Historier Som Endret Norge

Natt til 25. mars 1944 rømte 76 piloter fra fangeleiren Stalag Luft III i det som er dagens Polen. Det var en spektakulær flukt, planlagt i ett år, og fangene hadde i all hemmelighet gravd en 110 meter lang tunnel under leirområdet, produsert falske papirer, dekkhistorier og sivile klær. Av de 76 som rømte i det som for ettertiden skulle bli kjent som The Great Escape, så var det bare tre stykker som kom seg levende ut av Nazi-Tyskland. Av de tre, var det to nordmenn - Jens Müller og Per Bergsland.Fortellingen om Den store flukten ble udødeliggjort i den legendariske Hollywood-filmen fra 1963 der Steve McQueen spilte hovedrollen. Fortsatt går den hvert eneste år som julefilm på tv i Storbritannia, og der er historien om flukten en del av kulturarven, og noe alle briter kjenner til. Dette er kanskje historiens mest kjente flukthistorie, det er skrevet mange engelske bøker om emnet, men likevel er det nesten ingen som vet at historien egentlig er norsk. For å fortelle oss historien om den verdensberømte flukten med norske øyne har vi i studio forfatter Eivind Sæther, aktuell med boken "Den store flukten: Historien om andre verdenskrigs mest spektakulære fangeflukt og tragedien som fulgte." Dette er del 1 av 2. Programleder Christian Gilsvik.Lyd i episoden er fra Soundly og Upright Music. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nå skal du få høre om en politisk triller fra et kongerike som sto foran undergangen. Dette er del to av vår prat med Mona Ringvej om den dramatiske tiden før reformasjonen endret Norge.En historie om da maktkampen om Norge nådde kokepunktet, da lojalitet smuldret og tyranniet marsjerte fra København!Unionskongen Kristian den Annen, han svenskene kalte "Kristian Tyran", har et mål: Å etablere et mer autoritært styresett. Ved hjelp av forfalskning, brutalitet og politisk spill, ønsket han å tilrane seg enevoldsmakt over Norge. Han fikk gjennomført et statskupp godt hjulpet av sin nærmeste rådgiver Erik Valkendorf. For å sette et siste nådestøt sender kongen sin kansler Erik Walkendorf, til Nidaros for å blir erkebiskop. Hva var oppdraget? Jo å undergrave den siste rest av motstand mot unionskongen, ta makten over erkebiskopembetet og kontrollere mektige makten til Norges evige konge, Hellige Olav.Men - historien skal ta en dramatisk vending. For hva skjer når Erik Valkendorf kommer til den mektige katedralen Nidarosdomen og han kjenner nærværet til Olav den hellige?Mona Ringvej er gjest og forteller om den dramatiske historien. Ringvej har skrevet boken "Et kongerike foran undergangen - erkebiskop Erik Valkendorf og det katolske Norge som forsvant". En bok om maktkamp mellom en tyrannisk dansk konge, norske adelsmenn og katolske prester i en tid der man ennå trodde på mirakler.Programleder er Christian Gilsvik.Musikk: Upright MusicPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For 500 år siden var Norge et katolsk rike, holdt sammen av en død konge i en kiste i Nidaros. Kraften og lovene til Norges evige konge, Olav den Hellige var et skjold som beskyttet nasjonen mot unionskongenes autoritære jakt på større personlig kongemakt.Kongen i Danmark styrte Norge mot undergangen ved å hule ut norsk selvstyre. Rundt i landet begikk kongens skattefuter overgrep i bondesamfunnets stuer og åkre, og ved Akershus festning sto hodet til opprørere på stake utenfor murene til skrekk og advarsel. Da Sverige nok en gang hadde revet seg løs fra unionen, strammet danskekongen til mot oppviglere i Norge. Han ville knuse den norske motstanden og styre landet hardere. Kong Hans sin sønn Kristian ankom Norge og begikk umiddelbart et statskupp! Han samlet mektige menn og erklærte at han fra nå av ville styre Norge etter sitt eget hode, uten å følge inngåtte avtaler.Den største trusselen mot kongen var han som allerede hadde vært død i 500 år. Kampen om Norges sjel falt da på den mektigste mannen i landet. Han som regjerte over arven til Olav den Hellige og den enorme rikdommen som fulgte.Hør om de brutale overgrepene, det voldsomme maktspillet og den siste sammensvergelsen som ledet til undergangen for det katolske kongeriket Norge.Mona Ringvej er gjest og forteller om den dramatiske historien og tar oss inn i den dramatiske tiden før reformasjonen endret nordmennenes verden totalt. Ringvej har skrevet boken "Et kongerike foran undergangen - erkebiskop Erik Valkendorf og det katolske Norge som forsvant". En bok om maktkamp mellom en tyrannisk dansk konge, norske adelsmenn og katolske prester i en tid der man ennå trodde på mirakler.Dette er første del av vår prat med Mona Ringvej. Del to kommer i neste episode. Følg og abonér så før du beskjed når det kommer nye episoder. Programleder er Christian Gilsvik.Musikk: Upright MusicPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er tradisjon å spise julegrøt i jula. Og oftere også før jul. Kanskje på et julemarked, ved familiesammenkomster og skoleavslutninger. Det er en del av vår tradisjon.  Vi spiser for å bekrefte verdien av tradisjonene, og for å kjenne smaken av "gamle dager".Mens den generelle grøten har vært en av grunnpilarene i norsk kost i mange tusen år, har risengrynsgrøten en helt annen historie. Faktisk er risengrynsgrøt det motsatte av grøt. Hør om matretten som vi kan spore tilbake til Kong Christian den 3. og julaften i 1541.Kokk og forfatter av boka "Vår norske mathistorie", Andreas Viestad forteller om grøten som han kaller "anti-grøt".Programleder: Christian GilsvikTeknisk produsent: Simon LynouKlipp: Aksel Absalom Ravndal-RødPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden dykker ned i historien til juleribba, Norges desidert mest populære julemat. Til tross for at mellom 55 og 60 prosent av oss velger ribbe på julaften er ribbas historie som det sentrale festmåltidet overraskende uklar.Vi elsker å tenke på ribba som den eldgamle julematen som alltid har vært her. Men vår gjest, forfatter og kokk Andreas Viestad, mener tradisjonen med at alle i landet spiser det samme på julaften, er et relativt nytt fenomen. Han skriver også at ribba i «gamle dager» ikke var festmat for finfolket, men egentlig var en gave til husmennene opp mot jul. Hvorfor har ribba gått fra å være husmannskost til å styre julefreden i de tusen hjem? Andreas Viestad har skrevet boka "Vår norske mathistorie" og forteller om noen av sine funn i Historier som endret Norge denne uken. Finn oss på Instagram - følg @historiersomendretnorge.Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Simon Lynou.Klipp: Aksel Absalom Ravndal-Rød.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vår felles mathistorie handler om nød og overflod, og om matretter som oppsto på bygda og blant byborgerskapet. Men det finnes én mattradisjon som strekker seg langt tilbake i tid – helt til perioden da isen trakk seg tilbake og de første jeger-sankerne begynte å bosette seg her for rundt 12 000 år siden. Rakfisk er den fremste kandidaten til tittelen som Norges eldste mat. Dette er fortsettelsen av en eldgammel konserveringsteknologi som stammer fra en tid lenge før landbruket. Arkeologiske funn har datert denne fermenteringsmetoden for fisk hele 9200 år tilbake i tid. Dette er 5000 år før helleristningene i Alta ble laget, og det er eldre enn de første eksemplene på både vinproduksjon og melkefermentering i Midtøsten.I denne episoden skal kokk og forfatter av "Vår norske mathistorie" fortelle om denne unike tradisjonen som forbinder oss direkte med de aller første menneskene som levde i dette værbitte og furede landet langt nord.Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Simon Lynou.Klipper: Aksel Absalom Ravndal-Rød.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med oss for å fortelle om spion-sakene som rystet Norge er Ingeborg Rygh Hjorthen. Hun har skrevet boka «En usannsynlig spion» som forteller hele historien om Gunvor Galtung Haavik og konsekvensene av hennes 30 år lange arbeid for KGB. Denne episoden tar for seg Ingeborg Rygh Hjorthens unike tilgang til hittil utilgjengelig arkivmateriale – Gunvor Galtung Haaviks personlige brev fra fengselet, PSTs etterforskningsdokumenter, og Mitrokhin-arkivets detaljer – og hvordan dette endrer bildet av Gunvor Galtung Haaviks liv som agent Greta.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien om Gunvor Galtung Haavik er Norges største spionsak. Kvinnen som i nesten 30 år levde et dobbeltliv som UD-ansatt og KGB-agent under kodenavnet Greta, er en spektakulær fortelling fra Norge under den kalde krigen. Saken utløste også en norsk rettsskandale.I 1965 ble Ingeborg Lygren, en betrodd medarbeider i norsk etterretningstjeneste, arrestert og anklaget for å være KGB-agenten Ajax. Hun var Haaviks etterfølger som sekretær ved ambassaden i Moskva, og da spionsaken sprakk var det en misforståelse som førte til at Lygren ble pågrepet, utsatt for intense avhør og en brutal mediekampanje.  Pågripelsen av Lygren var preget av hemmelighold og en bitter rivalisering i norsk etterretning. Det kan vi lese om i  boka «En usannsynlig spion» som forteller hele historien om Gunvor Galtung Haavik, men og den mindre kjente fortellingen om Ingeborg Lygren. Forfatter av boken, Ingeborg Rygh Hjorthen gjester Historier som endret Norge denne uken.Programleder: Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden av "Historier som endret Norge" utforsker det gripende livet til Gunvor Hofmo, en av Norges mest betydningsfulle lyrikere, og hennes dype savn etter Ruth Maier, hennes store kjærlighet. Har du ikke hørt del 1 av vår prat med forfatter Hilde Hagerup, så anbefaler vi å høre den først. Når Ruth Maier blir arrestert og deportert til Auschwitz, rammer det Gunvor Hofmo som et uutslettelig sår. Tapet forandrer hele hennes livsbane og påvirker poesien hun begynner å skrive, der krigens grusomheter, kjærlighet og sorg preger hvert dikt. Gunvor tilbringer tiår i kamp med psykisk sykdom. Hvordan blir Gunvor Hofmo er en av etterkrigstidens fremste diktere?Hilde Hagerup er med oss denne uka. Hun har skrevet boka «Du eneste». En roman basert på den sanne historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier. Programleder Christian GilsvikTeknisk produsent Simon LynouPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uken får du den dramatiske og dypt personlige historien om Gunvor Hofmo og den jødiske flyktningen Ruth Maier. I en tid preget av krig, okkupasjon og anti-semittisme, møtes Gunvor og Ruth. Gunvor Hofmo kommer fra et radikalt arbeiderklassehjem i Oslo, mens Ruth Maier, er en jødisk flyktning fra Wien på flukt fra det nazistiske regimet. Vennskapet mellom de to jentene vokser frem i skjæringspunktet mellom lengsler, politisk uro og voksende fare. Hvordan er det å være ungdom - når livet står på spill?Hør om Ruths flykt, møte med Gunvor og hvordan de møtte Quisling på Lillehammer. Hilde Hagerup forteller om den tragiske kjærlighetshistorien mellom to unge jenter. Hagerup har skrevet romanen "Du eneste" som forteller historien til Gunvor og Ruth. Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynou. Podkasten er produsert av Screen Story. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør hvordan vikingene snublet seg til Amerika og hvordan den viltre og eventyrlystne Jærslekta forvaltet dette nye landet.Oppdagelsen av Amerika rundt år 1000 var slettes ingen planlagt triumf. Historien er full av uhell, dårlige avgjørelser og ren flaks. Hvis du trodde det var Leiv Eiriksson som sto for bragden, har du rett, men han fikk den kun på grunn av en serie heldige (og uheldige) tilfeldigheter. I dag skal vi høre om de nordmennene som oppdaget Amerika rundt år 1000. Hovedpersonen er Leiv Eiriksson, men han har en rekke tilfeldigheter og uheldige familiemedlemmer i hælene. Hør om faren Eirik Raude var en kranglefant, utvist fra Jæren og Norge, og så fra Island for drap, og som til slutt fant Grønland. Han brukte et smart PR-triks for å få folk til å bosette seg der. Leiv som kjøpte et skip av «Pingle-Bjarne», som så Amerika først, men var for forsiktig til å gå i land. Høvdingen Eirik Raude ville være med på ferden, men snublet og skadet seg. Familiesagaen forteller også om en forderva hval, dårlig mage, indianere og en og annen massakre.Hør om etterkommerne av dem kranglete jærbuen Eirik Raude som seilte vestover til Vinland og kapret den historiske æren. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi dykke ned i historien om en kar fra Sunnmøre. En fyr som var så svær at ingen hest kunne bære ham – Gange-Rolf. I Vikingtiden handlet ofte om å reise ut og plyndre i utlandet, men Rolf gjorde noe skikkelig dumt: Han bestemte seg for å herje i Norge. I denne episoden ser vi hvordan et mislykket vikingtokt og dårlig impulskontroll faktisk skapte et av Europas viktigste dynastier.Fra fredløs viking til Normandies første hertug – historien om Gange Rolf. Reisen hans tok ham til Frankrike, hvor han i 911 inngikk fred med kong Karl den Enfaldige og ble utropt til Normandies første hertug under navnet Rollo – som vi kjenner som Gange Rolf. Hans etterkommere kom til å sette dype spor i europeisk historie, blant annet gjennom Vilhelm Erobreren.Med oss for å fortelle om vikinghøvdingen som grunnla Normandie er Are Sende Osen. Mannen bak podkastseriene Kongerekka og Bibelen. Han er aktuell med boka"Vikingtiden fra Ahh til Åhh". En bok som beskriver tilfeldighetene som fører til historiske hendelser som har endret Norge.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingeniøren som temmet vannfallene og loset Norge gjennom krigen.I 1908 står Gunnar Knudsen på terskelen til sin første periode som statsminister. Han er en erfaren, ukarismatisk, men løsmunnet politiker som allerede har vært med på å "tømme ydmygelsens beger til bunds». Gunnar Knudsen ble beskrevet som trygg og standhaftig, en som ikke lot seg "blåse over ende". I ettertid blir han stående som et "ubetinget stykke norsk historie". Han var gründeren fra Grenland som ble en av Norges mest betydningsfulle nasjonsbyggere og en av landets lengst sittende statsministre. I denne episoden skal vi høre hvordan han ble statsminister etter unionsoppløsningen og hvorfor han og Venstre fikk rent flertall på stortinget. Vi skal høre hvordan han håndterte 1.verdenskrig, kranglingen med kong Haakon og hvordan et pikant rykte kan ha påvirket hans syn på Barnelovene hans regjering fikk gjennom.Gjest er Per E. Hem. Han har skrevet den nye biografien "Statsmannen Gunnar Knudsen: Nu har vi magten, og den skal bli brukt!". Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gunnar Knudsen var en av Norges betydeligste nasjonsbyggere og en av de statsministrene som har sittet lengst, med to perioder fra 1908 til 1920. Han la grunnlaget for den moderne velferdsstaten gjennom sosiallovgivningen, var hovedarkitekten bak konsesjonslovgivningen for vannfall, og en sentral aktør i reguleringen av arbeidslivet. Som en handlingens mann, ingeniør og teknologisk pionér loset han landet gjennom den krevende første verdenskrig med en fatalistisk ro, noe som bidro til at han fikk karakter av en landsfaderlig skikkelseHvordan ble skipsrederens sønn fra Grenland en av Norges mest innflytelsesrike og radikale politikere?Gunnar Knudsen var en teknologisk pionér som drømte om fremtiden: Allerede i 1869 holdt han foredrag om det elektriske lyset, og han tok initiativ til Skandinavias første elektrisitetsverk ved Laugstol Brug i 1885. Han etablerte også regionens første telefonlinje.Han brøt med den konservative embetsmannsklassen og ble en selvstendig meningsytrer og en sentral skikkelse i Venstre. Denne perioden viser hans intense arbeid for å modernisere samfunnet, inkludert tidlig engasjement i arbeiderkommisjonen og hans utrettelige innsats for å sikre at staten fikk nasjonalt eierskap til landets felles naturressurser som vannfall.I denne episoden om Gunnar Knudsen hører vi om hans rolle som statsråd i skjebneåret 1905, da unionen med Sverige ble oppløst. Og hva som skjer i årene før han blir statsminister i Norge. I studio har vi forfatter Per Eivind Hem, som har skrevet den nye biografien Statsmannen Gunnar Knudsen: Nu har vi magten, og den skal bli brukt!.Programleder: Christian GilsvikPodaksten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nidarosdomen er et av Norges sterkeste nasjonale symboler. Katedralen huser også Norges nasjonalspøkelse, den berømte Munken.Dette gåtefulle gjenferdet, som knyttes til middelalderen og reformasjonens dramatiske tider, har fengslet mange i nesten 100 år. Gjennom hele 1900-tallet har Munken blitt observert av kirkelig ledelse, trøndere og tilreisende.Sammen med arkeolog og forsker Øystein Ekroll, arkeolog og forsker ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, dykker vi ned i mysteriets opprinnelse. Hvem var egentlig Munken i Nidarosdomen? Programleder Christian Gilsvik. Lyd: SoundlyPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under steingulvet i Nidarosdomen ligger svaret på et av de største mysteriene fra middelalderen: Hvor hviler egentlig Olav den hellige?Kongen som falt på Stiklestad i 1030 ble raskt helligkåret, og pilegrimer fra hele Europa strømmet til Nidaros for å be ved hans skrin. St. Olavs grav var gjennom århundrer selve hjertet i Norge, et sted der tro, makt og myte var smeltet sammen. Olav ble den første norske helgenen, og hendelsen i 1031 – da han ble erklært helgen – markerer overgangen til at Norge ble et kristent land og et samlet kongedømme.Men etter reformasjonen i 1537 forsvant skrinet og med det selve graven. Kisten ble fraktet til Steinvikholm, plyndret for gull og sølv, men den innerste kisten med liket ble brakt tilbake til Nidarosdomen i 1564. Fire år senere, i 1568, ble graven beordret fylt igjen med jord og gulvet lagt over slik at den ble slettet, i frykt for at Olavskulten skulle ta seg opp igjen og føre til opptøyer.I denne episoden har Christian Gilsvik tatt turen til Nidarosdomen på jakt etter Olav den Hellige. Med seg har han arkeolog og forsker ved Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider, Øystein Ekroll. Sammen er de i kjelleren under sentraltårnet og diskuterer Ekrolls teori om hvor Olav kan ligge.:Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden tar deg bak fasaden til elitens skjulte liv i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, basert på juristen og poeten Conrad Nicolai Schwachs dristige og utleverende manuskript Erindringer af mit Liv. Manuskriptet, som i 2016 ble en del av Norges dokumentarv, er en unik kilde som tegner et usminket og kritisk bilde av samtiden, spesielt det rike borgerskapet og embetsverket i Arendal på 1820-tallet. Gjennom Schwachs øyne får vi innblikk i en overklasse preget av "drifter, laster, intriger og misunnelse", med sjokkerende detaljer som inkluderer forfatterens egne bordellbesøk i Christiania, beskrivelser av mektige menns ekstreme uhygiene og alkoholkonsum, og historien om en fogd som falt i sin egen avføring og oppkast i stasuniform på fest. Schwachs beretning er kjent for sin utilslørte åpenhet der han nådeløst utleverer både seg selv og sine samtidige med navn, og fungerer som en essensiell, men lenge hemmelig kilde til "dobbeltmoralen som lå i tida". Tør du lytte til de historiene som Norges elite holdt skjult?Kristoffer Vadum er arkivar og forsker fra KUBEN i Arendal. Han forteller om Schwachs liv og hemmelige manuskrift. Programleder Christian Gilsvik.Musikk: Upright MusicPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden handler om en av de mest betydningsfulle nordmennene i internasjonal politikk – Trygve Lie. Fra en oppvekst på Grorud til å bli den første generalsekretær i FN, er hans vei full av både politiske kamper og kompromisser, en vei som førte han frem til å bli verdens første FN-generalsekretær. Han var med på å bygge opp organisasjonen som skulle sikre fred etter verdenskrigen – men samtidig ble han kritisert for å undergrave idealene den var bygget på.Trygve Lie blir omtalt som «Israels gudfar». Israelske diplomater kalte han «den jødiske statens gudfar» og mener han var avgjerdene for hvordan opprettelsen av staten.For å fortelle historien har besøk av Midtøsten-kjenner, journalist og forfatter Odd Karsten Tveit, som er aktuell med boken I Mossads blodspor – fra skyggekrig til folkemord.Denne episoden er spilt inn 5. september 2025. Opptaket er gjort før våpenhvileavtalen for Gaza mellom Israel og Hamas trådte i kraft 10. oktober 2025. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kronprins Gustaf sto på terskelen til å bli Norges konge, men skjebnen ville det annerledes. I denne episoden utforsker vi hvilken rolle den svenske kronprinsen spilte i årene før unionsoppløsningen i 1905, hvilke forhåpninger og utfordringer som fulgte ham som tronarving til to riker – og hvorfor han til slutt bare ble konge av Sverige. Hvordan ble forholdet mellom Norge og Sverige påvirket av Gustafs tilstedeværelse? Og hvorfor ble han ikke likt av vår nye norske konge?Dette er fortellingen om forventninger, historiske vendinger og tap av makt - i en av de viktigste periodene i Norges historie.Med oss for å fortelle om den svensk-norske kronprinsen er Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Historiker, forfatter og TV2s kongehusekspert, og programleder i kongehuspodkasten Undersåttene. I høst har han debutert som sakprosaforfatter med boken Tronarvingen.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynau.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Carl IV av Norge (Carl XV av Sverige, 1859–1872) var kronprinsen som skulle føre Bernadotte-dynastiet inn i fremtiden. Han var nummer én i arverekken etter sin far, Oscar I, og ble ansett som den perfekte "gallionsfiguren" for å bygge opp dynastifølelsen i Norge.I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi inn i kronprins Carls mest formative år. Han var tilhenger av en styrende kongemakt og promoterte en ambisiøs dynastisk skandinavisme – drømmen om å samle Norge, Sverige og Danmark under én krone.Som visekonge av Norge i 1856 reiste den folkelige "Kron-Kalle" landet rundt i et forsøk på å knytte bånd til nordmennene. Reisene hans var turbulente; de inkluderte alt fra militærinspeksjoner på Gardermoen til "hygge med piker, vin og sang i Ullensvang". Samtidig demonstrerte Kalle sine Machiavelliske trekk, da han mente en statsmann måtte "tale med splittet tunge".Imidlertid ble Carls regjeringstid som kronprins tragisk definert av tapet av hans sønn, Carl Oscar ("Lill-Drotten"), i 1854. Dette, kombinert med hans kone Louises påfølgende infertilitet, gjorde hans linje til en "biologisk blindvei" for dynastiet.Hør historien om den gemyttlige kronprinsen som ønsket å regjere, hvis personlige tragedie la grunnlaget for en arvefølgekonflikt som skulle prege forholdet til hans bror og utfordre Bernadottenes stabilitet i Skandinavia.Med oss for å fortelle om den svensk-norske kronprinsen er Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Historiker, forfatter og TV2s kongehusekspert, og programleder i kongehuspodkasten Undersåttene. I høst har han debutert som sakprosaforfatter med boken Tronarvingen.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor har noen valgt å trekke seg unna samfunnet og leve et liv i ensomhet, ofte under svært primitive kår? Hva kan disse særegne livshistoriene fortelle oss om Norge, både før og nå? Thor Gotaas forteller om personer som valgte å leve livet utenfor allfarvei i Norges historie. Han har skrevet flere bøker om norske eneboere og er aktuell i høst med boken "Eneboeren: Historien om Ture Sølver». Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynau.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I podkasten Historier som endret Norge hender det at vi er innom liv som kanskje ikke har stått i historiebøkene, men som likevel bærer på innsikt om norske verdier, samfunnsutvikling og mangfold. Denne uken har vi med oss en mester i å grave frem nettopp slike historier, forfatter og forteller, Thor Gotaas. Han forteller om personer som valgte å leve livet utenfor allfarvei i Norges historie. En av de er Ture Sølver. Han levde mutters alene i en koie på Totenåsen i rundt 50 år, uten jålerier som strøm og innlagt vann. Hva skjedde når storsamfunnet ville ha Sture på sykehjem og han plutselig måtte begynne å forholde seg til folk, spisetider, toalett og paprika. Hør om de norske eremittene dennne uka i Historier som endret Norge. Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynau.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Søk opp Historier som endret Norge på Instagram. Der legger vi ut bilder og video som er relevant for episodene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden skal vi høre om en av norsk idretts største historier – historien om hesten som tok Europa med storm, slo svenskene og tente en nasjonal lidenskap for travsporten. Vi snakker om hesten Rex Rodney. Rex Rodneys historie beskrives som et folkeeventyr, og han var utvilsomt selve symbolet på travsportens gullalder. Sammen med kusk Kjell Håkonsen skapte han uforglemmelige øyeblikk. Men hvordan ble Rex Rodney Norges største kjendis på fire ben? Truls Gravdal Pedersen, som er redaktør i Trav og Galopp-Nytt og Svein Morten Buer, generalsekretær i Det Norske Travselskap er gjester. Teknisk produsent Simon Lynau.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Travsporten har engasjert i generasjoner, samlet tusener på banene, vært gjenstand for eventyrlige triumfer. Travsporten har også båret et til tider dårlig rykte.I år markerer Det Norske Travselskap 150 år med organisert travsport i Norge i år.Travsporten er anerkjent som Norges eldste organiserte sportsgren. Den første organiserte travkjøringen med løpsinnbydelse og nedtegnede resultater fant sted på sjøisen i Bjørvika allerede i 1832.For å hjelpe oss med å fortelle om hvordan travsporten ble til har vi snakket med to tydelige stemmer i norsk travsport: Truls Gravdal Pedersen, som er redaktør i Trav og Galopp-Nytt.Svein Morten Buer, generalsekretær i Det Norske Travselskap.Teknisk produsent Simon Lynau.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Romertiden i Norge, også kjent som den romerske jernalderen, var en periode i jernalderen som varte fra rundt år 0 til år 400 e.Kr., preget av økt kontakt med Romerriket. Selv om Norge ikke var en del av Romerriket, førte handelen til en sterk innflytelse på germanske samfunn, med rike funn av «romerske» gjenstander som glasskar, bronsevarer, gullbrakteater og kvalitetskeramikk. Denne perioden har etterlatt seg velbevarte spor i kulturlandskapet, blant annet gårdsanlegg og veifar. I denne episoden retter vi blikket mot Karmøy i skandinavisk romertid, og spesielt mot det historisk viktige kongesetet Avaldsnes. Sammen med forfatter Jan Ove Ekeland, kjent for boken «Barbarene fra nord», utforsker vi hvordan denne vestnorske øya var et sentralt knutepunkt i møtet med det mektige Romerriket.Vi dykker ned i historien om Augvald, den sagnomsuste kystvokteren som, ifølge sagnet, kom tilbake fra tjeneste i Romerriket og lærte kystfolket krigskunsten. Som et tegn på denne ærefulle tjenesten fikk han en tung halsring i gull. Funnet av en slik halsring på 590 gram rent gull i "Flagghaugfyrsten"s gravhaug på Avaldsnes, den rikeste gullgraven i Skandinavia, vitner om stormenns tette bånd til romersk kultur og status.Perioden var preget av omfattende kontakt, der skandinaviske eliter etterlignet romerske skikker, klær, husgeråd og ikke minst våpen. Tjeneste i de romerske legionene var svært ærefullt, og hjemvendte legionærer brakte med seg kunnskap og romerske gjenstander. Lær mer om hvordan denne fascinerende epoken formet Norge, Avaldsnes, kystfolket, og deres forbindelse til Romerriket.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynau.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden dykker vi ned i den spennende og lenge ukjente skandinaviske romertiden sammen med forfatter Jan Ove Ekeland, mannen bak boken «Barbarene fra nord». Vi utforsker en tid der Norden, av romerne kalt Scadinauia, levde i skyggen av det mektige Romerriket.Perioden innledes med keiser Tiberius' flåtereise rundt Jylland rundt Kristi fødsel, som markerer den første kjente kontakten mellom skandinaviske folk og romere. Denne kontakten utviklet seg til å bli omfattende gjennom de neste tre århundrene. Skandinavia, den gang oppdelt i hundre små riker, ble dypt påvirket av romersk kultur og handel, hvor eliten etterlignet romerske skikker, klær, husgeråd og våpen.Vi ser nærmere på den lukrative jernhandelen, en kilde til både velstand og strid. Skipslaster ble ranet, og menn ble drept i kampen om den verdifulle eksporten til Romerrikets våpensmier. Jernet ble også smidd til egne våpen for de mange indre konfliktene. Du vil høre om skandinaver som gjorde militærtjeneste i de romerske legionene, og hvordan dette bandt regionen tettere til imperiet.Hvem var egentlig 'barbarene fra nord', og hvordan preget møtet med Romerriket deres liv og det vi i dag kaller Norge?Programleder: Christian GilsvikTeknisk produsent: Simon LynauPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjulte egentlig graven på Oseberg?Da graven ble åpnet i 1904, forventet man å finne en vikingkonge – men det man fant var to kvinner. "Da må det være dronning Åsa, bestemor til Harald Hårfagre!" Men så enkelt er det ikke. Skjelettene til de to kvinnene har utløst både sivil ulydighet, spekulasjoner og to offisielle begravelser. Kvinnene i graven på Oseberg er en av vikingstidens største gåter. Arkeolog ved Vikingtidsmuseet Ellen Marie Næss prøver å gi oss noen svar. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi tilbake til året 1904 – til åkeren på gården Oseberg i Vestfold, der en gravhaug som skjulte Norges mest berømte vikingskip. Visste du at Osebergskipet faktisk kunne vært solgt til en rik amerikaner, og at utgravningen ble et kappløp mot tiden og naturkreftene? Det var professor Gabriel Gustafson som i hui og hast ledet gravarbeidet, og bare takket være våt mose og presenning, ble skipet reddet fra å smuldre bort. Med oss i studio er arkeolog ved Vikingtidsmuseet Ellen Marie Næss. Hun forteller om den dramatiske historien til skipet som ble et nasjonalt ikon, og som satte ny standard for arkeologisk metode. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Historier som endret Norge gjenopplever vi beleiringen av Slottsfjellet i Tønsberg under borgerkrigstiden. Vinteren 1201–1202 ble fjellet sentrum for et av de mest dramatiske kapitlene i middelalderens maktkamp, da kong Sverre og birkebeinerne beleiret de forskansede baglerne. Hvordan påvirket denne langvarige og nådeløse beleiringen både byens utvikling og det norske kongedømmet videre?Kong Sverre ledet beleiringen av Slottsfjellet, som var festningen der baglerne holdt stand under borgerkrigen. Selv om Sverre var en dyktig kriger, klarte han ikke å ta borgen med storm, og beleiringen ble langvarig og hard. Beleiringen var kald og langvarig, med store påkjenninger for begge sider. Mangel på mat og kulde preget både beleirere og de beleirede. Etter ca. 20 uker med beleiring måtte baglerne gi opp. Kong Sverre viste nåde ved å gi dem liv og la dem sverge troskap. Den harde kampen og den langvarige beleiringen skal ha vært en av årsakene til at kong Sverre ble alvorlig syk og døde kort tid etter i 1202.Ukens gjest er Cecilia Gustavsen, konservator ved Slottsfjellmuseet og Norsk Borgsenter - som er en del av Vestfoldmuseene.Produsent og programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Historier som endret Norge tar vi deg med til middelalderens Tunsberghus festning. En gang var den et av landets mektigste maktsentre, omgitt av dramatikk, rikdom og blodige konflikter. Hvordan kunne denne borgen på Slottsfjellet i Tønsberg prege norsk historie – og hvorfor endte den i ruiner?Tunsberghus var Norges største middelalderborg målt i areal, og lå på toppen av Slottsfjellet i Tønsberg. Borgen var én av kun fire riksborger i middelalderens Norge, side om side med Akershus, Bergenhus og Bohus. Tunsberghus fungerte som kongelig residens, og flere konger bodde her når de var i Tønsberg.Kong Håkon V, Norges siste konge før unionstiden, døde på Tunsberghus i 1319.Ringmuren rundt borgen var nær en kilometer lang, og byggverkene på Slottsfjellet var rikt utsmykket og et symbol på kongelig makt i samtiden.I 1503 ble Tunsberghus angrepet, brent og lagt i ruiner av svenske soldater og lokale opprørere. Borgen ble aldri gjenoppbygd, og stein herfra ble senere brukt i grunnmurer i Tønsberg.Ukens gjest er Cecilia Gustavsen, konservator ved Slottsfjellmuseet og Norsk Borgsenter - som er en del av Vestfoldmuseene.Produsent og programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 21. august 1945, i mørket før daggry, ble 26 år gamle Reidar Haaland ført til Kruttårnet på Akershus festning for å møte eksekusjonspelotongen. Haaland, født i Stavanger, hadde i løpet av krigen gått fra å være et passivt medlem av Nasjonal Samling og frontkjemper til å bli en beryktet Gestapo-agent og torturist ved Victoria Terrasse.Denne episoden dykker ned i historien om Norges første henrettelse etter andre verdenskrig. Vi utforsker Haalands bakgrunn og den kontroversielle rettssaken som skulle sette presedens for landssvikoppgjøret. Hør om forsvarets argumenter mot dødsstraffens tilbakevirkende kraft, og statsminister Einar Gerhardsens tunge beslutning om å avslå benådning, selv da Haalands gravide kone og søster bønnfalt om nåde.Forfatter Aage G. Sivertsen er gjest. Hans nyeste bok; 'Landssvikerne. Spillet. Oppgjøret. Dommene', kaster et nytt og kritisk blikk på Norges behandling av landssvikeroppgjøret etter andre verdenskrig. Sivertsen, som har forsket på dette temaet i flere tiår, utfordrer den etablerte sannheten om rettferdigheten i oppgjøret og avslører historier som har blitt fortiet eller glemt. Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av «Historier som endret Norge» utforsker forfatter Aage Sivertsen et kontroversielt kapittel i norsk etterkrigshistorie: landssvikoppgjørets doble standard.Vi ser nærmere på Administrasjonsrådets rolle, et organ opprettet av Høyesterett i april 1940, som anbefalte norske entreprenører å bygge ut flyplasser for okkupasjonsmakten. Til tross for at de bidro til tysk krigføring, ble de involverte institusjonene og deres ledere ikke straffet. Høyesterettsjustitiarius Paal Berg, som ledet Administrasjonsrådet, ble til og med tildelt Borgerdådsmedaljen etter krigen.Denne behandlingen står i sterk kontrast til skjebnen til enkeltpersoner. Vi hører om Peder Forbord, en mekaniker som meldte seg frivillig som sjåfør for tyskerne. På samme måte ble vaskekone Astrid Åndahl dømt til bot og tap av stemmerett for å ha vasket klær for tyskerne, selv om hun hevdet det var for å forsørge familien. Samtidig slapp selskaper som Jøtul, som tjente stort på å levere ovner til Wehrmacht, unna med at saken ble henlagt som en «B-sak» uten grundig etterforskning.Episoden berører også den harde behandlingen av passive NS-medlemmer, som mistet stemmeretten og ble ilagt kollektive straffer. Aage Sivertsen deler sine tanker om hvordan de mektige slapp unna ansvar, mens mange vanlige nordmenn betalte en høy pris i det norske rettsoppgjøret.Programleder og produsent: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Simon Lynau.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Følg Historier som endret Norge på Instagram. Søk opp @historiersomendretnorge Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1955 skapte Thorbjørn Egner en by som aldri har sluttet å fascinere – Kardemomme by. Med politimester Bastian, tante Sofie, røverne Kasper, Jesper og Jonatan, og resten av innbyggerne, formidlet Egner en fortelling om lov og orden, frihet og fellesskap. Kardemommeloven – «man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil» – har siden blitt et moralsk kompass for generasjoner av nordmenn.Men hva slags samfunn var det egentlig Egner drømte frem? Hvor kom ideene fra, og hvorfor fikk nettopp denne lille byen så stor betydning for vår forståelse av fellesskap og frihet? Hva er egentlig greia med Folk og røvere i Kardemomme by? I denne episoden forteller vi historien om Kardemomme by – og hvordan den endret Norge.I Historier som endret Norge skal vi i høst få flere episoder om Thorbjørn Egner. I denne episoden hører du: Anne Helgesen, har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. Janne Stigen Drangsholt, professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». Bjørn Egner, sønn av Thorbjørn Egner, som har bidratt med biografiske opplysninger om sin far i ulike media og bøker.Arkivlyd:Å forstå nytten også av det unyttige. Thorbjørn Egner i samtale med Solveig Bøhle. NRK 1968. Nasjonalbiblioteket.Vel møtt. Thorbjørn Egner om bakgrunn og motiv for å skrive for barn. NRK 1983. Nasjonalbiblioteket.Melodier i Norden. Thorbjørn Egners mangfoldige verden. NRK 1967.Ja takk, begge deler - Thorbjørn Egner. NRK 1995. Folk og røvere i Kardemomme by. NRK 1985/86.Andre kilder: Bok: Egner - en norsk dannelseshistorie. Anders Heger. Cappelen Damm, 2014.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På begynnelsen av 1950-tallet var Norge i endring. Landet skulle bygges opp etter krigen. Med fokus på velferd, solidaritet og fellesskap. Det var i denne perioden Thorbjørn Egner skapte Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen. Et sted der forskjellige dyr måtte lære seg å leve sammen med nye regler og nye drømmer.I Historier som endret Norge skal vi i høst få flere episoder om Thorbjørn Egner. I denne episoden hører du: Janne Stigen Drangsholt, professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». Bjørn Egner, sønn av Thorbjørn Egner, som har bidratt med biografiske opplysninger om sin far i ulike media og bøker.Arkivlyd:Vel møtt. Thorbjørn Egner om bakgrunn og motiv for å skrive for barn. NRK 1983. Nasjonalbiblioteket.Melodier i Norden. Thorbjørn Egners mangfoldige verden. NRK 1967.Ja takk, begge deler - Thorbjørn Egner. NRK 1995. Andre kilder: Bok: Egner - en norsk dannelseshistorie. Anders Heger. Cappelen Damm, 2014.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thorbjørn Egner og hans epokegjørende arbeid i Barnetimen.I denne episoden skal vi dykke ned i historien om hvordan en perfeksjonistisk kunstner med en unik stemme, bokstavelig talt, formet en hel nasjons barndom.Thorbjørn Egner skapte ikke bare underholdning; han aktiviserte barn og formet en felles forståelse. I denne episoden skal vi høre hvordan hans unike arbeidsmetode og visjon for barnekultur endret Norge. Vi hører om jobbene i reklamebransjen i mellomkrigstiden, hans møte med Hitler, motstandsarbeid gjennom kunsten, arbeidet mot barnekultur og hans inntog i NRK og hvordan har snudde opp ned på Barnetimen. I Historier som endret Norge skal vi i høst få flere episoder om Thorbjørn Egner. I denne episoden hører du: Anne Helgesen, har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. Janne Stigen Drangsholt, professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». Bjørn Egner, sønn av Thorbjørn Egner, som har bidratt med biografiske opplysninger om sin far i ulike media og bøker.Arkivlyd:Hipp hurra for barnetimen. NRK 1997. https://tv.nrk.no/program/FUHA63000197Frokostradioen. NRK 2023. https://radio.nrk.no/serie/frokostradio/sesong/202303/PLUV01100523Barnetimen. NRK 1938. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_dra_1994-12432PLauritz Johnson. "Onkel Lauritz" blir intervjuet av Arne Grimstad. I Barnetimen. NRK 1961. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-22002PÅ forstå nytten også av det unyttige. Thorbjørn Egner i samtale med Solveig Bøhle. NRK 1968. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-15006PVel møtt. Thorbjørn Egner om bakgrunn og motiv for å skrive for barn. NRK 1983. Nasjonalbiblioteket.https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-01389PMelodier i Norden. Thorbjørn Egners mangfoldige verden. NRK 1967. https://tv.nrk.no/serie/melodier-i-norden/sesong/1967/episode/FUHA67004567Ja takk, begge deler - Thorbjørn Egner. NRK 1995. https://tv.nrk.no/serie/ja-takk-begge-deler/sesong/1995/episode/DTRF78002595Barnetimegalla. NRK 1984. https://radio.nrk.no/serie/barnetimegalla/KERA84002084Andre kilder: Bok: Egner - en norsk dannelseshistorie. Anders Heger. Cappelen Damm, 2014. https://cappelendamm.no/_egner-anders-heger-9788202437633Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Torbjørn Egners barndom, klasseskillet og veien til fellesskapets fortellinger. Thorbjørn Egner var født på Kampen langt øst i Kristiania i 1912, i et samfunn med høy barnedødelighet, groteske klasseskiller og reell fare for voldelig samfunnsomveltning. Fire tiår og to verdenskriger senere skrev han sine bøker fra en kommunalt finansiert villa på Ullern, betalt av fellesskapet for å sikre billedkunstneres vilkår, til et publikum han trygt kunne gå ut fra at omfattet alle samfunnslag, på vei til samme skole, med samme forståelse av hvordan verden så ut og med de samme drømmer om morgendagen. Det skrev Anders Heger i sin store Egner-biografi fra 2014, «Egner - en norsk dannelseshistorie».I Historier som endret Norge skal vi i høst få flere episoder om Thorbjørn Egner. I denne episoden hører du:Anne Helgesen, har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. Janne Stigen Drangsholt, professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». Bjørn Egner, sønn av Thorbjørn Egner, som har bidratt med biografiske opplysninger om sin far i ulike media og bøker.Arkivlyd:Å forstå nytten også av det unyttige. Thorbjørn Egner i samtale med Solveig Bøhle. NRK 1968. Nasjonalbiblioteket.Vel møtt. Thorbjørn Egner om bakgrunn og motiv for å skrive for barn. NRK 1983. Nasjonalbiblioteket.Melodier i Norden. Thorbjørn Egners mangfoldige verden. NRK 1967.Ja takk, begge deler - Thorbjørn Egner. NRK 1995.Barnetimegalla. NRK 1984.Andre kilder:Bok: Egner - en norsk dannelseshistorie. Anders Heger. Cappelen Damm, 2014.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arendalskrakket i 1886 er fortelling om en by på høyden av sin velstand, en karismatisk banksjef, og et krakk som rystet landet og fikk store sosiale konsekvenser - og som tente gnisten i den største politiske bevegelsen i historien. Arendalskrakket er historien om Norges første store bankkrise.Arendal var i 1886 Norges rikeste by. Bygget på skipsfartens glansdager. Men under overflaten ulmet det. Da boblen sprakk, forsvant store formuer, tusenvis mistet jobben, og en helt ny politisk bevegelse ble født. I denne episoden befinner vi oss i Arendal hvor vi møter forfatter Guri Idsø Viken. Forfatteren av kritikerroste "Krakk" skal gi oss et innblikk i hva som egentlig skjedde i Arendal i 1886, hvem som ble rammet, og hvilke spor krakket satt igjen i norsk historie. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En liten gutt fraktes i skjul over fjellet av desperate birkebeinere – for livet til Norges arving står på spill. Håkon Håkonsson ble fraktet til Trøndelag vinteren 1206, som en del av den dramatiske flukten der birkebeinerne Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka bar den da to år gamle Håkon på ski over fjellet. Det som begynner som en kamp om overlevelse, skal forandre Norges historie for alltid.Etter hundre år med blodige borgerkriger skulle Håkon Håkonsson samle riket og innlede en gullalder. Med sin kløkt og diplomati, og støttet av kirken, ender han ikke bare blodhevnens tid – han gjør Norge til en europeisk maktfaktor. Under hans styre vokser Norgesveldet til sitt største, fra vestlandsfjordene til det ytre Atlanterhavet, med øyene i vest, Grønland og Island under norsk krone.Hvordan ble en ung gutt, nærmest dømt til å ikke overleve, kongen som forenet Norge og lot landet tre inn på den europeiske scenen? Hva betydde denne epoken for Norge – og hvorfor regnes Håkon Håkonsson ofte for å være en av de mektigste og viktigste konger i Norges historie?For å høre denne historien har vi tatt turen til Tønsberg og Cecilia Gustavsen, konservator ved Slottsfjellmuseet og Norsk Borgsenter - som er en del av Vestfoldmuseene.Følg og aboner så får du beskjed når det kommer nye episoder. Legg gjerne igjen en rating eller kommentar på Itunes eller Spotify. Du kan kontakte oss ved å følge Historier som endre Norge på Instagram. Programleder Christian Gilsvik.Musikk: Epidemic Sound.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lindesnes fyr er ikke bare Norges sydligste fastlandsfyr, men også landets eldste, med det første lyset tent allerede i 1656. Med sin beliggenhet der Skagerrak og Nordsjøen møtes, har farvannet rundt Lindesnes historisk sett vært fryktet for sine kraftige vinder og havstrømmer, og har blitt omtalt som et "klassisk forlisdistrikt". Hvilken betydning har Lindesnes fyr hatt på sjørfartsnasjonen Norge?Lindesnes fyr har voktet Norges sørligste punkt i over 370 år, og markerer starten på den lange rekken av fyrlykter som har gjort norskekysten tryggere for sjøfarende. I denne episoden av "Historier som endret Norge" dykker vi inn i historien til Norges eldste fyr, hører dramatiske historier fra stormfulle netter, og utforsker hvordan lyset fra Lindesnes har spilt en helt avgjørende rolle for både handel, skipsfart og kystkultur.Bli med på en reise gjennom tid, fra stearinlys til moderne teknologi. Vi besøker Simen Lunøe Pihl, museumsfaglig rådgiver ved Lindesnes fyr. Podkasten er tatt opp på Lindesnes fyr.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bli med bak kulissene når vi forteller historien om Dyreparken i Kristiansand, fra de første dyrene og idéen til en liten park på 60-tallet til dagens fargerike univers fylt med dyr, pirater og andre folk og røvere. Hør hvordan visjoner, personer og nye attraksjoner gjorde Dyreparken til et nasjonalt ikon på en litt bortgjemt plass utenfor Kristiansand. Administrerende direktør Per Arnstein Aamot forteller historier fra parkens snart 60 år lange historie. Han prater om de første dyrene, utfordringene med dyrehold og begrenset kunnskap, dyr på rømmen, konflikten med Kaptein Sabeltann og Terje Forme, og hvordan byggingen av Kardemomme by doblet antall gjester. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi tilbake til sommeren 1825, til kaia i Stavanger. Her står 52 mennesker klare til å ta farvel med alt de kjenner, og sette kursen mot det ukjente. De går om bord i sluppen Restauration, på det som blir den aller første organiserte norske utvandringen til USA.Denne reisen skulle ikke bare endre livene til dem som sto på dekket den dagen, men åpne døren for hundretusener av nordmenn som senere fulgte etter, på jakt etter frihet, jord og muligheter.Hvem var disse menneskene som tok det store steget? Hva ventet dem på den andre siden av Atlanteren? Og hvordan ble Restaurationen starten på den norske utvandringen til Amerika?Med oss for å fortelle denne fascinerende historien, har vi Terje Mikael Hasle Joranger, professor i historie ved Universitetet i Innlandet og fag- og forskningsdirektør ved Norsk utvandrermuseum.Sammen skal vi gå i fotsporene til de første norske utvandrerne, og høre om utfordringene de møtte, og drømmene de bar med seg, da de forlot Norge for godt.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I juni 1995 skrev det norske kvinnelandslaget i fotball historie på svensk jord. Etter en imponerende turnering, der Norge gikk ubeseiret gjennom gruppespillet uten å slippe inn mål, ventet Tyskland i finalen. Med scoringer av Hege Riise og Marianne Pettersen sikret Norge seg sitt første – og hittil eneste – verdensmesterskap i fotball. Men hva ble arven etter at seiersflyet som eskorterte trofeet hjem av F-16-fly landet til folkefest på Fornebu?Etter vårt dypdykk i fortellingen om kvinnefotballens utvikling, skal vi i denne bonusepisoden fokusere på hvordan Norge vant VM og vi spør hvordan vi forvaltet arven etter laget som ble verdensmestere.Vi har med oss forfatterne bak boka, «KNOTTA FØRST: 144 år med jenter, motstand og fotball». Tom Stalsberg og Erle Marie Sørheim.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør historiene bak kvinnefotballens motstand.Historien om kvinners kamp om å få lov til å spille fotball på lik linje med mennene er en historie om utholdenhet, motstand og triumfer. Kvinnefotball er for mange selve symbolet på kampen for likestilling - men har den kampen endret Norge?Til denne episoden har vi invitert forfatterne av den rykende ferske boken "KNOTTA FØRST: 144 år med jenter, motstand og fotball", Tom Stalsberg og Erle Marie Sørheim. De slår fast at Norge, til tross for sitt rykte som et foregangsland for likestilling, sjelden har vært det når det kommer til kvinners rett til å utøve idrett på lik linje med menn. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I år er det 200 åssiden den store utvandringen til Amerika startet. Reisen som startet 4. juli 1825 ble starten på den største blodtappingen av nasjonen vi hadde sett siden svartedøden. Man sier at på drøyt 100 år emigrerte 900 000 nordmenn til USA. I denne episoden får vi høre om utvandringen til frihetens land, hvordan nordmennene som nådde det forjette land egentlig hadde det og hvem som betalte prisen for den Amerikanske drømmen. Nasjonalbibloteket har åpnet utstillingen «Rett vest. Drømmen om et bedre liv i Amerika», som gir en oversikt over norsk utvandring til USA fra 1825 til 1930, med fokus på drømmen om et bedre liv og de utfordringene og virkelighetene utvandrerne møtte. To av de som står bak utstillingen er på besøk: Henrik Mathisen, fagansvarlig og Marte-Kine Sandengen ansvarlig for utstillingen.Lyden i episoden er hentet fra Nasjonalbibloteket og utstillingen "Rett vest". Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I årene 2010-2012 strømmet tusenvis av unge svensker til Norge, raskt kjent som "Partysvenskene" – med et rykte på å jobbe hardt om dagen og feste om natten. De var et synlig innslag i bybildet, spesielt i servicebransjen, og kom hit på grunn av høy ungdomsarbeidsledighet i Sverige og en lukrativ norsk økonomi med sterk kronekurs. De tjente betydelig mer her enn både svenske og norske jevnaldrende.Men hva skjedde da det store flertallet av dem dro tilbake til Sverige? Gjest i dagens episode er Marianne Tønnesen, demograf ved NIBR og Oslo Met, og Ida Tolgensbakk kulturhistoriker og førstekonservator ved Norsk folkemuseum. Programleder: Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Storeggaskredet utløste Norges mest dramatiske naturkatastrofer i forhistorisk tid: Storegga-tsunamien. For rundt 8200 år siden (6200 år før Kristus) rammet et massivt undersjøisk skred utenfor norskekysten og utløste en gigantisk tsunami som slo inn mot kystområdene rundt Nordsjøen.Arkeolog Astrid Nyland fra Arkeologisk museum gjester oss for å fortelle om sin spennende forskning, som for første gang har fokusert på hvordan denne katastrofen påvirket steinaldersamfunnet i Norge. Se for deg at du lever som jeger og fisker langs kysten, og plutselig forsvinner vannet for en time, før det returnerer som opptil syv store flodbølger som skyller opp til 30 meter over normal vannstand. Hvordan endret det vilkårene for de som bodde i Norge?Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bislett Stadion er mer enn bare et idrettsanlegg – det er et sterkt symbol for norsk idrett, et kjent landemerke i Oslo, og har en nærmest mytisk status i idrettsverdenen. Men hvorfor er det slik? Og har Bislett Stadion endret Norge?Thor Gotaas er gjest og i denne episoden dykker vi ned i Bisletts lange og rike historie, som startet på leirete grunn og et teglverk i utkanten av datidens Kristiania, til det åpnet som idrettsplass i 1908 og fikk et nytt anlegg i 1922. Hør om de tidlige årene hvor stadionet var sentralt for både skøyteløp (til tross for konkurranse fra Frogner) og friidrett, og hvor det allerede i 1925 ble arrangert verdensmesterskap.Hør hvordan Bislett ble hovedarena for Arbeidernes idrettsforbund, opplevde tomme tribuner under krigen, men blomstret voldsomt i etterkrigstiden med store publikumsmasser under klassiske skøyteløp og friidrettsstevner. Hør hvordan Vinter-OL i Oslo i 1952 på Bislett var avgjørende for Norges nasjonsbygging og nasjonale stolthet. Og om Bislett Alliansen, og ildsjeler som den legendariske Arne Haukvik. Til tross for ombygginger og debatter om bevaring av sjelen, beholder Bislett sin særstilling som et sted fullt av historie, myter og magi. Hør hvorfor dette stadionet fortsatt engasjerer og samler.Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 4. juli, i 1825, reiste en båt med 52 passasjerer fra kaia i Stavanger. Tre måneder senere var de fremme i New York. Planen var at passasjerene om bord på «Restauration» skulle bosette seg i New York. Det ble starten på den store utvandringen til Amerika. Men hvor fikk de den ideen fra?I denne episoden får vi et innblikk i hva som var årsaken til den norske utvandringen til USA starta for 200 år siden.Nasjonalbibloteket har åpnet utstillingen «Rett vest. Drømmen om et bedre liv i Amerika», som gir en oversikt over norsk utvandring til USA fra 1825 til 1930, med fokus på drømmen om et bedre liv og de utfordringene og virkelighetene utvandrerne møtte. Ukens gjester er to av de som står bak utstillingen: Henrik Mathisen, fagansvarlig og Marte-Kine Sandengen ansvarlig for utstillingen.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden dykker vi ned i borgerkrigstiden i Norge og møter en konge som kanskje ikke er den mest kjente, men som likevel spilte en avgjørende rolle: Inge Bårsson. Are Sende Osen, mannen bak den populære podcast- og bokserien Kongerekka, er gjest og forteller hvorfor Inge Bårsson er en av hans favorittkonger.Inge Bårsson regjerte i den siste fasen av striden mellom birkebeinerne og baglerne, en borgerkrig som hadde vart i nesten 100 år. Mens mange av hans kongelige forgjengere var utålmodige og krigerske "brusehoder", var Inge en mann av fred, med en tålmodig og langsiktig tilnærming. Han er beskrevet som en usedvanlig dyktig og fleksibel politiker som "svelget en del kameler" og klarte å holde Norge samlet da riket var på randen av å splittes opp i mange forskjellige deler.Hør om det dramatiske blod-bryllupet i Nidaros i 1206, Kvitsøy-forliket i 1208 og Håkon Galen. Are Sende Osen forklarer hvorfor Inge Bårsson var avgjørende for at Norge eksisterer som ett rike i dag. En fascinerende historie om kompromisser, flaks og statsmannskap i en blodig tid.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et duetyveriet på 1800-tallet ble starten på den kriminelaeløpebanen til det som skulle bli Europas mest kjente hotelltyv på 1800-tallet. Historien til nordmannen Gumal Hjort er like fascinerende som den er enestående. Gumal Hjort perfeksjonerte kunsten å sjekke inn på luksushoteller, sjarmere omgivelsene med fine klær og mange språk. Han reiste Europa rundt med tog og stjal fra sovende gjester om natten. Ved bruk av flere alias måtte europeisk politi bruke store ressurser og ny teknologi for å fakke den beryktede gentelmanstyven. Hva drev denne mannen? Drømmen om et liv på hotell? Arbeidsskyhet? Kleptomani? Kanskje jaktet han på et friere liv i mer liberale byer, skjult fra samfunnets strenge normer? Basert på historiker Roger Kvarsviks grundige arbeid, får du her historien om et unikt og fascinerende livsløp. Roger Kvarsvik er ukens gjest i Historier som endret Norge. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.