Historier Som Endret Norge

Hvorfor har noen valgt å trekke seg unna samfunnet og leve et liv i ensomhet, ofte under svært primitive kår? Hva kan disse særegne livshistoriene fortelle oss om Norge, både før og nå? Thor Gotaas forteller om personer som valgte å leve livet utenfor allfarvei i Norges historie. Han har skrevet flere bøker om norske eneboere og er aktuell i høst med boken "Eneboeren: Historien om Ture Sølver». Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynau.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I podkasten Historier som endret Norge hender det at vi er innom liv som kanskje ikke har stått i historiebøkene, men som likevel bærer på innsikt om norske verdier, samfunnsutvikling og mangfold. Denne uken har vi med oss en mester i å grave frem nettopp slike historier, forfatter og forteller, Thor Gotaas. Han forteller om personer som valgte å leve livet utenfor allfarvei i Norges historie. En av de er Ture Sølver. Han levde mutters alene i en koie på Totenåsen i rundt 50 år, uten jålerier som strøm og innlagt vann. Hva skjedde når storsamfunnet ville ha Sture på sykehjem og han plutselig måtte begynne å forholde seg til folk, spisetider, toalett og paprika. Hør om de norske eremittene dennne uka i Historier som endret Norge. Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynau.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Søk opp Historier som endret Norge på Instagram. Der legger vi ut bilder og video som er relevant for episodene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden skal vi høre om en av norsk idretts største historier – historien om hesten som tok Europa med storm, slo svenskene og tente en nasjonal lidenskap for travsporten. Vi snakker om hesten Rex Rodney. Rex Rodneys historie beskrives som et folkeeventyr, og han var utvilsomt selve symbolet på travsportens gullalder. Sammen med kusk Kjell Håkonsen skapte han uforglemmelige øyeblikk. Men hvordan ble Rex Rodney Norges største kjendis på fire ben? Truls Gravdal Pedersen, som er redaktør i Trav og Galopp-Nytt og Svein Morten Buer, generalsekretær i Det Norske Travselskap er gjester. Teknisk produsent Simon Lynau.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Travsporten har engasjert i generasjoner, samlet tusener på banene, vært gjenstand for eventyrlige triumfer. Travsporten har også båret et til tider dårlig rykte.I år markerer Det Norske Travselskap 150 år med organisert travsport i Norge i år.Travsporten er anerkjent som Norges eldste organiserte sportsgren. Den første organiserte travkjøringen med løpsinnbydelse og nedtegnede resultater fant sted på sjøisen i Bjørvika allerede i 1832.For å hjelpe oss med å fortelle om hvordan travsporten ble til har vi snakket med to tydelige stemmer i norsk travsport: Truls Gravdal Pedersen, som er redaktør i Trav og Galopp-Nytt.Svein Morten Buer, generalsekretær i Det Norske Travselskap.Teknisk produsent Simon Lynau.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Romertiden i Norge, også kjent som den romerske jernalderen, var en periode i jernalderen som varte fra rundt år 0 til år 400 e.Kr., preget av økt kontakt med Romerriket. Selv om Norge ikke var en del av Romerriket, førte handelen til en sterk innflytelse på germanske samfunn, med rike funn av «romerske» gjenstander som glasskar, bronsevarer, gullbrakteater og kvalitetskeramikk. Denne perioden har etterlatt seg velbevarte spor i kulturlandskapet, blant annet gårdsanlegg og veifar. I denne episoden retter vi blikket mot Karmøy i skandinavisk romertid, og spesielt mot det historisk viktige kongesetet Avaldsnes. Sammen med forfatter Jan Ove Ekeland, kjent for boken «Barbarene fra nord», utforsker vi hvordan denne vestnorske øya var et sentralt knutepunkt i møtet med det mektige Romerriket.Vi dykker ned i historien om Augvald, den sagnomsuste kystvokteren som, ifølge sagnet, kom tilbake fra tjeneste i Romerriket og lærte kystfolket krigskunsten. Som et tegn på denne ærefulle tjenesten fikk han en tung halsring i gull. Funnet av en slik halsring på 590 gram rent gull i "Flagghaugfyrsten"s gravhaug på Avaldsnes, den rikeste gullgraven i Skandinavia, vitner om stormenns tette bånd til romersk kultur og status.Perioden var preget av omfattende kontakt, der skandinaviske eliter etterlignet romerske skikker, klær, husgeråd og ikke minst våpen. Tjeneste i de romerske legionene var svært ærefullt, og hjemvendte legionærer brakte med seg kunnskap og romerske gjenstander. Lær mer om hvordan denne fascinerende epoken formet Norge, Avaldsnes, kystfolket, og deres forbindelse til Romerriket.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynau.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden dykker vi ned i den spennende og lenge ukjente skandinaviske romertiden sammen med forfatter Jan Ove Ekeland, mannen bak boken «Barbarene fra nord». Vi utforsker en tid der Norden, av romerne kalt Scadinauia, levde i skyggen av det mektige Romerriket.Perioden innledes med keiser Tiberius' flåtereise rundt Jylland rundt Kristi fødsel, som markerer den første kjente kontakten mellom skandinaviske folk og romere. Denne kontakten utviklet seg til å bli omfattende gjennom de neste tre århundrene. Skandinavia, den gang oppdelt i hundre små riker, ble dypt påvirket av romersk kultur og handel, hvor eliten etterlignet romerske skikker, klær, husgeråd og våpen.Vi ser nærmere på den lukrative jernhandelen, en kilde til både velstand og strid. Skipslaster ble ranet, og menn ble drept i kampen om den verdifulle eksporten til Romerrikets våpensmier. Jernet ble også smidd til egne våpen for de mange indre konfliktene. Du vil høre om skandinaver som gjorde militærtjeneste i de romerske legionene, og hvordan dette bandt regionen tettere til imperiet.Hvem var egentlig 'barbarene fra nord', og hvordan preget møtet med Romerriket deres liv og det vi i dag kaller Norge?Programleder: Christian GilsvikTeknisk produsent: Simon LynauPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjulte egentlig graven på Oseberg?Da graven ble åpnet i 1904, forventet man å finne en vikingkonge – men det man fant var to kvinner. "Da må det være dronning Åsa, bestemor til Harald Hårfagre!" Men så enkelt er det ikke. Skjelettene til de to kvinnene har utløst både sivil ulydighet, spekulasjoner og to offisielle begravelser. Kvinnene i graven på Oseberg er en av vikingstidens største gåter. Arkeolog ved Vikingtidsmuseet Ellen Marie Næss prøver å gi oss noen svar. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi tilbake til året 1904 – til åkeren på gården Oseberg i Vestfold, der en gravhaug som skjulte Norges mest berømte vikingskip. Visste du at Osebergskipet faktisk kunne vært solgt til en rik amerikaner, og at utgravningen ble et kappløp mot tiden og naturkreftene? Det var professor Gabriel Gustafson som i hui og hast ledet gravarbeidet, og bare takket være våt mose og presenning, ble skipet reddet fra å smuldre bort. Med oss i studio er arkeolog ved Vikingtidsmuseet Ellen Marie Næss. Hun forteller om den dramatiske historien til skipet som ble et nasjonalt ikon, og som satte ny standard for arkeologisk metode. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Historier som endret Norge gjenopplever vi beleiringen av Slottsfjellet i Tønsberg under borgerkrigstiden. Vinteren 1201–1202 ble fjellet sentrum for et av de mest dramatiske kapitlene i middelalderens maktkamp, da kong Sverre og birkebeinerne beleiret de forskansede baglerne. Hvordan påvirket denne langvarige og nådeløse beleiringen både byens utvikling og det norske kongedømmet videre?Kong Sverre ledet beleiringen av Slottsfjellet, som var festningen der baglerne holdt stand under borgerkrigen. Selv om Sverre var en dyktig kriger, klarte han ikke å ta borgen med storm, og beleiringen ble langvarig og hard. Beleiringen var kald og langvarig, med store påkjenninger for begge sider. Mangel på mat og kulde preget både beleirere og de beleirede. Etter ca. 20 uker med beleiring måtte baglerne gi opp. Kong Sverre viste nåde ved å gi dem liv og la dem sverge troskap. Den harde kampen og den langvarige beleiringen skal ha vært en av årsakene til at kong Sverre ble alvorlig syk og døde kort tid etter i 1202.Ukens gjest er Cecilia Gustavsen, konservator ved Slottsfjellmuseet og Norsk Borgsenter - som er en del av Vestfoldmuseene.Produsent og programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Historier som endret Norge tar vi deg med til middelalderens Tunsberghus festning. En gang var den et av landets mektigste maktsentre, omgitt av dramatikk, rikdom og blodige konflikter. Hvordan kunne denne borgen på Slottsfjellet i Tønsberg prege norsk historie – og hvorfor endte den i ruiner?Tunsberghus var Norges største middelalderborg målt i areal, og lå på toppen av Slottsfjellet i Tønsberg. Borgen var én av kun fire riksborger i middelalderens Norge, side om side med Akershus, Bergenhus og Bohus. Tunsberghus fungerte som kongelig residens, og flere konger bodde her når de var i Tønsberg.Kong Håkon V, Norges siste konge før unionstiden, døde på Tunsberghus i 1319.Ringmuren rundt borgen var nær en kilometer lang, og byggverkene på Slottsfjellet var rikt utsmykket og et symbol på kongelig makt i samtiden.I 1503 ble Tunsberghus angrepet, brent og lagt i ruiner av svenske soldater og lokale opprørere. Borgen ble aldri gjenoppbygd, og stein herfra ble senere brukt i grunnmurer i Tønsberg.Ukens gjest er Cecilia Gustavsen, konservator ved Slottsfjellmuseet og Norsk Borgsenter - som er en del av Vestfoldmuseene.Produsent og programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 21. august 1945, i mørket før daggry, ble 26 år gamle Reidar Haaland ført til Kruttårnet på Akershus festning for å møte eksekusjonspelotongen. Haaland, født i Stavanger, hadde i løpet av krigen gått fra å være et passivt medlem av Nasjonal Samling og frontkjemper til å bli en beryktet Gestapo-agent og torturist ved Victoria Terrasse.Denne episoden dykker ned i historien om Norges første henrettelse etter andre verdenskrig. Vi utforsker Haalands bakgrunn og den kontroversielle rettssaken som skulle sette presedens for landssvikoppgjøret. Hør om forsvarets argumenter mot dødsstraffens tilbakevirkende kraft, og statsminister Einar Gerhardsens tunge beslutning om å avslå benådning, selv da Haalands gravide kone og søster bønnfalt om nåde.Forfatter Aage G. Sivertsen er gjest. Hans nyeste bok; 'Landssvikerne. Spillet. Oppgjøret. Dommene', kaster et nytt og kritisk blikk på Norges behandling av landssvikeroppgjøret etter andre verdenskrig. Sivertsen, som har forsket på dette temaet i flere tiår, utfordrer den etablerte sannheten om rettferdigheten i oppgjøret og avslører historier som har blitt fortiet eller glemt. Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av «Historier som endret Norge» utforsker forfatter Aage Sivertsen et kontroversielt kapittel i norsk etterkrigshistorie: landssvikoppgjørets doble standard.Vi ser nærmere på Administrasjonsrådets rolle, et organ opprettet av Høyesterett i april 1940, som anbefalte norske entreprenører å bygge ut flyplasser for okkupasjonsmakten. Til tross for at de bidro til tysk krigføring, ble de involverte institusjonene og deres ledere ikke straffet. Høyesterettsjustitiarius Paal Berg, som ledet Administrasjonsrådet, ble til og med tildelt Borgerdådsmedaljen etter krigen.Denne behandlingen står i sterk kontrast til skjebnen til enkeltpersoner. Vi hører om Peder Forbord, en mekaniker som meldte seg frivillig som sjåfør for tyskerne. På samme måte ble vaskekone Astrid Åndahl dømt til bot og tap av stemmerett for å ha vasket klær for tyskerne, selv om hun hevdet det var for å forsørge familien. Samtidig slapp selskaper som Jøtul, som tjente stort på å levere ovner til Wehrmacht, unna med at saken ble henlagt som en «B-sak» uten grundig etterforskning.Episoden berører også den harde behandlingen av passive NS-medlemmer, som mistet stemmeretten og ble ilagt kollektive straffer. Aage Sivertsen deler sine tanker om hvordan de mektige slapp unna ansvar, mens mange vanlige nordmenn betalte en høy pris i det norske rettsoppgjøret.Programleder og produsent: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Simon Lynau.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Følg Historier som endret Norge på Instagram. Søk opp @historiersomendretnorge Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1955 skapte Thorbjørn Egner en by som aldri har sluttet å fascinere – Kardemomme by. Med politimester Bastian, tante Sofie, røverne Kasper, Jesper og Jonatan, og resten av innbyggerne, formidlet Egner en fortelling om lov og orden, frihet og fellesskap. Kardemommeloven – «man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil» – har siden blitt et moralsk kompass for generasjoner av nordmenn.Men hva slags samfunn var det egentlig Egner drømte frem? Hvor kom ideene fra, og hvorfor fikk nettopp denne lille byen så stor betydning for vår forståelse av fellesskap og frihet? Hva er egentlig greia med Folk og røvere i Kardemomme by? I denne episoden forteller vi historien om Kardemomme by – og hvordan den endret Norge.I Historier som endret Norge skal vi i høst få flere episoder om Thorbjørn Egner. I denne episoden hører du: Anne Helgesen, har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. Janne Stigen Drangsholt, professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». Bjørn Egner, sønn av Thorbjørn Egner, som har bidratt med biografiske opplysninger om sin far i ulike media og bøker.Arkivlyd:Å forstå nytten også av det unyttige. Thorbjørn Egner i samtale med Solveig Bøhle. NRK 1968. Nasjonalbiblioteket.Vel møtt. Thorbjørn Egner om bakgrunn og motiv for å skrive for barn. NRK 1983. Nasjonalbiblioteket.Melodier i Norden. Thorbjørn Egners mangfoldige verden. NRK 1967.Ja takk, begge deler - Thorbjørn Egner. NRK 1995. Folk og røvere i Kardemomme by. NRK 1985/86.Andre kilder: Bok: Egner - en norsk dannelseshistorie. Anders Heger. Cappelen Damm, 2014.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På begynnelsen av 1950-tallet var Norge i endring. Landet skulle bygges opp etter krigen. Med fokus på velferd, solidaritet og fellesskap. Det var i denne perioden Thorbjørn Egner skapte Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen. Et sted der forskjellige dyr måtte lære seg å leve sammen med nye regler og nye drømmer.I Historier som endret Norge skal vi i høst få flere episoder om Thorbjørn Egner. I denne episoden hører du: Janne Stigen Drangsholt, professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». Bjørn Egner, sønn av Thorbjørn Egner, som har bidratt med biografiske opplysninger om sin far i ulike media og bøker.Arkivlyd:Vel møtt. Thorbjørn Egner om bakgrunn og motiv for å skrive for barn. NRK 1983. Nasjonalbiblioteket.Melodier i Norden. Thorbjørn Egners mangfoldige verden. NRK 1967.Ja takk, begge deler - Thorbjørn Egner. NRK 1995. Andre kilder: Bok: Egner - en norsk dannelseshistorie. Anders Heger. Cappelen Damm, 2014.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thorbjørn Egner og hans epokegjørende arbeid i Barnetimen.I denne episoden skal vi dykke ned i historien om hvordan en perfeksjonistisk kunstner med en unik stemme, bokstavelig talt, formet en hel nasjons barndom.Thorbjørn Egner skapte ikke bare underholdning; han aktiviserte barn og formet en felles forståelse. I denne episoden skal vi høre hvordan hans unike arbeidsmetode og visjon for barnekultur endret Norge. Vi hører om jobbene i reklamebransjen i mellomkrigstiden, hans møte med Hitler, motstandsarbeid gjennom kunsten, arbeidet mot barnekultur og hans inntog i NRK og hvordan har snudde opp ned på Barnetimen. I Historier som endret Norge skal vi i høst få flere episoder om Thorbjørn Egner. I denne episoden hører du: Anne Helgesen, har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. Janne Stigen Drangsholt, professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». Bjørn Egner, sønn av Thorbjørn Egner, som har bidratt med biografiske opplysninger om sin far i ulike media og bøker.Arkivlyd:Hipp hurra for barnetimen. NRK 1997. https://tv.nrk.no/program/FUHA63000197Frokostradioen. NRK 2023. https://radio.nrk.no/serie/frokostradio/sesong/202303/PLUV01100523Barnetimen. NRK 1938. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_dra_1994-12432PLauritz Johnson. "Onkel Lauritz" blir intervjuet av Arne Grimstad. I Barnetimen. NRK 1961. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-22002PÅ forstå nytten også av det unyttige. Thorbjørn Egner i samtale med Solveig Bøhle. NRK 1968. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-15006PVel møtt. Thorbjørn Egner om bakgrunn og motiv for å skrive for barn. NRK 1983. Nasjonalbiblioteket.https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-01389PMelodier i Norden. Thorbjørn Egners mangfoldige verden. NRK 1967. https://tv.nrk.no/serie/melodier-i-norden/sesong/1967/episode/FUHA67004567Ja takk, begge deler - Thorbjørn Egner. NRK 1995. https://tv.nrk.no/serie/ja-takk-begge-deler/sesong/1995/episode/DTRF78002595Barnetimegalla. NRK 1984. https://radio.nrk.no/serie/barnetimegalla/KERA84002084Andre kilder: Bok: Egner - en norsk dannelseshistorie. Anders Heger. Cappelen Damm, 2014. https://cappelendamm.no/_egner-anders-heger-9788202437633Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Torbjørn Egners barndom, klasseskillet og veien til fellesskapets fortellinger. Thorbjørn Egner var født på Kampen langt øst i Kristiania i 1912, i et samfunn med høy barnedødelighet, groteske klasseskiller og reell fare for voldelig samfunnsomveltning. Fire tiår og to verdenskriger senere skrev han sine bøker fra en kommunalt finansiert villa på Ullern, betalt av fellesskapet for å sikre billedkunstneres vilkår, til et publikum han trygt kunne gå ut fra at omfattet alle samfunnslag, på vei til samme skole, med samme forståelse av hvordan verden så ut og med de samme drømmer om morgendagen. Det skrev Anders Heger i sin store Egner-biografi fra 2014, «Egner - en norsk dannelseshistorie».I Historier som endret Norge skal vi i høst få flere episoder om Thorbjørn Egner. I denne episoden hører du:Anne Helgesen, har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. Janne Stigen Drangsholt, professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». Bjørn Egner, sønn av Thorbjørn Egner, som har bidratt med biografiske opplysninger om sin far i ulike media og bøker.Arkivlyd:Å forstå nytten også av det unyttige. Thorbjørn Egner i samtale med Solveig Bøhle. NRK 1968. Nasjonalbiblioteket.Vel møtt. Thorbjørn Egner om bakgrunn og motiv for å skrive for barn. NRK 1983. Nasjonalbiblioteket.Melodier i Norden. Thorbjørn Egners mangfoldige verden. NRK 1967.Ja takk, begge deler - Thorbjørn Egner. NRK 1995.Barnetimegalla. NRK 1984.Andre kilder:Bok: Egner - en norsk dannelseshistorie. Anders Heger. Cappelen Damm, 2014.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arendalskrakket i 1886 er fortelling om en by på høyden av sin velstand, en karismatisk banksjef, og et krakk som rystet landet og fikk store sosiale konsekvenser - og som tente gnisten i den største politiske bevegelsen i historien. Arendalskrakket er historien om Norges første store bankkrise.Arendal var i 1886 Norges rikeste by. Bygget på skipsfartens glansdager. Men under overflaten ulmet det. Da boblen sprakk, forsvant store formuer, tusenvis mistet jobben, og en helt ny politisk bevegelse ble født. I denne episoden befinner vi oss i Arendal hvor vi møter forfatter Guri Idsø Viken. Forfatteren av kritikerroste "Krakk" skal gi oss et innblikk i hva som egentlig skjedde i Arendal i 1886, hvem som ble rammet, og hvilke spor krakket satt igjen i norsk historie. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En liten gutt fraktes i skjul over fjellet av desperate birkebeinere – for livet til Norges arving står på spill. Håkon Håkonsson ble fraktet til Trøndelag vinteren 1206, som en del av den dramatiske flukten der birkebeinerne Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka bar den da to år gamle Håkon på ski over fjellet. Det som begynner som en kamp om overlevelse, skal forandre Norges historie for alltid.Etter hundre år med blodige borgerkriger skulle Håkon Håkonsson samle riket og innlede en gullalder. Med sin kløkt og diplomati, og støttet av kirken, ender han ikke bare blodhevnens tid – han gjør Norge til en europeisk maktfaktor. Under hans styre vokser Norgesveldet til sitt største, fra vestlandsfjordene til det ytre Atlanterhavet, med øyene i vest, Grønland og Island under norsk krone.Hvordan ble en ung gutt, nærmest dømt til å ikke overleve, kongen som forenet Norge og lot landet tre inn på den europeiske scenen? Hva betydde denne epoken for Norge – og hvorfor regnes Håkon Håkonsson ofte for å være en av de mektigste og viktigste konger i Norges historie?For å høre denne historien har vi tatt turen til Tønsberg og Cecilia Gustavsen, konservator ved Slottsfjellmuseet og Norsk Borgsenter - som er en del av Vestfoldmuseene.Følg og aboner så får du beskjed når det kommer nye episoder. Legg gjerne igjen en rating eller kommentar på Itunes eller Spotify. Du kan kontakte oss ved å følge Historier som endre Norge på Instagram. Programleder Christian Gilsvik.Musikk: Epidemic Sound.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lindesnes fyr er ikke bare Norges sydligste fastlandsfyr, men også landets eldste, med det første lyset tent allerede i 1656. Med sin beliggenhet der Skagerrak og Nordsjøen møtes, har farvannet rundt Lindesnes historisk sett vært fryktet for sine kraftige vinder og havstrømmer, og har blitt omtalt som et "klassisk forlisdistrikt". Hvilken betydning har Lindesnes fyr hatt på sjørfartsnasjonen Norge?Lindesnes fyr har voktet Norges sørligste punkt i over 370 år, og markerer starten på den lange rekken av fyrlykter som har gjort norskekysten tryggere for sjøfarende. I denne episoden av "Historier som endret Norge" dykker vi inn i historien til Norges eldste fyr, hører dramatiske historier fra stormfulle netter, og utforsker hvordan lyset fra Lindesnes har spilt en helt avgjørende rolle for både handel, skipsfart og kystkultur.Bli med på en reise gjennom tid, fra stearinlys til moderne teknologi. Vi besøker Simen Lunøe Pihl, museumsfaglig rådgiver ved Lindesnes fyr. Podkasten er tatt opp på Lindesnes fyr.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bli med bak kulissene når vi forteller historien om Dyreparken i Kristiansand, fra de første dyrene og idéen til en liten park på 60-tallet til dagens fargerike univers fylt med dyr, pirater og andre folk og røvere. Hør hvordan visjoner, personer og nye attraksjoner gjorde Dyreparken til et nasjonalt ikon på en litt bortgjemt plass utenfor Kristiansand. Administrerende direktør Per Arnstein Aamot forteller historier fra parkens snart 60 år lange historie. Han prater om de første dyrene, utfordringene med dyrehold og begrenset kunnskap, dyr på rømmen, konflikten med Kaptein Sabeltann og Terje Forme, og hvordan byggingen av Kardemomme by doblet antall gjester. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi tilbake til sommeren 1825, til kaia i Stavanger. Her står 52 mennesker klare til å ta farvel med alt de kjenner, og sette kursen mot det ukjente. De går om bord i sluppen Restauration, på det som blir den aller første organiserte norske utvandringen til USA.Denne reisen skulle ikke bare endre livene til dem som sto på dekket den dagen, men åpne døren for hundretusener av nordmenn som senere fulgte etter, på jakt etter frihet, jord og muligheter.Hvem var disse menneskene som tok det store steget? Hva ventet dem på den andre siden av Atlanteren? Og hvordan ble Restaurationen starten på den norske utvandringen til Amerika?Med oss for å fortelle denne fascinerende historien, har vi Terje Mikael Hasle Joranger, professor i historie ved Universitetet i Innlandet og fag- og forskningsdirektør ved Norsk utvandrermuseum.Sammen skal vi gå i fotsporene til de første norske utvandrerne, og høre om utfordringene de møtte, og drømmene de bar med seg, da de forlot Norge for godt.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I juni 1995 skrev det norske kvinnelandslaget i fotball historie på svensk jord. Etter en imponerende turnering, der Norge gikk ubeseiret gjennom gruppespillet uten å slippe inn mål, ventet Tyskland i finalen. Med scoringer av Hege Riise og Marianne Pettersen sikret Norge seg sitt første – og hittil eneste – verdensmesterskap i fotball. Men hva ble arven etter at seiersflyet som eskorterte trofeet hjem av F-16-fly landet til folkefest på Fornebu?Etter vårt dypdykk i fortellingen om kvinnefotballens utvikling, skal vi i denne bonusepisoden fokusere på hvordan Norge vant VM og vi spør hvordan vi forvaltet arven etter laget som ble verdensmestere.Vi har med oss forfatterne bak boka, «KNOTTA FØRST: 144 år med jenter, motstand og fotball». Tom Stalsberg og Erle Marie Sørheim.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør historiene bak kvinnefotballens motstand.Historien om kvinners kamp om å få lov til å spille fotball på lik linje med mennene er en historie om utholdenhet, motstand og triumfer. Kvinnefotball er for mange selve symbolet på kampen for likestilling - men har den kampen endret Norge?Til denne episoden har vi invitert forfatterne av den rykende ferske boken "KNOTTA FØRST: 144 år med jenter, motstand og fotball", Tom Stalsberg og Erle Marie Sørheim. De slår fast at Norge, til tross for sitt rykte som et foregangsland for likestilling, sjelden har vært det når det kommer til kvinners rett til å utøve idrett på lik linje med menn. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I år er det 200 åssiden den store utvandringen til Amerika startet. Reisen som startet 4. juli 1825 ble starten på den største blodtappingen av nasjonen vi hadde sett siden svartedøden. Man sier at på drøyt 100 år emigrerte 900 000 nordmenn til USA. I denne episoden får vi høre om utvandringen til frihetens land, hvordan nordmennene som nådde det forjette land egentlig hadde det og hvem som betalte prisen for den Amerikanske drømmen. Nasjonalbibloteket har åpnet utstillingen «Rett vest. Drømmen om et bedre liv i Amerika», som gir en oversikt over norsk utvandring til USA fra 1825 til 1930, med fokus på drømmen om et bedre liv og de utfordringene og virkelighetene utvandrerne møtte. To av de som står bak utstillingen er på besøk: Henrik Mathisen, fagansvarlig og Marte-Kine Sandengen ansvarlig for utstillingen.Lyden i episoden er hentet fra Nasjonalbibloteket og utstillingen "Rett vest". Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I årene 2010-2012 strømmet tusenvis av unge svensker til Norge, raskt kjent som "Partysvenskene" – med et rykte på å jobbe hardt om dagen og feste om natten. De var et synlig innslag i bybildet, spesielt i servicebransjen, og kom hit på grunn av høy ungdomsarbeidsledighet i Sverige og en lukrativ norsk økonomi med sterk kronekurs. De tjente betydelig mer her enn både svenske og norske jevnaldrende.Men hva skjedde da det store flertallet av dem dro tilbake til Sverige? Gjest i dagens episode er Marianne Tønnesen, demograf ved NIBR og Oslo Met, og Ida Tolgensbakk kulturhistoriker og førstekonservator ved Norsk folkemuseum. Programleder: Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Storeggaskredet utløste Norges mest dramatiske naturkatastrofer i forhistorisk tid: Storegga-tsunamien. For rundt 8200 år siden (6200 år før Kristus) rammet et massivt undersjøisk skred utenfor norskekysten og utløste en gigantisk tsunami som slo inn mot kystområdene rundt Nordsjøen.Arkeolog Astrid Nyland fra Arkeologisk museum gjester oss for å fortelle om sin spennende forskning, som for første gang har fokusert på hvordan denne katastrofen påvirket steinaldersamfunnet i Norge. Se for deg at du lever som jeger og fisker langs kysten, og plutselig forsvinner vannet for en time, før det returnerer som opptil syv store flodbølger som skyller opp til 30 meter over normal vannstand. Hvordan endret det vilkårene for de som bodde i Norge?Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bislett Stadion er mer enn bare et idrettsanlegg – det er et sterkt symbol for norsk idrett, et kjent landemerke i Oslo, og har en nærmest mytisk status i idrettsverdenen. Men hvorfor er det slik? Og har Bislett Stadion endret Norge?Thor Gotaas er gjest og i denne episoden dykker vi ned i Bisletts lange og rike historie, som startet på leirete grunn og et teglverk i utkanten av datidens Kristiania, til det åpnet som idrettsplass i 1908 og fikk et nytt anlegg i 1922. Hør om de tidlige årene hvor stadionet var sentralt for både skøyteløp (til tross for konkurranse fra Frogner) og friidrett, og hvor det allerede i 1925 ble arrangert verdensmesterskap.Hør hvordan Bislett ble hovedarena for Arbeidernes idrettsforbund, opplevde tomme tribuner under krigen, men blomstret voldsomt i etterkrigstiden med store publikumsmasser under klassiske skøyteløp og friidrettsstevner. Hør hvordan Vinter-OL i Oslo i 1952 på Bislett var avgjørende for Norges nasjonsbygging og nasjonale stolthet. Og om Bislett Alliansen, og ildsjeler som den legendariske Arne Haukvik. Til tross for ombygginger og debatter om bevaring av sjelen, beholder Bislett sin særstilling som et sted fullt av historie, myter og magi. Hør hvorfor dette stadionet fortsatt engasjerer og samler.Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 4. juli, i 1825, reiste en båt med 52 passasjerer fra kaia i Stavanger. Tre måneder senere var de fremme i New York. Planen var at passasjerene om bord på «Restauration» skulle bosette seg i New York. Det ble starten på den store utvandringen til Amerika. Men hvor fikk de den ideen fra?I denne episoden får vi et innblikk i hva som var årsaken til den norske utvandringen til USA starta for 200 år siden.Nasjonalbibloteket har åpnet utstillingen «Rett vest. Drømmen om et bedre liv i Amerika», som gir en oversikt over norsk utvandring til USA fra 1825 til 1930, med fokus på drømmen om et bedre liv og de utfordringene og virkelighetene utvandrerne møtte. Ukens gjester er to av de som står bak utstillingen: Henrik Mathisen, fagansvarlig og Marte-Kine Sandengen ansvarlig for utstillingen.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden dykker vi ned i borgerkrigstiden i Norge og møter en konge som kanskje ikke er den mest kjente, men som likevel spilte en avgjørende rolle: Inge Bårsson. Are Sende Osen, mannen bak den populære podcast- og bokserien Kongerekka, er gjest og forteller hvorfor Inge Bårsson er en av hans favorittkonger.Inge Bårsson regjerte i den siste fasen av striden mellom birkebeinerne og baglerne, en borgerkrig som hadde vart i nesten 100 år. Mens mange av hans kongelige forgjengere var utålmodige og krigerske "brusehoder", var Inge en mann av fred, med en tålmodig og langsiktig tilnærming. Han er beskrevet som en usedvanlig dyktig og fleksibel politiker som "svelget en del kameler" og klarte å holde Norge samlet da riket var på randen av å splittes opp i mange forskjellige deler.Hør om det dramatiske blod-bryllupet i Nidaros i 1206, Kvitsøy-forliket i 1208 og Håkon Galen. Are Sende Osen forklarer hvorfor Inge Bårsson var avgjørende for at Norge eksisterer som ett rike i dag. En fascinerende historie om kompromisser, flaks og statsmannskap i en blodig tid.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et duetyveriet på 1800-tallet ble starten på den kriminelaeløpebanen til det som skulle bli Europas mest kjente hotelltyv på 1800-tallet. Historien til nordmannen Gumal Hjort er like fascinerende som den er enestående. Gumal Hjort perfeksjonerte kunsten å sjekke inn på luksushoteller, sjarmere omgivelsene med fine klær og mange språk. Han reiste Europa rundt med tog og stjal fra sovende gjester om natten. Ved bruk av flere alias måtte europeisk politi bruke store ressurser og ny teknologi for å fakke den beryktede gentelmanstyven. Hva drev denne mannen? Drømmen om et liv på hotell? Arbeidsskyhet? Kleptomani? Kanskje jaktet han på et friere liv i mer liberale byer, skjult fra samfunnets strenge normer? Basert på historiker Roger Kvarsviks grundige arbeid, får du her historien om et unikt og fascinerende livsløp. Roger Kvarsvik er ukens gjest i Historier som endret Norge. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gunvor Galtung Haavik, en norsk sykepleier og embetsfunksjonær, som levde et tilsynelatende vanlig liv på sine eldre dager. Men hun skjulte en hemmelighet som skulle ryste nasjonen.Etter en kjærlighetsaffære under krigen ble hun rekruttert som spion for Sovjetunionen og leverte topphemmelige informasjon til KGB i nesten 30 år.Haavik-saken er en av norsk etterkrigshistories mest intense og kontroversielle spionasjesaker.Forfatter Hege Kofstad er gjest. Som den første i landet har hun fått tilgang til PST- dokumentene fra arrestasjonen av Gunvor Galtung Haavik. Det har blitt til boken Kodenavn Greta, som gir et unikt innblikk i Haaviks liv og virke som spion. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Flagget vårt gjør at vi sier “Det er Norge i rødt, hvit og blått.” Men viste du at Stortingets egen flaggkomitee gikk inn for et norsk flagg i rødt, hvit og gult? Forslaget kom fra folk i Grimstad, og det overbeviste stortingsmennene om at det var det rette flagget for Norge. Men så dukket det opp en bergenser – ingen kunne målbinde. Historiker Marthe Hommerstad er gjest og forteller oss hvorfor flagget vårt er nettopp rødt, hvit og blått.Denne episoden ble først publisert 15.mai 2023.Programleder: Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingen land hadde gjort det dårligere i Eurovision song Contest enn Norge. Vi hadde til og med fått null poeng to ganger. Populærkulturens anseelse i norsk kultur var dårlig - og norsk kultur hadde liksom ingenting å vise til på den internasjonale scenen. Men så kom 1985 og Bobbysocks. Bobbysocks-grunder og medlem Hanne Krogh er gjest i denne utgaven av Historier som endret Norge. Lyder i denne episoden er hentet fra NRK Radio og NRK TV. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bjørge Lillelien var mer enn en sportsreporter – han var stemmen som fikk hele Norge til å hoppe, juble, le og gråte foran radioen. I denne episoden dykker vi ned i historien om mannen bak noen av Norges mest legendariske radiostemmer. Hvordan ble han et nasjonalt ikon? Hva var det med hans formidlingsevne? Forfatter og tidligere sportsjournalist og kommentator Arve Fuglum har med seg noen høydepunkter fra arkivet, og lærer oss historien om Bjørge Lillelien. Lyd i denne episoden er hentet fra NRKProgramleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tistedal-drapene er en av norgeshistoriens mest oppsiktsvekkende drapssaker:I ett og samme nabolag i bygda Tistedal i Østfold ble fire personer drept i løpet av halvannet år på begynnelsen av 90-tallet.Ukens gjest er krimjournalist Øystein Milli. Han har gjennom 25 år dekket de største krimsakene i nyere norsk historie. I dag jobber han som krimkommentator i VG, der han blant annet lager Krimpodden. Milli har tidligere utgitt boka Orderud og er nå aktuell med boken Seriemorderen i Tistedal. Dette er del 2 av vår prat med Øystein Milli. Dette er Tistedalsdrapene:Først det drepte søskenparet, brutalt hugget i hjel hjemme med kniv.Deretter den forsvunne pensjonisten, som senere ble funnet drept og begravd i sin egen hage, og så – til slutt – en likvidert kjøpmann, nådeløst drept av et nakkeskudd mens han satt bak rattet i sin egen bil.Alt dette skjedde i Tistedal i 1991 og 1992. I sin desperate kamp mot klokken og gjerningsmannen selv, bommet politiet igjen og igjen. Først etter halvannet års jakt tilkjempet etterforskerne seg et overtak. De pustet ham – mannen som hadde forvandlet Tistedal til et lidelsens episenter – i nakken nå. Da avsløringens time kom, viste seriemorderen seg å være en deres egne, en som på levde dobbeltlivet sitt midt blant dem:Det var han – den skjeggete arbeidskaren av en bestefar – som var seriemorderen i Tistedal.Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tistedal-drapene er en av norgeshistoriens mest oppsiktsvekkende drapssaker:I ett og samme nabolag i bygda Tistedal i Østfold ble fire personer drept i løpet av halvannet år på begynnelsen av 90-tallet.Ukens gjest er krimjournalist Øystein Milli. Han har gjennom 25 år dekket de største krimsakene i nyere norsk historie. I dag jobber han som krimkommentator i VG, der han blant annet lager Krimpodden. Milli har tidligere utgitt boka Orderud og er nå aktuell med boken Seriemorderen i Tistedal. Dette er del 1 av vår prat med Øystein Milli. Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter at Sigurd Jorsalfare døde så blusset det opp til åpen konflikt mellom Sigurds sønn Magnus og Harald Gille. Konflikten mellom onkel og nevø ledet Norge inn i en blodig borgerkrig som varte i over 100 år.Borgerkrigstiden (1130–1240) var en dramatisk epoke i norgeshistorien, der et titalls kongsemner fra Bergen, Oslo og Trondheim lå i strid mot hverandre og kjempet om kongemakten. Gjennom mer enn hundre år sloss brødre mot brødre, onkler mot nevøer – godt hjulpet av sine mødre, søstre og koner – i potten lå retten til å kalle seg konge av Norge. Historiker på Nasjonalbibloteket Ole-Albert Rønning Nordby er gjest og forteller oss om hva som startet epoken vi kaller borgerkrigstiden. Sammen med nasjonalbiblotekar Aslak Sira Myhre har de laget podkasten Strid. Der snakker de om blodige slag, politiske intriger og maktkamper innad i den norske kongefamilien.Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1937 kom det en ny sjokolade på det norske markedet, som skulle endre Norge. Sjokoladen skulle være den ideelle tur- og reserveproviant. Formen på den nye sjokoladen var som skreddersydd for det hypermoderne sportsplagget på 30-tallet, nemlig anorakken. Sjokoladen ble markedsført som lett å bære og lett å fortære, og den skulle være bra for deg - fordi sjokoladen hadde samme næringsverdi som ett egg og to stykker brød med smør.Det blir hvert år produsert om lag 50 millioner plater hvert år, 400–500 tonn av disse selges i påsken. I snitt spiser nordmenn 5 kvikk lunsj hver bare i påsken. Hvorfor det?Journalist, forfatter og nostalgiker Magnus Helgerud er ukens gjest i Historier som endret Norge. Han har skrevet om Kvikk Lunsj i boka "Knytta til hytta".Denne episoden ble først publisert 26.mars 2024Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/VbgWQ4/elleve-tall-som-beskriver-den-norske-paaskenhttps://www.nettavisen.no/livsstil/kvikk-lunsj-dette-visste-du-ikke-om-sjokoladen-vi-elsker-i-pasken/f/5-95-1008617https://no.wikipedia.org/wiki/Kvikk_Lunsjhttps://meny.no/tema/paske/kvikk-lunsj/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Brusen Solo ble lansert i Norge 1934 og ble ansett som Norges Nasjonalbrus. Hvorfor ble det sånn? Og hvorfor har brusen fått fast plass i nordmenns påsketradisjon?Med oss i studio er Sigrid Strætkvern som har tittelen stemningskaper hos Ringnes. Hun har blant annet skrevet om Soloens historie.Denne episoden ble først publisert 6.april 2023.Programleder: Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den vennlige og handlekraftige mormor-karakteren som Vestly introduserte i 1957, ble stadig viktigere mot slutten av forfatterskapet hennes. Da Anne Cath selv spilte mormor både på scenen, i fjernsynsserier og på film, gikk hun mer og mer i ett med sin romankarakter. Men stilnet kritikken da tre generasjoner kalte henne hele Norges Mormor?Forfatter av biografien "Anne Cath Vestly - Mye mer enn Mormor" Anne Helgesen forteller denne uken om livet til Anne-Cath. Vestly. Dette er tredje og siste delEn takk til Sølvberget Kulturhus i Stavanger som hospiterte oss under opptak. Lydene du har hørt er hentet fra NRK og Nasjonalbiblioteket. Se mer i episode infoen. Denne episoden ble først publisert oktober 2022.Følg også Historier som endret Norge på Instagram, der legger vi ut bilder og videoer relatert til episodene.Programleder og produsent: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Troy Langaas.LYDER:https://tv.nrk.no/serie/kanutten/sesong/1/episode/15/avspillerhttps://tv.nrk.no/serie/ja-takk-begge-deler/1995/DTRF78002295https://tv.nrk.no/serie/nordiske-barnebokforfattere/1973/FSKO01001172/avspillerhttps://tv.nrk.no/serie/aurora-og-sokrates/sesong/1/episode/1/avspillerMiddagsstunden. Gjest: Anne Cath Vestly. NRK, 1993.Programleder Vikse, OlavP2'S MORGENRADIO - ANNE CATH VESTLY 70 ÅR. NRK, 15.02.1990Programleder LUNNAN, ANDREAS, DE BELLIS HELENNOTABENE - ANNE CATH VESTLY'S SELVBIOGRAFI. NRK, 1990.Produsent Rudolfsen, JohanProgramleder NILSEN, LARS | STOESEN, ANNELITAReisende på honnørklasse - Anne-Cath Vestly. NRK, 1990Programleder Hope, JorunnMormor og de åtte ungene i byen, April Film og Norsk Film 1977.Mormor og de åtte ungene i skogen, April Film og Norsk Film 1979.Musikk: Epidemic SoundPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det var da programposten Barnetimen for de minste fikk sendetid seks dager i uken, at den ble en betydelig kanal for kunstnerisk utfoldelse som var nyskapende.Mens de eldste så hvordan Anne-Cath. Vestly trollbandt de yngste gjennom radioens magi - vekket det samtidig noe av det verste i folk. At Anne-Cath. fortalte om barn som bodde i byen var vanskelig å akseptere for noen, men når Ole Aleksander skulle få en søster og det ble forklart at babyen kom fra magen til mor kostet det nesten karrieren til en av etterkrigens største fortellere. Gjest er Anne Helgesen. Norges fremste ekspert på Anne-Cath. Vestly forfatter av biografien "Anne Cath Vestly - Mye mer enn Mormor". Denne episoden ble først publisert oktober 2022.En takk til Sølvberget Kulturhus i Stavanger som hospiterte oss under opptak. Lydene du har hørt er hentet fra NRK og Nasjonalbiblioteket. Følg også Historier som endret Norge på Instagram, der legger vi ut bilder og videoer relatert til episodene.Programleder og produsent: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Troy Langaas.LYD:https://tv.nrk.no/serie/kanutten/sesong/1/episode/15/avspillerhttps://tv.nrk.no/serie/ja-takk-begge-deler/1995/DTRF78002295https://tv.nrk.no/serie/nordiske-barnebokforfattere/1973/FSKO01001172/avspillerhttps://tv.nrk.no/serie/aurora-og-sokrates/sesong/1/episode/1/avspillerMiddagsstunden. Gjest: Anne Cath Vestly. NRK, 1993.Programleder Vikse, OlavNOTABENE - ANNE CATH VESTLY'S SELVBIOGRAFI. NRK, 1990.Produsent Rudolfsen, JohanProgramleder NILSEN, LARS | STOESEN, ANNELITAReisende på honnørklasse - Anne-Cath Vestly. NRK, 1990Programleder Hope, JorunnArkivgull - NRK, April 2021.https://radio.nrk.no/serie/arkivgull/DMTL38001521MUSIKK: Epidemic Sound.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Anne-Cath.Vestly har slått rot i flere generasjoner nordmenns brandom. Hun ga norske barn en trygghet til å flykte med fantasiens kraft. Noe hun selv måtte lære seg å gjøre da hun mistet sin far. Denne uken skal du få historien om Anne-Cath. Vestlys liv. Dette er første av i alt tre deler, og i denne delen skal vi bli bedre kjent med oppveksten til det som senere skulle bli hele Norges Mormor. Til å fortelle historien om hennes liv har vi fått besøk av Norges fremste ekspert på Anne Cath Vestly, forfatter Anne Helgesen.Forfatteren av biografien "Anne Cath Vestly - Mye mer enn Mormor".Denne episoden ble først publisert oktober 2022.En takk til Sølvberget Kulturhus i Stavanger som hospiterte oss under opptak. Opptakene med Anne-Cath. Vestly er hentet fra NRK og Nasjonalbiblioteket. Følg også Historier som endret Norge på Instagram, der legger vi ut bilder og videoer relatert til episodene. Gjest: Anne HelgesenProgramleder og produsent: Christian GilsvikTeknisk produsent: Troy LangaasLYD fra Nasjonalbiblioteket:NOTABENE - ANNE CATH VESTLY'S SELVBIOGRAF. NRK,1990.Produsent: Rudolfsen, JohanProgramleder: NILSEN, LARS | STOESEN, ANNELITAReisende på honnørklasse - Anne-Cath Vestly. NRK, 1990.Programleder: Hope, JorunnÖstenfor sol og vestenfor måne : vals. 1943.Hansen, Juul·Andresen, Reidar·Syversen, RolfAlbum: Östenfor sol og vestenfor måne : vals ; Dolorita : foxtrotKomponist: Syversen, RolfTekstforfatter: Hansen, JuulTelefunken danseorkesterAndre lyder: Epidemic Sound Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag har vi med oss en mann som vet mer om norske påsketradisjoner enn de fleste – Geir Thomas Risaasen, også kjent som påskekonservatoren på Norsk Folkemuseum. Han har i en årrekke formidlet historien om alt fra palmesøndagens religiøse betydning til hvordan appelsiner, krimbøker og hyttekos ble en del av påsken slik vi kjenner den i dag. Viste du at man i Norge gikk med grus i skoene på langfredag? Eller at Tsjernobyl-ulykken er årsaken for at vi spiser påske-lam?Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Troy Langaas.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien om Werna Gerhardsen er et sant eventyr. Som Norges førstedame hadde hun stor innflytelse på statsminister Gerhardsen, og måtte ofte markere seg overfor menn som Trygve Bratteli og Håkon Lie. Hun stilte opp i reklamefilmer for å fronte husmorrollen, samtidig som hun hadde et aktivt politisk liv fylt av intriger og spionrykter. Da Norges forhold til Sovjetunionen ble anstrengt, holdt hun også fast på sine gode russiske kontakter som hun hadde pleiet over lang tid. Det gikk ikke upåaktet hen.Hvem var egentlig Werna Gerhardsen?Sigrun Slapgard er forfatter og journalist og har skrevet biografien om Werna Gerhardsen - Jenta fra Løkka. Hun er gjest i denne episoden av Historier som endret Norge.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er del 1 av 2 episoder om Werna Gerhardsen. Werna Gerhardsen var fattigjenta fra Grunerløkka som endte opp som statsministerfrue og et ikon i arbeiderbevegelsen. Einar og Werna Gerhardsen var det personifiserte sosialdemokratiet. Som ung lærte hun seg å organisere seg, og traff for første gang den 15 år eldre Einar i veldig ung alder. Hennes innsats under krigen er for mange glemt.Sigrun Slapgard er forfatter og journalist og har skrevet en rekke kritikerroste biografier og dokumentarbøker. Mange husker deg fra NRK - utenriksjournalist. Hun er gjest i Historier som endret Norge i kraft av å være forfatteren bak biografien om Werna Gerhardsen - Jenta fra Løkka. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På 90-tallet var det mange nordmenn som opplevde uro og redsel på grunn av rasistisk motivert vold ogtrakassering. Mange ble utsatt for nynazistenes terror - og anti-rasister tok til gatene. I 1990-årene sloss antifascister og innvandrerungdom med nynazister i mange norske byer. Var det med på å endre Norge?Denne episoden skal handle om kampen mot fascismen og rasismen på 90-tallet i Norge. Fra de voldelige rasistiske og nynazistiske miljøene som tok form på starten av 90-tallet og til det rasistiske drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen i 2001. Ukens gjest er LO-rådgiver og historiker Jonas Bals. Han var selv aktiv antifascist i Oslos gater på 90-tallet. Han har gitt ut flere bøker - blant annet Kampen fortsetter - mot rasisme og fascisme 1940 til i dag.Porgramleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"Saken er biff, karbonade og ertesuppe." De har snakket seg inn i nordmenns hjerter og samlet nasjonen. Sportssendinger på radio er i år 100 år. Har de endret Norge?Det hele starter med radioingeniør Carl Bødtker som sammen med tre medarbeidere i mars 1925 sleper over 400 kilo utstyr til hoppbakken i Holmenkollen for å se om man kunne få lyd ut til radioapparater. Eksperimentet til den første radiokanalen i Norge, Kringkastingsselskapet AS, med overføring av Holmenkollrennet var vellykket og han ble Norges første sportskommentator.Noen av stemmene var mer markante enn andre. De to tidligste var Peder Christian Andersen, som var Norges første sportsjournalist og sportsredaktør i Aftenposten. Og Finn Amundsen, kalt for Niff, jobbet i Morgenbladet. Ingen var ansatt i NRK; de ble lånt av NRK for å kommentere sport. Men de ble enormt populære. Og folk ble lært opp til å like fotball og skøyter gjennom radioen, særlig gjennom 30-tallet.Arve Fuglum er gjest og tar oss 100 år tilbake i tid da de første sendingene fra Holmenkollen ble kringkastet.LYD: Nrk / Magiske øyeblikk - høydepunkter fra NRK radiosporten gjennom 70 år - Arve FuglumProgramleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I anledning ski-VM i Trondheim får vi et gjenhør med historien om et av de mest ikoniske idrettsøyeblikkene våre. Hele Norge sto stille da Oddvar Brå brakk staven under VM-stafetten i Holmenkollen i 1982. Thor Gotaas har skrevet bok om Oddvar Brå. Han skal gi oss et svar på hvorfor stavbrekket meislet seg inn i vårt felles minne.«La han få en stav, da mann!» skrek NRKs kommentator Jon Herwig Carlsen.Det dramatiske øyeblikket under ski-vm i Holmenkollen skulle for alltid feste seg hos nordmenn som var til stede, hørte på radio eller så det på TV.Staven ble en viktig del av mange nordmenns nasjonale bevissthet. I Dagbladet endte det med den populære spalten: «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?»Programleder: Christian GilsvikGjest: Thor GotaasMusikk: Epidemic SoundKlipp: NRKPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Roald Amundsens siste pass fulgte ham på flere reiser, men han la det igjen før han dro ut på sin aller siste ferd. Passet er fullt av stempler og visum. Hva forteller det om polarheltens siste år?Anders Bache arbeider ved Roald Amundsens hjem på Svartskog. Hver dag omgir han seg med det som ligger igjen etter Amundsen, og i mange år har han fordypet seg i denne samlingen. Boken Amundsens pass har han skrevet etter nesten ti år med nye funn og kunnskap fra kister, skuffer, skap og arkiver som i mange år har ligget lukket.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvert år settes det opp hundrevis av spel i Norge. Og de blir mer populære for hvert år. Lokale teaterstykker basert på myter og norsk historie. Ofte sterkt forankret lokalt. Spelene har vokst frem til å bli de nye folketeatrene. Ikke alle ser positivt på det. Har spelene om norsk historie endret Norge? I vårt langstrakte land finnes det små og store fortellinger. De beskriver vår sammensatte historie og unike kulturelle bakgrunn i samspillet mellom folk og natur. Disse historiene lever videre gjennom spelkulturen, i tillegg til at de er med på å skape ny historie og teaterkultur der hvor de fortelles.Skuespiller og regissør - spel entusiast - Evy Kasseth Røsten er gjest Historier som endret Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.