Show overview
Biotekpodden has been publishing since 2020, and across the 6 years since has built a catalogue of 74 episodes, alongside 1 trailer or bonus episode. That works out to roughly 35 hours of audio in total. Releases follow a monthly cadence, with the show now in its 2nd season.
Episodes typically run twenty to thirty-five minutes — most land between 21 min and 35 min — though episode length varies meaningfully from one episode to the next. None of the episodes are flagged explicit by the publisher. It is catalogued as a EN-language Science show.
The show is actively publishing — the most recent episode landed 3 weeks ago, with 5 episodes already out so far this year. Published by Bioteknologirådet.
From the publisher
Bioteknologi kan brukes til mye: hjelp til å lage barn, finne ut hvilke sykdommer man har risiko for å få, finne nye typer medisinsk behandling og bioteknologi gjør det også mulig å gjøre endringer i menneskets arvemateriale som kan gå i arv. Vi kan også kartlegge arvematerialet og egenskapene til forskjellige organismer, samt genmodifisere og genredigere planter, dyr og mikroorganismer for å gi disse nye eller endrede egenskaper. Forskere verden over presser stadig grensene for hva som er mulig. Men hva er det vi som samfunn ønsker å bruke bioteknologi til? Og hva er det vi ikke ønsker å bruke bioteknologi til? I Bioteknologirådets podkast, Biotekpodden, snakker vi om forskjellig bruk av bioteknologi og genteknologi - og etiske og samfunnsmessige spørsmål rundt slik bruk. Programleder er Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. *Bioteknologirådets oppgave er å informere og fremme debatt omkring de etiske og samfunnsmessige konsekvensene ved bruk av moderne bioteknologi. Bioteknologirådet er en høringsinstans for norske myndigheter i forbindelse med saker som vedrører moderne bioteknologi.* Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Latest Episodes
View all 74 episodesAldring, hjernen og Parkinsons sykdom
Sjeldne sykdommer er faktisk ganske vanlige
Ulv, ulv - hvor kommer du fra?
En gang på midten av 1900-tallet ble den norsk-svenske ulvestammen utryddet. Senere ble ulven fredet i både Norge og Sverige. Så dukket ulven plutselig opp igjen. Ulv importert fra en dyrehage i Paris, eller flydd inn fra Latvia, sa noen. Andre mente den hadde gått hit fra Finland. Så hvor kommer egentlig disse ulvene fra? Og har ulven som er i Norge i dag egentlig krav på vern etter Bern-konvensjonen? Biotekpodden har besøk av Hans K. Stenøien, professor i evolusjonsbiologi og direktør ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, som forteller hvordan han og kollegene lette etter svar i ulvens DNA.Programleder: Mette Risa, BioteknologirådetIllustrasjonsfoto: sbelov/iStock Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Minisvulster og persontilpasset kreftbehandling
For én spesifikk gruppe kreftpasienter er det to mulige behandlinger som kanskje kan forlenge pasientens liv. Men hvordan kan legene vite hvilken av de to behandlingene som har best effekt på den enkelte pasienten, uten at pasienten selv må prøve ut behandlingen? Det er det en gruppe forskere ved St. Olavs hospital, NTNU og SINTEF som forsøker å finne ut av. Biotekpodden har besøk av lege og stipendiat Ingrid Aune Bergstrøm fra St. Olavs hospital og NTNU og forsker og bioteknolog Tonje Husby Haukaas ved avdeling for Bioteknologi og nanomedisin ved forskningsinstituttet SINTEF som forklarer hvordan de bruker pasientens kreftceller til å lage minisvulster på laboratoriet.Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i BioteknologirådetIllustrasjonsfoto: Chinnapong/iStock Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Nye DNA-metoder for norsk politi
Bruk av DNA-spor i politiets etterforskning er i rask utvikling. I mange land, inkludert Sverige og Danmark, benyttes nye metoder for å finne frem til mulig gjerningspersoner eller for å identifisere ukjente døde. Hvilke av disse metodene bør norsk politi bruke? Og hva er utfordringene med å ta de forskjellige metodene i bruk? Bioteknologirådet har de siste månedene diskutert de nye mulighetene - og utfordringene.Biotekpodden har nå besøk av Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådets sekretariat, som forteller hva dette dreier seg om, og hva medlemmene i Bioteknologirådet har konkludert med. Hele uttalelsen fra Rådet finner du her.Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Bioteknologi og etikk i 2025 -> 2026: hva husker vi, og hva kommer?
Hva kommer du til å huske fra året som gikk? Og hva ser du frem til å følge med på i året som kommer?Bioteknologirådets sekretariat tar en gjennomgang av noen av av det vi vil huske best i krysningspunktet bioteknologi, samfunn og etikk fra 2025, og hva vi ser frem til å følge med på i året som kommer.Med i studio og på bildet (fra venstre):Bakerste rad: Anne Marit Ryen, Svein Isungset Støve og Petter Frost (direktør)Sittende: Håvard Mallinson Eggestøl, Caroline Bianchi Strømme, Stine Hufthammer Indrelid og Mette Risa (programleder) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Kveik - ein bevaringsverdig norsk genressurs
Kveik, ein gjærsopp som truleg har vore brukt til å bryggje øl på Vestlandet i over 1000 år, har fått status som bevaringsverdig genressurs i Noreg. Men kva er eigentleg kveik? Og korleis har molekylærbiolog og genetikar Hans Geir Eiken (Nibio) og historikar Atle Ove Martinussen (Vestnorsk Kulturakademi) arbeidd for å kartleggje genetikken og historia til denne mikroorganismen? Det får du lære meir om i denne episoden av Biotekpodden.Programleiar: Mette RisaFoto: Svein Isungsæt Støve/Bioteknologirådet Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Celler som husker
Hvor langt tilbake husker du? Husker du den første skoledagen? Noe fra barnehagen? Dine første skritt? Hva med dagen du ble født?De fleste av oss husker mindre og mindre jo lenger vi prøver å spole tilbake i vårt eget liv. Men selv om vi ikke husker begynnelsen av vårt eget liv, så finnes det deler av kroppen vår som gjør det. Cellene våre.I denne episoden av Biotekpodden snakker vi om celler som husker, stamceller og om to forskere som har gjort banebrytende oppdagelser på dette feltet – John Gurdon og Shinya Yamanaka. Med cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid og molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme, begge seniorrådgivere i Bioteknologirådets sekretariat. Programleder: Mette RisaFoto: NexTser/iStock Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Genetisk kjønnstesting i idrett
Norske kvinnelige idrettsutøvere måtte i år gjennom genetisk kjønnstesting for å få delta i internasjonale mesterskap i friidrett og boksing, og nå varsler også det internasjonale skiforbundet at de vil kreve det samme. Testen skal vise om de kvinnelige deltakerne har et gen kalt SRY-genet. Men hva er SRY-genet? Hvilken rolle spiller dette genet i kjønnsutviklingen? Og er det lov å gjennomføre testen i Norge?Biotekpodden har besøk av Andreas Benneche, lege og genetiker ved avdeling for medisinsk genetikk ved Haukeland Universitetssykehus.Programleder: Mette RisaIllustrasjonsfoto: LeeMNichols, CC0, via Wikimedia Commons Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Donorunnfangedes rettigheter
Stadig flere mennesker får hjelp til å få barn ved hjelp av en egg- eller sæddonor i Norge, men tar vi nok hensyn til barna som blir til med donor? Det var spørsmålet Bioteknologirådet stilte på vårt åpne møte om donorunnfangedes rettigheter under Arendalsuka. Denne episoden av Biotekpodden er et opptak av dette møtet.Du får høre:Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet, ønsker velkommenAnne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, snakker om dagens situasjon med:Raymond Egge – Leder av Foreningen for donorunnfangede Norge,Ayo Wahlberg – Professor i sosialantropologi ved København Universitet og medlem av Etisk Råd DanmarkLise Boeck Jakobsen – Leder av foreningen ØnskebarnMarianne Aasen, leder i Bioteknologirådet, diskuterer veien videre med:Kamzy Gunaratnam – Stortingsrepresentant, ArbeiderpartietInger Noer – Leder av helsepolitisk nettverk, Venstre Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Stamceller - hva er de og hva kan vi bruke dem til?
Hva er stamceller? Hvilken rolle spiller stamcellene i kroppen? Og hvordan kan vi bruke stamceller innen forskning og til medisinsk behandling?Biotekpodden har besøk av cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, som forklarer om de forskjellige typene stamceller og hvordan man bruker stamceller i forskning og til medisinsk behandling. Vi snakker også om hvordan man kan reprogrammere kroppsceller til å bli stamceller - induserte pluripotente stamceller (iPSC) - og bruke disse innen forskning og medisin.Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Fra etikk til politikk - hva skjer nå med bioteknologiloven?
Hvor går veien fra etikk til politikk? I 2024 og 2025 har medlemmene i Bioteknologirådet evaluert bioteknologiloven. Rådsmedlemmene har diskutert etiske og samfunnsmessige konsekvenser av blant annet assistert befruktning, genetiske undersøkelser og bioteknologi og forskning. Noen måneder før Stortingsvalget i 2025 presenterer Bioteknologirådet nå sine anbefalinger og vurderinger. Men hva skjer med bioteknologiloven videre?Biotekpodden har besøk av Marianne Aasen, leder av Bioteknologirådet og tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, og Petter Frost, direktør i Bioteknologirådets sekretariat og tidligere medlem av Bioteknologirådet (2014-2019).Programleder: Mette RisaBildet viser Stortinget under bioteknologiforliket i 2020. Foto: Stortinget Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
På sykdomsjakt blant nyfødte
I denne episoden av Biotekpodden snakker vi om en liten blodprøve – som kan få enorm betydning. Hver dag blir det født over hundre barn i Norge, og fra nesten hver eneste nyfødte baby blir det tatt noen dråper blod som del av det som kalles Nyfødtscreeningen. Men hva er egentlig Nyfødtscreeningen? Hva leter man etter? Hvorfor har vi en slik undersøkelse av alle nyfødte, og hva betyr det for barna og familiene deres?Biotekpodden har besøk av Olve Moldestad, leder for nyfødtscreeningen i Norge og Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet, og medlem i referansegruppen for Nyfødtscreeningen. Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Forbrytelse og straff + genetikk
Forskning på genetikk knyttet til antisosial atferd og kriminalitet reiser vanskelige etiske spørsmål. Etter at man fant ut at varianter av genet MAOA er koblet til aggresjon og manglende impulskontroll, har begrepet «krigergenet eller krimgenet» blitt mye omtalt i både vitenskapelige artikler og populærkultur. Men kan vi egentlig si noe om forbrytere, kriminalitet og straff, basert på forskning på genetikk?Biotekpodden har invitert Mareile Kaufman, professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, til en samtale om forskning på antisosial adferd og genetikk, og de etiske utfordringene med slik forskning.Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
For mange halvsøsken?
Tenk deg at du oppdager at du har et halvsøsken. Kanskje er det spennende: Det kan være gøy å bli kjent med en halvsøster eller halvbror og finne ut på hvilke måter dere ligner på hverandre og hvordan dere er forskjellige. Men det kan også få deg til å stille spørsmål ved din plass i verden, din egen identitet og familie. Tenk deg så at du finner ut at du har to, tre eller fire halvsøsken. Da blir kanskje disse spørsmålene litt større. Og hva om du hadde 20 halvsøsken? 30? Eller over 50? Dette er ikke science fiction – dette er virkeligheten for stadig flere mennesker, og et resultat av økende bruk av fertilitetsbehandling og sædbanker.Denne uken har Bioteknologirådet og de etiske rådene i Danmark, Sverige og Finland kommet med en felles uttalelse der de ber myndighetenen i de nordiske landene, Europarådet og EU om å få på plass internasjonale regler for hvor mange barn én sæd- eller eggdonor kan bli opphav til. Biotekpodden har besøk av Marianne Aasen, leder i Bioteknologirådet, og Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådets sekretariat som forteller mer. Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Jakten på superbakteriene
Rundt 1 million mennesker dør hvert år på grunn av antibiotikaresistente bakterier rundt omkring i verden. Disse superbakteriene er sett på som en av verdens ti største helsetrusler. Men hva er superbakterier? Hvor farlige er de for oss i Norge? Og hvordan kan man kjempe mot superbakteriene?Biotekpodden har besøk av Paul Christoffer Lindemann, seksjonsoverlege ved mikrobiologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus. Programleder: Mette RisaIllustrasjon: quantic69/iStock Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Genetisk arv - hvordan ble jeg til akkurat meg?
Mitt DNA, oppskriften på meg, er en kombinasjon av min mor og min fars DNA. Det samme er mine søskens DNA, men likevel så er vi ganske så forskjellige. Hvordan kan vi bli så ulike når vi har arvet vår oppskrift fra de samme to personene?Biotekpodden har besøk av molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, som forklarer hvorfor det er slik. Programleder: Mette RisaIllustrasjonsfoto: MaszaS/iStock Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Assistert befruktning - hva er det egentlig?
Hva er assistert befruktning? Hvorfor trenger noen hjelp med å få barn, og hvordan skjer assistert befruktning i praksis? Det er tema for denne episoden av Biotekpodden. Overlege Hans Ivar Hanevik er med fra Fertilitetsavdelingen ved Sykehuset i Telemark, og lege og seniorrådgiver i Bioteknologirådet Eirik Joakim Tranvåg er med fra studio i Bergen. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i BioteknologirådetIllustrasjon: iStock Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Livets kode: Hva er egentlig DNA, gener og proteiner?
Du og jeg er mennesker. Ikke blomkål. Ikke gauper, og heller ikke sjimpanser. Og det selv om vi deler noe av vårt DNA med både blomkål, gaupe og sjimpanser. Mitt DNA - min oppskrift - tilsier at jeg har en menneskehjerne, hjerte og to lunger. To bein og to armer, ti fingre og ti tær, ører på siden av hodet og ganske mye mindre hår enn både en gaupe og en sjimpanse. Men hva er DNA? Hvordan går vi fra en oppskrift i en celle, til at vi kan bevege oss, fordøye mat og snakke om biologi? I denne episoden av Biotekpodden snakker vi om DNA, gener og proteiner. Med: Caroline Bianchi Strømme, molekylærbiolog, og seniorrådgiver i Bioteknologirådet og Stine Hufthammer Indrelid, cellebiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådet.Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Kreftens genetikk
Kreftceller er seg selv nok. De gjør som de vil, uten å ta hensyn til andre celler. De lager sine egne nye blodårer, deler seg uten begrensning og invaderer resten av kroppen. Ikke vil de dø heller. Men hva er det som skjer inne i celler som gjør at de blir til kreftceller? Og hva kan kunnskap om kreftcellenes genetikk brukes til?Biotekpodden har besøk av professor Stian Knappskog fra Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen og lege Eirik Joakim Tranvåg, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.