Ness

I dagen episode av NESS-podkasten møter Ole Asbjørn Ness Aslak Versto Storsletten, Civita-medarbeider og sønn av legendariske Olav Versto, politisk redaktør i VG og en briljant skribent ifølge Ness.Med skarp penn og tydelig frustrasjon tar Storsletten et oppgjør med norsk politikk og velferdsstaten. Han kaller velferdsstaten et «pyramidespill» som risikerer å kollapse for yngre generasjoner, drevet av økende offentlige utgifter, flere uføre og en voksende eldrebølge. Samtidig kritiserer han politikernes manglende vilje til å prioritere, spesielt i lys av sikkerhetssituasjonen i Europa og behovet for økt forsvarsbudsjett. Storsletten peker på at Norge må opp mot 5 % av BNP til forsvar, noe som krever tøffe kutt i andre sektorer – et tema politikere unngår. Han foreslår reformer som økte egenandeler i helsevesenet og kutt i ineffektive ordninger som flytende havvind. Med en blanding av analyse og provokasjon utfordrer Storsletten lytterne til å tenke nytt om velferdsstatens bærekraft. Episoden er en tankevekkende samtale om Norges fremtid, hvor økende pengebruk møter mangelen på arbeidskraft. Lytt til NESS-podkasten for en engasjerende debatt om politikk, prioriteringer og veien videre.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er den erfarne politiske journalisten Jens Aksel Riisnæs som gjester dagens episode av Ness.Med utgangspunkt i Israels angrep på Irans atomprogram 13. juni 2025, trekker Riisnæs historiske linjer tilbake til Mesopotamia for å forklare dagens spenninger. Han fremhever Irans selvoppfatning som en høykultur og hvordan religiøs fanatisme, særlig innen islam, kompliserer fredsprosesser.Riisnæs bruker en metafor om religioner som frukttrær, der kvaliteten bedømmes etter fruktene. Han hevdet at islam, målt etter samfunnenes livs- og levestandard, ikke har mye å skryte av sammenlignet med kristendommen og jødedommen. Dette kontroversielle synspunktet understreket hans kritiske blikk på religionens rolle i samfunnsutvikling.Like krass er hans kritikk av norsk innvandringspolitikk. Riisnæs mener at politikere har fått elendige råd fra akademikere som sosialantropologer, og sammenligner dette med å bygge en flyplass så dårlig at ikke engang et helikopter kunne lande. Han argumenterer for at manglende historisk og kulturell forståelse har svekket Norges evne til å integrere innvandrere effektivt.Med sin omfattende reiseerfaring og historiske kunnskap bringer Riisnæs en unik dybde til samtalen, krydret med anekdoter fra steder som Iran, Marokko og India. Han berømmer også Norges unike nasjonalidentitet, formet av natur og selveiende bønder, samtidig som han uttrykker optimisme for Europas fremtid.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kjernekraften gjør et globalt comeback, og Norge kan henge med. I dagens episode av podkasten NESS møter programleder Ole Asbjørn Ness lederen for Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer, til en samtale om kjernekraftens rolle i det grønne skiftet.Med Svalbard som et mulig pilotprosjekt for små modulære reaktorer, diskuteres hvordan Norge kan ta steget inn i en ny energitid.Hesthammer peker på den internasjonale boomen for kjernekraft, med USA, Kanada og Sverige i spissen, og mener Norge ikke kan stå utenfor. «Dette er som farge-TV – det kommer uansett,» sier Ness. Podkasten, som slippes snart, tar opp hvordan kjernekraft kan gi stabil, bærekraftig energi uten de store naturinngrepene som vind- og solkraft krever. Ikke gå glipp av denne spennende diskusjonen om fremtidens energiløsninger!See omnystudio.com/listener for privacy information.

I en fersk podkast der Høyres Mahmoud Farahmand og Helge Lurås gjester NESS, blir Israels luftdominans og Irans manglende evne til å svare på israelske angrep grundig diskutert. Farahmand beskriver angrepet som «ganske omfattende» og peker på ødeleggelsen av både materiell og nøkkelpersonell, inkludert topplederen i Revolusjonsgarden og rådgivere til Irans øverste leder, Khamenei.Farahmand påpeker hvordan Israel nå har en nesten ubegrenset evne til å gjennomføre luftangrep uten å møte betydelig motstand.– Det var vel 200 israelske fly som var med i natt og ingen ble skutt ned, sier Farahmand. – Det virker som om Israel har operert mer eller mindre fritt.Farahmand understreker etterretningen bak operasjonen: «Fem er drept i sine egne hjem. Det krever svært god etterretningsdata. Noen sitter tett på og informerer israelerne direkte eller indirekte,» sier han og antyder at intern misnøye og maktkamper i Iran muliggjør rekruttering av kilder til MossadLurås spør hvordan Israel klarer å operere så effektivt i Iran. Farahmand peker på misnøye blant befolkningen, streiker blant lastebilsjåfører og samarbeid fra minoritetsgrupper ved grensene. «Mossad har angivelig satt opp droneproduksjonslokaler i Iran. Det krever samarbeid fra vanlige folk, som havnearbeidere og grensevakter,» sier han.Irans svake responsmuligheterBegge gjestene er enige om at Iran står overfor et strategisk dilemma. Farahmand påpeker at Irans proksistyrker, som Hezbollah og Hamas, er svekket. «Hezbollah sier de ikke vil hjelpe Iran, og Iran fordømmer dem for å svikte,» sier Ness. Farahmand og Lurås er enige om at Iran har få alternativer for å svare på de israelske angrepene. Iran har utviklet ballistiske raketter og andre former for militær teknologi, men disse har vist seg å være lite effektive i å nå mål i Israel.— De sendte flere hundre raketter mot Israel, men de traff ingenting. Dette viser at deres rakettkapasitet er utilstrekkelig, sier Farahmand med henvisning til fjorårets iranske gjengjeldelse mot Israel.Farahmand advarer om at Iran kan ty til «lavskala plaging» av jødiske og israelske mål i Vesten, men både han og Lurås anser massiv direkte militær respons som usannsynlig. «Iran vil ikke eksponere hvor svake de er,» sier Lurås. Farahmand er enig i at Irans alternativer er svært begrenset. Han påpeker at Iran har lite å vinne på å angripe USA eller andre regionale makter. Angrep på amerikanske baser eller oljeanlegg i Gulf-regionen vil trolig føre til ytterligere isolasjon og ikke gi Iran noen fordeler.På spørsmål om varighet anslår begge at angrepene fra Israel vil fortsette i to til tre uker. For Gaza spår de ingen snarlig løsning. «Det er et innrikspolitisk spørsmål i Israel,» sier Lurås om hvor lenge krigen der vil fortsetter. Farahmand håper på en raskere forsoning, men understreker behovet for å returnere gislene.Norsk kritikk av IsraelNess utfordrer Norges holdning, representert ved utenriksminister Espen Barth Eide, som han mener fremstår som vennlig mot Iran. Farahmand kaller det «naivt 90-tallsdiplomati» og mener Iran kun forstår maktbruk. Lurås ser kritikken som delvis innrikspolitisk posisjonering, men understreker at Norges holdning har liten innvirkning på Midtøsten-konflikten.SammendragSamtalen avslører at Israel, med sin overlegne luftmakt og etterretningskapabiliteter, har oppnådd full kontroll i luften, og at Iran står maktesløst i møte med dette. De få alternativene Iran har for å svare på Israels angrep virker utilstrekkelige og risikable. De militære og strategiske alternativene for Iran ekstremt begrenset. Israels luftdominans har gitt dem en dominerende posisjon, og Irans forsøk på å utfordre dette har vist seg å være ineffektive.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I en brennheit episode av podkasten NESS går PR-rådgiver Jarle Aabø og vert Ole Asbjørn Ness løs på det de kaller et «forfall» i norske medier. To konkrete saker står i sentrum: NRKs dekning av sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, som tok sitt eget liv etter å ha blitt identifisert i en lavstraffesak – og Dagbladets publisering av grove anklager mot folkerettsjurist Cecilie Hellestveit, basert på anonyme kilder og uten reell mulighet for imøtegåelse.Aabø mener NRK gikk over streken med spekulative påstander og identifisering som kan ha utløst en tragedie. Dagbladet får på sin side kritikk for å publisere en artikkel han omtaler som «omdømmevoldtekt», der Hellestveit ble fremstilt som folkemord-sympatisør uten konkrete bevis.Samtidig tar de opp det de mener er en venstreskjev mediebransje: 72 prosent av norske journalister stemmer på venstresiden, ifølge en fersk undersøkelse – og det preger journalistikken.Hvor ble det av presseetikken? Hva skjer når redaksjoner blir politiske aktører? Og hvorfor reagerer ikke Pressens Faglige Utvalg kraftigere når slike saker oppstår?Dette er en episode som utfordrer pressens selvbilde – og som stiller spørsmål få medier tør å ta opp.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av NESS-podkasten møter Ole Asbjørn Ness oberstløytnant og hovedlærer ved Krigsskolen, Palle Ydstebø.Han gir en grundig analyse av krigen i Ukraina og argumenterer for hvorfor Ukraina – med nok støtte fra Europa – har en reell sjanse til å vinne mot Russland i det som nå er en brutal utmattelseskrig.Ydstebø forklarer:🔹 Hvorfor Ukrainas hær er mer kompetent og innovativ enn mange tror🔹 Hvordan droner og sivil teknologi har endret krigens natur🔹 Hvorfor Russlands økonomi og krigsstrategi er fundamentalt sårbar🔹 Hva som skjer hvis USA trekker seg ut – og Europas avgjørende rolle🔹 Hvorfor han mener krigen kan vinnes innen noen år – ikke månederHan gir også innsikt i de menneskelige kostnadene, forskjellen i moral og rekrutteringspraksis mellom de to landene, og hvordan Ukraina gradvis bygger opp en effektiv forsvarsindustri – midt under krig.En podkast du ikke vil gå glipp av hvis du vil forstå krigen i Ukraina bedre – sett fra et militærfaglig perspektiv.Abonner for flere dybdeintervjuer og analyser fra NESS-podkasten og iNyheter.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av NESS møter Ole Asbjørn Ness lederen for Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), Simen Velle. Som andrekandidat for Oslo Frp og en av de mest profilerte unge stemmene i norsk politikk, deler Velle både ideologisk analyse og personlige refleksjoner.Samtalen tar utgangspunkt i en fersk måling som viser Høyre nede på 13,9 prosent – et sjokktall som preget stemningen på Civita-festen dagen før opptaket. Velle kritiserer Høyres strategi og mener partiet har blitt for likt Arbeiderpartiet. Han etterlyser en tydeligere borgerlig profil og advarer mot et rødgrønt flertall med Rødt og MDG som støttepartier.– Jeg har ikke lyst på et kommunistisk flertall, sier han.Men Velle snakker også varmt om behovet for samarbeid på borgerlig side – og understreker at Frp ikke må vanne ut sitt politiske prosjekt for å tekkes sentrum. Det handler om å tørre å skille seg ut – og om å fortelle en historie velgerne tror på.Derfor handler også episoden om bøker. Velle deler tre verk som har gjort særlig inntrykk: Hararis Sapiens-trilogi, Asle Tojes Europabøker og 304 dager av Simon Stranger. Bøkene setter ord på alt fra sivilisasjonens skjørhet til soldaters traumer og Europas identitet – og danner et bakteppe for Velles eget politiske engasjement.Podkasten avsluttes med refleksjoner om familie, kjærlighet og ansvar – og en analyse av hvordan denne valgkampen kan bli jevnere enn mange tror.En samtale for deg som vil forstå hva som driver en ung, konservativ politiker – og hvilken vei han mener Norge bør ta videre.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden tar Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness for seg to parallelle politiske drama – ett internasjonalt, ett nasjonalt – som begge avslører dype spenninger i det politiske landskapet.Første del handler om den oppsiktsvekkende ordkrigen mellom Donald Trump og Elon Musk. Hvorfor har det oppstått en offentlig konflikt mellom to av høyresidens mest innflytelsesrike figurer, og hva kan den få å si?Lurås mener Trump holder tilbake fordi han forstår hvor farlig en splittelse med Musk faktisk er for MAGA-koalisjonen, mens Ness tror Musk bevisst forsøker å distansere Tesla fra det som har blitt et stadig mer kontroversielt høyreprosjekt. Samtidig diskuteres Steve Bannons rolle, JD Vances skjebne og om Trump beveger seg bort fra sin isolasjonistiske kjerne.Les også: Ness og Lurås: Den høyrepopulistiske bølgen står nå overfor betydelige utfordringer (+)I andre del rettes blikket mot Norge – og krisen på borgerlig side. Høyre faller på meningsmålingene, Frp vokser, og Jens Stoltenberg har returnert som den reelle velgermagneten for Arbeiderpartiet. Ness beskriver et Høyre i strategisk villrede, med en Erna Solberg som har mistet glansen og rådgivere mer opptatt av Pride-flagg enn realøkonomi. Han tegner et bilde av en høyreside fanget mellom dannelse og desperasjon, og en venstreside som i realiteten styres fra ytre venstre.Hva skjer når gamle koalisjoner sprekker – og når politikk blir et spørsmål om image, følelser og strategisk posering snarere enn klare ideer og realpolitikk?Dette er en samtale for deg som vil forstå maktkampen bak overskriftene – både i Washington og Oslo.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens episode av podkasten NESS gjestet stortingsrepresentant for Rødt, Mímir Kristjánsson, og satte søkelyset på det han mener er urovekkende bindinger mellom politikere og næringsliv, med særlig kritikk rettet mot Høyre og stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland.Samtalen tok for seg hvordan pengemakt og lobbyvirksomhet truer tilliten til demokratiet, og Kristjánsson la ikke fingrene imellom i sin kritikk av det han kaller et "nytt lavmål" i norsk politikk.Kritikk av Hellelands styrevervKristjánsson startet med å rette skarp kritikk mot Linda Hofstad Helleland, som samtidig som hun sitter på Stortinget for Høyre, har styreverv i Reitan Retail (morselskapet til Rema 1000) og Norlandia, et privat velferdskonsern. Han påpekte at Helleland mottar 450 000 kroner årlig fra Reitan Retail – nær snittlønnen til en fulltids butikkmedarbeider – og 250 000 kroner fra Norlandia, samtidig som hun har sittet i komiteer som behandler saker knyttet til dagligvare og barnehager.Kristjánsson mener dette representerer en klar interessekonflikt, spesielt fordi stortingsrepresentanter ikke kan erklære seg inhabile, noe som betyr at Helleland i teorien må stemme i saker som berører hennes styreverv. Han kalte dette "langt ut i rød sone" og understreket at det undergraver tilliten til Stortingets nøytralitet.Svingdøren mellom politikk og næringslivSamtalen gikk videre til den såkalte "svingdøren" mellom politikk og næringsliv, der politikere ofte går til godt betalte jobber i PR- og lobbybransjen etter endt politikerkarriere. Kristjánsson trakk frem eksempler som Sylvi Listhaug, som jobbet for First House med Rema 1000 som kunde, og Tor Mikkel Wara, som har gått frem og tilbake mellom Frp og First House. Han uttrykte bekymring for at denne praksisen normaliseres, og at politikere som Helleland går inn i lukrative styreverv mens de fortsatt sitter på Stortinget, noe han mener er verre enn å ta med seg tidligere erfaringer inn i politikken.Pengemakt og super PACs i NorgeKristjánsson advarte mot en utvikling der pengemakt får stadig større innflytelse i norsk politikk, og trakk paralleller til USA, der såkalte "super PACs" kanaliserer store summer inn i valgkamper. Han pekte på organisasjoner som Aksjon for borgerlig valgseier og Fellesaksjonen for norsk eierskap som eksempler på lignende mekanismer i Norge, der næringslivspenger brukes til politisk påvirkning.Han understreket at selv LO, som gir penger til Arbeiderpartiet og Rødt, skaper bindinger, selv om han mener det er en prinsipiell forskjell mellom en medlemsorganisasjon og enkeltpersoner med kommersielle interesser, men han vil kutte pengestrømmen også fra LO.Løsninger for mer åpenhetFor å motvirke pengemaktens innflytelse foreslo Kristjánsson flere tiltak: et lobbyregister der firmaer må rapportere sine lobbyaktiviteter, strengere karanteneregler for politikere, offentliggjøring av kundelister for PR-byråer, og en grense for pengegaver til partier – for eksempel maks 500 kroner per giver. Han argumenterte også for å vurdere lavere politikerlønninger for å redusere fristelsen til å søke lukrative sidejobber, men anerkjente at høyere lønninger også kan være et argument for å tiltrekke seg kvalifiserte politikere uten å gjøre dem avhengige av næringslivets penger.Valgkamp og politisk landskapMot slutten av podkasten diskuterte Kristjánsson valgkampen 2025, der han spår en rødgrønn seier til tross for Høyres forsøk på å mobilisere på forsvarspolitikk og kriminalitet. Han mente Høyres strategi har blitt svekket etter Erna Solbergs aksjeskandale og Arbeiderpartiets sterke kort med Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg. Kristjánsson avviste frykten for at Rødt på vippen vil føre til ekstreme politiske endringer, og pekte på at partiets gjennomslag vil handle om tannhelsereform og strengere arbeidslivsregler, ikke revolusjonære omveltninger.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Simen Sandelien, som er kjent for sine tydelige meninger om innvandring, klimapolitikk og finanspolitikk, gjester podkasten NESS i en åpenhjertig samtale tar for seg flere av Norges mest presserende samfunnsutfordringer.Ness introduserer Sandelien som en venn fra Facebook og en av de første i Høyre som tidlig tok opp utfordringene knyttet til ikke-vestlig innvandring, både økonomisk og kulturelt.«Du var kanskje det første medlemmet av Høyre som forsto det,» sier Ness, og peker på at Sandelien har vært en pioner i partiet når det gjelder å adressere innvandringens konsekvenser. Han trekker også frem at andre Høyre-profiler som Ola Svenneby, Peter Frølich og Mahmoud Farahman etter hvert har fulgt etter.Sandelien selv peker på flyktningkrisen i 2015 som en vekker. Spesielt situasjonen ved Storskog-grensen gjorde ham oppmerksom på manglende kontroll i innvandringspolitikken. «Jeg skjønte at det egentlig ikke var noen i samfunnet vårt som passet på,» sier han. Dette førte til at han begynte å «snu steiner» og engasjere seg offentlig, til tross for risikoen for å bli stemplet som kontroversiell.Kritikk av mediene og asylpolitikkenEt sentralt tema i samtalen er medienes rolle i innvandringsdebatten. «Debatten handlet kun om hva vi skal gjøre for mennesker på flukt, ikke om økonomisk eller kulturell bærekraft,» sier Sandelien. Han trekker frem at mediene har unnlatt å grave i problemstillinger som angår leserne, som økende kriminalitet eller press på velferdsstaten.Økonomiske og kulturelle utfordringerSom sivilingeniør med bakgrunn i skipsklassifikasjon bringer Sandelien et analytisk perspektiv til debatten. Han refererer til beregninger fra SSB som anslår at en ikke-vestlig innvandrer i gjennomsnitt kan koste staten over 22 millioner kroner i 2025-kroner, et tall som ikke inkluderer merkostnader i sektorer som helse, skole og justis. Han argumenterer for at innvandring svekker fellesskapsfølelsen, noe som igjen reduserer viljen til omfordeling i velferdsstaten. «Når fellesskapet svekkes, blir rommet for kompromiss i politikken mindre,» sier han.Klimapolitikk og realismeSamtalen berører også klimapolitikk, der Sandelien uttrykker en nøktern holdning. Han anerkjenner menneskeskapte klimaendringer, men er kritisk til Norges ambisiøse klimamål, som han mener mangler konsekvensanalyser. «Vi risikerer å villeder befolkningen om kostnadene ved klimatiltak,» sier han, og peker på at Norges bidrag til globale utslipp er minimalt. Han etterlyser en mer realistisk tilnærming som balanserer miljøhensyn med økonomisk bærekraft.Håp for Høyre og en borgerlig valgseierMot slutten av episoden reflekterer Sandelien over Høyres valgkamp frem mot stortingsvalget. Han mener partiet har et mer konservativt program enn tidligere og ser muligheter for en borgerlig seier, til tross for utfordringer knyttet til skattesvikt og utflytting av skattebetalere. «Kontrasten mellom Høyre og Arbeiderpartiet blir tydeligere når man ser på hvilke partier Ap må lene seg på,» sier han.En stemme for reformGjennom samtalen fremstår Sandelien som en politiker drevet av et ønske om reform, inspirert av Edmund Burkes liberal-konservative filosofi. Han tar til orde for en pragmatisk tilnærming til Norges utfordringer, der fokus ligger på det som kan endres gjennom demokratiske prosesser. «Vi må styre i riktig retning, ikke skape revolusjon,» understreker han.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Boligprisene har steget enormt, likevel befinner eiendomsbransjen seg i dyp krise. – Stupide reguleringer og politikere uten handlekraft gjør det dyrt å bo og dyrt å være boligutvikler. Produktiviteten er elending, forklarer Baard Schumann. Baard Schumann, partner i Union Boligutviklingsfond, fyrer løs mot politikernes boligmarked i dagens utgave av podkasten NESS. Han beskriver en bransje i krise, med skyhøye byggekostnader, konkurser og politikere som svikter.Løsningen? Skrot absurde regler som gir 43 stikkontakter i én stue!Byggebransjen er i sin verste krise siden finanskrisen, med kun 14 000 boliger igangsatt årlig – halvparten av de 30 000–35 000 Norge trenger. "Vi mister folk, og kapasitetsmangel driver opp kostnadene," advarer han.Siden 2020 har byggekostnadene skutt i været med 250 %, mot en KPI-økning på 78 %. Resultatet er skyhøye boligpriser, spesielt for små leiligheter.For å få unge inn på markedet krever Schumann at Oslo tillater ettromsleiligheter på 25 kvadratmeter. "Hvorfor kan vi ikke bygge små boliger som et første skritt?" spør han, og går til angrep på regler som krever sollys og støysikring. "Vi må tåle litt støy og droppe sol hele dagen!" sier han, og peker på at parker kan kompensere for enklere boliger. Han viser til en 19 kvadratmeter leilighet solgt for 3,3 millioner som bevis på at markedet tørster etter små enheter.Regelverk og "mafiaer" kveler markedet: Schumann tordner mot tekniske forskrifter som TEK17 og absurde krav som 43 stikkontakter i en stue."Elektromafiaen og ventilasjonsmafiaen driver opp kostnadene!" sier han, og sammenligner Norge med Sverige, hvor boliger bygges for 32 000 kroner per kvadratmeter mot Norges 55 000.Lange reguleringsprosesser (fem–seks år) og krav til rapporter øker kostnadene ytterligere. Han støtter arkitekturopprøret, men sier høye kostnader tvinger utviklere til å bygge kjedelige blokker.Advarer mot kommunal katastrofe: Ness tar opp en tredje boligsektor, men Schumann kaller det en vei til slum, med eksempler fra Danmark og Sverige. I stedet foreslår han statlige lånegarantier eller en styrket Husbank for førstegangskjøpere. "Unge uten rike foreldre har ingen sjanse i dag!" sier han.Konkurser og global uro: Schumann peker på økende konkurser i Bergen og kapasitetsproblemer når prosjekter som Regjeringskvartalet avsluttes. Han kritiserer sistnevnte som et pengesluk og nevner global usikkerhet, som Trumps tollpolitikk, som en trussel mot markedet.Etter 30 år i bransjen er Schumann lei av politikeres tomme løfter. "Vi har advart i 15 år, men ingenting skjer!" sier han, og utfordrer ungdomspartiene til å kutte byggekostnader i stedet for å tviholde på luksuskrav. Med 5–10 % årlig prisvekst spår han en fortsatt boligkrise – med mindre noe gjøres nå!See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer med ytringsfriheten når samfunnet opplever krise – enten i form av krig, geopolitisk uro eller ideologisk frykt? Og hva gjør det med oss når de som utfordrer konsensus, blir møtt med mistro, moralsk fordømmelse – og i verste fall yrkesmessige konsekvenser?I denne episoden av iNyheters podkast møtes Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås til en ærlig og ufiltrert samtale om hvor robust det norske demokratiet egentlig er, når det settes på prøve. Samtalen tar utgangspunkt i den opphetede debatten rundt professor Glenn Diesen og mikropartiet FOR, og utvider perspektivet til å omhandle hele offentligheten – fra mediene og politikken til akademia og byråkratiet.Ness og Lurås stiller spørsmål få andre tør stille:Hva skjer når politikere og journalister applauderer rivning av lovlig opphengte plakater?Hvorfor vegrer tunge fagpersoner seg for å møte kontroversielle meningsmotstandere i debatt? Er vi vitne til at vanlige folk og institusjoner tier – ikke fordi de er enige, men fordi de frykter konsekvensene av å si noe annet?Samtalen kretser rundt begreper som demokratisk psykose, institusjonell konformitet og den voksende kløften mellom et ideal om meningsmangfold og den virkeligheten mange opplever på kroppen. Det handler ikke bare om partiet For. Det handler om tillit, systemtvang og fremtiden for det frie ord i et stadig mer sensitivt offentlig rom.Dette er en podkast for deg som vil forstå hvordan ytringsfrihet faktisk fungerer – eller ikke fungerer – i praksis. Og hvorfor den må forsvares, også når den beskytter meninger du selv er uenig i.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hananya Naftali, Netanyahus rådgiver, spør: Hvorfor kritiseres for å forsvare seg mot en fiende som holder gisler, inkludert kvinner og barn, og bruker sivile som menneskelige skjold?Naftali, en prominent stemme med tre millioner følgere på sosiale medier, argumenterer i dagens utgave av podkasten NESS lidenskapelig for at Israel ikke bare kjemper for sin egen overlevelse, men også for å beskytte vestlige verdier mot radikal islamisme. Han oppfordret nordmenn til å revurdere sin støtte til palestinske grupper som Hamas og anerkjenne Israels rolle som en demokratisk bastion i Midtøsten.En kamp for sivilisasjonenNaftali fremhevet at konflikten i Gaza, som eskalerte etter Hamas’ brutale angrep 7. oktober 2023, er mer enn en lokal krig. «Dette er en krig mellom lys og mørke, sannhet og løgn,» sa han, og advarte om at radikale ideologier som Hamas representerer truer ikke bare Israel, men også Europa, inkludert Norge. Han trakk paralleller til Norges motstand mot naziokkupasjonen og spurte retorisk hvorfor Israel kritiseres for å forsvare seg mot en fiende som holder gisler, inkludert kvinner og barn, og bruker sivile som menneskelige skjold.Kritikk av internasjonal responsNaftali uttrykte frustrasjon over internasjonal opinion, inkludert Norges, som han mener feilaktig fremstiller Israel som aggressoren. Han kritiserte Norges anerkjennelse av Palestina som en stat, og kalte det en «belønning for terrorisme». Han påpekte også at mediene ofte utelater Israels forsøk på å minimere sivile tap, som å distribuere flygeblader og advare sivile før angrep. «Hvorfor viser NRK bare eksplosjonene og ikke tiltakene vi tar for å beskytte sivile?» spurte han.Mål: Frigjøre gisler og ødelegge HamasIsraels mål i krigen er klare, ifølge Naftali: å frigjøre gislene som fortsatt holdes i Gaza og å eliminere Hamas som en militær trussel. Han avviste anklager om folkemord og apartheid, og pekte på at den palestinske befolkningen har vokst, og at muslimske israelere har like rettigheter. Naftali understreket at Israel ikke kjemper mot palestinere som folk, men mot en terrororganisasjon som misbruker sivile og hellige steder som moskeer til militære formål.En oppfordring til NorgeNaftali utfordret Norge til å ta en sterkere moralsk holdning og støtte Israel som en søsterdemokrati. Han advarte om at Europas unnfallenhet overfor radikal islamisme, og pekte på økende polarisering og protester i Europa som han mener ofte bærer preg av antisemittisme forkledd som anti-israelsk aktivisme.FremtidsutsikterNaftali uttrykte håp om at krigen snart kan avsluttes, men understreket at en for tidlig stans vil føre til nye konflikter. Han roste Israels motstandskraft, både militært og økonomisk, og bemerket at økonomien har vokst til tross for krigen. Samtidig oppfordret han til en global oppvåkning for å bekjempe radikalisme, og uttrykte optimisme for at mennesker uansett tro kan stå sammen for å forsvare felles verdier.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Marielle Leraan, partileder i FOR, sammenligner med Zelensky med Pinochet, mener Jonas Gahr Støre dobbeltkommuniserer som Jo Biden, er helt tydelig på at hun gjorde en byttehandel med NRK for å få Ukraina-debatt, og hevder partiet nå får 100 ny medlemmer hver dag. I en dagen episode av podkasten NESS hevder Marielle Leraan at Vesten, særlig gjennom NATO og USA, fungerer som en "folkemordsallianse" ved å støtte konflikter som hun mener innebærer brudd på folkeretten.Hun peker på NATOs bombing av Jugoslavia i 1999 som et tidlig eksempel, der hun mener alliansen brøt folkeretten ved å bombe infrastruktur og skade sivilbefolkningen. Videre trekker hun paralleller til dagens situasjon, der hun anklager USA og Tyskland for å være de største leverandørene av våpen til Israel, som hun mener muliggjør et folkemord på palestinere i Gaza.Ifølge Leraan er de samme landene også hovedaktører i å støtte Ukraina i det hun kaller en "proxy-krig" mot Russland. Hun mener denne doble rollen avslører Vestens hykleri, der de fremstiller seg som moralske aktører mens de bidrar til ødeleggelse globalt. Leraan argumenterer for at Norge bør melde seg ut av NATO og bli en nøytral nasjon for å distansere seg fra denne dynamikken.Kritikk av Jonas Gahr StøreLeraan retter skarp kritikk mot statsminister Jonas Gahr Støre, som hun beskylder for "dobbeltkommunikasjon de luxe". Hun mener Støre fremstiller seg selv og Norge som en humanitær aktør, særlig i forbindelse med situasjonen i Gaza, mens han samtidig ikke gjør noe for å utfordre USAs rolle i konflikten. Hun trekker frem Norges deltakelse i USAs kriger, inkludert Libya, der hun hevder Norge sto for 10 % av bombene, som bevis på denne hykleriet. Leraan sammenligner Støre med USAs tidligere president Joe Biden, som hun mener også skjulte imperialistiske intensjoner bak en fasade av godhet.Hun kontrasterer dette med Donald Trump, som hun mener er mer åpen om sine intensjoner, selv om hun ikke støtter hans politikk.Avtale med NRK og medlemsvekstLeraan bekrefter igjen at FOR inngikk en avtale med NRK for å få delta i programmet Debatten. Ifølge henne krevde partiet en debatt om Ukraina-krigen og Norges støtte til Ukraina som betingelse for å avsløre hvem som har finansiert partiet. Denne finansieringen, som blant annet inkluderer bidrag fra Atle Berge, ble dermed brukt som et forhandlingskort. Leraan understreker at dette ikke var et forsøk på å presse NRK, men en måte å sikre en plattform for partiets synspunkter, som hun mener har blitt undertrykt i offentlig debatt.Etter denne eksponeringen har FOR opplevd en betydelig medlemsvekst, med rundt 100 nye medlemmer daglig, noe som har bragt medlemstallet opp til cirka 1400. Leraan hevder at denne veksten viser at partiets budskap om fred og nøytralitet resonnerer med mange nordmenn, inkludert folk fra ulike politiske bakgrunner som tidligere har stemt på partier som Arbeiderpartiet, Frp og KrF.Hør hele samtalen i podkasten NESS.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Knusende kritikk av Høyre fra Tobias Stokkeland, leder for Grønn Ungdom, og Ole Asbjørn Ness. Sammen skal de analysere valgkampen fremover.I en fersk episode av podkasten NESS møtes Tobias Stokkeland, leder for Grønn Ungdom, og Ole Asbjørn Ness for å analysere valgkampen og de politiske strømningene i Norge. Dette skal de gjøre jevnlig frem til valget. Ness, som befinner seg godt ute på høyre-siden i energi. skatt, EU og innvandringspolitikken, tror at Stokkelands ungdom og annerledeshet, vil kunne gjøre dette til veldig innsiktsfulle episover.Samtalen, som byr på både skarpe observasjoner og humor, kaster lys over Høyres utfordringer, Fremskrittspartiets fremgang og spenningene på borgerlig side. Med valgkampen i emning tror Stokkeland og Ness at samspillet mellom disse to svært ulike stemmene kan gi verdifulle perspektiver på det politiske landskapet.Høyre står i sentrum av diskusjonen, og Stokkeland og Ness er enige om at partiet sliter med en identitetskrise. «Høyre er blitt en lilla lapskaus», sier Ness, og peker på hvordan partiet mangler en tydelig politisk profil.Tidligere var Høyre «storebror» på borgerlig side, men nå ser de ut til å famle i skyggen av et voksende Fremskrittsparti (Frp). Erna Solbergs uventede kritikk av Sylvi Listhaug, som har markert seg med utspill om strengere skoletiltak, tolkes som et tegn på Høyres nervøsitet. «Det er en innrømmelse av at de ikke lenger er storebror», sier Stokkeland, og påpeker at Frp nå leder på målinger – noe som ikke har skjedd siden 2010.Samtalen dreier også innom Frps strategi, som Stokkeland mener er preget av valgkamp-PR fremfor genuint engasjement, særlig i saker som utdanning.Ness trekker frem at Erna Solbergs svar til Listhaug – at hun aldri snakket om utdanning som statsråd – fremstår som svakt og irrelevant for velgerne. «Folk bryr seg om hva Listhaug sier nå, ikke hva hun sa i 2016», sier han. Samtidig påpeker de at Høyres forsøk på å angripe Frp kan være en feilslått strategi, da det risikerer å fremmedgjøre borgerlige velgere.KrFs forsøk på å vinne terreng gjennom konservative utspill, som å begrense bruken av prideflagg, blir også diskutert. Stokkeland ser dette som et taktisk grep for å fange tidsånden, men tviler på om det vil vinne valg. «Kulturkrig vinner ikke valg i Norge. Folk bryr seg om kraftverk, natur eller helsevesen», sier han. Likevel ser han en viss appell i KrFs tydelighet, spesielt blant yngre velgere som kan tiltrekkes av et «ærlig» konservativt budskap.På rød-grønn side fremheves Arbeiderpartiets styrke, med Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre i spissen. «Trygghet for framtida» treffer tidsånden, mener begge, spesielt i en tid preget av global usikkerhet.Stokkeland trekker frem Stoltenbergs evne til å forsvare politikk som formuesskatten, noe som gir partiet en fordel i økonomiske debatter. Samtidig advarer han om at sperregrensen kan bli avgjørende. Dersom MDG eller Rødt faller under, mens Venstre eller KrF klarer seg, kan det vippe flertallet mot høyre.Med valgkampen i sikte spår Stokkeland og Ness at borgerlig krangling kan svekke deres sjanser, mens rød-grønn side, med Arbeiderpartiets lokomotiv, har et overtak. «Jeg gir 60 % sjanse for rød-grønt flertall», konkluderer Ness, og Stokkeland er enig.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I en ny episode av podkasten NESS, ledet av Ole Asbjørn Ness, gjestet vaksineforsker Birger Sørensen for å diskutere opprinnelsen til Covid-19-viruset, vaksiner og fremtidig pandemiberedskap, og ikke minst besvarer han lytternes spørsmål fra siste episode. Sørensen, som tidligere har skapt debatt med sine påstander om at viruset trolig er menneskeskapt, utdyper i samtalen sine synspunkter og svarer på lytternes spørsmål. Med en kombinasjon av vitenskapelig innsikt og bekymringer om vaksinebivirkninger, tegner Sørensen et bilde av en pandemi som fortsatt reiser flere spørsmål enn svar.Covid-19: En laboratorieopprinnelse?Sørensen hevder med stor overbevisning at Covid-19-viruset med 95 % sannsynlighet stammer fra et laboratorium. Han peker på flere lekkasjer av SARS-virus fra laboratorier siden 2003 og mener at sekvensdata og genetiske signaturer tyder på at viruset er konstruert. «Summen av signaler gjør det nesten usannsynlig at dette ikke er et laboratorievirus,» sier han, og refererer til høringer i USA som har styrket hans hypotese. Han understreker at teknologien for å manipulere virus er lett tilgjengelig, noe som øker risikoen for fremtidige pandemier.Vaksinebivirkninger og mRNA-teknologiEt sentralt tema i samtalen er effekten av Covid-19-vaksiner, spesielt mRNA-vaksiner. Sørensen advarer mot risikoen ved å ta flere doser, da dette kan føre til at immunsystemet angriper kroppens egne proteiner, en prosess kalt autoimmunitet. Han forklarer at mRNA-vaksiner, som de fra Pfizer og Moderna, distribueres i hele kroppen i stedet for å konsentreres i lymfesystemet, noe japanske studier har bekreftet. Dette kan føre til bivirkninger som hjerteinfarkt, blodpropp og fordøyelsesproblemer, spesielt hos yngre mennesker med sterke immunresponser.Sørensen påpeker at mRNA-vaksiner ble rullet ut raskt på grunn av deres kostnadseffektivitet og mulighet for masseproduksjon, men han stiller spørsmål ved om teknologien er biologisk optimalisert. «Per i dag er mRNA fortsatt på et eksperimentelt stadium,» sier han, og uttrykker bekymring for DNA-forurensning i vaksinene, som kan integreres i kroppens arvestoff og potensielt føre til ukjente langsiktige konsekvenser.Barnevaksinasjonsprogrammet og nyanseneFlere lyttere stilte spørsmål om Sørensens uttalelser om at mer enn to vaksinedoser kan være skadelige, og om dette også gjelder barnevaksinasjonsprogrammet. Sørensen nyanserer sitt standpunkt og forklarer at barnevaksiner fungerer annerledes, da de bruker hele eller deler av viruset og ikke inneholder de samme immunforsterkerne som Covid-vaksinene. «Barnevaksinasjonsprogrammet har ikke den type boost som tvinger frem sterke responser,» sier han, og understreker at biologien bak immunitet er kompleks og ikke svart-hvitt.Omikron som redningSørensen gjentar sitt tidligere poeng om at Omikron-varianten, som var svært smittsom, men mindre dødelig, spilte en avgjørende rolle i å skape naturlig immunitet i befolkningen. Han mener dette var en viktig faktor for å dempe pandemien, snarere enn vaksinene alene, som ga kortvarig beskyttelse. «T-celleresponsene fra vaksinene varte bare noen måneder,» forklarer han, og legger til at statistiske modeller gjør det vanskelig å fastslå hvor mange liv vaksinene faktisk reddet.Norge vs. Sverige: En sammenligningEt lytterspørsmål tok opp hvorfor dødeligheten i Norge og Sverige var tilnærmet lik, til tross for ulike strategier. Sørensen peker på at Sverige hadde høyere dødelighet tidlig i pandemien, spesielt blant eldre, mens Norge opplevde en større bølge med det mindre dødelige Omikron-viruset. Han spekulerer i at vaksinering kombinert med Omikron kan ha bidratt til økt dødelighet i Norge, men understreker at mangelen på kontrollgrupper gjør det vanskelig å trekke klare konklusjoner.See omnystudio.com/listener for privacy information.

PR-rådgiver Jarle Aabø slakter VGs podkast om Marius Borg Høiby, og mener at LO er udemokratisk pampevelde.I dagens episode av podkasten NESS får lytterne servert en dose samfunns- og mediekritikk når PR- og kriserådgiver Jarle Aabø entrer studioet.Sammen med Ness dykker han ned i aktuelle temaer som dekningen av Gjert Ingebrigtsen-saken, LOs politiske bindinger og deres kontroversielle Israel-boikott. Samtalen er preget av Aabøs direkte stil og Ness’ lidenskapelige innlegg, særlig om Palestina og Israel.Mediedekning under lupenAabø sparker i gang med å kritisere norsk presses overdrevne fokus på Gjert Ingebrigtsen-saken, som har generert 6000 artikler i år – langt mer enn mange andre saker. «Pressen har kost seg noe fryktelig og fått masse klikk, men stadig flere tar til orde for at saken burde vært lukket,» sier Aabø.Han retter også et kritisk blikk mot VG, som han anklager for å bryte Vær Varsom-plakaten med en podkast om Marius Borg Høiby. VG lot en anonym kilde, presentert via en skuespiller, uttale seg om Høiby, noe Aabø kaller «journalistisk søppel» uten kildekritisk verdi. «Motivasjonen er klikk og penger, ikke samfunnsmessig betydning,» fastslår han.Ness nikker anerkjennende, men vender raskt fokus mot Palestina og Israel, et tema han tydelig brenner for. Han kritiserer norsk presses dekning av konflikten, særlig NRKs rapportering om terrorangrepet 7. oktober, som han mener vinklet for ensidig mot Hamas’ perspektiv. «Det er en journalistisk katastrofe,» sier Ness, og peker på en manglende balanse i Midtøsten-debatten.LOs politiske maktspillLOs ferske kongress får også gjennomgå. Aabø beskriver organisasjonen som en «sykdom» for mange medlemmer, med en ledelse som utøver makt på vegne av et mindretall. Han trekker frem LOs støtte til Rødt og deres nære bånd til Arbeiderpartiet som problematiske. «LO-lederen sitter i sentralstyret til Arbeiderpartiet. En demokratiprofessor fra månen ville fått sjokk,» sier Aabø, og hevder dette åpner for politisk korrupsjon, blant annet gjennom økt fagforeningsfradrag som gagner LOs økonomi.Ness henger seg på og kritiserer LOs Israel-boikottforslag, som han mener rammer verdens eneste jødiske stat urimelig hardt. «LO vil ikke boikotte Nord-Korea eller Syria, men Israel, det eneste demokratiet i Midtøsten, er visst verre enn apartheid,» sier Ness sarkastisk. Han trekker frem en episode der en israeler ble nektet rom på et gjestgiveri i Geiranger på grunn av LOs boikottvedtak, og advarer mot konsekvensene av slik retorikk. «Det nører opp under farlige følelser,» sier han, og peker på økende antisemittisme, som at jødiske barnehager i Oslo må ha politibeskyttelse.MDG og klimadebattSamtalen tar også for seg Miljøpartiet De Grønne (MDG). Aabø er nådeløs i sin kritikk av partiets PR-strategi og leder Arild Hermstad, som han mener skremmer velgere med en utdatert «redde jorda»-retorikk. «MDG har mista retningen sin,» sier Aabø, og foreslår at partiet bør legge seg ned og jobbe for klima gjennom etablerte partier. Ness, som overraskende avslører at han stemte MDG ved forrige fylkestingsvalg, forsvarer partiets ærlighet i klimasaken, men innrømmer at deres fokus på «høyreekstremisme» er malplassert.17. mai og nasjonal identitetMot slutten av podkasten letter stemningen når Aabø og Ness diskuterer 17. mai. Aabø deler en humoristisk historie om sin Vest-Telemark-bunad og en håndlaget kniv, mens han raljerer over pressedekningen av bunads- og flaggdebatter. Ness reflekterer over Norges utjevnende samfunn og innvandringsdebatten, og begge uttrykker en dyp kjærlighet til landet. «Hver gang jeg lander på Gardermoen, får jeg lyst til å klappe,» sier Ness.Med en blanding av skarp kritikk og nasjonal stolthet leverer Aabø og Ness en podkastepisode som både provoserer og engasjerer. Som Aabø avslutter: «Ja, vi elsker dette landet.»See omnystudio.com/listener for privacy information.

Daniel Viksund dro til Ukraina for å verve seg i kampen mot Putin. Da sikkerhetsklareringen lot vente på seg siden han hadde vært gift med en russisk kvinne, startet han en hjelpeorganisasjon i stedet. Nå krever han ny fly zone for å hjelpe Ukraina.I dagens utgave av podkasten NESS gir veteranen Daniel Viksund et førstehåndsinnblikk i krigen og hvordan det står til ved fronten, og hvordan dagliglivet i Kiev hvor han nå bor arter seg.Han knytter krigens realiteter til verdiene bak Norges nasjonaldag og Frigjøringsdagen, og utfordrer nordmenn til å styrke støtten til Ukraina.8. mai: Frihetens prisSom veteran fra Forsvaret verdsetter Viksund 8. mai høyere enn 17. mai. «Det er en dag for å hedre dem som kjempet for frihet i 1945. Ukraina gjør det samme i dag,» sier han. Gjennom Veteran Aid Ukraine leverer han droner og militært utstyr til fronten i Donbas og Zaporizjzja. Han beskriver en utmattelseskrig der Russland ofrer liv for minimale fremskritt, mens ukrainske soldater kjemper heroisk, men mangler tilstrekkelig vestlig støtte.Ukraina og 17. mai: En felles kampViksund minner om at frihet er skjør.«Ukraina kjempe for frihet,» sier han. Han advarer mot Russlands hybridkrigføring, som kan ramme norske gassrørledninger, og kritiserer forslag om å tvinge Ukraina til en fredsavtale på Russlands premisser.«Det er som Chamberlains feil i 1938. Vi kan ikke belønne aggresjon,» understreker hanKrigens hverdag og Norges rolleI Kyiv preges livet av rakettangrep og synlige krigsskader. «Jeg ser 15–20 mennesker med proteser daglig,» forteller Viksund. Likevel roser han ukrainernes gjestfrihet og nasjonalfølelse. Han er frustrert over Norges bidrag: «Vi sender utdatert utstyr uten reservedeler. Norge har tjent milliarder på krigen, men gir ikke nok.»Han ønsker en europeisk våpenproduksjon og en «no-fly zone» over Ukraina for å beskytte sivile.Oppfordring til nordmennViksund merker at givergleden i Norge har dabbet av. «Nordmenn støtter Ukraina, men vi har nådd et metningspunkt. Vi må gi mer – økonomisk og militært,» sier han. Han oppfordrer til donasjoner via Veteran Aid Ukraines hjemmeside (vaukraine.no) eller Instagram (@veteranaidukraine).Et budskap for nasjonaldagenViksunds ord er en vekker: «Ukraina kjemper vår kamp.» Episoden knytter 8. og 17. mai til en tidløs plikt: å støtte dem som står opp mot undertrykkelse.Støtt Veteran Aid Ukraine på vaukraine.no eller følg dem på Instagram.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Emil André Erstad gjester idag podkasten NESS, hvor han diskuterte sin nye bok, Fyrsten, en politisk biografi om statsminister Jonas Gahr Støre.I samtalen med programleder Ole Asbjørn Ness tegnet Erstad et bilde av Støre som en risikosøkende, temperamentsfull og privat politiker som kommer til sin rett når han må kjempe, slik han gjorde under det dramatiske kuppforsøket i Arbeiderpartiet i desember 2024.En kompleks lederErstad beskriver Støre som en motsetningsfylt figur: en rik arving i Arbeiderpartiet, intellektuell, men også spirituell, med interesser som yoga og en kristen tro funnet i voksen alder. «Han er en sosialdemokrat til beinet, overbevist om at det er det beste for samfunnet,» sa Erstad, og avviste at Støres valg av Arbeiderpartiet var opportunistisk. Samtidig understreker han Støres privatliv som utilgjengelig, der offentligheten kun får glimt av «Jegermester på kjøkkenet» og lite om familien.Støres temperament, som ga ham kunstige tenner fra barndommens slåsskamper på Ris, preger også politikken. Hans vekt på dialog er et forsøk på å temme dette, men han kan bli «stiv i maska» overfor journalister han opplever som uinformerte. Likevel har Støre «tjukke nerver», en evne til å ignorere offentlig støy, som ble avgjørende i fjorårets krise.Desember 2024: Fra kuppforsøk til triumfErstad trekker frem desember 2024 som et vendepunkt. Da Arbeiderpartiet sto overfor et internt opprør, med navn som Tonje Brenna og Raymond Johansen i kulissene, ble Støre utfordret som leder. «Ni av ti politikere ville knekt, men Støre tenkte: Nå skal jeg vise dem,» fortalte Erstad. I snøværet i Finnmark, midt i krise, viste Støre en «på»-versjon av seg selv, og snudde situasjonen.Senterpartiets exit, strømpris-garantier og Jens Stoltenbergs inntreden som finansminister styrket regjeringen. Samtidig løftet globale usikkerheter, som Trump-valget og Nato-spørsmål, Støres internasjonale erfaring. NRKs A-laget viste en uvanlig varm og jovial Støre, som traff publikum. Resultatet? Meningsmålinger i mai 2025 antyder rød-grønt flertall, og Støre har snudd narrativet fra «tåkefyrste» til «slåsskjempe».Nådeløs når det gjelderErstad antyder at Støre er mer nådeløs enn sitt rykte. Utfordrere som Trond Giske, Hadia Tajik og Raymond Johansen har falt bort, og Støre, som «skylder ingen noe» i partiet, tar tøffe valg uten å nøle. «Han kan skyte når noen må dø,» sa Erstad, og pekte på desember 2024 som Støres forsinkede «kroning» som Arbeiderparti-leder.En polariserende figurStøres bakgrunn og komplekse natur gjør ham polariserende. Anklager om klassesvik, både utenfor og i Arbeiderpartiet, har skadet partiet mer enn ham selv, mener Erstad. Hans svake PR-evner og irritasjon over pressens overfladiskhet forsterker avstanden til velgerne, men bak kamera er han jovial og prinsippfast, med en integritet som skinner gjennom i hans økonomiske valg, som å tape millioner ved å ha formuen i banken.Valgkampen 2025: Støre mot SolbergMed valgkampen i sikte spår Erstad at Støres «trygghet for framtida» og fighter-image, støttet av Stoltenberg, kan gi Arbeiderpartiet et sterkt kort mot Høyre. Ness spår at Erna Solberg står foran et nederlag som kan avslutte hennes tid som Høyre-leder, og vedder på Støre-seier. Likevel advarer han: «Hver gang Støre konsoliderer, kommer en ny krise. Han er ikke friskmeldt ennå.»Fyrsten har fått ros for sitt nyanserte portrett av Støre, og Ness oppfordrer til å lese boken for å forstå en leder som både fascinerer og splitter. Podkasten NESS er tilgjengelig for lyttere som vil dykke dypere inn i samtalen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I Norge flommer oljefondspengebruken, og mye av penga bruker vi på innvandrere fra islamske land, hevder Kjell Erik Eilertsen, førstekandidat for Industri- og Næringspartiet (INP) i Akershus i dagens utgave av podkasten NESS.Eilertsen var en av dem som stod bak Finansavisens innvandringsregnskap i 2013, basert på regnestykker og modeller fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Nå har han oppdater regnskapet og går igjennom dette i dagens podkast. Eilertsen anslår at den totale prislappen for muslimsk innvandring beløper seg til svimlende minst 2260 milliarder kroner.For å sette dette i perspektiv: I det reviderte nasjonalbudsjettet for 2025, som ble lagt frem i torsdag, planlegger regjeringen å bruke 542,4 milliarder kroner fra oljefondet, tilsvarende 2,7 % av fondets verdi.Dette er en økning på 82,3 milliarder fra det opprinnelige budsjettet på 460,1 milliarder, som igjen var en økning på 50,3 milliarder fra 2024s 409,8 milliarder. Eilertsens estimat på 2000 milliarder er dermed mer enn fire ganger så stort som årets oljepengebruk – en regning som, om han har rett, truer med å tømme nasjonens sparegris lenge før neste generasjon rekker å arve den.Eilertsens regnestykke, som bygger på hans arbeid i Finansavisen i 2013, er like dristig som det er omstridt.Dengang anslo han (og Ole Asbjørn Ness og Sven Christian Stenvaag) en nettokostnad på 4,1 millioner kroner per ikke-vestlig innvandrer, justert til 8 millioner i dagens kroner. For innvandrere fra islamske land øker han tallet til 10 millioner.Eilertsen insisterer på at dette er et forsiktig anslag. Hvorfor? Fordi SSB, som hans beregninger hviler på, forutsetter at annen generasjon innvandrere integreres perfekt og konsumerer offentlige tjenester på linje med Ola Nordmann.Eilertsen fnyser av dette. Han viser til at annen generasjon innvandrere fortsatt jobber mindre enn majoritetsbefolkningen, og han peker også på økte kostnader til politi, sosialhjelp, tolketjenester, barnevern og skoler – i Oslo øst brukes det dobbelt så mye per elev som i vest, mye på grunn av språk og sosiale utfordringer, hevder han.Med en sivilingeniørs presisjon og en polemikers glød hamrer Eilertsen inn sitt poeng: Norsk innvandringspolitikk er en øvelse i godhjertet naivitet, en «popøs snillisme» som ofrer konsekvens for intensjon.Han trekker frem Sveriges kaos – daglige skytinger, ukentlige granatangrep – som et varsku om hva som venter dersom Norge ikke strammer inn. «Vi må føre en konsekvensbasert politikk,» proklamerer han, og INPs forslag om null flyktningmottak i kommuner som Bærum og strengere integreringskrav er hans resept.Men Eilertsen er ikke uten sine kritikere, og de er mange. Hans tall anklages for å være selektive, hans retorikk for å være splittende. Hans fortid hjelper ikke: I 2014 vakte han harme med sleivspark på sosiale medier om somaliere, pakistanere og arabere, noe som førte til en 12-måneders suspensjon fra INP i 2024, opphevet på teknikaliteter. Likevel hevder han å stå støtt, som en mann som har sett regnearkets sannhet og betalt prisen for å si den høyt.INP, med 9100 medlemmer og opptil 15 % oppslutning i enkelte kommuner i 2023, sikter mot sperregrensen i 2025. Eilertsen, også en skarp kritiker av norsk energipolitikk, er partiets spydspiss i Akershus. Hans opptreden i Ness, tilgjengelig på Spotify, YouTube og X, har allerede tent gnister i valgkampen. Om hans 2000-milliarders regning er en profeti eller en provokasjon, vil velgerne avgjøre. Men én ting er sikkert: I en nasjon som snart må velge mellom oljepenger og fremtidig velferd, har Eilertsen sørget for at debatten ikke kan oversees.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens episode av podkasten Ness gjestet stortingsrepresentant Ola Borten Moe, hvor han diskuterte sin "støtte" til vindkraftprosjektet Davi og elektrifiseringen av Melkøya, samt leverte skarp kritikk av Norges energi-, klima- og næringspolitikk. Moe hevder politikken minner om Sovjetunionens planøkonomi og advarer mot konsekvensene av dagens kurs.Bakgrunnen for Davi-stemmenMoe forklarte hvorfor han stemte for å behandle konsesjonssøknaden til Davi vindkraftverk, men presiserte at han ikke har tatt stilling til selve utbyggingen. «Jeg har ingen holdning til om Davi skal bygges, men hvis du gjør jobben og leverer en komplett søknad, fortjener du et svar i tråd med norsk lov og forvaltningspraksis,» sa Moe. Han kritiserte at saken i det hele tatt havnet i Stortinget, da konsesjoner bør håndteres av NVE og regjeringen. Moe understreket viktigheten av forutsigbarhet for investorer og sammenlignet det med å trekke tilbake en byggetillatelse for et halvferdig hus.Elektrifisering av Melkøya: En følge av politikkMoe adresserte også elektrifiseringen av Snøhvit-feltet, som indirekte knyttes til Davi. Han argumenterte for at elektrifiseringen er et resultat av brede politiske vedtak, inkludert nasjonale klimamål og en særnorsk CO2-avgift på olje- og gassnæringen. «Stortinget har fått akkurat det det ba om. Oljenæringen elektrifiserer fordi det er bedriftsøkonomisk lønnsomt under dagens rammevilkår,» sa Moe. Han kritiserte mangelen på vilje til å revurdere politikken, som han mener skaper konflikt når prosjekter som Snøhvit møter motstand. Å trekke tilbake tillatelser til et prosjekt som er halvveis gjennomført, mener han er uansvarlig og skader Norges rykte som investeringsland.Sovjet-liknende politikkI en kronikk referert i podkasten sammenligner Moe Norges energi-, klima- og næringspolitikk med planøkonomien i Sovjetunionen på 1930-tallet. «Selv planøkonomene i Moskva ville takket nei til politikken Norge har utviklet de siste fem årene,» skrev han. Moe kritiserte subsidiering av ulønnsom kraftproduksjon, som flytende havvind, og pekte på en strategi der «vi skal leve av ting som ikke lønner seg, basert på ressurser vi ikke har.» Han trakk paralleller til Tysklands energipolitikk, som har ført til høye kostnader og økonomisk tilbakegang, og advarte om at Norge er på vei mot samme uføre ved å ikke bygge ut nok kraft.Klimamål og global relevansMoe var skeptisk til Norges fokus på nasjonale klimamål, som han mener ignorerer klimaproblemets globale natur. Han påpekte at tiltak som elektriske gravemaskiner og utslippsfrie anleggsplasser ofte er symbolpolitikk som flytter utslipp utenfor landegrensene. Han roste likevel regjeringens klimamelding for å åpne for kvotesystemet, men kalte målet om 75 % utslippskutt innen 2035 «bambus og tull» som vil øke kostnadene ved kvotekjøp.Europa og Norges fremtidMoe uttrykte bekymring for Europas økende irrelevans globalt, drevet av høye energikostnader og overdreven regulering. Han pekte på at USA har passert Norge i BNP per capita, til tross for Norges grunnrenteøkonomi. «Europa taper andeler av den globale økonomien, og vi risikerer å bli et kontinent ingen bryr seg om,» sa han. For Norge spesifikt advarte han mot en «Petter Olsen»-mentalitet, der vi sløser bort olje- og gassformuen på ulønnsomme prosjekter uten å forstå hvordan rikdommen ble skapt.AvslutningPodkastepisode avsluttet med en diskusjon om valgkampen 2025, der Moe uttrykte bekymring for et potensielt rød-grønt flertall som spenner fra Senterpartiet til Rødt og MDG. Han understreket likevel troen på Norges evne til selvkorreksjon, men advarte: «Virkeligheten banker på døra, og vi må ta grep før vi kjører butikken i dass.»See omnystudio.com/listener for privacy information.

TV 2s journalistikk er lurvete, især Lars Joakim Skarvøys. Men Eggum måtte trekke seg, mener gjesten som raser mot Ness sin lemfeldighet.I dagens episode av podkasten NESS snakker Elin Ørjasæter, dosent om Jørn Eggum-saken.Eggum, leder av Fellesforbundet, trakk sitt kandidatur som LO-sjef etter at det ble avslørt at han hadde hatt et forhold til en tillitsvalgt, Merete Solberg, som senere ble fjernet fra sin stilling i Fellesforbundet.Debatten i NESS-podkastenØrjasæter og Ole Asbjørn Ness er skarpt uenige om hvorvidt Eggum burde ha trukket seg. Ørjasæter argumenterte for at Eggums største feil ikke var forholdet i seg selv, men at han unnlot å informere sine nærmeste medarbeidere om det, noe hun mente var et svik mot organisasjonen. – Han visste at dette var brennbart. Å ikke fortelle sin nærmeste rådgiver, som skulle forhandle sluttavtalen, at han var inhabil, var helt uakseptabelt, sier Ørjasæter. Hun mener at dette alene diskvalifiserte ham som LO-leder, da tillit er avgjørende i en så mektig posisjon.Ness, på sin side, mente at Eggum kunne ha fortsatt som leder, både i Fellesforbundet og som LO-sjef, dersom saken hadde blitt håndtert annerledes.Han argumenterte for at forholdet var et privat anliggende mellom to voksne mennesker og ikke et tilfelle av maktmisbruk. Han tok til orde for at Eggum burde ha «tatt fighten» og stått rakrygget, i stedet for å trekke seg, og mente at hans avgang indirekte ga TV 2s journalistikk rett.Samtalen mellom Ørjasæter og Ness utviklet seg til en opphetet debatt om Eggums valg, hans lederskap og medienes rolle, med særlig kritikk rettet mot TV 2s journalistikk.Kritikk av TV 2Begge var kritiske til TV 2s dekning, som de mente overdrev og vinklet saken for å skape sensasjon. Ørjasæter peker på at TV 2 feilaktig koblet sluttavtalen til et forsøk på å «kjøpe» Solbergs taushet, mens Ness kalte journalistikken «lurvete» og anklaget journalisten Lars Joakim Skarvøy for å konstruere narrativer for klikk. «TV 2s vinkling om at Eggum ga henne en romslig sluttavtale for å tie var sludder og vås,» sa Ness. Ørjasæter håpet på et etterspill i Pressens Faglige Utvalg (PFU), men tvilte på at Eggum ville klage.TV2 svarer følgende om kritikken (de fikk anledning til å høre podkasten på forhånd) pr. epost fra nyhetssjef Karianne Solbrække: "TV 2 står ved vår journalistikk i denne saken."Også Klassempen kritiserer nå TV2s journalistikk Metoo, moral og maktDiskusjonen berørte også bredere temaer, som metoo-bevegelsens rolle og samfunnets forventninger til ledere. Ørjasæter uttrykte frustrasjon over at kvinner, som Solberg, kan fremstille seg som ofre i ettertid, og mente at hennes påstander om å ha følt seg presset var urimelige. «Hun kjørte selv til byen for å møte ham. Å si at hun var redd for konsekvensene holder ikke,» sier hun.Samtalen tok også opp hvordan maktposisjoner påvirker tiltrekning og moral. Ørjasæter reflekterte over biologiske drivkrefter og hvordan ledere, som Eggum, blir attraktive på grunn av sin status. Ness stiller spørsmål ved incentivene for å ta lederroller dersom privatlivet stadig blir offentliggjort, og begge uttrykte bekymring for medienes makt til å felle ledere gjennom sensasjonsjournalistikk.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Frode Forfang, tidligere leder for Utlendingsdirektoratet, beskriver et asylsystem preget av et fundamentalt paradoks: Mens retten til å søke asyl er en anerkjent menneskerett, gjør stater alt de kan for å hindre mennesker i å utøve denne retten.Dette fører til alvorlige konsekvenser, som menneskesmugling, migranter som omkommer på farlige reiser, kaos ved grensene og ukontrollert innvandring til Europa. Han peker også på hvordan dagens system bidrar til politisk ustabilitet og nærer ekstrem populisme, noe han mener undergraver situasjonen for innvandrere som allerede bor i Europa.Det er dagens utgave av podkasten NESS at Frode Forfang hevder dette. Hans ferske bok "Asylparadokset" skaper nå bølger. I boken argumenterer Forfang for at dagens asylsystem har spilt fallitt og må erstattes med et nytt. Forfangs bakgrunn "innvandrings-byråkrat" i nesten 30 år gir hans perspektiv betydelig tyngde, og samtalen med Ness bød på en dypdykkende diskusjon om asylpolitikkens utfordringer.I podkasten reflekterer Forfang over hvordan hans syn på asylsystemet har utviklet seg. Etter å ha jobbet i UDI siden 1998, begynte han særlig å stille spørsmål ved systemets bærekraft under flyktningkrisen i 2015. Da kom et stort antall asylsøkere til Europa, og situasjonen ved Storskog på grensen til Russland ble et vendepunkt for hans tenkning. «Jeg tok systemet for gitt lenge, men etter 2015 begynte jeg å reflektere over hvilke effekter det faktisk har,» sier han.Forfang argumenterer for at asylretten, som ble etablert etter andre verdenskrig for å beskytte forfulgte, ikke lenger fungerer i en globalisert verden.Han foreslår et nytt system der retten til asyl begrenses til det første trygge landet en flyktning når, i stedet for å tillate reiser gjennom flere land til et selvvalgt mål som Norge. «Dagens system trekker folk til Europa gjennom bakdøren, ofte via menneskesmuglere, og det er ikke bærekraftig,» understreker han.Samtalen berører også hvordan asylsystemet påvirker både mottaker- og avsenderland. Forfang påpeker at systemet ofte tiltrekker seg ressurssterke individer som kunne bidratt til endring i hjemlandene sine, men som i stedet søker et bedre liv i Europa. Samtidig erkjenner han at mange flyktninger opplever kampen i hjemlandet som håpløs. Ness spør om ikke afghanske menn burde blitt i Afghanistan og slåss mot Taliban?Boken har allerede skapt debatt, og som Forfang nevner i podkasten, ble den møtt med en bemerkelsesverdig kommentar fra VGs politiske redaktør Frøy Gudbrandsen, som skrev: «Frp har fått rett». Hun peker på at Forfangs kritikk av asylsystemet reflekterer synspunkter som tidligere var kontroversielle, men som nå er blitt mer mainstream. Forfang selv er overrasket over at mottakelsen så langt har vært relativt positiv, men han venter spent på flere reaksjoner i ukene som kommer.Ole Asbjørn Ness utfordrer Forfang på flere punkter, inkludert spørsmålet om idealismen i asyldebatten. Ness mener at mange som forsvarer dagens system, ofte i godt betalte stillinger i det han kaller «asylindustrielt kompleks», ikke fortjener å kalles idealister. Forfang forsvarer likevel deres intensjoner, men understreker at deres tilnærming ofte mangler realisme.Asylparadokset anbefales for alle som ønsker en nyansert og kritisk analyse av et av vår tids mest komplekse politiske spørsmål. Hør hele samtalen i dagens episode av NESS for å få med deg Forfangs tanker om hvordan vi kan skape et mer bærekraftig asylsystem.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tidligere stortingspolitiker Jan Bøhler (Ap og Sp) advarer i podkasten NESS om at Norge kan stå overfor en kriminalitetsbølge lik den Sverige opplever, dersom ikke myndighetene handler raskt og målrettet. Vi snakker da om kriminalitet som truer selve samfunnsstabiliteten og bærekraften.Fra fritidsklubb til StortingetJan Bøhler, født 30. januar 1952 i Oslo, har en mangfoldig bakgrunn. Han droppet han universitetsstudiene for å jobbe med ungdom i fritidsklubber i Indre Øst og Groruddalen. Hans engasjement for lokalsamfunnet førte ham til politikken, først som medlem av Rødt (tidligere SUF), før han meldte seg inn i Arbeiderpartiet på 1980-tallet.Bøhler satt på Stortinget fra 2005 til 2021, hvor han representerte Oslo og var kjent for sitt fokus på integrering, kriminalitetsforebygging og sosiale utfordringer i østkanten. I 2020 byttet han til Senterpartiet, men er i dag partipolitisk uavhengig og står på lista til Redd Ullevål sykehus foran høstens valg.I podkasten reflekterer Bøhler over sine tidlige år på fritidsklubber, blant annet på Trosterud, hvor han møtte ungdom som senere ble knyttet til Tveita-gjengen – en av Norges mest beryktede kriminelle grupper på 1980- og 1990-tallet. En "gangsterkultur" i vekstBøhler uttrykker dyp bekymring for det han kaller en voksende "gangsterkultur" blant unge i Oslo, inspirert av internasjonal gangsterraper. Han peker på tolv ungdomskriminelle miljøer i byen, som opererer i områder som Furuset, Holmlia, Stovner og Tøyen. Disse gruppene, ofte preget av innvandrerbakgrunn, men også med etniske nordmenn, bygger sin identitet rundt revir, vold og statussymboler som dyre merkeklær og våpen.Han kritiserer dessuten at politikere har latt fundamentalister som Islam Net feste sitt grep om ungdommen, og mener at man må være observant på forbindelsene mellom fundamentalister og de gjengkriminelle. Han trekker paralleller til Sverige i 2017–2018, før en bølge av gjengkriminalitet eskalerte.– De unge sier: "Vi skal bli gangstere." De kan tjene 20 000 i uka uten utdanning. Det er gøy, de får respekt, penger, fester og jenter, sier Bøhler, men understreker at miljøene også preges av frykt og hevnkultur. Han viser til gangsterrapvideoer som skryter av vold, ydmykelser og drap, og som sprer seg raskt på nett, med titusenvis av visninger. Slike videoer fungerer som propaganda og forsterker konflikter mellom grupper.Fraværende fedre og manglende grensesettingBøhler peker på fraværende fedre som en sentral faktor i utviklingen, særlig i innvandrermiljøer. Han trekker paralleller til amerikanske studier om "forkvaklet maskulinitet" og bemerker at mange unge gutter søker rollemodeller i gjengledere eller internasjonale podkastere som Jordan Peterson og Joe Rogan.Han viser til SSB-tall som indikerer at somaliske gutter i Oslo i alderen 15–24 år har 10–11 ganger høyere siktelser for kriminalitet enn gjennomsnittet.Manglende grensesetting fra samfunnet forsterker problemet, ifølge Bøhler. Han kritiserer dagens ungdomsstraff og oppfølging som ineffektive, og viser til at unge kriminelle ofte slipper ut dagen etter en forseelse. Han trekker frem en barneranersak i Groruddalen fra over ti år siden, hvor kun én av 19 tiltalte hadde foreldre til stede i retten – og at denne ene ungdommen er den eneste det har gått bra med.See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Finansmarkedet har i stor grad temmet Trumps mest aggressive planer om handelskrig, men usikkerheten er langt fra over, og det amerikanske aksjemarkedet forblir svært høyt priset, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, på podkasten Ness.Aksjemarkedene i USA er tilbake på nivåene fra før Trumps såkalte Liberation Day, og noen indekser har til og med overgått tidligere topper. Samtidig er dollaren fortsatt svakere enn før, og asiatiske valutaer har svekket seg betydelig. Ifølge Andreassen tolker markedet Trumps tilbaketrekning på flere tolløkninger som et tegn på at han gir etter for press fra både finansmarkedene, næringslivet og egne partifeller.– Markedet tror ikke lenger at Trump vil gjennomføre en stupid handelskrig, sier Andreassen. Han viser til at Trump har moderert flere av sine tollforslag, som toll på biler og lettelser for selskaper som Apple, som raskt fikk unntak for å kunne fortsette produksjon i Kina. Dette har bidratt til å roe markedene, men Andreassen advarer: – Vi er ikke ute av stormen. Kommentarer fra Trump og hans administrasjon skaper fortsatt daglig usikkerhet om hvor forhandlingene bærer.Handelsforhandlinger i uklart farvannSamtalen i podkasten dykker også inn i de pågående handelsforhandlingene, som ifølge Andreassen er langt fra konvensjonelle. USA har delt land inn i tre grupper: "vennlige" land, "de som besvarte" og Kina som et spesialtilfelle. Men forhandlingene preges av manglende klarhet.Andreassen trekker frem et eksempel med en japansk delegasjon som reiste hjem uten å forstå hva USA egentlig ønsket, da amerikanerne ikke hadde konkrete analyser av hva som var galt med Japans handelspolitikk.– Normalt tar seriøse handelsforhandlinger år, men her håper man på enklere løsninger, som å kutte toll på så mange varer som mulig, sier Andreassen. Han understreker likevel at toll er en viktig inntektskilde for Trump, ment å erstatte andre skatter, noe som kompliserer forhandlingene. Amerikanske aksjemarkeder: Fortsatt høyt prisetTil tross for at markedene har stabilisert seg, advarer Andreassen om at det amerikanske aksjemarkedet er "svindyrt" i forhold til bedriftenes inntjening. Ifølge Wall Street Journal handles amerikanske aksjer til en pris/inntjeningsmultippel (P/E) på over 25, betydelig høyere enn det historiske gjennomsnittet på rundt 17. Dette reflekterer en fortsatt tro på at USA vil opprettholde eksepsjonell økonomisk vekst, noe Andreassen stiller seg noe skeptisk til.– Resten av verdens aksjemarkeder er normalt priset, men i USA er det basert på en optimisme som kan være vanskelig å forsvare, sier han. Han peker på at vekstanslagene for USA er nedjustert, delvis på grunn av usikkerhet knyttet til Trumps politikk, ifølge en rapport fra Financial Times (ft.com, 4. mai 2025).Kina: En økonomisk stormakt som ikke lar seg stoppeEt sentralt tema i podkasten er Kinas rolle i den globale økonomien. Andreassen understreker at Kina har blitt en økonomisk stormakt, drevet av en befolkning på 1,4 milliarder og økt produktivitet. Han mener USA sliter med å akseptere Kinas vekst, noe som fører til spenninger. Samtidig kritiserer han Kinas opptreden i Sør-Kina-havet og mot naboland, men understreker at en handelskrig rammer USA hardere enn Kina.– Kina har et overskudd i handelen som gjør dem mindre sårbare. Amerikanerne vil merke problemene først, som mangel på forbruksvarer eller høyere priser, sier Andreassen. Han viser til at Kinas eksport til USA bare utgjør en liten del av økonomien deres, og at Kina kan omstille seg raskt.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne podkasten diskuterer Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås hvordan Donald Trumps retur til Det hvite hus preger internasjonal politikk. Samtalen spenner fra tollkrig med Kina til Ukrainakonflikten, forholdet til Iran og Europas stilltiende aksept av Trumps linje.– Trump gikk høyt ut, men har allerede måttet trekke seg tilbake på flere fronter, sier Ness. – Opp som en løve, ned som en skinnfell.Lurås påpeker at Trump møter større motstand enn han kanskje forutså, og at retretten fra hard tollpolitikk og manglende fremgang i Ukraina kan gjøre at han nå står i en ventefase.– Vi vet ikke helt hva han gjør neste gang. Han har signalisert hard linje mot Kina, men det virker som han backer ned. Spørsmålet er hvordan det slår ut strategisk, sier Lurås.Europa nevnes som en region preget av stillhet og krisetegn – både politisk og økonomisk. Fra AFD i Tyskland og valginngrep i Romania, til solenergi-kaos i Spania.– USA og Kina kjemper om dominans. Vi må håpe at USA vinner, sier Lurås. – Alternativet er et regime vi vet altfor lite om, og som vi har dårlige erfaringer med.En innsiktsfull og ærlig samtale om usikre tider, stormaktsspill og realpolitikk.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens debattNESS kolliderer Fremskrittspartiets (Frp) energipolitiske talsmann Marius Nilsen og Miljøpartiet De Grønnes (MDG) nestleder Ingrid Liland. Frontene var steile, med fundamentale uenigheter om Norges rolle i klimakrisen, olje- og gassproduksjon, og veien mot et bærekraftig energisystem.Frp: MDGs politikk er urealistisk og kostbarMarius Nilsen gikk hardt ut mot MDGs klimapolitikk, som han mener er urealistisk og økonomisk skadelig. Han hevdet at MDGs krav om raske og omfattende utslippskutt i Norge vil ha minimal global effekt, samtidig som det svekker landets konkurransekraft og økonomi. Nilsen forsvarte Norges olje- og gassnæring som en bærebjelke for økonomien og en pålitelig energikilde for Europa. Han trakk frem at Frp ønsker fortsatt leting og produksjon, og at elektrifisering av sokkelen ofte er ineffektiv grønnvasking. «Vi må ha en realistisk politikk som sikrer energiforsyning og velstand, ikke drømmer som ødelegger industrien,» understreket han.MDG: Frp ignorerer klimakrisenIngrid Liland kontret med at Frp undervurderer klimakrisens alvor og Norges ansvar. Hun anklaget Frp for å gamble med fremtiden ved å satse på fortsatt fossilproduksjon, til tross for at Europa planlegger å kutte fossil energibruk med 90 % innen 2040. «Frp later som om klimamålene er umulige, men deres politikk gjør omstillingen vanskeligere ved å oversvømme markedet med billig fossil energi,» sa Liland. Hun pekte på at Norges olje- og gassdominans hemmer utviklingen av fornybar energi, og at Frps motstand mot utslippskutt er uansvarlig.Liland fremhevet MDGs plan for en gradvis utfasing av olje- og gassproduksjon frem mot 2040, med fokus på å ta de mest forurensende feltene først. Hun argumenterte for at dette vil frigjøre strøm til fastlandsindustrien og hindre naturødeleggelser fra nye kraftprosjekter. Uenighet om Europas energiframtidDebatten avslørte dype skillelinjer om Norges rolle i Europas energiomstilling. Nilsen advarte mot å gjøre Norge avhengig av et «dysfunksjonelt» europeisk energimarked med høye priser, mens Liland hyllet Europas evne til å kutte russisk gass og bygge ut fornybar energi. «Europa har vist at de kan omstille raskt. Norge må være en partner i det grønne skiftet, ikke en bremsekloss,» sa hun.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I en dagens episode av podkasten Ness er den anerkjente vaksineforskeren Birger Sørensen gjest. Sørensen, som har bakgrunn fra vaksineutvikling og farmasøytisk industri, hevder at viruset som forårsaket den globale pandemien med stor sannsynlighet ble skapt i et laboratorium.Han hevder dessuten at det var Omikron, den mer smittsomme, men mindre farlige, varianten trolig også kom fra et laboratorum. Dessuten hevder han at å ta mer enn to vaksiner mot Covid er skadelig. Og at det fra første stund var bløff og lureri fra forskere om virusets opphav.I Norge var det i 2020 først og fremst nettavisen Minerva som dekket Sørensens forskning.Her er noen hovedpunkter fra en mildt sagt oppsiktsvekkende samtale:• Covid-19: Menneskeskapt virusSørensen hevder at det er «stor sannsynlighetsovervekt» for at SARS-CoV-2, viruset bak Covid-19, ble utviklet i et laboratorium. Han peker på spesifikke egenskaper ved virusets spikproteiner, som han mener bærer signaturer av menneskelig manipulering. Ifølge forskeren er det spesifikke signaturer ved viruset som gjør det usannsynlig at slike endringer kunne oppstå naturlig gjennom evolusjon, og han viser til tidligere forskningssamarbeid mellom Kina og vestlige institusjoner, inkludert en sentral publikasjon fra desember 2015 som beskriver lignende virusmodifikasjoner.• Omikron: Også fra laboratorium?Sørensen går videre og antyder at Omikron-varianten, som var langt mer smittsom og vesentlig mindre dødelig, også kan ha sitt opphav i et laboratorium. Han spekulerer i at denne varianten muligens ble sluppet ut for å dempe pandemien, da den fungerte som en slags «naturlig vaksine» ved å utkonkurrere tidligere, mer dødelige varianter. Han understreker at Omikrons svært mange endringer (over 30 mutasjoner) kom samtidig og med nye og fordelaktige egenskaper som ikke nødvendigvis stemmer med forventede mutasjonsmønstre i naturen.• Vaksiner: Mer enn to doser skaderEn av Sørensens mest kontroversielle påstander er at vaksinering mot Covid-19 mer enn to ganger kan være skadelig. Han hevder at flere doser øker sannsynligheten for bivirkninger og svekker immunforsvaret, ikke bare mot Covid-19, men også mot andre infeksjoner, ved å skape en form for immunologisk toleranse. Dette står i sterk kontrast til de offentlige vaksineanbefalingene, som Sørensen kritiserer som feilaktige.• Desinformasjon og manglende etterforskningSørensen mener at dekningen av pandemien fra starten var preget av å fortelle den riktige «våtmarked» historien som eneste alternativ uten å hensynta forskningslitteraturen som viser at syntetiske coronavirus med forskjellige egenskaper kan lages, ref forskningsresultatene fra 2015. Han trekker frem en artikkel i Nature fra tidlig i pandemien, som han kaller «full av feil», og hevder også at sentrale tidsskrifter som Nature og Science avviste hans og en rekke ande forskeres analyser og kritikk for å ikke svekke «våtmarked» hypotesen.Likevel ble hans forskning til slutt publisert i Quarterly Review of Biophysics Discovery, noe som ga internasjonal oppmerksomhet.Bakgrunn og kontroversBirger Sørensens påstander om Covid-19s opprinnelse skapte allerede i 2020 debatt, da han og kolleger publiserte en artikkel som antydet at viruset var menneskeskapt. Dette ble dengang avvist av mange som konspirasjonsteori, men Sørensen hevder at nyere utviklinger, inkludert internasjonale etterretningsrapporter, har satt geopolitiske hensyn til side og nå åpent gir støtte til hans syn.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Yana Kotlyar-Gal avviste kontant anklagene om at Israel begår folkemord i Gaza, som har blitt fremmet av organisasjoner som Amnesty International og noen norske akademikere.Hun argumenterte for at bruken av begrepet "folkemord" er en manipulasjon av definisjonen, og pekte på at Israel ikke har intensjon om å utrydde en hel befolkning. "Vi startet ikke denne krigen. Vi har innført humanitære korridorer og evakuert folk for å minimere skade," sa hun. Hun utfordret Amnesty Internationals troverdighet ved å hevde at organisasjonen har betalt folk for å delta i anti-israelske demonstrasjoner, noe som svekker deres integritet.Videre understreket Kotlyar-Gal at krigen i Gaza er én av syv fronter Israel kjemper på, inkludert Hizbollah i Libanon, iranske styrker og Houthi-militsen i Jemen. Hun påpekte at 26 000 raketter og droner har blitt avfyrt mot Israel de siste 561 dagene, og at uten luftvernsystemet Iron Dome ville konsekvensene vært katastrofale.Likevel insisterte hun på at målet ikke er seier i Gaza, men å få tilbake de 59 gislene som fortsatt holdes av Hamas. "Seieren er når gislene er hjemme," sa hun.Kotlyar-Gal rettet også et kritisk blikk mot Hamas, som hun mener er hovedhindringen for fred. Hun viste til at selv presidenten for de palestinske selvstyremyndighetene, Mahmoud Abbas (Abu Mazen), har kalt Hamas "hundesønner" for deres rolle i krigen. Hun oppfordret til at halvparten av presset som rettes mot Israel, i stedet burde rettes mot Hamas for å frigi gislene og legge ned våpnene.Når det gjelder Norges rolle, uttrykte Kotlyar-Gal skuffelse over landets ensidige holdning. Hun bemerket at mens Sverige og Danmark kan kritisere Israel, men likevel opprettholde konstruktiv dialog, har Norge inntatt en mer konfronterende linje. Hun trakk frem Norges støtte til UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, som et eksempel. Mens Sverige har doblet støtten til andre FN-organisasjoner etter avsløringer om Hamas’ infiltrasjon i UNRWA, fortsetter Norge å se UNRWA som uunnværlig. Kotlyar-Gal stilte spørsmål ved hvorfor Norge, i motsetning til sine nordiske naboer, mangler vilje til å føre en balansert dialog med Israel.Hun berørte også antisemittisme i Norge, og uttrykte bekymring for den økende frykten blant norske jøder. Hun refererte til en artikkel i Vårt Land om jødiske barn som opplever utstøting i skolen, og kalte dette et problem for hele det norske samfunnet. "Når jødiske barn ikke kan føle seg trygge, er det et signal om at noe er fundamentalt galt," sa hun.Til slutt reflekterte Kotlyar-Gal over mulighetene for en tostatsløsning, som hun fortsatt ser som mulig, men kun med en palestinsk ledelse som prioriterer sitt folks velferd.See omnystudio.com/listener for privacy information.

PR- og kriserådgiver Jarle Aabø, en av Norges mest respekterte næringslivsjournalister gjennom tidene, er gjest i dagens utgave av Podkasten Ness. Han tar for seg LO-sjefen, TV2s journalistikk, og Ness gir Aabø en "Gjert-fik" på direkten.Aabø tar for seg en turbulent måned i norsk presse, preget av fallende lesertall, tillitstap og det han beskriver som en desperat jakt på klikk. Dagsavisen har mistet halvparten av leserne sine siden i fjor, Dagbladet er ned 16 %, og selv NRK har en nedgang på 9 %. "Dette er tall pressen selv ikke snakker om," påpeker Aabø, som mener mediene svikter i å dekke sin egen krise kritisk. Han peker på sosiale medier som TikTok og alternative stemmer som Wolfgang Wee som stjeler oppmerksomhet, samtidig som pressen roter seg bort i sensasjonelle vinklinger.Gjert-fiken: En ny oppdragelsesmetodeHøydepunktet i episoden kommer når Aabø introduserer "hjertfiken" – en humoristisk oppdatert versjon av den utdaterte ørefiken. Inspirert av foreldrerollen og et ønske om å unngå trusler, demonstrerer Aabø konseptet ved å la Ness "fike" til ham med et håndkle han selv har tatt med."Det er ingen psykisk belastning, bare en vennlig påminnelse om å legge seg!" ler Aabø, de foreslår spøkefullt at Gjert-fiken kan patenteres og brukes på alt fra barneoppdragelse til nudiststrender. Mediekritikk med broddSamtalen tar en alvorligere vending når trioen av saker – Gjert Ingebrigtsen-saken, Jørn Eggum-saken, og TV2 og Fredrik Solvangs rolle – dissekeres. Aabø er nådeløs i sin kritikk av TV2s dekning av den kanskje kommende LO-lederen Jørn Eggum, der intime detaljer om et forhold mellom Eggum og Merete Solberg ble brettet ut i offentligheten."Hvorfor skal TV2 fortelle oss om massasje og blowjobs? Dette har ingenting med sluttavtalen å gjøre," sier Aabø, og peker på brudd på Vær Varsom-plakaten ved å utnytte Solbergs manglende medieerfaring. Han mener pressen har mistet respekten for privatlivets fred og jaget sensasjon fremfor substans.Fredrik Solvang får også gjennomgå for sin opptreden i NRKs Dagsrevyen, der han antydet at flere yngre kvinner i Fellesforbundet kan ha tilbudt Eggum seksuelle tjenester. "Hvor har han det fra? Dette er en presse-skandale," raser Aabø, og påpeker at Solvang manglet dekning for påstandene sine. NRKs manglende kildekritikk og svake analyse av energikriser, som strømbruddet i Spania og Portugal, får også kritikk av Ness, han mener NRK, med sine milliarder i støtte, burde ha eksperter som graver dypere enn å gjengi Reuters’ overfladiske forklaringer.Nettavisens språkbruk under lupenPolitisk redaktør i Nettavisen, Erik Stephansen, får en verbal Gjert-fik for sin bruk av ordet "kjøter" i en kommentar om Støre, Stoltenberg og Trump. "Det er et ord du ikke bruker om mennesker," sier Aabø, som mener Stephansen suger vulgært språk fra sosiale medier inn i journalistikken. Ness trekker frem et eksempel fra Nettavisens dekning av ham selv. "Gode journalister retter feilene sine. Dårlige feier dem under teppet," understreker Ness.En lys fremtid for journalistikken?Til tross for den krasse kritikken, er tonen i podkasten optimistisk. Aabø og Ness ser muligheter for journalistikken i en tid med kunstig intelligens og nye plattformer. Aabø tror de beste journalistene vil skinne ved å bruke teknologi til å produsere dyptpløyende saker som fører til endring, som å avsette kjeltringer eller endre lover. "Journalistikk handler om å se der andre ikke ser og fortelle hva du så," sier han, og oppfordrer til en tilbakevenden til fagets kjerne: uavhengighet og kildekritikk.Ness avslutter med å love at Aabø returnerer om 14 dager for mer mediekritikk.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I går ble store deler av Spania og Portugal kastet ut i mørket da strømnettet kollapset. Ifølge NRK og NTB ble hendelsen tilskrevet ekstreme temperaturendringer eller mulige cyberangrep. Men i dagens ferske episode av podkasten NESS, med vert Ole Asbjørn Ness, kommer NTNU-professor Jonas Kristiansen Nøland med en krystallklar analyse: Strømsvikten skyldes i stor grad den høye andelen sol- og vindkraft i landenes energimiks.Systemet på randen av stupetNøland, professor ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU, beskriver situasjonen som et system "kjørt ut mot stupet." Han forklarer at Spania og Portugal, som har ledet an i Europas energiomstilling med 70-80 % sol- og vindkraft i nettet, har skapt en ustabil infrastruktur. "Sol og vind er usynkroniserte kilder som mangler den kinetiske energien – eller tregheten – som kjernekraft, vannkraft eller kullkraft gir," sier Nøland.Mangelen på "roterende masse" gjør nettet sårbart for forstyrrelser, som i går angivelig førte til et plutselig effekttap på 15 gigawatt i Spania på bare fem sekunder.I podkasten sammenligner Ness situasjonen med "en full mann som danser på kanten av et stup." En liten forstyrrelse – som en temperaturvariasjon eller teknisk feil – kan velte hele systemet. Nøland nikker: "Det illustrerer absurditeten i debatten. Hvis vi bare holder oss på kanten av stupet, går det bra – til det ikke gjør det."Spanske kilder og opposisjonskritikkIfølge spanske medier, inkludert den regjeringskritiske avisen ABC, har opposisjonspartiet Partido Popular (PP) krevd svar fra regjeringen om hvorfor strømnettet var så sårbart. PP-leder Alberto Núñez Feijóo uttalte: "Regjeringens ensidige satsing på fornybar energi har satt nasjonens stabilitet i fare. Vi trenger en balansert energimiks, ikke ideologisk symbolpolitikk." En rapport fra El País bekrefter at Spania i 2024 hadde 62 % av sin kraftproduksjon fra fornybare kilder, men manglet tilstrekkelige backup-systemer for å håndtere toppbelastninger.Internasjonale kilder som Financial Times peker på at Spania og Portugal har underinvestert i såkalte systemtjenester, som svinghjul eller reservekraft, som kan stabilisere nettet. En analyse fra Bloomberg understreker at landenes aggressive utfasing av kjernekraft og kull har redusert nettets "inertia," noe som øker risikoen for blackouts.Mediedekning under lupenNøland kritiserer mediedekningen, som raskt skylte på temperaturendringer eller hacking. "Å gi skylden til noe systemet burde tåle, er å snu problemet på hodet," sier han. Ness legger til: "Det virker som om media vil beskytte narrativet om fornybar energi som feilfri." Han peker på at tekniske tidsskrifter som Teknisk Ukeblad og Europower ofte unngår å diskutere sol- og vindkrafts rolle i ustabilitet.En kostbar lærdomNøland advarer om at Europa står overfor flere blackouts dersom sol- og vindkraft dominerer uten tilstrekkelige tiltak. "Du må betale for stabilitet – enten gjennom svinghjul, reservekraft eller en diversifisert energimiks," sier han. Han foreslår en "tallerkenmodell" der kjernekraft, vannkraft og gasskraft komplementerer fornybare kilder for å sikre forsyningssikkerhet. "Et hippisamfunn uten strøm kan være billig for produsentene, men kostnadene for samfunnet er enorme," understreker han, og viser til NVEs estimater om at verdiskapningen per kilowattime kan være 100 ganger høyere enn strømkostnaden.Mot en ny energiforståelseSamtalen avsluttes med en knusende dom over ensidig tro på fornybar energi. "Denne tankegangen er ferdig nå," sier Nøland. Han oppfordrer til bedre planlegging og investeringer i systemtjenester for å unngå fremtidige kriser. For Spania og Portugal – og resten av Europa – er blackouten en dyr vekker om behovet for et robust og balansert energisystem.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fremtidens arbeid og økonomi: Utopi eller dystopi? I dagens episode av podkasten til Ole Asbjørn Ness gjester Trond Andresen, pensjonert førsteamanuensis i kybernetikk ved NTNU, for å diskutere automatiseringens potensial og den norske kronekursen.Med sin bakgrunn i kybernetikk – vitenskapen om styring og tilbakemelding – tegner Andresen et optimistisk bilde av en fremtid der teknologi kan frigjøre oss fra rutinearbeid og skape et samfunn der arbeid blir lek. Samtidig utfordrer han økonomiske dogmer og foreslår tiltak for å styrke kronen.Automatiseringens løfte: Et kommunistisk paradis?Andresen hevder at automatisering, drevet av kunstig intelligens og maskinlæring, kan revolusjonere arbeidslivet. Han viser til hvordan teknologien allerede effektiviserer oppgaver som transkripsjon og artikkelskriving, og spår at selv komplekse jobber kan automatiseres. Dette kan føre til en verden der materielle behov dekkes av selvkjørende verdikjeder, mens mennesker fokuserer på meningsfulle oppgaver som omsorg, kultur og kreativitet.Han trekker paralleller til Marx og Engels’ visjon fra 1848 om et samfunn der folk bidrar etter evne og får etter behov. I Andresens utopi jobber vi kortere dager – kanskje fire dager i uken eller seks timer daglig – og skillet mellom arbeid og fritid viskes ut. «Arbeid kan bli så meningsfylt og gøy at folk jobber fordi de vil, ikke fordi de må,» sier han. Likevel advarer han mot en dystopi der automatisering skaper en liten elite og en masse «ubrukelige» mennesker, dersom vi ikke aktivt styrer utviklingen mot et rettferdig samfunn.Andresen understreker det kybernetiske prinsippet om selvoppfyllende profetier: Hvis vi diskuterer og fremmer en positiv fremtid, øker sjansen for å realisere den. Han kritiserer medienes pessimisme og manglende debatt om langsiktige muligheter, og oppfordrer til en samfunnsdialog om hvordan teknologien kan brukes til alles beste.Kronekursen: Norge som økonomisk gorillaSamtalen tar også for seg den norske kronens svake utvikling. Siden 2022 har kronen falt fra 9,43 til 11,95 mot euroen, en svekkelse Andresen mener er unødvendig. Med Norges enorme utenlandsformue på nesten 20.000 milliarder kroner – rundt 3,5 millioner per innbygger – har landet økonomiske muskler til å styre valutakursen, hevder han. «Norge er en finansiell gorilla. Ingen spekulanter kan utfordre oss,» sier Andresen.Han foreslår at Norges Bank aktivt kjøper kroner for å stabilisere kursen på for eksempel 10 kroner per euro, og at olje- og gasseksport kreves betalt i kroner. Dette ville skape internasjonal etterspørsel etter valutaen. Andresen kritiserer økonomer og sentralbanken for passivitet, og mener de behandler kronekursen som været – noe man observerer, ikke styrer. Han trekker frem John Maynard Keynes’ ideer fra 1944 om valutakurser basert på handelsbalanse, og foreslår at Norges eksportoverskudd gir rom for en sterkere krone uten å skade økonomien.En utfordring til etablerte sannheterAndresens kybernetiske perspektiv møter motstand i økonomimiljøet, som han sammenligner med en «katolsk kirke» med dogmer som begrenser nytenkning. Han mener samfunnsøkonomi mangler vitenskapelig rigor, da faget preges av skoler som ikke testes gjennom eksperimenter. Likevel ser han muligheter for at teknologi og økonomi kan samspille for å skape en bedre fremtid, dersom vi tør å tenke nytt.Podkasten avslører en forsker som kombinerer teknologisk optimisme med økonomisk kritikk. Andresens visjon om et automatisert samfunn der arbeid blir lek, og hans konkrete forslag for å styrke kronen, utfordrer både politikere og økonomer til å ta kontroll over fremtiden. Spørsmålet er om vi vil gripe mulighetene – eller la dystopien vinne. Han og Ness har politisk stått på forskjellige planeter, ikke minst i Palestina-konflikten, men klarer likevel å ha en svært fruktbar samtale.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens episode av podkasten Ness retter fondsforvalter og tidligere Statoil-ansatt Trond Omdal skarp kritikk mot Equinors fornybarsatsing generelt, og især det kostbare havvindprosjektet Empire Wind. I samtale med Ole Asbjørn Ness hevder Omdal at Equinors fornybarvirksomhet ødelegger verdier i størrelsesorden 200–400 milliarder kroner, tilsvarende 20–30 % av statsbudsjettet.Han foreslår at Equinor enten bør skille ut fornybarvirksomheten i et eget selskap eller kutte den helt for å øke selskapets verdi med opptil 30 %.Omdal peker på Empire Wind, et havvindprosjekt utenfor New York, som et symbol på Equinors mislykkede fornybarstrategi. Prosjektet, som har blitt ytterligere komplisert etter at tidligere president Donald Trump stanset det i påsken, beskrives som ekstremt ulønnsomt.Ifølge Omdal krever Empire Wind en strømpris på tre kroner per kilowattime for å gå i null, syv ganger høyere enn den norske regjeringens mål om 40 øre per kilowattime. Til sammenligning trekker han frem vannkraftprosjekter, som Lyse og Hydros planlagte kraftverk i Røldal, som produserer 600 megawatt til 7 milliarder kroner, mot Empire Winds 800 megawatt til over 70 milliarder kroner – med lavere utnyttelsesgrad.– Dette er et bevis på at Equinors administrasjon kjøper seg politisk avlat, sier Omdal, og antyder at satsingen er drevet av press fra politikere og den norske staten som største eier. Det antydes at Equinors ledelse, under press fra næringsminister Cecilie Myrseth og statens eierskap, prioriterer grønn image over lønnsomhet.Omdal trekker frem Equinors kapitalmarkedsdag i fjor, hvor selskapet presenterte planer om å investere 500 milliarder kroner i fornybar energi frem mot 2030, med en forventet avkastning på kun 4 %. Dette står i sterk kontrast til olje- og gassvirksomheten, som kan gi opptil 30 % avkastning. Markedets respons var negativ, og Omdal mener at aksjen har blitt straffet for denne strategien. Han påpeker at fornybarselskaper som Ørsted har falt 70–80 % i verdi, mens oljeselskaper som BP og Shell har trukket seg tilbake fra lignende ambisjoner.– Equinor får ingen anerkjennelse i markedet for å satse på fornybart. Tvert imot prises selskapet lavere enn konkurrenter som fokuserer på olje, gass eller karbonfangst, sier Omdal. Omdal reflekterer over Equinors historie, fra suksessen på norsk sokkel til kostbare feiltrinn internasjonalt. Han kritiserer selskapets tidligere ekspansjon i Nord-Amerika under Helge Lund, som førte til tap på hundrevis av milliarder kroner gjennom dyre oppkjøp og dårlig drift. Fornybarsatsingen sees som en fortsettelse av denne trenden, der penger tjent på norsk olje og gass sløses bort på ulønnsomme prosjekter.– Alternativkostnaden er enorm. Vi snakker om tap som nærmer seg et halvt statsbudsjett, sier Omdal, og stiller spørsmål ved hvorfor ingen stilles til ansvar for disse beslutningene.Omdal mener Equinor bør revurdere sin fornybarstrategi fundamentalt. Han roser selskapet for å ha redusert ambisjonene i februar, fra 500 milliarder til 30 milliarder kroner i årlige investeringer, men mener dette fortsatt er for mye. Hans foretrukne løsning er å skille ut fornybarvirksomheten i et eget selskap, slik at Equinors kjernevirksomhet – olje og gass – kan prises høyere i markedet. Alternativt foreslår han å kjøpe seg inn i etablerte fornybarselskaper som Ørsted, som nå er betydelig billigere.– Empire Wind kan alene gi tap på 50 milliarder kroner. Equinor må ta grep før det blir verre, advarer Omdal. Han håper at eksterne faktorer, som Trumps politikk, kan tvinge selskapet til å revurdere prosjekter som dette.Omdal plasserer Equinors utfordringer i en bredere kontekst om energitransisjonen. Han påpeker at fornybar energi globalt ikke har klart å erstatte fossile brensler, som fortsatt utgjør 80 % av verdens energiforbruk – samme nivå som for 20 år siden. Han mener oljeselskaper som Equinor er dårlig rustet til å konkurrere i fornybarmarkedet, der marginene er lavere og kulturen annerledes.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne ferske podkasten møtes Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness til en dyptgående diskusjon om Ukraina-krigen, USAs skiftende rolle under Donald Trump, og Europas evne til å møte en ny sikkerhetspolitisk virkelighet.– En stedfortrederkrig der USA er partHelge Lurås slår tidlig fast at det er en illusjon å tro at USA er en nøytral aktør i konflikten.– USA er ikke en nøytral forhandlingspart. De er en del av krigen på ukrainsk side, har vært det hele tiden, sier han, og beskriver krigen som en klassisk stedfortrederkonflikt: Ukraina stiller soldatene, Vesten leverer våpnene.Han mener Trumps utspill nå viser at USA er i ferd med å gi opp.– Trump har lagt frem en slags de facto kapitulering. Det er ikke nødvendigvis det han ønsker, men det han signaliserer er at USA ikke lenger ser seg tjent med å fortsette. Og da legger man på bordet hva man selv er villig til å akseptere.Ifølge Lurås er de amerikanske betingelsene for en mulig fred tett på russiske krav:– Realistisk sett ville det ikke vært mulig å få Russland til å gå med på noe mindre.Ness: – Trumps strategi viser desperasjonOle Asbjørn Ness reagerer skarpt på Lurås’ fremstilling, særlig av Trump.– Jeg syns Trump fremstår som en dårlig forhandler. Han viser desperasjon, og det er en forhandlingstaktikk som bare svekker USAs posisjon, sier han.Han mener videre at Lurås bommer i sin vurdering av hva som er eksistensielt.– Dette er først og fremst en eksistensiell krig for Ukraina. For Russland handler det om Putins regime, ikke statens eksistens. Ukraina kjemper for å overleve som nasjon.Ness fremhever at Europa ikke har råd til å tape:– Vi kan ikke bare gi etter og la Russland vinne. Selv om USA skulle trekke seg ut, så vil ikke Europa gjøre det samme. Vi må ruste opp og ta ansvaret.Ulike virkelighetsoppfatningerSamtalen belyser to helt forskjellige syn på krigens dynamikk. Lurås argumenterer for at Russland har overtaket på bakken og at Vesten må ta innover seg realitetene.– Hver runde Ukraina fortsetter krigen, gjør situasjonen verre for dem. De får dårligere vilkår for hver gang. Dette har Lavrov selv sagt: «Hver gang kommer dere dårligere ut.»Ness er ikke enig:– Jeg skjønner ikke hvorfor du mener at 450 millioner europeere og 50 millioner ukrainere ikke skal kunne stå imot 140 millioner russere.Lurås svarer:– Det er ikke bare antall mennesker og økonomisk kapasitet som teller. Det handler om tid, industriell kapasitet og vilje. Og Russland har fortsatt et fortrinn på flere av disse områdene.– Ukraina må kanskje gjøre som FinlandLurås trekker også historiske paralleller til Finland etter andre verdenskrig:– Finland overlevde som stat ved å gi fra seg store deler av sin utenrikspolitiske suverenitet. Noen mener Ukraina nå står overfor et lignende valg. Det er brutalt, men kanskje realistisk.Han mener det er feil å tro at Ukraina kan vinne tilbake territorium:– Realiteten er at Krim aldri kommer tilbake. Og de områdene Russland kontrollerer nå, vil de ikke gi fra seg uten videre.– En glemt krig?Lurås ser også konturene av en svekket vestlig støtte, særlig hvis USA velger å normalisere forholdet til Russland:– Om USA går videre alene og hever sanksjonene, blir det Europa som står igjen med hele regningen – bokstavelig talt. Og da er det fare for at Ukraina blir en glemt krig.Han spår også et skifte i oppmerksomheten:– En global økonomisk nedtur vil flytte fokuset. Da vil Ukraina havne lenger ned på dagsordenen – også i Europa.Ness: – Europa vil ikke gi segOle Asbjørn Ness avslutter med å advare mot å undervurdere europeisk motstandskraft:– Jeg tror du tar feil. Jeg tror europeiske hovedsteder som Berlin, Paris og Warszawa ikke vil akseptere et russisk overtak. Europa vil stille opp.Han reagerer også sterkt på det han ser som Trumps uansvarlighet:– Hele forestillingen om at det er Ukraina som må gi seg, er absurd. Dette er en russisk okkupasjonskrig med grusomme overgrep. Ukrainere vet hva det betyr å leve under russisk styre.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens utgave av podkasten Ness møtes Høyres Bård Ludvig Thorheim og Rødts Sophie Marhaug til en 50-minutters duell, styrt av sjakklokke, for å avgjøre hvilket parti som har den beste energipolitikken.Debatten, som tok for seg kraftproduksjon, prisregulering og olje- og gasspolitikk, viste tydelige ideologiske skillelinjer mellom de to partiene, men også et felles mål: å sikre Norges posisjon som energinasjon.Omtrent det eneste de to partiene var enige om var at de var for kjernekraft, ellers hersket uenigheten i dette partiet av retorisk sjakk.Thorheim innledet med Høyres visjon om å maksimere energiproduksjonen fra alle kilder – vannkraft, vindkraft, solkraft og fortsatt olje- og gassutvinning.Han argumenterte for at et kraftoverskudd er avgjørende for å opprettholde lave strømpriser og tiltrekke industri, noe som igjen styrker økonomien og muliggjør lave skatter og et sterkt forsvar.Høyre ønsker å beholde markedets prissignaler for å sikre effektiv kraftfordeling, og Thorheim advarte mot subsidier som kan føre til ineffektivitet og høyere kostnader for forbrukerne. Han uttrykte også bekymring for at norsk gassproduksjon kan stupe etter 2030, noe som vil ramme både Europa og Norges strømpriser, ettersom gassprisene påvirker kraftmarkedet.Marhaug, på sin side, fremhevet Rødts ønske om økt politisk kontroll og demokratisk styring av kraftressursene, inspirert av historiske grep som konsesjonslovene på 1900-tallet.Hun kritiserte Norges tilknytning til det europeiske kraftmarkedet, som hun mener har ført til at norske strømpriser styres av europeiske gasspriser i stedet for kostnadene ved vannkraftproduksjon.Rødt ønsker en makspris på kraft for å sikre billig strøm til husholdninger og næringsliv, samt strengere regulering av utenlandskabler for å prioritere forsyningssikkerhet. Marhaug advarte mot miljøskadelig kraftutbygging, som vindkraft, som hun mener ødelegger natur uten å løse prisproblemet.Et sentralt stridspunkt var datasenterindustrien.Thorheim forsvarte behovet for datasentre for å sikre nasjonal datahåndtering, men var enig med Marhaug i at kryptomining bør forbys. Marhaug gikk lenger og krevde strengere regulering av store kraftkrevende aktører som Google og Microsoft, som hun mener truer konkurransefortrinnet til tradisjonell industri. Hun foreslo at kraftkrevende prosjekter over 25 megawatt bør behandles av Stortinget for å sikre samfunnsnytte.Debatten berørte også strømstøtteordninger. Thorheim presenterte Høyres løsning, der staten tilbakefører overskudd fra høye strømpriser til forbrukerne uten å gripe inn i markedets prissignaler. Marhaug mente dette kun er en midlertidig lapp på et dysfunksjonelt system og etterlyste regulering av kraftprodusentenes profitt for å sikre lavere priser.Thorheim oppsummerte Høyres politikk som en satsing på mer energi fra alle kilder for å styrke økonomien, mens Marhaug understreket Rødts fokus på politisk kontroll for å gjenvinne Norges konkurransefortrinn med billig, fornybar vannkraft.Hvem som vant? Det overlates til lytterne å avgjøre, men debatten viste at energipolitikk forblir et komplekst og avgjørende tema for Norges fremtid.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ikke siden den store depresjonen har amerikanske aksjemarkeder hatt en verre april. Vi har tatt en prat med sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i dagens utgave av podkasten Ness for å høre hva han tror om fremtiden etter påsken.Hint: Han er mer optimistisk enn vi trodd. Samtalen kaster lys over bekymringer knyttet til Donald Trumps økonomiske politikk, verdien av amerikanske aksjer og betydningen av en uavhengig sentralbank. Andreassen pekte også på at Europa kan stå sterkere enn mange frykter i dagens kaotiske globale økonomi.Hvorfor en uavhengig sentralbank?Andreassen trakk frem Trumps økonomiske tiltak, særlig hans tollpolitikk og angrep på den amerikanske sentralbanken som dypt problematiske. Han omtalte Trumps "Liberation Day"-pakke, lansert tidlig i april, som "meningsløs" og dårlig planlagt, med tollsatser som ble bestemt kun timer før offentliggjøring.Wall Street Journal (WSJ) understreket i en lederartikkel 18. april at Trumps angrep på sentralbanksjef Jerome Powell undergraver tilliten til amerikanske institusjoner, mens The Economist advarte om at tollpolitikken risikerer å skade amerikanske forbrukere og bedrifter mest.Amerikanske aksjer fortsatt høyt prisetAndreassen påpekte at amerikanske aksjer, til tross for fallet, fortsatt er høyt priset. Med en pris-inntjeningsratio (P/E) på rundt 20 basert på forventet inntjening de neste 12 månedene, og over 30 når man ser på inntjening de siste ti årene, er amerikanske aksjer betydelig dyrere enn i resten av verden, hvor P/E ligger rundt 16.Europa: Et lys i tunnelen?Mens USA sliter med usikkerhet, ser Andreassen tegn til bedring i Europa. Han fremhevet at europeiske renter har falt med 20-25 basispunkter, i motsetning til USAs økning, og at Europa har tatt grep i møte med globale utfordringer. "Europa skapes i kriser," siterte han Jean Monnet. Andreassen mener at Europas økonomi, med sterk sysselsetting og produktivitet, ikke er så svak som mange tror, og at eksporten til USA er begrenset, noe som begrenser sårbarheten.Hvorfor en uavhengig sentralbank er avgjørendeEt sentralt tema i samtalen var viktigheten av en uavhengig sentralbank. Andreassen forklarte at uavhengige sentralbanker, som Federal Reserve, er essensielle for å ta upopulære, men nødvendige beslutninger, som å heve rentene for å dempe inflasjon. "Politikere som skal gjenvelges, setter ofte rentene for lavt, noe som fører til høyere inflasjon og ustabile forventninger," sa han. Sentralbankuavhengighet korrelerer med lavere og mer stabil inflasjon over tid.Andreassen advarte mot Trumps gjentatte angrep på sentralbanksjef Powell, som han kalte "utenfor noe vi har sett tidligere" i amerikansk sammenheng. Han sammenlignet dette med autoritære ledere som Tyrkias Erdogan, som har svekket sentralbankens uavhengighet med katastrofale følger for økonomien.Norge i en usikker verdenFor Norges del understreket Andreassen at landets økonomi er tett knyttet til globale konjunkturer, men at eksport til USA er liten i makroperspektiv. En global nedgang, drevet av usikkerhet rundt Trumps politikk, vil likevel merkes, særlig hvis bedrifter og husholdninger blir forsiktige. Likevel uttrykte han optimisme: "Det pleier å gå bra." Han oppfordret til å bruke anledningen til å redusere unødvendige tollbarrierer globalt, noe som kan gagne både Norge og Europa.KonklusjonHarald Magnus Andreassens analyse i Ness-podkasten tegner et bilde av en verden preget av usikkerhet, der Trumps økonomiske politikk fremstår som selvdestruktiv og amerikanske aksjer fortsatt er høyt priset. Europa, derimot, viser tegn til motstandskraft, mens en uavhengig sentralbank fremheves som en bærebjelke for økonomisk stabilitet. Som Andreassen oppsummerte: "Dette er ikke det vi stemte på."See omnystudio.com/listener for privacy information.

I en rykende fersk episode av podkasten Ness, gjestet forfatter og teolog Kim Larsen, en av Norges mest profilerte katolikker, for å reflektere over pave Frans’ liv og arv. Larsen, som nylig har markert seg som bestselgerforfatter med boken Det sanne, det gode og det skjønne, delte sine tanker om pavens betydning for kirken og verden.«Det var en veldig trist nyhet å få at pave Frans var død. Jeg likte veldig godt denne paven. Han fokuserte på enkelhet og fattigdom og hadde en veldig sans for de fattige,» sa Larsen. Han beskrev paven som en pastoral leder som levde troen i praksis, inspirert av Frans av Assisi. «Han tok buss som erkebiskop i Buenos Aires, lagde sin egen mat og bodde i en liten leilighet. Han viste at kjærligheten må vise seg i handling.»Larsen fremhevet pave Frans’ bilde av «kirken som et feltsykehus etter et slag», en metafor for å møte mennesker i deres lidelser uten å stille moralske krav først. «Han minner meg om den barmhjertige samaritan. Han spør ikke om moralen er på plass, han tar mennesket til herberget – kirken,» sa han. Dette pastoralorienterte fokuset, kombinert med symbolhandlinger som å vaske føttene til fanger, ga pave Frans en enorm appell, også blant ikke-troende.Pave Frans er død: En folkets pave etterlater seg et sterkt arvPave Frans, den første latinamerikanske og jesuittiske paven, ble valgt i 2013 og var kjent for sin ydmyke livsstil og sitt fokus på de fattige og marginaliserte. Han bodde i et enkelt gjestehus i stedet for de tradisjonelle pavelige leilighetene og foretrakk småbiler som Fiat fremfor luksusbiler. Hans vektlegging av miljøvern, fattigdomsbekjempelse og en mer inkluderende kirke gjorde ham til en global moralsk autoritet, selv blant ikke-katolikker.En pave som forente og splittetPave Frans’ pontifikat var ikke uten kontroverser. Ifølge The Spectator ble han møtt med kritikk fra konservative katolikker for sin tilnærming til spørsmål som skilsmisse, homofili og prestenes sølibat, selv om han aldri endret kirkens dogmer. Larsen påpekte at pave Frans ofte ble misforstått: «Dogmatisk var han en tradisjonell katolikk, men hans radikalitet lå i hvordan troen skulle leves i praksis.» Hans encyklika Laudato Si’ om miljø og sosial rettferdighet ble trukket frem som et eksempel på hvordan han bygget på kirkens tradisjon for å adressere moderne utfordringer.I podkasten reflekterte Larsen også over pave Frans’ kontrast til forgjengeren, pave Benedikt XVI, som var en intellektuell kraft med stor teologisk dybde. «Benedikt skrev bøker som Jesus fra Nasaret, som ga katolikker en dyp forståelse av Jesus. Frans var mer pastoral, han skjønte symbolenes kraft i vår tid,» sa Larsen.Hva nå for den katolske kirken?Med pave Frans’ bortgang vender oppmerksomheten mot konklavet, hvor kardinaler under 80 år vil samles i Det sixtinske kapell for å velge hans etterfølger. Larsen forklarte ritualet: «De stemmer i hemmelighet til en kandidat får to tredjedels flertall. Svart røyk betyr ingen pave, hvit røyk betyr vi har en ny pave – Habemus Papam!» Han spekulerte i muligheten for en pave fra Afrika, men understreket at kulturelle spenninger i kirken, særlig mellom progressive og konservative strømninger, vil prege valget.Et varig ettermælePave Frans’ budskap om å «ikke glem de fattige» vil leve videre, ifølge Larsen. Hans evne til å kombinere tradisjonell katolsk tro med en praktisk, barmhjertig tilnærming har satt dype spor. Som Norges statsminister Jonas Gahr Støre uttalte: «Pave Frans var en klar stemme for sosial rettferdighet og menneskelig verdighet, og bygget broer i en verden preget av splittelse.»Mens kardinalene forbereder seg på konklavet, bærer verden med seg minnet om en pave som, i Larsens ord, «viste at kjærligheten må vise seg i handling». Den katolske kirken står nå ved et veiskille, men pave Frans’ arv vil fortsette å inspirere troende og ikke-troende i årene som kommer.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen om det børskrakket som venter ved konflikt med Kina, og om hvordan kinesisk økonomi har enorme utfordringer. I dagens episode av podkasten Ness diskuterer sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Kinas økonomiske svekkelse og den økende spenningen rundt Taiwan. Andreassen advarer om at Kina, under press fra demografiske og økonomiske utfordringer, kan nærme seg en konflikt med Taiwan innen 2027–2029.Andreassen peker på Kinas fallende økonomiske vekst, som ifølge IMF har sunket fra 10 % årlig til 5 %. Eiendomskrisen, med kollapsen av selskaper som Evergrande, og en ungdomsarbeidsledighet på over 20 %, svekker økonomien. Financial Times rapporterer at Kinas eksport til USA falt 13 % i 2023, dette vil bli forsterket av Trumps tollmurer. Andreassen knytter dette til Kinas merkantilistiske politikk – eksporter mest mulig – som har skapt overinvesteringer og sårbarhet for globale handelssjokk.Taiwan står sentralt i samtalen som et geopolitisk brennpunkt. Øya produserer 60 % av verdens halvledere gjennom TSMC, en ressurs Kina ønsker kontroll over. Andreassen mener president Xi Jinping, nå 71, ser gjenforening som en prioritet, drevet av ideologi og tidspress fra Kinas krympende arbeidsstyrke. Kinas autoritære dreining under Xi, med økt overvåking og undertrykkelse, skremmer investorer og svekker økonomien ytterligere.Andreassen advarer om at en konflikt kan utløse et globalt børsfall og forstyrre maritime handelsruter. Han trekker historiske paralleller til opptakten til andre verdenskrig, og oppfordrer til diplomatisk klokskap for å unngå eskalering.For Europa og Norge understreker Andreassen behovet for å forberede seg på ekstreme scenarioer, inkludert styrking av NATO. Han ser Europa som en potensiell trygg havn for investorer hvis konflikten eskalerer. Likevel uttrykker han håp om at diplomatiet kan forhindre krig, selv om han anslår en økende risiko for konflikt før 2030.Episoden er en kraftfull påminnelse om Kinas komplekse utfordringer og deres globale konsekvenser. Andreassens analyse, støttet av økonomiske data og geopolitiske innsikter, gjør denne podkasten til et must for alle som ønsker å forstå den nye verdensordenen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I en uvanlig åpenhjertig opptreden i podkasten Ness påskeaften forteller Trygve Slagsvold Vedum at han skjønte at Jens ville bli finansminister da Jonas kalte ham Jens, og han går langt i å forsvare Trumps tollpolitikk. Hans overraskende positive kommentarer om Donald Trump vil stjele overskriftene.Senterpartiets leder fremhever Trumps evne til å nå ut til den amerikanske arbeiderklassen, en analyse som kaster lys over hans egen politiske filosofi og Norges rolle i en globalisert verden.I en tid der amerikansk politikk polariserer, velger Vedum å trekke frem noe positivt ved USAs president: hans evne til å gi stemme til de som føler seg oversett. «Jeg tror at han treffer veldig mange folk som har mistet håpet,» sier Vedum om Trump. Han peker på hvordan Trump appellerer til lavere arbeiderklasser som har opplevd økonomisk stagnasjon i flere tiår. «Han treffer veldig mye av den lavere, lavere arbeidetklassen i USA,» legger han til, og understreker at dette er en gruppe som har blitt sviktet av det etablerte politiske systemet, inkludert demokratene.Vedums analyse er basert på observasjoner fra en reise til USA høsten 2024, der han som finansminister møtte vanlige folk – fra konduktører til kioskansatte. «Alle støttet Trump,» forteller han, og forsøke r å forstå de underliggende årsakene til Trumps popularitet.En ærlig og nær VedumPodkasten gir et sjeldent innblikk i Vedums personlighet. Han snakker fritt om alt fra kaninavliving til nasjonalromantikk. Når han diskuterer Senterpartiets exit fra regjeringen i 2023, er han krystallklar: «Det handler om at vi satt noen grenser.» Han understreker at partiets motstand mot å gi mer makt til EU, særlig innen energipolitikk, var en prinsippsak som sto over regjeringsdeltakelse.Vedums deler anekdoter fra privatlivet, som da han avlivet to kaniner på lovlig vis, men ble rapportert på Facebook av naboer. «Det var helt etter boka,» insisterer han, og latteren som følger avslører en selvironi som gjør ham relaterbar.Kritikk av globalisering og teknologigiganterVedum bruker også podkasten til å rette søkelyset mot økonomiske ulikheter skapt av globalisering og teknologiselskaper. Han trekker paralleller til 1800-tallets jernbaneutbygging i USA, der noen få ble rike mens mange ble fattigere. «De som eier de her plattformene, de eier egentlig hele verdens torg,» sier han om selskaper som Facebook og Google, og kritiserer hvordan de tjener på brukernes data uten å dele verdiene rettferdig. Denne kritikken knyttes til hans refleksjoner om Trump. Vedum ser Trumps tollpolitikk som et svar på problemene skapt av et «fullstendig frihandelssystem» som har etterlatt store befolkningsgrupper i USA uten økonomisk fremgang. «Vi må også være bekymret for den der fullstendig frihandelsystemen som har vært i USA,» sier han, og peker på hvordan dette har skapt en «working poor»-klasse som jobber hardt uten å komme videre.Regjeringsexit og nasjonal suverenitetSamtidig avslører han overraskelsen over Jens Stoltenbergs inntreden som finansminister etter bruddet.Og han fikk vite det da Jonas Gahr Støre ved en feiltagelse kalte ham for Jens. «Jeg ble ganske overrasket da,» innrømmer han.Vedum advarer mot en økende «juriststat» der jurister og byråkrater får for mye makt, og tar til orde for mer politisk styring og folkelig innflytelse. Han kritiserer også EUs standardisering, som han mener gjør livet dyrere og mer byråkratisk for vanlige folk, og trekker frem vann- og avløpsdirektivet som et eksempel på unødvendig regulering.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Melkøya bør kjøre på gass til kjernekraftverket kommer. Det blir bygd null vindkraft, og det er vindkraftens skyld. Alle fornuftige mennesker forstår at systemkostnadene blir enorme med vindkraft, og det gir DYR strøm. Klimatiltakene kan koste 20 prosent av BNP, og hver femte arbeidstaker må jobbe med klimatiltak. Jonny (Atomjonny) Hesthammer i Norsk Kjernekraft synger ut om norsk energi og klimapolitikk fra sin påskeferie i Spania.I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness deler Jonny Hesthammer (Atomjonny), gründer og leder av Norsk Kjernekraft AS, sin optimisme for kjernekraftens rolle i Norges energipolitikk etter partienes landsmøter. Samtidig uttryker han frustrasjon over treghet som forsinker løsninger på landets økende kraftunderskudd.Arbeiderpartiet vedtok å utrede kjernekraftproduksjon, med fokus på konkrete lokasjoner. Høyre støtter private aktører som , som planlegger utbygging uten subsidier. Fremskrittspartiet (Frp) foreslår å integrere kjernekraft, opprette en kjernekraftmyndighet og satse på små modulære reaktorer (SMR) og thorium. Venstre overrasket med et vedtak om å fornye regelverket for kommersiell drift, mens KrF og Rødt også er meget positive, sistnevnte med krav om statlig eierskap. Senterpartiet vil styrke kjernekraftkompetansen, mens SV sa nei.Kraftunderskudd og treghetHesthammer uttrykte frustrasjon over at debatten om kjernekraft forsinker kraftproduksjon, og avviste dette som tøv.– Det er bygget null vindkraft de siste årene, og det er vindkraftens egen skyld.Norge står overfor et økende kraftunderskudd grunnet elektrifisering og befolkningsvekst. Vindkraft møter areal- og kostnadsbegrensninger, mens kjernekraft kan levere stabil, arealeffektiv energi. Han kritiserte kortsiktige løsninger som væravhengig kraft, som øker systemkostnader og svekker Norges konkurransefortrinn med lave strømpriser. Disse kostnadene, som batterier og utenlandskabler, vil belaste innbyggerne.Klimamelding og kostnaderDen nye klimameldingen, som setter mål om 70–75 % kutt i utslipp innen 2030, ble kritisert for urealistiske kostnadsanslag på 2–4 milliarder kroner årlig. Hesthammer og Ness mener kostnadene kan nærme seg en femtedel av BNP årlig, da Norge allerede har 50 % ren energi, noe som gjør ytterligere kutt svært dyre.Kjernekraft som fremtidsløsningHesthammer argumenterte for at kjernekraft sikrer økonomisk vekst og velferd for fremtidige generasjoner. Sverige og Finland, med kjernekraft, unngår Norges arealbegrensninger, og SMR-er kan levere stabil energi, som på Melkøya, til konkurransedyktige kostnader (ca. 15 milliarder for 300 MW). Dette kan spare natur og støtte industri som datacentre.En Ny EnergidebattHesthammer og verten etterlyste en mer langsiktig energidebatt, fri for ideologi. Kjernekraft kan kombinere miljøhensyn og økonomi, og med økende politisk støtte og klare rammeverk er Norge på vei – hvis beslutningene kommer raskt nok.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I en dagens episode av podkasten Ness advarer professor Øystein Tunsjø fra Forsvarets Høyskole om en ny æra preget av supermaktsrivalisering mellom USA og Kina. Han mener Kina sannsynligvis vil forsøke å innlemme Taiwan før 2032. Dette er tråd med president Xi Jinpings tidsfrist, og at dette kan utløse en konvensjonell konflikt i Øst-Asia. Tunsjø understreker at denne rivaliseringen skiller seg markant fra den kalde krigen, og at Norge må forholde seg til en ny geopolitisk normal.Tunsjø peker på at Kinas økonomiske, militære og teknologiske fremgang har gjort landet til en reell utfordrer til USA, noe som markerer en ny epoke. I motsetning til den kalde krigens ideologiske kamp mellom USA og Sovjetunionen, er dagens rivalisering mindre preget av proxykriger og ideologisk ekspansjon.I stedet er Øst-Asia, spesielt Taiwan og Sør-Kina-havet, blitt det geopolitiske episenteret. «Under den kalde krigen møttes USA og Sovjetunionen i Europa, men nå møtes USA og Kina til havs. Dette gjør situasjonen mer ustabil,» sier Tunsjø.Han fremhever at Kinas fokus på regionale ambisjoner, som å gjenvinne Taiwan, driver spenningen. Xi Jinping, som sannsynligvis vil søke en ny periode i 2027, ønsker å gå inn i historien som lederen som gjenforente Kina. Samtidig står Kina overfor demografiske utfordringer og en mulig handelskrig med USA, noe som kan redusere de økonomiske konsekvensene av en konflikt.Tunsjø advarer om at Kinas økende militære kapasitet, særlig i marinen, gradvis tipper maktbalansen i deres favør. «Kina bygger verdens største marine, og om få år kan de føle seg trygge på å vinne en krig over Taiwan,» sier han.I motsetning til den kalde krigens atomtrussel, mener Tunsjø at risikoen for en konvensjonell konflikt er høyere i dag, spesielt i Taiwanstredet. Han påpeker at USA står overfor en strategisk utfordring: å forsvare Taiwan nær Kinas kyst er kostbart, og en mulig tilbaketrekning kan svekke troverdigheten overfor allierte som Japan og Sør-Korea. Han trekker også paralleller til USAs historiske tilbaketrekninger i Asia, som i Vietnam, og stiller spørsmål ved om president Donald Trump vil prioritere Taiwan eller lene seg mot isolasjonisme.For Norge innebærer denne nye æra en nødvendig tilpasning. Som NATO-medlem og nabo til Russland, som har et strategisk partnerskap med Kina, må Norge navigere i et komplekst sikkerhetslandskap. Tunsjø understreker at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, ettersom USA i økende grad fokuserer på Øst-Asia.«Dette er den nye normalen. Norge kan ikke ignorere at supermaktsrivaliseringen former globale allianser og økonomiske forhold,» sier han.Tunsjøs analyse, også presentert i hans bok Kampen om verdensmakten, nå tilgjengelig i pocket, er en påminnelse om at verden står ved et veiskille. Mens Xi Jinpings ambisjoner for Taiwan nærmer seg, må Norge og Europa forberede seg på en tid der geopolitiske spenninger og regionale konflikter kan prege internasjonal politikk.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Nyhaug peker på at nordmenn i økende grad søker det trygge og forutsigbare. – Folk søker det stabile, sier Ole Petter Nyhaiug i OpinionI dagens episode av podkasten Ness deler Ole Petter Nyhaug, partner og fagansvarlig for trendanalyse i Opinion, innsikter om hva som preger nordmenns holdninger og bekymringer. Med flere tiår bak seg som en av Norges fremste eksperter på samfunnstrender, som Opinion måler jevnlig, tegner Nyhaug et bilde av et folk som søker stabilitet, trygghet og autentisitet i en verden preget av krig, uro og økonomisk usikkerhet.Trygghet som ledestjerneNyhaug peker på at nordmenn i økende grad søker det trygge og forutsigbare. – Folk søker det stabile, sier han, og beskriver en bevegelse mot midten, både politisk og i livsstil. – Vi ser en retning mot det mer konservative, ikke bare politisk, men også i en søken etter å ta vare på seg selv, sine nærmeste og økonomien. Denne trenden forsterkes av globale kriser som krigen i Ukraina og uro i Midtøsten, som topper listen over nordmenns bekymringer. – Når folk føler seg truet, fokuserer de på trygghet, forklarer Nyhaug, og legger til at dette påvirker alt fra forbruksvaner til politiske preferanser.Han trekker frem Arbeiderpartiets slagord «Trygghet for framtiden» som et eksempel på en politisk strategi som treffer tidsånden. – Det treffer ganske blink, sier Nyhaug. Samtidig ser han en taktikk i politikken der partier forsøker å fremstille motstandere som utrygge eller uerfarne for å vinne velgernes tillit.Mental helse overgår klima blant ungeMens voksne bekymrer seg for krig og global uro, har unge andre prioriteringer. Nyhaug forklarer at økonomi og helse, særlig mental helse, dominerer deres agenda. – Tidligere var mental helse og klima jevnbyrdige hjertesaker for unge, men nå har mental helse skutt fart og er langt foran, sier han. Denne endringen har blitt forsterket etter pandemien, og Nyhaug peker på en internasjonal trend der unge er stadig mer opptatt av psykisk velvære. Sosiale hjertesaker som kamp mot mobbing og økt inkludering er også høyt verdsatt.Konservativ bølge og søken etter autentisitetEn tydelig trend Nyhaug identifiserer er en konservativ bølge, særlig blant unge menn, men også i befolkningen generelt. Dette handler ikke bare om partivalg, men om en søken etter realistiske og pragmatiske løsninger. – Folk søker det kjente og trygge, og det finner de ofte hos etablerte styringspartier som Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet, sier han. Han avviser imidlertid at det er en tydelig religiøs oppvåkning blant unge, til tross for enkelte medieoppslag om dette.Samtidig ser Nyhaug en økende interesse for autentisitet. Nordmenn vender seg mot tradisjonelle løsninger og verdier, som uprosessert mat, enkle byggeteknikker og nasjonale tradisjoner. – Vi har komplisert oss bort og digitalisert oss bort, sier han, og trekker frem eksempler som japanske brannbeskyttelsesteknikker fra 2000 år tilbake som nå får ny oppmerksomhet. Denne trenden gjenspeiles også i reklamebransjen, der bedrifter går tilbake til å møte kunder ansikt til ansikt for å skape tillit.Merkevarer trekker seg fra politiske standpunkterNyhaug bemerker at merkevarer i økende grad vegrer seg for å ta politiske standpunkter. – Folk ønsker ikke at merkevarer skal være politiske, sier han, og peker på eksemplet med Bud Light, som opplevde et kraftig fall i markedsandel etter et samarbeid med en transinfluencer. Unntak finnes, som Patagonia, der bærekraft er en del av merkevarens kjerne. Men generelt foretrekker forbrukere at bedrifter fokuserer på kvalitet, pris og sosialt engasjement som oppleves nært, som å gi jobber til utsatte grupper.USA som trussel og valgkamp mot midtenEn oppsiktsvekkende observasjon fra Opinions målinger er at bekymring for USAs rolle i verden har skutt til topps på listen over nordmenns bekymringer. – For første gang ser vi at tyngdepunktet i befolkningen heller mot å oppfatte USA som en trussel mot verdensfreden, sier Nyhaug.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens episode av podkasten Ness er Jon Helgheim, førstekandidat for Fremskrittspartiet (Frp) i Buskerud, gjest. Han tar et oppgjør med kriminalitetsutviklingen i Drammen og Norge for øvrig. Tallene viser en betydelig overrepresentasjon av enkelte innvandrergrupper i ungdomskriminalitet. «Dette er dramatiske tall som krever at vi handler nå,» sa Helgheim, og understreket behovet for en tøffere integreringspolitikk og strengere tiltak mot kriminalitet og mindre innvandring.SSB-tallene viser blant annet at unge menn fra Somalia i Oslo har over 2 120 siktelser per 1 000 innbyggere i aldersgruppen 15–24 år i perioden 2020–2023 – femten ganger høyere enn befolkningen uten innvandrerbakgrunn.Helgheim mener dette reflekterer et «alvorlig integreringsproblem» og krever en ny tilnærming, inkludert strengere innvandringspolitikk og målrettede tiltak mot høyrisikogrupper.Podkastvert Ness var imidlertid kritisk til Frp’s historiske arbeid på feltet, spesielt under Siv Jensens tid som finansminister. Ness hevdet at Jensen unnlot å prioritere detaljert statistikk om innvandring og kriminalitet, noe som kunne ha gitt et bedre grunnlag for politiske tiltak tidligere.«Det var en forsømmelse som har gjort det vanskeligere å ta tak i problemene i tide,» sa Ness, og utfordret Helgheim på hvorfor Frp ikke presset hardere på for slik datainnsamling i regjering.Helgheim forsvarte Frp’s linje og viste til partiets innsats for å få SSB til å utarbeide mer spesifikke tall, som nå brukes til å belyse utfordringene.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Professor Jan Emblemsvåg ved NTNU har forsket seg frem til at gasskraft gir like lave klimagassutslipp som vindkraft på land, og det blir mye billigere totalt sett.De er de sjeldne jordartene som kreves til permanent magnetene som benyttes i moderne vindturbiner som spesielt drar utslippene i været.Emblemsvåg har fått tall fra Kina som viser hva disse er: Og da er ikke vindkraft lenger spesielt klimavennlig.Forskningen hans får stor oppmerksomhet utenfor Norge. Men i Norge er få interessert. Alt dette fremkommer i dagens episode av podkasten Ness, hvor de også går inn på lagring, hydrogen, ammoniakk, skip og luftfart. Dagens podkast er et must for alle som er interessert i energipolitikk.Emblemsvåg peker på at vindkraftens avhengighet av værforhold skaper et ustabilt kraftsystem som krever omfattende subsidier for å fungere. Systemkostnadene ikke de såkalt lcoe-kostnadene er de som spiller samfunnsøkonomisk rolle.Han trekker frem EU, som årlig bruker mellom 80 og 90 milliarder euro på subsidier til fornybar energi. «Systemet er rigget slik at det alltid trenger støtte,» sier han. Når vinden ikke blåser eller solen ikke skinner, faller kraftproduksjonen, og prisene skyter i været. Dette skaper en ond sirkel der høye priser rammer både industri og husholdninger, mens subsidier holder systemet kunstig oppe.Vindkraft og sol kannibaliserer på seg selv. Når de produserer blir prisene lave eller negative, men når prisene er høye, da kan de ikke produsere.Lagring som batterier, hydrogen eller ammoniakk er bare å glemme. Det er altfor dyrt og energitapet er altfor høyt, forklarer Emblemsvåg.Hvis hele Europa skal gjøre som Tyskland, da vil kontinentet bli avindustrialisert.Emlemsvåg illustrerer poenget med Tyskland, som har satset tungt på sin «Energiewende» – overgangen til fornybar energi. Ifølge Emblemsvåg har Tyskland redusert klimautslippene sine med omtrent 25 % fra 2002 til 2022, men prosessen har nå stagnert.Høye kraftpriser har ført til store problemer for tysk industri, som er landets største strømforbruker. «Tysk industri sliter, og husholdningene lider under høye priser,» forklarer han. Han hevder videre at Tyskland for første gang på flere tiår har blitt nettoimportør av kraft, delvis på grunn av ustabiliteten i fornybarsystemet.Emblemsvåg argumenterer for at gasskraft, når man regner med hele livsløpet – fra produksjon til drift og avhending – kommer ut som et like klimavennlig alternativ som vindkraft. I motsetning til vindkraft gir gasskraft stabil energiforsyning uten behov for subsidier i samme skala.«Gasskraft billigere og mer pålitelig, uten å gå på bekostning av kraftproduksjonen,» sier han.Emblemsvåg mener at det nåværende systemet, som er avhengig av variable fornybare kilder, fører til økonomiske og industrielle utfordringer som kunne vært unngått med en mer balansert energimiks, hvor kjernekraft er med.For ordens skyld: Ole Asbjørn Ness har arbeidet som rådgiver for Norsk Kjernekraft AS.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kunstneren Tonje Gjevjon snakker med Ness om Tinder-kulturen som minner om sexkjøp, om kjærlighet, og hvordan kjønnsforskjellene er mye større enn vi tror. Samtalen starter med et direkte spørsmål: «Hvordan er det lesbiske miljøet?» Dette sparker i gang en diskusjon om identitet, kjønnsnormer og endringer i skeive miljøer over tid. Gjevjon, kjent for sine skarpe og ofte kontroversielle perspektiver, gir et innblikk i hva det vil si å være lesbisk i dag, samtidig som hun reflekterer over fortidens lesbemiljø og dets utvikling.Et av de kontroversielle temaene hun snakker om er unge menn som kommer inn i det homofile miljøet, kan bli misbrukt av eldre menn som misbruker dem. Et tema det homofile miljøet ikke tør snakke om, ifølge henne.Hun peker på at det en gang fantes et tydelig lesbemiljø i Norge – et fellesskap der lesbiske kvinner møttes, organiserte seg og skapte sine egne rom. Dette miljøet, hevder Gjevjon, har i stor grad forsvunnet.«Det er ikke lenger et samlet lesbemiljø som det var før. Nå er alt mer fragmentert, og mange av de gamle rommene finnes ikke lenger,» reflekterer hun. Hun knytter dette til bredere samfunnsendringer, der skeive identiteter har blitt mer integrert, men også mer diffuse.Samtalen glir videre til temaer som sexkjøp og kjønnsforskjeller. Gjevjon trekker paralleller mellom moderne apper for uforpliktende sex og sexkjøp, der menn ofte søker rask tilfredsstillelse uten relasjonelle bånd. Ness undrer om ikke kvinner kan være minst like overfladiske som menn?«Hvor mye ydmykelse tåler man?» Her kommer hun inn på et kjernepunkt i episoden: Kvinner, mener hun, har høyere toleranse for krenkelser enn menn, som raskt opplever ærestap når de utsettes for offentlig kritikk eller konsekvenser av sine handlinger. «Menn mister ære når de blir tatt for noe, mens kvinner bærer det annerledes,» sier hun, og peker på hvordan samfunnet dømmer kjønnene ulikt.Episoden, som varer i drøye 44 minutter, er en blanding av personlige refleksjoner og samfunnskritikk.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens podkasten Ness deler energidebattant og forfatter Hogne Hongset sin kritiske analyse av hvordan Statnett har bidratt til Norges skyhøye strømpriser.Med flere tiårs erfaring fra energibransjen tegner Hongset et bilde av en bevisst strategi fra Statnett som har ført til økte priser for forbrukerne.Hongset, som også er rådgiver i Motvind, forklarer at Statnett, som ble skilt ut fra Statkraft i 1991, gradvis har fått en dominerende rolle i norsk energipolitikk. Ifølge Hongset har selskapet, som har monopol på overføringsnettet, brukt denne posisjonen til å bygge unødvendige utenlandskabler til høyprisområder som Tyskland og England. Disse kablene, hevder han, ble ikke bygget for å sikre forsyningssikkerhet, men for å importere europeiske strømpriser til Norge, noe som har beriket kraftbransjen på bekostning av vanlige forbrukere.– Statnett har spilt en sentral rolle. De har koblet oss til markeder med høye priser, og resultatet er at vi alle betaler mer, sier Hongset i podkasten.Han mener politikerne har blitt ført bak lyset av Statnetts kommersielle agenda, og at løsningen ligger i å ta politisk kontroll over krafteksporten. Hongset understreker at Norge har nok kraft, men at systemet må endres for å prioritere nasjonale interesser fremfor kraftbransjens profitt.Statnett fikk anledning til å høre podkasten og komme med tilsvar, men intet tilsvar kom. Det er forøvrig hjertlig velkomne til å gjeste podkasten Ness eller til en debattNESS med Hogne Hongset.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I det nye debattformatet debattNESS entrer AUF-leder Gaute Skjervø og Ole Asbjørn Ness arenaen for et oppgjør om Palestina-konflikten som er mer enn bare ordveksling – det er et parti retorisk sjakk.Med 25 minutter hver til rådighet spiller de ikke for å knuse motstanderen, men for å belyse, utfordre og lære. Her er ingen vinner basert på hvem som roper høyest, men en klok samtale som inviterer både Palestina-tilhengere og Israel-venner til å lytte og reflektere. Skjervø, med sitt engasjement for rettferdighet, løfter frem de humanitære lidelsene i Gaza og understreker at folkeretten er små nasjoners som Norges eneste vern i en kaotisk verden.Han uttrykker frustrasjon over at Ness ikke fullt ut anerkjenner dette prinsippet, men holder tonen saklig. Ness, på sin side, forsvarer Israels rett til selvforsvar som et demokrati og mener Skjervø demoniserer statsminister Benjamin Netanyahu.Han peker på jødehat som en drivkraft bak kritikken av Israel – et trekk i sjakkspillet som krever ettertanke, ikke bare reaksjon.Konfliktens bakteppe er dystert.Hamas’ helsemyndigheter i Gaza hevder at over 50 000 er drept siden oktober 2023, hvorav en tredjedel er barn, og framstiller ofrene som stort sett sivile. IDF kontrer med at over 20 000 av de drepte var Hamas-krigere, og at forholdet mellom sivile og stridende tap er én til én – et resultat av Hamas’ taktikk med å gjemme seg blant sivile i tettbefolkede områder. Disse tallene danner brettet debatten spilles på, og både Skjervø og Ness manøvrerer med presisjon for å forklare sine ståsteder uten å falle i polariseringens felle.Uenighet å bli klok avDebatten, som strekker seg over 52 minutter, er et eksempel på hvordan uenighet kan håndteres med klokskap. Skjervø spør hvordan omfattende bombing kan forsvares når sivile rammes, mens Ness trekker frem Hamas’ bruk av menneskelige skjold som en forklaring på tapene. Ingen av dem tyr til hissige utbrudd; i stedet legger de frem sine brikker – argumenter – med ro og respekt. Skjervø utfordrer Israels strategi, Ness Hamas' ansvar, og resultatet er en samtale man lærer av, ikke bare nikker eller rister på hodet til.For Palestina-tilhengere gir Skjervøs vekt på folkerett og rettferdighet et perspektiv å tygge på. For Israel-venner tilbyr Ness’ forsvar av demokratiske verdier et grunnlag for refleksjon.Dette er ikke en debatt der den som skriver mest vinner, men hvor hver brikke flyttes med omhu. Spenningen ligger i dybden, ikke i volumet. Skjervø og Ness viser at selv i en konflikt som Palestina-Israel kan man spille sjakk i stedet for å velte brettet. Lyst til å lære noe nytt? Lytt til podkasten og bli med på spillet!See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Dette er kanskje det smarteste sjakktrekket Trump har gjort på lenge, mener Ness.Donald Trump har nok en gang overrasket verden. Etter å ha presset på med aggressive tollsatser mot nær sagt hele verden – inkludert nære allierte – valgte han plutselig å gjøre helomvending og utsette innføringen for en rekke land. Hvorfor? Hva betyr det? Og hva sier det egentlig om Trumps politiske instinkter?I en fersk podkast diskuterer Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås utviklingen og konsekvensene – ikke bare for verdensøkonomien, men også for Trumps posisjon som president og strateg.Samtalen mellom Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås er en dypdykk i hvordan politikk, økonomi og strategi spiller sammen i Donald Trumps presidentskap. De snakker om alt fra Ukraina og Kina til Elon Musk og investorlogikk – og byr på både kritikk og forsvar av en av verdens mest kontroversielle politikere.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Skal verden lykkes med å nå klimamålene, må hver femte person i verden arbeide med å nå dem.Dagen før regjeringen legger frem den etterlengtede Klimameldingen i 2025, gjester klimaforsker Asbjørn Torvanger fra CICERO podkasten Ness. I episoden, som ble sluppet denne uken, retter han søkelyset mot Norges klimamål og advarer om at de ikke vil bli nådd uten en omfattende global dugnad.Torvanger, en anerkjent samfunnsøkonom og stemme innen klimaforskning, trekker frem energieffektivisering, økonomisk omstilling og internasjonalt samarbeid som sentrale utfordringer i klimakampen.Han understreker at energieffektivisering kan gi betydelige utslippskutt til en relativt lav kostnad sammenlignet med andre tiltak. «Du kan få mange timer med sparing til en veldig lav pris i forhold til det å kutte utslipp i Norge,» sier han i podkasten.Men han stiller også spørsmålet: «Hva kan samfunnet tåle av rask omstilling for å nå sånne krevende mål?» Han peker på balansen mellom å tilpasse teknologien og industriens aksept, og advarer mot risikoen for at produksjon flyttes til land som Kina og USA med mindre strenge klimakrav. «Da får du utslipp der i stedet, og det reduserer ikke globale utslipp.»Dessuten understreker han at desto mindre verden lykkes med å nå klimamålene, desto viktigere blir det å lykkes med klimatilpasning hjemme.Forskeren sammenligner omstillingen som kreves med USAs innsats under andre verdenskrig. «Det snakkes om en innsats på flere prosent av bruttonasjonalprodukt per år frem til 2050. Det er enorme tall – som å legge om økonomien for våpenproduksjon i krigstid.»Han mener mange undervurderer omfanget av ressursene som må mobiliseres, samtidig som samfunnet skal sikre energiforsyning og styrke industriens konkurranseevne. «Europa ligger etter på innovasjon, og mye produksjon har flyttet til Kina. Det har redusert europeiske utslipp, men økt dem globalt.»Torvanger argumenterer for at Norge må tenke utover egne grenser. «Å kutte mest mulig i Norge blir ekstremt dyrt og gir mindre igjen for pengene enn internasjonalt samarbeid. Vi har én promille av globale utslipp – selv om vi kutter alt, hjelper det lite hvis resten av verden ikke følger etter.»Han ser kvotekjøp og samarbeid med fattige land som en «backup-plan» dersom globale kutt uteblir, men advarer: «Uten en robust strategi som får med mer enn 7 % av utslippene, når vi ikke målene.»Med Klimameldingen rett rundt hjørnet, etterlyser Torvanger en politikk som balanserer nasjonale tiltak med globalt ansvar – ellers risikerer Norge å stå igjen med tomme løfter og et svekket klimaarbeid.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ole Asbjørn Ness, kjent for sin skarpe opptreden i NRK-programmet Debatten med Fredrik Solvang, tar nå steget videre med sitt eget debattkonsept: debattNESS.Etter å ha skapt overskrifter – og kontrovers – ved å anklage Audun Lysbakken for å stå i en antidemokratisk tradisjon med røtter til Chávez og DDR-finansierte forgjengere, er Ness klar til å revolusjonere debattformatet. Opptredenen hans i Debatten utløste en flom av reaksjoner, med over 600 henvendelser til Kringkastingsrådet, der seere kritiserte alt fra ordskiftet til saklighetsnivået i duellen med Lysbakken.Nå lover Ness en podkast som setter en ny standard, fri fra det han mener er journalisters manglende kunnskap og konfliktorientering.I debattNESS tar Ness et oppgjør med det han ser som en tabloid og kunnskapsfattig tilnærming i dagens debattprogrammer.– Jeg synes at politikere ofte er mye smartere enn journalister, og jeg tror at journalisters fokus på konflikter og oversimplifisering gjør debattene dummere og mindre informative enn de kunne ha vært, sier han.Ness vil at journalisters begrensede innsikt og hang til å jakte krangler skal ta mindre plass, og gir i stedet politikerne hovedrollen.– Kanskje de blir mer underholdende med journalister, men jeg tviler egentlig på det også, legger han til.Det som gjør debattNESS unikt, er det sjakk-inspirerte formatet. Her styrer deltakerne tiden sin selv ved hjelp av en sjakklokke, mens programlederen – Ness – holder seg i bakgrunnen.– Jeg vil gi rom til substans og la de som faktisk kan noe få snakke, forklarer han.Reglene er tydelige: Ingen sirkulære argumenter, ingen personangrep og ingen gjentakelser. Dette er et direkte svar på kaoset mange mente oppstod i Debatten, og et forsøk på å løfte debattnivået fra det Ness selv har vært en del av – og fått pepper for.I første episode av debattNESS møtes Ingrid Liland, nestleder i Miljøpartiet De Grønne, og Trygve Slagsvold Vedum, partileder i Senterpartiet, til en duell om kjønn, kjøtt og klima – tre temaer som er som bensin på bålet i norsk politikk.Kjønn vekker alltid sterke følelser, enten det handler om likestilling eller identitet. Kjøtt er en slagmark mellom tradisjon og miljøhensyn, og klima er selve eksistensspørsmålet som får pulsen opp hos både velgere og politikere.Her møtes MDG, som gjerne vil at vi alle sykler til jobb og spiser tofu, og Senterpartiet, som forsvarer biffen og traktoren med nebb og klør. Det er som å sette en veganer og en bonde i samme rom – med sjakklokke – og si «lykke til!».Med debattNESS lover Ole Asbjørn Ness en podkast som både utfordrer og engasjerer. Dette er ikke for dem som bare vil ha raske overskrifter eller høylytte krangler – det er for lyttere som ønsker å dykke dypere inn i politikken, uten journalisters filter.Første episode idag, og allerede nå er det klart at dette kan bli et friskt pust i podkastverdenen – og kanskje en måte for Ness å bevise at han kan løfte debatten etter kritikken fra NRK-seerne.Tune inn på debattNESS – her er det politikerne som får sjansen til å vise at de faktisk er smartere enn vi tror, i et sjakk-inspirert oppgjør der kunnskap skal trumfe konflikt. Blir det sjakkmatt for kjøttspisingen, eller holder Vedum stand mens Liland teller karbonutslipp? Svaret får du snart!Sjakk-inspirert debatt med klare reglerFørste episode: Kjønn, kjøtt og klima – en eksplosiv miksEn podkast å glede seg til.See omnystudio.com/listener for privacy information.