konsekvensene kan bli dramatiske dersom situasjonen eskalerer til militær konflikt.Børsfallet, som i dag har rammet Oslo Børs etter et dramatisk stup i Asia, er ifølge Andreassen et direkte resultat av denne usikkerheten. – Investorene ser at geopolitikken nå dikterer markedene. Trumps tollsatser er ikke bare økonomisk politikk, de er et våpen i en større strategisk kamp, sa han.Trumps innenrikspolitiske begrunnelserDonald Trump har selv fremhevet flere innenrikspolitiske årsaker til de nye tollene, som ble offentliggjort 2. april. Ifølge den amerikanske presidenten er tollsatsene – inkludert 15 prosent mot Norge og 20 prosent mot EU – nødvendige for å beskytte amerikanske arbeidsplasser og styrke nasjonal industri. Han hevder at USA har blitt «utnyttet» av andre lands handelspraksis i årevis, og peker spesielt på Kina og Europa som skyldige i å dumpe billige varer i det amerikanske markedet. Trump argumenterer videre for at tollene vil redusere handelsunderskuddet og gi amerikanske produsenter en sjanse til å konkurrere på rettferdige vilkår. «Dette er en frigjøringsdag for amerikansk økonomi,» erklærte han, og framstilte tollpolitikken som et ledd i hans «America First»-agenda.Andreassen, på sin side, stiller seg tvilende til hvorvidt disse innenrikspolitiske målene vil oppnås, og advarer om at tollene likevel kan få vidtrekkende globale konsekvenser – både økonomisk og geopolitisk. – Vi står ved et veiskille,» konkluderte han i podkasten, – og det er ikke sikkert økonomien vinner denne runden.»See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tidligere FrP-leder Carl I. Hagen gir et tilbakeblikk etter å ha vært femti år i politikken.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit gjester podkasten Ness, og gir et nøkternt og usminket innblikk i folkerettens natur og kompleksitet.I samtalen avviser hun forestillingen om at folkeretten er en slags internasjonal kardemommelov, slik mange nordmenn ser ut til å tro.– Folkeretten er en rett av, med og for stater, og den gjenspeiler maktforholdene i verden,»forklarte Hellestveit. – Den er langt fra perfekt, men det er det vi har å jobbe med.Hellestveit, som er jurist og samfunnsviter med doktorgrad i krigens folkerett, understreket at folkeretten ikke er et idealistisk rammeverk for rettferdighet, men et pragmatisk verktøy formet av staters interesser og maktbalanse.Hun pekte på hvordan dette ofte misforstås i offentlig debatt, hvor mange forventer at folkeretten skal fungere som en universell moralsk rettesnor.Folkemord i Gaza?Et av temaene som blir tatt opp i podkasten, er hvorfor Hellestveit konsekvent unngår å konkludere om hvorvidt krigen i Gaza kan klassifiseres som folkemord.– Som fagperson må jeg forholde meg til det juridiske grunnlaget, og folkemord er et begrep med en svært spesifikk definisjon i folkeretten, sa hun.– Det krever bevis for intensjon, og uten tilgang til all relevant informasjon – som ofte mangler i en pågående konflikt – er det ikke faglig forsvarlig å trekke en slik konklusjon.Kanselleringsforsøk: – En frisk bris, ikke en stormHellestveit har de siste årene møtt kritikk og anklager om å bagatellisere Israels handlinger i Gaza, og noen har til og med stemplet henne som folkemordfornekter. I podkasten tok hun dette med ro.– Kanselleringsforsøkene mot meg? Det er en frisk bris, overhodet ikke en storm,» sa hun med et smil. «Jeg lar meg ikke skremme av det. Som forsker og jurist må jeg tåle at folk er uenige, og jeg må stå i mine faglige vurderinger uansett hvor mye det blåser.Hun pekte på at debatten ofte blir emosjonell og polarisert, særlig når det gjelder Midtøsten-konflikten, men insisterte på at hennes rolle er å analysere, ikke å dømme ut fra følelser.– Jeg er ikke her for å ta side eller trøste noen. Jeg er her for å forklare hva folkeretten sier – og ikke sier.Et realistisk blikk på verdenGjennom samtalen i Ness-podkasten fremsto Hellestveit som en tydelig stemme i en tid preget av sterke meninger og høyt konfliktnivå. Hennes budskap var klart: Folkeretten er et ufullkomment system, men det er det beste verktøyet vi har for å regulere forholdet mellom stater. Og selv om hun ikke lar seg rive med av kanselleringsbølger eller press om å ta stilling, er hun fortsatt opptatt av å bidra til en mer opplyst debatt.Episoden med Cecilie Hellestveit er tilgjengelig nå på podkastens plattform, og anbefales for alle som ønsker et dypere dykk i folkerettens realiteter – uten filter.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen håper at verden ikke svarer på Trumps tolløkninger, og sier de blir først farlige for Norge hvis verdenshandelen svekkes.I dagens episode av podkasten Ness tar sjeføkonom Harald Magnus Andreassen fra SpareBank 1 Markets, som tar for seg de økonomiske konsekvensene av Donald Trumps varslede tolløkninger.– Det store spørsmålet er om at vi nå har fått en ny verdensorden, eller ikke. Er dette slutten på globaliseringen, og starten på en oppsplitting i flere globale handelsblokker? Trumps tollplaner: En økende trussel– Jeg håper andre land ikke svarer på Trumps tolløkninger, sier Andreassen. – Hvis de gjør det, risikerer vi en spiral av mottiltak som vil skade alle parter. Han peker på at en global handelskrig kan redusere verdenshandelen betydelig, noe som vil ramme små, åpne økonomier som Norge hardest.Norge: Skjermet, men sårbartFor Norge er den direkte effekten av Trumps toll foreløpig begrenset. – Umiddelbart er dette ikke veldig farlig for oss,» forklarer Andreassen. – Vi handler relativt lite med USA – kun om lag 6–7 % av eksporten vår går dit. Hvis hele verdenshandelen bremses ned, blir det alvorlig for en økonomi som vår, som er avhengig av eksport av råvarer som olje, gass og fisk.Kina-USA: En relasjon under pressTrumps tollpolitikk setter også forholdet mellom USA og Kina under ytterligere press. Hør hele Andreassens analyse i dagens podkast.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er verken idioti eller galskap som ligger bak Trumps økonomiske politikk. Det er et dypt geopolitisk skift, strategiske nødvendigheter og statsfinanser ute av kontroll som er forklaringen.I dagens episode får Ness besøk av Elisabeth Holvik, sjeføkonom i SpareBank 1, som gir en innsiktsfull og nyansert analyse av Donald Trumps politikk og dens dypere årsaker. Dette er ikke bare enda en podkast om økonomi eller politikk; det er en mulighet til å forstå de strategiske og globale utfordringene som påvirker oss alle.Trumps politikk: Mer enn bare slagordHolvik, som også har skrevet en tankevekkende kronikk i Aftenposten, tar oss med bak fasaden på Trumps agenda. Hun forklarer hvordan politikken hans ikke bare er et svar på innenlandske utfordringer i USA, men også en strategisk respons på en verden i endring. Sentralt i analysen hennes er rivaliseringen med Kina – en økonomisk og geopolitisk stormakt som, ifølge Holvik, ikke spiller etter reglene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Dette skaper en skjevhet i den globale økonomien som vestlige land, inkludert Europa, må forholde seg til.USA statsfinanser er dessuten ute av kontroll. Man må ta kraftige grep, eller gå konkurs.I podkasten understreker hun hvorfor Trump-administrasjonen har prioritert å styrke amerikansk industri og redusere avhengigheten av utenlandsk produksjon. Men dette handler ikke bare om USA. Holvik peker på et presserende behov for at også Europa beholder og utvikler sin egen industri for å stå sterkere i denne globale maktkampen. Det er en wake-up call til oss alle om hvor sårbare vi kan være hvis vi ikke tar grep.Smarte hoder bak kulisseneEn av de mest overraskende og forfriskende perspektivene Holvik bringer til Ness, er hennes observasjon om at det faktisk finnes svært kompetente og smarte mennesker i Trump-administrasjonen. Dette går på tvers av mange forutinntatte holdninger og gir en dypere forståelse av hvorfor politikken har fått gjennomslag. Hun maler et bilde av en administrasjon som, til tross for kontroverser, har en klar strategisk visjon – spesielt når det gjelder å møte Kinas økende dominans.Denne episoden er et perfekt eksempel på hvorfor Ness skiller seg ut i podkastlandskapet.Her får du ikke bare overfladiske meninger, men en grundig og faglig fundert diskusjon som knytter sammen økonomi, politikk og geopolitikk på en måte som er både tilgjengelig og engasjerende. Holviks bidrag gir lytterne et unikt innblikk i hvordan beslutninger i Washington og Beijing påvirker alt fra jobber i Europa til prisen på varene vi kjøper.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Lahlum og Ness kommenterer de politiske forholdene i forkant av Arbeiderpartiets landsmøte. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Arbeiderpartiets landsmøte begynner 3. april, og som en oppvarming serverer podkasten Ness en gavepakke til alle politisk interessert. En podkast med AUF-leder Gaute Skjervø hvor han forteller hva Ap vil satse på, i forkant av det som blir vårens viktigste politiske møte.– AUF går for opprustning, klima og Palestina, sier Skjervø.Skjervø beskriver hvordan AUF nå går inn for en historisk opprustning, noe ungdomspartiet mener er den viktigste saken akkurat nå.– Det er opprustning som haster mest, og de må vi prioritere det høyest.See omnystudio.com/listener for privacy information.

En utmattelseskrig uten utsikt til noen endelig seier. – Vi må vurdere situasjonen realistisk ikke basert på naivitet, sier militærekspert Geir Hågen Karlsen.I dag er det tidligere oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, nå assosiert partner i pr-byrået Geelmuyden Kiese, og tidligere justisminister Jøran Kallmyr, nå advokat og partner hos Ræder, som gjester podkasten Ness.De er ikke minst opptatt av hvordan vi tidligere tenkte sør-nord i forsvaret av Norge, så må vi nå tenke vest-øst. I en krigssituasjon hvor Østersjøen blir sperret, kan Norge nord for Trondheim bli veien inn i Nord-Sverige og Finland.– Vi kan måtte forsyne hele Finland.Det er blant annet noe av årsaken til at disse nå er igang med å fronte prosjektet Evenes Industrial Seaport. En plan for å gjøre denne havnen strategisk plassert mellom Narvik og Hammerfest til et strategisk knutepunkt. Geir Hågen Karlsen har ingen tro på at Ukraina vil kunne vinne krigen.– Det er helt, helt urealistisk at Ukraina vil kunne slå Russland tilbake.Hør hele analysen om Norge, Russland og Ukraina her.See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Begrens innvandringen, avkriminaliser narkotika og ta av de politisk korrekte brillene i møte med klanskriminaliteten, krever bysheriff Steinar Vadla Risa i podkasten Ness.I år er det 35 år siden Steinar Vadla Risa begynte å arbeide som vekter i Oslo, og etterhvert startet han opp sitt eget sikkerhetsselskap. På nært hold har han sett hvordan voldskriminaliteten vokser og at den antar helt andre former og blir klansbasert.– De siste årene har justisministre og byrådsledere nærmest gått i kø i utsatte områder i Oslo, mens de lover at "nå skal de stoppe gjengene." De har ikke fått til noe som helst.Skal vi tro Steinar Vadla Risa så er Norge på vei dit Sverige allerede har kommet: Dype klansbaserte kriminelle organisasjoner tar over, og i møte med en naiv og tillitsbasert velferdsstat så får de lett spill.– Dessuten er dagens narkotikapolitikk en gavepakke til gjengene. En seddelpresse de får av oss.Hør hele den rysten episoden i dagens utgave av podkasten Ness.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) tar selvkritikk i podkasten Ness, men mener at Norges utenrikspolitikk gir Norge enormt med kapital.Med uvanlig åpenhet innrømmer han at det var en "kjempetabbe" å bruke flere dager på å stemle Hamas som terrorister etter det brutale angrepet 7. oktober 2023. Samtidig fyrer han løs mot Israels handlemåte – ikke som en fiende, men som en som vil landet vel.Dette er en samtale som spraker av motsetninger, prinsipper og uventede innrømmelser. Og som gir et sjeldent dyot innblikk i norsk utenrikspolitikk i møte med en uttalt kritiker.Kravik understreker at "Norge må fortsette å prioritere et konsekvent forsvar av folkeretten, internasjonal konfliktløsning og globalt samarbeid."I podkasten utdyper han: "Russland truer Europa, og Israels brutale krigføring har skapt en historisk mistillit mot Vesten. Hvis vi ikke holder fast ved prinsippene våre, undergraver vi vår egen sikkerhet – og Israels." Han peker på at en verden uten regler er en verden der små stater som Norge, og ja, også Israel, taper mest.Han forsvarer dessuten at regjeringen allerede har etablert en dialog med de nye makthaverne i Syria og forteller i detalt om møte sine med makthaverne der.Han avviser at det er naivt å snakke med tidligere Al Quida medlemmer.– Trump snakker også med alle, sier han.See omnystudio.com/listener for privacy information.

En redaktør som lider av Trump Derangement Syndrom, The Atlantics Jeffrey Goldberg, ble lagt til i en chattgruppe av den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Mike Waltz. I den ble operasjonen mot houthiene i Jemens diskutert.– Klart gradert informasjon, sier Helge Lurås om det som kommer frem. Han mener «dette var ikke en god uke fro Trumps sikkerhetsteam».Lurås mener Trump bak lukkede dører nok er mer misfornøyd med de ansvarlige for Signal-fadesen enn han gir uttrykk for offentlig.Ness peker på fallende børser og bekymring blant ledende investorer uttrykt i Wall Street Journal over konsekvensene av tollmurer og «handelskrig». Mener Trump alvor eller vil han trekke seg hvis markedene fortsetter å falle?Foreløpig holder Trump og hans folk fast på at det vil være smertefullt på kort sikt å nasjonalisere verdikjedene og trekke produksjon hjem. Men Trump vektlegger at på litt sikt vil investeringene gi industriarbeidsplasser og økonomisk vekst i USA.– Det har vært en erkjennelse av at dette er nødvendig helt siden koronapandemien. Man er for sårbar i en «gobalisert» verden, sier Lurås.Forhandlingene om fred i Ukraina går saktere enn Trump nok kunne ønske. Men verken Putin eller Zelenskyj ser ut til å ha hastverk med å bli enige. Og russerne «selger seg dyrt» og krevet opphevelse av sanksjoner selv for å gå med på en våpenhvile isolert til Svartehavet.Israels ønske om å fortsette den militære kampen mot Hamas er synlig.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I en fersk og eksplosiv episode av podkasten Ness entrer tidligere stjernejournalist i Dagens Næringsliv og nåværende PR-rådgiver Jarl Aabø scenen med skarpe analyser og saftige avsløringer. Episoden, som ble sluppet i dag, 26. mars 2025, tar for seg et bredt spekter av temaer som garantert vil sette fyr på mediedebatten.Hvem er den nye Metoo-varsleren i Arbeiderpartiet? Hvorfor går det så dårlig med Dagbladet? Kan avisens tidligere sjefredaktør Alexandra Beverfjord bære skylden? Og ikke minst – hva mener egentlig Marie Simonsen om den såkalte "dildo-journalistikken" som har blitt Dagbladets varemerke?Jarl Aabø, en gang hyllet som "en journalist av Guds nåde" av DN-redaktør Kåre Valebrokk, har tidligere sjokkert lytterne i Ness med historier fra sin tid i felten – som da han fulgte en statsråd til USA og statsråden skrev "fuck the rest, we are the best" på et notat, eller da han avslørte mørke hemmeligheter i næringslivet. Denne gangen sparer han ikke på kruttet når han retter søkelyset mot dagens medielandskap. "Journalister har makt til å vinkle historier. Misbruker de den makta, blir de maktas tjenere," sa Aabø i en tidligere episode, og i dagens sending bygger han videre på denne kritikken med nådeløs presisjon.Metoo-mysteriet i ArbeiderpartietEpisoden starter med et brennhett spørsmål: Hvem er den nye varsleren i Arbeiderpartiets Metoo-sak? Er det forsvarsminister Tore O. Sandvik som har urent mel i posen, eller er det varsleren? Aabø og Ness spekulerer høylytt om mulige navn og motiver, og trekker paralleller til tidligere skandaler som felte Trond Giske, og hinter til at maktkampen i partiet fortsatt ulmer under overflaten.Dagbladets nedtur: Beverfjord i skuddlinjen?Diskusjonen tar en skarp sving mot Dagbladet, som Ness beskriver som "en avis i fritt fall." Han peker på synkende lesertall og manglende troverdighet som årsaker, og spør rett ut: "Er det Alexandra Beverfjords feil?" Beverfjord, som forlot stillingen som sjefredaktør i 2023 for å gå til Amedia, får gjennomgå for det Ness kaller "en strategi som satset på klikk fremfor kvalitet." Aabø sier: "Ledelsen setter tonen. Når du pusher dildo-journalistikk, kan du ikke klage når folk slutter å ta deg seriøst."Dildo-journalistikk og Marie SimonsenOg nettopp "dildo-journalistikken" – et begrep som har festet seg ved Dildoavisen Dagbladets sensasjonspregede dekning – blir et hett tema. Aabø og Ness dykker ned i Marie Simonsens rolle som tidligere kommentator i avisen. "Er hun for eller imot?" spør Ness, og Aabø svarer med et lurt smil: "Marie ville nok sagt hun var imot"Medienes tillit i spillGjennom hele episoden lurer et større spørsmål i bakgrunnen: Kan vi stole på mediene lenger? Aabø er nådeløs i sin dom over det han kaller "vinkelmakt" og mangelen på dybde i dagens journalistikk. En podkast som setter dagsordenMed sin blanding av avsløringer, personlige anekdoter og nådeløs mediekritikk, leverer denne episoden av Ness akkurat det fansen elsker: en ufiltrert samtale som både underholder og provoserer. Aabøs comeback i rampelyset, kombinert med Ness’ evne til å styre debatten, gjør podkasten til et must for alle som lurer på hvor norsk journalistikk er på vei.Men spørsmålet henger igjen: Hvis de gamle mediene svikter, er det nye som Ness som skal redde tilliten – eller bare gi oss mer støy? Svaret får du kanskje i neste episode.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Feil mann, lite testosteron, og null sexlyst. P-pillene kan ha skylden.Psykologspesialist og podkast-dronning Silje Schevig tok turen til podkasten Ness denne uken, og for et fyrverkeri av en episode det ble! Med sin skarpe psykologiske innsikt og humoristiske vri dykket Schevig rett inn i et tema som garantert får deg til å spisse ørene: Hvordan p-piller tukler med hormonene våre – og kanskje til og med hvem vi sikler etter!Schevig forklarte at p-piller ikke bare er en liten uskyldig tablett, men en hormonell berg-og-dalbane som kan endre alt fra humør til hvem vi finner sexy.– Tenner du plutselig på han med skjegg og flanellskjorte i stedet for den glattbarberte dresskaren? Skyld på hormonen, lo hun, mens vert Ole Asbjørn Ness nikket ivrig med.Ifølge Schevig kan p-pillebruk påvirke hva kvinner tenner på, hva som får dem til å rynke på nesa, og til og med hvilken type partner de drømmer om.– Det er som om pillen gir deg en ny personlighet – og en ny Tinder-profil, spøkte hun.Hun mener at p-pillene er et kjempeeksperiment som kan ha enorme konsekvenser for partnervalg, fruktbarhet og fallende testosteron nivå hos menn, men at vi vet alt for lite om dette.Med sin karakteristiske blanding av faglig tyngde og sjarm avslørte Schevig hvordan hormonendringer kan sende partnerpreferansene våre på ville veier.Lytterne loves både latter og aha-øyeblikk – og hvem vil vel gå glipp av det? Så, løp til podkast-appen din og sjekk ut episoden 106 nå. Kanskje finner du svaret på hvorfor du plutselig digger fyrer med dårlig skjegg og rare sokker.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge styrer rett mot isfjellet, men politikerne bare smiler og ler. Det er inntrykket til stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde. Den partiløse politikeren med bakgrunn fra FrP snakker i dagens podkast om de enorme utfordringene Norge står ovenfor, men som ikke politikerne tør gjøre noe med. Tybring-Gjedde tror at europeisk og norsk kultur er iferd med å tape i møte med sterkere og mer aggressive kulturer. Han mener at vi gir etter for islam, og at når du først har gitt en slik kultur lillefingeren, så vil de ende med å miste minst hele hånden.At Venstre og Abid Raja har fått noe tanker vil ikke endre på det.– Abid Raja. Nå blir han hyllet. Men alt Abid Raja sa og har tjent millioner av kroner på, det sa jeg for over ti år siden, men da mente han at det var rasisme. Nå blir han plutselig hyllet av alle. Det er bra at innsiktene endelig kommer, men jeg frykter at det er for sent.– Hvorfor?– Innvandrerandelen er over 20 prosent. Da nærmer vi oss en granse hvor det blir vanskelig å vinne valg på å redusere innvandringen. Motkreftene er så sterke. Jeg tror ikke at en blåblå-regjering vil klare å gjøre noe. De tiltakene man må gjennomføre, det er ingen norske politikere som er tøffe nok til noe sånt.Til høsten er det 20 år siden Christian Tybring-Gjedde ble innvalgt på Stortinget for første gang. I podkasten snakker han ut om alt han har lært og de utviklingstrekkene han har sett gjøre seg gjeldende i det norske samfunnet. Én ting har han ihvertfall lært.– Det er ikke politikerne som sitter med makten. Politikerne kan bevilge, de kan bruke mer. Men toppbyråkratene, mediene og interesseorganisasjonene, de har mye mer makt enn politikerne.Han snakker også om Ukraina, hvorfor han mener Trump gjør mye bra, hvem som har takket ham for at han har gått foran i innvandringsdebatten, og om alt bråket i Fremskrittspartiet.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Denne søndagen er det katolikken og teologen Kim Larsen som gjester podkasten Ness for en samtale om de store spørsmålene i livet.Ness sliter som mange med de store spørsmålene. Han liker kristendommen, men klarer ikke alltid å tro, og andre dager liker han den ikke i det hele tatt. Det siste skjer især når han har tatt en tur innom en gudstjeneste i Den norske kirke, hvor han igjen og igjen føler seg påtvunget en ulekker blanding ta marxisme og teologi.Kim Larsen har på side vært på en reise fra den lutherske protestantismen, og tilbake til den katolske «moderkirken».I dagens podkast snakker de om Danta, dødssyndene og de store spørsmålene, og det viser seg at det kan være en god samtale uansett om man kaller seg for troende, ateist eller agnostiker, spørsmålene slipper ingen av oss unna uansett.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens utgave av podkasten Ness analyserer Tobias Stokkeland, leder for Grønn Ungdom, og et stort politisk talent, Høyre i anledning av at landsmøtet deres åpner.Samtalen dreier seg først og fremst om Tobias Stokkelands sin analyse av det politiske landskapet og de politiske utsiktene.Valgkampen er igang, og dermed tror Ness det blir mindre interessant å snakke om konkrete politiske saker med politikerne, da kommer bare de alt for velkjente talepunktene. I samtalen forsøker han heller å få Stokkelands politiske hjerne til å fortelle om hvordan det politiske spillet foregår fra innsiden.Han feller en knallhard dom over Høyre.– De har ikke hatt noen politikk. I snart fire år, så har det eneste kortet deres vært at Erna er bedre enn Jonas, men nå oppdager de plutselig at Erna absolutt ikke er bedre enn Jonas pluss Jens, og da taper de fullstendig.Han mener at Høyre kun har seg selv å takke.– Sånn går det når et parti velger å prioritere personer fremfor politikk.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ole Asbjørn Ness og Martin Bech Holte anklages for å ha berøringsangst i denne podden.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kunstneren Tonje Gjevjon tar i dagens utgave av podkasten Ness et knallhardt oppgjør med alle som mener at de finnes flere enn to kjønn, og hevder at den tankegangen er et frontalangrep på kvinners rettigheter.I årets 8. mars tog, altså i markeringen av kvinnedagen, var det en parole som ikke var velkommen, og det var parolen: "Snakk sant om kjønn."For Gjevjon er dette enda et bevis på hvor galt det er gått med likestillingen i møte med transseksuelles rettigheter.– Vi er tilbake der vi startet. Igjen må kvinners rettigheter vike, fordi noen menn stjeler plass til seksualiteten sin.I dagens podkast snakker hun ut om hvordan "kjønnskorrigering" er den nye lobotomiskandalen, og den ultimate konverteringsterapien av homofile, og hvordan kvinners rettigheter til møteplasser uten menn, nå er ødelagt.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens ferske utgave av podkasten Ness snakker suksessforfatteren og samfunnsøkonomen Martin Bech Holte ut om Norge, offentlig sløsing, Donald Trump, og hvordan man kan bruke spillteorie til å forstå alt hva som skjer. – Om Jens Stoltenberg kan endre på noe?Det er Martin Bech Holte som svarer. Han har opplevd en vanvittig suksess som forfatter, og suksessboken "Landet som ble for rikt" er trykket i et opplag på hele 55 000 eksemplarer.Påstanden hans i den boken er at Norge er blitt slapt. Vi bruker oljefondspengene til å jobbe tregere og mindre. Resultatet blir at vi blir et middelmådig land når vi kunne blitt et enestående land.Men siden siste vi hadde Martin Bech Holte på besøk i podkasten så har en stor forandring skjedd: Jens Stoltenberg er blitt finansminister. I boken til Martin Bech Holte så fremstår Jens Stoltenbergs første regjering som løfterikt. Det var den siste norsk regjeringen som gjennomførte masse produktive reformer.Vårt spørsmål er altså om Martin Bech Holte tror at Jens Stoltenberg igjen kan bli en reformator.Han tviler.– Jens Stoltenberg tapte det påfølgende valget. Han lærte the hard way at du taper valg hvis du ønsker reformer i Norge.Hør ham fortelle hvordan spillteori kan lære oss å forstå Donald Trump, hva han har lært av å reise land og strand rundt og fortelle om boken, og hvor han tror Norge er på vei.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Eivind Trædal (MDG) er gjest i denne episoden av podcasten Ness.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens utgave av podkasten Ness synger Geir Ugland Jacobsen, partileder for Norgesdemokratene, ut politikere som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre svikter Norge, ifølge ham. – Erna Solberg hevdet at nordmenn ikke har mer historisk rett til Norge enn andre. Jonas Gahr Støre mente vi først og fremste måtte ta hensyn til Tyskland i energipolitikken. Da setter de ikke Norge først, sier Geir Ugland Jacobsen.Møt siviløkonomen som var bedriftsleder før han ble leder for Oslo Frp, og som så ble ekskludert fra partiet siden han var misfornøy med Siv Jensens ledelse av partiet.– Jeg satt på innsiden og så hvordan Frp var nasjonalkonservative utad, mens de var globalister innad i regjeringen. Velgerne ville ha nasjonalkonservativ politikk, men Frp lurte dem.En av de store fanesakene for Geir Ugland Jacobsen og Norgesdemokratene er effektivisering av offentlig sektor.– Jeg mener man kan kutte 500 - 600 milliarder kroner på statsbudsjettet. Det er sløsing på alle felter. Hvis man i tillegg kutter alt som har med klima, alt som har med ikke-integrerbare innvandrere, da er man flere hundre milliarder kroner på vei.Han mener at løsningen er å kutte stort i inntektsskatten.– Et bunnfradrag på 500 000 kroner, og flat skatt over det. Et slikt system vil innføre enormt med arbeidslyst.Hør hele den spennende samtalen om hvordan han mener Ukraina-krigen ikke er Norges krig, hvor dyktig han mener Trump har vært og hvordan han vil slåss for norsk suverenitet her.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens rykende ferske idé om podkasten Ness snakker sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen om Trumps økonomiske politikk, og hva dette vil komme til å bety for norsk økonomi og din lommebok.Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen, er tydelig på hva han tror er retningen under Trump.– Jeg tror alt vil bli verre.En del forhold ser i skrivende stund om ettermiddagen 11. mars ille ut. Hittil i år har teknologiindeksen NASDAQ falt 9,4 prosent, mens Dow Jones er ned 2,36 prosent, mens hovedindeksen på Oslo Børs er opp 3,6 prosent siden nyttår.Men fortsatt er alt høyere enn for ett år siden.– Jeg var alt for tidlig ute og spådde nedtur i september. Det var basert på at amerikanskje konjunkturer gjerne går i femårssykluser, og en nedtur var på gang.Nå mener Jan Ludvid Andreassen at minst to forhold preger markedene negativt.– Det første er at markedenes eufori over Trump, all deregulering og veksten han ville gi, er iferd med å gi seg. Isteden har de fått masse tariffstrif (toll) og handelskriger på gang. Nå er de iferd med å oppdage at Trump faktisk vil gjøre det han har sagt at han skal gjøre, og tilsynelatende lytter han ikke til noen økonomer som vil høre på ham. Dette leder frem til det andre forholdet. Alle som sitter med store investeringsbeslutninger idag, vil fort lande på et vedtak og det blir: La oss vente å se. Nå skjer det så mye, og ingen aner hvor dette lander, at de enkle er å holde på pengene, og vente. Når mange nok gjør det samtidig, da kan vi få en selvforsterkende effekt nedover.Og hva tror Jan Luvig Andreassen nå tror vil skje med norske boligpriser, arbeidsledighet og vekst, det snakker han også om i podkasten.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvorfor ser vi bøker bli forsøkt stanset, foredragsholdere angrepet, filmer tatt ned fra strømmetjenester, akademikere bedrive selvsensur og ansatte få sparken over gamle kommentarer i sosiale medier?Dette prøver Andreas Hardhaug Olsen å svare på i sin bok Kateterprofetenes opprør, som ifølge ham selv handler om "arven fra Det nye venstre, og hvordan vår tids vekkelse kritiserer Vesten i stykker".Innledningsvis i denne podcasten oppsummerer Ole Asbjørn Ness boken slik:– Før ville marxistene ha kontroll på produksjonsmidlene, men nå har det dannet seg en nymarxisme som vil ha kontroll på kultur- og ideologiproduksjonen.Olsen påpeker at allerede for over hundre år siden advarte den tyske sosiologen Max Weber mot det han kalte kateterprofeter: aktivistiske forelesere som utnytter sin posisjon til å bedrive politisk indoktrinering av studenter.– I Vesten har den illiberale aktivismen ført til et debattklima preget av demonisering og selvsensur - og et samfunnslim som går i oppløsning, hvor en ny form for tribalisme truer med å ta over for dagens liberale orden, mener Hardhaug Olsen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Helge Lurås mener det er store blindsoner og forglemmelser i måten Europa nå behandler spørsmålet om USAs rolle i Europa, geopolitikk, Nato-utvidelser og Ukrainas rolle.Trump stopper våpenhjelp og etterretningsdeling med Ukraina, og han krever at Nato-land i Europa betaler sin andel. Norge øker støtten til Ukraina til 85 milliarder i 2025. President Macron sier i en tale at Russland truer hele Europa.Nå skal Europa "ta ansvar for egen sikkerhet"Lurås mener det er påfallende at Trumps inntreden blir sett på som et brudd med en angivelig stabil periode der internasjonale regler og institusjoner ble respektert. Han viser til Natos bombing av Serbia i 1999, USAs invasjon av Irak i 2003, Natos intervensjon i Libya i 2011 som eksempler der store deler av verden vil hevde at internasjonal rett ble brutt og stormakter tok seg til rette.Videre synes Lurås europeiske ledere burde huske at det var amerikanske strateger, de såkalte "neoconservatives", som fra 1990-tallet anså Nato som et redskap for amerikansk dominans og hegemoni i Europa og som vill har utvidelser østover. Vest-europeiske ledere advarte mot disse utvidelsene og mente snarere at det ville provosere Russland og destabilisere Europa.– Det er altså ikke slik at USA ensidig har betalt for europeisk sikkerhet, sier Lurås.– Amerikanske strateger så Nato som et redskap for å fremme USAs makt.Man kan snarere si at Europa har blitt påført ustabilitet som følge av amerikanske geopolitiske ambisjoner.Dermed er det en paradoksal situasjon at USA under Trump nå forlater prosjektet om Nato-utvidelse østover, mens europeiske ledere tar eierskap til det som opprinnelig var et nykonservativt amerikansk prosjekt.Lurås mener europeiske ledere burde minne Trump på hvordan Nato ble sett på som etr redskap for amerikanske interesser og der utvidelsene ble instigerte i Washington.Lurså advarer videre om en ensidig offentlighet der folk er skremt vekk fra avvikende syn på hva den russiske trusselen egentlig er.Han siterer Steve Bannon, som i et intervju nylig etter Macrons tale sa: "The Russians can't even take Kharkiv, and these idiots thinks Putin is a threat to the whole of Europe".Ness er av den oppfatning at Natos utvidelser ikke er årsak til Putins ambisjoner for Ukraina, og at det er genuine ekspansjonistiske trekk ved Russland.Lurås mener oppmalingen av en russiske trussel kan være fristende å bruke for mainstream europeiske ledere som forøvrig er under sterkt folkelig press for sin rolle i innvandringsliberale prosjekter og en en kostbar klima- og energipolitikk. Når det gjelder å skape frykt for Russland har de langt større støtte også blant den befolkningen som kritiserer dem for innvandrings- og klimapolitikken.Når det gjelder utsiktene til våpenhvile og fred i Europa mener Lurås uttalelser fra Trump om at det er "en god ide" at Storbritannia og Frankrike sender tropper dit kan tyde på at Trump ikke har forstått Putins røde linjer.Lurås tror ikke Putin kommer til å akseptere det og heller vil foretrekke en fortsettelse av krigen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jarle Aabø er en levende legende blant norsk journalister. I dagens utgave av podkasten Ness snakker han ut om hvordan dagens journalister svikter håndverket og erstatter nyheter med vinkelmakt.– Journalister har makt til å vinkle historier. Misbruker de den makta blir de maktas tjenere, sier Aabø.Det ble en episk episode: – Dette er en av de kuleste podkastene jeg har laget, sier Ness til Ness. Aabø har vært PR- og kriserådgiver i over tjue år. Men en gang ble han av Dagens Næringslivs legendariske redaktør Kåre Valebrokk beskrevet som "en journalist av Guds nåde."– I min tid som journalist så leverte vi en sak om dagen. I dag skal en "journalist" levere fem seks saker. Kvaliteten blir tilsvarende. Vi var dessuten opptatt av å gå etter makta. Det var makta som skulle få kjørt seg, i dag opplever jeg at mange journalister klapper for makta.I denne episke episoden beskrever Aabø hvordan han dro til USA med en statsråd og en statssekretær, og statsråden skrev "fuck the rest, we are the best", eller da en bigamist og konsernsjef ville kjøpe representasjonsbolig, og da en konserndirektør begikk en voldtekt, og hvordan det gikk at han sluttet i PR-selskapet Wara og Madland for å nevne noe.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness gir den politiske fritenkeren Ola Borten Moe, stortingsrepresentant for Senterpartiet, sin analyse av de siste ukenes stormkast i verdenspolitikken.– Er Europa så dumme at vi begår kollektivt selvmord?Det er spørsmålet Ola Borten Moe stiller mot slutten av dagens podkast, etter å ha raljerrt over europeisk sikkerhets, forsvars og energipolitikk.Han kommer rett fra Stortinget hvor Jonas Gahr Støre nettopp har advart om at Norge befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig.Ola Borten Moe oppfordrer til at vi må holde hodet kaldt hva gjelder Donald Trump.– Jeg mener at vi må legge til grunn at USA under Donald Trump er en rasjonell aktør, sier Borten Moe.isåfall så gjør Donald Trump først og fremst det han har lovt at han skal gjøre: Han deregulerer, kutter den føderale staten, får kontroll på grensene, et generelt libertariansk prosjekt, men med bruk av toll, og det var dette programmet han vant valget på, minner Borten Moe på.Han tar likevel et forbehold.– Er Donald Trump rasjonell? Jeg legger det til grunn, men jeg kan ta feil. Uansett er det en ting som gjelder både for Norge og Europa nå. Vi må ruste opp og ruste opp, og vi må gjøre det samtidig med at vi får tilbake til vekstkraften i europeisk økonomi.Han mener at Europa nå må slutte med sin alenegang i klima- og energipolitikken.– Vi kan ikke være det eneste kontinentet som fører en klimapolitikk. Men han ser ingen tegn til at hverken den norske eller europeiske eliten forstår hva som skjer.– EU vil nå kutte 90 prosent av klimagassutslippene innen 2040, samtidig som kontinentet skal rustes opp og folks akl få det bedre. Det vil aldri skje. Og snart kommer den nye klimameldingen hvor de norske målene klimamålene vil bli gjort enda mer ambisiøse.Han mener at resultatet er gitt.– Enten så tar de europeiske og norske elitene til vettet, eller så vil vi få en europeisk eller norsk Donald Trump, sier Ola Borten Moe.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I podkasten Ness tar Ola Svenneby, leder for Unge Høyre, og Gaute Skjervø, leder for AUF, et oppgjør med hvordan de eldre har sviktet og latt forsvarsevnen kollapse i Norge.– Det offisielle bildet er at forsvarsevnen til Norge er for dårlig. Det som skremmer meg er at når jeg snakker med offiserer i forsvaret og e-tjenesten, så forteller de meg at det står enda dårligere til enn hvordan den offisielle versjonen er, sier Ola Svenneby.Det gir Gaute Skjervø ham rett i. Skjervø er EU-motstander, mens Svenneby er EU-tilhenger, men ingen av dem mener at dette er tidspunkt for en ny avstemning om norsk medlemskap i EU.Nordisk forsvarsallianse– Det vi bør få til er en nordisk forsvarsallianse, innenfor NATO. Norge, Sverige, Finland og Danmark vil ha 250 kampfly til sammen, det er slagkraftig. Og jeg synes vi burde se til Finland og la oss inspirere av forsvarsevnen der. De stoppet Stalin alene, og de er fortsatt respektert i Moskva for det, sier Skjervø.Begge er skeptiske til Trump, men er samtidig opptatt av å holde USA i Europa. Og de trekker frem flere grep som vi bør ta hurtig for å øke forsvarsevnen.– Forsvaret mister kompetent personell som det vil ta mange år og erstatte, hvis det i det hele tatt er mulig, på grunn av en pensjonsordning som det ville kostet peanøtter å gjøre bedre. Sånn kan vi ikke ha det, sier Svenneby.Hør hele samtalen mellom de to mulige fremtidige statsministrene i dagens utgave av podkasten Ness.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Trump innfører toll på Mexico, Canada og Kina, sjeføkonom Harald Magnus Andreassen forklarer i denne hastepodkasten hva dette kan bety.– Vi er i helt ukjent territorium. Ingen har opplevd noe lignende. Ingen kan ennå si helt hva konsekvensene blir, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets.Han sier at det første som nå vil skje er at alle investeringsbeslutninger vil ble satt på hold.– Er dette et midlertidig fenomen, vil Trump snu etterhvert som prisene stiger, børsene faller og det viser seg hvor kostbar denne politikken blir, eller vil verdens handslinjer og verdikjeder måtte bygges på ny? Det første som skjer er at alle investeringsbeslutninger vil bli satt på vent. Skal man bygge i Mexico, i USA eller ikke i det hele tatt? Det logiske nå er å vente.AI-modellen Grok beskriver tollene og svarene fra Canada, Kina og Mexico som følger:"Basert på tilgjengelig informasjon per 4. mars 2025, har Donald Trump som amerikansk president innført nye tollsatser mot Mexico, Canada og Kina, noe som markerer starten på en potensiell handelskrig. Her er en beskrivelse av tollene og de foreløpige reaksjonene fra de berørte landene:De nye tollene fra USAMexico og Canada: USA har innført en toll på 25 % på nesten alle varer importert fra Mexico og Canada. Dette inkluderer et bredt spekter av produkter, med unntak av energiressurser fra Canada (som olje og gass), som er ilagt en redusert tollsats på 10 %. Disse tollene trådte i kraft natt til 4. mars 2025. Trump har begrunnet tiltaket med behovet for å stanse strømmen av ulovlig innvandring og narkotika, spesielt fentanyl, over grensene.Kina: Toll på kinesiske varer har blitt økt fra 10 % til 20 %, i tillegg til eksisterende tollsatser fra tidligere handelstvister. Dette følger en tidligere varslet intensjon om å straffe Kina for deres rolle i fentanylproduksjon og -handel, selv om den nåværende satsen er lavere enn Trumps tidligere trussel om 60 %.Tiltakene ble formalisert gjennom presidentordrer signert i forkant, og Trump har understreket at tollene skal beskytte amerikansk økonomi og tvinge selskaper til å flytte produksjon til USA. Han har også fjernet muligheter for forhandlinger om utsettelse, og varslet gjensidige tollsatser dersom landene svarer med egne tiltak.Foreløpige svar fra Mexico, Canada og KinaCanada: Canada har reagert raskt med å kunngjøre mottiltak, inkludert 25 % toll på amerikanske varer til en verdi av 155 milliarder dollar. Statsminister Justin Trudeau har kalt Trumps politikk "selvskading" og varslet at Canada vil stå opp mot presset. Tiltakene inkluderer toll på amerikanske matvarer, biler, stål og aluminium, noe som kan ramme amerikanske eksportører hardt. Canada har også tidligere investert i grensesikkerhet for å imøtekomme Trumps krav, men anser tollene som uakseptable.Mexico: Mexicos president Claudia Sheinbaum harrespondert med å iverksette "plan B," som inkluderer både toll- og ikke-tollbaserte mottiltak for å beskytte landets interesser. Dette innebærer tollsatser på amerikanske varer, selv om spesifikke detaljer om omfanget ikke er fullt ut klarlagt ennå. Mexico har også avvist Trumps påstander om samarbeid med kriminelle organisasjoner og styrket grensesikkerheten med 10 000 nasjonalgardister for å dempe konflikten, men tollene har likevel blitt møtt med motstand.Kina: Kina har svart med å innføre tollsatser på 10–15 % på amerikanske landbruksprodukter som kylling, svin, soya og storfekjøtt, med virkning fra neste uke. Landet har uttrykt sterk misnøye og varslet at de vil klage USA inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO). Kinas handelsdepartement har lovet "passende mottiltak" for å sikre landets rettigheter, noe som antyder en eskalering dersom situasjonen forverres.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tirsdag morgen kommer nyheten om at USA setter all militær assistanse til Ukraina på pause. Talsmenn oppfordrer også "partnere" til å jobbe for fred.Ole Asbjøn Ness og Helge Lurås setter seg derfor ned i en ny hastepodkast for å snakke om konsekvensene.Lurås mener budskapet fra Trump ikke kan misforstås. Han ønsker absolutt ikke at europeiske land nå skal øke støtten til Ukraina og prøve å kompensere for frafallet av amerikansk støtte.– Dette dreier seg ikke om å spare penger for USA. Det dreier seg om å få slutt på kamphandlingene, sier Lurås.– Det er det Trump ønsker.Lurås mener Trump kommer til å se det som en direkte provokasjon om europeeren fortsetter på en annen linje.Og skulle de fortsette å opponore mot USA, står Nato virkelig i fare.Lurås mener videre at dersom Europa gir et klart signal til Zelenskyj om at de også vil trappe ned den militære støtten dersom han ikke er mer samarbeidsvillig med de amerikanske fredsprosessene, vil de rette seg etter det i Kyiv.– De ukrainske frontlinjene kan kolllapse innen få måneder om den vestlige støtten bortfaller fullstendig, sier Lurås.Han legger til at USA har gitt omlag 25 prosent og Europa 20 prosent av den militære produksjonen, mens Ukraina selv står for omlag 55 prosent.Men særlig USA står for kritisk materiell.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Minervas redaktør Nils August Andresen er også Russland-kjenner. I dagens utgave av podkasten Ness, tar han til orde for at Norge bør spille en større rolle for Ukraina.– Norge kan for eksempel si til Storbritannia: Hvis dere stiller med 100 milliarder kroner, da stiller vi med det samme. Per innbygger så vil vi da bidra mye mer enn Storbritannia, og det vil kunne gjøre en forskjell.– Vil ikke det kunne føre til at Russland straffer Norge?– Norge har allerede en konflikt med Russland om Ukraina. Vi kan ikke late som om vi ikke er i konflikt. I Utenriksdepartementet så er det alltid en strategi om at Norge skal ligge midt i NATO, men gitt de mulighetene vi har til å spille en rolle nå, og hvor viktig dette er for Norge, så tror jeg det ville være riktig å være litt mer offensive nå, sier Nils August Andresen.I dagens podkast går han grundig gjennom om vi fortsatt kan stole på artikkel 5, NATO-traktatens punkt om at et angrep på ett land er å anse som et angrep på alle, men også på om hva han mener mulighetene for europeisk alenegang er viktig.Han er imidlertid ikke enig med VGs kommentaravdeling som nå samstemt hevder at Norge bør melde seg hurtigst mulig inn i EU og at det kommende stortingsvalget bør bli et EU-valg.– Jeg er for EU-medlemskap, men jeg heller til at Bjørgulv Braanen, Klassekampens tidligere redaktør, har rett her. Vi må skynde oss langsomt, og før det er blitt tydelig flertall i befolkningen for EU, tror jeg at det er for tidlig å starte en debatt om norsk EU-medlemskap igjen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Søndag var det toppmøte i London mellom Zelenskyj og 19 andre statsledere, i hovedsak fra EU. Det bel annonsert at Ukraina og Europa vil komme opp med sin egen fredsplan, som de vil legge frem for USA.Storbritannias statsminister Keir Starmer annonserte på ny at en "koalisjon av villige" kunne sende soldater til Ukraina som ledd i en sikkerhetsgaranti.Men hva inebærer egentlig en sikkerhetsgaranti?Det diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness i denne podkasten. Lurås mener europeiske ledere ikke ser ut til å forstå at en sikkerhetsgaranti er en annen måte å uttrykke Natos artikkel 5 på, og at det er uakseptabel for Russland.– Russlands krav var og er nøytralitet for Ukraina, sier han. Ukraina vil aldri akseptere formelt at de mister territorium og de vil være revansjistiske overfor Russland, sier han. Og de vil "kunne oppmuntres" av en sikkerhetsgaranti.Lurås mener europeiske ledere har overbevist seg så mye om at Ukraina er de gode og Russland de slemme at de ikke ser at de kan bli dratt med i en konflikt mellom folkegruppere som hater hverandre ved å gi garanti til den ene parten.Lurås mener videre at initiativet fra Starmer og Macron sammen med Zelenskyj vil bli en gjentakelse av krav som ikke er realistisk grunnlag for en våpenhvile og at det kan stikke kjepper i hjulene for Trumps forsøk i så måte.Dermed kan det skje at Trump simpelthen sier at Ukraina og Europa for holde på alene, mens USA normaliserer forholdet til Russland uavhengig av om kampene fortsetter.På podkasten diskuterer Ness og Lurås også hvordan det kan komme til å se ut.Ness peker videre på at Jonas Gahr Støre har uttalt seg balansert og vektlagt viktigheten av å ha med USA på det Europa nå gjør i forhold til Ukraina. Ness mener det er "beroligende".Også Lurås setter Støre opp som en positiv kontrast til andre i så måte, og nevner spesielt Erna Solberg som en "hodeløs politiker".See omnystudio.com/listener for privacy information.

Høyre faller som en stein på meningsmålingene, det kan være litt fordi Torbjørn Røe-Isaksen valgte pressen fremfor politikken.Hvis Høyre hadde hatt et lederalternativ, ville Erna Solberg kanskje blitt vraket på det kommende landsmøtet. En av dem som da ville vært aktuell valgte pressen fremfor politikken. Gitt hvor elendig Høyre gjør det om dagen, angrer han kanskje ikke på det.– Jeg skal ikke gi Høyre noe råd om hva de skal gjøre nå, sier Torbjørn Røe-Isaksen, tidliere Unge Høyre-leder og statsråd for Høyre, nå politisk redaktør i E24. En av få i partiet Høyre som kalte seg konservativ uten å løpe til med med begrepet liberal i tillegg.I dagens utgave av podkasten Ness gjør han det likevel.Allerede i 2023 skrev Røe-Isaksen en bok hvor han blant annet predikerte at Donald Trump ville bli president igjen.– Vi må prøve å forstå hvor Trump kommer ifra, og hvorfor den voldsomme optimismen vi 89ere hadde slo så feil, forklarer Røe-Isaksen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fredag kveld hadde verken Ness eller Lurås fått sett hele den 40 minutter lange seansen i det ovale kontor for sin «hastepodkast» om temaet. Nå har begge sett hele pressestreffet.Og de er like uenige som sist.Lurås mener Zelenskyj «belærte» Trump om Putin og krigens betydning på en måte som var høyst upassende å gjøre foran åpent kamera. Lurås mener videre Trump faktisk utviste tålmodighet, lenge.Ness på sin side mener Trump og JD Vance var «bøller» som behandlet en «helt» som Zelenskyj på en svært kritikkverdig måte.Lurås mener nettopp synet man har på hhv Zelenskyj og Trump bestemmer hvordan man leser situasjonen i Det hvite hus. «Den er helt bestemmende,» sier han og peker på den store kontrasten i bedømmelse i kommentarfelt, i sosiale medier og mellom europeiske ledere og Trumps støttespillere i USA.Folk er i psykose og blodtåke på alle sider.Lurås mener Zelenskyjs fortelling i Det hvite hus om at ukrainerne kjemper en kamp for hele Europa og at etter Ukraina, kommer Putin til å fortsette angrepet videre, ikke holder analytisk.Putin gjorde det allerede i 2007 klart at nei betydde nei når det gjaldt Ukraina i Nato. Kravene fra Putin er det han har sagt: Nøytralitet for Ukraina, ikke primært å inkorporerer territorium.Ness er uenig.Ness peker videre på forskjellen i måten Trump ga utvetydig støtte til beskyttelse av Polen, men mindre forpliktelse da han ble spurt om de baltiske landene.Da kommer diskusjonen inn på den situasjonen som oppstår når man skal gi garantier til en av partene der to eller flere folkegrupper hater hverandre, slik situasjonen er mellom baltere og russere, ukrainere og russere, og polakker og russere.Europeiske ledere gir full støtte til Zelenskyj etter opptrinnet i Det hvite hus. Lurås mener man fra europeisk side lar «propaganda være policy» noe som ikke er bærekraftig.Trump har bestemt seg for at krigen skal avsluttes og det er ingenting europeerne på egenhånd kan gjøre for å hindre det.Trump kan legge press på hvert europeisk land hvis de mot hans vilje oppfordrer Zelenskyj til å fortsette krigen og gjør ham i stand til det.Samtalen mellom Ness og Lurås reflekterer en uenighet om hva som bør styre vestlig utenrikspolitikk, med Ness som «idealist» og Lurås som «realist».Hvis du vil se hva sunn redaksjonell uenighet om sentrale spørsmål og hvordan den kan diskuteres åpent og sivilisert i praksis, bør man får med seg denne podkasten.See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Ikke fortell oss hva vi skal føle. Det er respektløst, sa Trump til Zelenskyj foran pressen i Det hvite hus før det egentlige møtet skulle starte.Det ble to minutter med munnhuggeri. Så ble hele møtet avlyst og Trump skrev på Truth Social at Zelenskyj kunne komme tilbake når han var klar for fred.– Det er helt krise for Ukraina, sier Helge Lurås i et intervju med Ole Asbjørn Ness umiddelbart etterpå.Lurås mener Zelenskyj burde gjort som andre leder på besøk de siste dagene (Macron og Starmer) og smiske med Trump foran kameraene og heller ta konfrontasjonene bak lukkede dører.– Ukraina er helt avhengig av USA for å fortsette denne krigen mot Ukraina. Og Trump bestemmer i USA. Og Trump tåler ikke fornærmelser.Ness på sin side mener det var Vance og Trump som var bøllene og at "Zelenskyj fikk ikke engang snakke ut"Lurås mener Zelenskyj kan forstås på et menneskelig plan.– Biden-administrasjonen dyttet Ukraina inn i denne krigen med sin insistering på at Russland ikke kunne legge ned veto mot Nato-medlemsskap. Og Bidens folk overtalte Zelenskyj til å kjempe videre da han var nær ved en avtale med Putin om i imøtekomme krav om nøytralitet, sier Lurås med henvisning til forhandlingene i Istanbul.Nå føler Zelenskyj seg forrrådt da han blir bedt av det samme landet (USA) om å søke fred på mye dårligere betingelser enn da og etter hundretusenvis av døde og skadde.Lurås tviler på om Zelenskyj kan fortsette lenge som president etter dette.– Man må kunne forvente at han bevarer besinnelsen nå så mye står på spill.Hvordan dette påvirker en eventuell våpenhvile, er det vanskelig å konkludere om.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens utgave av podkasten Ness tar Johnny Hesthammer et heidundrende oppgjør med Ness, og beskriver også detalj de bøllete metodene som aktører som Fornybar Norge og Norsk Industri bruker i energidebatten.– Kjernekraft vil komme, det er bare et spørsmål om tid, sier Jonny Hasthammer.Han er en av få som kan skryte av suksess både som gründer og professor. Inn i offentligheten stormet han for fullt med selskapet Norsk Kjernekraft AS som siden stiftelsen har ligget i strid med Norsk Industri, Fornybar Norge og energipolitikerne til både Høyre og Arbeiderpartiet.– Jeg har lært the hard way hvordan pølser og politikk blir til, og det er ikke lekkert, sier Jonny Hesthammer om den lobbykrigen han plutselig befant seg i.Han er imidlertid sikrere enn noensinne på at kjernekraft blir en del av den fremtidige energiforsyningen i Norge.– Kjernekraft er det eneste som kan gi stabil energi, lavere priser og bevare natur over tid. Det skjønner de store teknologiselskapene som Microsoft, Nvidia, Amazon og Google, folk flest i Norge, og stadig flere politikere oppsummerer Jonny Hesthammer.For ordens skyld opplyser vi om at Ole Asbjørn Ness en gang hadde et konsulentoppdrag for Norsk Kjernekraft AS. Hvordan det var å ha den angivelige brølapen som konsulent, er noe av det Hesthammer også snakker om.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tidligere oberstløytnant Geir Hågen Karlsen mener at både Ukrainas og Russlands muligheter til å vinne krigen militært er minimale. Hør hele hans analyse i dagens ferske utgave av podkasten Ness. Mange i Norge håper at mer støtte til Ukraina skal kunne tvinge frem en russiske retrett. "Norge må gjøre alt vi kan for at Ukraina vinner denne krigen," har blant annet Venstre-leder Guri Melbye sagt.Samtalen med Geir Hågen Karlsen er som en kald bøtte vann over alle slike resonnementer.– Hva hvis Norge gir Ukraina 1000 milliarder kroner av oljefondet, spør Ness.– De har likevel ikke nok soldater, og de vil heller ikke kunne kjøpe det nødvendige materiellet. Dette er en utmattelseskrig. Russland har tatt drøyt 20 prosent av Ukrainas territorium, og det er helt, helt usannsynlig at Ukraina vil kunne gjenerobre dette.Han minner om to forhold.– Russland har fortsatt masse mennesker og mobilisere. Det eneste som kan forandre på dette, ville være et regimeskifte i Kreml. Det kan skje, men det er ingenting å satse på.Han minner også om at Russland er en atomvakt. Heller enn å slå retrett, vil de kunne bruke atomvåpen.Geir Hågen Karlsen lander på at det om ikke lenge vil ende med en slags våpenhvile i Ukraina.– I først omgang en avtale om at man ikke skyter på hverandre. Men en fredsavtale, dit er det langt, langt frem, avslutter han.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Almir Martin er muslim og mangfoldsrådgiver og mener vi må slutte å behandle muslimer som barn som ikke tåler kritikk. Han ynger ut i dagens utgave av podkasten Ness.Hvis du leser avisenes debattspalter, har du kanskje lagt merke til signaturen Almir Martin.I Aftenposten dundrer han til med uttrykk som: "Organisasjoner som Islamsk Råd Norge, Muslimsk Dialognettverk og Minotenk har gjort en utilstrekkelig jobb med å forebygge negativ sosial kontroll og æreskultur."I et innlegg i Minerva beskriver han i klartekst de økonomiske utfordringene innvandring fører med seg: "sosialhjelpen til innvandrere har økt drastisk, med en 70 prosent økning i mottagere mellom 2009 og 2019. Denne trenden har fortsatt. Samtidig har andelen mottakere blant norskfødte gått ned."I dagens podkast får vi et dypdykk inn i Almir Martins hode. Han er selv muslimsk, flyktning fra Makedonia, men han nekter å la seg plassere i en offerrolle, og han mener at integreringen går helt feil vei.– Jeg slåss imot de lave forventningers rasisme, sier han.See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Tyskland befinner seg i en vanskelig situasjon, og det tyske valget gjør ikke nødvendige forandringer enklere, sier Christian Anton Smedshaug.I dagens ferske utgave av podkasten Ness analyserer Christian Anton Smedshaug, forfatter av flere bøker om Europas problemer, leder for analyseselskapet Agri Analyse AS og medlem av EØS-utvalget gir her sin vurdering av konsekvensene av det tyske valget.For det første beskriver han et Tyskland som er meget splittet.– Øst-Tyskland gikk for Afd, Vest-Tyskland for CDU/CSU, dessuten ser man at mange unge gikk til De Grønne, men især det ytterliggående venstrepartiet Die Linke.Han mener at hele den tyske modellen nå harker og har alvorlige problemer.– Demografien er voldsomt utfordrende, eldrebølgen slår nå innover landet knallhard. Andelen innvandrere er høy, og integreringsutfordringene store. Samtidig har den gamle modellen med billige innsatsfaktorer fra Kina og Russland som man konverterer til avanserte industriprodukter for eksport, slått fallitt.Umiddelbart har han vanskelig for å se hvordan Tyskland skal komme seg ut av situasjonen, og enda vanskeligere er det å si hva dette vil bety for Norge.Høre hele den dystopiske samtalen om "Europas nye syke mann" Tyskland.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Høyre-politiker Bård Ludvig Thorheim er "Stortingets James Bond" ifølge Ole Asbjørn Ness.See omnystudio.com/listener for privacy information.