Vett og vitenskap - med Gaute Einevoll

Mennesker liker å spise kjøtt, men dagens kjøttproduksjon er en stor belastning for miljø og dyrevelferd. Kan kjøtt dyrket i bioreaktorer bli en del av løsningen? Den første dyrkede hamburgeren ble spist i 2013, men kostet mange millioner kroner. Dagens gjest forsker på teknologi for å gjøre kjøttdyrking billigere, og i denne live-podcasten tatt opp på NMBU diskuterer vi hvordan og hvorfor. Og vil folk godta å spise dyrket kjøtt?

Den 14. september 2015 kl. 11.50 passerte en gravitasjonsbølge gjennom jorden og ble detektert av to nystartede LIGO-observatorier i USA. Med det ble enda en prediksjon fra Einstein relativitetsteorier bekreftet. Bølgen kom fra en kollisjon mellom to sorte hull for 1300 millioner år siden. Jeg snakker med professor Øyvind Grøn om hva bølger, og da spesielt gravitasjonsbølger, er og hvordan måling av slike nå er blitt et nytt vindu til universet i tillegg til teleskoper.

Alle har følt seg ensomme noen ganger, men noen føler seg ensomme hele tiden. Forskning har vist at kronisk ensomme mennesker topper statistikker både når det gjelder psykiske og fysiske plager. Hva er egentlig ensomhet, hvor kommer den fra, og hva kan vi gjøre for å redusere forekomsten av ensomhet i samfunnet? Med utgangspunkt i forskning på feltet, samt egne erfaringer som kronisk ensom, har dagens gjest nylig utgitt boka «Kart over ensomheten» på tematikken.

Aviser og andre medier er vårt viktigste vindu til verden og gir oss «grunnlag for egne meninger». Hvordan velger de ut hvilke nyheter og saker som skal presenteres? Og hvordan sikrer de at det de skriver om en sak er sannferdig? Dagens gjest har jobbet i en rekke hovedstadsaviser, de siste 20 årene i mediehuset VG som journalist, utenrikskorrespondent, kommentator og nå som produsent av podcasten «Giæver og gjengen».

Verden er full av datamaskiner. De gir oss musikk på smarttelefoner, skriveprogram på laptoper, og regner ut værmeldingene våre. Siden oppfinnelsen av transistoren for 75 år siden, har de gradvis blitt raskere og raskere. Men nå har dagens silisiumbaserte teknologi møtt veggen. Kan såkalte kvantedatamaskiner hvor tallene ikke er enten 0 eller 1, men begge deler samtidig, være det som bringer oss enda kraftigere datamaskiner? Dagens gjest forsker på tematikken.

Mange små gutter og jenter drømmer om å bli profesjonell fotballspiller in England og spille på landslaget. Det har dagens gjest gjort. Hvordan ble han proff og hvordan var livet som spiller i Crystal Palace og Ipswich? Hvordan var det å score i hjemmedebuten, lage selvmål eller å bomme på straffe i viktige kamper? Og hvordan var det å spille under Drillo å komme som førstereisgutt og treffe landslagsstjerner som John Arne Riise og Morten Gamst Pedersen?

De matematiske fysikklovene som beskriver universet synes skreddersydd for at liv skal kunne oppstå. Det antropiske prinsipp forklarer dette med at hvis ikke, ville jo ikke vi mennesker vært her for å kunne snakke om disse lovene. Kan lykketreffet forklares med at det finnes et multivers av mange universer som har ulike naturlover, og hvor vi lever i ett av dem hvor liv kan oppstå? Vår huskosmolog forklarer og diskuterer muligheten.

Darwins evolusjonsteori forklarer hvordan livet utviklet seg fra enkelt én-cellet liv til alle dagens dyr og planter. Men hvordan oppstod dette første livet for 3.5 milliarder år siden eller så? Ved hvilken rekkefølge av kjemiske reaksjoner med «døde» atomer og molekyler oppstod det sett av kjemiske reaksjoner vi i dag kaller liv? Og oppstod det i en «varm liten dam», i havet eller kanskje det kom fra rommet? Dagens gjest gav ut en bok på tematikken i fjor.

Historien vi har vi lært på skolen sier at mennesker levde i små grupper som jegere og sankere inntil jordbruksrevolusjonen for 10000 år siden. Etter hvert ble vi så mange at vi samlet oss i byer som trengte sterke ledere og hierarkier, og til slutt dagens nasjonalstater. Men den nye boken «The Dawn of Everything» hevder at våre forfedre levde mye mer variert og interessant. I podcasten diskuteres boken og temaet med en av våre fremste sosialantropologer.

Laksen er vårt nye husdyr. Laksenæringen har blitt en økonomisk suksess som har gitt mange laksemilliardærer og store eksportinntekter, men også store utfordringer knyttet til dyrehelse og miljø. Lakselus florerer, og i fjor døde 50 millioner laks i merdene, 15% av bestanden. Og rømte laks truer villaksen. I podcasten diskuteres problematikken med forfatterne av den nye boka «Den nye fisken – om temmingen av laksen og alt det forunderlige som fulgte».

Verden over finnes det hundretusener av amatørastronomer som har som hobby å kikke ut på universet. En av disse er Martin Kermit som tar fantastiske bilder av planeter, stjerner og galakser fra altanen hjemme i byleiligheten i Oslo med kløktig bruk av sitt private teleskop, digitalt kamera, lure lysfiltre og avanserte dataprogrammer. I podcasten diskuteres hobbyen, også dens bidrag til forskning, med den profesjonelle astronomen Håkon Dahle.

Første juledag ble romteleskopet James Webb sendt ut, det første store romteleskopet siden Hubble-teleskopet ble sendt ut i 1990. Hvis alt går etter planen, vil James Webb de neste 20 årene gi oss ny informasjon om universet da de første stjernene ble dannet, om muligheter for liv på planeter på våre nabostjerner, og mye annet. Dagens gjest er enda mer spent enn oss andre. Han forsker på astrofysikk og har allerede sikret seg observasjonstid.

For å prøve ut nye måter for formidling, skrev jeg i sommer historien «Fimbulvinter – en fabel om mennesker, natur og økonomisk vekst». Den handler om et partilandsmøte som snør inne i fjellheimen og utfordres når de på hotellet iverksetter sitt partis politikk med fokus på økonomisk vekst. Boken leses inn av Svein Tindberg.

For å prøve ut nye måter for formidling, skrev jeg i sommer historien «Fimbulvinter – en fabel om mennesker, natur og økonomisk vekst». Den handler om et partilandsmøte som snør inne i fjellheimen og utfordres når de på hotellet iverksetter sitt partis politikk med fokus på økonomisk vekst. Boken leses inn av Svein Tindberg.

For å prøve ut nye måter for formidling, skrev jeg i sommer historien «Fimbulvinter – en fabel om mennesker, natur og økonomisk vekst». Den handler om et partilandsmøte som snør inne i fjellheimen og utfordres når de på hotellet iverksetter sitt partis politikk med fokus på økonomisk vekst. Boken leses inn av Svein Tindberg.

For å prøve ut nye måter for formidling, skrev jeg i sommer historien «Fimbulvinter – en fabel om mennesker, natur og økonomisk vekst». Den handler om et partilandsmøte som snør inne i fjellheimen og utfordres når de på hotellet iverksetter sitt partis politikk med fokus på økonomisk vekst. Boken leses inn av Svein Tindberg.

Jorden består hovedsakelig av stein. Noen steiner og bergarter er nesten like gamle som Jorden selv, mens på Island produseres ny lavastein jevnlig. Geologiske prosesser skjer på alle tidsskalaer, fra bresmelting som kan måles fra år til år til dannelse av kull og olje som tar millioner av år. Dagens gjest har skrevet flere populærvitenskapelige bøker om geologi, blant annet «Under asfalten» som kom ut i 2020 og er en geologisk reiseguide for Oslo-området.

Siden førstebestigningen av Falketind i Jotunheimen i 1820, har mange av oss nordmenn dratt til fjells for avkobling og fjellsport. Dagens gjest flyttet fra Oslo til Hemsedal som 28-åring i 1982 for å kunne være så mye på tur som mulig. I fjor gav han ut boka «Alene i fjellet». Her forteller han med bakgrunn i sine mangslungne fjellturer, fra svært krevende klatreturer til enklere fotturer hvor nærheten til naturen er det viktigste, om vår dragning mot fjellet.

Monologen «Gudspartikkelen» hadde premiere på Det Norske Teatret i november. I denne live-podcasten spilt inn på scenen etter en lørdagsforestilling, diskuteres hovedspørsmålet i stykket: Kan tro på Gud og vitenskap kombineres? I tillegg til teaterstykkets forfattere, skuespiller Svein og instruktør Kjetil, deltar også to fremragende fysikere med ulikt gudssyn.

Siden 1950 har Norge og verden gjennomgått en periode med stor økonomisk vekst som har gjort livene våre bedre. Men den økonomiske veksten har medført et overforbruk av naturressurser og alvorlig forsøpling som CO2-utslipp i atmosfæren. Er det mulig å justere vårt økonomiske system slik at livsgrunnlaget bevares for våre etterkommere? Dagens gjest, forsker ved BI med bakgrunn i psykologi og økonomi, tror det og har beskrevet hvordan i boka «Grønn vekst».

I høst kom boka «2070 - alt du lurer på om klimakrisen, og hvordan vi kan komme oss forbi den» ut. Der beskriver dagens gjest, klimafysiker ved CICERO i Oslo, hvorfor våre utslipp av klimagasser som CO2 truer klimaet, men også hvordan klimaet kan reddes ved at vi blir karbonnøytrale i 2070, dvs. at det da fanges inn like mye CO2 som det slippes ut. I live-podcasten, innspilt på Universitetsbiblioteket på NMBU, diskuteres utfordringen og mulige veier til målet.

Det kuleste som finnes i verdensrommet er sorte hull, områder i rommet som er så massive at ikke en gang lys kan unnslippe. Sorte hull ble forutsagt av Einsteins generelle relativitetsteori og er i dag observert i hopetall. Jeg snakker med professor Øyvind Grøn, ekspert på kosmologi, om hvordan sorte hull oppstår, hvor de finnes, hva de gjør, hvordan de dør og hvordan de kan hjelpe fysikerne med endelig å kunne forene kvantefysikken med relativitetsteorien.

I fjor kom boka «Verden på vippepunktet – hvor ille kan det bli?» ut og ble en bestselger. Der beskriver dagens gjest, som er professor i biologi ved Universitetet i Oslo, de to store miljøkrisene som truer menneskeheten, klimakrisen og naturkrisen. Sistnevnte består av at menneskene driver rovdrift på våre begrensede naturressurser. Hvordan kan dette løses når vi vet at disse krisene er så tett knyttet til økonomisk vekst og vår materielle velstand?

LSD og andre psykedelika er stoffer som midlertidig forandrer menneskers bevissthetstilstand. Grunnet uvettig bruk på 1960-tallet ble stoffene stigmatisert og forbudt. Siden starten på 2000-tallet har forskning på bruk av psykedelika for behandling av psykiske lidelser som angst og depresjon skutt fart, med svært lovende resultater. Dagens gjest er overlege og psykiater ved Sykehuset Østfold hvor slik behandling tilbys.

Er aldring en sykdom som kan kureres? Kan vi leve i 150 år eller enda lenger ved å styrke reparasjonsprosessene i cellene våre med en passe cocktail av medikamenter kombinert med lavt matinntak, trening og kuldesjokk? Noen aldersforskere tror dette er mulig og har lagt om livsstilen tilsvarende. Temaet diskuteres med dagens gjest som er professor i klinisk molekylærbiologi ved Universitetet i Oslo. Her forsker hun på aldring i en liten rundorm.

Det 20. århundret så utviklingen av den såkalte «standardmodellen» i partikkelfysikk som tilsier at alt vi ser rundt oss er satt sammen av et lite knippe partikler, kvarker, elektroner, nøytrinoer, fotoner, Higgsbosoner og noen til. Eksperimentelle resultater fra CERN og Fermilab i USA denne våren hinter imidlertid om nye uoppdagede partikler, og dette diskuteres med dagens gjest som er professor i partikkelfysikk ved Universitetet i Oslo.

Dagens gjest er professor i medisinsk statistikk ved Universitetet i Stavanger og også kjent fra NRK-seriene «Siffer» og «Kampen om livet». Vi diskuterer vitenskapsformidling, hvordan statistikere bidrar i medisin, og ikke minst det fasinerende DNA-molekylet som koder for liv, muliggjør kloning og personidentifisering, og forteller om hvor vi kommer fra. Det siste er temaet i Røisliens siste bok «Livsviktig: sperm, gener og evig liv».

Livet er fullt av små og store beslutninger, fra valg av syltetøytype til valg av yrke. Og noen tar valg for andre når de vurderer jobbsøknader eller lengde på fengselsstraffer. Dagens gjest forsker på beslutningspsykologi. Ofte er vi ikke så rasjonelle når beslutninger tas, og to tankesystemer ser ut til å konkurrere: et raskt og slurvete system som krever liten innsats (system 1) og et tregt analytisk system som krever tankearbeid (system 2).

Koronavaksineringen er i gang og hundrevis av millioner mennesker har nå blitt vaksinert verden over. Her hjemme har over en million mennesker fått vaksine, men vi har også pauset bruk av vaksinen fra Astra-Zeneca pga. sjeldne men alvorlige bivirkninger. Hva har vi nå lært om vaksinenes effektivitet og bivirkninger? Dagens gjest, som er vaksineforsker og også deltok i podcast #32, gir oss en fersk oppdatering og snakker om veien videre.

Sjakkinteressen i Norge har aldri vært større. Hovedgrunnen er familievennlige sjakksendinger på NRK hvor Magnus Carlsen kjemper om verdensmestertittelen. Dagens gjest er en av våre sjakkjendiser fra disse programmene. I tillegg til å være i norgestoppen i sjakk i 30 år har han skrevet to bøker om historien og kulturen i sjakk. I podcasten snakker vi om denne unike kulturen, og om hvordan Norge gikk fra å være i sjakkens bakgård til å fostre en verdensmester.

Verden samler seg nå for å løse klimakrisa, men miljø er mer enn klima. FNs naturpanel la i 2019 fram en dyster rapport om naturens tilstand. Menneskene har endret 75% av miljøet på land, mennesker og våre husdyr utgjør nå 96% av kjøttvekta til alle pattedyr, og 1 million andre arter står i fare for utryddelse. Dagens gjest har nylig skrevet boka «På naturens skuldre», og vi diskuterer de mange godene naturen gir oss og hvorfor den må beskyttes.

On consciousness– with Christof Koch The greatest mystery of all is why a group of atoms, like the ones constituting me, can feel anything. The mind-brain problem has puzzled philosophers for millennia. Thanks to pioneers like Christof Koch, consciousness studies have recently become a legitimate field of scientific inquiry. He has written three excellent books on the topic. We discuss many aspects of the phenomenon, including an intriguing candidate theory: Integrated Information Theory.

Turister og forskere valfarter til Norge for å oppleve og studere det spektakulære nordlyset. Den fysiske forklaringen kom i 1896 da Kristian Birkeland foreslo at lyset skyldes ladede solpartikler, som kolliderer med molekyler i jordas atmosfære. Solfysikeren Pål Brekke på Norsk romsenter har skrevet flere bøker om tematikken, og vi snakker om nordlysets fysikk og historie, og hvordan solstormer og annen solaktivitet påvirker oss på jorda.

Kvantefysikken er kanskje den mest imponerende fysikkteorien av alle. Den beskriver atomer og molekyler, og ligger også bak byggesteinene i smarttelefoner og datamaskiner. Men helt siden teoriens unnfangelse for 100 år siden, har tolkningen av den matematiske grunnligningen, Schrødinger-ligningen, vakt hodebry. I podcasten diskuteres ulike tolkningsmuligheter med en aktiv kvantefysikk-forsker som har grublet på spørsmålet.

For å unngå en klimakrise må vi drastisk redusere bruk av olje, kull og gass i årene som kommer. I tillegg vil vi trolig være nødt til aktivt å fjerne CO2 fra atmosfæren. I boka «Varm klode, kaldt hode» diskuterer dagens gjest løsninger for hvordan dette kan gjøres. Kan vi fange inn CO2 direkte fra lufta? Kan vi få jorda, skogen og havet til å lagre mer karbon? Eller kanskje vi kan skum- eller islegge havene for at mer sollys skal bli reflektert?

Etter er tungt år med koronaviruset, ser vi nå lys i tunnelen. De siste ukene har det blitt rapportert svært lovende resultater for flere vaksinekandidater. Så det er godt håp om at massevaksinasjon i 2021 vil få Norge ut av pandemien. Men hva er vaksiner, hvordan lager man dem, hvordan fungerer de, og hvor sikre er de? Dagens gjest leder en vaksineforskningsgruppe på Universitet i Oslo og Oslo universitetssykehus og har svarene.

Menneskenes nærmeste nålevende slektning er sjimpansene, men for 40.000 år siden kunne vi i Europa treffe på en annen menneskeart, neandertalerne, og til og med få barn med dem. Dagens gjester har nettopp skrevet en bok om dette gåtefulle folket. De var kanskje ikke så primitive som mange har trodd? Vi snakker om hvordan de så ut, bodde, jaktet på mammuter og deres verktøy og kunst. Og til slutt spekulerer vi på hvorfor de forsvant.

I denne andre av to podcaster om hvordan man kan få til store ting sammen, og ha det moro samtidig, snakker vi om Stabæk fotballs opp- og nedturer. Spesielt er temaet hvordan motgang ble snudd til medgang ved bruk av metoder beskrevet i Ingebrigts bok «Ona fyr». Stabæk-suksessen startet med en dristig visjon og hårete mål i 1990, og til slutt tenker vi høyt om hva visjonen for Norge kan være nå i 2020.

Boken «Ona fyr», skrevet av dagens gjest for 20 år siden, er en av de største norske boksuksessene gjennom tidene. Der beskrev reklame-, kommunikasjon- og fotballmannen hvordan man kan få til ting i felleskap, enten det gjelder koret, idrettslaget, skolen eller bedriften. I denne og neste podcast snakker vi om dette, med spesielt fokus på hvordan metodene fikk det lokale 5. divisjonslaget Stabæk til å nå toppen av norsk fotball.

Til tross for enorm forskningsinnsats er vår kunnskap om hjernen fortsatt begrenset, og legevitenskapen har i dag lite å tilby pasienter med alvorlige hjernesykdommer som Alzheimers demens eller schizofreni. I EUs Human Brain Project bruker vi metoder fra informatikk og fysikk for å øke forståelsen. I podcasten, tatt opp under Forskningsdagene 2020, diskuterer jeg tematikken med to av mine prosjektkolleger.

I denne del to av to i vår miniserie, snakker fysikkprofessor og Einstein-ekspert Øyvind Grøn og jeg videre om Einsteins fysikk og liv. Vi diskuterer hvilke konsekvenser relativitetsteorien (hør podcast #26) har for vår forståelse av verden, ligningen E=mc^2, teorien for fotoelektrisk effekt som var med å starte kvantefysikkrevolusjonen, arbeidene som demonstrerte at atomer faktisk finnes, samt hans liv som flyktning fra Hitlers Tyskland.

I 1905 revolusjonerte den 26 år gamle patentingeniøren og småbarnspappaen Albert Einstein fysikken da han publiserte fem grensesprengende vitenskapelige artikler. I to påfølgende podcaster snakker jeg med fysikkprofessor og Einstein-eksperten Øyvind Grøn om hans liv og fysikk. I denne første podcasten snakker vi om relativitetsteoriene, den spesielle som kom i 1905 og den generelle som kom i 1915 og gjorde ham til en verdensstjerne.

I august var det 75 år siden to atombomber ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i Japan. Siden da har trusselen om atomkrig, enten utløst med vilje eller ved et uhell, hengt over menneskeheten. Og flere ganger har det vært nære på. Dagens gjest forsker på hvordan faren kan reduseres, og i podcasten snakker vi om historien til atomvåpnene, ulike strategier for bruk, arbeid for nedrustning og om Putin eller Trump egenhendig kan starte en atomkrig.

Om evolusjonsteorien og naturens mangfold – med Hanna Nyborg Støstad. Hvor kommer det voldsomme mangfoldet av liv vi ser rundt oss fra? Darwins evolusjonsteori og hans bok «Om artenes opprinnelse» fra 1859 gav forklaringen, og dagens gjest har skrevet boka «Eventyrlig evolusjon» på tematikken. I podcasten diskuterer vi prinsippene bak teorien, og hvordan evolusjon kan gi opphav til fisker som klatrer i fosser, flaggermus som deler blod med venner og antibiotika-resistente bakterier

Nordmenn liker å lese spenningsromaner, men hvordan går man fram for å skrive dem? Dagens gjest, Tom Egeland, er en av våre mest populære forfattere. Han har solgt 2 millioner bøker og er oversatt til 24 språk. Mange av bøkene har vært om arkeologen Bjørn Beltø og har belyst gammel religionshistorie, men i sommer slippes kidnappingsthrilleren «Kongen». I podcasten snakker vi om forfatterhåndverket og hva som skal til for å få et bokprosjekt i havn.

I juli 2012 annonserte forskere i CERN i Sveits at de hadde oppdaget Higgsbosonet, eller gudepartikkelen som journalister har kalt den. Dagens gjest er professor i partikkelfysikk ved Universitetet i Oslo, og i podcasten snakker vi om jakten på naturens minste bestanddeler, fra antikken til dagens «standardmodell» med kvarker, elektroner, nøytrinoer, fotoner, Higgsbosoner og et knippe til. Og er det andre ukjente partikler der ute?

Tre måneder er gått siden Norge ble stengt ned av koronaviruset. Hva har vi lært siden da? Hvor lett smitter viruset, og hva er typiske sykdomsforløp for dem som smittes? Hvordan går det med utvikling av medisiner og vaksine, og hvordan kan vi få avsluttet pandemien? Medisinprofessor Anne Spurkland, er ekspert på immunsystemet og var gjest i podcast #14 i slutten av mars da viruset akkurat hadde inntatt Norge. Nå gir hun oss en oppdatering.

Is quantum physics important for living systems? Today's guest is a professor of molecular genetics at the University of Surrey in England and explores this question in the book "Life at the edge: The coming of age of quantum biology". In the podcast we talk about how quantum physics is or may be key in photosynthesis, smelling, navigation, evolution and even thinking. And we also touch on development of new antibiotics, another expertise of McFadden.

Menneskenes kreative evner er kanskje hovedgrunnen til at vår art dominerer planeten. Men hva er kreativitet og hva kjennetegner spesielt kreative mennesker? Og hvordan kan vi bli mer kreative? Dagens gjest har nettopp skrevet boken «Kreativitet – hjernevitenskapen bak ideene og hvorfor dagdrømmerne skal redde verden». Her argumenter hun for at mer kjedsomhet og dagdrømmeri kan være en bedre strategi for å få de beste ideene enn fokusert konsentrasjon.

Mikroorganismer som bakterier og virus har kanskje vært den største trusselen mot menneskers liv og helse gjennom tidene. Denne våren er det et virus som skaper problemer. Under svartedauden var det en bakterie. Dagens gjest forsker på bakterier og er opptatt av å formilde at bakterier ikke bare er våre fiender. I podcasten diskuterer vi hva bakterier er, hvor de finnes, hva de er godt for, og hvordan vi kan beskytte oss mot de farlige variantene.