Genopodden

Dyrevelferdsprogrammet (DVP) for storfe inkluderer alle storfeprodusenter med mer enn 10 storfe. Det omfatter ca. 99 prosent av alle storfe og ca. 93 prosent av alle besetninger. Fra 1. januar 2022 til 1. mai 2023 skal alle besetningene være innrullert i programmet. Så langt er over halvparten av besetningen registrert inn og i gang.Rasmus og Oda har fått besøk av spesialveterinær Åse Margrethe Sogstad fra Animalia, som forteller om hvilke fordeler programmet har for både produsenter, veterinærer og selvsagt; dyra. De snakker om hva dette programmet vil kunne bety for næringen. For det er nettopp en samlet næring som står bak. Hvilke utfordringer er det i programmet, og hvilke tilbakemeldinger har det kommet så langt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Genos internasjonale virksomhet er det mange som er nysgjerrige på. Og i denne episoden ser vi litt nærmere på hvordan Geno arbeider med eksporten, og litt hvordan noen av de viktigste markedene utvikler seg. Er det stor forskjell på hva de forskjellige markedene har fokus på, og hvordan jobber da Geno for å etterkomme de forskjellige ønsker og behov?  For å fortelle litt om nettopp dette har vi invitert med oss Knut Ingolf Dragset som er leder teknisk støtte og support og regional sales manager i Geno . Han kan fortelle om hvor mange land vi eksporterer til, og litt om den økonomiske utviklingen de siste årene. Og vi får også en liten rapport fra Diego Galli i Italia. Diego Galli er salgsansvarlig i Geno for Europa og Afrika, og har god oversikt over trendene i markedene. Han har fått en hyggelig samtale med Giuseppe Nugara, som er en av selgerne for vår distributør i Italia, ABS. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjestene i denne 25. episoden av Genopodden er to av Genos egne genetikere. Håvard Melbo Tajet som er leder for avd. for FUI i Geno og Hanna Retzius Storlien som er avlsforsker og som også driver melkeproduksjon på hjemgården. Og vi snakker sammen om jurkvalitet og utforming. Hvordan data er viktig inn i arbeidet med avlsegenskapene og hvordan du som produsent kan aktivt bruke avlsplanen for å fremme egenskaper.  Vår utegående reporter Turi Nordengen har denne gangen fått en vikar; Oda Christensen. Hun tok turen til en av sine naboer i Eidsvoll, og fikk noen minutter med mjølkeprodusent Bjørn Egil Baadshaug. Han har drevet gården Baadshaug i 35 år, og Oda lurte på hva slags tanker han gjør deg rundt jur og jurekstriøret.   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er mye spennende som skjer rundt genteknologi for tiden. Og nettopp det handler denne episoden av Genopodden om. Hvor står forskningen? Hva skjer med reguleringen? Har det skjedd noe spesielt for storfe? Og hva skal landbruket mene?Gjesten vår er Sigrid Bratlie, som flere nok kjenner fra den aller første episoden Genopodden. Sigrid omtales som en av de mest kunnskapsrike personene vi har om bio- og genteknologi. Hun er flittig brukt som kommentator i media og foredragsholder. Molekylærbiolog, og nå spesialrådgiver om bioteknologi for Kreftforeningen og NCE Heidner Biocluster.Vår reporter, Turi Nordengen, har tatt en prat med Genos administrerende direktør, Kristin Malonæs, om Genos tanker om mulighetene og utfordringene rundt genteknologi og regulering. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne gangen har Genopodden flyttet seg fra Hamar til Stavanger. Sammen med våre gjester, avlsrådgiver Hilde Tveiten og melkeprodusent Lars Byberg Timpelen, tar vi en prat om hvordan drive en markedstilpasset besetning med avl. For å levere på samme nivå igjennom hele året har industrien har bruk for mer melk og kjøtt i sommerperioden, og tilpasning til priskurven betyr mye. Ved bruk av kjønnsseparert sæd gir det muligheter til for redusert kvigeoppdrett, med høyere kvalitet. Hilde og Lars gir sine betrakninger på avlsarbeid med fokus på bruk av REDX og utviklingen videre i næringen. I tillegg har vår utegående reporter, Turi Nordengen, tatt turen til Petter Siqveland på Vigrestad i Hå kommune på Jæren. Sammen med sin avlsrådgiver Torger Nærland, har har startet opp arbeidet med bruk av kjønnsseparert sæd i besetningen. Og han forteller oss hva som er bakgrunnen for beslutningen og hvilke fordeler han og avlsrådgiveren ser med bruk av REDX på de beste dyrene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dagens gjester i Genopodden er to av våre dyktige kollegaer i Geno. Hans Storlien er leder for Kunde og medlem i Geno, og er nok kjent for de aller fleste. Margrethe Nøkleby får vi muligheten til å bli bedre kjent med i denne episoden. Hun er fersk leder for forsyningskjeden, med hovedsete på Store Ree. Store Ree i Stange i Innlandet har vært hovedsetet for Geno sin produksjon i lang tid, og er både et kjent landemerke og sterkt symbol for norsk alvsarbeid. I denne episoden forteller Hans Storlien om endringene i fjøset, og litt om planene fremover. Margrethe Nøkleby deler gode nyheter fra kjønnsseparerings laboratoriet.  Vi får høre hva disse endringene og nyhetene betyr for deg som produsent, og Hans kan også dele et godt økonomisk tips; det er en veldig bra kampanje på REDX på vei! Vi har også sendt vår utegående reporter Turi Nordengen til Store Ree, hvor hun har fått en prat med Nina Hårnes Tremoen som er fagleder på REDX lab.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoden er spesiallaget til kvinnedagen 8. mars. Vi har tatt en hyggelig prat om hvordan det er å være kvinnelig melkeprodusent, og om det er noen forskjell.I episoden har vi fått besøk av Anne Margrethe Solheim Stormo, som er nestleder i styret i Geno, og er veterinær, i tillegg driver hun gård sammen med mannen sin. Den andre gjesten i studio er Ingvild Haugom Amundgård, som har tatt over familiegården Nordre Sætrom på Dovre.I landbruket generelt, og da også i norsk melkeproduksjon er fortsatt veldig mannsdominert, og vi snakker litt om hvorfor det er slik, hva som kan få flere kvinner til å bli melkebønder og hva det kan bety for hele næringa. I tillegg tar vi en tur til Aurskog_Høland, hvor vi snakker med søstrene Silje og Synne, som har tatt over familiegården og startet opp igjen melkeproduksjonen etter åtte år uten.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dagens tema er gjødsel og gjødslingGjester denne gangen er Oddbjørn Kval-Engstad, grovfôrrådgiver i Norsk Landbruksrådgivning. Oddbjørn er nok kjent for mange fra Buskap-spaltene. Han er en virkelig nestor innen rådgiving på grasdyrking, høsting og konservering. Den andre gjesten er Ole Paulsen som er mjølkeprodusent i Stange.Sammen deler de av sin gode kompetanse innenfor gjødsel og gjødsling, i disse tider hvor prisene på gjødsel har gått kraftig oppover. I tillegg har vi tatt en prat med kundeansvarlig i Yara Norge, Håvard Bjørgen., for å høre hva hans tanker er rundt dagens situasjon og kommende prognoser. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dagens tema er hva som skal forberedes til kalving. Dagens gjester i Genopodden er ammekuprodusent Håkon Marius Kvæken og Solvei Cottis Hoff, som i tillegg til å være avlskonsulent i Tyr også er melkeprodusent. Ammekuprodusent Håkon Marius Kvæken forteller om sine erfaringer rundt forberedelser og tilrettelegging i forbindelse med kalving. Sammen med avlskonsulent Solveig Cottis Hoff gir Kvæken oss noen gode tips til kalvingssesong. I årets første pod går vi igjennom alt fra kuas adferd, foring av kalven, mosjon, kalvebinger og HMS i fjøset.De to erfarne produsentene deler sin beste råd. Og avlsforsker Solvei Cottis Hoff forteller også om avlsarbeidet Tyr gjør med fokus på avlsegenskap rundt kalving. I tillegg har hun en nyhet om oksekatalogen.   Vi får også høre litt fra den nye lederen for Avl og FoU i TYR, Siri Furre, som forteller om hvor viktig det er å melde inn vekt på kalven og rapport fra selve kalvingen, slik at det kan tas med videre inn i avls- og genetikkarbeidet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Magnus Enderud på 29 år fra Aurskog-Høland har vel 40 kyr og 340 tonn i kvote og har drevet gården i åtte år. Han forteller om både gleder og utfordringer ved overgang fra gammelt og mørkt båsfjøs til nytt og lyst løsdriftsfjøs. Han har i samarbeid med veterinær Jorid Lybæk funnet gode løsninger. Jorid er nå veterinær i Geno og gir tips om brunst, hvordan observere og å finne riktig dag for inseminering på riktig dyr.Ekstragjest i dagens pod er Sander Hagen på 19 år som kjøpte egen gard for 11 millioner i fjor og er i full gang med ei melkekvote på over 300 tonn. Han har stor tro på framtida som bonde, og har gått sine barnesko i fjøset hos Magnus og hans far.Jorid forteller om brunstgrupper og kunsten å finne ut hvem som er brunstig og hvem som er med på leken. Du må se på både adferd, hevelser i kjønnsleppene og slimingen til kua, sier hun som ikke ville stole på aktivitetsmåleren alene. Du må observere brunst over tid, sier hun, og minner oss om at kyrne er enkeltindivider som er ulike. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør hvordan Kari Lise Breivik som forpakter på Melsom har løst utfordringer med kalvehelsa i både gammelt og nytt fjøs. - Vi må tørre å endre oss, ikke legge igjen problematikken på kjøkkenbordet, sier hun, selv om det kan innebære tungt arbeid en periode. - Husk å gi kalven så gode vilkår som mulig. Har du fått smitte, bryt smittesyklusen, sier vår andre gjest Anne Hege Hunskaar Tajet som er veterinær i Geno.Vi har også vært innom i fjøset hos Hans Petter Aurstad på Jessheim der han forteller om sin kalvebarnehage.Gjestene i podden er enige om at kalvene må få vokse opp uten smittepress. Først da kan du gjøre alle de gode tiltakene for kalven og sørge forfødsel i ren bingeråmelkskvalitet og fôringtørt underlagly, ikke trekk fra underlagetkalven alene først, deretter i små grupper med mest mulig lik alder Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg har holdt på i 5 år og føler at det er nå jeg egentlig kan starte. Det å få dyra hjematt til gården er noe helt annet enn å ikke ha dyr der, sier Marthe Bogstad, kubonde på Kløfta med 548 tonn i melkekvote og 65 årskyr. Da jeg fikk avlsrådgiver på garden, fikk jeg også høre at jeg har bedre besetning enn jeg tror, forteller hun.Ja, det er viktig å utnytte variasjonene og potensialet i besetningen og se markedsmulighetene som du gjør med sommermelk, sier også Hans Storlien i Geno. Benytt gjerne GS-testing så veit du hvilke av dyra du bør sette på etter. Da er det lettere å velge hvilke dyr du kan bruke REDX, kjønnsseparert NRF-sæd, på og hvilke det er lurt å benytte kjøttfe på.Arve Vignes på Finnøy forteller at han lager avlsplanen selv med fokus på kollethet, fettprosent og jur. Han sier at folk bør lage avlsplan for å bruke de genene som er på en best mulig måte. Slik sikrer han seg de beste framtidige medarbeiderne i besetningen, sier han. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør på de beste rådene fra både bønder og rådgiver:-Start ute på jordet og se på graset ditt og ikke på om naboen har henta ut slåmaskina. Ha en rød tråd og plan gjennom hele sesongen, sier bonde Bjarne Ophus.- Du må forkaste de gamle melk-kraftfôrtabellene og fôre etter kvaliteten på grovfôret, legger rådgiver Erik Brodshaug i TINE til.Podden besøker også et par bønder i Agder, først Audun Stålesen og deretter Reinert Kjølleberg som begge er opptatt av å utnytte gårdens ressurser godt.Årets grovfôrsesong er god, det er mye godt grovfôr over hele landet, forteller Erik Brodshaug, så i år er det mulig for mange å teste mer ut grovfôrkapasiteten til kua. Spør om råd om du er usikker. Et godt grunnlag er fôranalyser og registrering av avling på de ulike skiftene. Det meldes om økning i innholdet råprotein i år, poddeltagerne utfordrer flere kolleger til å utnytte nettopp dette og våge seg på en liten dropp i produksjonen før kua viser hva den er god for med godt grovfôr og mindre og riktigere kraftfôr. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tips: Har du missa på en brunst og ser blødning; bruk embryo og spar 14 dager sammenlignet med å vente på neste brunst!Vegard Smenes er styreleder i Geno og forteller i denne podden at han tror det er stor gevinst å hente med å bruke embryo på de dyra en ikke vil ha med videre i besetningen og slik også få inn ny genetikk i fjøset.Vilde Granne Kvale er embryoveterinær i Geno og sier at kviger kan produsere embryo allerede når de er 7-8 måneder gamle, men disse tas da ut gjennom en egen plukke metode som Geno ikke benytter akkurat nå. Når kviga er inne i normal syklus, kan skyllemetoden som er den vanligste metoden for å ta ut embryo på, benyttes. Vilde kom glad og fornøyd fra embryofjøset på Store Ree og til Genopod-studio og kunne begeistret rapportere om 25 embryo fra to kviger denne dagen, mens det i snitt kan være 5-6 embryo per kvige.Anne Guro Larsgard i Geno er den som lager avlsplanen for embryokvigene, og hun sier det er en flott oppplevelse å vite at når hun lager avlplanen så sitter hun med en besetning med de aller ypperste kvigene i landet og i tillegg disponere sæd fra de ferskeste og beste oksene til inseminering, - det er klart det er ekstra morsomt å lage gode kombinasjoner da!Etter innføring av genomisk seleksjon i avlen på NRF, er hundyra blitt like viktige som handyra. Det plukkes og sorteres dyr for innkjøp til Geno, og vi setter stor pris på alle bøndene som bidrar med å selge beste genetikken sin til oss, sier Anne Guro. De fleste kjøper også tilbake sin kvige etter den er ferdig med embryoproduksjonen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Barbro Svorkmo er bonde med 21 kyr og kvote på 175 000 liter og har gard omtrent midtvegs på østsida av Femunden inn mot svenskegrensa. Hun starta sin utbygging med å få tilbud på et nytt fjøs som ble altfor dyrt.I denne Genopodden forteller hun at det beste som skjedde for hennes del var tilbudet om å bli med i prosjektet Innlandsfjøs der hun møtte andre bønder og ikke minst prosjektleder Lars Erik Ruud som også er førsteamanuensis på Høgskolen i Innlandet.Gjennom dette prosjektet fikk Barbro mange gode råd og diskusjoner og etter å ha gått noen runder med seg selv om sine egentlig ønsker og mål mener hun at hun nå er mye bedre rustet for å sikre seg lønnsomhet også etter bygging. Vi har også besøkt bonde Svanhild Kvernberg i Romsdalen for å høre om hennes erfaring med nybygg for et fjøs med 30 kyr.Tenk bortvalgNoe om det disse to gjestene, Lars Erik og Barbro, snakker om i Genopodden denne gang er: Tenk over hva du vil, ønsker og har råd til. Ha mer fokus på bortvalg i stedet for alle tilvalgene. Skal det monne kan du for eksempel kutte ut ungdyravdeling, kjørbare fôrbrett og stor fôrsentral. Du kan fortsatt bygge et nytt mjølkekufjøs med robot, men må kanskje finne en rimeligere løsning for ungdyra i gjenbruk av gamlefjøset. Du får kanskje ikke på plass alt du ønsket deg med en gang, men prosjektet kan bli mer lønnsomt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bonde Svein Skar på Nordmøre forteller om halmbingen sin og sier dette skulle han gjort tidligere.Nedtrapping av melkfôring kan begynne når kalven spiser rundt 1-1,5 kg kraftfôr, dette bør styre avvenningen mer enn alderen på kalven, sier Knut Ingolf Dragset som er en av gjestene i denne podden og i tillegg veterinær i Geno.Dagens andre gjest er også veterinær, Knut Ove Hennum i Tine, som sterkt anbefaler å holdvurdere kvigene og følge med på vekst og utvikling. Før inseminering bør kviga ha 170 cm i brystmål, veie rundt 400 kg og være rundt 15 måneder gammel, iallfall ikke under 13 måneder.Vær nøye med hygienen i kalvebingen og i fôringa. Utnytt tilvekstpotensialet på NRF på et tidlig stadium, det er bedre å bygge kalv enn å reparere ku! Har du hørt om nesting-faktor? - lytt på Genopodden og lær!Lytt også gjerne til Genopodden episode nr 6 om kalv og kalvestell fra fødselen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Veterinær Anne Hege Hunsgaar Tajet i Geno og rådgiver Stein Jørgensen fra Norsk Landbruksrådgivning Innlandet deler sine beste beiteråd.Vi har også vært på besøk hos Hans Ulberg på Sør-Fron som forteller om sin beitebruk med rug og raigras og at han har oppnådd hele 580 fôrenheter per dekar i oppptak på dette beitet.Noen tips fra podden:Husk at skiftene dine er passe store slik at du får god avbeiting. Graset kan gjerne være 8-10 cm fra starten av sesongen, og det optimale er 12-15 cm senere i beitesesongen. Riktig fôring både ute og inne er viktig - du må ha noe som frister ute og noe som frister inne. Ta grovfôrprøver! Stabiliser gjerne vomma med litt silo i tillegg til vårbeitet. Legg til rette for at kua får balanse i sin vomflora, - og det ser du om du lykkes med på det som kommer ut bak! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forskningssjefene i Norsvin, Eli Grindflekk, og i Geno, Håvard Tajet, forteller om genotyping slik både svin- og storfebønder driver med allerede. Men de har også mer å fortelle om å bygge seg opp kunnskap om helt nye teknologier og det å dukke enda djupere ned i genteknologien.Melkeprodusent Ole Bjørner Flittie på Lesja i Gudbrandsdalen forteller han genotyper alle sine hundyr fordi det gir han god oversikt over det genetiske potensialet hos dyra. - Slik kan jeg sikre meg ei ku som evner å ta opp mye grovfôr, som leverer melk i bøtta og har gode bein og jur, sier han.Artene våre, ku og gris, er fortsatt ulike, sier forskningssjefene Håvard og Eli, men metodikken vi nå bruker går på tvers av dyreslagene. Akkurat nå forsker vi mest på cellestadiet der vi prøver å teste ut ett og ett gen for å se hvilket som er motstandsdyktig mot sjukdom. Vi kan jobbe med gener som finnes sjeldent, men er naturlige i populasjonen. Det blir revolusjon den dagen man kan dele kjønnssceller i laboratoriet og gjøre mer av seleksjonen i lab, men vi er ikke der enda allerede om fem år, sier de. Men i framtida vil distribusjon av genetikk bli annerledes, tror de begge. Lytt og lær, sier vi! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Folka våre er nakne uten spaden med ut på jordet, du må gå ut i enga og se hvordan det står til, forteller Ragnhild Borchsenius som er fagkoordinator grovfôr i Norsk Landbruksrådgivning (NLR). Hun sier du må ha peiling på både jordkvalitet, innhold i møkk og planlegge gjødslinga slik at du gjødsler riktig på de ulike stykkene og skiller mellom de beste og dårligste arealene.Godt dyrehold og god agronomi er gammelt nytt og gjelder fortsatt, dette er viktig for gode resultater også i klimakalkulatoren som nå gås gjennom på stadig flere gårder, forteller Ragnhild. Visste du forresten at det kommer nye hvitkløversorter som er mer høytvoksende og egnet for høsting, eller at nye og mer smakelige sorter av strandsvingel er undervegs? Kløver binder nitrogen fra lufta, men bidrar også til både bedre og mer effektiv utnyttelse av proteinet i vomma, noe som er en stor fordel med tanke på å øke norskandelen av protein i fôret til storfe.Konkurrerer du med hjorten om graset, husk engrapp og /eller strandsvingel i frøblandinga.Vi møter også den unge bonden Nora Sandberg som forteller at hun produserer god og billig sommermelk på beite med god kontroll på beitingen og samtidig har hun et mål om grasavlinger på over 800 fôrenheter per dekar. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fagansvarlig avl Kristian Heggelund i TYR og veterinær Per Kristian Groseth er gjester i studio hos Mari Bjørke og Rasmus Lang Ree. Brunstsignalene på kjøttfe og melkeku er ganske like, men de er ikke alltid like tydelige på alle kjøttfe, så her er viktig å kjenne hvert enkelt dyr. Ikke glem kveldsrunden i fjøset, om du ikke rekker alle de andre anbefalte brunstrundene, sier Per Kristian Groseth, det er da du oppdager brunstene du ikke har sett ellers! Ammekubøndene har dessuten egne "brunstkonsulenter" i fjøset, med de unge oksekalvene som flokker seg rundt de som viser brunst. Bruker du semin, kan du velge det beste og velge ulike okser til ulike dyr i flokken, forteller dagens gjester i Genopodden.Du bør tenke gjennom hva avkommet skal brukes til før du lager avlsplanen og inseminerer, sier Kristian Heggelund. Planlegg okser og raser etter hva slags sluttprodukt du vil ha, det gjelder både i ren ammekuproduksjon og i melkeproduksjonen. Skal du levere til kjøttproduksjon eller skal du ha et attraktivt mordyr til ammekuproduksjon? Husk også å være nøye med hvilke okser du benytter på kviger av NRF, Angus har lavest kalvevekt og kan brukes på NRF-kviger. Mineraler til ammeku er viktig for å sikre kalvens vitalitet ved fødsel og sikre at kuas syklus kommer i gang igjen, og dette er det særlig viktig å være obs på når du ikke gir kraftfôr.TIPS omkring beite og det å møte ammekyr med bærbytte eller hund kommer også, samt noen råd om hva du ikke skal bruke kjerringa til! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gode råd fra Genopodden: Tidlige insemineringer med SpermVital, bruk kjønnsseparert NRF-sæd, REDX, på kvigene. "Når du inseminerer, så er det akkurat som du går inn i en tunnel, gjennom et trangt smug som er børhalsen og så utvider det seg i livmora med røde, blanke slimhinner." Slik skildrer Halldor Felde Berg hvordan det er å bevege seg inne i kua med et lite kamera, et endoskop,Vi hører også bonde Ole Kristian Kildah, som sier han har blitt stor fan av SpermVital og planlegger nå REDX på alle NRF-kvigene sine.Daglig leder i SpermVital AS Nils Christian Steig forteller at 90 prosent av kundene deres er internasjonale. SpermVital er en innovasjon finansiert og utviklet av norske bønders egen organisasjon. Det er jammen lov til å være litt stolt, og norske storfebønder er ivrige til å ta i bruk disse innovasjonene også. REDX, kjønnsseparert sæd av NRF, produseres av Geno med Intelligen-teknologien, som er det nyeste innen kjønnsseparering av oksespermier.Følg med på brunsten, kjenn kua di, bruk brunstkalenderen og aktivitetsmåler, så er det større sjanse for å lykkes med alle sædtyper, enten det er vanlig sæd, kjønnsseparert REDX eller langtidsholdbar SpermVitalsæd eller embryo. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Veterinærene Simon Tobias Kvasnes Reisvaag og Knut Ingolf Dragset i Geno øser av sin kunnskap og erfaring når de er gjester i studio hos programlederne Rasmus Lang Ree og Mari Bjørke. Det er ingenting du får bedre timebetalt for enn å gi nok råmelk til kalven tidlig nok, sier de, for dette kan ha mye å si for den senere melkeproduksjonsevnen til kukalvene viser forskning. Og de minner oss om at kalven skal ha tilgang på melk, vann, grovfôr og kraftfôr hele tiden. Alt må være ferskt, og det beste, fineste og mes bladrike graset skal kalvene ha. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Allerede ved starten i 1935 var det samarbeid og samvirke som sto i sentrum for hvordan bøndene skulle drive avl på ku. Bøndene ville avle for ei mer produktiv ku i den retningen de selv ønsket og ikke slik som staten fram til da hadde bestemt. Nå, 85 år senere, har bøndene gjennom samvirkeorganisasjonen sin Geno, avlet fram ei frisk, fruktbar, sunn og produktiv ku, NRF (Norsk Rødt Fe). Hør hva styreleder Jan Ole Mellby og adm.dir. Kristin Malonæs tenker om både fortida og ikke minst mulighetene for norsk storfeavl framover! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når kan du vente at eggstokkene til kua våkner til liv igjen etter kalving? Knut Ingolf Dragset og Vilde Kvale deler av sin erfaring fra veterinærpraksis og fra å kurse bønder og andre innen brunst og fruktbarhet. Kanskje har de her i Genopodden sagt ett eller annet gullkorn som er nyttig både for den som er fersk i kufjøset og for den mer erfarne. Holdvurdering og brunstkontroll er gode hjelpemidler i fruktbarhetsarbeidet i tillegg til aktivitetsmåleren. Brunstkalenderen er fortsatt uunnværlig og vi håper du finner noen nye tips i podden her! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan foregår avlsarbeidet i besetningen hos en fersk bonde som også er avlsforsker, spør vi Hanna Storlien. Geno sin avlssjef Håvard Tajet forteller om fenotyper og genotyper og forklarer sammenhenger for oss. Vi får også et lite innblikk i høstens NRF-okser der det er mange kollete okser å finne. Bærekraftig og grovföretende NRF-ku som er fôreffektiv er bra for klima, bonde og samfunn, og dette er det viktigste bidraget vi i avlsorganisasjonene kan gi for framtida, tror avlssjefen i Geno. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør om nytteverdi av gener og likheten mellom folk og fe. Hva er et gen og DNA, egentlig? Hemmeligheten om kildekodene våre er det Sigrid Bratlie prøver å fortelle programlederne Rasmus Lang Ree og Mari Bjørke om i denne Genopodden. Det som er så bitte-bittesmått er så viktig for det som er stort. Vi mennesker er jo 99 prosent lik sjimpansen, men bare en halv banan! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden blir du kjent med programlederne Mari Bjørke og Rasmus Lang Ree i Geno. Denne podden skal iallfall handle om ku!- men også mange andre temaer knytta til det å produsere mjølk og kjøtt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.