NaturviterPodden

Fra 1. januar 2026 ble kravene til psykososialt arbeidsmiljø tydeligere presisert i arbeidsmiljøloven. Endringen innebærer ikke nye plikter, men den gjør én ting klart:Arbeidsmiljø handler først og fremst om hvordan arbeidet er organisert.I NaturviterPodden har vi samlet Arbeidstilsynet, Akademikerne og Naturviterne for å gå i dybden på hva dette betyr i praksis, for deg som arbeidstaker, leder eller tillitsvalgt.Medvirkende; Kristin Johansen Cock, jurist, Arbeidstilsynet Karoline Grødal, fagspesialist, Arbeidstilsynet Lise Lyngsnes Randeberg, leder Akademikerne Camilla Fosse, rådgiver Naturviterne Torbjørn Hundere, podkastvert

I denne samtalen møter du Ole Jakob Knudsen som er ansvarlig for å lage Naturviternes lønnsstatistikk. Kort fortalt: 2025 ble et bra år for veldig mange av oss! Gjennomsnittlig lønnsvekst endte på 4,9 %, mens den typiske naturviteren (medianen) fikk hele 6,2 % mer i lønn. Det er bedre enn både frontfagsrammen (4,4 %) og landsgjennomsnittet (~4,8 %). Hør hele episoden her.

Det er ikke bare en følelse av at det er blitt stillere i jordbrukslandskapet. Nye tall viser at om lag 25 prosent av fuglene som er knyttet til jordbrukets kulturlandskap i Norge har forsvunnet siden år 2000.– Når fuglebestandene går ned, er det et tydelig signal om at noe ikke er som det skal i naturen, sier Christian Pedersen, forsker ved NIBIO.I denne episoden av Naturviterpodden forklarer han hva som skjer, hvorfor det skjer – og hva som faktisk kan gjøres for å snu utviklingen.

Hvordan vet vi egentlig hvordan det står til med skogene våre? Det er det landskogtakseringen er med å gi svaret på. Norges mest langvarige og omfattende kartlegging av skog.NaturviterPodden og NIBIOs podkast Bærekraft på øret slo seg sammen for en felles episode om Landsskogtakseringen. Gjest i studio var Johannes Breidenbach, avdelingsleder for Landsskogtakseringen ved NIBIO. Samtalen ledes av Silje Kvist Simonsen og Torbjørn Hundere

Hvordan bygger vi gode steder for både mennesker og natur? Besøksforvalter Hanne Lykkja forklarer hvorfor stedsutvikling, naturvern og lokalsamfunn henger tett sammen, og hvorfor vi trenger helhetlig styring før presset blir for stort.

ver 1100 naturtiltak fikk støtte i 2025, fra brenning av kystlynghei til sittepinner for hubro og fjerning av fremmede arter. I denne episoden av Naturviterpodden snakker vi med Else Marte Vold, biolog og seniorrådgiver i Miljødirektoratet, om hvordan tilskuddsordningen «Tiltak for truet natur» fungerer, hva som prioriteres og hvordan frivillighet og grunneiere bærer mye av innsatsen. Vi utforsker: • hvorfor behovet er tre ganger større enn midlene • hvordan statsforvalterne gjør de faglige prioriteringene • hvilke tiltak som faktisk virker i naturen • hvordan et nytt kart viser innsatsen siden 2019 • hvorfor Vold likevel er optimistisk for framtiden En inspirerende og praktisk episode for alle som jobber med natur, artsforvaltning, arealplanlegging, eller bare vil forstå hvordan naturen faktisk blir tatt vare på i Norge.

Elvene våre mister stemmen. I denne episoden møter vi ferskvannsøkolog Gaute Velle, forsker ved NORCE og leder av VKMs faggruppe for biologisk mangfold, som forklarer hvorfor norske elver og innsjøer står i en stille, men alvorlig naturkrise. Selv om ferskvann bare dekker én prosent av jordens overflate, rommer de rundt ti prosent av alle kjente arter. Likevel er det nettopp disse økosystemene som nå presses hardest. Velle tar oss med inn i en verden mange sjelden tenker over: livet på elvebunnen. Her finnes tusenvis av bunndyr som fungerer som små varsellamper for miljøtilstanden. Deres tilstedeværelse – eller fravær – avslører om elvene er friske, regulerte, forurenset eller påvirket av klimaendringer. Når disse dyrene forsvinner, forsvinner også elvas evne til å rense seg selv og skape grunnlag for fisk og andre arter.Den nye rødlista for naturtyper viser hvor dramatisk situasjonen er. Av 46 naturtyper knyttet til elv havner 34 på lista som truet. Det betyr at rundt 75 prosent av elvenes naturtyper står i fare. Årsakene er i stor grad menneskeskapte: vannkraftregulering, flomvern, kanalisering, rørlegging og inngrep i nedslagsfeltet. Når elver mister sin naturlige dynamikk, mister de også livet som er avhengig av bevegelse, tørrlegging, flom og variasjon.Klimaendringene forsterker presset ytterligere. Hyppigere flommer skyller ut strukturer og liv, tørkeperioder presser arter ut av leveområdene, og økte temperaturer gjør gamle økosystemer ubeboelige. I Norge kan temperaturøkningen i ferskvann bli flere grader – nok til å endre artssammensetningen dramatisk.Fremmede arter skaper sin egen form for uro. Pukkellaksen kommer i enorme mengder og konkurrerer direkte med en allerede presset villaks. Vasspest tar over innsjøer og bekker, mens sykdommer blant kreps truer edelkrepsen. Velle forteller hvordan forskerne nå vurderer kumulative effekter – hvordan flere arter sammen kan forsterke hverandres skade, slik at én pluss én ikke lenger blir to, men fire.Vi får også høre om plast i elvene – et synlig problem som ofte skjuler et dypere, mer komplekst bilde. En nasjonal kartlegging fant elver nesten uten plast, men også klare verstinger, som steder der plasten lå som rene dynger. Forskningen førte til lokal mobilisering, men Velle advarer mot at plastdebatten ikke må overskygge de mer skjulte og alvorlige truslene.Hva skal til for å restaurere en elv? Ifølge Velle må vi først forstå hvordan en elv ser ut når den får være naturlig. I Sør-Norge er slike elver sjeldne, mens de i nord fungerer som levende lærebøker. Restaurering handler om å fjerne terskler, åpne rør, la elva erodere naturlig og gjenskape dynamiske bredder. Når det gjøres riktig, responderer naturen raskt.Midt oppi alt dette peker Velle på et samfunnsproblem få kjenner til: Norge mangler ferskvannsøkologer. Universiteter har lagt ned fagtilbud, og det er nesten ingen norske søkere når stillinger lyses ut. Mangel på kompetanse betyr dårligere beslutninger og svakere forvaltning – i en tid vi trenger det motsatte.Likevel finnes det håp. Vi har bedre verktøy og data enn noen gang, og konsekvensutredninger er blitt mer obligatoriske. Og viktigst: naturen har en imponerende evne til å komme tilbake når den får sjansen.Denne episoden gir innsikt i både truslene, mulighetene og håpet som finnes i norsk ferskvannsnatur – og hvorfor det haster å lytte til elvene før de mister stemmen helt.

Hvorfor taper naturen i Norge, selv når vi har klare nasjonale mål og gode lover? I denne episoden møter vi Gro Sandkjær Hanssen (NIBR/OsloMet og NMBU) – en av landets fremste eksperter på plan- og bygningsloven og arealstyring. Hun forklarer hvorfor Norge har Europas mest desentraliserte arealforvaltningssystem, og hvorfor det gjør at naturen ofte blir taperen i møte med utbyggingsinteresser.Vi snakker om systemsvikt, mangelfulle konsekvensutredninger, båndet mellom utbygger og utreder, og hvorfor kommunene nå står i en kompetansekrise der naturforvaltere og planfaglig ansatte forsvinner.Gro peker også på konkrete løsninger, fra arealnøytralitet og uavhengige konsekvensutredninger til bedre naturkartlegging og større satsing på lokal fagkompetanse.Dette er en episode for alle som bryr seg om natur, demokrati og hvordan framtidens Norge skal se ut.

Denne episoden av Naturviterpodden tar programleder Torbjørn Hundere oss med til Undredagen på Jarmyra i Bærum 25. mai 2025, hvor Undring skaper naturopplevelser for alle. Sandra Aas Koren, pedagog, og Ingrid Noren Bjørklund, naturforvalter, deler hvordan deres fritidstilbud lar barn utforske naturen på egne premisser. Gjennom sanseløyper, fugleturer og botanikkturer viser Undring at naturen finnes overalt – fra løvetann i asfalten til mose på brostein.

Høydepunkter fra Naturviternes KarrieremesseBli med på Naturviternes Karrieremesse på NMBU, der vafler, CV-bilder og jobbmuligheter skapte liv i Aud Max. Møt karriererådgiver Christian Skjelde, som fremhever viktigheten av å søke bredt og bygge nettverk, og Victoria fra Felleskjøpet, som søker naturvitere til bærekraft og rådgivning. Studenten Amalie utforsker sommerjobber, mens Astor drømmer om en rådgiverrolle i landbruket. Eline fra Norges Bondelag roser studentenes samfunnsengasjement, og fotograf Simon forklarer hvorfor et godt CV-bilde kan gi et fortrinn. Lytt for tips om hvordan lande drømmejobben og få mange gode tips om å bygge din egen karriere.

Hvordan kan havets grønnsaker bidra til både matsikkerhet, klima og næringsutvikling? I denne episoden av Naturviterpodden møter du Marit Gjerstad fra Norges Vel om taredyrking – en næring med gamle røtter og grønn framtid.

Temaet legemidler i miljøet blir satt under lupen i denne episoden av NaturviterPodden. Martine Muusse fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Merete Grung fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) – begge miljøtoksikologer – deler sin ekspertise om hvordan medisiner havner i naturen og hvorfor det er et problem, De er enige om én ting: Legemidler i naturen er et problem vi ikke kan overse lenger.

Fra ambisjon til handling: Refleksjoner fra naturtoppmøtet COP16 i Colombia Denne gangen tar vi et dypdykk inn i arbeidet med å få på plass en global naturavtale sammen med to gjester som er involvert i arbeidet: Vigdis Vandvik, professor ved Institutt for Biovitenskap ved Universitetet i Bergen, og Anne Martinussen, seniorrådgiver ved Miljødirektoratet. Sammen diskuterte vi resultatene fra COP16-toppmøtet i Colombia og reflekterte over hva som ble oppnådd – og ikke minst hva som fortsatt gjenstår. Hva ble oppnådd på COP16? COP16-toppmøtet i Colombia ble en viktig milepæl, hvor verdens land samlet seg for å følge opp Naturavtalen som ble vedtatt på COP15 i Montreal for to år siden. Målet er at 30 prosent av verdens land- og havområder skal vernes innen 2030. På årets toppmøte var fokuset på å konkretisere disse målene og sikre nasjonale handlingsplaner for gjennomføringen. Anne Martinussen påpekte at én av de mest betydningsfulle beslutningene var etableringen av en permanent komité for urfolk og lokalsamfunn under Konvensjonen for Biologisk Mangfold (CBD). Dette ble møtt med stor applaus på konferansen, da urfolks deltagelse anses som avgjørende for å sikre naturvern på bakkenivå. Komiteen vil ikke bare styrke urfolks rettigheter, men også gi dem en viktig rolle i gjennomføringen av naturavtalen.Anne Martinussen fremhevet også Kalli-fondet, et globalt fond som skal sikre rettferdig fordeling av inntekter fra bruk av genetisk materiale i naturen. Fondet har et mål om å samle inn opptil én milliard dollar årlig, hvor en stor andel av midlene vil gå til urfolk og lokalsamfunn. Utfordringer med finansiering og gjennomføring Et sentralt tema på COP16 var hvordan landene skulle finansiere tiltakene for å beskytte naturen. Mange land i det globale sør, som ofte har de rikeste biologiske ressursene, krevde økonomisk støtte fra det globale nord for å kunne gjennomføre naturverntiltak. Norge, sammen med Madagaskar, tok en brobyggerrolle i forhandlingene, men det var fortsatt stor uenighet om hvordan fondene skulle forvaltes og distribueres.Vigdis og Anne beskrev hvordan finansieringsspørsmålet tidvis skapte spenninger mellom landene, og at COP16 til slutt ikke kom helt i mål på dette området. Flere land etterspurte en klarere struktur og forpliktelser rundt finansieringen, og spørsmålet om støtteordninger vil fortsette å være sentralt fremover. En kobling mellom klima og natur COP16 resulterte også i en resolusjon som styrker koblingen mellom klima- og naturkrisen. Anne forklarte at naturvern og klimatiltak henger tett sammen, og at det er viktig at klimatiltak ikke får negative konsekvenser for biomangfoldet. Dette er et skritt i retning av å integrere naturhensyn i alle sektorer, noe som har vært etterspurt både nasjonalt og internasjonalt. Hvor går veien videre? Naturavtalens mål krever store samfunnsendringer, og Vigdis uttrykte håp om at flere nasjoner vil levere inn ambisiøse og konkrete nasjonale handlingsplaner i tiden som kommer. Norge har levert sin naturmelding og vil fortsette å jobbe for å verne 30 prosent av land- og havområder. Videre understreket både Vigdis og Anne at en viktig oppgave fremover vil være å utvikle systemer for måling og rapportering, slik at man kan følge opp om landene faktisk når sine mål. Konklusjon: Selv om COP16 ikke førte til en fullstendig enighet om finansiering, ble det likevel tatt viktige skritt mot å sikre urfolks rettigheter og styrke sammenhengen mellom natur- og klimapolitikk. Naturviterne vil følge utviklingen nøye og fortsette å arbeide for en helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming til naturvern. Lytt til hele episoden på NaturviterPodden for å høre mer om hva Vigdis og Anne har å si om veien videre for en global naturavtale 

Inn i villdyrenes verden med Ole Mathismoen og Roger BrendhagenI denneen episoden av NaturviterPodden, dykker vi ned i den norske naturens hjerte med Ole Mathismoen, en veteran innen miljøjournalistikk, og Roger Brendhagen, anerkjent naturfotograf. Samtalen leder oss gjennom deres nyeste bokutgivelser, «Ulven» og «Bjørnen» som er de første i en planlagt serie om villdyr i Norge. Mathismoen, kjent for sin mangeårige karriere i Aftenposten, deler sin dype forbindelse til natur og miljø, en lidenskap rotfestet i barndommens utforskninger og senere profesjonelt fokus på klimapolitikk og naturvern. Brendhagen, med sin bakgrunn som fotograf, skildrer livet gjennom linsen og hans nære møter med de store rovdyrene. Viktigheten av kunnskap om naturBegge understreker betydningen av kunnskap om natur. Mathismoen påpeker at forståelse for og kjærlighet til naturen starter med kunnskap om de arter som finnes i den. Han er betenkt hvordan norsk utdanningssystem har nedprioritert artskunnskap til fordel for mer abstrakte emner som kretsløp og biokjemiske prosesser. Rovdyrenes plass i norsk naturBrendhagen, med sin omfattende erfaring fra feltet, deler historier bak bildene og betydningen av å dokumentere rovdyrs naturlige adferd og deres essensielle roller i økosystemet. Han diskuterer hvordan hans fotografier søker å formidle rovdyrenes skjønnhet og nytte, fremfor den frykt de ofte er gjenstand for. Møtet med rovdyr: Fra frykt til fascinasjonGjennom deres verk ønsker Mathismoen og Brendhagen å transformere publikums frykt til fascinasjon og respekt for disse ofte misforståtte dyrene. De tar oss med på en reise som avkler myter og gir et ærlig blikk på både bjørners og ulvers sanne natur og deres interaksjoner med mennesker og andre dyr. Bøkenes betydning og fremtidige prosjekter«Ulven» og «Bjørnen» representerer mer enn bare litterære verk; de er verktøy for å spre bevissthet og kunnskap om naturbevaring. Forfatternes diskusjoner antyder at dette bare er begynnelsen, med planer om flere bøker som vil fortsette å utforske og formidle de rike og komplekse livene til Norges villdyr. Deres arbeid er en påminnelse om vår forpliktelse til å bevare den naturarven som fortsatt finnes rundt oss, en arv som er avgjørende for både vår egen og planetens helse.