Kunstig intelligens med Morten Goodwin

Har du liggende noen gamle bilder du gjerne skulle ha reparert? I så fall bør luke 5 falle i smak. Her viser vi til en algoritme som med bemerkelsesverdig presisjon kan fikse gamle og ødelagte bilder.Artikkel: Towards real-world blind face restoration with generative facial prior , https://arxiv.org/abs/2101.04061Prøv selv: https://replicate.com/tencentarc/gfpgan/examples

Inpainting er velkjent i kunstig intelligens, og handler om å fjerne deler av et bilde for så å la algoritmene tegne det som mangler. I luke 4 ser vi på en algoritme som gjør akkurat det samme for lyd. Konsekvensen blir at vi ikke lenger kan stole på lydklipp. Artikkel: Text-conditioned Speech Inpainting, https://arxiv.org/abs/2202.07273Prøv selv: https://google-research.github.io/seanet/speechpainter/examples/

De fleste forsterkningslæringsalgoritmer er episodiske. Det betyr at de lærer ved å utføre en oppgave i et miljø som starter på nytt hver gang agenten feiler. Inntil nå. Bak denne luke skjuler det seg en helt annen måte å trene forsterkningslæring på. Artikkel: Autonomous Reinforcement Learning: Formalism and Benchmarking (EARL),https://arxiv.org/abs/2112.09605Prøv selv: https://architsharma97.github.io/earl_benchmark/overview.html

Bak luke 2 skjuler det seg en algoritme som kan lage superrealistiske tredimensjonale figurer fra todimensjonale bilder.Artikkel: NeROIC: Neural Rendering of Objects from Online Image Collections, https://arxiv.org/abs/2201.02533Prøv selv: https://formyfamily.github.io/NeROIC/

I denne første luken ser vi på et spennende arbeid om å automatiske generere og manipulere ansikter i en video mer forbløffende resultarer.Artikkel: Stitch it in Time: GAN-Based Facial Editing of Real Video, https://arxiv.org/abs/2201.08361Prøv selv: https://www.louisbouchard.ai/stitch-it-in-time/

Hvordan skal kunstig intelligens reguleres? Hva er det man skal bestemme over og hvordan sikrer man at det er mulig å bestemme over det? Hvem skal bestemme over det? Kan vi underlegge kunstig intelligens demokratisk kontroll?Denne podcasten er et opptak av et arrangement fra UiA Beta. Vi starter med innledning fra professor Morten Goodwin og leder for Attac Norge Diego Marin Rios om deres syn på hvordan kontrollere kunstig intelligens, etterfulgt av en samtale dem to imellom.

I vår episode nr. 100 feirer vi med brus, og brusen er laget av kunstig intelligens. For første gang tar vi podcasten til scenen publikum. Her forsøker vi å få kunstig intelligens til å lage verdens beste brus sammen med ekspertsmaker Kjetil Jørgensen fra Grimstad brusfabrikk. Vi kan røpe såpass mye at ikke alle brusene ble like gode, men det ble mye søl da både blendere og microbølgeovner gikk for full maskin på scenen.Oppskrifter:Brus 1 (mest energi)Chocolate chip cookiesLønnesirupAppelsinjuiceBeskrivelse:Bland cookies og sirup i en blender slik at det blir en grøt, og hell deretter like mye appelsinjuice. Legg det skål og varm det i mikrobølgeovnen. Serveres i en kopp. Den billige drinken blir litt stygg, men den hadde sukkerholdig juice, mye sukker og smakte bare litt som cola. Det vil la deg føle deg bra og berusetBrus 2 (Søtest)Lett pisket krem Granateple)Mandarin eller appelsiner Appelsinjuice Grønt epleSour Patch Kids Glub soda Beskrivelse:Skrell frukten, skjær de i mindre biter. Tilsett all frukten og godteriet i en blender og lag en puré. Hell i høye glass og topp med halvparten juice og club soda. Legg en limekive i hvert glass og topp den med litt pisket krem. Nyt.Brus 3 (Sunn)Matcha grønn te Vanlig yoghurt (usøtet)  Isbiter  Honning Beskrivelse:Tilsett honning og varmt vann i blenderen eller foodprosessoren. Bland på høy hastighet til honningen er oppløst og pulveret får en mørkere brun farge. Fortsett å blande til alt pulveret er oppløst og er helt blandet inn i yoghurten. Server med isbiter.Dette er en detox-te og jeg ville tatt denne på tom mage. Du må drikke det to ganger om dagen i minst syv dager. Det er viktig å ikke drikke denne teen for fort.Brus 4 (Spicy)Kakao Kvernet sjokolade  Kvernet chilipepper (rød) Appelsinskall (grønn)  Limeskall (gul) Kvernet pepperHonning Beskrivelse:Hakk opp sjokolade og chilipepper. Kombiner malt chilipepper, malt sjokolade og fruktskall i en liten kjele. Rør godt for å blande. (Bland det med kakao.) Tilsett honning etter smak og kok opp. Fjern fra varme. Tilsett kvernet pepper og server umiddelbart.Bland det med kakao. Server med pisket krem.

Hver dag i desember kommer vi med en kort episode om en ny algoritme i 2022.

Kunstig intelligens har åpnet opp et bredt spekter av muligheter i helse. Dette kan potensielt gå veldig bra, med forbedret diagnostikk og behandling, eller veldig dårlig med algoritmer kun forbeholdt de aller rikeste. WHO har kommet med en ny rapport med etiske utfordringene og risikoene ved bruk av kunstig intelligens for helse. Her presenterer de seks konsensusprinsipper som skal sikre at AI fungerer til allmenn fordel for alle land.

At kunstig intelligens spiller spill, er ikke noe nytt, men akkurat spillet Minecraft har ikke algoritmene klart å spille noe særlig godt. Inntil nå. OpenAI har lansert en ny algoritme, Video PreTraining, som kombinerer data med ekspertinformasjon, data uten ekspertinformasjon, og forsterkningslæring. Potensialet er langt mer enn Minecraft-spilling, for kanskje blir det en helt ny måte å trene interaktive algoritmer.

Det kommer stadig nye algoritmer som tegner kunst, men hvem eier egentlig kunsten? Er det algoritmen, firmaet som kjører dataprogrammet, brukeren som startet programmet, eller noen helt andre? Maren og Morten finner ut av dette.NRK artikkel om verdens første robotkunstnerSjekk ut DALL-E 2 du ogsåLes mer om MoMA Campbell’s Soup CansLink til An A.I.-Generated Picture Won an Art Prize. Artists Aren’t Happy 

Ofte har vi store, komplekse AI-modeller som løser oppgaver, som å klassifisere et bilde, veldig bra. Men er det mulig å forminske modeller til noe vi mennesker kan forstå? Maren og Morten viser til forskningen.

Etter en tweet fra Elon Musk, hvor han hevdet at generell kunstig intelligens (AGI) vil være på plass innen 2029, ble professor Gary Marcus oppgitt. Marucs lagde en liste på fem oppgaver han hevder kunstig intelligens må løse innen 2029, og hver for seg virker de nokså overkommelige. Kan vi virkelig få generell intelligens i roboter og maskiner innen da?

DALL·E 2 er OpenAI sin nyeste algoritme, og den har tatt AI-verden med storm. Det er et AI-system som kan lage originale realistiske bilder og kunst fra en tekstbeskrivelse. Siden DALL·E 2 har lært forholdet mellom bilder og tekst som brukes for å beskrive dem, kan den kombinere konsepter, attributter og stiler. I motsetning til de tidligere generative modellene, blir bildene algoritmen generer ser så fantastiske ut, at den til og med har laget forsiden av bladet Cosmopolitan. Maren og Morten forklarer hvordan den fungerer. Test ut DALL·E-mini her: https://huggingface.co/spaces/dalle-mini/dalle-mini eller meld deg opp for DALL·E 2 her https://labs.openai.com/waitlist

Robotene i sci fi-historiene ligner veldig ofte på oss mennesker, men nå får stadig flere virkelige roboter også menneskelige trekk. I denne podcasten går vi igjennom de fem mest menneskelignende robotene som finnes på markedet.

Siste episode hvor vi snakker om snakke om kunstig intelligens-verktøy alle kan ta i bruk. I denne episoden snakker vi om teknologi som kan redigere videoer runwayml.com, en app for å sjekke skostørrelsen fra Nike, designing av nettsider canva.com, mulighetene til å se videoklipp fra tekst playphrase.me, og verktøy for å lage hvilken som helt AI teachablemachine.withgoogle.com.

Vi fortsetter å snakke om kunstig intelligens-verktøy alle kan ta i bruk. I denne podcasten snakker vi om verktøy for å oversette programkode til naturlig språk FigStack.com, teknologi for å lage design fra sketcher på papir uizard.io, algoritmer for å forstørre bilder ​​pixelhunter.io, en app for sammendrag av nyheter inshorts.com, og spillet QuickDraw quickdraw.withgoogle.com.

Kunstig intelligens er over alt, sies det. I denne podcasten går vi igjennom verktøy som finnes på internett, og som kun er et tastetrykk unna å bli tatt i bruk. Vi snakker som søkeverktøy for å finne bilder Everypixel.com, verktøy for å «snakke med bøker» books.google.com/talktobooks, verktøy for å skrive tekst copy.ai, teknologi for å omskrive tekst quillbot.com, og dataspillet sound teddy experiments.withgoogle.com/sound-teddy.

De store sjakk- og go -spillende algoritmene blir ofte kritisert for ikke å bli brukt til noe i den «virkelige verden» utover brettspill og dataspill. DeepMind har tatt steget videre og brukt den sjakkspillende MuZero til videokomprimering. Algoritmen spiller lek med seg selv, men i stedet for å vinne på spillebrettet vinner den om den klarer å komprimere video uten at kvaliteten forsvinner – og helt uten at noen forteller hvordan. Opptil 80 % av alt innhold på dagens internett er video. Å lykkes med dette kan bety mye for lagring av videoinnhold, og energiforbruk av internett.

Det mangler ikke på spådommer om hva kunstig intelligens vil gjøre om noen år. Men, når Stanford-professor, Google Brain-leder, gründer og AI-stor Andrew Ng snakker om hva han tror vil skje i løpet av de neste ti årene, er det verdt å være oppmerksom. Maren og Morten går gjennom Andrew Ngs syv spådommer om fremtidens kunstige intelligens.

Kunstig intelligens forventes å få en særdeles positive innvirkning på samfunnet generelt og helsesektoren spesielt. Derfor ga Teknologirådet nylig ut en artikkel med tittelen "Kunstig intelligens i klinikken - Seks trender for fremtidens helsetjeneste". Her beskriver de teknologifremskritt og deres konsekvenser for klinikere, pasienter, samfunn og politikk. Maren og Morten diskuterer og vurderer rapporten i denne lydepisoden, men ikke med fokus på dagens tilstand i helsevesenet, snarere, hva som kan skje i det kommende tiåret.

AI-oppfinnelsene har kommet som perler på en snor de seneste årene, men en yrkesgruppe har derimot ikke fått mange oppgaver automatisert av kunstig intelligens: Programmerere. Det endrer seg nå. I starten av februar lanserte DeepMind algoritmen AlphaCode. AlphaCode kan sammenlignes med Google Translate for programkode, men isteden for å oversette mellom to naturlig språk, som norsk og engelsk, kan AlphaCode «oversette» fra en problembeskrivelse til en programkode.I simulerte programmeringskonkurranser AlphaCode det bedre enn 41% av alle deltagerne. Selv om dette var langt unna å vinne, som betyr programmerere har trygge jobber enn så lenge, visere det mulighetene. Støtten programmerere og utviklere får med kunstig intelligens vil endre seg drastisk de neste årene.

De store kunstig intelligens-baserte språkalgoritmene blir stadig større. På få år har antall parametere i algoritmene økt fra noen millioner til flere billioner. I episoden forklarer Maren og Morten utviklingen, og ser på om størrelse virkelig gir utslag i hvor gode algoritmene er.

Kunstig intelligens gir muligheter innen mange vitenskapelige felt, og marin økologi er intet unntak. Disse nye metodene hjelper havforskere å analyse data fra sensorer, kameraer og lydopptakere ved å gi dem bedre innsikt på kortere tid enn etablerte metoder metoder. I denne podcasten tar Maren og Morten utgangspunktet i en nylig publisert forskningsartikkel som gir en oversikt over etablerte og mulig bruk av kunstig intelligens for analyse plankton, fisk, og havforurensning.

For oss mennesker er det enkelt å spore gjenstander fra en video, selv objekter vi aldri har sett før. Det har algoritmene inntil nylig ikke klart. Uten veiledning, bare ved å se på YouTube-videoer, klarer nå en ny AI-algoritme å kjenne igjen objekter og forstå hvordan de beveger seg.Podcasten er en del av en serie hvor vi tar for oss artikler fra konferansen NeurIPS 2021, og denne episoden handler om «The Emergence of Objectness: Learning Zero-shot Segmentation from Videos» av Runtao Liu, Zhirong Wu, Stella Yu, og Stephen Lin.

Vi mennesker tar inn mye informasjon samtidig. Når vi for eksempel ser på en film, titter vi på bildene, hører på lyden og kanskje leser teksten, og sammen får vi et mer helhetlig bilde enn hvis vi bare hadde hørt lyden. Kunstig intelligens trenes derimot somoftest opp med bare en type data. I denne episoden tar vi for oss en algoritme som, mot normalt, kombinerer lyd, bilde, og tekst for anda bedre resultater.Podcasten er en del av en serie hvor vi tar for oss artikler fra konferansen NeurIPS 2021, og denne episoden handler om «VATT: Transformers for Multimodal Self-Supervised Learning from Raw Video, Audio and Text» av Hassan Akbari, Liangzhe Yuan, Rui Qian, Wei-Hong Chuang, Shih-Fu Chang, Yin Cui, og Boqing Gong.

Vanligvis studerer vi maskinlæringsmodeller hver for seg selv. Kan et AI-systemer som består av mange kompliserte maskinlæringsmodeller, og som tilsynelatende blir bedre ved trening, faktisk få algoritmer som blir dårligere? Dette svarer vi på i denne podcasten.Podcasten er en del av en serie hvor vi tar for oss artikler fra konferansen NeurIPS 2021, og denne episoden handler om «Fixes That Fail: Self-Defeating Improvements in Machine-Learning Systems» av Ruihan Wu, Chuan Guo, Awni Hannun og Laurens van der Maaten.

Se for deg at du og en venn spiller et spill der du skal tegne ett eller annet som finnes i rommet, mens vennen skal gjette hva du tegner. Ingen annen kommunikasjon er tillatt. Det er nettopp dette spillet kunstig intelligens nå klarer, med to algoritmer som spiller mot hverandre. Den ene algoritmen lærer seg å tegne, mens den andre lærer seg å gjette.Podcasten er en del av en serie hvor vi tar for oss artikler fra konferansen NeurIPS 2021, og denne episoden handler om «Learning to Draw: Emergent Communication through Sketching» av Daniela Mihai og Jonathon Hare.

De seneste årene har vi sett innovative kunstig intelligens innen biologi. I denne eposiden presenter vi en metode for å predikere molekylerbindinger, som betyr mye for fremtidens medisin.Podcasten er en del av en serie hvor vi tar for oss artikler fra konferansen NeurIPS 2021, og denne episoden handler om «A 3D Generative Model for Structure-Based Drug Design,» av Shitong Luo, Jiaqi Guan, Jianzhu Ma, og Jian Peng.

Få med deg podcasten Game Over sin juleføljetong om algoritmer og kunstig intelligens.

Vi nordmenn er ikke de eneste med interesse i været. Værmeldingen har lenge vært basert på kraftige numeriske beregninger, som å løse kompliserte ligninger. Nå kan AI-løsning spå været mye mer presist, og i områder de tradisjonelle værmeldingene ikke dekker. Da kan vi snakke enda mer om været.

Virkelig god kunstig intelligens kontrolleres av stadig færre, og teknologien fører med seg banebrytende innovasjoner vi knapt kunne forestille oss for få år siden - i sektor etter sektor. Slik kan kunstig intelligens brukes til både godt og ondt. I denne podcasten lærer vi seks måter å bruke AI for slemme formål (og inneforstått hvorfor ikke gjøre det, og hvordan unngå at andre gjør det).

Det mangler ikke på ambisjoner når Elon Musk presenterer nye ideer, og den siste nyvinningen er den intelligente roboten Teslabot. I 2022 lover Musk at vi kan bestille en menneskelignende robotassistent som kan hjelpe til med allskens oppgaver hjemme, det være seg husvasken, skjortestryking, vedbæring, eller vinskjenking. Kritikerne hevder dette bare er et publisitetsstunt med av urealistisk teknologi, mens andre roser Musk og er klare for å bestille en robotbutler til hjemmet.

I Frank Herbets episke fortelling «Dune» ble alle tenkende maskiner forbudt etter en utslettende robotkrig. Den virkelige kunstige intelligens kan også være ødeleggende, med autonome våpen og massiv overvåking. Maren og Morten drar paralleller mellom Dune-universet og dagens reguleringsønsker, og snakker om i hvilken grad Herbets teknologiregulering er ønskelig og realistisk i vår hverdag.

AI er ikke forbeholdt forskningen, men brukes over alt. Maren og Morten gir en liste over ti steder hvor de fleste lytterne møter på kunstig intelligens.

1969 avdekket AI-pioneren John McCarthy et problem som har hjemsøkt feltet kunstig intelligens siden: Rammeproblemet. Det handler om å få algoritmer til å forstå sunn fornuft, relevante og irrelevante konsekvenser av handlinger. Kanskje er vi på vei mot et gjennombrudd nå.

Teknologifirmaenes algoritmer styrer oss nesten som tråder hos en marionettdukke. De velger ikke bare hvilket innhold og reklame vi skal mates med, men hvilke kommentarer som skal vises under et innlegg og som skal fange vår oppmerksomhet. Slik blir det radikalisering av. Kan det løses?

AI-storhetene Silver og Sutton hevder i sin nyeste provokative artikkel at generell intelligens, både hos oss mennesker og blant roboter, kun handler om et system med riktig belønning. Slik kan vi enkelt få kunstig superinterelligens. Har de rett, er veien til de virkelig intelligente algoritmene ikke så langt unna.

De siste årenes utvikling av kunstig intelligens kan sammenlignes med ville vesten, hvor nær sagt alt har vært tillatt. Nå vil EU regulere bruken av AI. Deler av næringslivet frykter streng regulering og statlig kontroll, mens andre ønsker klare retningslinjer for hvordan anvende denne nye teknologien. Her går vi i dybden av EUs nye reguleringsforslag.

Kunstig intelligens lover så mye, og skal liksom revolusjonere helseverden. Den største helseutfordringen vi har hatt det siste året har utvilsomt vært Covid19. Hvorfor har ikke kunstig intelligens “bare” løst Corona for oss? Maren og Morten tar et oppgjør.

Vi har hørt mange eksempler på kunstig intelligens som feiler, men hva er det egentlig som skjer da – spør en lytter. Nettopp det svarer vi på i denne podcast-episoden. Vi presenterer AI-bommerter, og hvordan vi med etterpåklokskapens lys burde gjort det ulikt.

AI-hypen har lagt seg, og nå gjennstår det å se hvilke trender som holder seg fast. Den årlige Tech Trends-rapporten fra Future Today Institute presenteres fremtidens teknologitrender, og kunstig intelligens er selvsagt sentralt. Vi har gravet oss ned og analysert de viktigste trendene.

Michal Kosinski har nå publisert en ny vitenskapelig artikkel i Nature hvor han mener kunstig intelligens kan avgjøre om mennesker er politisk venstre- eller høyrevridd. Her er det mye som skurrer, og vi kommer med avsløringene.

Openai skulle sikre at kunstig intelligens kunne benyttes til gode formål av alle, men nå har de laget en språkalgoritme som er så god at den kan lage falske nyhetsaker vi mennesker nesten ikke klarer å skille fra ekte nyheter, og Microsoft har fått ekslusive rettigheter. Algoritmen heter GPT-3 og vant den prestisjetunge prisen for beste vitenskapelig bidrag på konferansen NuerIPS.

Har du fått med deg at det har skjedd et vitenskapelig gjennombrudd som forbløffer forskere verden over, og som den prestisjetunge vitenskapelige journalen Nature hevder: «will change everything»? Vi snakker ikke om den nye covid-vaksinen, men om en av århundrets største vitenskapelige utfordringer: proteinfolding. AI spiller selvsagt en vesentlig rolle.

Tradisjon tro ser vi inn i krystallkulen og gjetter på teknologiske fremskritt det neste året og innen 2025. Vi ser også tilbake på fjorårets spådommer og dømmer oss selv. Våre nye AI-spådommer vil overraske de fleste.

Er vi mennesker kun avanserte maskiner, selv det mest komplekse organet, hjernen? Er en algoritme en maskin som er programmert til å ha intelligens, og bevissthet? Hjernens oppførsel er stort sett et mysterium for oss, men likevel har vi klart å etterligne intelligensen i maskiner. Det har vi derimot ikke klart med vår bevissthetsfølelse. Professor i filosofi Einar Duenger Bøhn rydder opp og forteller hvorfor vi antageglig aldri vil klare å lage en kunstig bevissthet.

Historiene om kunstig intelligens er ofte altfor gode til å være sanne, og det er ikke lett å skille fakta fra grenseløse overdrivelser på godt og vondt. AI overdrives ofte så mye at det aller mest ligner parodier. I ukens episode avmystifiserer vi. Vi tar for oss de 10 vanligste mytene om kunstig intelligens som bare er sludder.

Dagens Kunstig Intelligens har ikke innebygd moral som for eksempel forstår at den blir diskriminerende eller rasistisk, den blir bare så god som dataene den har blitt matet med. Hvis den bare blir matet med rasistisk tekst, tror den at dette er normalen. Vi har med oss professor i filosofi Einar Duenger Bøhn som påstår at en gang kan algoritmene ikke bare lære seg moral, men en form for kunstig supermoral som overgår oss mennesker i moralfilosofiske spørmål. I denne episoden avslører han hvordan han vil få det til.

Elon Musk vil operere inn en chip i hodene våre slik at han kan gjøre nær sagt det meste, fra å kurrere slagpasienter til å øke våre kognitive evner. Er dette første steg mot menneskelige superintelligente cyborger, eller er dette forbeholdt enklere dyreeksperimenter? Vi har med oss hjerneforsker Klas Pettersen som hjelper oss å skille mytene fra fakta.