Ness

Hvis livet er en konkurranse om å ha den kuleste CVen, da vinner Svein Harald Øygard. Han har vært sentralbanksjef på Island, statssekretær i Finansdepartementet, partner i McKinsey, og har gjort en kule som oljeinvestor.– Martin Bech-Holte har skrevet dette tiårets viktigste debattbok. Da jeg leste boken da fikk jeg det ene eureka-øyeblikket etter det andre, sier Svein Harald Øygard.Eureka er gresk for "jeg har det" og er hva Arkimedes skal ha ytret da da han steg ned i badekaret og forstod at ppdriftskraften er like stor som tyngden av den fortrengte væskemengden.– Jeg ikk hele fem, seks slike opplevelser da jeg leste boken, det er det ikke mange bøker som gir, sier Svein-Harald Øygard.De fem eurokaøyblikkene han trekker frem er: Offentlig pengebruk har økt voldsomt, uten at tjenestene er blitt mye bedre. Oljefondet utgjør maksimalt 10 prosent av formuen til Norge. Det viktigte er hva vi gjør med de øvrige nitte prosentene. Bruker vi oljefondet til å gjøre dumme ting, da taper vi fort mer enn hele oljefondet. Inntektsstrømmen fra oljefondet er allerede bundet opp. Kronekursen har falt, det gjør husholdningene fattigere, men staten, NHO, LO og oljefondet "tjener" på det, selv om husholdningene reelt blir fattigere. Det har skjedd en politisering av norsk økonomi. For mange blir opptatt av å få et sugerør, og ikke å skape bedrifter og ekte verdiskapning.Samtalen er nesten to timer lang, og Svein Harald Øygard forteller også i detalj om hvorfor Kina er på et produktivitetsmessig hamsterhjul, og hvordan det var å bli sentralbanksjef på Island midt under finanskrisen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kinesiske forskere har oppdaget et nytt flaggermus-koronavirus som kan infisere mennesker på samme måte som COVID-19, ifølge South China Morning Post. Viruset, som tilhører en ny linje av HKU5-koronaviruset, ble først identifisert i japanske dvergflaggermus i Hongkong.Studien ble gjennomført av forskere ved Guangzhou Laboratory, Guangzhou Academy of Sciences, Wuhan University og Wuhan Institute of Virology. De advarer om at viruset kan smitte fra dyr til mennesker siden det bruker samme reseptor som COVID-19-viruset.Forskerne isolerte viruset fra flaggermusprøver og fant at det kunne infisere menneskelige celler. "Flaggermus-merbecovirus utgjør en høy risiko for spredning til mennesker, enten gjennom direkte smitte eller via mellomverter," advarer de. Det nye viruset, HKU5-CoV-2, har ifølge studien et bredere spekter av vertsdyr og en økt evne til å smitte mellom arter.Til tross for funnene understreker virologer at det ikke er grunn til panikk. Risikoen for at HKU5-CoV-2 skal spre seg blant mennesker bør ikke overdrives, men ekspertene påpeker at videre overvåking av viruset er nødvendig for å vurdere eventuelle farer.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Høyre-politiker Mahmoud Farahmand vil ha en strengere innvandringspolitikk, og ikke minst en diskusjon om hva slags innvandrere Norge skal tiltrekke seg.I denne episoden av podcasten Ness forteller Farahmand om en fersk rapport fra SSB som kaster lys på at økende ulikhet i Norge i svært stor grad kan kobles til innvandring. Derfor mener han at vi må bremse opp innvandringen til Norge, og at vi må være ærlige på at det etterlatte inntrykket i befolkningen neppe er at Høyre har vært strenge nok de siste årene.– Det vi snakker alt for lite om, er hvilke typer innvandrere Norge tiltrekker seg. Hvorfor er det slik at de som er høyt utdannet tenker at Norge ikke er riktig land å reise til? Jeg mener det henger sammen med at vi har et høyt skattenivå og at det finnes andre land, som USA og Frankrike, hvor man heller ville reist om man er en ressurssterk innvandrer.Høyre-mannen forklarer videre at USA ser ut til å ha vært mye flinkere enn Norge på å plukke ut de innvandrerne man ønsker seg.– Men under Erna har vi blitt mer målrettet på hvem vi skal ta imot, hevder Farahmand.– Men hva med islam? Har religionen noe å bety for dårlig integrering? spør Ness.– Vel, til den grad islam har noe å bety, tror jeg det henger sammen med at man i religiøse miljøer ønsker å holde medlemmene sine inne i miljøet. Det kan hindre nødvendig omgang med nordmenn og hindre integrering.Ness og Farahmand sier seg enig i at utviklingen vi har sett de siste årene, ikke kan fortsette i 20 år til. Derfor må vi se på hva andre land gjør for å lykkes, og at vi må stille krav som må etterkommes.– Med Støre vil det ikke skje mye, tror jeg, for han ser verden på en helt annen måte. Noe som ble klart da han var i München for noen dager siden, sier Høyre-politikeren.Her ser Ness sitt snitt og konfronterer Farahmand på den mye omtalte og kontroversielle talen fra USAs visepresident J.D. Vance i München, som fikk mange europeiske ledere til å reagere, inkludert Norges statsminister Jonas Gahr Støre.– Det virket som at Vance kunne snakket kinesisk og Støre ville forstått mer, sier Ness.Farahmand mener statsministerens reaksjon er forståelig. Han påpeker at Støre og kollegene hans som var på plass i München har samme bakgrunn, at de har gått på de samme skolene, og at de har vært i politikken i en mannsalder.– Jeg ser at Støre virkelig sliter med å forstå disse problemene Vance snakker om. Ytringsfrihet for eksempel, hva har Støre gjort på dette feltet? Hva gjorde han mot Selbekk i karikaturstriden for eksempel? Støre bryr seg rett og slett ikke om det her. Han har jo aldri beklaget seg en gang. Da skjønner man rett og slett ikke hva som foregår, sier han.Farahmand føler seg skuffet, og sier at han selv og andre innvandrere har kommet til Norge for å leve i vestlige demokratier med demokratiske verdier som ytringsfrihet. Men dagens politikere kjemper ikke frem disse verdiene.– Vi har en statsminister som ikke vil forsvare ytringsfriheten, og det har vi sett gang på gang. Det gjør meg skuffet, sier Høyre-politikeren.Han mener at vi er spesielt sårbare for dårlig innvandringspolitikk når vi selv ikke er trygge på våre egne verdier.– Hva er egentlig norske verdier, og vestlige verdier? Dette har vi kranglet om i mange år. Og når vi ikke er sikre på hva vi holder kjært, så blir det enda vanskeligere for nyankomne å bli trygge på det. De tenker "hva er det her for noe?"I andre halvdel av podcasten går Ness og Farahmand og inn på forsvar, Nato og krigen i Ukraina.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Donald Trump forhandler direkte med Russland om fred i Ukraina. President Volodymyr Zelenskyj har sagt at han ikke vil akseptere noen avtale der Ukraina ikke sitter ved bordet. Europeiske ledere er også i harnisk over å ikke bli konsultert.Tirsdag og onsdag denne uke har det spisset seg ytterligere til. Donald Trump gikk i en pressekonferanse vekk fra tidligere retorikk fra vestlig side om at Putin hadde alt ansvar for krigen.– Det jeg hørte i dag, var «Å, vi ble ikke invitert». Vel, dere har vært der i tre år… Dere burde aldri ha startet den. Dere kunne ha inngått en avtale, sa Trump om kritikken fra Zelenskyj.I en uttalelse i Kyiv slo Zelenskyj tilbake."Dessverre lever president Trump – jeg har stor respekt for ham som leder av en nasjon som vi har stor respekt for, det amerikanske folket som alltid støtter oss – dessverre i dette desinformasjonsrommet," sa Zelenskyj ifølge CNN.I et intervju i helgen sa Zelenskyj at Trump "ønsker å gjøre Putin til lags"I denne korte podkasten snakker Ness og Lurås om hva konsekvensene kan bli av at Zelenskyj kritiserer Trump.Lurås mener det er helt "veldig overraskende at Zelenskyj ikke klarer å moderere seg" og at han provoserer USAs president på denne måten når faktum er at Ukraina "har vært helt avhengig av amerikansk militær og økonomisk støtte".Med i dragsuget kan også hele USAs garanti i Natos artikkel 5 gå, mener Lurås som er sterkt kritisk til Zelenskyj og europeiske lederes måte å håndtere Trumps forhandlinger med Russland på.– Jeg vet ikke om Zelenskyj i det hele tatt tenker på konsekvensene, sier Lurås og peker på at Trumps personlighet tilsier at han ikke "like å bli fornærmet".At disse fornærmelsene kommer fra et land som er "fullstendig avhengig at USA militært, det kommer ikke Trump til å ta lett på", sier Lurås.– Nå er det på tide at europeiske ledere forteller Zelenskyj og det reelle styrkeforholdet og hvor avhengide de er av USA.Etter at podkasten ble spilt inn spisset det seg ytterligere til. I en post på Truth Soscial kalte Trump president Zelenskyj for en "diktator"."Zelenskyj har gjort en forferdelig jobb, landet hans er knust, og MILLIONER har unødvendig mistet livet," skriver Trump.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Under tirsdagens NRK Debatten var det høy temperatur mellom iNyheters Ole Asbjørn Ness og Audun Lysbakken. Utgangspunktet var talen JD Vance holdt fredag i forrige uke under sikkerhetskonferansen i München der han refset europeiske ledere.– Europa er i store problemer, og Lysbakken er redd for polariseringen som nå vokser frem på grunn av politiske eliter som har sovet i timen. Lysbakken sov selv da han var statsråd, og når ting nå går ille, stempler han alle andre for «nazister», sa Ness.Lysbakken mente det hele utartet til en «barnehage».Det ble lite snakk om Vances påstander om Europa. Lysbakken mente Vance tale inneholdt et «ekstremt nivå» av hykleri.– Det blir som å høre en pyroman holde et foredrag om brannsikkerhet. Vi ville ikke sagt «ja, kanskje han har noen gode poeng?» Vi ville sagt det var absurd at han fikk holde et slikt foredrag, sa Lysbakken.Dagen etter forteller Ole Asbjørn Ness om sin opplevelse av Debatten. Han mener stemplet fra venstresiden av meningsmotstandere som nazister og fascister må opphøre og at «jeg finner meg ikke i å få rollen som fascist».– Lysbakken ville knytte meg til en bøtte med hat og løgn gjennom 6. januar, sier Ness.Han er «lei av den typen debattteknikk fra venstrevridde kødder».Ness forsvarer sin påpekning av Lysbakkens tidligere støtte til Venezuelas sterke mann, sosialisten Hugo Chavez.Ness mener videre at NRKs programledere lot Lysbakken «holde på» og at han selv derfor måtte slå tilbake.– Jeg forsto at dette er et typisk NRK «shitshow» der jeg skal være representanten for «fascistene».– Da tenkte jeg: Det finner jeg meg ikke i.Ness mener han vant kampen 2-1.Men om han blir invitert tilbake til NRK er han usikker på.Det bryr han seg imidlertid lite om.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ingen har slåss mer for ytringsfriheten enn Vebjørn Selbekk. Men Dagens ansvarlige redaktør ser ikke lyst på utviklingen og hør hele hans argumentasjon i dagens utgave av podkasten Ness.Utviklingen for ytringsfriheten går i feil retning, hevder Vebjørn Selbekk.– Satt på spissen: I Sverige så blir du nå enten drept hvis du brenner koranen, eller så blir du straffedømt for det.Selbekk ble rikskjendis under karikaturstriden i 2006, den gang Jonas Gahr Støre var utenriksminister, og forsøkte å mildne de islamistiske ulvene ved å kaste Vebjørn Selbekk til dem. I likhet med en rekke andre medier hadde nemlig Selbekks avis trykket faksimiler av de såkalte «Muhammed-karikaturene.»Selbekk ramser opp i fleng mennesker som har lidd fordi de er blitt ansett som å kritisere islam: Salman Rushdie, William Nygaard, Theo van Kogh, terrorangrepet på Charlie Hebdo. Lytt til hele den fascinerende samtalen mer.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Etter J.D. Vance sin historiske tale raser debatten. Helge Lurås mener Europa styrer mot krig, kanskje atomkrig med Russland. Ole Asbjørn Ness mener en mafiaoso som Putin kun forstår makt, men dessverre har ikke Europa makt.Debatten har rast etter J.D. Vance sin historiske tale i München fredag, og i dagens utkast av podkasten Ness raser debatten også mellom ansvarlig redaktør Lurås og featureredaktør Ness. Lurås mener Ness gir uttrykk for gjengse holdninger som kan føre til krig med Russland, Ness sammenligner Putins Russland med en sykkel: Hvis Russland ikke ekspanderer, så velter de.– I verste fall kan effekten av alt dette bli at artikkel 5, bestemmelsen om at et angrep på ett land, er som å regne på et angrep på alle landene, ikke lenger gjelder. Det er USA som er garantisten for artikkel 5, og kanske de nå ikke lenger vil komme til å følge opp den, sier Helge Lurås.I talen sier Vance blant annet: "Jeg tror dypt og inderlig at det ikke finnes sikkerhet hvis man frykter stemmene, meningene og samvittigheten til sitt eget folk. Europa står overfor mange utfordringer. Men den krisen dette kontinentet står overfor akkurat nå – krisen jeg tror vi alle står overfor sammen – er en vi selv har skapt. Hvis du løper i frykt for dine egne velgere, er det ingenting Amerika kan gjøre for deg."Hva vil dette bety for Ukraina?Det vil komme en våpenhvile, men hva slags fred vil det være snakk om?Lurås mener at mange nå overdriver den militære trusselen Russland utgjør. – Russland blir små både økonomisk og demografisk mot Europa. Dette fiendebildet som mange nå tegner opp av Russland, medfører rett og slett ikke riktighet. Det er ikke i russuske interesser å føre krig hverken mot EU-land eller Norge, mener Lurås.Ness er på sin side livredd blitt.– Sett fra Vilnius, Riga, Tallinn eller Warszawa så tror jeg denne trusselen oppfattes og er høyst reell.Uenighetene går dypt og om mangt i iNyheters redaksjon i denne saken. Lurås frykter at Ness´sine standpunkter i ytterste konsekvens kan lede til krig med en atommakt, mens Ness mener at å ikke stå opp imot en som Putin kan bli mye verre på sikt.Det begge er enige om er at Europa har store interne problemer som gjør at muligheten for kraftfull respons er få.Eller for å si det med visepresident Vance: "Og av alle presserende utfordringer nasjonene her står overfor, tror jeg ingenting er mer akutt enn masseinnvandring. I dag er nesten én av fem personer som bor i dette landet, flyttet hit fra utlandet. Det er selvfølgelig en rekordhøy andel. Og tallet er lignende i USA, også en rekord. Antallet innvandrere som kom til EU fra land utenfor EU, ble fordoblet mellom 2021 og 2022. Og selvfølgelig har det økt betydelig siden.Situasjonen oppsto ikke i et vakuum. Det er resultatet av en rekke bevisste beslutninger tatt av politikere over hele kontinentet og andre steder i verden gjennom et tiår. Vi så konsekvensene av disse beslutningene i går, her i denne byen. Og jeg kan ikke nevne det uten å tenke på de forferdelige ofrene som fikk en vakker vinterdag i München ødelagt. Våre tanker og bønner er med dem og vil forbli med dem. Men hvorfor skjedde dette i utgangspunktet?"See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den første podkasten med Tor Mikkel Wara ble så bra, at Ness raskt ville ha ham på igjen. I dagens podkast snakker Wara ikke minst om behovet for at Oslo skal gå bra.– Oslo er en verdiskapningsmotor for hele Norge. Andelen offentlige ansatte er lavest i Oslo. Hvis Oslo fungerer dårlig, da vil hele Norge tape, sier han blant annet.I hele den herlige samtalen berører de Trump, Jens Stoltenberg, Gaza og også vanskelighetene i Høyre.Dessuten er han tydelig på at selv om Høyre og Frp regjering kanskje er blitt mindre sannsynlig med Jens Stoltenbergs tilbakevending til politikken, så er han glad for å få Stoltenberg tilbake.– At en så flink mann stiller seg til tjeneste igjen, det er bra for landet. Han vil bli en mye bedre finansminister enn det Trygve Slagsvold Vedum var, og da må jeg som nordmann glede meg over det, selv om våre muligheter i valget kanskje er noe redusert.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Mye av Norge har sittet fjetret foran TV-skjermene og fulgt familien Nerdrum. Den geniale komponisten Marcus Paus er musikken svar på Odd Nerdrum, mener Ness.I dagens utgave av podkasten Ness forsøker vi noe helt nytt. Inspirert av NRKs TV-serie om familien Nerdrum stilte vi oss spørsmålet om det fantes andre kunstnere som hadde slåss mot de institusjonaliserte skolene og skapt noe eget. Innenfor musikken finnes det en slik: Komponisten Marcus Paus.Marcus Paus er sønn til den avdøde og elskede visesangeren Ole Paus, men spådommen vår er at en dag vil Ole Paus bli husket først og fremst som far til Marcus Paus. Han er Norges fremste nålevende komponist, by far, mener vi.Som ingen andre norske komponister holder Marcus Paus melodiene og tradisjonene i hevd innenfor komposisjonsfaget samtidig som han er nyskapende. Hans musikk er vakker og dyp, og man må tilbake til Sæverud eller Grieg for å finne en norsk komponist som er i samme klasse, mener vi. Dessuten er han kun 45 år gammel.I dagens podkast møter han Ness til en samtale om klassisk musikk, om forfølgelsen han opplevde fra en tidligere professor, om faren, om Sjostakovitsj, Ravel og John Williams og om alt mulig annet.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den amerikanske visepresidentens tale var et historisk forsvar for ytringsfrihet, demokrati og å slippe alle stemmer til. Det budskapet velger NRK, Erna Solberg og Jonas Gahr Støre å forvrenge.I dag lager Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness en spontan haste versjon av podkasten Ness. De mener at talen til J.D. Vance var et historisk forsvar for verdier som ytringsfrihet og demokrati, men politikere som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre mener at det er han som angriper disse verdiene.– At J.D. Vance nevner at masseinnvandring kan er en trussel mot europeisk stabilitet og demokrati, det er et budskap som gir gjenklang hos oss, men det er et budskap som det europeiske elitene i politikken, media og akademia har nektet å forholde seg til. Nå må de nok gjøre det.Ole Asbjørn Ness reagerer på hvordan NRK gjenga talen helt forvrengt og mener den var et godt eksempel på hvordan NRK gjør deg dummere.Av og til fremstår NRK en smule sovjetisk, mener våre kommentatorer. Illustrasjonsbilde fra kunstig intelligens/Grok.– Fordelen nå er at folk kan lese talen til Vance, vi har oversatt den til norsk. De kan lytte til den selv, og så kan de sammenligne dette med gjengivelsen NRK gir. Det oppfordrer vi alle til å gjøre, sier Helge Lurås.– Det paradoksale her er at NRK blir eksempelet på i hvilken grad sensuren truer ytringsfriheten i Europa, men innser det ikke selv, sier Ole Asbjørn Ness.Hør hele samtalen om den historiske talen i podkasten Ness.See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Asbjørn Torvanger, seniorforsker ved Cicero senter for klimaforsking, kommer med en beinhard dom til norsk klimapolitikk i denne podcasten. Han mener vi setter oss mål som ikke gir mening, og at politikken vår i praksis flytter utslipp fremfor å faktisk kutte dem.– Utslippene våre blir bare flyttet ut i Europa når vi slutter å fakle gass her for så å sende den til andre land. Hele ordningen i dag med prosentbaserte mål for kutt i co2-utslipp burde vært endret dersom vi ville ha ned de globale utslippene, sier han.Havvind, som skulle bli det nye norske industrieventyret, har han ikke tro på.– Du kan spøre deg selv: Hvem vil investere sine egne penger i en kraftform som produserer minst når vi har størst behov, og mest når vi allerede har nok kraft?Torvanger frykter at vi må subsidiere havvindturbinene så lenge de står oppreist, og understreker at store offentlige investering må telles med når man skal regne ut kraftprisen.– På toppen av dette kommer også systemkostnadene. Når vi ikke produserer vind- eller solkraft, så må nettet holdes oppe med annen kraft. Det kan være gass eller kull. Da blir helheten av energien vår dyrere enn man sikter seg inn på i dag.Seniorforskeren mener ikke bare at det er feil å hevde at vindkraft er billig, men at man til og med bør fire- eller femdoble kostnadsanslagene.– For å si det rett ut, så tror jeg det blir veldig vanskelig å nå klimamålene vi har satt oss uten å bygge ut kjernekraft. Dersom vi skal ned til nullutslipp, må kjernekraft også bygges i Norge, sier Torvanger.Ole Asbjørn Ness legger til at vi kan få et mye større behov for energi i fremtiden. Han mener det må planlegges for allerede i dag når vi utvikler fremtidens energiforsyning.– Det er riktig, og så må vi ikke glemme at vi kan se industri som flytter ut til andre land med lavere energikostnader. Det er en annen dimensjon til energidebatten. For ikke å glemme at vi har en tilnærming til batteriproduksjon som en del av norsk klimapolitikk, mens vi i Europa er avhengig av Kina for verdikjedene til å produsere disse batteriene. Det kan innebære risiko, antyder Torvanger.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Stortingsrepresentant Jenny Klinge (SP) reagerer på hvordan Fornybar Norge og Åslaug Haga polariserer og griser til norsk energidebatt.Det var i Nettavisens podkast Stavrum og Eikeland at Åslaug Haga antyder at Senterpartiet er inspirert av nasjonalisme og spiller på brune strenger. Nå rykker Jenny Klinge ut i podkasten Ness og tar et oppgjør med den polariserende og fordummende retorikken som Åslaug Haga målbærer.Den språkbruken liker ikke Jenny Klinge.– Jeg kjenner Åslaug Haga. Jeg vet at min tidligere partileder ikke gjør noe ubetenksomt. Når hun velger å stemple kritikere som trumpister, høyre-ekstremister, nasjonalister og brunbeise dem, da gjør hun det med overlegg, og fordi det er planlagt.Jenny Klinge har som stortingsrepresentant tatt de tøffe debattene om kjønn, kjøtt og klima, eller KKK, tilfeldigvis samme betegnelse som Ku Klux Klan, som Fornybar Norge kanskje kunne ha sagt.– Det er ellevilt å karakterisere mennesker som vil ha norsk kontroll med kraften som en slags nazister, men det er altså så lavt Åslaug Haga går.Jenny Klinge mener at denne polariserende språkbruken er farlig.– Noe har skjedd med ordskiftet. Mens man før ble møtt med argumenter og saklig uenighet så er det flere og flere som bruker stemplinger og følelser som argument. Det griser til hele ordskiftet, og gjør det vanskelig med fornuftig debatt.Hun mener at det er en karakteristikk som gjelder for oppførselen til Åslaug Haga.– Hun driver hor med ord.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Suksessforfatteren Martin Bech Holte avfeier kritikken som er kommet mot hans bok om offentlig sløsing og gal pengebruk. – De blåser opp detaljer og forsøker å avspore debatten, sier han i dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness.4. januar ble boken "Landet som ble for rikt" lansert, og for første gang i norsk historie har en bok om samfunnsøkonomi blitt en kioskvelter og en snakkis.– I boken forklarer jeg hvorfor vi i Norge har fått over ti år lang stagnasjon. Det er et bilde som vanlige kjenner, forklarer Bech Holte.Han sier at hvis regjeringen Støre-Stoltenberg eller regjeringen Solberg-Listhaug, skulle be ham lede en ny produktivitetskommisjon, og de mente alvor, så ville han takke ja.– Å kutte 5 prosent av statsbudsjettet, omlag 100 milliarder kroner, ville kunne gå fort, sier han. Hør alle hans tanker om kutt i podkasten.For husholdningene, det vil si vanlige mennesker, så betyr nemlig flate reallønner og en kronekurs som har rast, tapt kjøpekraft. Men mektige aktører trives godt under denne stagnasjonen, og oppleverer at jobbene deres blir enklere. Det kan være mye av forklaringen på stagnasjonen, ifølge Bech Holte.Både NHO og LO trives med lavere kronekurs, det er bra for eksportbedriftene og gir rom til nominelle lønnsøkninger, og det er bra for politikerne som får mer oljefondspenger tilgjengelig desto lavere kronekursen blir, og det er til og med bra for Norges Bank, hvis forvaltning av oljefondet fremstår som god bare kronekursen raser.– Men det er ikke bra for husholdningene. En lavere kronekurs betyr lavere kjøpekraft og mindre penger reelt for vanlig folk. Gjennom en lavere kronekurs subsidierer husholdningene eksportindustrien.See omnystudio.com/listener for privacy information.

iNyheters favorittkommunist heter Mímir Kristjánsson. Nå gjester han podkasten Ness og dundrer til mot Støres populisme, Tina Brus polariserende retorikk, og tar et kraftfull oppgjør med woke- og kanselleringskultur.– Arbeiderpartiets forslag om en fastpris på strøm er mye mer populistisk enn vårt forslag om en makspris, sier Rødts Mímir Kristjánsson på podkasten Ness.Han tar et humoristisk og velformulert oppgjør med en offentlighet og et kommentariat som først og fremst er opptatt av HVEM som hevder noe, og som er mye mindre opptatt av HVA de sier.– Jeg er så lei av mennesker som alltid skal argumenterer utifra at de er moralsk overlegne, sier han. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Samme dag som Senterpartiet forlot regjeringen, slapp Ola Borten Moe seg helt, helt, helt løs i podkasten Ness.Mange tenker som Ness: Ola Borten Moe er den beste partilederen Senterpartiet aldri fikk. Nyss gjenkomment fra USA og fylt med iver etter å ha sett innsettelsen av president Trump slipper han seg i denne podkasten helt løs og gir sitt syn på norsk, amerikansk og internasjonal politikk.Det er en mildt sagt spennende reise å høre hva politikere egentlig tenker. I podden går Ness og Borten Moe innom klimapolitikken som er blitt "et kollektivt selvmord", atomkrig og armageddon, fødselstall, energisystem som tillater økonomisk vekst, og mer.Er vi på kurs rett mot fjellveggen? Eller kommer "vi" til å greie oss? Det får du svar på i denne podcasten.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Samfunnsøkonom og forfatteren av besteselgeren "Oljeboka", Øystein Sjølie, og professor ved NTNU, Jonas Kristiansen Nøland, slakter i dagens utgave av podkasten Ness regjeringens forslag om en fast Norgespris på strøm.– I flere tiår har vi ført en politikk som skulle tilpasse forbruket vårt til mer ustabil produksjon, nå ved et pennestrøk endevender de denne politikken, sier Øystein Sjølie.Nå som den jevne norske strømkundene fra og med 1. oktober vil kunne regne med 40 øre (før moms og avgifter som vil presse den reelle prisen opp mot 1 krone), så vil alle andre som også ønsker stabile strømpriser, måtte betale enda mer.– Dette betyr at næringslivet, unntatt kraftkrevende industri, vil måtte betale enda mer for strømmen, sier Sjølie.Professor Nøland mener at hele tiltake minner om å ta paracet mot kreft.– Vi har et system som har dysfunksjonelle trekke, og som mister legitimitet i befolkningen, men istedenfor å gjøre noe med de underliggende problemene så prøver man seg på tidenes populistiske quick fix, forklarer han.I podkasten blir mange poeng forklart: Hvorfor et mer ineffektivt system ikke vil bli billigere, hvorfor alle som arbeider med ENØK nå vil slite, og hvordan regjeringen nå sier rett ut at velferd er viktigere enn klimapolitikken.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Trgve Slagsvold Vedum er ferdig som finansminister, men går rett til angrep på Sylvi Listhaug og Frp for å vinne nærvelgeren tilbake.I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness er gjør Trygve Slagsvold Vedum det klart at han trives i rollen som opppsisjonell.Kultur- og identitetspolitikk krigen blåses i gang ved første setning: – I Norge finnes det bare to kjønn.Dessuten: – De norske mediene må slutte å idiotforklare Donald Trump. Du klarer ikke å bli valgt amerikansk president to ganger hvis du er helt idiot, sier Vedum.Han er klar på at Senterpartiet nå vil gå først i kampen for nasjonalkontroll over den norske kraften.– Vi må ha en klimapolitikk, men det skal være en rasjonell og effektiv klimapolitikk. Ikke masse dyr sympolpolitikk.Her hele samtalene i dagens ferske podkast hvor han snakker om make Norway great again, hva som egentlig gikk galt med regjeringskvartalet, om hvor idealistisk Jonas Gahr Støre er, og om Espen Barth Eide egentlig er en rotte, for å nevne noe.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Landets mest meritterte sjeføkonom tar et voldsomt oppgjør med Martin Bech Holtes virkelighetsbeskrivelse i podkasten Ness.Suksessboken "Landet som ble for rikt" er blitt en kioskvelter, men sjeføkonom i Sparbank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, tar i dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness et voldsomt oppgjør med suksessboka.Ifølge Norges kanskje mest meritterte sjeføkonom, så tar Martin Bech Holte grovt og voldsomt feil på minst tre punkter.Det stetter rett og slett ikke at skuffende norsk produktivitetsvekst, kan forklares med sløsende politikere, forklarer Harald Magnus Andreassen.Den lavere produktivitetsveksten er ikke et særnorsk fenomen. Dessuten forklarer endringer i bytteforholdet, prisforskjellene mellom det vi kjøper og det vi selger, som er markedsbestemt, ikke politisk bestemt, den viktigste forklaringen.Hør hele det forrykende oppgjøret her.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det pleier å bli noe stort og mektig av ledere i AUF. Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Reiulf Steen er bare noen eksempler.I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness tar Gaute Skjervø til orde for at det vil være bra for Arbeiderpartiet å fortsette alene uten Senterpartiet i regjering.– Jeg tror Senterpartiet hadde tjent på å gå for seg selv, sier Skjervø. Han sier videre at Ap og Sp "skiller seg veldig i synet på tradisjonelle verdier. Det hadde vært bra for Sp å gå ut og "rendyrke sin profil", mener Skjervø, som også mener "det ville vært bra for Arbeiderpartiet å rendyrke sin og snakke som skole, arbeid og bolig".Han tror en slik skilsmisse kunne "vippe Sylvi Listhaug ut av posisjon".Men er det ikke en fare for Ap i at Senterpartiet vil skifte til borgerlig side, spør Ness.Skjervø anerkjenner at Senterpartiet historisk har vært et borgerlig parti. Men han tror samarbeid med spesielt Venstre vil være vanskelig, samt at Sp får mer igjen til jordbruket ved å samarbeide med Ap og forbli på rødgrønn side.I podkasten kommer man også inn på innvandrings- og kraftpolitikk. Skjervø anerkjenner at fascist- og rasiststemplet har sittet for løst på venstresiden og at innvandringskritikk er legitimt.Han bedyrer videre at det er idealisme og ønsket om å gjøre verden som driver ham, ikke et ønske om makt eller status.– To av mine beste venner ble drept på Utøya 22. juli. 2011. Kampen mot ekstremisme og hat, den er dypt personlig for meg.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

EUs 4. energimarkedspakke betyr nesten ingenting, likevel kan den skape regjeringskrise? Paradokset blir forklart i dagens lynpodkast.Motvinds kommunikasjonssjef Gaute Grøtta Grav er blitt hatobjekt nr. 1 for fornybarbransjen.Ifølge for fornybarbransjen så er EUs 4. energimarkedspakke plain vanilla; bra for Norge, og selvsagt. I dagens utgave av podkasten Ness forklarer Gaute Grøtta Grav, kommunikasjonssjef i Motvind Norge at det ikke er så enkelt.– Den pakken er alt annet enn easy peasy. Norge vil måtte kutte behandlingstiden til for nye vindkraftverk, vi vil kunne bli presset hvis andre land ikke oppfyller sine forpliktelser, og dessuten åpner vi dørenene for de nye direktivene som allerede er kommet, og de er helt forferdelige.Hvor forferdelig forklarer han i dagens podkast.See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Han var FrPs wonderboy på slutten av 1980-tallet, men forsvant ut i «oppgjøret» med liberalistene i FrP på Bolkesjø i 1994. Så hadde han et stint som justisminister i Solbergregjeringen fra 2018-19, men måtte trekke seg da samboeren ble tiltalt for å ha fabrikkert trusler.De har nå flyttet fra hverandre.Nå gjør finnmarkingen nok et comeback i politikken, etter mange år som godt betalt PR-konsulent i First House og har førsteplassen på Oslo FrPs liste i 2025.Derfor passer det seg med en opptreden på Norges mest populære podkast, iNyheters «Ness».Og Ness, som er født i 1974, omtaler den ti år eldre Wara som en «legende» da høyre-bølgen gikk over i en FrP-bølge og Wara fremsto som den «intellektuelle finnmarkingen» som «fortalte folk hvorfor de burde ta kontroll over eget liv».Wara kom inn på Stortinget som 25-åring i 1989. Men før det var han rådgiver.– Vi hadde et idealistisk, fantastisk utgangspunkt. Og jeg var helt sikker på at vi hadde rett.Og monopolene falt. Telemonopolet og NRK-monopolet. Og det var ikke lov å selge melk og brød etter klokken 17.Liberalistene hadde vind i seilene.Og i 1989 falt Berlin-muren.Wara var en av dem som trodde på ”The End of History” [En tese fra tidlig 1990-tall av Francis Fukuyama om det liberale demokratiets endelige, globale seier].Så gjorde han noe annet, med familie og barn. Og mer anonym jobb i kommunikasjonsbransjen.Inntil telefonen fra Siv Jensen om han kunne ta justisministerjobben.Men etter et år var han ute, og tilbake i First House. Men han hadde fått smaken på politikken. «Det var jo litt moro,» sier Wara.Selv om «det private» overskygget. Men også det lærer man av, sier han og peker hen mot situasjonen der samboeren ble tiltalt, dømt og måtte sone for truslene hun selv konstruerte.Og så kom tanken, «jeg nærmer meg 60 år, og løper på hamsterhjulet, som et konsulentselskap er med salg, og timer og leveranser, lørdager».Situasjonen var den at han ikke lenger «hadde kjærring» og forsørgeransvar. Han kunne fortsette å tjene mye penger og «kjøpe ny Porsche hvert år».– Men jeg har ikke den interessen, sier Wara. – Jeg vil mye heller ta ut velstanden i noe som er interessant, «og det er jo politikk,» sier han på finnmarksdialekten han har beholdt.Se og hør mer av denne fascinerende samtalen.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Christian Anton Smedshaug (55) har en doktorgrad i økologi, er forfatter av flere bøker og underviser på NMBU. Han skriver også fast i Klassekampen og er tidligere statssekretær for Sp.I denne podkasten hos Ole Asbjørn Ness er det de lange linjer, industripolitikk og verdikjeder, Europas akterutseiling, Trumps USA, Kina og energi som opptar tenkeren Smedshaug.– Vi er i en tideverv som er helt skjellsettende, sier Smedshaug.Han trekker paralleller til murens fall i 1989, som også innledet en ny epoke.Og den epoken er nå i ferd med å være over.– Festen i Vesten, fra 1990 til 2020, er over.Vi trodde at hvis vi bare spredde våre verdier og vår produksjon og optimaliserte inntektene i de store selskapene med varer fra Russland eller produksjon i Kina så ville dette likevel gå bra.Og at hvis folk ble rikere, så ville de bli som oss. Og hele verden ville bli et rikt, liberalt samfunn der vi alle kunne utnytte hverandres mer eller mindre naturgitte forutsetninger.Smedshaug legger til at 1990-tallet innebar store omveltninger og var vanskelig for mange mennesker. Sovjetunionen ble til mer enn ti nye stater og det var fattigdom.Under «festen i Vesten» trodde man på globalisme. Den epoken er slutt.– Vi vender nå tilbake til den historiske virkeligheten. Det har ikke vært noe globalt fellesskap. Det har vært allianser. Det har vært strategier. Det har vært ulike grupper som har stått opp imot hverandre. Du har funnet dine naturlige allierte. Og du har hatt folk du har vært mer eller mindre uenige med, og halvveis fiender slik det er i ferd med å utvikle seg mot Russland nå. Det er en tøff omstilling, sier han.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Mamma er zen-buddhist og vegan, men heldigvis er pappa litt mer normal, sier Frøya Skjold Sursæther.Hun er bare 18-år gammel, men hun har førsteplassen på Miljøpartiet De Grønne sin liste for Hordaland. Nå har hun hoppet av skolen for å slåss for stortingsmandatet på heltid.I det siste har hun dukket opp i spaltene da hun kritiserte retorikken til andre ungdomspolitikere om innvandring: "– Når de mest profilerte tungvekterne i politikken tillater seg å bli drøyere og drøyere i retorikken, så kan man banne på at kommentarfeltrollene og den alminnelige mannen i gaten kommer til å gjøre det samme," sa hu til VG.Det førte toø at Unge Høyres leder, Ola Svenneby, tok et oppgjør med henne på podkasten Ness.Nå gjester hun selv Ness, og tar et forrykende oppgjør med rasistisk retorikk, klimaskepsis, og de som tror at norsk økonomi sikres ved fortsatt utvinning av olje- og gass.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hogne Hongset gir seg aldri i kampen mot løgnene og bedragerne som ifølge ham ødelegger norsk natur og det norske strømmarkedet.I dagens utgave av podkasten Ness møter vi Hogne Hongset som i flere tiår har fulgt det norsk energipolitikk med argusøyne. Veteranen Hongset har arbeidet i både LO og Eqinor, men nå er han ute med sin åttende kriminalroman, "Svik", som er en heidundrande fortelling om hvordan fornybarbransjen forsøker å ødelegge for utviklingen av kjernekraft i Norge.Hongset er også rådgiver for Motvind, og kjøper man boken via Motvind går 50 prosent av pengene rett til Motvind.Det er ikke første gang Hognset raljerer med kraftbransjen. Hele to ord fra ham er gått inn i det norske språket.– Det første er vindbaroner, og det andre er klimaprofitører.I samtalen trekker Hognset de lange linjene og viser hvordan fremsynte en gang sikret at evigvarende vannkraft ble et mulig uendelig konkurransefortrinn, men hvordan så Statnett tok politikerne ved nesen og ga vekk hele fordelen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I en podkast-samtale hos Ness sier professor i økonomisk historie ved NHH, Ola Honningdal Grytten at den mye omtalte boken til Martin Bech Holte, «Landet som ble for rikt», tegner et stort sett riktig bilde av norsk økonomi.Vi liberaliserte økonomien fra slutten av 1970-tallet, fikk en krise på slutten av 1980-tallet, også fordi finansmarkedet ble liberalisert litt for raskt. Men fra 1990-tallet og frem til finanskrisen i 2007/08 så hadde Norge en raskere produktivitetsvekst enn mange andre vestlige land.Men deretter gikk det galt.– Vi har mistet disiplin, sier Grytten.Han kvalifiserer det likevel. Land som får store eksportinntekter fra naturressurser, pleier å gå i en valutafelle. Politikerne fristes til å bruke pengene tilbake i egen økonomi, men uten at ressursene er til stedet. Og oppnår man i stedet inflasjon. Mer penger jager de samme ressursene.Det har også Norge gjort, sier Grytten, men i mindre grad enn mange andre har gjort. Man kan kanskje si: Vi har feilet, men ikke så mye som man kanskje kunne forvente.– En viss puritansk tankegangegang har det vært: Det er ikke bra å bruke å bruke for mye. Dermed er det ingen katastrofe i norsk økonomi. Men det er faresignal, og jeg er enig [med Bech Holte, red. anm] i at vi har brukt altfor mye penger.– Hvilke faresignaler ser du? spør Ness.– At vi alltid roper etter penger, og at vi alltid vil bevilge penger. For da skal vi få det bedre. Men penger er ikke produksjonsmidler, slår Grytten fast– Penger er først og fremst byttemiddel. Et betalingsmiddel. Så når vi pumper veldig mye penger inn i økonomien, men samtidig ikke har evne til å produsere eller stå for verdiskapning som tilsvarer den ekstra pengemengden så får vi inflasjon. Vi får svekket konkurranseevne. Vi får høyere rente. Og vi får strukturelle problem med at vi putter for mye i offentlig sektor og for lite i privat, konkurranseutsatt sektor. Og det er mer produktiv sektor.Det er en felle Bech Holte sier vi har gått i, og det er jeg enig i sier økonomiprofessoren.Når det gjelder de økonomiske epokene, sier Grytten at «mange tror at Norge var veldig fattig, for eksempel i 1945, og at det var sosialdemokratiet og Gerhardsen som fikk fart på det.Men sammenliknet med andre land, hadde Norge ganske lav veksttakt i de tiårene, sier han og er også på det punktet enig med Bech Holte.– Det var olje og gass som gjorde oss rike.Når det kommer til situasjonen nå, sier Grytten så viser han til Draghi-rapporten og sier vi har «lullet oss inn i for mye planøkonomi»Grytten har også klare oppfatninger om så vel smalt ytringsrom i Norge som om innvandring.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den tidligere McKinsey-partneren og samfunnsøkonomen Martin Bech Holte har skrevet noe så sjelden som en bok om samfunnsøkonomi som har blitt en bestselger. «Landet som ble for rikt» blir nå trykket i nye opplag.Statens rikdommmen fra oljeinntektene har ikke bare blåst opp offentlig sektor, ifølge Bech Holte. Den har også svekket konkurranseinnstillingen i deler av privat sektor, som snarere enn å overleve kun ved effektivitet og kreativitet, har kunnet tigge staten om penger (subsidier). I denne podkasten diskuterer Sp-politiker Ola Borten Moe, Bech Holte og verten Ness tilstanden i landet. Hvor galt er det? og Hva kan gjøres?Det er enighet om beskrivelsen. Norge har fått svekket konkurranseevne, og det er kvaliteten på arbeidskraften som har gått ned. – Endelig ble denne boka skrevet, sier Borten Moe innledningsvis. Han mener boken er en "systematisering av noe vi egentlig har visst".Og hva er det? Jo: "Vi kaster bort penger på unyttige ting," sier Borten Moe.Og der er et av Bech Holtes kjernebudskap.Oljepengene har blitt en "honningkrukke" for politikerne, hevder Borten Moe og han sier han ikke vet svaret på om de vil kunne klare å la være å bruke det på alskens formål.Norsk politikk de siste 20 årene har ikke handlet om ressursbruk, hvordan man skal bruke ressursene mest effektivt, men om hvor mye penger man skal bruke.– Blir boka mer enn en snakkis, klarer vi å gjøre noe med det. Vel, det er et lengre lerret å bleke, sier Borten Moe.For skal vi gjøre noe med det, må innsikten i boka tas inn i de politiske partiene, i fagmiljøene og i det Borten Moe kaller den "kollektive bevisstheten i den styrende eliten i Norge og aksepteres bredt av det norske folk".– Nordmenn føler på dette her. Det er ekte for dem, sier Bech Holte om den voldsomt positive mottakelsen av boka.Han mener også politikerne har reagert positivt, men at "de ikke klarer å gjøre noe med det før velgerne ber om det".– Det boken handler om er hvordan statens rikdom har forandre belønningssystemet i samfunnet, sier forfatteren. – Og det forandre hele samfunnskulturen.Når staten bruker penger, er det arbeidskraft den legger beslag på. Og den arbeidskraften som betales med oljepenger, er arbeidskraft som ikke trenger å være konkurransedyktig. – På 1990-taller var privat sektor konkurransedyktig, og staten hadde beskrankninger. Privat sektor kunne ikke gå til staten å be om penger. Den fikk til svar: "Det er ikke slik vi operer i Norge. Gå ut og tjen pengene dine! Og hvis du ikke klarer det, må du finne noe annet å gjøre".Det var belønningssystemet den gang: Ærlig konkurranse i privat sektor. Tøffe budsjetter i offentlig sektor.– Det tvang frem å få mye for lite.Men så kom "statens rikdom" gjennom oljepengene. Og da ble det mulig å "få noen kroner fra pengesekken. Både i privat sektor og i offentlig sektor."Og utfordringen er, hvordan ha et oljefond, og samtidig "beholde rallaren i oss" som Bech Holte formulerer det.– Det er utrolig vanskelig. Og vi har ikke klart detDen "produktive" sektoren i Norge blir deretter mindre og mindre. Der næringslivet og arbeidskraften på 1990-tallet måtte bli mer effektiv for å konkurrere med utlandet, har den den de siste tiårene fått en særnorsk subsidie.– Og med en gang næringslivet ser at det kan få subsidier, så forandre mindsettet. De går fra å konkurrere til å tigge.– Og hele kulturen i et selskap forandres av det. Du tjener ikke penger i konkurranse med andre. Men fordi du skal få gaver.– Det er en helt annen måte å tenke på.Bech Holte sier at "en del av norsk næringsliv er preget av dette". Men ikke alt. "Det er fortsatt mye bra næringsliv i Norge", men i økende grad er de preget av tiggerkulturen.Og i offentlig sektor har pengebruken ført til at det ikke lenger er beskrankninger. – Det er utrolig vanskelig å komme ut av det, sier han om situasjonen såvel i privat som offentlig sektor.See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Vi skal stoppe strømprissjokket, vindkraften og all naturødeleggelsen de andre partiene vil ha i det grønne skiftets navn, sier Owe Ingemann Waltherzøe.Under lokalvalget i 2023 gikk et aldri så lite politisk jordskjelv av over landet. Industri og næringspartiet fikk 3 prosent oppslutning, og 239 kommunestyrerepresentanter. Men intern uro splittet partiet, og "gründeren" Owe Ingemann Walttherzøe satser nå friskt med Partiet DNI.– Dette er 2.0 versjonen. Alle bugsene i den første versjonen er ryddet vekk, og siden de etablerte partiene gjør så mye dumt, så tror jeg at vi har fremtiden for oss sier Waltherzøe.Han plasserer partiet trygt i sentrum.– Vi har ingen isme. Ikke sosialisme, ikke kapitalisme, men vi er et parti som skal fikse problemer, og gjør livene bedre for folk.Flaggsaken for Waltherzøe er strømpriskrisen og kampen mot vindkraft.– Det er ellevilt å se hvordan de etablerte partiene vil ødelegge norsk natur for å sende kraften til Tyskland eller ut til olje- og gassplattformer.Han mener at især Nord-Norge må våkne.– Det er bare å skru av lyset i Nord-Norge når Statnett er ferdig med nettplanene sine for Nord-Norge. Med sørnorsk strømpriser er Nord-Norge ferdig, og det samme gjelder med alt av industri i Norge, tordner han.Hør alt i podkasten Ness.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Erna Solberg økte statlig pengebruk enormt, og evnet ikke å fjerne formuesskatten. Hun har ingen nye politiske ideer, sier fondsforvalter Jan Petter Sissener i den rykende ferske utgaven av podkasten Ness.Det var Sissener som stod for årets julegave til norsk politikere. Alle stortingsrepresentar fikk Martin Bech Holte sin bok "Landet som ble for rikt" i julegave av Sissener.I den boken mener Holte at den norsk staten er blitt for stor og uproduktiv, og at vi bruker oljepengene til ikke å jobbe. Dermed faller kronekursen, og reallønnsutviklingen blir elendig.– Mitt håp var jo at de skulle få noen nye ideer, men jeg er usikker på om de har lest den, sier Sissener.I samtalen går Sissener gjennom hvor dårlig Norge har stilt seg, og hvordan vi fokuserer på helt feil ting.– Vi må slutte å være så opptatt av forskjeller. Vi må være opptatt av at alle skal ha det bra, og at hvis noen får det bedre, så er det bare bra, sier han.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Da VGs debattleder Hans Petter Sjøli mente iNyheters featureredaktør Ole Asbjørn Ness var ytre høyre, tente Ness på alle plugger. Nå møtes kamphanene i podkasten Ness. Hans Petter Sjøli er utdannet historiker, og er kommentator og debattleder hos VG. Avisen er landets suverent største nettsted, med drøyt 1,9 millioner daglige brukere, og ligger med det langt foran f.eks. NRK som kun har snaut 1,4 millioner daglige brukere.Hvis iNyheter skal vokse, så betyr det dermed at vi må spise litt av VGs enorme kake.I et et innlegg hevdet så Hans Petter Sjøli at ytre høyres eksentriske meninger nå var blitt main stream, og pekte da blant annet på iNyheters suksess med podkasten Ness.Ness følte seg utsatt for enda et tilfelle av stempling og brunbeising, og ga et svar som Sjøli mente var veldig usaklig. I dagens podkast snakker de to kamphene ut, og de for en lang samtale som sveier innom et vell av spennende temaer: Hva karakteriserer den nye høyredreiningen? Hvorfor er Ness angivelig så slem i sosiale medier? Hvor skadelig er det å bli stemplet som høyreekstremist? Og helt til AKP (Ml)-bevegelsen.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jørg Arne Jørgensen (53) er festivalsjef for Kåkånomics, som presenterer seg som «Nordens største, beste og morsomste økonomifestival». I tillegg er Jørgensen fast skribent i Stavanger Aftenblad.Mannen har jobbet som lærer og er religionsviter. Etter en kristen oppvekst omtaler han seg nå som «panreligiøs» med en forkjærlighet for hinduismen. Han er også medforfatter til en religionsbok for videregående trinn.Jørgensen oppfatter en søken etter mening i samfunnet i dag. Unge menn søker mot kristendommen, men kanskje uten å tro på teologien- Det er tradisjon og rammer man etterlyser, mer en tro på dogmene.Jørgensen mener protestantismen muligens etterlater et tomrom og bærer i seg kimen til å miste troen fordi man har rensket religion for ritualer og regler. Mennesket står alene med sin tro overfor Gud.Jørgensen mener han så en endring med de unge fra omlag 2015. I årene etter la han merke til at unge gutter ble oppmerksom på Jordan Peterson, som hans lærerkollegaer aldri hadde hørt om.I det offentlige ordskifte har Jørgensen markert seg som en kritiker av norske energipolitikk. Han mener norsk landskap er totalt uegnet til vindkraft fordi vi har så lite kulturlandskap å plassere vindturbinene i. Dermed må man rasere natur for å finne plass.Norge produsere allerede nest mest elektrisk kraft i verden per capita. Jørgensen mener det er meningsløst å hevde at vi dermed med bygge ut mer kraft her i landet.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Eivind Salen rådgiver i Motvind tror kampen mot vindkraft er iferd med å bli kronet med sier. Ifølge ham forstår flere og flere hvordan norsk energi- og klimapolitikk er en gigantisk bløff. Norsk energipolitikk blir et stadig heftigere, men rådgiver i Motvind, Eivind Salen, tror at vindkraftmotstanderne er iferd med å vinne frem, og i 2025s første utgave av podkasten Ness forklarer han hvorfor.Ifølge Salen så er det bare tull at Norge hurtig går mot et kraftunderskudd. Han mener at alle fornybarbransjens bløffer om billig, naturvennlig og stabil fornybar produksjon er iferd med å bli avslørt.– Det er jo bare å se til Tyskland og den katastrofen energiomstillingen er blitt der.Hør hele Salens grundige analyse og avlivning av fornybarbransjens mange løgner i podkasten Ness her.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Vi snakker om flere tusen saker, og det er store mørketall, sier Terje Bjøranger. Han er en av dem i Norge som kanskje vet mest om æreskriminalitet og æresproblematikk.Til daglig arbeider han hos Kripos - den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, og har arbeidet daglig med æresproblematikk i flere tiår, men det er i egenskap av kriminalforfatter han gjester den siste utgaven av podkasten Ness og forteller om hvordan titusenvis av kvinner og menn lider under en æreskultur de fleste av oss nekter å tro kan eksistere i dagens Norge.I Norge ser vi nå en fremvekst av klanbasert kriminalitet som knuser liv.I høst ga han ut kriminalromanen "Den ingen ser" som iNyheters featureredaktør Ole Asbjørn Ness er svært begeistret for. Han er ikke alene om det. VGs anmelder ga terningkast seks, og skrev: "Savner du litteratur som virkelig tør å gå inn i sin tid? Da bør du lese krimboken «Den ingen ser». Et harmdirrende oppgjør med holdninger og kulturer som gjør det mulig å undertrykke unge, nordiske kvinner på det groveste."Nettavisens anmelder var også svært begeistret og skrev: "For meg er det åpenbart at Bjøranger har politiske hensikter med handlingen han legger inn i boka. Dette er ikke bare påfunn, fiksjon og underholdning. Det er faktisk svært alvorlig - hvis han har rett.I så fall er også Norge (som Sverige) på vei til å få store parallellsamfunn der kriminelle klaner og familier bestemmer det meste. Og der ÆRE med stor Æ styrer spesielt kvinnenes liv."Hør hele den rystende samtalen i dagens utgave av podkasten Ness hvor Bjøranger innimellom æresproblematikken også gir sine skrivetips til vordende forfattere.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Milliardæren og gründeren Jens Rugseth tar et knusende oppgjør med politikere som sløser, tvinger fremtiden ut av landet, og lar skolen og annen kjernevirksomhet forfalle.– Det tok mange timer fra Titanic traff isfjellet, til det sank, sier Jens Rugseth og sammenligner dagens Norge med luksusskipet som ikke kunne synke, men som likevel sank i 1912 og hvor omlag 1500 mennesker døde.Selv har han forlatt skuta, og flyttet til Sveits, men han fortviler over politikere som ikke evner å endre kurs.Ifølge DN kunne fortelle har over 500 nordmenn med minst 25 millioner kroner i verdier allerede flyttet til Sveits, og flere gjør seg klare til å dra. – Utenlandske investorer jeg snakker med forstår ikke hva som skjer. Hvorfor skader dette vakre landet som har alt og som kunne blitt best i verden, seg selv. De forstår det rett og slett ikke, sier Rugseth.I dagens ferske utgave av podkasten Ness møter vi forretningsmannen Jens Rugseth. I løpet av førti år har han skapt tusenvis av arbeidsplasser og enorme verdier, men da han forstod at selskapene hans måtte betale 1 milliard kroner ekstra i utbytte, for at han skulle betale 50 millioner kroner i skatt, ga han kona klar beskjed. – Vi må flytte.Å årelate bedriftene i et system som straffer norsk eierskap, kunne han ikke leve med.Alternativet var å sparke masse mennesker, og droppe vekstambisjonene til selskapet. Men politikerne tror at jeg har disse pengene liggende i madrassen. Nå kunne han holdt kjeft og nydt livet i Sveits, men isteden synger han altså ut mens han er innom Norge en snartur i julen.– Jeg har seks barn og barnebarn igjen i dette landet. Jeg føler jeg må synge ut av hensyn til dem og alle andre. Politikerne forstår ikke hva jeg snakker om, men fra vanlige folk får jeg mye støtte.Han mener at dagens kurs er rett og slett farlig.– Vi har en politikk som skaper utenforskap, og politikere som sløser vekk oljefondet på tomme prestisjeprosjekter.I samtalen går Rugseth gjennom et bredt spekter av temaer: Offentlig sløsing, helsevesenet i Norge versus i Sveits, folkeavstemning, hva han tror om fremtiden.– Den største verdien vi har er menneskene i dette landet. Nå sløser vi med dem.Se eller hør hele den herlige episoden her.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva er det hellige? Hva er dødssyndene? I dagens utgave av podkasten Ness går vi i nærkamp med tilværelsens aller største spørsmål.Teologen og katolikken Kim Larsen har gitt ut boken Det sanne, det gode og det skjønne som Ole Asbjørn Ness har lest og er blitt svært begeistret for, nå gjester han podkasten Ness, og de har lang samtale som etterhvert beveger seg over i de syv dødssyndene.Har begreper som synd i det hele tatt noen relevans i moderne, sekularisert verden? Er ikke begreper som dødssynd og Gud veldig gammeldagse?Graver vi dypt nok, ender vi fort i teologien, tror Ness, som til og med må forklare sitt eget sinneutbrudd da han skulle hente Larsen med bil.Larsen snakker og skriver klokt om at vi mennesker både har behov for og lengter etter det hellige. Noe som bryter gjennom hverdagsligheten og løfter både oss selv og alle rundt oss.Sammen med Ness går han etterhvert gjennom de syv dødssyndene, hvorav Ness må innrømme å ha begått opptil flere.En samtale som passer alltid, men kanskje aller best nå i julen.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Espen Nordhus er investor i selskapet Norsk Kjernekraft, som arbeider for å få bygget kjernekraftverk i Norge.I denne podcasten forteller han at debattklimaet rundt det grønne skiftet og energipolitikken vår er i endring. Nå er det blitt mer greit å snakke om billig energi og forsyningssikkerhet enn hva det har vært tidligere, erfarer Nordhus.– Man kan ikke bare bytte ut fossile brennstoffer over natta, og det har folk begynt å forstå.Ole Asbjørn Ness skyter inn: «vi har faktisk en virkelighet vi må forholde oss til».Klimaaktivistenes løfter om billig og god energifosyning fra sol og vind får totalslakt i denne podcasten. Skal vi ha billig, stabil og klimavennlig energi, må vi satse på kjernekraft, slår Espen Nordhus fast.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Om mindre enn 30 dager tar Trump over som president. Formelt.. for i praksis synes allerede USA å bli styrt ut fra Mar-a-Lago.Så hva skjer i verden nå?Lurås siterer Trumps egen opplevelse av at alle nå vil være "hans venn". I motsetning til den første perioden. I og utenfor USA har man normalisert Trump og det han står for. Hele den politiske og kulturelle aksen har skiftet til høyre.Ole Asbjørn Ness trekker opp fire temaer for samtalen.For det første Midtøsten. – Assads fall i Syria endrer det meste, mener Lurås.Og knapt noen kunne forutse at han ville falle så raskt. Hæren besto av 200.000 mann, opprørerne var færre enn 40.000. Men Assads styrker var en papirstyrke viste det seg. Moral på bunn.Nå er Irans "motstandsakse" mot Israel bare en skygge av seg selv. Det er ikke geografisk kontinuitet til Hezbollah i Libanon, som i seg selv er kraftig svekket av israelske angrep.Det er åpent hva som skjer videre i Syria. Stabilitet er neppe det mest sannynlige. Men utvikling og utfall i Syria er langt viktigere for regionale og internasjonale aktører enn palestinernes "sak".– Det gir Netanyahu og Israel friere tøyler i Gaza og på Vestbredden, sier Lurås.Muligheten for ytterligere israelske angrep mot iranske atomanlegg er også økt. Trump er mer tilbøyelig til å gi grønt løs og den nødvendige, dyptrengende ammunisjonen.Ukraina er det andre temaet på agendaen.Trump sa på en pressekonferanse denne uken at Ukraina blir vanskeligere å få ordnet enn Midtøsten.Det er en god ting at han er realistisk på utfordringene, mener Lurås. Ness nevner at norske politikere overbyr hverandre om å sende penger dit. Er det fornuftig fra et norsk realpolitisk perspektiv å holde krigen i gang og blø Russland for menn i kampklar alder? spekulerer/spør Ness.Denne påfølgende diskusjonen bør du høre i sin helhet i selve podden.Om konkurransen mellom Kina og USA er det enighet om at det var en tabbe av USA å hjelpe Kina inn i verdensøkonomien på 1980-tallet og frem. Nå har de blitt en rival om globalt hegemoni.Men gjort er gjort.Lurås er optimistisk på at Trumps pragmatiske og ikke-ideologiske tilnærming er gunstig med tanke på å holde rivaliseringen på et så lavt bluss som mulig mellom de to gigantene.Til sist er det utenriksminister Espen Barth Eide som er temaet. Ness mener han fremstår som en byrde for Norge og er langt ute med sin ideologisk baserte kritikk av spesielt Israel.Lurås sier Barth Eide har vært en del av den utenrikspolitiske eliten i Norge siden 1990-tallet, på en tid da svært mange tenkte som ham. Problemet er at verden har beveget seg videre, men det ser ikke ut som Barth Eide har gjort det.Han fremstår derfor som en anakronisme.Lurås mener Barth Eide ikke kommer til å være særlig kompatibel med Trumps folk, og at det beste er om Støre bytter ham ut før 20. januar.Men det er ikke sannsynlig.Dette er bare et kortformat av samtalen. Den bør lyttes til i sin helhet.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fredag kveld kjørte en 50 år gammel mann med opprinnelse fra Saudi-Arabia inn i en menneskemengde på et julemarked vest for Berlin. To er drept og 15 kritisk skadd.På sosiale medier pekte mange på islamisme som motiv.Men etterhvert har det kommet fram at mannen, som kom til Tyskland i 2006 og fikk asyl i 2016 har blitt en kritiker av islam.Ole Asbjørn Ness var en av dem som var ute og pekte på islam, ironisk omtalt som "fredens religion" som det ideologiske grunlaget for handlingen.– Her er det bare å innrømme at reptilhjernen min tok kraftig feil, sier Ness om sin egen forhastede kommentering på X.Men islamister har tidligere angrepet julemarkeder i Tyskland. Det er ikke "unaturlig" at folk tok til tastaturet, eller gir de et bilde av sine egne fordommer?Hva vet vi om mannen bak, Taleb Al Abdulmohsen, og hvordan kommer nyheten om hans bakgrunn til å spille seg ut på sosiale medier?Hør diskusjonen mellom Ness og iNyheters redaktør, Helge Lurås.Lurås sier det er en meget spesiell sak der han tror omstendigheten kommer til å sette i gang en rekke konspirasjonsteorier om at det hele var iscenesatt for å diskretirere islam- og innvandringskritikere og høyresiden.Men Lurås tror mentale forhold og psykiatri hos gjerningspersonen er en mer sannsynlig forklaring.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er borgerkrig i Arbeiderpartiet, og soleklart borgerlig flertall på alle meningsmålinger, men seieren ikke gitt, advarer Kristin Clemet, leder for tankesmien Civita.– Mange jeg snakker med i næringslivet er helt overbevist om at den rødgrønne regjeringens dager er talte. De kan være for seierssikre, sier Kristin Clemet.I den ferske utgaven av podkasten NESS går Kristin Clemet, tidligere statsråd, og en av de fremste arkitektene av borgerlige samarbeid, gjennom årsakene til Frps himmelferd, regjeringens upopularitet, og hvordan hun tror valgkampen vil utvikle seg fremover.I over en time gir hun oss et dypdykk i hvorfor Høyre setter borgerlig samarbeid nesten over alt, hvordan og hvorfor Venstre har flyttet seg i innvandringspolitikken, om FrP har vært gjennom en runde i vaskemaskinen til pr-byrået First House, og om Krf og Venstre vil klare sperregrensen?I en time gir hun deg et dypdykk i den politiske situasjonen. Men betyr en borgerlig regjering at offentlige utgifter vil bli mer fornuftige? – Nei, frykter Clemet. Hør hvorfor her.See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Kutt de føkkingskablene, fødselsraten må opp, Norge skal aldri bli noe Libanon, utenlandskablene skulle aldri vært bygd, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum og slipper seg helt løs i podkasten Ness.Det hagler med kontroversielle meldinger fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Vedum lover blant at Norge aldri skal føre en slapp innvandringspolitikk slik at Norge begynner å minne om Libanon, og han skryter av at SP er mye strengere enn Frp mot kvoteflyktninger, og hva gjelder strømprissjokket sier han at hvis han fortsatt hadde vært i opposisjon så ville Vedum ha sagt akkurat det samme som Øystein Stray Spetalen: Kutt de føkkings kablene.– Frp er veldig flink til å prate om streng innvandringspolitikk, men justisminister Mehl har strammet inn mye mer enn justisminister Sylvi Listhaug gjorde, understreker han.Men problemet var en arv fra Erna Solberg og Fremskrittspoartiet, og Senterpartiet har gjort så godt de kan sammen med Arbeiderpartiet understreker han.I podkasten er Vedum veldig tydelig på de store utfordringene fremover: Norge må ha kontroll på nasjonale ressurser, men han mener at Senterpartiet fått til så godt de kunne med Arbeiderpartiet.– Husk at med Høyre ville det vært enda flere utenlandskabler.Han er enig at de norske fødselstallene må løftes, og vil ha en streng innvandringspolitikk.Er han med på et innvandringsforlig og et forlik om olje- og gasspolitikken mellom regjeringen og Høyre? Svaret på det får du hvis du hører hele den spennende podkasten som sprenger rammene for enhver Dax18 eller Debatten sending.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjeføkonom i Sparbank 1 Gruppen, Elisabeth Holvik, avlyser rentekutt fra Norges Bank torsdag. – Norsk økonomi har store underliggende problemer.I den ferske utgaven av podkasten Ness tar hun et knallhardt oppgjør med den økonomiske politikken som føres i Norge.– Politikerne ser kun på det kortsiktige bildet og lager budsjetter fra år til år. USA raser fra Europa og Norge, men i Norge trøster vi oss med at vi tross alt har et digert oljefond.Sant nok tror hun at det kanskje blir en marginal reallønnsøkning til neste år, men det må ikke skygge for det store bildet, og det er at Norge har enormt med problemer: – En gang var Norge et mini-Sveits. Et trygt og stabilt land, hvor man gjerne flyttet pengene sine. Nå er Norge blitt et land hvor pengene rømmer fra.Årsakene til at det skjer er mange: – Vi har høye skatter og stor offentlig sektor, men få tror at vår offentlige sektor er mye bedre. Vi har ikke brukt oljepengene til det vi sa vi skulle gjøre, lavere skatter og produktive investeringer, istedenfor blåser vi opp offentlig sekor, og hver gang en offentlig ansatt får høyere lønn for å gjøre samme jobb, så fremstår det i statstikken som økt produktivitet.To felter hun spesielt trekker frem er eierbeskatning og utdanningssystemet: – Vi bygger ikke eiermiljøer som kan utvikle de nye selskapene, og vi har et skolesystem som er veldig dyrt, men som gir oss veldig dårlige resultater.Hør hele den knusende analysen i podkasten Ness.See omnystudio.com/listener for privacy information.

De to eks-statsrådene Ingvild Kjerkol (Ap) og Ola Borten Moe (Sp) drømmer om gasskraftverk, strengere innvandringspolitikk, og mener at Tysklands energipolitik er klinkokos.I kveldens nye episode av podcasten 'Ness' lærer de tre at de er enige om mye, og leker med tanken om å etablere et parti sammen.– "Realitetspartiet" skal meisle ut reelle løsninger på reelle problemer! sier Kjerkol.Borten Moe tilføyer at det måtte blitt et viktig fokus for partiet å forenkle offentlig sektor og byråkratiet. Når systemet bir for stort, tregt og uforståelig, så mister folk tillit.See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

MDG-politiker Eivind Trædal tar et voldsomt oppgjør med iNyheters feature redaktør, Ole Asbjørn Ness' og hans bøllete tone på X, Trump-støtte og bagatellisering av klimatrusselen.– Jeg har blitt mildere og mer saklig, mens på sosiale medier blir du verre og verre, Ness, hevder Eivind Trædal som reagerer på å ha blitt kalt soyboy som griner over valget.Han tar et oppgjør med det han kaller det reaksjonære instinktet, hvor man polariserer, og mener at din fiendes fiende er din venn.Eivind Trædal er 4. kandidat til stortinget for Miljøpartiet De Grønn, og gruppeleder for MDG i Oslo bystyre. Det er især to standpunkter hos Ness som får blodet til å koke hos Trædal.Det første er at Ness støttet Trump ved presidentvalget.– Trump er farlig for Norge, farlig for Europa, og en mulig trussel mot demokratiet i USA, hevder Trædal.Dessuten mener han at Ness bagatelliserer og nekter å ta innover seg hvor alvorlige klimatrusselen er.– Mennesker som Ness kaller seg for realister, men med en gang det kommer til klimatrusselen så nekter dere plutselig å ta realitetene og vitenskapen innover dere.Han mener det er på overtid å våkne opp.Klimaøkningene er her allerede, konsekvensene vil bli svært alvorlige, og alt du gjør er å bagatellisere det hele, hevder Trædal.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ap-veteranen Trond Giske gjorde nylig comeback i politikken da han ble valgt som førstekandidat på Stortingslista for flykeslaget i Sør-Trøndelag.Mandag var han på besøk hos iNyheters studio og gjestet podcasten til Ole Asbjørn Ness, hvor de to snakket om velgerflukten fra Arbeiderpartiet, den norske skolen, energipolitikk og fremtiden til partileder Jonas Gahr Støre.See omnystudio.com/listener for privacy information.

NTNUs superforsker Jonas Kristiansen Nøland og den eneste energipolitikeren i Norge som kan regne, Kjell Erik Eilertsen, endevender DNVs ferske rapport om energiomstillingen i Norge i rykende fersk episode av podkasten Ness.Det finnes knapt en merkevaret som har større tyng og mer soliditet enn Det Norske Veritas. Men da iNyheteres featureredaktør Ole Asbjørn Ness leste rapporten hvor de beskriver Norges mest sannsynlige energifremtid frem mot 2050’, konkluderte han med at den var batshit crazy.– Jeg inviterte DNV til podkast, men de hadde dessverre ikke anledning, men jeg ble sittende med en underlig følelse etter å ha lest rapporten deres: Enten så er DNV helsprø, klinkokos gale som leverer en prognose om fremtiden som de vet må være feil, eller så er det jeg som er helsprø.Noe av det som provoserer Ness finner man i grafen fremover. Der spår f.eks. DNV at Norge "mest sannsynlig" i løpet av 26 år skal bygge opp hydrogenproduksjon som vil kreve 49 med TWh i året, eller omlag 1/3 av dagens kraftproduksjon.Ness ler seg fillete av den spådommen.For å vurdere om det er Ness som er sprø eller DNVs Energy Transition Outlook Norway 2024 som var sprø, eller begge, hentet Ness inn førsteamanuensis Jonas Kristiansen Nøland og MBA og sivilingeniør, Kjell Erik Eilertsen, energipolitisk talsperson for INP, til en samtale om rapporten.Da gikk det en kule varmt.Så varmt gikk det for Ness at han etterpå kom på et nytt ord for å stemple den virksomheten som gale «rapportskrivere» som DNV bedriver:– De holder på med samfunnsøkonomisk kriminalitet. De skal bygge ut masse ulønnsom kraft produksjon som skal brukes av ulønnsomme «grønne» fjaseprosjekter, og så skal Norge i tillegg eksportere enorme mengder strøm. Det er helsprøtt, sier Ness.Om Kristiansen og Eilertsen går like langt som Ness, det får dere vite ved å lytte til podkasten.DNV fikk lytte til podkasten før publisering, de har dessuten stående tilbud om å stille til podkast selv. De sendte følgende tilsvar:«Vi er glade for at våre analyser av den norske energiomstillingen engasjerer. Rapporten dere viser til beskriver DNVs syn på den mest sannsynlige utviklingen av Norges energifremtid. Funnene i rapporten er basert på vår globale fremskrivningsmodell for verdens energisystem, og dette er funn vi er glade for at får oppmerksomhet. At noen ikke er enige i og debatterer våre analyser synes vi er helt fint. Vi ønsker å understreke at rapporten er utarbeidet av vårt forskningsteam med innspill fra en ekstern ekspertgruppe fra energisektoren, og at DNV er en formålsdrevet stiftelse uten eiere eller aksjonærer. DNV bruker 5 prosent av årlig omsetning til forskning og utvikling, som inkluderer våre Energy Transition Outlook rapporter. Med vennlig hilsen, Per Busk Christiansen, Kommunikasjonssjef i DNV.»Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.See omnystudio.com/listener for privacy information.