Historier Som Endret Norge

Gunvor Galtung Haavik, en norsk sykepleier og embetsfunksjonær, som levde et tilsynelatende vanlig liv på sine eldre dager. Men hun skjulte en hemmelighet som skulle ryste nasjonen.Etter en kjærlighetsaffære under krigen ble hun rekruttert som spion for Sovjetunionen og leverte topphemmelige informasjon til KGB i nesten 30 år.Haavik-saken er en av norsk etterkrigshistories mest intense og kontroversielle spionasjesaker.Forfatter Hege Kofstad er gjest. Som den første i landet har hun fått tilgang til PST- dokumentene fra arrestasjonen av Gunvor Galtung Haavik. Det har blitt til boken Kodenavn Greta, som gir et unikt innblikk i Haaviks liv og virke som spion. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Flagget vårt gjør at vi sier “Det er Norge i rødt, hvit og blått.” Men viste du at Stortingets egen flaggkomitee gikk inn for et norsk flagg i rødt, hvit og gult? Forslaget kom fra folk i Grimstad, og det overbeviste stortingsmennene om at det var det rette flagget for Norge. Men så dukket det opp en bergenser – ingen kunne målbinde. Historiker Marthe Hommerstad er gjest og forteller oss hvorfor flagget vårt er nettopp rødt, hvit og blått.Denne episoden ble først publisert 15.mai 2023.Programleder: Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingen land hadde gjort det dårligere i Eurovision song Contest enn Norge. Vi hadde til og med fått null poeng to ganger. Populærkulturens anseelse i norsk kultur var dårlig - og norsk kultur hadde liksom ingenting å vise til på den internasjonale scenen. Men så kom 1985 og Bobbysocks. Bobbysocks-grunder og medlem Hanne Krogh er gjest i denne utgaven av Historier som endret Norge. Lyder i denne episoden er hentet fra NRK Radio og NRK TV. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bjørge Lillelien var mer enn en sportsreporter – han var stemmen som fikk hele Norge til å hoppe, juble, le og gråte foran radioen. I denne episoden dykker vi ned i historien om mannen bak noen av Norges mest legendariske radiostemmer. Hvordan ble han et nasjonalt ikon? Hva var det med hans formidlingsevne? Forfatter og tidligere sportsjournalist og kommentator Arve Fuglum har med seg noen høydepunkter fra arkivet, og lærer oss historien om Bjørge Lillelien. Lyd i denne episoden er hentet fra NRKProgramleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tistedal-drapene er en av norgeshistoriens mest oppsiktsvekkende drapssaker:I ett og samme nabolag i bygda Tistedal i Østfold ble fire personer drept i løpet av halvannet år på begynnelsen av 90-tallet.Ukens gjest er krimjournalist Øystein Milli. Han har gjennom 25 år dekket de største krimsakene i nyere norsk historie. I dag jobber han som krimkommentator i VG, der han blant annet lager Krimpodden. Milli har tidligere utgitt boka Orderud og er nå aktuell med boken Seriemorderen i Tistedal. Dette er del 2 av vår prat med Øystein Milli. Dette er Tistedalsdrapene:Først det drepte søskenparet, brutalt hugget i hjel hjemme med kniv.Deretter den forsvunne pensjonisten, som senere ble funnet drept og begravd i sin egen hage, og så – til slutt – en likvidert kjøpmann, nådeløst drept av et nakkeskudd mens han satt bak rattet i sin egen bil.Alt dette skjedde i Tistedal i 1991 og 1992. I sin desperate kamp mot klokken og gjerningsmannen selv, bommet politiet igjen og igjen. Først etter halvannet års jakt tilkjempet etterforskerne seg et overtak. De pustet ham – mannen som hadde forvandlet Tistedal til et lidelsens episenter – i nakken nå. Da avsløringens time kom, viste seriemorderen seg å være en deres egne, en som på levde dobbeltlivet sitt midt blant dem:Det var han – den skjeggete arbeidskaren av en bestefar – som var seriemorderen i Tistedal.Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tistedal-drapene er en av norgeshistoriens mest oppsiktsvekkende drapssaker:I ett og samme nabolag i bygda Tistedal i Østfold ble fire personer drept i løpet av halvannet år på begynnelsen av 90-tallet.Ukens gjest er krimjournalist Øystein Milli. Han har gjennom 25 år dekket de største krimsakene i nyere norsk historie. I dag jobber han som krimkommentator i VG, der han blant annet lager Krimpodden. Milli har tidligere utgitt boka Orderud og er nå aktuell med boken Seriemorderen i Tistedal. Dette er del 1 av vår prat med Øystein Milli. Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter at Sigurd Jorsalfare døde så blusset det opp til åpen konflikt mellom Sigurds sønn Magnus og Harald Gille. Konflikten mellom onkel og nevø ledet Norge inn i en blodig borgerkrig som varte i over 100 år.Borgerkrigstiden (1130–1240) var en dramatisk epoke i norgeshistorien, der et titalls kongsemner fra Bergen, Oslo og Trondheim lå i strid mot hverandre og kjempet om kongemakten. Gjennom mer enn hundre år sloss brødre mot brødre, onkler mot nevøer – godt hjulpet av sine mødre, søstre og koner – i potten lå retten til å kalle seg konge av Norge. Historiker på Nasjonalbibloteket Ole-Albert Rønning Nordby er gjest og forteller oss om hva som startet epoken vi kaller borgerkrigstiden. Sammen med nasjonalbiblotekar Aslak Sira Myhre har de laget podkasten Strid. Der snakker de om blodige slag, politiske intriger og maktkamper innad i den norske kongefamilien.Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1937 kom det en ny sjokolade på det norske markedet, som skulle endre Norge. Sjokoladen skulle være den ideelle tur- og reserveproviant. Formen på den nye sjokoladen var som skreddersydd for det hypermoderne sportsplagget på 30-tallet, nemlig anorakken. Sjokoladen ble markedsført som lett å bære og lett å fortære, og den skulle være bra for deg - fordi sjokoladen hadde samme næringsverdi som ett egg og to stykker brød med smør.Det blir hvert år produsert om lag 50 millioner plater hvert år, 400–500 tonn av disse selges i påsken. I snitt spiser nordmenn 5 kvikk lunsj hver bare i påsken. Hvorfor det?Journalist, forfatter og nostalgiker Magnus Helgerud er ukens gjest i Historier som endret Norge. Han har skrevet om Kvikk Lunsj i boka "Knytta til hytta".Denne episoden ble først publisert 26.mars 2024Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/VbgWQ4/elleve-tall-som-beskriver-den-norske-paaskenhttps://www.nettavisen.no/livsstil/kvikk-lunsj-dette-visste-du-ikke-om-sjokoladen-vi-elsker-i-pasken/f/5-95-1008617https://no.wikipedia.org/wiki/Kvikk_Lunsjhttps://meny.no/tema/paske/kvikk-lunsj/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Brusen Solo ble lansert i Norge 1934 og ble ansett som Norges Nasjonalbrus. Hvorfor ble det sånn? Og hvorfor har brusen fått fast plass i nordmenns påsketradisjon?Med oss i studio er Sigrid Strætkvern som har tittelen stemningskaper hos Ringnes. Hun har blant annet skrevet om Soloens historie.Denne episoden ble først publisert 6.april 2023.Programleder: Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den vennlige og handlekraftige mormor-karakteren som Vestly introduserte i 1957, ble stadig viktigere mot slutten av forfatterskapet hennes. Da Anne Cath selv spilte mormor både på scenen, i fjernsynsserier og på film, gikk hun mer og mer i ett med sin romankarakter. Men stilnet kritikken da tre generasjoner kalte henne hele Norges Mormor?Forfatter av biografien "Anne Cath Vestly - Mye mer enn Mormor" Anne Helgesen forteller denne uken om livet til Anne-Cath. Vestly. Dette er tredje og siste delEn takk til Sølvberget Kulturhus i Stavanger som hospiterte oss under opptak. Lydene du har hørt er hentet fra NRK og Nasjonalbiblioteket. Se mer i episode infoen. Denne episoden ble først publisert oktober 2022.Følg også Historier som endret Norge på Instagram, der legger vi ut bilder og videoer relatert til episodene.Programleder og produsent: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Troy Langaas.LYDER:https://tv.nrk.no/serie/kanutten/sesong/1/episode/15/avspillerhttps://tv.nrk.no/serie/ja-takk-begge-deler/1995/DTRF78002295https://tv.nrk.no/serie/nordiske-barnebokforfattere/1973/FSKO01001172/avspillerhttps://tv.nrk.no/serie/aurora-og-sokrates/sesong/1/episode/1/avspillerMiddagsstunden. Gjest: Anne Cath Vestly. NRK, 1993.Programleder Vikse, OlavP2'S MORGENRADIO - ANNE CATH VESTLY 70 ÅR. NRK, 15.02.1990Programleder LUNNAN, ANDREAS, DE BELLIS HELENNOTABENE - ANNE CATH VESTLY'S SELVBIOGRAFI. NRK, 1990.Produsent Rudolfsen, JohanProgramleder NILSEN, LARS | STOESEN, ANNELITAReisende på honnørklasse - Anne-Cath Vestly. NRK, 1990Programleder Hope, JorunnMormor og de åtte ungene i byen, April Film og Norsk Film 1977.Mormor og de åtte ungene i skogen, April Film og Norsk Film 1979.Musikk: Epidemic SoundPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det var da programposten Barnetimen for de minste fikk sendetid seks dager i uken, at den ble en betydelig kanal for kunstnerisk utfoldelse som var nyskapende.Mens de eldste så hvordan Anne-Cath. Vestly trollbandt de yngste gjennom radioens magi - vekket det samtidig noe av det verste i folk. At Anne-Cath. fortalte om barn som bodde i byen var vanskelig å akseptere for noen, men når Ole Aleksander skulle få en søster og det ble forklart at babyen kom fra magen til mor kostet det nesten karrieren til en av etterkrigens største fortellere. Gjest er Anne Helgesen. Norges fremste ekspert på Anne-Cath. Vestly forfatter av biografien "Anne Cath Vestly - Mye mer enn Mormor". Denne episoden ble først publisert oktober 2022.En takk til Sølvberget Kulturhus i Stavanger som hospiterte oss under opptak. Lydene du har hørt er hentet fra NRK og Nasjonalbiblioteket. Følg også Historier som endret Norge på Instagram, der legger vi ut bilder og videoer relatert til episodene.Programleder og produsent: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Troy Langaas.LYD:https://tv.nrk.no/serie/kanutten/sesong/1/episode/15/avspillerhttps://tv.nrk.no/serie/ja-takk-begge-deler/1995/DTRF78002295https://tv.nrk.no/serie/nordiske-barnebokforfattere/1973/FSKO01001172/avspillerhttps://tv.nrk.no/serie/aurora-og-sokrates/sesong/1/episode/1/avspillerMiddagsstunden. Gjest: Anne Cath Vestly. NRK, 1993.Programleder Vikse, OlavNOTABENE - ANNE CATH VESTLY'S SELVBIOGRAFI. NRK, 1990.Produsent Rudolfsen, JohanProgramleder NILSEN, LARS | STOESEN, ANNELITAReisende på honnørklasse - Anne-Cath Vestly. NRK, 1990Programleder Hope, JorunnArkivgull - NRK, April 2021.https://radio.nrk.no/serie/arkivgull/DMTL38001521MUSIKK: Epidemic Sound.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Anne-Cath.Vestly har slått rot i flere generasjoner nordmenns brandom. Hun ga norske barn en trygghet til å flykte med fantasiens kraft. Noe hun selv måtte lære seg å gjøre da hun mistet sin far. Denne uken skal du få historien om Anne-Cath. Vestlys liv. Dette er første av i alt tre deler, og i denne delen skal vi bli bedre kjent med oppveksten til det som senere skulle bli hele Norges Mormor. Til å fortelle historien om hennes liv har vi fått besøk av Norges fremste ekspert på Anne Cath Vestly, forfatter Anne Helgesen.Forfatteren av biografien "Anne Cath Vestly - Mye mer enn Mormor".Denne episoden ble først publisert oktober 2022.En takk til Sølvberget Kulturhus i Stavanger som hospiterte oss under opptak. Opptakene med Anne-Cath. Vestly er hentet fra NRK og Nasjonalbiblioteket. Følg også Historier som endret Norge på Instagram, der legger vi ut bilder og videoer relatert til episodene. Gjest: Anne HelgesenProgramleder og produsent: Christian GilsvikTeknisk produsent: Troy LangaasLYD fra Nasjonalbiblioteket:NOTABENE - ANNE CATH VESTLY'S SELVBIOGRAF. NRK,1990.Produsent: Rudolfsen, JohanProgramleder: NILSEN, LARS | STOESEN, ANNELITAReisende på honnørklasse - Anne-Cath Vestly. NRK, 1990.Programleder: Hope, JorunnÖstenfor sol og vestenfor måne : vals. 1943.Hansen, Juul·Andresen, Reidar·Syversen, RolfAlbum: Östenfor sol og vestenfor måne : vals ; Dolorita : foxtrotKomponist: Syversen, RolfTekstforfatter: Hansen, JuulTelefunken danseorkesterAndre lyder: Epidemic Sound Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag har vi med oss en mann som vet mer om norske påsketradisjoner enn de fleste – Geir Thomas Risaasen, også kjent som påskekonservatoren på Norsk Folkemuseum. Han har i en årrekke formidlet historien om alt fra palmesøndagens religiøse betydning til hvordan appelsiner, krimbøker og hyttekos ble en del av påsken slik vi kjenner den i dag. Viste du at man i Norge gikk med grus i skoene på langfredag? Eller at Tsjernobyl-ulykken er årsaken for at vi spiser påske-lam?Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Troy Langaas.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien om Werna Gerhardsen er et sant eventyr. Som Norges førstedame hadde hun stor innflytelse på statsminister Gerhardsen, og måtte ofte markere seg overfor menn som Trygve Bratteli og Håkon Lie. Hun stilte opp i reklamefilmer for å fronte husmorrollen, samtidig som hun hadde et aktivt politisk liv fylt av intriger og spionrykter. Da Norges forhold til Sovjetunionen ble anstrengt, holdt hun også fast på sine gode russiske kontakter som hun hadde pleiet over lang tid. Det gikk ikke upåaktet hen.Hvem var egentlig Werna Gerhardsen?Sigrun Slapgard er forfatter og journalist og har skrevet biografien om Werna Gerhardsen - Jenta fra Løkka. Hun er gjest i denne episoden av Historier som endret Norge.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er del 1 av 2 episoder om Werna Gerhardsen. Werna Gerhardsen var fattigjenta fra Grunerløkka som endte opp som statsministerfrue og et ikon i arbeiderbevegelsen. Einar og Werna Gerhardsen var det personifiserte sosialdemokratiet. Som ung lærte hun seg å organisere seg, og traff for første gang den 15 år eldre Einar i veldig ung alder. Hennes innsats under krigen er for mange glemt.Sigrun Slapgard er forfatter og journalist og har skrevet en rekke kritikerroste biografier og dokumentarbøker. Mange husker deg fra NRK - utenriksjournalist. Hun er gjest i Historier som endret Norge i kraft av å være forfatteren bak biografien om Werna Gerhardsen - Jenta fra Løkka. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På 90-tallet var det mange nordmenn som opplevde uro og redsel på grunn av rasistisk motivert vold ogtrakassering. Mange ble utsatt for nynazistenes terror - og anti-rasister tok til gatene. I 1990-årene sloss antifascister og innvandrerungdom med nynazister i mange norske byer. Var det med på å endre Norge?Denne episoden skal handle om kampen mot fascismen og rasismen på 90-tallet i Norge. Fra de voldelige rasistiske og nynazistiske miljøene som tok form på starten av 90-tallet og til det rasistiske drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen i 2001. Ukens gjest er LO-rådgiver og historiker Jonas Bals. Han var selv aktiv antifascist i Oslos gater på 90-tallet. Han har gitt ut flere bøker - blant annet Kampen fortsetter - mot rasisme og fascisme 1940 til i dag.Porgramleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"Saken er biff, karbonade og ertesuppe." De har snakket seg inn i nordmenns hjerter og samlet nasjonen. Sportssendinger på radio er i år 100 år. Har de endret Norge?Det hele starter med radioingeniør Carl Bødtker som sammen med tre medarbeidere i mars 1925 sleper over 400 kilo utstyr til hoppbakken i Holmenkollen for å se om man kunne få lyd ut til radioapparater. Eksperimentet til den første radiokanalen i Norge, Kringkastingsselskapet AS, med overføring av Holmenkollrennet var vellykket og han ble Norges første sportskommentator.Noen av stemmene var mer markante enn andre. De to tidligste var Peder Christian Andersen, som var Norges første sportsjournalist og sportsredaktør i Aftenposten. Og Finn Amundsen, kalt for Niff, jobbet i Morgenbladet. Ingen var ansatt i NRK; de ble lånt av NRK for å kommentere sport. Men de ble enormt populære. Og folk ble lært opp til å like fotball og skøyter gjennom radioen, særlig gjennom 30-tallet.Arve Fuglum er gjest og tar oss 100 år tilbake i tid da de første sendingene fra Holmenkollen ble kringkastet.LYD: Nrk / Magiske øyeblikk - høydepunkter fra NRK radiosporten gjennom 70 år - Arve FuglumProgramleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I anledning ski-VM i Trondheim får vi et gjenhør med historien om et av de mest ikoniske idrettsøyeblikkene våre. Hele Norge sto stille da Oddvar Brå brakk staven under VM-stafetten i Holmenkollen i 1982. Thor Gotaas har skrevet bok om Oddvar Brå. Han skal gi oss et svar på hvorfor stavbrekket meislet seg inn i vårt felles minne.«La han få en stav, da mann!» skrek NRKs kommentator Jon Herwig Carlsen.Det dramatiske øyeblikket under ski-vm i Holmenkollen skulle for alltid feste seg hos nordmenn som var til stede, hørte på radio eller så det på TV.Staven ble en viktig del av mange nordmenns nasjonale bevissthet. I Dagbladet endte det med den populære spalten: «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?»Programleder: Christian GilsvikGjest: Thor GotaasMusikk: Epidemic SoundKlipp: NRKPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Roald Amundsens siste pass fulgte ham på flere reiser, men han la det igjen før han dro ut på sin aller siste ferd. Passet er fullt av stempler og visum. Hva forteller det om polarheltens siste år?Anders Bache arbeider ved Roald Amundsens hjem på Svartskog. Hver dag omgir han seg med det som ligger igjen etter Amundsen, og i mange år har han fordypet seg i denne samlingen. Boken Amundsens pass har han skrevet etter nesten ti år med nye funn og kunnskap fra kister, skuffer, skap og arkiver som i mange år har ligget lukket.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvert år settes det opp hundrevis av spel i Norge. Og de blir mer populære for hvert år. Lokale teaterstykker basert på myter og norsk historie. Ofte sterkt forankret lokalt. Spelene har vokst frem til å bli de nye folketeatrene. Ikke alle ser positivt på det. Har spelene om norsk historie endret Norge? I vårt langstrakte land finnes det små og store fortellinger. De beskriver vår sammensatte historie og unike kulturelle bakgrunn i samspillet mellom folk og natur. Disse historiene lever videre gjennom spelkulturen, i tillegg til at de er med på å skape ny historie og teaterkultur der hvor de fortelles.Skuespiller og regissør - spel entusiast - Evy Kasseth Røsten er gjest Historier som endret Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

BONUS: I denne episoden skal du få høre kåseriet "De ti bod". Ukens gjest er Ørjan Zazzera Johansen. Forfatter, leseviter og formidler på Garborgsenteret. Han har skrevet kåseriet som han deler med oss. Kåseriet gir ett innblikk i oppveksten til Arne på gården Garborg - og hvordan reisen livet tar gjør jærbuen til en av de viktigste nordmennene på 1800-tallet. Ørjan Zazzera Johansen leser. Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det Norge Arne Garborg vokste opp i er så fjernt fra sånn vi har det i dag, at det er nesten umulig å forstå. Og når vi ser nærmere på oppveksten hans er det nesten umulig å forstå hvordan nettopp han kunne klare å endre det Norge han vokste opp i. Han skreiv 30 bøker og 2000 avisartikler. Han så vennene sine bli fengsla for meningene sine og mista selv jobben for sine meninger. Han vokste opp på Jæren, født midt på 1800-tallet. Eldst av 9 søsken. I et hjem uten strøm, lite mat og skole. Men med en farfar som satt i en gyngestol og leste høyt på et språk han aldri hadde hørt.  Ukens gjest er Ørjan Zazzera Johansen. Forfatter, leseviter og formidler på Garborgsenteret.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Før andre verdenskrig arbeidet Max Rook som murer i Bergen. Ved krigens start havnet han som tolk hos Gestapo, det hemmelige tyske sikkerhetspolitiet i byen. I løpet av få år ble han en brutal torturist i møte med norske motstandsfolk. Etter krigen ble han dømt til døden. Var han et monster og et udyr slik mange så på ham i ettertid, eller kunne dette skjedd med mange? Ukens gjest er Kristin Aalen. Aalen er Litteraturviter, og tidligere kulturjournalist i NRK og Stavanger Aftenblad. Er i dag film og teaterkritikker og driver Kulturkritikk.no. Hun har gått gjennom landssvikmappen til Rook og hentet minner fra hans etterkommere som har blitt til boken "Torturisten fra Bergen". I tillegg trekker hun inn forskning av sosialpsykologer og filosofer for å sirkle inn hvordan et helt vanlig menneske kan begå grufulle handlinger. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I to måneder, fra 9. april til 8. juni 1940, ledet General Fleischer denorske styrkene ved Narvik med framgang under voldsomme strabaser.Like før myndighetenes avreise fra Norge 7. juni ble Flei-scher beordret til å følge med kongen og regjeringen i eksil.I London ble han utnevnt til sjef for Hærens overkommando,han etablerte den norske brigaden i Skottland og hadde en sterkposisjon i hæren og i deler av motstandsbevegelsen hjemmei Norge.I offentlighetens øyne var han blant landetsstore krigshelter, men i løpet av snaue tre år skulle livet hansbli definert av ytterpunktene triumf og tragedie.General Fleischers skjebne er en smertefull del av det nasjonale minnetom andre verdenskrig, skriver forfatter og professor emeritus ved Universitetet i Tromsø Tom Kristiansen. Han har bakgrunn fra Forsvarets høyskole og skrevet mange bøker om forsvarshistorie, og har nå har skrevet boken «General Fleischer - triumf, tragedie og kampen om ettermælet». Tom Kristiansen er ukens gjest. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi skal ikke mange tiår tilbake før nordmenns forhold til å spise på restaurant var noe ganske annet enn det er i dag. Den norske kokken og det norske kjøkken har de siste tiårene fått en annen posisjon i nordmenns bevissthet. Hva var det som skjedde da vi gikk fra kjøttkaker i brun saus på en hotellrestaurant med fokus på hvor mange poteter man fikk for pengene - til å stille krav til kvalitet, råvarer og opplevelsen?I dag skal vi se nærmere på norsk kokkekunst og norsk gastronomi og hvordan vårt forhold til våre ledende restauranter har endret seg. Et stjernelag er med i studio for å forklare den litt sammensatte historien om hvordan norsk kokkekunst har endret Norge. Eivind Hellstrøm, Arne Sørvig og Filip August Bendi er gjester. Eivind Hellstrøm. Norges mest kjente kokk. Har formidlet matglede og matkunnskap til de tusen hjem på tv-skjermen i tiår etter tiår. Han var i 27 år sjefskokk og medeier ved restaurant Bagatelle, den første restauranten i landet som ble tildelt to stjerner i Michelinguiden. Han har blant annet inspirert og veiledet norske kokker til medaljer i Bocuse d'Or. Arne Sørvig er daglig leder i Stiftelsen Norsk Gastronomi. Filip August Bendi vant vår nyligste medalje i Bocuse d’Or i 2023.Vi denne episoden skal vi sette norsk gastronomi i en historisk ramme, hvor kokkekonkurransen Bocuse d'Or er den røde tråden. Verdens vanskeligste og mest prestisjefylte kokkekonkurranse, hvor Norge har hevdet seg en rekke ganger siden Arne Brimi var vår første deltaker der i 1987.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynau.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Året er 1868, og Bergen by står på randen av kaos. Potetprisene har skutt i været, og frustrasjonen blant byens fattigste innbyggere når kokepunktet. Over flere dager utvikler det seg et opprør som eskalerer til det punktet at militæret må settes inn – for aller siste gang i fredstid i Bergen.Denne uken er historikker og forfatter Trond Gram gjest han har skrevet boken «Potetlandet - en fortelling om Norge». Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Poteten har vært en av de viktigste matplantene i Norge gjennom de siste 250 årene. Ivrige potetprester misjonerte for å få en skeptisk, men sulten befolkning til å dyrke den lille knollen, og den ble avgjørende for å holde liv i både husmenn og arbeidere. Men ikke bare bedre folkehelse, også spritproduksjon og fyll fulgte med poteten.«Pottitland» sier noen gjerne når de snakker nedsettende om Norge. Poteten er et nasjonalt symbol, på godt og vondt, og som du får høre i denne episoden - den har bidratt til å endre Norge. For å fortelle om poteten i Historier som endret Norge har vi fått besøk av Trond Gram. Trond Gram har skrevet boken «Potetlandet - en fortelling om Norge». Utdannet historiker ved Universitetet i Oslo, og har skrevet flere bøker om ting som har endret Norge. Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Troy Langaas. Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rundt 2500 nordmenn var fanger i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen under annen verdenskrig.Bønder og arbeidere, professorer og leger, fiskere og kjøpmenn sultet og slet sammen.I norskebrakkene fantes to kommende norske statsministre, seks kommende statsråder og andre som skulle skape et bedre Norge etter krigen.Fra det dype mørket i Sachsenhausen steg kraftfulle politiske tanker som skulle endre Norge. Hvordan var det mulig?Denne episoden ble først publisert 17. oktober 2022.Gjest Sven Egil Omdal er tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad, journalist i Vårt Land og Adressavisen. Og har blant annet vært leder av Norsk Jounralistlag og Pressens faglige utvalg. Tidligere har han skrevet bøkene "Byen som formet Norge", "Gestapokjelleren fra Stavanger under krigen og reiseguiden "Paris".Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På 1890-tallet bygget Georg Walentin Hammer seg opp til å bli Kristianias ledende eiendomsmegler og storspekulant – en mann som vekket både beundring og forargelse. Med titler som «generalkonsul» og «verkseier» på visittkortet, og anklager om svindel og bedrageri hengende over seg, var han en eksentriker som levde på grensen mellom suksess og skandale. I denne episoden tegner vi et portrett av Hammer, hans forbløffende oppgang og fall, og hans rolle i overgangen fra «søvnig provinsby» til moderne hovedstad. Forfatter Vidar Trædal gir et unikt innblikk i en mann og en tid som formet Oslo slik vi kjenner det i dag.Denne episoden ble først publisert 3. juli 2023.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1302 var den norske kongemakten samlet for en et juleselskap på det splitter nye Akershus slott. Juleselskapet var preget av høypolitikk. En forlovelse, et dødsfall, en sleip svensk hertug, en dronning marinert i ridderlitteratur og en konge som skulle rive ned det forfedrene hadde bygget opp. Dette var julemiddagen som endret Norge. Forfatter og historiker Mona Ringvej forteller om jula som endret Norge. Denne episoden ble først publisert desember 2023 i forbindelse med Acast sitt podkaststudio i Jul i Vinterland i Oslo. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den ukjente historien om den halvt jødiske dobbeltagenten Karl Adding.På 1920-tallet vokser Karl Ludvig Isaevitch opp i fattige kår i Trondheim. Sommeren 1940 skifter han navn til Karl Adding. Han driver sitt eget firma og er aktiv i motstandsbevegelsen sammen med flere barndomsvenner fra det venstreradikale miljøet i Trondheim. Ingen av dem vet at han også jobber for Gestapo.Karl Addings dobbeltspill førte til avsløringen av det kommunistiske hjemmefrontmiljøet i Trøndelag og opprullingen av den illegale pressen i Oslo under andre verdenskrig. Hvordan kunne en mann med jødisk opphav ende opp som Henry Rinnans fremste rival?Kanskje får vi svar på det i ukens episode. En som har gått i fotsporene til Carl Adding er ukens gjest, forfatter og dokumentarist Marte Hallem.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Før hadde sparken en naturlig plass i norske hjem. Alle familier hadde en eller flere, ofte i ulike størrelser, for voksne og barn. I dag er sparken sjeldnere å se. Den har gitt tapt for måking og strøing av veier, og mildere klima. Veiene innbyr ikke så ofte mer til å sparke. Men den finnes fortsatt og er i bruk. Har sparken endret Norge - og hva går tapt om spaken forsvinner ut av de norske hjem?Som folkeminnegransker dokumenterer og formidler dagens gjest Thor Gotaas kulturhistorie, særlig fenomener som er borte eller i ferd med å forsvinne. Hans siste bok "Spark" gir deg historien om et fremkomstmiddel som det stadig blir færre av i Norge. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Anne Marie Breien spilte et livsfarlig dobbeltspill da hun hjalp motstandsbevegelsen samtidig som hun hadde et forhold til nazi-topp Sigmund Fehmer. Livsfarlig kjærlighet hvor begge tok høy risiko. Etter krigen var det likevel ingen nåde. Dette er del 2 av vår prat med Alexander Wisting. Sammen med Jan Helge Østlund har han skrevet boka Fehmers liste. Anbefaler deg å høre del 1 av vår prat før du hører denne. I denne delen får vi høre hvordan det gikk med Anne Marie Breien og Sigmund Fehmer etter krigen. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På frigjøringsdagen i 1945 banker det på døra til 26 år gamle Anne Marie Breien i Oslo. Hun skal pågripes for landssvik, og for å ha hatt et forhold til den tyske torturisten Siegfried Fehmer. Det arrestantene ikke vet, er at Anne Marie er en av Norges største krigshelter. Nesten hundre nordmenn har unnsluppet dødsdommer eller harde straffer på grunn av henne.Hun reddet først sin egen far. Det klarte hun etter å ha stormet inn til Fehmer på Victoria terrasse. Snart sto SS-sjefen og den unge kvinnen i et dobbeltspill mellom motstandsbevegelsen og Gestapo. Det kunne utslette begge. Alexander Wisting er gjest. Han har skrevet boken Fehmers liste sammen med Jan Helge Østlund. Programleder: Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Theodor Kittelsens kunst har økt med over 380 prosent i verdi de siste årene, det viser tall fra norske auksjonshus. Kittelsens bilder av Askeladden, troll, prinsesser og dyr har fascinert mange generasjoner. Etter mer enn 100 år er Nøkken, Skogtrollet og Pesta fortsatt ikoner i mange nordmenns bevissthet. Hvem var egentlig kunstneren bak disse sagnomsuste skikkelsene? Med oss fra Nasjonalteateret er kurator Møyfrid Tveit.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Jeg dømmes urettferdig og dør uskyldig», sa Vidkun Quisling rett før han ble henrettet ved skyting 24. oktober 1945.Hva hadde han tenkt i de drøye fem månedene han satt fengslet som landssviker? Døde han med en tro på at det han hadde gjort de siste fem åra, var det eneste rette – eller vaklet han på noe tidspunkt? Sykehusprest Peder Olsen, var sjelesørger for Quisling i månedene han satt i fengselet, og i sin hemmelige dagbok noterte han fra samtalene de to hadde. I alle år har dagboka vært en strengt bevart familiehemmelighet, men i høst kom boka Kruttårnet. Farfars samtaler med Quisling. Her forteller journalist Håkon Høydal om møtene mellom farfaren og en av Norges mest forhatte menn. Håkon Høydal er gjest i Historier som endret Norge for å fortelle oss om Quislings siste bekjennelse.Høydal er journalist i VG og har mottatt flere priser for sitt virke som dokumentarjournalist. Kruttårnet er hans andre bok, og den første var Abida Raja. Frihetens Øyeblikk så kom 2022.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Karl Ove Knausgård er en av de viktigste nålevende forfatterene vi har i Norge. Mener ukens gjest Janne Stigen Drangsholt. Bokserien Min Kamp gjorde han til en verdensstjerne. Er bøkene noe mer enn en beskrivelse av førtiårskrisen til en litt egoistisk forfatter? Har fortellingen om en mann med farskompleks som kjøper brokoli mens han tenker på Hitler endret Norge?Janne Stigen Drangsholt er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Hun romandebuterte i 2011 og har siden hatt stor suksess med sine romaner om Ingrid Winter. Drangsholt er også kjent fra Janne og Jostein-show og Kjente bøker på fire minutter for NRK og podkasten Aftenbla-bla. Hun har skrevet sakprosaboken "Fra Shakespeare til Knausgård. 66 klassikere du naturligvis har lest" og oppfølgeren "Fra Snorre til Skaranger. 66 norske klassikere du naturligvis har lest". Begge illustrert av Therese G. Eide.Opptaket til podkasten er gjort før utgivelsen av Karl Ove Knausgårds 5. bok i Morgenstjernen-serien, "Arendal". Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Einar Førde var en av etterkrigens mest markante politikere. Hva var grunnen til at nestlederen i arbeiderpartiet trakk seg ut av politikken for å bli kringkastingssjef. Hva var hans forhold til KGB? Dette er del to av vår prat om Einar Førde. Svein Larsen er gjest i studio. Han har bakgrunn i Oslo Arbeiderparti, Oslo Arbeidersamfunn, vært formann i Vålerenga Idrettsforening, startet P4, Kanal 24 og Radio Metro. Han var politisk sekretær for kirke- og undervisningsminister Einar Førde - og en nær venn av Einar Førde. Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen hevdet at hans skarpe hode og enda skarpere tunge parret med en særegen ironisk og uvøren form var sterkt medvirkende til at han aldri kunne bli noen samlende skikkelse i norsk arbeiderbevegelse. Men så var det kanskje derfor han ble så godt likt også mot slutten av livet. Og det er årsaken til at han på en merkelig måte har etterlatt seg et tomrom som ikke er fullt i norsk offentlighet, nå 20 år etter hans død. Ukens gjest er Svein Larsen. Han har bakgrunn i Oslo Arbeiderparti, Oslo Arbeidersamfunn, vært formann i Vålerenga Idrettsforening, startet P4, Kanal 24 og Radio Metro. Og vært politisk sekretær for kirke- og undervisningsminister Førde - og en nær venn av Einar. Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange er overrasket over at spiritisme dominerte det norske nyhetsbildet i mellomkrigsåret 1936. Like mye som fascisme, diskuterte folk spiritisme i mellomkrigstiden. Gjennom brytningsåret 1936 og årene før var avisenes førstesider dekket av reportasjer fra den celebre Køber-saken. Domstolen skulle avgjøre om landets best kjente spiritistiske medium, Ingeborg Køber, virkelig hadde fått beskjed fra sine døde brødre om når deres far, byfogd Ludvig Dahl i Fredrikstad, skulle dø. Eller var det sånn at hun selv hadde tatt livet av ham. Det sto mellom troen på åndenes makt og det rasjonelle verdensbildet og nasjonen delte seg i to leirer. Forfatteren av boka 1936 - Året da alt skjedde, Sven Egil Omdal er fortsatt med oss i Historier som endret Norge. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Året 1936 er også et år som idrettshistorisk stikker seg ut. Det norske fotballandslaget reiste til det kontroversielle OL i Berlin og spilte noen kamper generasjoner senere skulle prate om. Tidligere det året avsluttet Sonja Henie idrettskarrieren ved å ta sitt tredje OL-gull. I årene som fulgte ble hun Hollywoods best gasjerte filmstjerne og verdens mest kjente nordmann.Vi snakker om brytingsåret 1936 med forfatter av boken «1936 - året da alt skjedde», Sven Egil Omdal. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mye sto på spill i 1936. Alt fra fascisme og demokrati til spiritisme og kvinnekamp var gjenstand for dirrende debatter og gatekamper. Fortellingen om året 1936 er fortelling om en avgjørende brytingstid for Norge: 1936 var året da alt skjedde.Året da Norge provoserte Josef Stalin ved å la hans mest forhatte motstander. Lev Trotskij leve i fredelig asyl på Hønefoss, før presset fra Moskva ble for stort og Trotskij ble utvist til Mexico, der en av Stalins agenter myrdet ham med en isøks.Norge provoserte også Adolf Hitler ved å gi Nobels fredspris til hans best kjente motstander, Carl von Ossietzky. Presset fra Berlin var så stort at kong Haakon og kronprins Olav holdt seg borte fra prisutdelingen, stikk i strid med tradisjonen.Prisvinnerens stol sto tom, Ossietzky ble sendt mellom nazistenes fengsler og konsentrasjonsleirer, og kom aldri ut i friheten igjen.I Oslo, Gjøvik og Stavanger foregikk det gatekamper mellom Nasjonal Samlings hird og arbeiderungdom i 1936. Vidkun Quislings forsøk på å erstatte Stortinget med et fascistisk riksting endte med at velgerne vendte partiet ryggen under stortingsvalget høsten 1936. Det ble det siste stortingsvalget på ni år. Neste gang velgerne kunne gå til urnene var Quisling henrettet.Forfatter og journalist Sven Egil Omdal er gjest. Han har skrevet boka "1936 - året da alt skjedde".Programleder: Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Krigen tok liksom ikke helt slutt for Kjakan. Freden ga på flere arbeidsoppgaver - og forventninger for en av etterkrigens store helter. Kjakan måtte rømme landet. Men sluttet aldri å kjempe for saken og det han hadde kjært. Men hva var det som fikk ett av Norges sterkeste nasjonalsymbol etter krigen til å stille seg spørsmålet: Var det verdt det?Over 3 episoder skal vi bli bedre kjent med Nummer 24 - Gunnar Kjakan Sønsteby. I denne episoden skal vi høre hvordan freden ble brutal for Kjakan og hans nære i motstandsbevegelsen. Hør hvordan freden var for Nr. 24, hvilke oppgaver som ventet etter krigen og hvorfor han til slutt rømte landet da freden endelig kom.Petter Ringen Johanessen er gjest. Han sto Gunnar Sønsteby nær fram til han gikk bort. Han forteller om et sterkt møte med Gunnar da han stilte spørsmålet: "Tror du det var verdt det?". Johanessen har sammen med Arnfinn Moland skrevet boka Nr.24 som kommer ut i høst. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kjakans ustanselige innsats under okkupasjonen av Norge gjorde han til en lederskikkelse i motstandsbevegelsen. Strategiske, intense og farlige oppdrag i kampen for saken. Hans evne til å fikse det meste gjorde at han hadde en finger med i spillet på det meste som skjedde rundt han. I nettverket av motstandsmenn og kvinner var Kjakan edderkoppen. Over 3 episoder skal vi bli bedre kjent med Nummer 24 - Gunnar Kjakan Sønsteby. I denne episoden skal du få høre om motstandsarbeidet hans under okkupasjonen av Norge. Petter Ringen Johanessen er gjest. Han sto Gunnar Sønsteby nær fram til han gikk bort. Han har sammen med Arnfinn Moland skrevet boka Nr.24. Neste uke får du høre mer om hvordan krigen preget Kjakan og hvordan krigen egentlig ikke helt tok slutt for Nr.24. Husk å følg og abonner så får du med deg når det kommer ny episode. På torsdager kommer Christian Konglund med en nye episode av Historier som endret Verden.Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I tre episoder skal vi bli bedre kjent med Nummer 24 - Gunnar "Kjakan" Sønsteby. I denne første episoden skal vi høre om livet til Kjakan på Rjukan før krigen og hvordan oppveksten formet den unge gutten til å bli en av landets største motstandshelter? Vi skal også høre om hans første møte med nazismens trussel og hvordan dette ble starten på hans vei inn i motstandsbevegelsen.For å fortelle oss om Kjakan har vi fått besøk av Petter Ringen Johannessen. Historiker og statsstipendiat. Forfatter av boka "NR.24".Programleder Christian Gilsvik.Gunnar Sønsteby ble født 11. januar 1918 i Tinngata 55 på Rjukan. Han var sønn av Gustav og Margit (f. Lien) Sønsteby.De kom begge fra bondeslekt, og Gunnar arvet sin mors rastløshet og energi og sin fars ro og rettferdighetssans.Hans oppvekst var preget av friluftsliv og skolegang. I hans årskull var det mange som senere skulle bli aktive i motstandskampen: Knut Haugland, Halvor Riverud, Olav Skogen, Leif Nielsen, Rolf Solem, Torjus Aarnes, Knut Berge og Einar Nordgaard. Legger man til tungtvannssabotørene Jens Anton Poulsson og Claus Helberg, som også kom fra dette lille tettstedet, forstår vi Milorg-leder og senere forsvarsminister Jens Chr. Hauges ordspill om «Tinn-soldatene».Les mer om Kjakan her.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med oss for å snakke om Vidkun Quisling og de rundt han har vi manusforfatterne bak filmen "Quislings siste dager" - Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiig.Programleder er Christian KonglundMusikk fra Epidemic SoundsLydklipp fra filmen Quislings siste dager.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vidkun Quisling er fortsatt et nasjonalt traume som aldri helt blir leget, og i visse miljøer er han fortsatt en helt. Hvorfor var det så viktig for Norge at Quisling angret eller viste noen form for anger? Med oss for å snakke om Vidkun Quisling har vi manusforfatterne bak filmen "Quislings siste dager" - Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiig.Programleder er Christian KonglundMusikk fra Epidemic SoundsLydklipp fra filmen Quislings siste dager.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med oss for å snakke om Vidkun Quisling og de rundt han har vi manusforfatterne bak filmen "Quislings siste dager" - Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiig.Programleder er Christian KonglundMusikk fra Epidemic SoundsLydklipp fra filmen Quislings siste dager.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For 400 år siden herjet en bybrann Oslo. En bybrann som skulle endre byen og landet. For brannen var svært beleilig for Christian IV. Den dansk-norske kongen fikk muligheten til å bygge opp en dansk provinsby: Christiania.I dag skal vi snakke om. Da Oslo ble til Christiania. For å hjelpe oss i å forstå hva som skjedde har vi med oss museumspedagog ved Oslo Museum Marte Ofstad. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mandag 6. mai ble Norges mest omstridte etterkrigspolitiker 80 år. Han annonserte samtidig at han ikke skal stå på noe liste til valget neste år. Tidligere redaktør Harald Stanghelle skrev i Aftenposten: I sum er Carl I. Hagen en av de største politiske suksesshistoriene i vår tid. Carl I. https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/qPnXAz/carl-i-hagen-en-suksesshistorieHagen er karakterisert som uhelbredelig selvopptatt og en rå populist. Men han har likevel fått attest for å være en mesterlig partibygger med stort talent for dobbeltkommunikasjon.Samtidig er det ingen som har større ansvar enn ham for at petroleumspopulismen – et ord som knapt gir mening på noe annet språk enn norsk – gjennom flere tiår preget norsk politikk. Insisterende startet Hagen alle slags debatter med frasen «i verdens rikeste land MÅ vi da ha råd til ...». Eller han valgte alternativet: «Det er en skam at vi i verdens rikeste land IKKE har råd til ...».Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.