Tankesmien Agenda

Hvordan har Norge blitt forandret etter åtte år med en høyreregjering? I sin nye bok gjør Wegard Harsvik opp status: Vi har fått et samfunn med økende ulikhet og mer privatisering. I panelet møter du: -Wegard Harsvik, forfatter og leder for samfunnskontakt og strategi i LO -Berit Aalborg, politisk redaktør i Vårt Land -Ingvild Kjerkhol, Helse- og omsorgskomiteen (AP) -Trygve Svensson, leder i Tankesmien Agenda Arrangementet er et samarbeid mellom Res Publica forlag og Tankesmien Agenda og opptaket er fra tirsdag 27. april.

Hvorfor blir ekstremister og motstandere av dagens verdensorden fascinert av Putin og hans regime i Russland? I sin nye bok «Fyrtårnet i øst - Putins Russland og vestlige ekstremister» skriver forfatter John Færseth om hvordan Russland er blitt et symbol – eller fyrtårn – for mange høyrepopulister og høyreekstremister som ønsker seg en verden som er annerledes enn den eksisterende. John Færseth har tidligere utgitt «KonspiraNorge» (2013) og «Ukraina - Landet på grensen» (2014). Alle på Humanist forlag. Det var samtale om bokens temaer med statsviter og rådgiver i Tankesmien Agenda, Sylo Taraku.

Detaljerte rapporteringskrav, manglende medvirkning og opplevelsen av ikke å bli lyttet til som fagperson. Er det behov for en tillitsreform i spesialisthelsetjenesten, og hvordan bør den i så fall se ut? Du møter: - Eskild Hustvedt, tillitsvalgt for Fagforbundet og sykepleier ved kreftavdelingen Haukeland - Lars Erik Kjekshus Professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo i samtale med Hilde Nagell, rådgiver i tankesmien Agenda.

De økonomiske og sosiale forskjellene har vært økende de siste årene. Nå har koronapandemien satt et forstørrelsesglass på dem og gjort de mer synlige enn noensinne. Hva bør Norge gjøre for å få fortgang i den internasjonale fordelingen av vaksiner? Kan og bør legemiddelselskapene reguleres mer? Gjør Norge nok for å bekjempe den økende ulikheten under pandemien? Kan og bør norsk bistand innrettes annerledes etter pandemien? Mens rike land nærmer seg en gradvis gjenåpning, står fattige land i økonomisk knestående, med høye gjeldsbyrder, lave skatteinntekter og dårlige økonomiske utsikter. Folk, spesielt uformell sektor, kvinner, unge og urfolk, har mistet jobb og inntekt og er på randen av sult. Som om ikke det var nok, må de etter all sannsynlighet vente 2-3 år på vaksinen, hvis ikke lenger. sikkerhet. Du møter: • Henriette Westhrin, Norsk Folkehjelp • Catharina Bu, Tankesmien Agenda • Synnøve Snyen (SU) • Edel-Marie Haukland (KrFU) • Andreas Brännström (FpU) • Astrid Hoem, (AUF) Ordstyrer: Sigrun Aasland, Tankesmien Agenda

Martin Sandbus 2020-bok «The Economics of Belonging: A Radical Plan to Win Back the Left Behind and Achieve Prosperity for All» lover en radikal ny tilnærming til økonomisk politikk som adresserer symptomene og årsakene til ulikhet i det vestlige samfunnet i dag. Har Sandbu oppskriften på hvordan vi skal skape et samfunn som får alle med? Martin Sandbu er økonomikommentator i Financial Times og dekker europeisk økonomi for avisen. Sandbu bokbades av rådgiver i Tankesmien Agenda Hilde Nagell.

Alle nordmenn bruker minst ti år av livet på skolebenken – de aller fleste mer enn det. Gjennom skolen skal vi alle få den kunnskapen, ferdighetene og den kompetansen vi trenger for arbeidslivet og livet ellers. Skolen bygger fellesskap i et samfunn med økende forskjeller. Men hva mener partiene om skolen? Hva har vært ideene bak reformene og endringene av skolen – og hvor går skolen nå? Hva mener partiene om retningen på skolepolitikken for neste stortingsperiode? Du møter: - Mathilde Tybring-Gjedde (H), medlem av utdanningskomiteen på Stortinget - Torstein Tvedt Solberg (Ap), medlem av utdanningskomiteen på Stortinget - Axel Fjeldavli, rådgiver i Tankesmien Agenda og forfatter av et nytt Agenda-notat om politiske forskjeller i skolepolitikken

Alle vet at penger har ekstremt mye å si for hva slags liv og frihet du har. Hvorfor aksepterer vi da at kvinner har så mye mindre enn menn, mens politikerne ikke ser ut til å klare gjøre noe med det. Hvis vi fortsetter i dagens tempo, vil ikke kvinner og menn få lik lønn før tidligst i 2055. Og det retter ikke opp i at norske menn har langt større formuer enn kvinner. I snitt har hver norske mann over 18 år nesten 600 000 kroner mer i formue en norske kvinner. Kvinner får i dag 26 prosent mindre i pensjon enn menn. Hvorfor er det slik, og hva kan vi gjøre med det? Du møter: Shazia Majid, forfatter og kommentator i VG Peggy Hessen Følsvik, første nestleder i LO Anne Skevik Grødem, Sosiolog og forsker ved institutt for samfunnsforskning Kaia Storvik, redaktør av Agenda Magasin

Lenge har vi hørt at velferdsstaten ikke er bærekraftig, at utgiftene på statsbudsjettet øker, og snart overgår inntektene. Det er fordi befolkningen vil bestå av flere eldre som det vil koste mer å levere velferd til, samtidig som både skatteinntekter og oljeinntektene vil vokse saktere. Årets perspektivmelding viser et inndekningsbehov på 5 milliarder kroner per år fram mot 2060. Men det er bare hvis vi ikke gjør noe. Perspektivmeldingen peker på at vi må jobbe mer, skatte mer eller effektivisere offentlig sektor. Hvordan kan det være at et land som skal bli rikere, også må yte stadig mer for velferden vår? Hva er de riktige løsningen? Går vi dystrere tider i møte? Du møter: - Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO - Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO - Sigrun Aasland, nestleder i Tankesmien Agenda - Ordstyrer: Tiril Halvorsen, økonomikommentator Agenda Magasin.

«Formålet med boka er ikke bare å vise bredden i arbeiderbevegelsen og kampene vi står i, men også å åpne organisasjonens debatter for et større publikum: Vi tar mål av oss til å være en folkebevegelse. Da må våre avveininger og dilemmaer også være tilgjengelig for folk. Dette er et bidrag til åpnere debatter om Arbeiderpartiets veivalg fremover» Det skriver redaktør Hadia Tajik i forordet til boka «Derfor er jeg sosialdemokrat». I boka har 23 sosialdemokrater fra hele landet delt sin historie om hvorfor de er nettopp det, og staker ut kursen videre for en bevegelse som er over 130 år gammel. I boka reflekteres det blant annet over økende ulikheter, hvordan vi skal inkludere flere folk utenfor arbeidslivet, at klimagassutspillene ikke går raskt nok ned og hva problemet er ved statsstøttet privatisering av velferdsstaten. De forsøker også besvare spørsmålet om hvilken rolle sosialdemokratiet har i 2020-årene. Felles for bidragene er ideen om at mer frihet oppnås gjennom sterkere fellesskap. Vi inviterer til samtale med noen av bidragsyterne fra boka: Nestleder i Ap og redaktør for boka, Hadia Tajik Leder av samfunnspolitisk avdeling i Industri Energi, Maria Schumacher Walberg Daglig leder i Vestre AS, Jan Christian Vestre Sentralstyremedlem i AUF, Agnes Nærland Viljugrein Fylkesvaraordfører i Troms og Finnmark, Tarjei Jensen Bech Samtalen ledes av fagsjef i Tankesmien Agenda, Hannah Gitmark.

Under koronakrisen har lærere gjort en ekstraordinær innsats for å gjøre skolehverdagen til tusenvis av elever så normal som mulig. Men ansatte i skolen forteller også om unødvendig detaljstyring, tidkrevende rapportering og liten innflytelse over egen arbeidshverdag. En samlet opposisjon ønsker mer tillitsbasert styring og ledelse i offentlig sektor. Hvordan vil det kunne se ut for den norske skolen? For å diskutere dette kommer: – Thom Jambak, lærer og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet – Berit Hågensen, lærer og tillitsvalgt i Skolenes Landsforbund – Hilde Nagell, ordstyrer og rådgiver i Tankesmien Agenda

Hvordan er det å vokse opp og bo i bydeler som har dårlig omdømme? Hvordan møter vi de reelle problemene i drabantbyene, slik at vi unngår «svenske tilstander»? Møt forfatter av boken «Getto», Øyvind Holen, i samtale med rådgiver i Tankesmien Agenda, Sylo Taraku. Øyvind Holen (f. 1973) har skrevet flere bøker om drabantbyer, utenforskap og nærhistorie, som Hiphop-hoder, Groruddalen: En reiseskildring, Nye hiphophoder, samt tegneseriene Drabant vol. 1–3. Til daglig er han journalist i Dagens Næringsliv. Sylo Taraku (f. 1973) er rådgiver i Tankesmien Agenda og en mye brukt kommentator og foredragsholder om innvandring, populisme og nasjonalisme. Taraku har skrevet flere bøker, hans foreløpig siste bok «Frihetskampen i islam» utkom på forlaget Res Publica i 2019.

Danmark har mange års erfaring med å innføre mer tillitsbasert styring og ledelse. Hva kan Norge lære? Lytte mer til fagfolk, frigjøre tid og redusere unødvendig detaljstyring og byråkrati. En samlet opposisjon ønsker en tillitsreform i offentlig sektor. Men hva er tillitsreform og hvordan gjør vi det? Danmark har mange års erfaring med å innføre mer tillitsbasert styring og ledelse. Hva kan Norge lære? Dette spørsmålet stiller vi i et nytt notat fra Tankesmien Agenda, Tillitsreform på norsk. Innledning ved Tina Øllgaard Bentzen, lektor ved Roskilde universitet, og forfatter av boken «Tillidsbasert styring og ledelse i offentlige organisasjoner» (2018) Møteleder: Sigrun Aasland, nestleder i Tankesmien. Agenda. Panelsamtale med Hilde Nagell (rådgiver i Tankesmien Agenda) og Tina Øllgaard Bentzen.

Ulikhetene øker både i Norge og i de fleste andre land. Det gjelder både ulikhet i formue og inntekt. Ulikhet kan skade tilliten, selve limet i samfunnet. Store forskjeller kan også redusere vekst og føre til maktkonsentrasjon. Dessuten vil et samfunn med store forskjeller stå i veien for et mål om like muligheter. Det er blitt et sentralt tema i samfunnsdebatten og i dag løfter selv organisasjoner som OECD, IMF og Verdensbanken problemstillingen fram som en av de viktigste å løse i tida som kommer. I sin nye bok «Ulikhet: Sosiologiske perspektiver og analyser» drøfter og analyserer professor Sigmund Grønmo og en rekke andre forskere ulikhetsspørsmålet i en norsk kontekst. Boka bygger på nyere sosiologisk forskning, og forfatterne presenterer mange ulike perspektiver med særlig vekt på utviklingen av økonomisk, sosial og kulturell ulikhet i Norge. Spørsmålene som drøftes er blant annet: • Hvordan er utviklingen av inntekts- og formuesfordelingen? • Hva innebærer fattigdom og hva kjennetegner elitene i samfunnet? • Hva er sammenhengen mellom utdanning og ulikhet? • Hvordan overføres ulikhet mellom generasjoner? • Hvordan er ulikhet knyttet til kjønn, alder, familie, omsorg og etnisitet? • Hvordan kommer ulikhet til uttrykk i sosiale nettverk og frivillig arbeid? Du møter professor og redaktør for boka Sigmund Grønmo i samtale med fagsjef Hannah Gitmark med nestleder Sigrun Aasland som ordstyrer.

Etter finanskrisen ble mantraet at vi ikke skulle «sosialisere tap og privatisere gevinst» igjen. Da ble banker og næringsliv reddet av fellesskapet, og da aksjemarkedene tok seg opp, hadde de økonomiske forskjellene økt. Nå ser vi en ny storstilt redning av næringslivet. Myndighetene har det siste året drevet den mest ekspansive finanspolitikken siden 1970-tallet. Målet har vært å unngå konkurser og bevare arbeidsplasser, til tross for storstilt nedstenging og redusert aktivitet som følge av pandemien. 18. januar åpnet en ny kompensasjonsordning for næringslivet. Av de nesten 900 millioner kroner som er delt ut hittil, har nesten halvparten gått til fem store selskaper. Flere av selskapene som mottar støtte, har dessuten betalt ut utbytte. Samtidig ser vi at de som står utenfor arbeidslivet nå, sliter. Inkassoselskapet Lindorff melder om en oppgang i andelen som ikke klarer betale helt avgjørende regninger som til telefon og strøm. Vi spør: – Redder tiltakene kapitalistene i stedet for kapitalismen? – Hvor mye risiko kan vi forvente at eiere bærer selv? – Er dagens ordninger for lukrative? – Hva kan konsekvensene bli på sikt? – Er protestene bare økonomisk skrivebordsteori som er lite passende for de realitetene vi står i? – Hva burde vi gjort isteden? Du møter: – Gisle James Natvig, professor ved BI – Ragnar Torvik, professor ved NTNU – Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson SV – Mudassar Kapur, finanspolitisk talsperson H Ordstyrer: Tiril Halvorsen, økonomikommentator i Agenda Magasin

Få et gjenhør av Tankesmien Agendas direktesending om klima -og distriktspolitikk onsdag 10. februar 2021. Er klimapolitikken bare for byfolk som ikke skjønner betydningen av bil og fly ? Eller er det tvert imot grønn politikk som også kan gjøre det bedre å bo på bygda? Du møter: Espen Barth Eide, Arbeiderpartiet Anne Beathe Tvinnereim, Senterpartiet Kari Elisabeth Kaski, Sosialistisk Venstreparti Per Espen Stoknes, Miljøpartiet de Grønne Sigrun Aasland, nestleder i Tankesmien Agenda

Få et gjenhør med Tankesmien Agendas samtale om sosial ulikhet i skolen 8. februar. Det er mye bra med norsk skole. Men forskjellene øker her også. Trivsel, mestring og karakterer handler i stor grad om hvor mye utdanning og penger foreldrene dine har. Lærere fortviler over tidkrevende rapportering og målstyring. Hva er egentlig problemet i skolen i dag og hvordan løser vi det? Du møter Marte Spurkland, forfatter av boka Klassen, og Marianne Mette Stenberg, rektor ved Fyrstikkalleen skole, i samtale med nestleder i Tankesmien Agenda, Sigrun Aasland

Få et gjenhør med Tankesmien Agendas frokostmøte om hvordan sikre global fordeling av koronavaksinen tirsdag 2. februar. Globalt er over 2 millioner mennesker døde av koronaviruset, nærmere 96 millioner mennesker er smittet. USA har flest i absolutte tall, men etter USA kommer India og Brasil. Andre utviklingsland som er hardt rammet er Colombia, Mexico, Indonesia, og Sør-Afrika. Flere vaksiner har blitt utviklet i rekordfart. Tre uker inn i det nye året har 50 land startet utrulling av vaksiner. 41 av disse er såkalte høyinntektsland, 8 er mellominntektsland. Ett eneste er et lavinntektsland. Noen land har bedre kontroll på smitten enn andre. Likevel fordeles ikke vaksinen først til de som trenger den mest. For å sikre rettferdig fordeling av vaksiner, ble det internasjonale samarbeidsprosjektet COVAX etablert tidlig i pandemien. Samarbeidet ledes av Verdens Helseorganisasjon, den globale vaksinekoalisjonen GAVI og Den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier, CEPI. Målet å distribuere 2 milliarder doser til 91 lavinntektsland innen utgangen av 2021. Dessverre er fremdriften i COVAX treg, og rike land er lunkne med å bidra til finansieringen. En rekke utviklingsland og sivilsamfunnsorganisasjoner kjemper for en endring av patentregelverket i Verdens Handelsorganisasjon for å sikre økt produksjon og rimeligere vaksiner. Men er dette den beste måten å få tilgang til nok vaksiner fort? Og hva med de kinesiske og russiske vaksinene? Du møter: - Catharina Bu, internasjonal rådgiver i Tankesmien Agenda - John-Arne Røttingen, global helseambassadør, Utenriksdepartementet - Henriette Westhrin, generalsekretær, Norsk Folkehjelp

Få et gjenhør av Politisk ukeslutt med Trygve Svensson fra fredag 29. januar 2021. I Politisk ukeslutt oppsummerer leder for Tankesmien Agenda ukas viktigste saker sammen med kjente stemmer fra samfunnsdebatten i knappe 20 minutter før lønsj. Du møter: - Kjersti Stenseng, partisekretær Arbeiderpartiet og – Ken Andre Ottesen, forfatter og journalist Tema for premieren er hvordan vi holder humøret oppe under korona, Arbeiderpartiets målinger og litt humor.

Få et gjenhør med Tankesmien Agendas frokostmøte om beredskapskutt fredag 29 januar. Fra den første pasienten i Nordre Follo avla positiv prøve med mutert koronavirus til prøvene var analysert og tiltak kunne settes inn, tok det to uker. I Danmark utføres samme analyse på 3-5 dager. Flere, blant annet FHIs direktør, har satt dette i sammenheng med budsjettkuttene FHI har vært underlagt de siste årene. Vi spør: Har budsjettkutt gitt oss dårligere pandemiberedskap? Hvor mye har de flate kuttene i alle statlige etater hatt å si, og hvor mye er unikt for FHIs situasjon? Hvor har beredskapen blitt styrket og hvor har den blitt svekket? Du møter: - Ingvild Kierkol, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet - Marc Gayorfar, tillitsvalgt i NTL ved Folkehelseinstituttet - Axel Fjeldavli, rådgiver i Tankesmien Agenda - Sigrun Aasland, nestleder i Tankesmien Agenda

Få et gjenhør med Tankesmien Agendas frokostmøte om beredskap tirsdag 19. januar. Flere kriser har rammet oss det siste året. Vi står midt i en pandemi som både er en helsekrise og en økonomisk krise. Kvikkleireskredet på Gjerdrum i julen var en katastrofe, og minnet oss om hvor sårbare vi er i møte med naturkreftene. På dette møtet diskuterer vi: Hva kan politikken gjøre? Kan vi forebygge kriser bedre, og hvordan står vi best rustet når de inntreffer? Et nytt Agenda-notat foreslår 36 tiltak for styrket beredskap. Du møter: - Trygve Svensson, leder av Tankesmien Agenda - Martin Henriksen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet - Kjersti Barsok, leder i Norsk tjenestemannslag - Axel Fjeldavli, rådgiver i Tankesmien Agenda - Frida Melvær, stortingsrepresentant for Høyre

Få et gjenhør med Tankesmien Agenda sitt foredrag om Keynes i krise. Økonomiprofessor Kalle Moene holder foredrag om hva vi kan lære av Keynes når vi skal gjennom krisen. Når det er krise og nedgangstid, bruker myndighetene mer penger for å øke etterspørsel og stimulere økonomien. Det gjør vi på grunn av John Maynard Keynes, en britisk økonom som levde for hundre år siden. I 1936 ga han ut boken The General Theory of Employment, Interest and Money. Det må sies å være en ambisiøs tittel. Hvem var egentlig Keynes, hva er den overordnede teorien om sysselsetting, rente og penger?

Få et gjenhør med Tankesmien Agenda og Universitetet i Oslo sitt foredrag om gjeld, ulikhet og økonomisk krise. Økonom Amir Sufi kom i 2014 kom med boken House of Debt sammen med Atif Mian. Der viser han viktige sammenhenger mellom økonomiske kriser og voksende husholdningsgjeld. Nå kommer han til oss! 27. oktober foreleste han om sammenhengen mellom økonomisk ulikhet, økonomisk krise og økende gjeld, og hvordan coronapandemien har påvirket oss. Etter foredraget blir det panelsamtale, moderert av fagsjef i Tankesmien Agenda, Hannah Gitmark.

Digitaliseringen har under COVID-19 skutt fart i alt fra fritid, arbeid til velferdsordninger. Kinesiske og amerikanske selskaper dominerer den digitale infrastrukturen vi bruker daglig. Vi befinner oss ved et veivalg: Norge må enten velge side, eller utvikle nasjonal digitaliseringspolitikk. Her mener vi at unge stemmer bør være sentrale. Derfor inviterer Attac Norge og Tankesmien Agenda til ungdomspartidebatt om hva veien videre for norsk digitaliseringspolitikk er.

Skattesystemet er et av de mest treffsikre verktøyene for å gjøre noe med den økende ulikheten i Norge. I det norske skattesystemet er formuesskatten per krone den skatten som omfordeler mest. Regjeringen mener derimot formuesskatten er en særnorsk skatt som er skadelig for norsk verdiskaping. Imidlertid har forsøk på å dokumentere denne påstanden gitt magre resultater. I begynnelsen av oktober 2020 ble en ny studie bestilt av regjeringen lagt fram. Forskere ved NMBU og Frisch-senteret undersøkte små og mellomstore bedrifter og fant ingen negativ effekt av formuesskatten for arbeidsplasser og investeringer. Tvert imot mener de formuesskatten ser ut til å ha positivt effekt for sysselsettingen. Det har skapt stor debatt. Vi fortsetter denne hos oss. Du møter: Simen Markussen, seniorforsker ved Frisch-senteret Karen Helene Ulltveit-Moe, professor i økonomi ved UiO Martin Blomhoff Holm, postdoktor i økonomi ved UiO

Laial Janet Ayoub flyktet med familien fra et krigsherjet Libanon til Norge som fireåring. Her fikk hun noen lykkelige barneår, før alt forandret seg. Hun ble utsatt for omsorgssvikt, og etter hvert uønsket sosial kontroll, vold og overgrep. Laial endte opp med dype arr, men også en ukuelig vilje til å reise seg og bli et myndig menneske. Siden har hun kjempet seg til frihet og selvstendighet, og forteller nå sin historie, med intensitet og nerve, for å hjelpe andre i en lignende situasjon. Vi tar samtalen om boken "Min vei til frihet". I panelet møter du: Forfatter Laial Janet Ayoub Rådgiver i Tankesmien Agenda og forfatter Sylo Taraku Varaordfører i Oslo Kamzy Gunaratnam Forsker ved FAFO Jon Horgen Friberg

De siste månedene har det vært heftige diskusjoner om grunnrenteskatt, både på laks og vind. Men hva handler debatten egentlig om? Hva er fellesinntekter for samfunnet? Hva er grunnrente? Vi lar professor Kalle Moene fra UiO forklare.

Hva er konsekvensen av at kvinnehelse nedprioriteres? Og hva kan vi gjøre med det? Kvinner sliter med mange helseproblemer menn aldri møter på. Likevel står ikke forskning på kvinners helse i fokus. Vi tar praten om hvorfor kvinnehelse må høyere opp på agendaen! Marta Breen innleder, Femihelse livepodder, og vi diskuterer kvinnehelseforskning, barselshelse og hvorfor politikerne ikke prioriterer kvinners helse.

Hør debatt om terror med Knoop Rachline, Hegghammer, Taraku og Orban, i regi av forlaget Res Publica og Agenda. Det er snart fire år siden 130 personer mistet livet i seks nøyaktig koordinerte terrorangrep i Paris. I boken Terror i Europas hjerte følger forfatter Vibeke Knoop Rachline terroristen Salah Abdeslam, den eneste som overlevde angrepet, på hans vei fra festglad ungdomskriminell i Brussel, til terrorist i Paris. Forfatteren følger Salah Abdeslam, den eneste overlevende terroristen, på hans vei fra festglad ungdomskriminell i Brussel, til terrorist i Paris.

Fredag 6. september arrangerte Agenda, UiO og Katalys frokostmøte på Kulturhuset i Oslo. Et økende antall familier lever i fattigdom, men hva vet vi egentlig om fattigdom i Norge? Hva er de norske klassene? Hvordan ser det ut i Sverige, og hva har svenskene gjort? Burde vi gjøre det samme i Norge? Hør samtalen på nytt, med: Du møter: - Daniel Suhonen, leder i den svenske tenktanken Katalys - Jørn Ljunggren, postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo - Sigrun Aasland, forfatter av boken Det trengs en landsby, og fagsjef i Tankesmien Agenda (ordstyrer) - Anita Johansen, leder i Arbeidsmandsforbundet - Ingvild Stjernen Tisløv, spesialist klinisk samfunnspsykologi - Ellen Bachmann, virksomhetsleder at Batteriet, Kirkens Bymisjon Oslo

Forskningen på tema er tydelig: hvilken utdanning du tar og hva du tjener – avhenger mye av foreldres utdanning og inntekt. Lytt til panelsamtale om sosial mobilitet i Norge her: De siste 40 år har teknologiske fremskritt og utdanningsrevolusjonen gjort at mange har fått det bedre økonomisk, men samtidig er forskjellene i befolkningen blitt større. Med utgangspunkt i sin egen hjemby undersøker forfatter Sigrun Aasland hvilken betydning barns oppvekst har for å lykkes senere i livet. Panelsamtale med: - Sigrun Aasland, fagsjef i Tankesmien Agenda og forfatter av boken Det trengs en landsby - Marianne Borgen, ordfører i Oslo for Sosialistisk venstreparti - Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret for Samfunnsøkonomisk forskning ved Universitetet i Oslo - Tone Foss Aspevoll, seniorrådgiver i Agenda Rådgivning (ordstyrer)

22. august barket lederne av de politiske ungdomsorganisasjonene sammen i debatt om klima og profitt i velferd. Hør debatten på nytt her. Den foregikk på Sentralen i Oslo, og i panelet var: - Andreas Sjalg Unneland, Sosialistisk Ungdom - Torleik Svelle, Senterungdommen - Ina Libak, AUF - Bjørn-Kristian Svendsrud, Fpu - Martine Tønnesen, KrFU - Daniel Skjevik-Aasberg, Unge Høyre - Teodor Bruu, Grønn Ungdom - Tobias Drevland Lund, Rød Ungdom - Sondre Hansmark, Unge Venstre Møteleder var Ola Magnussen Rydje, kommentator i Dagbladet.

Hvordan skal vi sørge for at klimavennlige jobber også er trygge, og skape trygghet for at grønnere økonomi ikke betyr færre jobber? Det haster å redusere klimagassutslipp, i Norge og i verden. Vi må bruke knappe ressurser mer effektivt, vi må reise smartere og renere, og vi må spise og forbruke mer bærekraftig. Men det må være fellesskapet, ikke de som allerede har minst, som betaler for omstillingen. Lytt til: - Marius Holm, leder i ZERO - Trygve Svensson, leder i Tankesmien Agenda - Are Tomasgard, Sekretær i LO - Jeanette Iren Moen, fagsjef i Norsk industri - Sigrid Hjørnegård, leder i Norges Bondelag - Anja Bakken Rise, leder i Framtiden i våre hender - Sigrun Aasland, fagsjef i Tankesmien Agenda (ordstyrer)

Lytt til panelsamtale mellom Raymond Johansen, Line Eldring, og Nina Melsom. Arbeidslivet i store enkeltbransjer er ikke til å kjenne igjen. Hva skyldes EØS-avtalen og hva skyldes norsk politikk? Hva kan politikere, arbeidsgivere og partene i arbeidslivet gjøre?

Bruk fem minutter på å forstå EØS-problematikken bedre. Arbeidslivet i store enkeltbransjer er ikke til å kjenne igjen. Hva skyldes EØS-avtalen og hva skyldes norsk politikk? Fra et frokostmøte om EØS 5. juni 2019, på Kulturhuset i Oslo.

Tusenvis av jobber forsvant i Posten i løpet av få år. Hva kan vi lære av denne omstillingen, og i framtiden sørge for at de som må gå, går til nye, gode jobber? Hvordan få til prosesser der tilliten holder, og ledelse og fagorganiserte jobber sammen? Lytt til en panelsamtale med Heidi Austlid, Simen Markussen, Odd Christian Øverland, Tone Wille, m.fl.

Hvilke mulige utfall og konsekvenser får vi av valget av nytt Europaparlament? Lytt til hva Guri Rosén, Kjerstin Aukrust, Janne Matlary og Kate Hansen Bundt hadde å si om temaet på valgvake for valget av nytt Europaparlament. Vaken er i regi av Agenda, Atlanterhavskomiteen og Europabevegelsen.

Kjetil Wiedswang, kommentator i DN og tidligere korrespondent i London og Brussel, forklarer Europaparlamentet og Europavalget på 1,2,3. Opptaket er fra en valgvake arrangert av Atlanterhavskomiteen, Agenda og Europabevegelsen på Kulturhuset i Oslo, 26. mai 2019.

Hva bør være Norges prioriteringer i bistandspolitikken? Debatt mellom Dag Inge Ulstein, Benedicte Bull, Øyvind Eggen, og Catharina Bu 22. mai 2019.

Hvordan skal vi forholde oss til dilemmaene som oppstår i møte med ekstremisme? Når er det legitimt å forby en organisasjon? Når er det greit å forby en demonstrasjon? Hør debatten her. Med: – Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda – Linda Noor, daglig leder i Minotenk – Jacob Aasland Ravndal, Postdoktor ved Senter for ekstremismeforskning, UIO – Kaia Storvik, nestleder i Tankesmien Agenda – Lars Gule, filosof og førsteamanuensis ved OsloMet

Agenda og Fagforbundet inviterte til debatt om arkiveringen i forvaltningen. Hva gjør vi med at viktig historie ikke dokumenteres for ettertiden? Kan vi regne med at teknologien vil løse dette, og redde oss i fremtiden? Det er en viktig offentlig oppgave å dokumentere nåtid og fortid. Likevel har Riksrevisjonen vist at arkiveringen i forvaltningen er mangelfull, og at departementene ikke dokumenterer viktige prosesser tilstrekkelig. Media avslører igjen og igjen at norske kommuner mangler vesentlig dokumentasjon både i store økonomiske saker og viktige beslutninger som påvirker livssituasjonen til enkeltmennesker. Digitaliseringen av samfunnet gjør situasjonen enda vanskeligere. Du hører fra følgende panel: – Inga Bolstad, riksarkivar ved Arkivverket – Tor Bernhard Slaathaug, generalsekretær i Stiftelsen Rettferd for Taperne – Knut Aarhus, seniorrådgiver i Riksrevisjonen – Elin Floberghagen, gen sekr. I Norsk presseforbund – Frida Blomgren, statssekretær i Kulturdepartementet (Venstre) – Kari Henriksen, stortingsrepresentant og medlem i Familie- og kulturkomiteen (Arbeiderpartiet)

Er Metoo først og fremst en bevegelse for eliten, eller har den potensialet til å skape endring for kvinner i alle samfunnslag? Til nå har kampanjen i stor grad blitt frontet av kvinner på toppen av samfunns - og kulturlivet. Metoo-bevegelsen begynte som en offentlig diskusjon blant skuespiller-eliten i Hollywood, men bevegelsen har i løpet av kort tid bredt om seg i omtrent hele den vestlige verden. Opplever kvinnene «på gølvet» at #Metoo kan skape endring også for dem, eller er bevegelsen i for stor grad forbeholdt dem med makt og mulighet til å ytre seg? Hvordan kan en samfunnsendrende bevegelse som Metoo skape endring på tvers av klasser, yrker og livsituasjon? Fafo har gjort flere undersøkelser innen de fleste yrkesgrupper om trakassering i kjølevannet av Metoo? Har kampanjen hjulpet? Hvor står vi i dag? Du møter: - Madeleine Schultz, journalist i Agenda Magasin og medforfatter av boken F-ordet, 155 grunner til å være feminist. - Mona Bråten, forsker ved Fafo og forfatter av rapporter om Metoo i både teater, utelivsbransjen og andre yrkesgrupper - Trine Wiggen, skuespiller på Nationaltheatret - Felicia McGill Cephas, renholder og tillitsvalgt i Norsk Arbeidsmandsforbund - Anette Trettebergstuen, politiker, sitter i Arbeiderpartiets sentralstyre - Kaia Storvik, Nestleder i Agenda og ordstyrer Frokostmøtet er et samarbeid mellom Agenda og Nationaltheatret, og er knyttet til årsprosjekt M:AKT – fortellinger om kjønn og makt i etterdønningene av Metoo. Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen i regi av Nationaltheatret.

Stadig mer internasjonal og norsk bistand brukes på næringsutvikling og privat sektor-samarbeid i utviklingsland. Næringsutvikling er en hovedsatsning for regjeringen. Det sies gjerne at privat nær- ingsliv er nøkkelen til å nå FNs bærekraftsmål, og at flere jobber i privat næringsliv må skapes for at innbyggerne der skal arbeide seg ut av fattigdom. Norfund bidrar med mange viktige investeringer som kan skape vekst og arbeidsplasser i utviklingsland. Men Norfund står også i en vanskelig spagat, mellom å finne lønnsomme investeringer som gir avkastning, og å bidra til å redusere fattigdom og skape utvikling som gavner hele samfunnet. Vi spør: Er dette god bistand? Hva er mulighetene, utfordringene og dilemmaene? Kan norsk næringsliv bidra på en god måte, eller bør man heller støtte lokalt næringsliv? Hva må vi forvente av standarder og retningslinjer? I panelet: - Tellef Thorleifsson, direktør for Norfund - Benedicte Bull, professor med Latin-Amerika som spesialområde, Senter for Utvikling og Miljø (SUM), Universitetet i Oslo - Jon Vea, rådgiver i NHO og tidligere norsk diplomat - Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender - Catharina Bu, internasjonal rådgiver i Tankesmien Agenda (ordstyrer)

Liv og næring i hele landet er ikke romantikk, det er lurt. Sterke regioner utenfor Oslo er viktig for demokrati, tillit, sosial mobilitet, ressursutnyttelse og verdiskapning. En av det store fordelene med oljeeventyret har vært mange arbeidsplasser og at arbeidsplassene har ligget i flere deler av landet. Hva skal til dersom vi ønsker spredt verdiskaping også i framtida? Vi vet at ny teknologi gjør det mulig å jobbe overalt, men trenden er likevel sterk sentralisering. Må næringslivet og folk der ute løse dette selv? Har de verktøyene de trenger eller må politikken mer på banen? Du møter: - Dag Inge Ulstein, byråd KRF - Roar Abrahamsen, leder, Fellesforbundet - Trygve Svensson, leder i Agenda - Torfinn Harding, førsteamanuensis i økonomi ved NHH Tankesmien Agenda inviterer til debatt på Litteraturhuset i Bergen 13. november kl. 17.30–18.30.

Store samfunnsendringer innen arbeidsliv, miljø, og teknologi krever nye politiske løsninger i årene som kommer. Ny teknologi endrer jobbene våre og måten vi jobber på. Miljøkampen vil kreve en stor innsats av oss både som samfunn og som enkeltpersoner. Hvordan bygge sterke og gode felleskap i et samfunn som dyrker individet? Hvordan skape en mer rettferdig fordeling når ulikhetene øker? Hva blir framtidens frihetskamper? Du møter: - Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet og første nestleder i Stortingets Arbeids- og sosialkomité - Ina Libak, leder i AUF Møteleder: Hilde Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda

Trump skapte ikke dagens kaos, kaoset skapte Trump. Det er utgangspunktet for boken Det amerikanske marerittet – hvordan USA ble et splittet land, som følger den polariseringen av amerikansk politikk etter andre verdenskrig. Hvem hadde hovedrollene i dette dramaet, og hva ønsket de å oppnå? Hvilke konsekvenser har det fått for dagens ordskifte, og USA som land? I tillegg til bokprat, tar vi temperaturen på et av de viktigste mellomvalgene på lang tid. Noen uker før valget, ser vi på hvilke saker som dominerer valgkamp, mulige utfall fra valget, og veien videre. Tar demokratene tilbake flertall i Representantenes hus? Vil valgresultatet endre Det republikanske partiet? Hvordan vil Trump eventuelt regjere uten flertall i Kongressen? Du møter: - Thor Steinhovden, rådgiver i Agenda og forfatter av boken Det amerikanske marerittet – hvordan USA ble et splittet land - Heidi Taksdal Skjeseth, tidligere USA-korrespondent for Dagsavisen, og forfatter av boken Løgn. Hvorfor Trump lyver og hva det gjør med oss. - Eirik Bergesen, USA-kommentator og tidligere diplomat i Washington - Vårin Alme, statsviter og kommentator på Amerikanskpolitikk.no - Ingerid Salvesen, frilansjournalist og programleder i podcasten DuVerden! (ordstyrer)

Opptaket ble først sendt på Radio1.

Blir vi ute av stand til å handle kollektivt når alle søker innover for å takle utfordringene i hverdagen? Kravene blir bare flere og flere – vi skal være fantastiske på alle områder, og i tillegg helt unike. Alt du er og gjør skal til enhver tid evalueres fortløpende av kjente og ukjente i sosiale medier, som gjennom beinharde algoritmer styrer hva som er populært. Samtidig blir samfunnets svar på hva som er gode og dårlige valg for den enkelte stadig mer uklare. Hva gjør disse kravene med måten vi ser oss selv på? Kan informasjon om selvhjelp og selvrealisering bidra til å gjøre presset om å være perfekt enda større? Blir vi ute av stand til å handle kollektivt når alle søker innover for å takle problemene i hverdagen? Du møter: - Kaja Melsom, filosof, forfatter og seniorrådgiver i Humanetisk Forbund - Ole Jacob Madsen, Filosof og Førsteamanuensis ved Psykologisk institutt i Oslo - Nora Jungeilges Heyerdahl, samfunnsdebattant, sentralstyremedlem i Grønn Ungdom. - Kaia Storvik, nestleder i Tankesmien Agenda og tidligere sjefsredaktør i Dagsavisen Nationaltheatret og Tankesmien Agenda inviterer til frokostmøte på Nationaltheatret om forholdet mellom samfunn og individ. Frokostmøtet er inspirert av forestillingen Byggmester Solness, som handler om en aldrende arkitekt. Han har nådd toppen i sin karrièr, men oppdager at han ikke er tilfreds: han har drømt om å bygge tårn, men har i stedet bygd hus. I stykket forsøker han å realisere arkitektdrømmen helt uten hensyn til omverdenen.

Land med stor økonomisk ulikhet har flere sosiale problemer, men også det å føle seg fattig virker inn på valgene man tar i livet. Følelsen av urett får konsekvenser for både individ og samfunn som helhet, med større spenninger og frustrasjon i befolkningen. Psykolog Keith Payne har skrevet boken «Følelsen av forskjell» der han bruker innsikter fra både biologi, psykologi og økonomi for å forklare hvordan vi blir påvirket av ulikhet i samfunnet og hvilke konsekvenser det har for hvordan vi tenker og handler. Panel: – Keith Payne, psykologiprofessor – Heidi Tessand, visepresident i Norsk psykologiforening – Magne Flemmen, førsteamanuensis ved insitutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO Til å kommentere hva de ser som de største utfordringene i Oslo i dag når det gjelder ulikhet og fattigdom og hva partiene mener må gjøres for å demme opp for forskjellene, har vi invitert: – Khamshajiny Gunaratnam, varaordfører i Oslo (Ap) – Eirik Lae Solberg, gruppeleder i Oslo bystyre for Høyre Moderator: Hannah Gitmark, rådgiver i Agenda

I september 2019 er det duket for kommunevalg i Norge. Sammen med noen av Norges fremste kommentatorer gjør vi opp status ett år før. Og vi spør: Hva rører seg i Norge av krefter og motkrefter som vil påvirke valgkampen? Hvor i landet blir det mest spennende å følge med? Du møter: - Aslak Eriksrud, TV2s politiske kommentator - Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen - Sigrid Hagerup Melhuus, rådgiver i Tankesmien Agenda Ordstyrer: Tiril Rustand Halvorsen, rådgiver i Tankesmien Agenda, og programleder i podkasten «Noen har snakket sammen».

I Norge er EU-motstanden stor, og Brexit får mange til å tro at EU-samarbeidet er på retur. Men hva er det egentlig som skjer i EU? Det er store endringer på gang. Dette skjer delvis gjennom styrking av den sosiale dimensjonen, delvis gjennom at EU tar en ny geopolitisk rolle når både USA og Russland går i stadig mer autoritær og proteksjonistisk retning. I den ferske boken, «Vi som elsker Europa – et nytt EU for en ny tid», argumenterer utenriksjournalist Sten Inge Jørgensen for at Norge bør ta en ny EU-debatt. En rekke av de viktigste politiske utfordringene vi står overfor i dag, forsøker europeerne nå å løse sammen i Brussel. Det gjelder hele spekteret fra styrking av personvern til bekjempelse av klimagassutslipp og multinasjonale selskapers skatteunndragelse. Du møter: - Iver Neumann, direktør ved NOVA, og nylig hjemvendt fra et professorat i internasjonale studier ved London School of Economics (LSE) - Sony Kapoor, leder for tenketanken Re-Define, som blant annet har vært rådgiver for en rekke europeiske regjeringer på finans- og økonomifeltet de senere årene - Sten Inge Jørgensen, utenriksjournalist i Morgenbladet, og forfatter av boken «Vi som elsker Europa – et nytt EU for en ny tid» - Cathrine Holst, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og forsker ved ARENA – Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo. *flere navn kommer. Hvordan ser «det nye EU» ut? Hvilke trusler kan unionen være med å løse? Hvordan skal vi kunne påvirke viktige avgjørelser som tas i Europa? Møteleder Kaia Storvik, fungerende leder i Tankesmien Agenda