Historier Som Endret Norge

Visste du at mens bare 4 % av oss går i kirken i påsken, velger hele halvparten av alle nordmenn å tilbringe ferien på hytta? Hva er det som driver oss til å bytte ut moderne komfort med utedo, hermetikk og gamle familietradisjoner?I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi forfatter, journalist og hytteentusiast Magnus Helgerud for å snakke om det nesten religiøse forholdet vi har til fritidsboligene våre. Fra forfatterens arbeid med boka "Knytta til hytta" kan han fortelle hvorfor italienere blir sjokkerte over våre bitre arveoppgjør, og hvorfor et klistremerke av Erik Thorstvedt fra 1990-tallet fortsatt er en urokkelig del av interiøret på en hytte i Telemark.Sammen dykker vi ned i de uskrevne reglene som styrer de som ønsker å ta del i hyttelivet:Hvorfor utløser det familiekrise hvis noen kjøper en ny hyttesaks?Hva er greia med "pissesteinen" og de hellige reglene i Monopol?Er hytta egentlig vårt "egentlige hjem" og et anker i en altfor moderne verden?Fra historiske husmorferier til jakten på de eneste norsk-somaliske hytteeierne i landet – dette er en fortelling om nostalgi, identitet og nasjonalromantikk. Enten du elsker hytta eller bare har vært innom, vil denne episoden gi deg svaret på hvorfor vi nordmenn er akkurat så hytte-gale som vi er.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor feirer vi påske som vi gjør?Hvorfor er nordmenn så besatte av krim, appelsiner og lammelår når påsken er her? I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi Geir Thomas Risåsen, landets eneste påskekonservator, som tar oss med på en reise fra påskens strenge religiøse røtter til dagens sekulære hyttepåske.Du får høre den overraskende historien om hvordan påskekrimmen startet, og hvorfor påskelammet faktisk er en av våre aller nyeste tradisjoner – og hva som er linken til Tsjernobyl-ulykken. Risåsen forklarer også hvorfor vi tar inn gåsunger, og hvordan påsken gikk fra å være en tid der alt var stengt og man skulle «lide med Jesus», til å bli vårens store sosiale høydepunkt.Enten du lurer på hvorfor vi spiser så mange egg i påsken, eller hvorfor Kvikk Lunsj og appelsiner ble påskesymboler, gir denne episoden deg svarene. God påske! 🗿Denne episoden ble først publisert 7.april 2025. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er et opptak av en live innspilling av Historier som endret Norge på Nasjonalbibloteket, i samarbeid med fagsjekk.no. Dette er opptak fra spørsmål og svar-runden gjort i etterkant av episoden om Hans Nilsen Hauge. Den episoden er ute nå.Det er historieprofessor ved Universitetet i Agder Knut Dørum som svarer på spørsmålene. For historikere er Hans Nielsen Hauge en av de viktigste personene bak utviklingen av det moderne Norge. Han og hans etterfølgere "haugianerne" myndiggjorde folk på grasrota og ble en kraft som måtte regnes med, av kirken, politikere og næringsliv. Samtidig kunne Hauge fremstå på måter som gjør det lett å forstå hvorfor han fikk myndighetene mot seg, men vanskeligere å forstå at han fikk folk med seg. Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Anton Bjarnesson Styve.Tekniker fra Nasjonalbibloteket: Anders Ofstad Madsen.Takk til Bjørn Are Davidsen og Møyfrid Eriksen fra fagsjekk.no.Podkasten er produsert av Gjenklang og Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er et opptak av en live innspilling av Historier som endret Norge på Nasjonalbibloteket, i samarbeid med fagsjekk.no. I denne episoden hører vi om en av de mest innflytelsesrike – men kanskje også mest misforståtte – skikkelsene i norsk historie: bondesønnen, lekpredikanten og gründeren Hans Nielsen Hauge. På få år rundt 1800 rystet han kirke og øvrighet, inspirerte vanlige folk til å ta mer plass – både åndelig, sosialt og økonomisk – og la grunnlaget for en bevegelse som satte dype spor i det Norge vi kjenner i dag. Samtidig tilbrakte han store deler av sitt voksne liv under overvåkning, i avhør og i fengsel, fordi virksomheten hans ble oppfattet som farlig for Norge.Noen ser ham som en helteskikkelse nærmest uten feil, hos andre har han gått i glemmeboken. For historikere er Hans Nielsen Hauge en av de viktigste personene bak utviklingen av det moderne Norge. Han og hans etterfølgere "haugianerne" myndiggjorde folk på grasrota og skapte hundrevis av bedrifter i store deler av landet. De ble en kraft som måtte regnes med, av kirken, politikere og næringsliv. Samtidig kunne Hauge fremstå på måter som gjør det lett å forstå hvorfor han fikk myndighetene mot seg, men vanskeligere å forstå at han fikk folk med seg. Med oss til å hjelpe oss å forstå hvem Hauge var, hva haugianerne faktisk gjorde, og hvordan de formet Norge, har vi med oss historieprofessor ved Universitetet i Agder Knut Dørum.Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Anton Bjarnesson Styve.Tekniker fra Nasjonalbibloteket: Anders Ofstad Madsen.Takk til Bjørn Are Davidsen og Møyfrid Eriksen fra fagsjekk.no.Podkasten er produsert av Gjenklang og Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi forlot Gudrun på Berg i en umulig situasjon: Hun var dømt for mord av sine egne naboer, men hadde fått ni måneder på å bevise sin uskyld. I denne delen skal vi se nærmere på den dramatiske kulminasjonen av saken i februar 1433, der et ett år gammelt lik ble gravd opp for å tale sannheten. Vi skal utforske middelalderens rettsmedisin, kampen om ære, og hvorfor denne glemte saken fra 1400-tallet kan lære oss noe viktig om moderne justismord og jakten på sannhet.Ole-Albert Rønning Nordby har skrevet boken "Mord - en historie fra middelalderen om løgn, sannhet og ære". Dette er andre episode om denne ukjente mordgåten fra middelalderen som gir et fascinerende innblikk i Norgeshistoriens glemte århundre, 1400-tallet.Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Christian Konglund.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden får du høre historien om en forbrytelse som rystet Ringsaker i middelalderen: drapet på storbonden Sigurd Jonsson på gården Berg. Dette er ikke bare en kriminalgåte, men et unikt vindu inn i et samfunn der rykter og sladder hadde juridisk kraft. Hovedpersonen er Gudrun, kona til den drepte Sigurd. Gudrun sto alene mot en hel bygd som nektet å forsvare henne. Forfatter og historiker Ole-Albert Rønning Nordby forteller om hvordan et steinansikt på kirkebakken og hvisking mellom naboer kunne føre til lovens strengeste straff.Ole-Albert Rønning Nordby har skrevet boken "Mord - en historie fra middelalderen om løgn, sannhet og ære". Dette er første av i alt to episoder om denne ukjente mordgåten fra middelalderen som gir et fascinerende innblikk i Norgeshistoriens glemte århundre, 1400-tallet.Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Christian Konglund.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I forrige episode fulgte vi Kari Knutsdatters dramatiske vei til rettarstaden. I denne episoden skal vi løfte blikket og spørre: Hva var det med 1700-tallets samfunn som gjorde at en kvinne så barnedrap som sin eneste utvei? Vi skal høre hvordan utdanningsrevolusjonen ga fattige jenter som Kari makt til å lese, og hvordan «verdens skam» låste kvinner fast i håpløse situasjoner. Vi skal se på rettsvesenet som lignet et teater med parykker og vengebåter, og hvordan synet på Gud og stat endret seg i Karis levetid. Og kanskje får vi svar på hvorfor en jusprofessor velger å skrive en «forsvarstale» for en femdobbelt morder? Vi fortsetter samtalen med Jørn Øyrehagen Sunde som har skrevet boken «Forsvarstale for eit vondt menneske - rett, samfunn og kvinner på 1700-tallet.»Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi tre inn i en verden som føles fremmed, men som likevel ligger bare noen generasjoner bak oss. Vi skal til vestlandet og et gjennkjennbart terreng med dype fjorder og klyngetun. Til Hardanger på 1700-tallet, en tid preget av en knallhard sosial kontroll.Her møter vi Kari Knutsdatter, datter av en fattig tambur i Odda, som endte sitt liv som en beryktet morder. Kari ble beskrevet av samtiden som det «vondeste mennesket Hardanger hadde sett - på over hundre år". Fra en oppvekst i det nederste sosiale sjiktet til en brutal henrettelse i 1771, bærer historien til Kari, eller "Karmanns-Kari", preg av desperasjon, manipulasjon og en rystende serie med drap. Med oss for å nøste opp i denne «true crime»-fortellingen er Jørn Øyrehagen Sunde, som har brukt 30 år på å studere kildene som skjuler Kari. Han har studert kilder fra 1700-tallet på Vestlandet som blant annet har materialisert seg i en ny bok: «Forsvarstale for eit vondt menneske - Rett, samfunn og kvinner på 1700-tallet".I denne episoden skal vi se nærmere på livet til Kari Knutsdatter og hennes sak. Kvinnfolket som ble dømt for fem drap. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.