KÅKÅ

Fra Wonderful World 2025 • Sissel Gran, Lodvard Solholm, Kolbjørn Kallesten Brønnick • Vi lever lenger, men vi lever også lenger med svekkelser og sykdom. Når vi passerer 80 blir tap, sykdom og smerte en viktigere del av livet. Hvordan finne mening i dette? "Hvem er jeg nå?" Og hva med døden? Kan vi egentlig forberede oss på vår forgjengelighet? Siste del i serien Livets dans - livsløpet i det 21. århundre I panelet: Lodvard Solholm (86), pensjonist Kolbjørn Kallesten Brønnick (55), professor i psykologi, aldringsforsker og dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS Samtaleleder og fagperson: Sissel Gran (73), psykolog og forfatter

Fra Wonderful World 2025 • Sissel Gran, Wencke Mühleisen, Terje Vallestad • Dagens yngre eldre er friskere og mer aktive enn før – de vil nyte livet. Men hvordan lever de egentlig? Er pensjonisttilværelsen en lang ferie, eller preges den av ansvar for både foreldre og barnebarn? Samtidig opplever mange at de blir mindre synlige i samfunnet, og kjenner på både aldringsskam og frykt for alderdommen. Tredje del i serien Livets dans - livsløpet i det 21. århundre

Fra Wonderful World 2025 • Helle Haugsgjerd, Peder Kjøs, Sissel Gran • Å lete etter sitt livsvitne. Å leve sammen. Å skilles. Hvordan sjonglere barn, jobb og parforholdet? Befinner mange seg i en tvangssituasjon, med lyst til å stikke av fra det hele? Lengselen etter tilhørighet kan kollidere med vår higen etter frihet og uavhengighet. Hvordan håndtere at vi er en vandrende motsetning? Andre del i serien Livets dans - livsløpet i det 21. århundre

Fra Wonderful World 2025 • Liss Anda, Paula Lykke Ospina Carvajal, Elias Wood Hegdal, Peder Kjøs • Overgangen fra barn til ungdom, den smertefulle dansen, hvem er jeg, hvor går jeg, hva vil jeg, hva er meningen med det hele! Å være sykt forelsket, å ha hele livet foran seg, å være frisk, sterk og udødelig! Men også å være overeksponert, det døgnåpne, unge mennesket som lever store deler av sitt liv på sosiale medier. Hva gjør det med de unge at de alltid er synlige? Hvordan har de unge det, egentlig? Første arrangement i en serie på fire om Livets dans - livsløpet i det 21. århundre.

Fra Wonderful World 2025 • Alexander Refsum Jensenius, Henrik Skaug Sætra, Eivind Buene, Kamilla Østerberg • *]:pointer-events-auto scroll-mt-[calc(var(--header-height)+min(200px,max(70px,20svh)))]" dir="auto" tabindex="-1" data-turn-id= "request-WEB:5fd7eed6-85b3-4947-be58-8806366763c7-1" data-testid= "conversation-turn-4" data-scroll-anchor="true" data-turn= "assistant"> Hvordan vil kunstig intelligens forme fremtidens samfunn, kunst og teknologi? Professor i musikkteknologi ved UiO og RITMO-leder Alexander Refsum Jensenius utforsker KI som en disruptiv kraft – og minner om at det fortsatt er mennesker som former teknologien. Han peker på kunst- og kulturfeltets rolle i å eksperimentere, utfordre og reflektere kritisk, og ser for seg KI-systemer som samhandler med oss mer kontinuerlig, kroppslig og kanskje mer «empatisk». Med kritiske kommentarer fra Henrik Skaug Sætra og Eivind Buene. Samtalen ledes av filosof og Salongen-redaktør Kamilla Østerberg.

Intervju • Franz Ruppert, Jan Inge Reilstad • Franz Ruppert er en av de originale utviklerne av traumeteori og -terapi. Vi har intervjuet ham, med vekt på hvordan traumeerfaringer forplanter seg i generasjon etter generasjon. Vi kommer inn på alt fra mulige norske kollektive trauma, til Trump og Anders Behring Breiviks traumebiografier, norske politikeres og helseinstitusjoners traumeforståelse, traumer og identitetsoppsplitting, psykedelika vs. traumeterapi og mye mer. Men først og fremst er det en samtale om teorien om identitetsorientert psykotraumeteori - IoPT - som Ruppert har utviklet de siste 30 årene, med sin helt egen terapeutiske metode - intensjonsmetoden. Som til og med Gabor Maté har prøvd, og som han etterpå beskrev slik: «In one session I was guided to the very core issue in my life, in a deeper way than I had experienced before. It made an immediate difference in my life.»

Fra Wonderful World 2025 • Göran Rosenberg, Jan Inge Reilstad • I 2024 inviterte vi Göran Rosenberg til KÅKÅnomics. På en tur til Prekestolen fortalte han andpusten at han holdt på med en bok om mysteriet verden, om undringen over at vi mennesker og virkeligheten faktisk fins. Arbeidstittelen var «A Wondrous World». Den aller første avtalen om deltagelse på Wonderful World 2025 ble gjort der og da på Prekestolen. Vi bestilte sporenstreks selve åpningsforedraget fra Göran, som også takket ja til å sitte i festivalens redaksjonsråd som vårt svenske alibi. Göran Rosenberg er en av Sveriges skarpeste penner og viktigste offentlige personer, med bakgrunn innen journalistikk, TV og med et omfattende forfatterskap bak seg; om sin jødiske herkomst, om Israel, om USA, om journalistikk, om det svenske folkhemmet - og om kunsten å være menneske.

KÅKÅnomics i Oslo 2025 • Kjetil B. Alstadheim, Kjetil A. Jakobsen, Cecilie Hellestveit, Knut N. Kjær, Ulf Sverdrup, Kari Elisabeth Kaski, Frode Jacobsen, Henrik Asheim • Siden Statens pensjonsfond utland ble etablert i 1996, har verdien til fondet økt tilnærmet eksponentielt hvert femte år. I skrivende stund er fondets verdi i overkant av 21 000 milliarder kroner. Fondet er nå deleier i rundt 9000 selskaper i mer enn 70 land, som betyr at Norge eier rundt 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper. Oljefondet til det lille landet Norge, er nå verdens største enkeltinvestor, med en raskt voksende interesse for fondets investeringer. Skulle verdistigningen fortsette i samme takt i to tiår, kan oljefondet være verdt mer enn alle verdens statsbudsjett sammenlagt. Verden rundt kan Norge bli selve innbegrepet av «utenlandsk kapital» og «utenlandsk eierskap». Det er en rolle som, historisk sett, har vært svært risikofylt. Er vi i ferd med å investere oss inn i en sikkerhetspolitisk risikosone, hvor fondet til slutt kan ende opp som et internasjonalt hatobjekt? VI SPØR: Hvor er vi egentlig på vei? Hvor og hvordan bør oljefondet investeres i fremtiden? Hvordan ser Norge, oljefondet og oljevirksomheten ut fra omverden? Hvor går grensen mellom etikk og politikk? Kan oljefondet demokratiseres på andre måter? Er det på tide å si at nok er nok, og at oljefondet heretter ikke bør vokse noe særlig? Hva betyr det for oljenæringen om fondets vekst må dempes? Er det meningsfullt å sette klimahensynene til side til fordel for framtidige petroleumsinntekter som landet neppe kan gjøre bruk av. Bør handlingsregelen mykes opp, slik at mer penger kan tas ut?

Fra KÅKÅnomics 2021 • Eirik Holmøyvik, Torbjørn Bull Jenssen, Morten Søberg • Grunnlova gir Stortinget ansvar for tilsyn med pengestellet – men kva betyr det eigentleg i dag? Kontantar er nesten borte, digitale pengar er på veg, og private valutaer lurer i kulissene. I denne samtalen spør vi om paragraf 75c bør vekkjast til live, kva rolle Stortinget bør ha framover, og kven som eigentleg skal styre pengane våre i ei digital tid. Eirik Holmøyvik, professor ved Universitetet i Bergen Torbjørn Bull Jenssen, dagleg leiar i Arcane Crypto Ordstyrar: Morten Søberg, direktør for samfunnskontakt, SpareBank 1 Gruppen

Fra KÅKÅnomics 2021 • Joar Haga, Harald Magnus Andreassen, Siri Valseth, Kristin Aalen • I Noreg i dag går nullrente og ågerrente hand i hand. Styringsrente frå sentralbanken er nesten lik null, mens rente på kredittkortgjeld kan vere skyhøg. Kva gjer dette med oss? På papiret er det forbod mot rente i islam, medan jødane tidleg såg motsett på dette. I kristne land var rentene gradvis «sleppte fri»; så seint som i 1888 vedtok Stortinget «Rentefodens Frigivelse» – men heldt fast på forbodet mot ågerrenter. Kva meiner Paven og Taliban om renter i dag? Kva med Den norske kyrkja? Og politikarane med omhu for dei kristne velgjarane? Og korleis vert renter fastsette? Har sentralbankar faktisk så mykje dei skal ha sagt i så måte? Kor høg må rente på eit lån forresten vera før det er rett og rimeleg å snakka om ågerrente? Joar Haga, førsteamanuensis VID, fakultet teologi, diakoni og ledelsesfag Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i SpareBank 1 Markets Siri Valseth, førsteamanuensis HH UiS Ordstyrar: Kristin Aalen, journalist og redaktør kulturkritikk.no

Fra KÅKÅnomics 2021 • Gunn Reidun Tednes-Aaserød, Aud Hølland Riise, Mari Rege, Ola Kvaløy, Odd Magne Bakke • Vi inviterer en sykepleier og en lærer til selv å foreslå hvordan de kan og bør lønnes i et fremtidig, bærekraftig norsk samfunn. Innlederne er riktignok også ledere av hvert sitt forbund, Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet. De innleder til et lite panel av samfunnsøkonomer som forsker på arbeidsmarkedet. I kjølvannet av koronakrisen, hvor sykepleierne og lærerne var blant dem som tok støyten, er det naturlig å følge opp med en generell debatt om hvordan vi som samfunn kan og bør verdsette arbeidet deres. Dessuten kan debatten nå tas med forslagene i ny regjeringsplattform på bordet. Gunn Reidun Tednes-Aaserød, fylkesleder for Utdanningsforbundet i Rogaland Aud Hølland Riise, sykepleier og fylkesleder fos Sykepleierforbundet Mari Rege, professor samfunnsøkonomi HH UiS, forsker bl.a. på arbeids- og adferdsøkonomi Ola Kvaløy, dekan og professor samfunnsøkonomi HH UiS, forsker bl.a. på organisasjons- og adferdsøkonomi Ordstyrer: Odd Magne Bakke

Fra KÅKÅnomics 2021 • Kalle Moene, Victor Norman, Hilde Sandvik, Rieta Aliredjo, Tone Smith, Kjerstin Gjengedal, Reidun Gjengedal • Helt til slutt i årets festival, litt ut på kvelden, spør vi så enkelt og rett fram som vi kan: Hva er det gode livet nå? Historien er som kjent lange strekk med balanse og ekvilibrium, men innimellom kommer det korte perioder hvor alt er i bevegelse, gjerne i forbindelse med teknologiske nyvinninger, vitenskapelige gjennombrudd, naturkatastrofer, kriger og kriser. Vi lever åpenbart i et av historiens største overgangsvindu, til hva? Hva tenker økonomene og fagfolka om hva det gode livet er eller bør være, som ivaretar både menneske og natur, og som demmer opp for krisene som lurer? Vi inviterer et knippe av årets festivaldeltagere til å svare like mye personlig som faglig på spørsmålet, under vennlig ledelse av søstrene Gjengedal. Kalle Moene, professor emeritus samfunnsøkonomi UiO og leder ESOP. Victor Norman, professor emeritus i samfunnsøkonomi, Hilde Sandvik, journalist, redaktør, forfatter, stifter av Broen.xyz og talkshowvert for Norsken, svensken og dansken. Rieta Aliredjo, City Maker Amsterdam Tone Smith, samfunnsgeograf og økologisk økonom i Rethinking Economics Programledere er: Kjerstin Gjengedal er frilansjournalist på dagtid og skriver artikler om tema som vitenskapelig publisering, internasjonal forskningspolitikk og universitetenes samfunnsoppdrag. Reidun Gjengedal er samfunnsgeograf og halvstudert økonom, hun har vært journalist og tekniker i RadioNova, arbeidslivet har handlet om bistand, i kontortiden jobber hun i Regnskogfondet.

Fra KÅKÅnomics 2021 • Ola Kvaløy, Kalle Moene, Eirin Sund, Lars Helle • Hvor stort problem er ulikhet egentlig, i et av verdens rikeste og likeste land? Trenger vi ikke litt ulikhet for å løpe fortere og gi liv til drømmene? Burde ikke den norske ulikhetsdebatten heller handle om ulikhetskrisen i verden? Jo, mindre forskjellene er, jo lettere er det å få øye på dem. Kanskje er det derfor ulikhetsdebattene stadig hjemsøker oss. Inntektsforskjellene i Norge er små sammenlignet med andre land, og de holder seg lave. Men det er økning i halene. Vi har fått flere som defineres som fattige. Flere barn som lever i lavinntektsfamilier. Og vi omgir oss med stadig flere rikinger, stadig flere milliardærer, også i Norge. Formue-ulikheten øker. Hva kan vi gjøre, hvis vi ønske å redusere ulikheten her hjemme? Handler det om skatt, handler det om fagforeninger, handler det om innvandring, handler det om skole? Vi tar den store ulikhetsdebatten. Ola Kvaløy, professor i samfunnsøkonomi og dekan ved HHUiS Kalle Moene, professor emeritus samfunnsøkonomi UiO og leder av ESOP (Equality, Social Organization and Performance) Eirin Sund, leder LO Rogaland Ordstyrer: Lars Helle, tidl sjefredaktør Aftenbladet, kommende stabsredaktør Dagbladet

Fra KÅKÅnomics 2021 • I samarbeid med Kvinnegruppa • Ottar Øystein Dørum, Dag Arne Kristensen, Mari Rege, Anja Bakken Riise, Kjetid Wiedswang • Er 6-timers dagen smart eller blir det økonomisk ruin? Det er 100 år siden 8-timers dagen ble innført, er det ikke snart på tide å innføre 6-timers dagen? Det er bare SV og Rødt av de politiske partiene som har programfesta 6-timers dag. Tidligere i år sa finansminister Jan Tore Sanner at sekstimers arbeidsdag vil knekke velferden både for familiene og for det norske samfunnet – og at vanlige familier kan få 210.000-220.000 mindre å rutte med i året. Ferske tall fra Finansdepartementet våren 2021, kan imidlertid tolkes som at en vanlig familie vil være rikere i 2060 enn i dag – også med sekstimersdag. «Vi kan bli rikere og jobbe mindre. Vi kan styrke velferden og ha økt privat forbruk», var Rødt raskt ute og proklamerte. Vil det være for få som jobber i fremtidens Norge, for å kunne opprettholde dagens inntekter og velferd? Eller blir problemet at vi i for liten grad fordeler arbeidet på alle? Blir det sekstimers- eller nitimersdag i fremtiden? KÅKÅnomics 2021 inviterer til debatt. Øystein Dørum, sjeføkonom NHO Dag Arne Kristensen, Leder politikk og organisasjon Finansforbundet Mari Rege, professor samfunnsøkonomi HH UiS Anja Bakken Riise, leder Framtiden i våre hender Ordstyrer: Kjetil Wiedswang, journalist og kommentator DN I samarbeid med Kvinnegruppa Ottar.

Fra KÅKÅnomics 2021 • Anita Hoemsnes, Mari Rege, Live Olsen Hølmo • Vil du ha høyere lønn? Kvinner har til alle tider hatt lavere lønn enn menn. Hvorfor er det slik? Og hva kan du gjøre med det? Få gode råd til hvilke grep du kan ta for å forhandle deg til høyere lønn og hør hvorfor det fortsatt er et tabu for mange kvinner å snakke om penger. Og hva slags erfaringer har unge kvinner? Innledning og moderasjon ved Anita Hoemsnes, kommentator DN, ute med boka «Penga og livet. Ta grep om egen økonomi – bli en økonomisk superkvinne». Mari Rege, professor samfunnsøkonomi ved HH UiS med arbeid og utdanning som forskningsfelt Live Olsen Hølmo, markedsansvarlig for Econa Ung, som har gjort en del forskning sammen med Core-senter for likestillingsforskning om økende lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter at kvinner får barn.