Kunstig intelligens med Morten Goodwin

Det strides om vi mennesker har instinkter. Algoritmene mangler instinkt, men de har noe som ligner veldig -- målfunksjoner. Algoritmene er helt blinde for målfunksjonens sine, og gjør alt de kan i sin makt for å få mest mulig poeng fra målfunksjonen. Ta over verden og gjøre alle mennesker til slaver er ikke en stopper.

I 1992 reiste 16 år gammel Fei-Fei Li fra Kina til New Jersey sammen med sin mor. Fei-Fei var interessert i intelligens, og spesielt hvordan det er mulig å måle intelligens. I 2012 arrangerte hun en internasjonal konkurranse som skulle måle algoritmene. En algoritme dominerte. Fei-Fei trodde ikke sine egne resultater, så hun kjørte resultatene en gang til. De var fremdeles like gode, så hun kjørte de en tredje gang. Først da begynte hun å tro på resultatene. Algoritmen tilhørte Geoffrey Hinton

I 1985 satt en smånervøs ung gutt i salen å hørte på et foredrag av en britisk amerikaner på besøk i Frankrike. Den unge gutten var Yann LeCun, og var omtrent halvveis inn i sin doktorgrad. I dag er Yann LeCun sjef for Facebook AI, og vinner av Turing-prisen. Grunnen er at han fant ut hvordan algoritmene kunne lære seg å se.

20 mai 2024 beveger vi oss igjennom gatene i Oslo. De selvkjørende bilene blir flere og flere nå. Det er et halvt år siden siste bilulykke i Oslo. Algoritmene overtar, og vi ser fem år frem i tid for hvordan hverdagen kommer til å endre seg.

Jobber forsvinner, robotene tar over, menneske utslettes. Dette er utsagn vi hører om kunstig intelligens hele tiden. Dette skyldes mye Hinton sitt ikoniske arbeid i 1986 hvor han lot en algoritme lære seg hvem som var gift med hvem, og hvem som var far, mor, sønn og datter, av hvem. Nær sagt all kunstig intelligens er bygget opp slik.

Da Geoffrey Everest Hinton vokste opp, fikk han høre av sin far: "Enten blir du en forsker, eller blir du en fiasko". Hinton hadde tro på at algoritmer kunne lære, ikke basert på regler slik de fleste algoritmer ble bygget, men basert på opplevelser og intuisjon slik vi mennesker lærer. I 1986 kom han med en ikonisk vitenskapelig artikkel som skulle endre all kunstig intelligens fremover

I 1958 studerte Margaret Heafield matematikk og filosofi på Earlham College. En doktorgrad måtte hun utsette slik at mannen kunne studere, og Margeret tok isteden en jobb i et reisebyrå, der fikk hun høre om datamaskinen som skulle prege resten av livet hennes. Margaret satt mye oppe om natten for å lage algoritmener, og da Apollo 11 landet på månen var det Maragaets algoritme som tok den dit. Vi husker den første mannen på månen, Neil Armstrong og den andre mannen på månen, Buzz Aldrin. Vi husker ikke hun som lagde algoritmene som fikk guttene til månen.

Da Frank Rosenblatt døde i 1971 var det på hans 43 bursdag i en seilbåtulykke utenfor New York City. To år før Frank døde, døde algoritmen hans. I 1969 forskerne Marvin Minsky en bok de gav navnet ''Perceptrons'', Den dagen boken kom ut startet den 40 år lange algoritmenatten. Boken ''Perceptrons'' motbeviste ideer Rosenblatt hadde om sin vakre og kunstige hjernealgoritme. I 1971 var det ingen som lenger trodde på Franks hjernealgoritme.

Da dikteren Lord George Gordon Byron den 6 i 1815 forlot sin kone, var datteren Augusta Ada Byron kun en måned gammel. Ada skulle lage den første algoritmen mer enn 100 år før datamaskinen. Alan Turing tok sitt eget liv med et forgiftet eple. Da hadde han laget algoritmer som forkortet andre verdenskrig med mange måneder, han hadde skissert en datamaskin, og spådd at en gang vil vi kunne snakke med algoritmene.

En algoritme er instruksjoner som beskriver hvordan vi skal oppføre oss. De mest kjente algoritmene kommer fra dataverden, men algoritmene er over alt. Vi har alle lært en rekke algoritmer. Vårt samfunn er full av algoritmer.