Smart forklart

50 prosent av energibruken i Norge går til oppvarming. Samtidig forsvinner mengder tilsvarende 10 prosent av energibruken rett ut i lufta, i form av overskuddsvarme som kunne blitt brukt til noe nyttig. Men hvordan fanger vi denne varmen og hva kan vi bruke den til? Det forklarer Petter i denne episoden!Les mer om hvordan forskningssenteret HighEFF jobber for å gjøre norsk industri best i verden på energieffektivisering: https://www.sintef.no/projectweb/higheff/Gjest: Petter Røkke, forskningssjef SINTEF EnergiProgramleder: Aksel Faanes PerssonMusikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros, eller forslag til hva vi bør snakke om? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tenk om du kunne fått svar på om du er frisk eller ikke med en gang du blir bekymret for din egen helse. Slik det fungerer nå må du da dra til legen, ta noen tester, disse sendes videre til analyse - og så får du kanskje svar etter noen dager. I framtida kan du slippe denne ventetida, samtidig som sykdom kan avsløres på et mye tidligere stadium enn i dag.Gjester: Michal Mielnik, forskningsleder SINTEFElizaveta Vereshchagina, seniorforsker SINTEFProgramleder: Aksel Faanes PerssonHurra for MiNaLab som er 20 år i år! Les mer om forskninga vår på mikrobrikker her: https://www.sintef.no/fagomrader/mikrobrikker/Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller forslag til hva vi bør snakke om? Send det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Klarer vi å temme lyset - altså få lyset til å gjøre det vi vil - er det en døråpner for neste generasjon mikrobrikker. Det vil blant annet gi oss raskere og mer energieffektiv KI, og mye bedre sensorer enn vi har i dag.Mer om det i denne andre av totalt tre episoder i vår mini-serie om mikrobrikker (anbefales å høre førsteepisoden før du lytter til denne)!Er du ekstra spent på Chris sin forklaring om usynlighetskapper? Spol deg fram til 25 minutter og 40 sekunder ut i episoden, så serveres den der :)Hurra for MiNaLab som er 20 år i år! Følg lenka for å lese mer om stedet midt i Oslo, der det forskes på, utvikles og produseres mikrobrikker: https://www.sintef.no/laboratorier/minalab/Er du over snittet interessert i sensorer? Da må du gjerne sjekke ut konferansen vår The Sensor Decade 2024: https://sensordecade.com/Gjester:Daniel Nilsen Wright, seniorforsker SINTEFChristopher Dirdal, forskningsleder SINTEFProgramleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros, eller innspill til hva vi bør snakke om? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Uten mikrobrikker stopper den moderne hverdagen din helt opp. Faktisk bruker du dem akkurat nå for å høre denne episoden! De er noe av det mest kompliserte mennesket har laget og er i så å si alt av elektronikk. Teknologien er helt ellevill, og lar oss blant annet plassere flere milliarder komponenter ned på en brikke som bare er noen centimeter stor. Hva er mikrobrikker og hvordan fungerer de? Det får du svar på i denne første av tre episoder i en mini-serie om disse små, men viktige brikkene.Hurra for MiNaLab som er 20 år i år! Her finner du bilder og mer informasjon om laben midt i Oslo der vi forsker på, utvikler og produserer mikrobrikker: https://www.sintef.no/laboratorier/minalab/"Ingen kan skape KI-milliarder uten mikrobrikker", skriver vår konsernsjef Alexandra Bech Gjørv. Les kronikken i Dagens Næringsliv om mikrobrikkenes rolle for utviklingen av kunstig intelligens her: https://www.dn.no/innlegg/teknologi/kunstig-intelligens/ki/ingen-kan-skape-ki-milliarder-uten-mikrobrikker/2-1-1582016Interessert i det siste innen sensorer? Sjekk ut konferansen The Sensor Decade 2024: https://sensordecade.com/Gjester:Ralph William Bernstein, senior forretningsutvikler SINTEF MiNaLabChristopher Dirdal, forskningsleder smarte sensorer og mikrosystemer SINTEFProgramleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros, eller innspill til hva vi bør snakke om her i Smart forklart? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi må ta vare på det vi har igjen av natur, og ett av grepene våre er å kutte i utslipp. Men for å klare det kuttet, må vi få enda mer tilgang på grønn energi - og utbyggingen av vann-, vind- og solkraft har sine egne konsekvenser for naturen. Så hvordan kan vi gå fram for å ta vare på naturen samtidig som vi sikrer tilgang på denne grønne energien?Gjest: Atle Harby, seniorforsker SINTEF Energi.Her kan du lese mer om forskningen rundt miljødesign og bærekraftig vannkraft: https://www.sintef.no/fagomrader/vannkraft/miljodesign-av-vannkraft-kraftproduksjon-som-tar-hensyn-til-naturen/Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros, eller innspill til hva vi bør snakke om? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I ett år har forskerne tatt konkrete grep for å restaurere ødelagte økosystemer fem steder langs kysten av Europa. Allerede nå ser de en effekt som gir mye håp.Gjester: Ida Beathe Øverjordet, seniorforsker SINTEF og leder for CLIMAREST-prosjektet.Elina Willert, senior prosjektleder SINTEF.Programleder: Aksel Faanes PerssonMusikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Les mer om det EU-finansierte prosjektet CLIMAREST her: https://climarest.eu/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvem på jobben din klager alltid over at det er for varmt eller for kaldt? Slik temperaturfrustrasjon kan det bli mindre av, med datadrevet oppvarming! Jobber du på et kontor, så har du trolig en radiator i nærheten som sørger for varme. Den igjen varmes opp av vann, og temperaturen på det vannet styres som regel av hvor kaldt det er ute. Men om vi i tillegg tar med faktorer som værmelding, solstråler på kontorvinduet ditt, hvilken tid på døgnet det er, om det i det hele tatt er varmebehov i bygget – ja, da kan vi spare energi. Og den løsningen er nå på plass! Mer om det forklarer Åsmund og John i denne episoden.Vil du lese om datadrevet oppvarming? Klikk deg inn her: https://www.sintef.no/siste-nytt/2022/datadrevet-oppvarming-reduserer-energibruken-i-bygg/Mer om forskningen i Zeb-lab finner du her: https://zeblab.no/ Gjester:Åsmund Svinndal, Chief Business Developer Officer, KionaJohn Clauss, forsker SINTEF.Programleder: Aksel Faanes PerssonMusikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Ønsker du å komme i kontakt med oss? Send det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Have you ever looked at the massive waves of the ocean and thought "why don't we use all that power for something – like electricity"? Well, that's a great thought, and researchers are diving into that mission as you are reading this. Actually, they've been trying to solve that task for some time. So why isn't wave energy as common as solar and wind power? In this episode (our first ever in English!) SINTEFs researchers Paula and Miguel gives us an explanation on that, and tell us what we need to do to start harvesting all that wave energy as a part of the big green energy puzzle for the future.Want to read more about the research project? https://www.impact-h2020.eu/Guest: Paula Garcia Rosa, Research Scientist, SINTEF Energy.Miguel Rodrigues, Senior Research Scientist, SINTEF Ocean.Host: Aksel Faanes Persson.Music: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)SINTEF is one of Europe’s largest independent research organisations. Every year we carry out several thousand projects for customers large and small. Read more about our services and expertise here: https://www.sintef.no/en/Do you want more episodes in English? Please let us know by sending an email to: [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi må begynne å måle innelufta vår ut fra mange flere parametere enn vi gjør i dag! Det er den klare oppfordringa fra vår forsker Maria – som nylig ble tildelt "Kronprins Haakons forskningspris for Astma og Allergi 2023".Og hvorfor skal vi bry oss om inneklimaet? Jo, fordi du er innendørs i store deler av livet ditt, og kvaliteten på lufta påvirker rett og slett hvordan du har det (alle som har vært i et altfor dårlig ventilert møterom kan skrive under på det).I denne episoden gir Maria deg mange konkrete råd, samtidig som hun gir oss et innblikk i hvordan vi kan få enda bedre kontroll over om lufta er god eller ikke.Mer om Maria og hennes forskning kan du lese her (du videresendes til forskningssenteret FME ZEN sine nettsider): https://fmezen.no/nyheter/forskningspris-til-maria-justo-alonso/Gjest: Maria Justo-Alonso, seniorforsker SINTEFProgramleder: Aksel Faanes PerssonMusikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros, eller innspill til hva du ønsker at vi snakker om i denne podkasten? Send e-post med det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det har vært mange presseoppslag i det siste om laksedød og sykdom i oppdrettsbransjen, og på Island protesterer de til og med mot norsk oppdrettslaks. Det må vi jo gjøre noe med, ikke bare fordi dyrevelferd er viktig i seg selv – men også fordi dette er en næring som betyr masse for Norge, både i eksport og arbeidsplasser.Men hva vet vi om hvordan laksen har det i oppdrettsmerdene? Og hvordan kan vi sørge for at den får det best mulig?Det snakker seniorforsker Eirik Svendsen om i denne episoden. Han har nylig utviklet et implantat med sensorer som kan fortelle oss det fisken selv ikke kan si, og sammen med flere andre løsninger kan denne sørge for bedre fiskevelferd i årene som kommer.Les mer om implantatet og se bilder av det her: https://www.sintef.no/siste-nytt/2023/denne-dingsen-kan-fortelle-oss-hvordan-oppdrettslaksen-har-det/ Du kan lese hele doktorgradsavhandlingen til Eirik her: https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/3095142 Her kan du følge flere av velferdsprosjektene som nevnes under prosjektparaplyen RACE: https://www.sintef.no/en/projects/2019/race-welfare/ Gjest: Eirik Svendsen, seniorforsker SINTEFProgramleder: Aksel Faanes PerssonMusikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros, eller tips til hva du ønsker at vi snakker om? Send det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Chatboter blir bare bedre og bedre på å kommunisere som oss mennesker, og trolig er det ikke lenge til du begynner å bruke dem aktivt som sparringpartner - eller til og med som en lyttende venn (om du ikke allerede gjør det da).Chatboter kan blant annet hjelpe oss i kampen mot ensomhet, både hos eldre og unge. Samtidig er det en del ting du bør være obs på før du deler altfor mange private detaljer med en chatbot. Mer om det forklarer Marita og Asbjørn i denne episoden!Gjester:Marita Skjuve, forsker i SINTEFAsbjørn Følstad, sjefforsker i SINTEFProgramleder: Aksel Faanes PerssonMusikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller forslag til hva vi bør snakke om i denne podkasten? Send det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Teip begge polene før du leverer batteriene der de selger nye. Det er den klare oppfordringen til oss alle neste gang vi skal kvitte oss med et batteri.Og hvorfor skal vi orke det? Jo, fordi batterier feilkastes i store mengder - og dette fører til stadig oftere branner hos avfallsbransjen. Regninga for det havner til syvende og sist hos deg og meg i form av økt renovasjonsavgift, samtidig som disse brannene ødelegger det som på mange måter er store verdier i seg selv: Søpla vår, som skal brukes på nytt.Ingrid Nordbø opplevde at et av verdens fremste gjenvinningsanlegg brant ned i Rogaland fjor, og nå gjør hun det hun kan for at det ikke skal skje igjen.Gjester:Ingrid Nordbø, administrerende direktør IVAR IKS.Pål Brennhovd, seniorrådgiver i SINTEF som forsker på organisatorisk sikkerhet.Programleder: Aksel Faanes Persson.Mer om brannen hos IVAR kan du lese her: https://www.sintef.no/siste-nytt/2023/brannen-ved-avfallsanlegget-pa-forus-avdekket-hull-ved-sikkerheten/Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Ønsker du å komme i kontakt med Smart forklart? Send det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Generativ KI er den store snakkisen i mange bedrifter og etater nå, og under konferansen Digital fremtid samlet vi en gjeng dyktige folk for å snakke om hvordan man kan forholde seg til dette nye verktøyet. Denne bonusepisoden er et opptak av den panelsamtalen.I panelet var:Hans Christian Holte, NAV-direktørRobert Næss, investeringsdirektør i NordeaInga Strümke, bestselgende forfatter av boka "Maskiner som tenker" og førsteamanuensis hos NTNU.Trond Runar Hagen, digitaliseringsdirektør i SINTEF og leder av et av de største KI-forskermiljøene i landet.Og som en stor bonus stilte Liv Dingsør (administrerende direktør i DigitalNorway) som medprogramleder på scenen, sammen med den vanlige Smart forklart-stemmen Aksel Faanes Persson! Ønsker du å høre mer om NAV sin bruk av kunstig intelligens så snakker de om det i sin egen podkast "Holtes Halve" også. Sjekk den gjerne ut!Mer om Digital fremtid – konferansen som skal få fart på digitaliseringen av Norge, finner du her: https://digitalfremtid.net/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Støy er ikke bare irriterende, det er også helseskadelig for kroppen din. Ørene våre fungerer som et alarmsystem, og de får aldri fri i støyfulle omgivelser. Det betyr at selv om du sover godt om natta med støy rundt deg, vil likevel ørene dine sende faresignaler til hjernen, og dette kan føre til sykdom og tapte leveår.Derfor er det viktig at vi får identifisert hva støyen skyldes i områder der den er for høy. Fram til nå har man gjort dette ved å beregne seg til den mest sannsynlige støykilden, men takket være maskinlæring kan vi nå bruke kunstig intelligens til å finne ut nøyaktig hva det er som bråker – og ta de riktige grepene for å gi ørene våre litt mer ro.Lydgjenkjenning kan også brukes til å avsløre om naturen har det bra eller ikke, og det kan hjelpe oss mye innenfor helse. Det kan rett og slett brukes til alt der vi hører noe og der lyden kan fortelle oss ett eller annet. Mer om det får du høre i denne episoden!Gjester: Femke Gelderblom, forsker SINTEFHerold Olsen, seniorrådgiver SINTEFProgramleder: Aksel Faanes PerssonVil du heller lese om denne teknologien? Da finner du en artikkel om lydgjenkjenning her: https://www.sintef.no/siste-nytt/2021/avslorer-stoykilder-med-kunstig-intelligens/Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller innspill til hva du ønsker å høre fra oss? Send det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden er en gladmelding til deg som ønsker at verden skal slutte med dyreforsøk! Teknologien "organ-on-a-chip" gjør det nemlig mulig å heller teste medisin på mini-versjoner av våre egne organer.På den måten kan vi blant annet finne ut hvilken medisin som fungerer best på akkurat din kropp.Kort oppsummert går det ut på å ta en liten del av f.eks. huden din, omprogrammere hudcellene til å bli en lever, lunge eller annet organ – og dyrke frem en mini-versjon av dette organet inne i en mikrobrikke.En mikrobrikke er avanserte saker, og i dette tilfellet brukes den som en slags erstatning for kroppen vår – altså som det perfekte stedet for et mini-organ å vokse.Gjest: Frøydis Sved Skottvoll, forsker ved SINTEF MiNaLabProgramleder: Aksel Faanes PerssonVil du heller lese om organ-on-a-chip? Her forklarer Frøydis om denne teknologien i Gemini:https://gemini.no/2023/06/orsma-organer-kan-na-vokse-pa-en-mikrochip-det-gir-oss-banebrytende-kunnskap/Her kan du finne mer informasjon om SINTEF MiNaLab: https://www.sintef.no/laboratorier/minalab/ Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller forslag til hva vi bør snakke om? Send det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Har du hørt om spøkelsesfiske? Det skjer når fiskegarn og -teiner mistes på havet. Selv om de er ute av syne for oss, fortsetter de å fiske nede i havdypet i flere tiår.Det fører til fiskedød og mikroplast, og det må vi få gjort noe med!Derfor utvikler vi nå nye fiskegarn som er nedbrytbare, som altså løser seg opp om man mister dem ute i naturen. Men får vi disse til å bli like sterke som nylongarnene?Mer om forskningssenteret Dsolve og deres kamp mot plastsøppel kan du lese her: https://uit.no/research/dsolve Gjester: Roger Larsen, professor Norges fiskerihøyskole Universitetet i Tromsø.Jørgen Vollstad, senioringeniør i SINTEF og tidligere yrkesfisker.Christian Karl, forsker SINTEF.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Vil du komme i kontakt med oss i Smart forklart? Send det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For at oppdrettslaksen skal bli stor og god, mates den blant annet med protein fra soya. Soyaen må, i likhet med det aller meste av protein i fiskefôret, hentes hit fra utlandet.Det gjør oss ganske sårbare for endringer utenfor våre grenser, samtidig som vi gjerne skulle sluppet å ta den lange turen.I tillegg skal lakseoppdretten trolig øke i Norge i årene som kommer, og da er vi rett og slett avhengige av å få tak i mer fôr. Mye mer fôr.Så da blir jo spørsmålet: Har vi noe litt mer lokalt her hjemme som vi heller kan bruke som fiskefôr – og kan det kanskje også gjøre laksen du spiser, om mulig, enda sunnere?Gjester:Ida Grong Aursand (senior forretningsutvikler i SINTEF) og Karl Andreas Almås (spesialrådgiver SINTEF)Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Les mer om forskningen rundt bærekraftig fiskefôr – og veilederen som vi snakker om i denne episoden – her: https://www.sintef.no/siste-nytt/2023/hvordan-skal-vi-sikre-nok-barekraftige-forravarer-til-oppdrettslaksen/Har du ris, ros, eller ønsker å komme i kontakt med oss? Send det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kan man trene opp andre enn leger til å utføre kirurgiske inngrep? Det spørsmålet stilte kirurg Håkon Bolkan seg etter å ha sett hva legemangel fører til i Sierra Leone. Sammen med sine medhjelpere turte han å tenke nytt, han utviklet et opplæringsløp som bare tar to år - og effekten av det er enorm for de som ikke har et like godt helsetilbud som oss.I denne episoden får vi høre fra tre gjester som alle jobber for å løfte nivået på den globale helsa. De forteller om:CapaCare, som utdanner kirurger på rekordtid.I Hear You!, prosjektet som sørger for at barn i Tanzania får sjekket hørselen sin på en enkel måte, slik at flere får den hjelpen de trenger for å henge med på skolen.Hvordan slik bistand gir oss kunnskap og erfaringer som kan hjelpe et pressa helsevesen her hjemme også.Gjester: Håkon Bolkan, spesialist i kirurgi ved St. Olavs Hospital, førsteamanuensis ved NTNU og grunnlegger av CapaCare.Charlotte Haug, seniorforsker i SINTEF og lege.Stine Hellum Braathen, forskningsleder SINTEF.Programleder: Aksel Faanes PerssonMusikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om her i Smart forklart? Vi hører gjerne fra deg! Skriv ned det du har på hjertet og send det til [email protected] 😊Mer info om I Hear You!-prosjektet finner du blant annet her: https://www.sintef.no/siste-nytt/2022/europeisk-innovasjonspris-til-horselsscreening-av-barn/Og her kan du lese mer om CapaCare: https://capacare.org/ / https://www.facebook.com/people/CapaCare/100071908304055/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi vet mer om månens overflate enn vi vet om havet! Det må vi gjøre noe med, for havet betyr alt for oss.Blant annet produserer det oksygen til hvert andre innpust du tar, det fanger opp CO2 og mye, mye mer. Men selv om havet er helt avgjørende for livet her på jorden, vet vi veldig lite, eller ingenting, om hele 80 prosent av det som skjuler seg under overflaten.Derfor digitaliserer vi, for å skaffe oss en bedre oversikt og kunnskap. Og det vi finner ut, hjelper oss å ta grep som gjør at havet får det bedre i årene som kommer!Mer om det forklarer SINTEF-forsker Ute Brönner om i denne reprisen fra november 2022.Vil du se "den gule bøyen" som vi snakker om i episoden? På nettsiden vår om OceanLab Observatory kan du se dataene som den samler inn fra havet, og dykke enda mer ned i dette temaet: https://oceanlabobservatory.no/God sommer! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er faktisk mulig å lage oksygen på månen, ved hjelp av sanden som dekker måneoverflaten. Får vi dratt ut oksygen av den, vil vi kunne oppholde oss der over lengre tid. Da kan vi blant annet benytte oss av månen som en slags bensinstasjon og fylle drivstoff til turer som kan ta oss langt ut i verdensrommet!Mer om det forteller SINTEFs seniorforsker Karen Sende Osen i denne reprisen fra september 2022.Mer om forskningen til Karen og gjengen hennes finner du her: https://www.sintef.no/industri/tema/metallproduksjon-og-prosessering/God sommer! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Klimaendringer og befolkningsvekst gjør vannmangelen verre flere steder i verden. Derfor må vi tenke nytt og utnytte vannressursene våre på en smartere måte! Til og med vannet fra toalettet kan bli til drikkevann, om bare de rette grepene gjøres.Det forklarer SINTEFs seniorforsker Herman Helness mer om i denne reprisen fra november 2022.Her kan du følge utviklingen i prosjektet Wider uptake: https://wider-uptake.eu/Her kan du lese mer om forskningen på avløpsvann: https://www.sintef.no/siste-nytt/2022/vi-ma-ikke-bare-spare-pa-vannet-vi-ma-bruke-det-pa-nytt/God sommer! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva hadde du tenkt om du så en førerløs lastebil på veien? Høres kanskje skummelt ut, men det kan bli et helt vanlig syn i løpet av din levetid.Allerede nå opplever Europa en sjåførmangel, samtidig som vi behøver en mer effektiv og miljøvennlig transport. Derfor utvikles det lastebiler som kjører helt av seg selv, og målet er å teste dem på motorveien om ikke så altfor mange år.Men før de kan kjøre rundt sammen med oss på norske veier, er det en del utfordringer som må løses. Blant annet den aller viktigste: Hvordan kan vi sørge for at dette blir trygt?Mer om dette forskningsprosjektet (som heter MODI) kan du lese her: https://www.sintef.no/prosjekter/2022/modi/Gjester: Hanne Seter og Petter Arnesen, begge seniorforskere i SINTEF.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Synes du denne tematikken er ekstra interessant så finner du også en episode om selvkjørende biler i arkivet vårt. I tillegg skal Hanne snakke om dette med fullautomatisert godstransport under Arendalsuka 2023, og mer om det arrangementet finner du her: https://program.arendalsuka.no/event/user-view/20458Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om i Smart forklart? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvis du får problemer med hjertet ditt, er det viktig at du får gjort en god undersøkelse av det. Da er ofte ultralyd en fin måte for legen å se inn i kroppen din på.Utfordringen er at det skal en del erfaring til for å styre ultralydproben (den som ligner på en joystick) i riktig retning slik at man får de perfekte bildene. Og analysen av disse bildene er en tidkrevende oppgave, som også krever lang fartstid i legeyrket.Men med kunstig intelligens kan erfaringen fra tusenvis av leger mates inn i en maskin (det som kalles maskinlæring), og hjelpe din lege med å både styre proben riktig og analysere bildene av hjertet ditt.På den måten får du en tryggere behandling, legen din en enklere arbeidshverdag og helsevesenet sparer seg for tid og ressurser – noe som gjør at enda flere kan få den hjelpen de behøver.Og det beste av alt: Dette testes allerede på ekte pasienter og kan bidra til å redde liv over hele verden om ikke så altfor lenge.Gjester: Bjørnar Grenne, overlege på hjerteavdelingen ved St. Olavs Hospital og førsteamanuensis ved NTNU.Andreas Østvik, AI-forsker hos SINTEF og NTNU.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Mer om SINTEFs forskning på KI finner du her: https://www.sintef.no/fagomrader/kunstig-intelligens/Ønsker du å lese mer om ultralydteknologi, finner du mer om det på Centre for Innovative Ultrasound Solutions (NTNU) sine hjemmesider: https://www.ntnu.edu/ciusHar du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

AI, eller KI som det heter på norsk, er på alles lepper for tiden - og enkelte er redde for hva smarte maskiner kan bety for fremtiden vår. Men hvor intelligent er kunstig intelligens? Og har vi noe å frykte?I denne episoden blir skuldrene dine forhåpentligvis litt senket, mens vi forklarer hvordan kunstig intelligens fungerer. For den største fellen vi kan gå i er å være altfor redde, mener KI-ekspertene Signe og Trond Runar. De har en klar mening om hvordan dette kan bli til et eventyr, i stedet for det marerittet noen frykter.Mer om SINTEFs forskning på kunstig intelligens kan du lese her: https://www.sintef.no/fagomrader/kunstig-intelligens/Gjester: Signe Riemer-Sørensen, forskningsleder i SINTEF med doktorgrad innen astrofysikk, og med AI som sin spesialitet.Trond Runar Hagen, digitaliseringsdirektør i SINTEF og forskningssjef for en solid gjeng med AI-forskere.Programleder: Aksel Faanes PerssonMusikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om i denne podkasten? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du har kanskje sett eller testet ut en 3D-printer fra butikken, der tynne plastikktråder smeltes og bygges lag for lag til de blir et produkt. Artig leketøy, som trolig har resultert i noen figurer, et skilt eller noe annet i relativt liten størrelse.Vel, denne teknologien har kommet ganske langt nå – og gir oss muligheter langt utenfor hobbystadiet. For eksempel har Equinor klart å printe ut noe som veier hele tre tonn!Additiv tilvirkning, som det heter på fagspråket, kan gi oss mange nye muligheter på produksjonsfronten. Blant annet ved at vi kan printe ut det vi har behov for, akkurat når vi har behov for det.Vi slipper dermed å ha store varelager med produkter som kanskje aldri blir bruk, og får i stedet mulighet til å tilpasse hvert enkelt produkt slik at det blir perfekt for det vi trenger det til.Bra for miljøet, bra for å sikre oss tilgang på produkter og bra for å få reparert ødelagte ting i rekordfart – for å nevne noe!Mer om forskningen på 3D-printing, eller additiv tilvirkning, finner du her: https://www.sintef.no/fagomrader/additiv-tilvirkning-3d-printing/ Jobber du i norsk industri og er interessert i hvordan 3D-printing kan hjelpe din virksomhet? Her får du trolig svar på mye av det du lurer på: https://www.sintef.no/contentassets/ab3e19d64cd844fe93c4896df55c9fce/additiv-tilvirkning-brosjyre-sintef-2023.pdf Her kan du lese mer om hvordan Equinor benytter seg av denne teknologien: https://www.equinor.com/no/energi/3d-printing Gjester:Hege Skryseth, konserndirektør for teknologi, digital og innovasjon i Equinor.Klas Boivie, seniorforsker SINTEF.Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef SINTEF.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om i denne podkasten? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvert år taper Norge 75 milliarder (!) kroner på dårlig arbeidsmiljø. Et godt arbeidsmiljø er rett og slett lønnsomt, både for deg som er ansatt, for deg som er leder, for bedriften du jobber i - og for hele samfunnet.Heldigvis er mye bra på denne fronten i Norge allerede, men dersom vi alle får en felles forståelse for hva psykososialt arbeidsmiljø går ut på, så vil vi få det enda bedre!Det forklarer forskerne mer om i denne episoden, og forhåpentligvis kan du ta med deg noe av dette inn til din arbeidsplass - og på den måten gjøre hverdagen din bedre!Her kan du lese hele rapporten som Sylvi og Marte snakker om (og som de har laget i samarbeid med sine dyktige forskerkolleger Lisbeth Øyum og Solveig O. Ose): https://www.sintef.no/globalassets/sintef-digital/sintef-rapport-kartlegging-psykososialt-arbeidsmiljoarbeid-fou-2021-15.pdfGjester: Sylvi Thun (forsker i SINTEF) og Marte Pettersen Buvik (seniorforsker i SINTEF).Programleder: Aksel Faanes Persson.Vil du lese mer? Her finner du en kronikk om denne tematikken: https://www.sintef.no/siste-nytt/2023/uklar-begrepsbruk-hemmer-arbeidet-med-arbeidsmiljoet/Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller forslag til hva vi bør snakke om? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Uavhengig av hva du mener om oppdrettsnæringen i Norge, så har den gitt oss store inntekter og hatt enorm betydning for enkelte lokalsamfunn langs kysten vår. Men det er begrenset hvor mange oppdrettsanlegg vi har plass til i rolig sjø ved land, så noen har begynt å bevege seg litt lengre ut – og enkelte lukter til og med på muligheten for oppdrett skikkelig langt ute til havs. Der ute er det kraftig strøm og store bølger, og da er det viktig at vi bruker forskning til å ta avgjørelser som sikrer et godt liv for laksen, gode rammer for miljøet og trygge arbeidsplasser for de som jobber der. Disse utfordringene har forskningssenteret EXPOSED jobbet med i åtte år, og i denne episoden gir de oss et lite innblikk i fremtidens fiskeoppdrett.Mer informasjon, og en katalog med samling av kunnskap fra forskningssenteret, finner du her: https://www.sintef.no/siste-nytt/2023/enter-the-title-atte-ar-med-eksponert-oppdrett-oppsummert-of-the-page/Ønsker du å dykke ned i publikasjoner og rapporter fra forskningen hos SFI EXPOSED så finner du det her: https://www.sintef.no/prosjekter/2015/exposed-aquaculture/publikasjoner/#menuGjester: Kristine Størkersen, som er seniorforsker i SINTEF og som har jobbet med sikkerhet i SFI EXPOSED.Hans Bjelland, som er forskningssjef i SINTEF og senterleder for SFI EXPOSED.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros, eller innspill til hva vi bør snakke om her i Smart forklart? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når en bygning eller infrastruktur rives, kan en god del av materialene derfra fint brukes om igjen. Likevel blir det meste kastet, altså sendt til deponi eller forbrenning, og nye materialer hentes ut fra naturen og produseres til nye bygg.Hadde vi heller brukt materialene om igjen, ville vi klart å redusere både klimafotavtrykket og avfallet fra en bransje som må kutte i utslippene sine dersom vi skal klare å nå våre felles klimamål.I denne episoden forklarer vi også hvordan du som privatperson kan spare en del penger ved å tenke på ombruk neste gang du pusser opp hjemme - det er nemlig ikke sikkert at du behøver å kaste isolasjonen og trevirket som du river ned.Les mer om vår forskning på sirkulærøkonomi i bygg- og anleggsbransjen her: https://www.sintef.no/fagomrader/byggematerialer/sirkularokonomi-i-byggenaringen/ Gjest: Petra Rüther, seniorforsker SINTEF.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros, eller forslag til hva vi bør snakke om her i Smart forklart? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Verden trenger masse fornybar energi i årene som kommer, og solkraft blir en viktig del av energimiksen som skal sørge for strøm i stikkontakten til oss alle. Men det holder ikke med noen solcellepaneler på toppen av enkelte bygg om vi skal ha skikkelige mengder med strøm fra dette. Da må det i tillegg bygges ut solparker, og de tar en del plass. Så da er spørsmålet: Kan vi kanskje flytte noen av disse solcellepanelene ut på de store arealene som er tilgjengelige på havet?Teknologien for flytende sol eksisterer allerede - nå handler det bare om å få den robust nok til å tåle barskere forhold på sjøen!Her kan du lese mer om forskningen vår på solenergi: https://www.sintef.no/fagomrader/solenergi/Gjester: Vegard Aksnes (forskningsleder SINTEF) og Hagbart Skage Alsos (seniorforsker SINTEF) - eksperter på alt som er flytende.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros, eller forslag til hva vi bør snakke om? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor legge solceller utenpå eksisterende vegger og tak, når du like godt kan bruke det som vegg og tak?Bygningsintegrerte solceller er allerede i bruk på enkelte bygg, og kan bli et vanlig syn i nabolaget ditt om ikke så altfor lenge. Men det er ikke sikkert du kommer til å merke fra utsiden at dette er kledning og takstein som henter energi fra sola, for det jobbes med å få det til å se ut som kledning og takstein slik som vi kjenner det fra før.Det er selvfølgelig en del utfordringer også, men de er til for å løses!Vil du vite mer om forskningen vi i SINTEF gjør på solenergi? Da kan du dykke ned i mer informasjon om det her: https://www.sintef.no/fagomrader/solenergi/Gjester: Stig Gjeving (seniorforsker i SINTEF) og Lars Gulbrekken (forskningsleder i SINTEF).Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros, eller innspill til hva vi bør snakke om i denne podkasten? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Snø, mørketid, kulde – samtidig som vi ikke akkurat er det landet i verden som er mest kjent for antall soldager. Er det da noen vits med solkraft her også? Svaret på det er et klart ja!Behovet vårt for strøm blir bare større og større, og solenergi kommer til å bli en viktig del av energimiksen vår. Og noen av de værmessige utfordringene vi har, kan faktisk være fordeler. Kulde er for eksempel en god faktor for å få et solcellepanel til å prestere best mulig!Men hvor mye kan solkraft bidra med i den felles strømpotten vår? Og hvordan skal vi klare å lagre solenergien til vi har bruk for den? Det er spørsmål vi også er innom i denne episoden.Mer om forskning på solenergi og solkraft finner du her: https://www.sintef.no/fagomrader/solenergi/Gjest: Henning Taxt, forskningsleder SINTEF.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om her i Smart forklart? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Silisumkrystaller har du kanskje ikke hørt om før, men disse er vi knallgode på å lage i Norge - og de er avgjørende for at et solcellepanel skal klare å gjøre solstråler om til strøm i stikkontakten din.Verden kommer til å satse stort på solkraft i årene som kommer, og dermed har vi i Norge en kjempemulighet til å kapre en bit av den økonomiske kaken med vår ekspertise. Spesielt siden vi er de som lager disse silisiumkrystallene med minst CO2-fotavtrykk av alle. Men i snakkende stund, februar 2023, ligger solindustrien vår nede for telling på grunn av høye strømpriser.I denne episoden foreslår forskerne Birgit og Gaute noen grep som kan blåse liv i denne muligheten, samtidig som de kaster seg ut i den nesten umulige oppgaven med å forklare oss hvordan et solcellepanel fungerer.Mer om mulighetene våre til å skaffe Europa solenergi kan du lese i denne DN-kronikken: https://www.dn.no/innlegg/industri/energi/subsidier/norge-kan-skaffe-europa-solenergi-hvis-vi-vil/2-1-1346682Her kan du dykke ned i temaet solenergi: https://www.sintef.no/fagomrader/solenergi/Gjester: Birgit Ryningen (forsker bærekraftig energiteknologi i SINTEF) og Gaute Stokkan (forskningsleder bærekraftig energiteknologi i SINTEF).Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om her i denne podkasten? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange av oss er veldig glade i naturen, om det er for å gå på ski, dra på telttur - eller bare for å få den unike roen i kroppen som en tur i skogen kan gi oss.Men samtidig bygger vi ut byer, ønsker oss hytter som vi kan feriere på, og gjerne også fine, brede veier som tar oss opp til disse hyttene.Og for hver gang vi spiser av naturen, risikerer vi å ødelegge for naturmangfoldet. Altså dyr, insekter, trær, planter og myr som alle er viktige brikker i økosystemet som gjør at vi kan leve her på jorda. Fjerner vi feil brikke, kan hele tårnet rase sammen.I denne episoden snakker forsker Rachel om hvordan vi kan holde tårnet oppe. Et tårn som akkurat nå vaier ustøtt på bristepunktet!Gjest: Rachel Tiller, sjefforsker SINTEF.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros, eller forslag til hva vi bør snakke om? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selv om verden er stor, begynner det å bli trangt om plassen i enkelte land og byer. Samtidig stiger havnivået, og land som Maldivene må trolig finne nye løsninger dersom befolkningen skal kunne fortsette å bo der på sikt.Da er flytende byer et alternativ!Men risikerer du å bli sjøsyk om du bor der? Må du ha redningsvest hjemme? Og hvordan får man i det hele tatt en hel by til å flyte?Flytende strukturer kan brukes til mye, og det forsker vi på, blant annet, i senteret SFI BLUES. Her finner du mer informasjon om forskningen som gjøres der: https://sfiblues.no/ Gjester:Vegard Aksnes, forskningsleder SINTEF.Hagbart Skage Alsos, seniorforsker SINTEF.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om i denne podkasten? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :)  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Flyskam er noe mange av oss har kjent på, men hadde det ikke vært godt om vi klarte å fjerne den følelsen helt?Det jobber forskerne, flybransjen og industrien med å få til, og i denne reprisen får vi høre hvordan Avinor og SINTEF ser for seg en mer bærekraftig luftfart for fremtiden.Episoden ble publisert første gang i desember 2021.Gjester: Olav Mosvold Larsen (Avinor) og Trond Bakken (SINTEF).Programleder: Aksel Faanes Persson.I etterkant av denne episoden har det skjedd nye ting på grønn luftfart-fronten. Det kan du lese mer om her: https://www.sintef.no/siste-nytt/2022/gronn-luftfart/. Vil du følge utviklingen av grønn luftfart i Norge, så finner du oppdaterte nyheter fra grønt luftfartsprogram her: https://gronnluftfart.no/. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er du lei av dyre strømregninger og kald bolig? Vel, i denne reprisen får du gode tips til hva du kan gjøre hjemme neste gang det er tid for oppussing. Tar du de riktige grepene da, kan du nyte et godt innemiljø og behagelig temperatur - uansett hvor kald vinteren måtte være på utsiden.Forsker Karen har energieffektivisert sin bolig, og nå TJENER hun penger på strømmen!Denne episoden ble publisert første gang i juni 2022, men er trolig enda mer aktuell nå.Gjester: Nina Holck Sandberg og Karen Byskov Lindberg, begge seniorforskere ved SINTEF.Programleder: Aksel Faanes Persson.Her er en av de mange nettsakene om Karens energihus: https://www.tu.no/artikler/lager-energihus-av-60-tallsvilla-tiltak-1-trykkfast-isolasjon-br/485263Vil du vite mer? I denne Youtube-videoen har Karen et foredrag der hun viser frem noen av grepene hun har tatt hjemme hos seg selv: https://www.youtube.com/watch?v=5lNMnHAciVAFortsatt sulten på mer informasjon? Viktige sjanser til å spare strøm glipper når bygg renoveres, og det har Nina og Karen skrevet om i denne kronikken i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/innlegg/energi/bolig/olje-og-gass/innlegg-viktig-sjanse-til-a-spare-strom-glipper-nar-bygg-renoveres/2-1-1181741Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros, eller innspill til hva vi bør snakke om her i denne podkasten? Da må du gjerne sende en e-post til oss med det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ute i havet flyter det mengder med mikroplast, og hver dag fylles det på med bittesmå plastbiter fra blant annet fleecejakker og kosmetikkprodukter.I det samme havet svømmer maneter som slipper ut slim når de blir stresset. Slim som er som skapt for å fange nettopp mikroplast!De siste årene har forskere samarbeidet på tvers av landegrenser i prosjektet GoJelly for å finne ut hvordan vi kan benytte oss av dette slimet og disse manetene. Resultatene får du høre om i denne reprisen (episoden ble publisert første gang i januar 2022).Mer om GoJelly-prosjektet kan du lese her: https://gojelly.eu/ (det ble avsluttet i desember 2021, men forskningen og utviklingen fortsetter i flere små prosjekter).Gjest: Rachel Tiller, sjefforsker i SINTEF.Programleder: Aksel Faanes Persson.Har du ris, ros, eller innspill til hva du ønsker at vi snakker om i Smart forklart? Da må du gjerne kontakte oss på e-post til [email protected] :) Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor skal det være sånn at trening på fritiden gir helsegevinst, mens fysisk aktivitet på jobb kan være dårlig for helsen din? Er det ikke på tide å få noe positivt fysisk ut av arbeidsdagen også?Mange av oss sliter med jobbrelaterte plager, og årlig koster skjelett- og muskellidelser Norge 250 milliarder kroner. Med ny teknologi kan vi finne ut nøyaktig hvorfor du får vondt i nakken, ryggen eller andre steder når du jobber. Den informasjonen kan brukes til å gjøre arbeidsdagen din til noe godt for kroppen, i stedet for noe skadelig.Det er målet med helsefremmende arbeidsplasser, der man prøver å få til både gode psykiske og fysiske effekter for kroppen gjennom yrkeslivet. Og den fysiske delen av det får du vite mer om i denne episoden!Gjester: Øystein Wiggen, seniorforsker SINTEF med doktorgrad i menneskelig yteevne.Marius Steiro Fimland, NTNU-professor i bevegelsesvitenskap.Programleder: Aksel Faanes PerssonMusikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Her kan du lese en kronikk fra Marius og Øystein om at "milliarder kan spares hvis fysiske jobboppgaver som gjør oss syke, kan bli mer lik treningen vi gjør på fritiden" (lenken sender deg til Dagens Næringsliv): https://www.dn.no/innlegg/helse/trening/arbeidsliv/innlegg-arbeid-vi-blir-syke-av-kan-gjores-helsefremmende/2-1-900417Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om? Send det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi vet mer om månens overflate enn vi vet om havet! Det må vi gjøre noe med, for havet betyr alt for oss. Blant annet produserer det oksygen til hvert andre innpust du tar, det fanger opp CO2 og mye, mye mer. Men selv om havet er helt avgjørende for livet her på jorden, vet vi veldig lite, eller ingenting, om hele 80 prosent av det som skjuler seg under overflaten.Derfor digitaliserer vi, for å skaffe oss en bedre oversikt og kunnskap. Og det vi finner ut, hjelper oss å ta grep som gjør at havet får det bedre i årene som kommer!Gjest: Ute Brönner, forsker og senior prosjektleder for klima og miljø i SINTEF.Programleder: Aksel Faanes Persson.Vil du se "den gule bøyen" som vi snakker om i episoden? På nettsiden vår om OceanLab Observatory kan du se dataene som den samler inn fra havet, og dykke enda mer ned i dette temaet: https://oceanlabobservatory.no/Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros - eller vil du bare si "hei"? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Visste du at hele én av fire personer i verden har ikke tilgang til trygt drikkevann?I tillegg gjør klimaendringer og befolkningsvekst vannmangelen verre flere steder. Derfor må vi tenke nytt og utnytte vannressursene våre på en smartere måte!Dette jobber forsker Herman med, og i denne episoden forteller han om alt det nyttige vi kan bruke avløpsvannet vårt til - blant annet om hvordan det vi skyller ned i do kan bli så rent at vi kan drikke det igjen!Gjest: Herman Helness, seniorforsker i SINTEF og leder for EU-prosjektet Wider uptake.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Her kan du følge utviklingen i prosjektet Wider uptake: https://wider-uptake.eu/Her kan du lese mer om forskningen på avløpsvann: https://www.sintef.no/siste-nytt/2022/vi-ma-ikke-bare-spare-pa-vannet-vi-ma-bruke-det-pa-nytt/Har du ris, ros, eller innspill til hva vi bør snakke om? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kapre og holde på de beste folkene? Det er spørsmålet mange bedrifter stiller seg akkurat nå, i det som er en beinhard kamp om de beste på arbeidsmarkedet.Det er en stor fordel for deg som arbeidstager, samtidig som det er en ganske stor utfordring for alle sjefer.I denne episoden blir du klokere på hva det er som gjør at folk ønsker seg til enkelte bedrifter og hva det er som gjør at de blir værende i den jobben de har. Den kunnskapen kan du bruke til å gjøre arbeidshverdagen din bedre, eller finne ut hvor du bør flytte på deg for å få en bedre hverdag på jobben. Og er du sjef, eller driver med rekruttering, så er det bare å finne frem notatblokken og skrive ned tipsene som vil gjøre rekrutteringsjobben din mye enklere!Opptaket av denne bonusepisoden ble gjort under en live-innspilling av Smart forklart på konferansen "Digital fremtid 2022".Gjester: Tove Selnes (konserndirektør for People i Storebrand og tidligere styreleder for HR Norge) og Nils Brede Moe (sjefforsker i SINTEF og "hele Norges hjemmekontorekspert").Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound).Har du ris, ros, eller innspill til hva vi bør snakke om? Send oss det du har på hjertet til [email protected]. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Flere hundre milliarder kroner kan spares, om vi lykkes med å utvikle teknologi som hjelper oss å plugge oljebrønner nede på havbunnen på en annen måte enn vi gjør i dag.Store deler av regningen for denne oppryddingen får staten, og dermed er det viktig for våre felles goder at vi får kuttet så mye som mulig av disse utgiftene.Det jobber forsker Harald og innovasjonssenteret SWIPA med å fikse, og i denne episoden forklarer han hvorfor plugging av oljebrønner er så dyrt i dag, hvordan vi ser for oss at dette kan løses - og hvordan denne forskningen kan bidra på flere områder i klimakampen.Gjest: Harald Linga, forskningsleder i SINTEF og senterdirektør for innovasjonssenteret SFI SWIPA.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Mer om forskningen til Harald og resten av gjengen i SWIPA kan du lese her: https://www.sintef.no/projectweb/sfi-swipa/Ønsker du å komme i kontakt med oss i Smart forklart? Send det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hadde det ikke vært genialt med plast som brytes ned etter bare noen uker i naturen, og som det også går an å spise både for dyr og oss mennesker?Vel, med plast laget av tare er det mulig - og denne tareplasten er nærmere butikkhyllene våre enn du kanskje tror!Her kan du se Dagsrevyens reportasje om forskningen på tareplast: https://tv.nrk.no/se?v=NNFA21082522&t=485sHer kan du lese mer om hvordan tare fra sjøen blir til biologisk plast: https://www.sintef.no/siste-nytt/2022/denne-plasten-er-laget-av-tare/Og her finner du hjemmesiden til prosjektet PlastiSea: https://www.sintef.no/prosjekter/2020/plastisea-nye-og-forbedrede-bioplastmaterialer-fra-barekraftig-prosessering-av-tang-og-tare/Gjester:Katharina Nøkling-Eide, tareekspert og doktorgradsstipendiat SINTEF.Øystein Arlov, forskningsleder SINTEFProgramleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om i Smart forklart? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Vi leser og svarer på alt som kommer inn i innboksen! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi mennesker har lenge drømt om å kunne forutsi hva som skjer i fremtiden, og nå får vi endelig en mulighet til å gjøre nettopp det!Digitale tvillinger er veldig avanserte digitale kopier av ting i virkeligheten – og med denne teknologien vil du klare å oppdage hva som skjer FØR det skjer. Hvordan det er mulig, og hva digitale tvillinger kan hjelpe oss med, forklarer forsker Kjetil i denne episoden!Gjest: Kjetil Johannessen, forskningsleder for matematikk og kybernetikk i SINTEFProgramleder: Aksel Faanes PerssonMusikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Mer om digitale tvillinger kan du lese her: https://www.sintef.no/fagomrader/digitale-tvillinger-og-mixed-reality/ Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om? Send oss gjerne en e-post med det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kan vi leve på månen? Det er i hvert fall ikke en totalt urealistisk tanke dersom vi en dag klarer å lage oksygen der oppe.Muligheten er der, ved hjelp av sanden som dekker måneoverflaten. Får vi dratt ut oksygen av den, vil vi kunne oppholde oss der over lengre tid – og også benytte oss av månen som en slags bensinstasjon, og fylle drivstoff til turer som kan ta oss enda lenger ut i verdensrommet!Gjest: Karen Sende Osen, seniorforsker SINTEF.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Mer om forskningen til Karen og gjengen hennes finner du her: https://www.sintef.no/industri/tema/metallproduksjon-og-prosessering/ Vi må gni oss litt i øynene når vi ser lyttertallene for podkasten vår, og vi setter enormt stor pris på at så mange har blitt en del av Smart forklart-familien! Tusen takk for at du hører på det vi lager! Innboksen vår er alltid åpen, om du ønsker å spille oss god med ris, ros eller forslag til hva vi bør snakke om. Send det du har på hjertet til [email protected], og fortell gjerne folk at vi finnes – så får vi spredd litt fremtidshåp til enda flere :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lei av å stå i kø? Lei av å bruke tiden din på å vente? Vel, der kan kvantedatamaskiner gjøre hverdagen din bedre!En kvantedatamaskin kan potensielt bruke bare noen minutter på å regne ut det som en vanlig datamaskin ville brukt millioner (!) av år på å løse!Dette kan vi blant annet bruke til å gjøre logistikken i verden kjappere, slik at du for eksempel får varene du har bestilt fortere hjem til deg. Flytrafikken kan også optimaliseres, slik at du slipper å oppleve ventetid om bord i flyet igjen.På den måten sparer vi både tid og utslipp, og en god del irritasjon... I tillegg kan kvantedatamaskinene hjelpe oss med nye medisiner – og mye, mye mer!I denne saken kan du se hvordan en kvantedatamaskin ser ut (lysekronen som forsker Franz snakker om): https://www.sintef.no/siste-nytt/2021/kvanteteknologi-skal-gjore-norge-klar-for-ny-datarevolusjon2/ Gjest: Franz Fuchs, seniorforsker SINTEF, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og leder for Gemini Center on Quantum Computing.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Smart forklart vokser stadig i antall lyttere, og vi begynner å bli en skikkelig stor gjeng! Det er veldig moro at så mange er en del av Smart forklart-familien, og hvis du ønsker å gi lyd fra deg så kan du gjøre det når som helst på [email protected] :) Vi setter også stor pris på om du tar deg tid til å anbefale oss inne i podkast-appen der du fant denne episoden. Takk for at du hører på det vi lager! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne bonusepisoden får vi storfint besøk av Norges næringsminister!Jan Christian Vestre stikker innom for å fortelle om regjeringens plan for et grønt industriløft, og snakker om hvor viktig faktor digitalisering er for å lykkes der.Digitalisering er rett og slett en forutsetning for at vi skal klare det grønne skiftet som kloden vår så sterkt behøver, samtidig som det er en viktig brikke for vekst i industrien og næringslivet.Men det haster, så spørsmålet er: Hvordan skal vi få til digitaliseringen her i Norge? Hvordan kan vi få opp tempoet? Og hvordan kan vi gjøre Norge verdensledende på dette området?Under Arendalsuka 2022 arrangerte SINTEF og NTNU en debatt om digitalisering. Smart forklart-programleder Aksel Faanes Persson var ordstyrer, og hele arrangementet kan du se her (lenken sender deg til Dagens Næringsliv sine nettsider): https://www.dn.no/staticprojects/annonsorinnhold/arendalsuka/2022/onsdag/1530/Mer om digitalisering kan du lese her: https://www.sintef.no/fagomrader/digitalisering/Gjester: Jan Christian Vestre (næringsminister i Norge) og Morten Dalsmo (konserndirektør i SINTEF Digital).Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om i denne podkasten? Send det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Din tause kunnskap er gull verdt, både for deg og bedriften du jobber for. En frisør som kjenner saksen som en forlengelse av sin egen arm, og en kokk som kan lukte og føle seg frem til at en matrett er perfekt – det er eksempler på taus kunnskap.Altså kunnskap som du har skaffet deg gjennom erfaring, og som det ikke er så lett å formidle videre til andre.I denne episoden forklarer forsker Tor Sporsem hvordan du kan finne ut hva som er din tause kunnskap, og han forteller hvorfor bedrifter som er bevisste på dette kan få et forsprang på konkurrentene sine i digitaliseringen av arbeidslivet.Og som en bonus: Finner du ut hva som er din tause kunnskap, så finner du trolig også gode argumenter for din neste lønnssamtale!Gjest: Tor Sporsem, forsker SINTEF Digital ([email protected]).Programleder: Aksel Faanes Persson.Tor har også skrevet en kronikk om taus kunnskap, og den kan du lese hos Dagens Næringsliv her: https://www.dn.no/kronikk/ledelse/forskning/digitalisering/innlegg-blind-tro-pa-digitalisering-kveler-viktig-kunnskap/2-1-986211Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om? Send det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et relativt lite område med tang- og tareproduksjon utenfor Norskekysten kan være nok til å fange hele Norges årlige CO2-utslipp!Algene spiser seg rett og slett sterke av vår forurensning, og dersom vi bruker dem riktig i etterkant vil de gi et solid bidrag til at klimaregnskapet går riktig vei.Produksjon av tang og tare er bare i startgropa her hjemme, men med de riktige grepene kan dette bli en næring som hjelper oss til en grønnere og mer bærekraftig verden.Presisering: Vi behøver et areal på rundt 20 000 kvadratkilometer med tare for å ta opp hele det årlige utslippet av CO2 fra Norge, i skrivende stund. Det er et like stort areal som tidligere Sogn og Fjordane fylke. Det kan høres stort ut, men drar du det arealet ut til havet - så blir det som en malingsflekk på kartet. Altså relativt lite, sammenlignet med det havarealet som finnes utenfor kysten vår.Det har skjedd spennende ting siden denne episoden ble spilt inn, og her kan du lese mer om hvordan karbonfangst med tare fungerer og om samarbeidsprosjektet som nå skal realiseres: https://www.sintef.no/siste-nytt/2022/starter-karbonfangst-med-sukkertare/Gjester: Jorunn Skjermo og Ole Jacob Broch, begge seniorforskere ved SINTEF Ocean.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om i Smart forklart? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Om noen år kan det ta deg bare 30 minutter å reise distansen Oslo – Trondheim. Det er kanskje like kort tid som du bruker på å komme deg til jobben eller skolen i dag!Hvordan er det mulig? Ved hjelp av hyperloop, som er en slags avansert form for rørpost. I det som minner om en jernbanevogn, går turen gjennom et rør i 1200 km/t, der alt av luft- og rullemotstand er fjernet.Du beveger deg raskere enn et fly, men samtidig skal du oppleve det som en mer behagelig reise – helt fri for turbulens. I tillegg er det utslippsfritt, genererer mer energi enn det bruker, og kan også brukes til å transportere gods.SINTEFs Thor Myklebust er en av få i verden som sitter i Virgin Hyperloops rådgivingsgruppe for sikkerhet og standardisering, og i denne episoden forteller han hva hyperloop er og hvor nært vi er å ta denne transportmetoden i bruk.Gjest: Thor Myklebust, seniorforsker SINTEF.Programleder: Aksel Faanes PerssonMusikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om i Smart forklart? Send oss det du har på hjertet til [email protected] :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.