Brytning

På 1970-tallet forlot Inge Ås atelieret sitt i det hun kaller en snobbete og mannsdominert kunstverden, og startet heller det lesbiske trykkeriet Sfinxa sammen med en rekke andre feminister. Med plakater, paroler og teater som våpen kjempet de kampene sine med humor og slagkraft. Hvordan kan «ulikestilling» være veien til likestilling? Hvorfor anses typisk kvinnekunst som annenrangs? Og er det noe galt med å bruke ordet «skeiv»?

Det var lyden av sneakers som skulle til for at Guðmundur Helgi begynte å oppleve kunst som noe meningsfylt. Nå bor den islandske kunstneren i Oslo og jobber med tydeligereferanser til BDSM, skeiv sex og skeiv kultur. Hva hadde vi alle hatt godt av å lære av BDSM? Og kan kunst fjerne skam?

Skuespiller Morten Rudå sto på scenen i drag allerede for førti år siden. Dette var en tid hvor det kunne være risikabelt å leke med kjønnsnormer på denne måten. I et tilbakeblikk på dragens begynnelse i Norge forteller han om hvor viktig underholdning kan være - som døråpner, som opplysning og som trøst. Ikke minst i mørke tider, som under HIV/AIDS-pandemien.

For Yenni Lee er hedonismen noe av det vakreste hun har møtt på. Dette ble hun klar over mens hun utforsket egne grenser blant nakne, dansende kropper på mørke klubber i Berlin. Nå utforsker regissøren hvor skeiv det er mulig å gjøre norsk kinofilm. Hvordan holder du på din egen visjon i møte med et stort, kommersielt apparat? Og kan en by være et kunstverk i seg selv?

Den samiske samtidskunstneren Gjert Rognli rømte til storbyen for å finne seg selv, men det var først da han reiste tilbake til Kåfjord at han fant det han lette etter. Gjert forteller om en mørk epoke i skeiv historie – og hvordan han fant lyset i en filmplakat hengende på veggen i en tilfeldig leilighet i Oslo.

Samtidsdanser Daniel Mariblanca hadde aldri delt scene med en annen transperson. Nå setter han opp forestillinger der utrente dansere utforsker, forteller og forfører med kropper man ikke er vant til å se på scenen. Hva gjør det med både dem og publikum - og med lydmannen? Og hvordan var det for Daniel å stå på scenen samtidig som han sto i sin egen transisjon? Episoden er på engelsk.

Som tenåring drømte Camara Lundestad Joof om å få fri fra sin egen hudfarge, kjønn og seksuelle orientering. Nå drømmer forfatteren og scenekunstneren om å få fri fra det politiske kunstprosjektet sitt. Hva skal til for å forsone seg med en identitet du føler faller mellom mange stoler? Hvordan kommer du i posisjon og får plass ved bordet uten å miste deg selv underveis? Og, ikke minst - hva har tentakelsex med alt dette å gjøre?

Kan kunsten hjelpe oss til å bli friere? Kunstnere forteller om et kunstverk som har betydd mye for dem, eller som til og med har endret livene deres. En podkast om kunst, det å finne sin plass og å bryte normer. Programleder er Gisle A. Gjevestad Agledahl.Denne podden er en del av Nasjonalmuseets bidrag til markeringen av Skeivt kulturår i 2022. Med Skeivt kulturår markerer Nasjonalmuseet og andre kulturaktører at det i 2022 er 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge.Musikken er produsert av Henrik Hjort Rabsch og Alexander Skancke. Produksjonsselskap er Det Gode Selskab.