Kunstig intelligens med Morten Goodwin

Det skumle er ikke at automatiske våpen er mulig. Det skumle er hvor enkelt de kan bygges. Det er utvilsomt vesentlig enklere å lage automatiske våpen, enn å bygge atomvåpen eller for den sakens skyld gjennomføre en flykapring eller overbevise selvmordsbombere. Det er ikke vanskelig å forestille seg noen bygge tusenvis av automatiske droner som hver og én skyter hvert menneske algoritmen oppdager. Det blir utvilsomt en masseutryddelse som får alletidligere kriger til å blekne. Denne teknologien er ikke bare mulig, men enkel, med dagens kunstige intelligens.

Med litt kunstig intelligens kan vi forbedre byene vi bor i. Vi kan få bedre offentlig transport, styre trafikken, få oversikt over luftkvaliteten, og oppdage kriminalitet. Er det virkelig så enkelt?

Når data blir den nye valuttaen, er det naturlig å tenke at vi bør skattelegge data? Sannheten er at dataskatt, og robotskatt, er en dårlig ide.

Det er uungåelig at robotene blir smartere enn oss mennesker, og at de får såkalt generell menneskelig intelligens eller AGI. Slik er det i hvert fall i følge thrillerdokumenteran iHuman. Hvor realistisk er dette egentlig, og er det i så fall over og ut med oss alle. Spoiler: Det er ikke så dystopisk som den heller tvilsomme dokummentaren vil ha det til.

Nå som smittestopp-appen brukes av mange, bør det ikke være mulig å legge til litt kunstig intelligens og få noe skikkelig bra tjenester -- spør en lytter, og vi svarer.

For å redusere ulikhet bør vi finne en rettferdig fordeling av ressursene. Kan virkelig innovative digitale løsninger hjelpe her, eller er vi blåøyde teknologioptimister?

Kunstig intelligens er overlegen oss mennesker til å spille sjakk, go, poker, Dota 2, og Stracraft. Hanabi er derimot et spill som krever at spillerne kan sette seg inn i andre menneskers tankesett, såkalt mentalisering, og her er vi mennesker fremdeles best - eller?

Havet er stort. Det er så stort at vi ikke har nubbesjans til å overvåke alt som skjer, i hvert fall ikke uten kunstig intelligens. Intelligente algoritmer kan hjelpe til å få oversikt, som å oppdage fremmede fiskearter i norsk farvann eller kjenne igjen tegn på overfiske.

Halvparten av verdens befolkning tjener så dårlig at de ikke kan leve av lønnen sin. Når kunstig intelligens virkelig begynner å fungere forsvinner antagelig også disse jobbene, og da vil de fattige bli enda fattigere. Hemmeligheten for å unngå denne dystopiske fremtiden er å bruke kunstig intelligens riktig.

OpenAI har trent en robotarm til å løse rubiks kube. Etter at algoritmen har funnet løsningen, begynte det virkelig vanskelige.

For å trene de intelligente algoritmene trengs mye energi. Kan det være at kunstig intelligens også kan hjelpe til for en mer energieffektiv hverdag?

Google DeepMind publiserte en AI som ikke trenger data og ikke trenger regler, allikvel fungerer den bedre enn alt før. Hvordan er det mulig?

Norge har nå fått en nasjonal kunstig intelligens-strategi. Maren og Morten kritiserer, og forteller hva det betyr for forskningen, næringsliv, offentlig sektor, og mannen i gata. Strategien berører oss alle.

FNs sjette bærekraftsmål skal sikre tilgang til rent vann for alle. Maren og Morten forklarer deg hvordan teknologi er klar til å hjelpe.

3 av 10 elever gjennomfører ikke videregående utdanning. Utdanningen er ikke tilrettelagt. Hvis du er uheldig vil ingen oppdage at du har dysleksi før du kommer på ungdomskolen. Her kan kunstig intelligens hjelpe.

Det er mye som skjer i den digitale verden, og det mangler sjeldent på spådommer. Vi ser inn i krystallkulen og gjetter på teknologiske fremskritt det neste året og i løpet av de neste fem årene.

Vi har trent opp en kunstig intelligent algoritme med masse oppskrifter på julekaker, og så har vi bedt den lage nye julekakeoppskrifter. I studio smaker vi på de bakte kakene og gir terningkast. Noen kaker har flere desiliter med bakepulver og skal stekes i timesvis, men de virkelig gode oppskriftene gir helt nye og unike julete smaker. Det blir utvilsomt nye julekakeslagere.

Bærekraftsmål 3: Algoritmene kan hjelpe leger diagnostisere og oppdage medisinske problemer vi ikke en gang var klar over vi hadde. Det betyr mye spesielt der leger ikke finnes.

Vi har trent opp en kunstig intelligens med Ibsens samlede verker, i håp om at den skulle spytte ut noen nye teaterstykker av Ibsen-kvalitet. Kanskje blir det et nytt teaterstykke på Nationaltheatret -- eller kanskje ikke. Du får bedømme.

Raymond Mooney forsøkte å få algoritmene til å forstå setninger. I en debatt i 2013 bryter han ut i fortvilelse over sine med-debattanter manglende forståelse. Han roper ut ''You cannot cram the meaning for a whole $%#%# sentence into a single $%#%# vector''. Det skulle han angre på.

Bærekraftmål 1 og 2: En teknologioptimist tror at en gang i fremtiden blir alle problemer løst. I denne episoden finner vi ut hvordan kunstig intelligens kan bidra til mindre fattigdom og sult.

Vi mennesker har noe som ikke algoritmene har. Uansett hvor intelligent algoritmene blir, er de ikke bevisste. En gang får de bevissthet også. Hva skjer da?

Ni av ti aksjehandler skjer med algoritmer. Kjøp og salg av aksjer er et fagfelt hvor vi mennesker allerede er utkonkurrert. Noen er enkle oppskriftsalgoritmer, men de virkelig spennende algoritmen er bygget med kunstig intelligens.

Det er mye Turing-snakk i algoritmeverden. Alan Turing har gitt navn til mye, fra Turing-testen til Turing-maskinen, og den nevrale Turing-maskinen.

To prosent av jordas strømforbruk brukes til å holde Internett oppe. For at kunstig intelligens skal lære, trengs det tunge regneoperasjoner. Disse algoritmene går på strøm de også— og forbruket er veldig høyt. Kan kunstig intelligens brukes til å redusere strømforbruket?

Det er overveiende sannsynlig at vi alle lever i en simulering. Vi er alle små simuleringer i et kjempestor dataspill styrt av et kjempeintelligent vesen. I hvert fall virker det slik.

Hvis noen lager en kvantedatamaskin i morgen vil hele internett bryte sammen, og kunstig intelligens vil trenes så raskt og så bra at vi kan forvente oss et helt nytt paradigme. Fysiker Inga Strumke forteller oss hvordan dette skjer.

Ikke bare sjakk og Go er vunnet av maskinene. Spill som poker, Dota 2, og Starcraft 2 er det maskiner og algoritmer som dominerer. Finnes det noe som helst menneskene er gode på?

Da Sovjetunionen sendte opp den kunstige satellitten Sputnik 1 i bane rundt jorden i 1957, var det starten på et teknologikappløp vi aldre hadde sett tidligere. DeepMind algoritmen AlphaGo skulle spille det eldgamle kinesiske spillet Go. AlphaGo var en Sputnik-hendelse for kineserne. Kineserne fikk seg en aha-opplevelse. Vesten med Google i spissen ledet i kunstig intelligens-kappløpet, og de demonstrerte det med det mest kinesiske spillet av dem alle: Go. Algoritmekappløpet var i gang.

Sjakk er sett på som en spill av intellektet og noe bare de aller smarteste kunne spille. Den hellige gral i kunstige intelligens-forskningen var lenge å slå et stormester i sjakk. Gary Kasparov skulle bli den heldige taperen — den første stormesteren som tapte mot en algoritme. En ny ære i algoritmeforskningen var i gang.

Russiske Ivan Pavlov laget det som skulle bli kjent som klassiske eksperiment på å måle hundespytt. Han fant ut at ved å blåse i en fløyte kunne han få hundene til å sikle — selv uten mat. Akkurat slik lages også de algoritmene som jobber med forsterkningslæring.

Østeriske Franz Reichelt, også kjent som den flyvende skredder, var fast bestemt på at menneske en gang kom til å fly. I 1910 begynte han å bygge sin fallskjermdrakt som en flaksende flaggermus og hoppet til døde ut av Eiffeltårnet. Han mente at menneskets sjanse for å fly handlet om å etterligne fugler og flaggermus. Slik tenker vi om intelligens i dag. Vi forsøker å etterligne det vi vet er intelligent - som oss mennesker. Slik forskere manglet en forståelse for hvordan å fly på begynnelsen av 1900-tallet, mangler vi i dag en forståelse av hva intelligens er.

Eirik Normann Hansen har vært medforfatter på boken "når juss møter AI". Vi har besøk av Eirik som forteller juridiske utfordringer med kunstig intelligens.

Det teoretiske problemet "trolley problem" har fått en oppsving i påvente av selvkjørende biler. Hva skal en selvkjørende bil som har valget mellom to onder velge? Er det best å kjøre ned et ungt barn eller to voksne. Inga Strumke forteller oss hva vi bør velge.

Den store elefanten i algoritme-rommet er evnen til å forklare. Forestill det at du kommer til banken og ber om lån, men får som svar ``Du får ikke lån, fordi algoritme sa 34'', eller du går til UDI for å få oppholdstillatelse men får som svar ``Du får ikke lov å bo i Norge, fordi algoritmen sa 29''. De intelligente algoritmene er nøyaktig så forklarende. I dag fikk vi besøk av Inga Strumke som jobbet mer ansvarlig kunstig intelligens og forklarende algoritmer.

Skinner mente at alt vi mennesker bare gjør handlinger som en konsekvens av hva vi har gjort tidligere og hvilket utfall dette hadde. Han lagde i 1958 en undervisningsmaskin som fulgte akkurat disse prinsippene, men elevene følte seg som kald makrell i tomat. Kan dagens intelligente algoritmer gjøre det noe bedre?

Vi svarer på lytterspørsmål om finansalgoritmer og teknisk singularitet.

En lytter lurer på om kvantedatamaskiner kommer til å endre slik vi trener kunstig intelligens. Svaret er at den fungerende kvantemaskin vil snu opp ned på alt vi vet om datamaskinene.

12 oktober 1960 møttes alle nasjoner i en generalforsamling i FNs hovedbygning i midtown Manhatten. Sovjetunionens leder Nikita Khrushchev tok frem skoen sin og dunke i bordet. Bildene av Khrushchev hamrene med skoen ble gjengitt i en rekke aviser som The New York Times, The Washington Post og Le Monde. Det skjedde aldri, det var fake news. Algoritmene kan også lage fake news. Det endrer spillereglene.

Ian Goodfellow mente at algoritmene måtte kunne bli mye mer kreative enn de var. I en bardiskusjon var det ingen som trodde på at algoritmene kunne bli kreative i konkurranse med seg selv. Han skulle motbevise dem alle.

Multikunstneren Michelangelo har berømmelig sagt at han så en David i steinen og hugget til den var fri. Kreativitet er en funksjon av intelligensen. Klarer algoritmer det samme?

Begravelsesbyråer trener opp algoritmer for å etterligne døde mennesker, og selger tjeneste til etterlatte. Vi har forsøkt det samme med levende mennesker.

Algoritmene har gjort det veldig godt i medisinsk diagnostikk. Forsvinner legene? I dag har vi med oss Endre Grøvik som snakker om algoritmer for å oppdage kreft fra medisinske bilder.

Innsendte spørsmål

Burrhus Frederic Skinner ble født i 1904 uten fri vilje. Han mente at alt vi lærte var fra enkel belønning og straff. Hvis et barn som knapt kan snakke sier ordet ''kjeks'' og moren gir han en kjeks, får barnet belønning. Sik lærer vi å snakke. Noam Chomsky var uenig.

4 september 1888 startet George Eastman og Henry Strong et firma de kalte Kodak. Kodak var synonymt med fotografi. En drømmeposisjon for et hvert firma med 145000 ansatte. Da Kodak gikk konkurs hadde Instagram 13 ansatta og ble kjøpt opp av Facebook for en milliard dollar. Velkommen til algoritmealderen.

Det strides om vi mennesker har instinkter. Algoritmene mangler instinkt, men de har noe som ligner veldig -- målfunksjoner. Algoritmene er helt blinde for målfunksjonens sine, og gjør alt de kan i sin makt for å få mest mulig poeng fra målfunksjonen. Ta over verden og gjøre alle mennesker til slaver er ikke en stopper.

I 1992 reiste 16 år gammel Fei-Fei Li fra Kina til New Jersey sammen med sin mor. Fei-Fei var interessert i intelligens, og spesielt hvordan det er mulig å måle intelligens. I 2012 arrangerte hun en internasjonal konkurranse som skulle måle algoritmene. En algoritme dominerte. Fei-Fei trodde ikke sine egne resultater, så hun kjørte resultatene en gang til. De var fremdeles like gode, så hun kjørte de en tredje gang. Først da begynte hun å tro på resultatene. Algoritmen tilhørte Geoffrey Hinton

I 1985 satt en smånervøs ung gutt i salen å hørte på et foredrag av en britisk amerikaner på besøk i Frankrike. Den unge gutten var Yann LeCun, og var omtrent halvveis inn i sin doktorgrad. I dag er Yann LeCun sjef for Facebook AI, og vinner av Turing-prisen. Grunnen er at han fant ut hvordan algoritmene kunne lære seg å se.

20 mai 2024 beveger vi oss igjennom gatene i Oslo. De selvkjørende bilene blir flere og flere nå. Det er et halvt år siden siste bilulykke i Oslo. Algoritmene overtar, og vi ser fem år frem i tid for hvordan hverdagen kommer til å endre seg.